En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing
|
|
- Grete Haraldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 1
2 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i rammebetingelser og konkurransevilkår nye lover og regler krav om bidrag til å løse miljøutfordringene 2 2
3 Mandatet Maritim21 skal tilrettelegge for å sikre at norsk maritim utdanning og forskning støtter direkte opp under næringens utfordringer mot 2020 styrke den norske maritime nærings konkurransesituasjon øke innovasjonstakten med fokus på miljø, sikkerhet og nye forretningsmodeller bevisstgjøre koblingen mellom miljøprofil og forretningsresultater utvikle nye og mer effektive samarbeidsformer innad i næringen og mellom næringen og offentlige aktører 3 3
4 Forventet resultat Maritim 21 skal etablere en visjon for norsk maritim næring frem mot 2020 prioriterte forsknings- og innovasjonsområder som leder frem mot visjonen en implementeringsplan som sannsynliggjør oppnåelse av visjonen 4 4
5 5
6 Maritim21 skal bli hele næringens forskningsog innovasjonsstrategi Rederi / vareeiere Operatører Skipsverft Utstyrsdesign og leverandører Skipsdesign Klasseselskap Myndigheter Finans Meglere Forsikring Havner Tjenesteleverandører Kunnskapsmiljøene: Universitet, Høgskole og institutter 6 6
7 7 Norge har mulighetene til å bli et globalt kunnskapsnav i de Maritime næringene. Det krever langsiktige kunnskaps- investeringer og tett samspill mellom næringsliv og akademia. Prof. Torger Reve
8 Utfordringer i Maritim21 Forene til tross for mange og sprikende særinteresser Tørre å prioritere på bekostning av enkelte særinteresser Kvalitet krever innsats fra næringen Politisk forventning om at fellesskapet skal stå bak 8 8
9 9 9
10 Workshop Agenda REGISTRERING OG KAFFE INTRODUKSJON - Bakgrunn for Maritim21 - Plan og mål for prosjektet FREMTIDENS UTFORDRINGER OG MULIGHETER - Drivkrefter for fremtiden - Fremtidsbilde GRUPPEARBEID - INNLEDNING - Fordele grupper LUNCH GRUPPEARBEID - Formulere og rangere innsatsområder OPPSUMMERING 1600 AVSLUTNING
11 Fremtidsbilde
12 Innhold Prosess for å etablere fremtidsbilde, 2020 Anvendelse av fremtidsbilde Betraktinger rundt: Energitilgang og pris Økonomi- og handelsutvikling Klima- og miljøutfordringer Drivkrefter som vil påvirke fremtidsbildet til norsk maritim næring identifisert på workshop Fremtidsbilde (basert på workshop desember 2009) 12
13 Fremtidsbilde til Maritim21 - Prosessen Analyse av utvalgte kilder (IPCC; OECD; IEA; Waterborne; EU Visionary Concepts, 2007; IMO, GHG study, 2009; MARUTs Innovasjons Strategi 2009; DNV, Technlogy Outlook 2015; MARINTEK visjonsprosjektet Den tredje bølgen, etc) Diskusjoner i Maritim21 sitt styre, etc. Workshop med næringen desember
14 Anvendelse av fremtidsbildene Et fremtidsbilde er en fremstilling av hvordan fremtiden kan utarte seg basert på ulike krefter som driver utviklingen. Fremtidsbildene gir grunnlag for å vurdere: Hvilke utfordringer vil vi møte? Hva må til for å løse dem? Dette er fokus i dag! 14
15 Betraktninger rundt energitilgang og pris 15
16 IEA, World Energy Outlook
17 OECD:..The price of oil is projected to keep rising as conventional oil becomes increasingly scarce relative to demand because of the depletion of oil reserves. 17 OECD, Climate Change Mitigation
18 IEA, World Energy Outlook
19 IEA, World Energy Outlook
20 Betraktninger rundt økonomi- og handelsutvikling 20
21 Befolkning Befolkningsvekst from mot 2020 vil fortrinnsvis forekomme i Asia og Afrika Asia og Afrika Eldrebølgen begynner å slå inn Afrika Asia Europa Latin og Mellom Amerika Nord Amerika Oceania 21 Kilde: FN (2008). Population Division of the Department of Economic and Social Affairs of the United Nations Secretariat, World Population Prospects: The 2008 Revision. Tilgjenglig ved Monday, January 18, 2010; 10:25:33 AM.
