Oppgaveri kontraktsteori ogpersonnel economics
|
|
- Bjørn Edvardsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppgaveri kontraktsteori ogpersonnel economics Espen R. Moen Handelshøyskolen BI January 31, 2001 Oppgave 1 Det hevdes ofte at kapitalisme uten reguleringer og kontroll fører til nedverdigende og håpløse tilstander for arbeidsfolk. Historien ser jo ut til å støtte dette synet: de este blir rørt og sinte når de leser om arbeidsforholdene på 18 hundre tallet, og sender en varm takk til fagforeninger og arbeidsmiljølovgivning som sikrer arbeidstakere verdige arbeidsforhold. Vi vil analysere dette litt mer i detalj. Anta at en bedrift i en sektor kan påvirke arbeidsmiljøet i egen bedrift. La S 0 være en indikator for arbeidsmiljøet i bedriften. EnhøyS kanfor eksempel betyat sikkerhetenpå arbeidsplassener høy. La videre arbeidernes nytte (målt i penger) være gitt vedu=w+s, mens kostnadene per arbeider kan skrives somc(w;s)=w+ S 2. Produksjonen per arbeider er eksogent bestemt liky. Nytten arbeiderne kan få utenfor bedriften eru. For enkelhets skyld kan du anta at bedriften kun ansetter en arbeider. a) Vis at en pro ttmaksimerende bedrift vil velges=1=2 b) Et samfunnsøkonomisk optimalt nivå på S de neres som den verdien av S som maksimerer summen av arbeiderens nytte (målt i penger) og bedriftens pro tt. Vis at S = 1=2 er samfunnsøkonomisk optimalt. c) Betrakt en ond bedriftsleder, som ikke vil bruke resurser på arbeidsmiljøet og derfor setter S lavest mulig (S = 0). Vil den onde bedriftslederen oppnå høyere eller lavere pro tt enn når bedriftslederen er profittmaksimerende? Betrakt så en god arbeidsgiver som alltid setters=1 (men som ikke betaler mer lønn enn nødvendig). Hva blir pro tten i denne bedriften? 1
2 d) Vi antar at det er fri etablering i bransjen. På lang sikt vil derforu bestemmes slik at pro ttentil enrepresentativbedrift blir lik 0. Hva vil skje med de onde arbeidsgiverne på lang sikt (med fri etablering av bedrifter som setters=1=2)? e) Anta fremdeles at null-pro tt kriteriet gjelder. Når får arbeiderne det best: 1) hvis alle bedriftslederne er gode, eller 2) hvis alle bedriftslederne opptrer pro ttmaksimerende. f) Drøft konsekvensene for arbeidsmiljøet av at det innføres en bindende minstelønn. g) Drøft kort behovet for arbeidsmiljølovgivning i lys av punktene a-f. Oppgave 2 (kan gå). Anta at ferdige siviløkonomer kan jobbe i to forskjellige typer bedrifter, i nansinstitusjoner eller i produksjonsbedrifter. La q være en indeks for produktivitet. Vi antar at fordelingen av q over siviløkonomer er uniformt fordelt på intervallet[1;2]. Siviløkonomene kjenner sin egen q. I nansinstitusjoner er produksjonen til hver arbeider målbar og gitt ved q: I produksjonsbedrifter produksjonen til en arbeider gitt ved5q=4, men det er kun gjennomsnittsproduktiviteten som er målbar. I begge sektorer medfører fri etablering at all pro tt konkurreres bort. Karakteriser markedslikevekten. Oppgave 3 Vi tar utgangspunkt i en enkelt markedsmodell med identiske arbeidere. Anta at en arbeiders nytte (målt i penger) er gitt vedu=z+s, der z er inntekt og S er en indikator som viser hvor interessant jobben er. Arbeidstakeren betaler en andeltav lønnsinntekten i skatt. Kostnadene for bedriften ved å fremska e en interessant job ers 2. a) Karakteriser optimal verdi av S som en funksjon av t: b) Drøft følgende utsagn: Kravet til lønnsomhet og rasjonell drift gjør alle jobber likeartede og kjedlige c) I Norge har arbeidstakerne ofte forbausende ne kontorer i forhold til hva de har i USA. Kan modellenforklare dette? d) Anta nå at arbeiderne ikke er identiske, og at gode arbeidstakere er mer opptatt av at jobben er interessant enn det dårlige arbeidere er? Forklar intuitivthvordandette kanpåvirke markedslikevekten. Oppgave 4 Salgsinntekten i en bedrift er p p x, der p er prisen på varen, x er selgers arbeidsinnsats og p x er antall enheter solgt av varen. Arbeidsinnsatsen kan ikke observeres. Arbeidstakers nytte er u = w x. 2
