Høring - ny forskrift om erstatning for tamrein tap t til rovvilt -tilleggsuttalelse

Transkript

1 Miljødirektoratet Deres ref: 2015/ feb 2017 Høring - ny forskrift om erstatning for tamrein tap t til rovvilt -tilleggsuttalelse Fovsen njaarke/fosen reinbeitedistrikt har flere bemerkninger til høringsforslaget. Det vises til Miljødirektoratets (MD) forslag til f orskrift om erstatningsordning som ble sendt på høring Fovsen njaarke/fosen reinbeitedistr ikt innga en uttalelse til forslaget i brev av Etter forespørsel fra Norske reindriftsam ers landsforbund (NRL) innrømmet MD i samråd med Klima og miljødepartementet tilleggsfrist for u ttalelse, per 1. mars Tilleggsfrist ble gitt da MD etter gjennomgang av innkomne høringsuttalelseregistrerte at det var et utbredt ønske om å bidra med erfaringsbasert kunnskap. Vi oppfatter at MD er innstilt på å imøtekomme ønske. MD har særlig etterlyst innspill om reindriftens vurdering er og forslag til hvordan erfaringsbasert kunnskap om reindrift og rovvilt kan integreres i erstatning sordningen. Som følge fremmes hermed et forslag til endring i e rstatningsordning. Dette forslag innen tilleggsfrist. Fovsen njaarke/fosen reinbeitedistrikt har allerede i uttalelse av gitt noe tilbakemelding på at grunnlaget for ny erstatningsmodell- "kunnskapsb asert grunnlag" har sterke begrensninger. Det vises til høringsuttalelsen i så måte. Dette er og så kritisert i en rekke høringsuttalelser fra ulike hold. Vi tilslutter oss den kritikk som er kommet fra man ge, og ulike hold i så måte. Fovsen njaarke/fosen reinbeitedistrikt vil særlig p eke på at reindriftskunnskapen i det alt vesentligs te tilflyter fra forskningsmiljø, er statikkbasert, og generaliserer, uten at det er tatt høyde for de ul ike utfordringsbilder og driftsmetoder det enkelte dist rikt lever med. Reindriftas egen reindriftsfaglige kunnskap er helt utelatt. Rovviltforskningen og reinforskningen som er grunnl aget for høringsutkastetil MD er et øyeblikksbilde. Variabler i rovviltforekomst, rovvi ltart, og drapstakter for hvert enkelt individ av rovvilt vil ikke bli fanget opp av enkelte undersøk elser. Reinforskningen er for snever og ikke fullstendig. Rovvilterstatningen tenkt basert på tilfeldig funn av forekomst av yngling av jerv og gaupe, og tilfel dig funn av DN A av bjørn og en predasjonsrate av ørn på en forskning som ikke har foregått i Norge. I tillegg opplever vi at de siste års sporingsforhold om vinteren er dårlige og variable, utslaget av de tte er at det er svært vanskelig å få dokumentert det r eelle antall ynglinger av gaupe og jerv. All klimaforskning forespeiler at kommende vintre skal få mindre snø og villere vær. Bestandsregistrering av både gaupe og jerv er avhen gige av gode sporforhold på snø. Fovsen njaarke/fosen reinbeitedistrikt mener en "ku nnskapsbasert" erstatningsmodell forutsetter en omfattende og langvarig forskning i alle reinbeited istrikter i Norge for å finne riktige teser på tapsårsaker i de enkelte reinbeitedistrikter. 1