22 Human Kapitalen vokser sterkt i India og Kina forskning og innovasjon så vel som kvalifisert arbeidskraft flytter i økende grad østover Source: OECD, Deutsche Bank Research 22
23 BNP vekst i prosent Handel og Økonomisk Utvikling Nye aktører i verdenshandelen, Utvikling av sør-sør relasjoner (Spådd) sterk BNP vekst i India og Kina mot ,12 0,1 0,08 0,06 0,04 Forecast for årlig vekst i BNP, India og Kina , China India Kilde: 23 Oxford Economics (2010); Verdensbanken (2007) Global Economic Prospects: Managing the Next Wave of Globalization
24 Direkte investeringer - Interregional og interaregional (gj.snittelig , i millioner dollar) En bærekraftig Source: maritim UNCTAD forsknings- (2005) og innovasjonssatsing 24
25 Utviklingen av regionale handelsavtaler (RTA regional trade agreements) i verden fra Source: WTO Secretariat, taken from NUPI (2009). Regional Trade Agreements vs. Multilaterial Trading 25 System: A study of Chinese Interest and Policy options. NUPI working paper 762
26 Betraktninger rundt klima- og miljøutfordringer 27
27 CO 2 vs. temperatur 28 IPCC, 2007a, IPCC Fourth assessment report - Synthesis Report, Emissions of long-lived GHGs,
28 29
29 Implikasjoner for shipping Fresh Water shortage New commodities (CO2, Biofuels etc) New Trade patterns New Ship design Light weight materials Risk based Polar Ice melting Climate change Storms Wind Waves Ship emissions Safe Navigation Satellite Weather routing CO2 pricing New legislation Green technologies Storms Wind Waves Figure 4: Some implications of Climate change on waterborne transport. En bærekraftig maritim Source: forsknings- DNV (2009) og innovasjonssatsing 30
30 Mt CO2 Mt CO2 Mt CO2 Mt CO2 Forkjellige scenarier for verdensflåtens CO 2 utslipp mot Emission reduction Emission reduction 2500 New emission level 2500 New emission level Low fleet growth, low reduction effect Low fleet growth, high reduction effect Emission reduction Emission reduction 2500 New emission level 2500 New emission level En 2008 bærekraftig maritim 2024 forsknings og innovasjonssatsing High fleet growth, low reduction effect High fleet growth, high reduction effect
31 World fleet marginal abatement cost curve 2030cost per option - World shipping fleet in 2030 Average marginal CO2 reduction Voyage execution Steam plant operational improvements Speed reduction (port efficiency) Engine monitoring Cost per ton CO2 averted ($/ton) 180 Solar panel (not shown) Wind generator (not shown) Reduce auxiliary power Propulsion efficiency devices 140 Trim/draft Frequency converters Propeller condition Contra-rotating propellers Weather routing Air cavity/lubrication Hull condition Kite 20 Gas fuelled Electronic engine control Light system Fuel cells as aux engine Speed reduction (fleet increase) Fixed sails/wings Waste heat recovery Exhaust gas boilers on aux Cold ironing CO2 reduction (million tons per year) Source: DNV (2009) Baseline: 1,530 million tons per year
32 Fuel Cells Technology for Shipping Converting fuel energy directly to electricity Energy source alternatives: LNG, methanol, biofuels or hydrogen No release of NO X, SO X or particles. Up to 50% CO 2 reduction. Significantly reduced noise pollution Fuel cell technologies for shipping are currently being developed DNV manage a large JIP project, that will test out this autumn an 320 kw marine fuel cell installed in a merchant vessel. 33
33 Drivkrefter som vil påvirke fremtidsbildet til norsk maritim næring identifisert på workshop Energiknapphet Økt fokus på alternativ energi Energihandel Miljøspørsmål Klimaendringer og ekstremvær Miljøkrav og reguleringer Globalisering vs. regionalisering Sikkerhetspolitikk som driver proteksjonisme og lokalt innhold Nasjonal og statlig kapitalisme vs. privat kapitalisme Mer handel innad i Asia Velferdsutvikling Kompetansetilgang Mangel på maritim kompetanse globalt Mangel på operativ maritim kompetanse i Norge Rammebetingelser 34