3 a) Anta at bedriften ønsker å maksimere salgsinntekt minus lønn. Finn den optimale arbeidsinnsatsen sett fra bedriftens side, og en lønnskontrakt som implementerer (dvs sørger for at arbeidstaker velger) den optimale arbeidsinnsatsen b) Anta nå at bedriftene tar hensyn til at det kosterk å produsere varen. Sett opp uttrykket for bedriftens pro tt nårk inkluderes, og utled optimal arbeidsinnsats og en lønnskontrakt som implementerer denne innsatsen c) Anta nå at det også er løpende kostnader L ved salgsarbeidet i tillegg til lønn og produksjon (administrative kostnader, bilkostnader etc). Disse kostnadene er proposjonale med arbeidsinnsatsenx, dvs atl=lx. Karakteriser den optimale lønnskontrakten. d) Hvilken betydning har det om l er observerbar eller ikke? Hva kan skje hvisl ikke er direkte observerbar (for eksempel hvisler administrasjonskostnader)? Oppgave 5 (Kan gå) En bedrift skal ansette en person til å drive et kraftverk. Vi antar at produksjonen i kraftverket er gitt ved produktfunksjonen K(e+q), der e er arbeidstakers innsats, K en konstant, mens q er en indeks for arbeiderens produktivitet (type). Vi antar at q kan være enten høy eller lav (q h eller q l ;q h >q l ). Innsatsen kan ikke observeres. Nytten til en arbeider eru=w e 2. Reservasjonsnytten til en arbeider av typeq er for enkelhets skyld satt lik q. Produktfunksjonen i kraftverket er alment kjent, og arbeiderne kjenner egen type. a) Anta først at q er kjent for bedriften. Beregnoptimal innsats, og foreslå en lineær lønnskontrakt som gjør at optimal innsats realiseres. Vis hvordan konstantleddet i kontraktenavhenger av q. b)vis at bedriften foretrekker en arbeider med høy q hvis og bare hvis K>1. c) Anta så at q er ukjent for bedriften, og at K > 1. Hvordan kan bedriften sikre seg at kun arbeidere med q = q h har incentiv til å søke på jobben? Oppgave 6 Ta utgangspunkt i turneringsmodellen gitt på forelesning. Lax 1 ogx 2 betegne innsatsen til de to konkurrentene, og anta at produksjonsverdien i bedriften er gitt vedk(x 1 +x 2 ), derk er en kontstant større enn0. Arbeider 1 sin nytte er gitt ved u 1 = Pw 1 +(1 P)w 2 +w 0 x 2, der P betegner sannsynligheten for at person nummer 1 vinner. Nytten til en arbeidstaker 3
4 av type2er de nert på tilsvarende måte. Vi antar atp(x 1 x 2 )=1=2+ x 1 x 2 2a, (så sant jx 1 x 2 j a). a) Beregn optimal innsats, og vis hvordan innsatsen kan implementeres ved hjelp av en turnering b) Forklar hvorfor det alltid er mulig å konsturere en optimal turnering medw 0 =0. Oppgave 7 Vi betrakter en bedrift der arbeidstakerne har mulighet til å ta konsulentoppdrag på si. Slike oppdrag tar imidlertid tid og går derfor på bekostning av arbeidstakerens ordinære oppgaver. For å forenkle diskusjonen antar vi at summen av antall tidsenheter brukt på konsulentarbeid og antall tidsenheter brukt på ordinære oppgaver i bedriften er konstant og like. a) Anta at arbeidsgiver har full informasjon om alle relevante forhold. Diskuter i hvilken grad bedriften bør tillate at arbeidstakerne har konsulentoppdrag på si. b) Anta at arbeidsgiver kan observere antall tidsenheter arbeideren jobber i bedriften, men ikke hvor mye han tjener på slikt arbeid. Hvordan kan bedriften gi arbeidstakerne de riktige incentivene til å velge arbeid på si. Oppgave 8 Per skal jobbe i en bedrift i to perioder. Etter at han er ferdig får han et sluttvederlag. Per kan enten jobbe eller skulke, og ubehaget ved å jobbe anslår han til kr per periode. Sannsynligheten for å bli tatt hvis han skulker er 0,1. Alle som blir tatt i skulk