2 Forskning må under enhver omstendighet suppleres me d kunnskap fra utøverne selv. Forslaget fra M D baserer seg på at mange tilfeldigh eter må lykkes for at reineier får tilkjent (delvis) erstatning for rein tapt grunnet fredet rovvilt. De lvis erstatning menes her med at kun en andel av faktisk rovviltdrept rein blir medtatt i erstatning sutmålingen. I tillegg er erstatningssatsene pr dyr beregnet for lavt, de gjenspeiler ikke det reelle ø konomiske tapet. Vi mener at en må heller over på et system hvor de t reelle tapet på både antall dyr og økonomisk legges til grunn for beregning av erstatning. Tiden er moden for at staten innrømmer reindriften full erstatning for alt tap til fredet rovvilt, sli k intensjonen er i naturmangfoldloven 19. På bakgrunn av overnevnte og tidligere innsendt utt alelse fra oss, har vi et eget forslag til ny erstatningsordning for tamrein drept/skadet av fred et rovvilt. Fovsen njaarke/fosen reinbeitedistrikt har forslag til en modell der alt tap som ikke skyldes normaltap i distriktet, eller andre kjente årsaker, legges til grunn som tap til fredet rovvilt. Vår oppfatning at en slik modell vil oppleves rettferdi g og riktig. Vårt forslag tar utgangspunkt i det nasjonale rappo rteringssystemet som allerede er på plass, og som brukes i nåværende erstatningsordning som grunnlag for beregning av erstatning av tamrein drept/skadet av fredet rovvilt, nemlig: Melding om reindrift. Hver enkelt siidaandelsinnehaver (hovedreineier) ha r god kontroll på sitt antall rein. Dette fremkommer av melding om reindrift som hver siidaandelsinnehaver leverer til reindriftsmyndighetene (Fylkesmannen) etter hvert r eindriftsår. Reindriftsåret strekker seg fra 1.april til 31.mars påfølgende kalenderår. I melding om reindrift gis det opplysninger om tilgang og avgang av antall rein og hvor mange rein hver enkel t reineier har i begynnelsen og ved reindriftsårets slutt. Alle dyr i melding om reindrift er fordelt på kjønn og alder. I melding om reindrift gis det bl.a. opplysninger om antall rein tapt totalt, fordelt på tap grunnet kjente årsaker og tap grunnet ukjente årsaker. Fylkesmannen kontrollerer og godkjenner de opplysn ingene som er gitt i melding om reindrift. Fovsen njaarke/fosen reinbeitedistrikt foreslår at melding om reindrift fortsatt skal benyttes som grunnlagsmateriale for beregning av skade og tap av tamrein pga fredet rovvilt. Beregning av tap til fredet rovvilt. Formelen for beregning av antall rein tapt til fred et rovvilt blir ut fra dette enkel. a) Total tap b) - normal tap c) - tap av kjente årsaker d)= tap pga fredet rovvilt 2

3 Nærmere om de enkelte punktene fra side 2. a) Total tap er det totale antallet rein som tapt i reindriftsåret, både av kjente og ukjente årsaker. b) Normalt tap. I hvert reinbeitedistrikt er det re in som omkommer av ulike årsaker. Hvor stor prosentvis andel av alle rein som omkommer er ulikt for hvert reinbeitedistrikt. Hvis en går ut ifra a t ett reinbeitedistrikt er helt uten forstyrrelser av rovvilt, vil en få en god indikasjon på det som he r defineres som normaltapet. Topografi, klima, tilgje ngelig beite antas å være hovedårsaken til største delen av normaltapet. Normaltap antas å kunne fastsettes som en konkret a ndel i hvert enkelt reinbeitedistrikt. Det kunne fastsettes av Fylkesmannen i samråd med gjeldene re inbeitedistriktet. Ved beregningen måtte en kunne basere seg på så vel forskningsbasert kunnska p som reindriftens erfaringskunnskap i det enkelte reinbeitedistrikt. c) Tap av kjente årsaker. Dette er rein som er tapt pga trafikk, jernbane, ulykker og/eller annen skade/død som ikke skyldes fredet rovvilt. Videre foreslås det at mattilsynet blir gitt ansvar for å innberette evt. forekomst av sykdom som grunnlag for beregning av tap med årsak i (ekstraor dinær) forekomst av sykdom. d) Antall rein som blir erstattet pga fredet rovvil t. Ved et slikt utgangspunkt vil reineier ha rett til full erstatning for alt reelt tap til fredet rovvil t. Erstatningsordningen ville være en relativ forenkli ng sammenholdt de som nå er ute på høring. Det ville videre skape forutberegnelighet for alle invo lverte. Ikke minst for den enkelte reineier som allerede 1.april vil få tallfestet hvor mange rein som blir erstattet pga fredet rovvilt. For å forsøke å beskrive de reindriftsfaglige kunns kaper hva et tap av rein betyr, har vi også laget e n beregning av hva erstatningssatsene for enkeltdyr b ør inneholde. I et reinbeitedistrikt hvor det er små tap av rein, har reineierene hatt muligheten til å selektere og strukturere sin reinflokks sammensetning optimalt, slik at den består av individ som best mulig rustet for det reinbeitedistriktet den lever i. En reinflo kk som har blitt strukturert etter reineiers ønske har over tid blitt godt tilpasset sitt beitegrunnlag og beiteområder, den er robust og som igjen gir best avkastning. I samme reinflokk er det et visst anta ll dyr som har gode individuelle egenskaper som er viktige for resten av reinflokken. I et annet reinbeitedistrikt som har omtrent samme antall rein, samme beitegrunnlag og like store beiteområder som førstnevnte, men hvor det har vært store tap av rein i lengre tid, har ikke reineierene hatt den muligheten til å strukturere s in reinflokk i samme grad. Denne reinflokken består da av en del livdyr som er mindre egnet til å være produksjonsdyr. Denne reinflokken har tap av de enkelte dyr, også ett avlsmessig verditap. 3