34 Høy økonomisk vekst Inter-kontinental verdenshandel øker Få, frivillige utslippskrav Rask introduksjon av økonomiske effektive teknologier Global tilgang på kompetanse Lite regulering (Økonomiske verdier) En heterogen verden Regional økonomisk aktivitet med relativt lav økonomisk vekst takt Tollbarrierer redusere verdenshandelen mer Asiatisk intera-handel Få, frivillige utslippskrav Lokal tilgang på kompetanse Globalisering Raske endringer i økonomien mot høyere grad av tjenestebasert økonomi Reduksjon i material intensitet Introduksjon av rene og effektive teknologier Ambisiøse mål om reduksjoner i klimagassutslipp med tilhørende avgifter Inter-kontinental verdenshandel øker Global tilgang på kompetanse Vekst i politisk styrte, statelige markedsaktører A1 B1 A2 B2 Mye regulering (Miljø verdier) D r i v k r e f t e r Regionalisering Vekt på lokale løsninger for økonmisk, sosial og miljømessig bærekraft Strenge utslippskrav som bestemmes regional/lokalt Medium økonomisk vekst Tollbarrierer redusere verdenshandelen - mer Asiatisk intera-handel Lokal tilgang på kompetanse Vekst i politisk styrte, statelige markedsaktører Energi tilgang 35 Økonomisk utvikling Handels utvikling Miljø spørsmål Kompetanse tilgang Ramme betingelser
35 Anvendelse av fremtidsbilde Hvilke utfordringer vil vi møte? Hva må til for å løse dem? 36
36 Gruppearbeid 37
37 Formålet med gruppeoppgaver: 1. Identifisere innsatsområder basert på fremtidsbildet 2. Rangere innsatsområder basert på de gitte kriteriene 3. Foreslå kandidater til innsatsgrupper 4. Utdype utfordringer ved implementering av innsatsområdene 38
38 Innsatsområder Definisjon: Et område som norsk maritim næring i samarbeid med myndighetene setter inn fokusert innsats for å sikre Norge en unik posisjon Historie MARUT en samarbeidsarena mellom myndigheter, næringen og forskningsaktører forsknings- og innovasjonsplan: Miljø Avansert logistikk Krevende miljøvennlige maritime operasjoner MAROFF-programmet i forskningsrådet følger samme prioritering Maritim21: Hele næringen bidrar Tydelige og håndgripelige satsinger for å imøtekomme konkrete utfordringer 39
39 Kriterier for rangering av innsatsområder 1. Styrke den norske maritime næringens internasjonale konkurransesituasjon 1. Gir Norge en unik posisjon for verdiskaping i et globalt marked 2. Styrke samarbeid og dynamikk i næringen, nasjonalt og internasjonalt 3. Koble miljøprofil og forretningsresultater 4. Øke innovasjonstakten 2. Styrke Norge som en attraktiv lokasjon 1. Utnytte naturgitte forhold 2. Styrke det norske maritime kunnskapsnavet 3. Kompetansekrevende 1. Behov for forskning 2. Behov for innovasjon blant næringsaktørene 4. Sikre miljørobust verdiskaping 1. Redusere GHG og andre miljøutslipp 2. Ivareta bærekraftig utnyttelse av sensitive områder 40
40 Eksempler på innsatsområder Drivkrefter Kompetansetilgang Globalisering vs. regionalisering Energiknapphet og miljøspørsmål Innsatsområde Kunnskapsnav og infrastruktur Maritim forretningsutvikling og kommersialisering Morgendagens skipsdesign, -utstyr og -produksjon Fremtidens klimavennlige energiproduksjon Energieffektivisering den raskeste veien til kosteffektiv og miljøvennlig transport Sikkerhet i havrommet Krevende arktiske og maritime operasjoner Rammebetingelser Maritim politikk og rammebetingelser 41
41 Innsatsgrupper Neste fase: innsatsgrupper opprettes for å detaljere innholdet i innsatsområdene Mandatet til hver innsatsgruppe: Konkretisere og detaljere innsatsområdet Plan: Oppstart 1. mars, leveranse 6. april Bemanning: ~6 personer i hver gruppe 1 representant fra styret 1 DNV/MARINTEK representant som sektretær Engasjerte representanter fra maritim næring Praktisk Mal for rapport klargjøres på forhånd Oppstartsmøte avklarer passende arbeidsform m.m. 42
42 Arbeidsform duk, tusj og gule lapper 43
43 TRINN 1 TRINN 1 - Fremtidsbilde og drivkrefter - 30 minutter Hvilke muligheter og utfordringer kan den norske maritim næringen møte som følge av disse drivkreftene fram mot 2020? Muligheter Utfordringer 1. Energiknapphet 1.1 Økt fokus på alternativ energi 1.2 Energihandel 2. Miljøspørsmål 2.1 Klimaendringer og ekstremvær 2.2 Miljøkrav og reguleringer Kommentarer.. Kommentarer.. 3. Globalisering vs. regionalisering 3.1 Sikkerhetspolitikk som driver proteksjonisme og lokalt innhold 3.2 Nasjonal og statlig kapitalisme vs. privat kapitalisme 3.3 Mer handel innad i Asia 3.4 Velferdsutvikling 4. Kompetansetilgang 4.1 Mangel på maritim kompetanse globalt 4.2 Mangel på operativ maritim kompetanse i Norge Rammebetingelser