får sparken ved slutten av perioden (etter at lønna for inneværende periode er utbetalt, men ikke sluttvederlag). Alternativt kan Per ska e seg en jobb der lønna er kr per periode (ubehaget ved å jobbe fratrukket). Vi ser bort fra diskontering, og antar at Per er risikonøytral a) LaAbetegne det minste sluttvederlaget som er tilstrekkelig for at Per yter en innsats isiste periode. Beregn A. b) Gitt at sluttvederlaget er A, hvor høy må lønnen være i siste periode for å unngå skulk i nest siste periode c) Gitt sluttvederlaget A og en lønn i siste periode gitt ved oppgave b), beregnlønneni første periode. 4
5 Løsningsforslag Oppgave 1. a) Fra arbeiderens deltakerbetingelse følger det at w = u S. Bedriftens pro tt er dermed gitt ved¼=y w S 2 =y u+s S 2. Optimum nner vi veds=1=2. Den tilhørende lønna eru 1=2 og pro tten er¼=y u+1=4. b)u+¼=y+s S 2, som åpenbart er maksimert fors=1=2. c) Den gode og den onde bedriftsleder oppnår begge en pro tt på y u, som er lavere enn det den pro ttmaksimerende bedriftslederen oppnår (selvfølgelig). d) På lang sikt vil ¼ = 0, dvs at y u+1=4 = 0 eller u = y+1=4. Pro tten i bedrifter medonde ledere blir dermed 1=4. Disse bedriftene går konkurs og vil forlate markedet. e) Nullpro ttkriteriet med pro ttmaksimerende bedrifter gir, som vi har sett, at u = y+ 1=4. Nullpro ttkriteritet med gode bedriftsledere gir at u = y. Det følger at arbeidstakerne får det best hvis bedriftene er profittmaksimerende. f) Enminstelønnhøyere ennu 1=2 vil medføre atbedriftene kanredusere S uten at de behøver å økew. Dermed blir nivået pås for lavt. g) Punktene a)-e) indikerer at arbeidsmiljølovgivning er over ødig, fordi markedet overlatt til seg selv vil gi et optimalt arbeidsmiljø. Punkt f) indikerer at dette ikke lenger er tilfellet hvis det eksisterer stivheter i lønnsdannelsen. Analysen hviler desuten kritsk på forutsetningene om at S er observerbar for arbeidstaker og at alle kostnadene ved dårlig arbeidsmiljø belastes arbeidsgiver /arbeidstaker (ikke for eksempel staten gjennom sykepenger). Oppgave 2. Laq være slik at alle medq<q blir produksjonsarbeidere mens alle medq>q blir nansanalytikere. Lønnen for produksjonsarbeidere er da lik gjennomsnittsproduktiviteten, dvs at w = 5(1+q)=8. En person med produktivitet q vil være indi erent mellom de to sektorene, følgelig må vi ha at q = 5(1+q)=8, det vil si at q = 5=3. Legg merke til at samlet produksjon maksimeres når alle jobber i produksjonsbedrifter. Oppgave 3. a) Arbeiders nytte eru=(1 t)w+s. Ved å gå frem som i oppgave 1 følger det ats= 1. Jo høyere skatten er, jo mer interessant blir jobben, 2(1 t) siden dette er et skattefritt gode. 5
6 b) Så lenge marginalskatten er positiv bli jobbene mer interessante enn hva som er samfunnsøkonomisk optimalt c) On-the-jobconsumptioner skattefritt. Sidenskattesatsene er høyere i Norge enn i USA er det å vente at det er mest konsum på jobben i Norge d) Ved å redusere lønna og samtidig gjøre jobben mer interessant kan mantrekke tilseg inke arbeidstakere. Oppgave 4. La u betegne arbeiderens alternativnytte. Lønnen han mottar må da være minstw=u+x. Optimal innsats maksimererp p x w= p p x u x. Optimum er dermed gitt ved 2 p 1=0 x ellerx=p2 =4: Vi prøver oss med en lønnskontrakt av typenw= +y, dery er produksjonsverdien (dvsy=p p x). Arbeideren velgerxslik atu= +y x= +p p x x maksimeres. Førsteordens betingelsen gir igjen at x = p 2 =4. Vi nner fra likningen u = +p p p 2 =4 p 2 =4 = +p 2 =4 = u, dvs =u p 2 =4. b) Pro tten er nå gitt ved(p K) p x w. En optimal kontrakt konstrueres som over medpbyttet ut medp 0 =p K. c) En optimal kontrakt konstrueres som over medp 0 =p=(1+l) d) Jeg husker ikke helt hva jeg tenkte på. Hvislikke er observerbar og kanpåvirkes av selgeren vil han i hvert fall velge for stor