4 Forslag til beregning av erstatningssats voksne dyr. Beregning av det avlsmessig verditapet. 1. Total tap voksne rein. Total tapet består av både kjente og ukjente årsake r. I melding om reindrift er total tapet fordelt på normal tap og tap av kjente årsaker. Resterende tap er rovviltrelatert. En får da en prosentvis andel som er normal tap og tap av kjente årsaker, og en a nnen prosentvis andel som er rovviltrelatert tap. Vi foreslår at den prosentvise rovviltrelaterte and elen av totaltapet beregnes inn i erstatningssatsen. Ett stort totaltap av produksjonsdyr vil ha svært n egative effekter både kort og lang sikt. Det vil ta reineier flere år uten tap å gjenskape en produksjo nsflokk med samme struktur som før tapet oppsto. Først må man beregne det avlsmessige verditapet av hele totaltapet (normaltap + tap av kjente årsaker + tap pga fredet rovvilt). For å beregne det avlsmessige verditapet av totaltapet på voksen rein, brukes denne formelen: a) Grunnsats x b) faktor = c) verditapet av to taltapet. Videre for å beregne det rovviltrelaterte tapet bru kes c) verditapet av totaltapet som grunnlag. Videre brukes den prosenten som er rovviltrelatert av totaltapet. For eksempel er 46,7 % av totaltapet er rovviltrelatert. Den formelen blir: c) verditapet av totaltapet x 46,7 % = d) verdi tap av totaltap, rovviltrelatert. Nærmere om: a) Grunnsats = f.eks gjennomsnitt av netto slakteve rdi siste 3 år. b) faktor, denne faktor (prosent) skal gjenspeile v erdien det koster å bygge opp ny en rein til tilsvarende rein som har gått tapt. Og er en større andel av livdyra tapt koster det mer enn hvis en mindre del av livdyrflokken er tapt. Derfor må den ne faktoren (prosentsatsen) stige i takt med størrelsen på totaltapet. c) verditapet av hele totaltapet d) det rovviltrelaterte verditapet av totaltapet, s ummen tillegges grunnsatsen. 2. Tap av rein med gode individuelle egenskaper. Tap av enkeltdyr i like aldersklasser men med ulike egenskaper kan dermed ikke erstattes fullt ut med en flat erstatningssats basert på gjennomsnitte lig verdi av netto slaktepris. I en reinflokk finne s det en del individ med svært gode egenskaper, dette kan være simler som produserer store kalver, individ som leder an ved driving av reinflokk, rein som er godt kjent i beiteområdene og leder an til de beste årstidsbeitene og andre egenskaper om er v iktige for resten av reinflokken. Det er dette dyrets verdi i livdyrflokken som må verdisettes. Ta p av rein med gode individuelle egenskaper, er et større tap enn tap av en gjennomsnittelig rein. Hvor stor andel av produksjonsdyra som har gode ind ividuelle egenskaper over gjennomsnittet i flokken er vanskelig å beregne, dette varierer fra reinbeitedistrikt til reinbeitedistrikt, fordeling av 4

5 kjønn og om flokken har vært utsatt/ikke utsatt for større tap foregående år. Men det er mulig å få fastsatt for hvert reinbeitedistrikt/reineiers rein flokk hvor stor andel av livdyrflokken som har gode individuelle egenskaper. Vi foreslår at den prosentvise rovviltrelaterte and elen av tap av rein med gode individuelle egenskaper beregnes inn i erstatningssatsen. For å beregne det avlsmessige verditapet av rein me d gode individuelle egenskaper brukes denne formelen: a) Grunnsats x b) faktor = c) verditap av rein med gode individuelle egenskaper Videre for å beregne det rovviltrelaterte verdi tap et brukes c) verditapet av rein med gode individuelle egenskaper som grunnlag. Videre brukes den prosenten som er rovviltrelatert av totaltapet. For eksempel er 46,7 % av totaltapet er rovviltrelatert. Den formelen blir: c) verditap av rein med gode individuelle egenskape r x 46,7 % = d) verditap av rein med gode individuelle egenskaper, rovviltrelatert. Nærmere om: a) Grunnsats = f.eks gjennomsnitt av netto slakteve rdi siste 3 år. b) faktor, denne faktor (prosent) skal gjenspeile v erdien av tap av enkelt dyr med gode individuelle egenskaper c) verditap av rein med gode individuelle egenskape r d) det rovviltrelaterte verditap av rein med gode i ndividuelle egenskaper, summen tillegges erstatningssatsen. 3. Tap av framtidig produksjon. I erstatningssatsen for voksne simler må og fremtidig tapt kalveproduksjon iberegnes. 4. Beregning av erstatningssats kalv. Beregningsmåten for tapt blir ikke så omfattende so m for beregning av tapt voksne dyr. Og melding om reindrift brukes fortsatt som grunnlag for beregningen. Her brukes det antall kalv som er i live før siste hovedsamling + antall kalv slaktet i driftsåret for beregningen. Hvis alle fødte kalver hadde vært i li ve i den tiden slakteuttaket foregår, hadde reineie r kunne valgt ut ett optimalt utvalg av kalv til for påsett til livdyr. Gradvis større tap av kalveandel en før hovedslaktetidspunkt forringer reineiers muligh et til å bruke de beste kalvene til livdyr. Flere a v de kalvene som egner seg til livdyr er sannsynligvi s tapt. Det avlsmessige verditapet forsterkes dess flere kalver som er tapt før hovedslaktetidspunktet. Hvis en tar utgangspunkt i det antall kalv som er f ødt og trekker fra det antall kalv tapt pga normalt ap og tap av kjente årsaker og slaktet kalv og kalv pr 31.mars (driftsårets slutt), blir summen det antal l kalv som er rovviltrelatert. 5