44 TRINN 2 2.1: Individuelt: Skriv ned 2-4 forslag til innsatsområder på gul lapp basert på TRINN 1 Bruk av eksemplene eller kom med egne forslag. TRINN 2 - Identifisere innsatsområder - 60 minutter 2.2 Hver deltaker presenterer sine forslag og plasserer lappene bak på duken 5 minutter 30 min - SNU DUKEN 2.3 Finn felles overskrifter for overlappende forslag 25 min 2.4: Noter de 5-7 viktigste forslagene til venstre i tabellen i TRINN 3 SNU DUKEN TILBAKE 45
45 TRINN 2 forts. Overskrift 1 Bakside på duk Asdfasdfasdfas Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd asdfasdf Overskrift 4 Asdfasdfasdfas Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd asdfasdf Overskrift n Asdfasdfasdfas Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd asdfasdf Overskrift 2 Overskrift 3 Asdfasdfasdfas Asdfasdfasd asdfasdf Asdfasdfasdfas Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd asdfasdf 46
46 TRINN 3 Rangering av Innsatsområder etter kriteriene: 45 minutter TRINN 3 - Rangere Innsatsområder etter Hvilken effekt har innsatsområdet på kriteriene? Gi karakter: -, 0, 1, 2, 3 Innsatsområder fra TRINN 2: Gir Norge en unik posisjon for verdiskaping i et globalt marked Styrke den norske maritime næringens internasjonale konkurransesituasjon Styrke samarbeid og dynamikk i næringen, nasjonalt og internasjonalt Koble miljøprofil og forretningsresultater Øke innovasjonstakten Styrke Norge som en attraktiv lokasjon Utnytte Norske naturgitte forhold Styrke det norske maritime kunnskapsnavet Kompetansekrevende Behov for grunnforskning Behov for innovasjon blant næringsaktørene R d a 47
47 TRINN 3 forts. Rangering av Innsatsområder etter kriteriene: 45 minutter ter kriteriene: 45 minutter e Redusere drivhusgasser og andre miljøutslipp Sikre miljørobust verdiskaping Ivareta bærekraftig utnyttelse av sensitive geografiske områder Andre gode grunner til at innsatsområdet skal velges? Rangering av gruppens innsatsområder (1, 2, 3, 4, 5 ) Forslag til personer som kan bidra i innsatsgruppene 48
48 TRINN 4 Utfordringer ved implementering av innsatsområdene: 30 min Trinn 4.1: Har næringslivet og/eller forskningsmiljøene den nødvendige kompetanse for å lykkes på disse områdene? Hvilken type kompetanse mangler? Trinn 4.2: Hvordan kan det offentlige virkemiddel-apparatet best støtte opp under bedriftenes egne forsknings-, utviklings- og innovasjons- satsinger? Fyll inn: Fyll inn: 49
49 TRINN 4 forts. Utfordringer ved implementering av innsatsområdene: 30 min Trinn 4.3: Hvilke rammebetingelser er de mest sentrale for å støtte utviklingen av en bærekraftig og miljørobust næring? Fyll inn: Trinn 4.4: Er det noen maritime forretningsområder Norge ikke bør satse på / bør gi slipp på (for eksempel pga endrede globale konkurranseforhold)? Fyll inn: 50
50 Praktisk informasjon Vi er tilgjengelige for spørsmål underveis Bruk duken aktivt skriv i kommentarfeltene Ved stor uenighet om karaktergiving få ned alternativene og skriv at dere var uenige De viktigste trinnene er 2 og 3 følg tidsanvisningene En sekretær i hver gruppe Fyll ut navnelister! Meld dere til innsatsgrupper! 51
51 Eksempler på innsatsområder Drivkrefter Kompetansetilgang Globalisering vs. regionalisering Energiknapphet og miljøspørsmål Innsatsområde Kunnskapsnav og infrastruktur Maritim forretningsutvikling og kommersialisering Morgendagens skipsdesign, -utstyr og -produksjon Fremtidens klimavennlige energiproduksjon Energieffektivisering den raskeste veien til kosteffektiv og miljøvennlig transport Sikkerhet i havrommet Krevende arktiske og maritime operasjoner Rammebetingelser Maritim politikk og rammebetingelser 52
52 Oppsummering og neste steg 53 53
53 Oppsummering 54 54
54 55 55
En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing
En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i
DetaljerEn Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing
En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i