l. Oppgave 5. Vi har atw e 2 =q. Bedriftens pro tt er dermed gitt ved K(e+q) w=k(e+q) q e 2. Førsteordensbetingelsene for optimum er gitt vedk 2e=0, det vil si ate=k=2. En lineær lønnskontrakt som implementerer optimal innsats er gitt ved w= +K(e+q). Dette gir atu= +K(K=2+q) (K=2) 2 = +qk K 2 =4, som skal være likq. Det vil si at = K 2 =4+q(1 K). b) Pro tten er lik. Det følger at pro tten vokser iq hvis og bare hvis q>1. c) Hvis = K 2 =4+q h (1 K) vil bare de gode søke Oppgave 6. Optimal innsats er gitt ved atc 0 (x)=2x=k, dvs atx= k=2. Ved en turnering velger arbeidernexslik atc 0 (x)= dp (w dx 1 w 2 ). Siden dp=dx=1=2a betyr dette at2x=k= w 1 w 2, det vil si atw 2a 1 w 2 =2ak. Oppgvae b er forklart på forelesning Oppgave 7. Bedriftenbør la arbeidstakeren arbeide med konsulentoppdrag så lenge lønnen ved slike oppdrag er større enn personens produktivitet internt. Bedriften bør la arbeidstaker få arbeide så mange timer han ønsker 6
7 med konsulentoppdrag, mot at han får trekk i lønn tilsvarende produksjonstapet i bedriften. Dette gjør det mer attraktivt å arbeide i bedriften, slik at fastlønnen etterhvert kan reduseres. Oppgave 8. a) Per vil jobbe hvis og bare hvis 10:000+A 0;9 A, det vil si hvis A 100:000. Det minste sluttvederlaget som får Per til å jobbe er derfor 100:000. b) LaW 2 betegne Pers lønn i siste periode. Enten Per skulker eller ikke får han en forventet gevinst påw 2 10: :000=W ved å beholde jobben. Han vil derfor ikke skulke i jobben i nest siste periode hvis og bare hvisw 1 +W 2 +90:000 10:000 W 1 +0;9(W 2 +90:000)+0;1 200:000, det vil si atw 2 210:000. c) Vi antar atw 2 =200:000. For å tiltrekke seg arbeidskraft måw 1 + W 2 +A 2 (200:000+10:000), det vil si atw 1 110:000. 7
Seminaruke 4, løsningsforslag.
Seminaruke 4, løsningsforslag. Jon Vislie Nina Skrove Falch a) Gjennomsnittsproduktiviteten er produsert mengde per arbeidstime; Grenseproduktiviteten er n = An n = An dn = An = n Dermed har vi at om er
DetaljerObligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.)
Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 36/46 HØST 7 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.) Oppgave. Betrakt en lukket økonomi der det produseres en vare, i mengde x, kun ved hjelp
Detaljerc) En bedrift ønsker å produsere en gitt mengde av en vare, og finner de minimerte
Oppgave 1 (10 poeng) Finn den første- og annenderiverte til følgende funksjoner. Er funksjonen strengt konkav eller konveks i hele sitt definisjonsområde? Hvis ikke, bestem for hvilke verdier av x den
DetaljerForelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse
Forelesning i konkurranseteori imperfekt konkurranse Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Innledning 1.1 Generell profittmaksimering Profitten til en bedrift er inntekter minus kostnader. Dette gjelder
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON00 Matematikk 1 / Mikro 1 Eksamensdag: 14.06.01 Tid for eksamen: kl. 09:00 1:00 Oppgavesettet er på sider Tillatte hjelpemidler: Ingen tillatte
DetaljerArbeidsmarked og lønnsdannelse
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se
Detaljer201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave
201303 ECON2200 Obligatorisk Oppgave Oppgave 1 Vi deriverer i denne oppgaven de gitte funksjonene med hensyn på alle argumenter. a) b) c),, der d) deriveres med hensyn på både og. Vi kan benytte dee generelle
DetaljerLars Sørgard: Konkurransestrategi, Fagbokforlaget, 1997.
Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Nye oppgaver til Lars Sørgard: Konkurransestrategi, Fagbokforlaget, 1997. NB! For kun noen av disse oppgavene har jeg skrevet
DetaljerHar eierne kontroll? I bedrifter med mange, små eiere får ledelsen ofte stor kontroll. Disse kan ha andre formål de ønsker å fremme.