6 En formel for beregning av det avlmessige verditape t på kalv blir da: a) grunnsats x b) faktor = c) verditap av totalta pet, kalv For å beregne det rovviltrelaterte avlsmessige verd itapet av totaltapet brukes c) verditap av totaltapet, kalv som grunnlag. Eks 42,2 % av total tapet på kalv er rovviltrelatert. c) verditap av totaltapet, kalv x 42,2 % = d) avls messig verditap av kalv, rovviltrelatert. Det man ikke fanger opp ved å bruke denne formelen er det avlsmessige verditapet på kalv som er rovviltdrept etter siste hovedsamling. Som noe kompensasjon for dette kan gjenfunn av anta ll kadaver av rovviltdrept kalv etter siste hovedsamling, spesifiseres i melding om reindrift for beregning av det avlsmessige verditapet på disse. Nærmere om: a) grunnsats = f.eks gjennomsnitt av netto slakteve rdi siste 3 år. b) faktor, denne faktor (prosent) skal gjenspeile t apet som oppstår når en andel av kalvene er tapt fø r reineier selekterer kalv til livdyr. Flere av de ta pte kalvene var i utgangspunktet potensielle livdyr. Faktoren må gradvis øke i takt med totaltapet på ka lv. c) sum avlsmessig verditap av totaltap, kalv d) det rovviltrelaterte avlsmessige verditapet, sum men tillegges erstatningssatsen. 5. Tap av kjørerein gis en fast sats, beregnet ut i fra faktisk kostnad for å tilpasse en rein til kjør erein. 6. Andre indirekte tap pga av fredet rovvilt. Uro i reinflokken pga rovvilt kan være svært negat ivt i perioder i året hvor det er knapphet på tilgjengelig beite. Rovvilt som da jager/driver rei n fra gode beiter og over på dårligere beiter kan h a stor betydning for neste års kalveproduksjon, da dr ektige simler ikke får bygd opp nok ressurser for å fostre opp sin kalv. Vi mener at det burde beregnes inn i andre indirekt e tap pga av fredet rovvilt i erstatningssatsen for både voksen rein og kalv. 7. I erstatningssatsene for kalv og voksne dyr må t ap av tilskudd over reindriftsavtalen også innberegnes. 6

7 Øvrigt. Vi er bekymret for konsekvens av forslag om at det mesteparten av kadaverdokumentasjon på rein, utført av Statens naturoppsyn (SN O), skal opphøre. Opphører ordningen, må det tilkomme en annen dokumentasjonsordning. Vi mener at det fortsatt må være mulig å rapportere inn funn av døde rein, og at dette blir registrert i en form for kadaverda tabase. Her må reineier/finner av kadaverets vurdering av dødsårsak bli vektlagt. Ved eventuelle skadefellingssøknader på fredet rovvilt kan denne kadaverdatabase gi grunnlag for vurdering av skadef ellingssøknad. Stortinget har tidligere bestemt at det skulle rekr utteres rovviltkontakter i SN O fra reindrifta. Denn e prosessen ser ut til å ha stagnert. Vi mener at ro vviltforvaltningen kan ha stor nytte av å ha person ell fra reindrifta som rovviltkontakter i SN O. Vi anbef aler at arbeidet med å rekruttere reindriftsfolk ti l rovviltkontakter i SN O forseres. Med hilsen Fovsen njaarke/fosen reinbeitedistrikt Terje Haugen (leder) Leif Arne Jåma (nestlede r) Sjøåsen Selavegen Namdalseid 7796 Follafoss 7