DetaljerEn Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing
En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.
DetaljerEn Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing. Underlagsinformasjon til Workshop
En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Underlagsinformasjon til Workshop Ålesund 28. januar 2010 1 Eksempler på mulige innsatsområder i Maritim21 Den følgende tabellen gir en oversikt
DetaljerEn Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing. Underlagsinformasjon til Workshop
En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Underlagsinformasjon til Workshop DNV Høvik 21. januar 2010 1 Eksempler på mulige innsatsområder i Maritim21 Den følgende tabellen gir en oversikt
DetaljerEn Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing. Invitasjon til workshop
En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Invitasjon til workshop Hva skal norsk maritim næring satse på fram mot 2020? Maritim21 holder fire regionale workshops for å diskutere og definere
DetaljerMaritim klynge 2030 Fagseminar Maritimt Forum Nordvest
Maritim klynge 2030 Fagseminar Maritimt Forum Nordvest Svein Kleven Innovasjonsdirektør Rolls-Royce Marine Ålesund, 10. Juni 2014 Sterk klynge innovativt miljø Stolt maritim historie Skipsindustriell klynge
DetaljerHvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?
Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er
DetaljerFNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver
FNs klimakonferanse i København Marianne Karlsen Seniorrådgiver 2 Miljøverndepartementet Norsk klimapolitikk Mulig utkomme i København: København er ingen endestasjon Juridisk bindene avtale vs. politisk
DetaljerUtfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå
Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale
DetaljerReduksjon av drivstoff - mer enn bare ny teknologi
Reduksjon av drivstoff - mer enn bare ny teknologi Ferjekonferansen 2010 Christoffer Bøhmer Er ny teknologi en garanti for lavt forbruk? 2 Marginal Abatement curves for world fleet 2030 Average marginal
DetaljerEt kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona
Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona The Challenge 80 % of global energy production is based on
DetaljerEn helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre
En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre MarSafe North 26/10/2011 1 Visjon Nøkkeldrivere mot 2020 Strategiske innsatsområder Implementeringsplan Kostnader Virkemidler
DetaljerNorge: Den mest attraktive lokalisering for globalt, kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv
Norge: Den mest attraktive lokalisering for globalt, kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Mandatet: Utarbeide næringens forslag til NHDs maritime
DetaljerAmoniakk karbonfritt drivstoff
Gasskonferansen 2018 10-11. april Trondheim Amoniakk karbonfritt drivstoff ER DET MULIG!!? Jan Kjetil Paulsen Seniorrådgiver Bellona jkp@bellona.no 1 www.c-job.com 2 IMO MEPC72 9-13 april GreenHouse Gas
DetaljerNorge: Den mest attraktive lokalisering for globalt, kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv
Norge: Den mest attraktive lokalisering for globalt, kunnskapsbasert og miljørobust maritimt næringsliv ET OPPDRAG FRA TIL MARUT 1 Kort oppsummering Mandatet: 1. Utarbeide næringens forslag til NHDs maritime
DetaljerVisjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen
Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable
DetaljerEn Helhetlig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing
En Helhetlig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 En helhetlig maritim forskningsog innovasjonsstrategi Over 400 enkeltpersoner fra mer enn 100 maritime bedrifter
DetaljerStatus og premisser for videre utvikling av alternative drivstoff
MARITIME Status og premisser for videre utvikling av alternative drivstoff Martin Wold 21.10.2014 1 DNV GL 2014 21.10.2014 SAFER, SMARTER, GREENER Fra HFO/MDO til en jungel av muligheter? - Fremtidens
DetaljerNorges nordområdesatsing. Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv?