Produsentene 1. Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON2200 Matematikk 1/Mikro 1 (MM1) Eksamensdag: 19.05.2017 Sensur kunngjøres: 09.06.2017 Tid for eksamen: kl. 09:00 15:00 Oppgavesettet er på 6 sider
DetaljerInstitutt for økonomi og administrasjon
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte
DetaljerECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3
ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 9. september 20 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning
DetaljerAnta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved
Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene
DetaljerInstitutt for økonomi og administrasjon
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Fredag 5 desember 04 Tid: 4 timer / kl 9-3 Antall sider (inkl forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerVeiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk
1 Jon Vislie; august 27 Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (27) ECON 361/461 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Vi betrakter en lukket økonomi der vi ser utelukkende på bruk av
DetaljerSØK400 våren 2002, oppgave 8 v/d. Lund
SØK400 våren 00, oppgave 8 v/d. Lund Dette løsningsforslaget må leses i sammenheng med boka til Macho-Stadler og Pérez- Castrillo, spesielt avsnitt 3A.1. Modellen i oppgaven er et spesialtilfelle (med
DetaljerProdusentene. Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:
Produsentene Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll 3. Produserer bare èn vare (tjeneste) 4. Kort sikt:
DetaljerPensjon og arbeidsinsentiver
Pensjon og arbeidsinsentiver Seminar, Perspektivmeldingen Espen R. Moen Handelshøyskolen BI 31/3 2016 Disposisjon 1. Innledning. 2. Kort om observerte effekter av pensjonsreformen. 3. Litt om mulige dynamiske
DetaljerKarine Nyborg, ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46
Karine Nyborg, 05.11.08 ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46 Oppgave 1. To husholdninger, 1 og 2, søker barnehageplass. Bare en ledig plass er tilgjengelig. Prisen for en plass er 900 kr per
DetaljerECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. september 2011 Vil først se nærmere på de siste sidene fra forelesning
DetaljerFor å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?
«Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker prisen på brus dersom myndighetene legger på en avgift på 5 kroner per liter? Og hvor mye reduseres forbruket? Hvor mye mer vil de
DetaljerMikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger
Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet
DetaljerRicardos modell (1817)
Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:
DetaljerProduksjon og etterspørsel
Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?
DetaljerSeminar 7 - Løsningsforslag
Seminar 7 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal se på en økonomi der der det produseres tre varer, alle ved hjelp av arbeidskraft. Arbeidskraft er tilgjengelig i økonomien i en
DetaljerArbeidsmarked og lønnsdannelse
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Lønnsdannelsen bestemmer Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller?
DetaljerHva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere
DetaljerKonsumentteori. Grensenytte er økningen i nytte ved å konsumere én enhet til av et gode.
Konsumentteori Nyttefunksjonen U(x 1, x 2 ) forteller oss hvordan vår nytte avhenger av konsumet av x 1 og x 2. En indifferenskurve viser godekombinasjonene som gir konsumenten samme nytte. Grensenytte
DetaljerHvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
DetaljerLøsningveiledning for obligatorisk oppgave
Løsningveiledning for obligatorisk oppgave Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 a) Samfunnsplanleggeren ønsker å maksimere konsumentens nytte gitt den realøkonomiske rammen: c 1,c 2,x 1,x 2,z,N 1,N 2 U(c
DetaljerIntroduksjon: Hva skal vi med mikroøkonomi?
Introduksjon: Hva skal vi med mikroøkonomi? Tone Ognedal 13.August 2015 1 / 18 ECON1210 Vår 2016 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/v
DetaljerSensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.
Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter
DetaljerFint hvis studenten illustrerer ved hjelp av en figur, men dette er ikke nødvendig for å få full pott
Eksamen i ECON1210 V17 Oppgave 1 (vekt 20 %) Forklar kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): a) Naturlig monopol (s. 293 i M&T) Naturlig monopol: Monopol med fallende gjennomsnittskostnader i hele
DetaljerEcon 2200 H04 Litt om anvendelser av matematikk i samfunnsøkonomi.
Vidar Christiansen Econ 00 H04 Litt om anvendelser av matematikk i samfunnsøkonomi. Et viktig formål med kurset er at matematikk skal kunne anvendes i økonomi, og at de matematiske anvendelser skal kunne
DetaljerMONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI
MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopolistisk konkurranse Hva er det? Hvordan skiller det seg fra monopol? Hvordan skiller
DetaljerZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway
ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)
DetaljerTeori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse
Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter
DetaljerKonsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd
Økonomisk Institutt, oktober 006 Robert G. Hansen, rom 107 Oppsummering av forelesningen 03.10 Hovedtema: Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kapittel 6 og 10 i
DetaljerVeiledning til Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 høsten 2009
Jon Vislie Oktober 009 Veiledning til Obligatorisk øvelsesogave ECON 360/460 høsten 009 Ogave. I den lukkede økonomien du betrakter er det to gruer av arbeidstakere; en grue vi kaller og en grue vi kaller.
DetaljerOversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees
Oversikt over kap. 20 i Gravelle og Rees Tar opp forskjellige egenskaper ved markeder under usikkerhet. I virkeligheten usikkerhet i mange markeder, bl.a. usikkerhet om kvalitet på varen i et spotmarked,
DetaljerModeller med skjult atferd
Modeller med skjult atferd I dag og neste gang: Kap. 6 i GH, skjult atferd Ser først på en situasjon med fullstendig informasjon, ikke skjult atferd, for å vise kontrasten i resultatene En prinsipal, en
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON00 Matematikk /Mikro (MM) Eksamensdag: 0.06.05 Sensur kunngjøres: 0.07.05 Tid for eksamen: kl. 09:00 5:00 Oppgavesettet er på 4 sider Tillatte
DetaljerSeminar 6 - Løsningsforslag
Seminar 6 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal her se på hvordan en energiressurs - som finnes i en gitt mengde Z - fordeles mellom konsum for en representativ konsument, og produksjon
DetaljerEcon1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater
Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet
DetaljerEffektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
DetaljerLukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet
ECON3610 Forelesning 2: Lukket økonomi (forts.) Paretooptimum Markedet c 2, x 2 Modell for en lukket økonomi Preferanser: Én nyttemaksimerende konsument Teknologi: To profittmaksimerende bedrifter Atferd:
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Øvelsesoppgave i: ECON2200 Matematikk /Mikro Dato for utlevering: Torsdag 25. mars 200 Dato for innlevering: Mandag 2. april 200 Innleveringssted: SV-infosenter,
DetaljerHva du skal kunne: «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («tax incidence»)
«Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker risen å brus dersom myndighetene legger å en avgift å 5 kroner er liter? Svaret avhenger av risfølsomheten i tilbud og ettersørsel.
DetaljerProdusentene. Stoffet er også dekket i M&T kap.6, spesielt s Innledning. Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift:
Produsentene Stoffet er også dekket i M&T kap.6, spesielt s.153-160. Innledning Vi skal se på en svært enkel modell av en bedrift: 1. Formål: Størst mulig overskudd («Max profitt»). Eierne har full kontroll
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Øvelsesoppgave i: ECON3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Dato for utlevering: 16.09.2016 Dato for innlevering: 07.10.2016 innen kl. 15.00
DetaljerOppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd
Oppgave 1 (20%) Forklar kort følgende begreper (1-2 sider på hvert begrep) a) (10%) Lorenzkurve b) (10%) Samfunnsøkonomisk overskudd Lorenz-kurve : Definert I læreboka som The relationship between the
DetaljerInternasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 11.04.2018 1 Forelesning 11 Oversikt Forrige uke begynte vi med stordriftsfordeler, og mer konkret om eksterne stordriftsfordeler Vi så hvordan
DetaljerEffektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Vi skal svare på spørsmål som dette: Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning
DetaljerIntroduksjon til ECON3010
Introduksjon til ECON3010 Tone Ognedal januar 2017 1 / 18 Kursansvarlig: Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på Frontersiden Forelesninger: se forelesningsplanen Obligatorisk deltakelse
DetaljerForelesning, ECON 1310:
Forelesning, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og likevektsledighet Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 11.10.2016 Pensum og oversikt Kapittel 7 og 8 i læreboka Oppsummering fra sist Likevektsledighet Phillips-kurven:
DetaljerVeiledning oppgave 2 kap. 4.2
Jon Vislie; august 007 Veiledning ogave ka. 4. ECON 360/460 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk olitikk I en lukket økonomi med en grue identiske konsumenter (her betraktet som én aktør, skal vi
DetaljerForelesning i konsumentteori
Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene
DetaljerHvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
Detaljerhvordan oppnå god betaling uten for stor innsats? betaling: penger, renommé, annen motivasjon
Kontraktsteori Fullstendige vs. ufullstendige kontrakter forhold som ikke kan beskrives uforutsette hendelser begrenset rasjonalitet? Prinsipal vs. agent Agenten den som utfører oppdraget Prinsipalen den
DetaljerForelesning 8, ECON 1310:
Forelesning 8, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og likevektsledighet Anders Grøn Kjelsrud 11.10.2017 Pensum og oversikt Kapittel 7 og 8 i læreboka Oppsummering fra sist Likevektsledighet Phillips-kurven: sammenhengen
DetaljerInternasjonal økonomi
Internasjonal økonomi ECON1410 Fernanda.w.eggen@gmail.com 24.01.2018 1 Oversikt Forrige uke lærte vi at komparative fortrinn kan brukes til å forklare handelsmønstre Et land har komparativt fortrinn i
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Eksamensdag: Tirsdag 17. desember 2013 Tid for eksamen: kl. 09:00 12:00 Oppgavesettet
DetaljerINEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM HØST 2017 FORELESNINGSNOTAT 2 Tilbud og likevekt* Hovedvekten i dette notatet er på tilbud og markedslikevekt. Tilbudskurven gir en sammenheng mellom prisen
Detaljerlære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver
ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Forelesningsnotater 22.01.13 Nils-Henrik von der Fehr ØKONOMISK ANALYSE Innledning Hensikt med kurset lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori lære
DetaljerHandout 12. forelesning ECON 1500 - Monopol og Arbeidsmarked
Handout 2. forelesning ECON 500 - Monopol og Arbeidsmarked April 202 Monopol Pensum: SN Kap 4 fram til SECOND-DEGREE... s. 465 og unntatt: "A formal treatment of quality", (p 459). (466-47 er altså ikke
DetaljerECON 3610/4610 høsten 2017 Veiledning til seminaroppgave 2 uke 38. a) Avtakende MSB mellom de to godene er forklart i boka; antakelsen om at
Jon Vislie ECO 360/460 høsten 07 Veiledning til seminarogave uke 38 Ogave. a) Avtakende MSB mellom de to godene er forklart i boka; antakelsen om at er voksende, sier at «for å jobbe en time ekstra, må
DetaljerFør vi starter. Forelesning 9. Markedssvikt: Fellesgoder. Engelsk bok:
ECON3610 Forelesning 9 Markedssvikt: Fellesgoder Engelsk bok: Før vi starter Peter Bohm: Social Efficiency Oppklaring/presisering fra sist: Partiellderivasjon 1 Oppklaring/presisering fra sist: Coase teoremet
DetaljerOpplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening
Opplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening Lederprogrammet del 1 Formålet med våre butikker: Vi ønsker å drive spennende, attraktive og lønnsomme butikker som blir foretrukket av kundene Hva driver
DetaljerECON3730, Løsningsforslag seminar 5
ECON3730, Løsningsforslag seminar 5 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 8.mai Oppgave 5 Ta utgangspunkt i en økonomi med full sysselsetting og drøft mulige virkninger av innvandring på lønnsnivået for ulike
DetaljerECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010
Monopsoni og vertikale kjeder Tema i dag: Markeder uten fri konkurranse Resten av kapittel 6 i Strøm og Vislie, ØABL To forskjellige utvidelser av teorien fra 22. februar 6.2 Monopsoni: Markedet har bare
DetaljerEksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima
Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the
Detaljer1 OPPGAVE 2 OPPGAVE. a) Hva blir kontobeløpet den 2. januar 2040? b) Hvor mye penger blir det i pengeskapet den 2. januar 2040?
OPPGAVE Den. januar 0 satte Ola Normann 00 tusen kroner på en bankkonto med faste renter 3% per år. Han planlegger å ta ut halvparten av rentebeløpet den. januar hvert år, og å legge kontantene til et
DetaljerFaktor. Eksamen vår 2002 SV SØ 207: Arbeidsmarkedsøkonomi Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen vår 2002 SV SØ 207: Arbeidsmarkedsøkonomi Besvarelse nr 1: OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer det studentene
DetaljerForelesning 8, ECON 1310:
Forelesning 8, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og lønnsdannelse Anders Grøn Kjelsrud (a.g.kjelsrud@econ.uio.no) 12.3.2018 Pensum og oversikt Holden kapittel 7 Arbeidsmarkedet i Keynes-modellen En teori for
DetaljerForeleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post)
ECON1210 Våren 2010 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 eller etter avtale (send e-post) Leseveiledning til forelesning 18.01.10 Bernheim&Whinston,
DetaljerDet startet som et sosialt eksperiment.., men fikk nådestøtet av aksjonæropprørere og «angivere»
Det startet som et sosialt eksperiment.., men fikk nådestøtet av aksjonæropprørere og «angivere» Freia-prosjektet. I dette prosjektet har AksjeNorge undersøkt og analysert det historiske utgangspunkt for
Detaljerb) i) Finn sannsynligheten for at nøyaktig 2 av 120 slike firmaer går konkurs.
Eksamen i: MET 040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 31 Mai 2007 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 4 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.
DetaljerNotater fra forelesningene er lagt ut separat. Produsenten
OBS: Dette notatet er ikke helt ferdig, men tenkte det var best at dere fikk noe ganske raskt, så da kommer den endelige versjonen heller litt senere. Uansett er stoffet godt dekket i læreboka Notater
DetaljerMikroøkonomien med matematikk
Mikroøkonomien med matematikk Kjell Arne Brekke March 11, 2011 1 Innledning I Varian: Intermediate Microeconomics, er teorien i stor grad presentert med gurer og verbale diskusjoner. Da vi som økonomer
DetaljerECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 2
ECON360 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 30. august 0 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON360 Forelesning 30. august
Detaljer= 5, forventet inntekt er 26
Eksempel på optimal risikodeling Hevdet forrige gang at i en kontrakt mellom en risikonøytral og en risikoavers person burde den risikonøytrale bære all risiko Kan illustrere dette i en enkel situasjon,
DetaljerEcon1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater
Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Hilde Bojer 12. september 2007 1 Effektivitet og marked Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet
DetaljerForelesning, ECON 1310:
Forelesning, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og likevektsledighet Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 27.9.2016 Pensum og oversikt Kapittel 7 i læreboka Kort om hovedtall i arbeidsmarkedet Kort om arbeidsmarkedet
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON00 Matematikk / Mikro Eksamensdag: 8.06.03 Tid for eksamen: kl. 09:00 5:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemiddel: - Ingen tillatte
Detaljer4. Forelesning. ECON 2915
4. Forelesning. ECON 2915 Kjell Arne Brekke Høsten 2008 1 Human-kapital Så langt har vi målt mengden arbeidskraft som antallet arbeidere. Men det kan være forskjeller på arbeidere. Vi skal nå se på to
DetaljerI marked opererer mange forskjellige virksomheter.
ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 28.08.07 Nils-Henrik von der Fehr DRIFT OG LØNNSOMHET Innledning I marked opererer mange forskjellige virksomheter. Fellestrekk oppsummeres i
DetaljerReservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen
Deres ref Vår ref Dato Reservasjonsrett m.m. ved overføring av lokal vergemålsmyndighet til Fylkesmannen Virksomhetsoverdragelse Vi viser til tidligere informasjon, og informasjonsmøte dd.mm.åååå. Fra
DetaljerECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 1
ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 1 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. august 2011 Diderik Lund, Økonomisk inst., UiO () ECON3610 Forelesning
DetaljerECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse
ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse 6. forelesning, vår 2011 Knut Nygaard Prinsipal-agent modellen: Skjult handling, forts. En agent flere handlinger Agenten utfører flere handlinger, men prinsipalen
DetaljerOPPGAVER TIL SEMINARET I SØK400 MIKROØKONOMISK TEORI, TREDJE AVDELING, VÅREN 2002
Økonomisk institutt Universitetet i Oslo OPPGAVER TIL SEMINARET I SØK400 MIKROØKONOMISK TEORI, TREDJE AVDELING, VÅREN 2002 Oppgave (Eksamen V-98, oppg. ) Betrakt et individ som maksimerer forventet nytte.
DetaljerSeminaroppgavesett 3
Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad
Detaljerb) Sett modellen på redusert form, dvs løs for Y uttrykt ved hjelp av eksogene størrelser. Innsetting gir Y=c0+c(Y-T)+G+I+X-aY som igjen giry
SENSORVEILEDNING EKSAMEN ECON500 BOKMÅL Oppgave, Makroøkonomi, 0% Ta utgangspunkt i modellen () Y = C+ I + G+ X Q () C = c 0 + c(y T ) c 0 > 0, og 0 < c < (3) Q = ay 0 < a < Symbolforklaring: Y er bruttonasjonalprodukt
DetaljerECON 1210 Forbruker, bedrift og marked
Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i
DetaljerHvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI
Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Data fra den norske og amerikanske kundetilfredshet indeksen gir et entydig bilde om synkende tilfredshet med tjenester
DetaljerArbeidsmarked og lønnsdannelse. 6. forelesning ECON september 2015
Arbeidsmarked og lønnsdannelse 6. forelesning ECON 1310 7. september 2015 1 30 Arbeidsledighetsprosenten i OECD-land i 2014 25 20 15 10 5 0 2 Arbeidsledighet i prosent 14 12 10 Arbeidsledighet i Norge,
DetaljerECON3730, Løsningsforslag seminar 4
ECON3730, Løsningsforslag seminar 4 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 24.april Oppgave 1 Matchingmodellen Modellen forsøker å forklare eksistensen av ledige jobber og ledige personer på samme tid, dvs. at
Detaljer3 Prosentregning vekstfaktor og eksponentiell vekst
3 Prosentregning vekstfaktor og eksponentiell vekst Prosent (pro cent) betyr «av hundre» eller «hundredeler». I mange sammenhenger står prosentregning svært sentralt. Prisstigning (inflasjon) måles i prosent.
DetaljerECON Produksjon og tilbud
ECON 1310 - Produksjon og tilbud Helene Onshuus 29. januar 2018 Mikro makro Alt som skjer i økonomien bestemmes av aktørenes atferd Husholdningene tar beslutninger om konsum, sparing og arbeidstilbud Bedriftene
Detaljer