Nordland fylkeskommunes Samekonferanse 2006 Nordområdearbeid i et urfolksperspektiv Norges nordområdesatsing Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv? v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Foredraget
DetaljerHVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?
HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER? Anders Valland Maritime Energy Systems, E&T, SINTEF Ocean Verdensflåten De små og mellomstore fartøy utgjør det største antallet
DetaljerA NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016,
OIL & GAS A NEW REALITY DNV GL Industry Outlook for 2016 Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, 1 2013 SAFER, SMARTER, GREENER 3 februar 2016
DetaljerNæringsforeningen den 2. oktober 2018 Bjørn Munthe, CFO
Nysnø - Akselererer det grønne skiftet Næringsforeningen den 2. oktober 2018 Bjørn Munthe, CFO Intro 36% ANDRE Industri, jordbruk... OLJE OG GASS utvinning og petrokjemi 33% Source : SSB TRANSPORT luft,
DetaljerWÄRTSILÄ MARINE SOLUTION POWER CONVERSION INNOVATIVE LAV- OG NULLUTSLIPPSLØSNINGER OG UTFORDRINGER MED Å FÅ DISSE INN I MARKEDET.
INNOVATIVE LAV- OG NULLUTSLIPPSLØSNINGER OG UTFORDRINGER MED Å FÅ DISSE INN I MARKEDET. WÄRTSILÄ MARINE SOLUTION POWER CONVERSION INGVE SØRFONN 1 THE FUTURE IS NOW! 2 FROM PRODUCT TO ECOSYSTEM 3 READY
DetaljerVelkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem
Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem Februar 2014 Eva Næss Karlsen direktør OREEC Hva er OREEC? OREEC er et nettverk av bedrifter, forskningsmiljøer og utdanningssteder innen fornybar
DetaljerRobuste strategier for usikker framtid - Trade-off mellom miljø og kostnad
Robuste strategier for usikker framtid - Trade-off mellom miljø og kostnad Audun Fidje Institutt for energiteknikk, Kjeller TRANSES avslutningskonferanse Statkraft 27. mars 2008 2008-03-28 Innhold Trade-off
DetaljerIEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT
IEAs rapport til G20 om Hydrogen Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT Exploring the Role of Oil and Gas Technology in Energy Transitions GOT Value Proposition
DetaljerHva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012
Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012 Oslo, NFR 27. mars 2012 Bjørg Bogstrand, energirådgiver Temaer Veldig kort om OECD-delegasjonen IEA sett fra Paris Hovedpunkter fra World Energy Outlook (WEO) 2011
DetaljerTransnova Konferansen 2014
Transnova Konferansen 2014 Ladbare fremdriftsløsninger i skip Energilagring i hybride og elektriske fremdriftssystemer Ingve Sørfonn Vår strategi Wartsila som teknologiselskap IMO regelverk
DetaljerSterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder.
Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder. Evnen til raskt å ta i bruk ny teknologi og nye metoder er avgjørende for bedriftens
DetaljerHvorfor og hvordan gi økt konkurranse i det norske LNG- markedet
Hvorfor og hvordan gi økt konkurranse i det norske LNG- markedet LNG konferansen 20. november 2013 Spesialrådgiver Geir Høibye Næringslivets NOx-fond Index Commodities Research Distillates demand is driving
DetaljerKostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03
Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning Kostnader for ny kraft - grunnlast Sammenstilling med spotpriser
DetaljerIndustriutvikling i Grenland
Industriutvikling i Grenland Bærekraft og utvikling Thor Oscar Bolstad 23.09.2009 (1) 2009-09-22 Herøya Industripark; en foretrukken og bærekraftig industripark. (2) 2009-09-22 (3) 2009-09-22 Herøya Industripark
DetaljerEnergi- og miljø-optimalisering
Energi- og miljø-optimalisering Utdanning og kompetanse Tech-fokus seminar 13.09.2017 Vilmar Æsøy og Finn Tore Holmeset Hybrid Energy Systems Multi-fuel MF LNG P o w e r G G G MF MF MF MDO HFO BIO XYZ
DetaljerNullutslipp hydrogen i bunn, energilab på toppen - mulig fremtidig energiforsyning og aktivitet for Svalbard
Nullutslipp hydrogen i bunn, energilab på toppen - mulig fremtidig energiforsyning og aktivitet for Svalbard Dr Per Sandberg, Statoil Research & Technology, Future Value Chains SINTEF seminar om fremtidens
DetaljerBærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest
Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Agenda Oversikt over utvikling av villfangst globalt Oversikt over utvikling av oppdrett globalt Bærekraftig utvikling Fremtidens
DetaljerNæringspolitikk for vekst og nyskaping
Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker
DetaljerMAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner
MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på næringslivets dag i Agder 24. mai 2017 Sesjon MAROFF Sigurd Falch, programkoordinator MAROFF s hovedmålgrupper Rederier Verft Utstyrsleverandører
DetaljerBruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip
Bruk av brenselceller til fremdrifts- og kraftforsyning i skip Gasskonferansen, Bergen, 26. april 2007 Tomas Tronstad, DNV Research & Innovation Utfordringen Mer enn 2/3 av verdens lastetransport gjøres
DetaljerBærekraft og grønn konkurransekraft
Bærekraft og grønn konkurransekraft Professor Annik Magerholm Fet, Direktør for NTNU Bærekraft NTNU Alumni 9.11.2016, Trondheim Knowledge for a better world Knowledge for a better world Dagens Næringsliv,
DetaljerMAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner
MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon for Logistikkforeningen Frokostseminar 17. februar 2009 Frøydis Gaarder MAROFF Innhold Målgrupper Historikk i programmet Nasjonal maritim
DetaljerBærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009. Innholdsfortegnelse
Bærekraftig utvikling og klimaforandringer Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov.2009 EMQR 1 Innholdsfortegnelse Problemstillinger Hva ligger i Bærekraftig utvikling Klimaforandringer. Årsaker og
DetaljerNæringslivets samfunnsansvar og miljøfokus
Næringslivets samfunnsansvar og miljøfokus 16. mars 2010 Idar Kreutzer Konsernsjef Storebrand Agenda Globale utfordringer Ansvarlige investeringer Krav til innkjøp - Lysaker Park 2 Globale utfordringer
DetaljerKlimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter
Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change
DetaljerNorske selskapers etableringer i Afrika
Norske selskapers etableringer i Afrika Tekna Forum for Teknologi og Utviklingssamarbeid Oslo, 25. februar 2014 Marius Nordkvelde, Prosjektleder: Norske selskapers etableringer i Afrika Institutt for strategi
DetaljerIEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT
IEAs rapport til G20 om Hydrogen Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT Exploring the Role of Oil and Gas Technology in Energy Transitions GOT Value Proposition
DetaljerHvordan har finanskrisen påvirket næringslivets logistikk og transportløsninger?
Hvordan har finanskrisen påvirket næringslivets logistikk og transportløsninger? Kartgrunnlag: Statens kartverk Røroskonferansen 2010 Senior rådgiver logistikk Jon L. Gjemble (TransLog) Norge ligger lavest
DetaljerHvilke politiske grep og virkemidler må til for å skape en grønn økonomi i Norge?
Hvilke politiske grep og virkemidler må til for å skape en grønn økonomi i Norge? Seminar om grønn økonomi i Norge hva er det egentlig, og hvordan får vi det til? Hotel Continental, Oslo 28. februar 2012
DetaljerHvor er fremtidens arbeidsplasser? Paul Chaffey, Abelia
Hvor er fremtidens arbeidsplasser? Paul Chaffey, Abelia Noen spørsmål: Hvor mye skjer på 20 år? Hva skal vi leve av når oljen tar slutt? Hvor fort er fort? Hvem blir truffet av «the next itunesmoment?»
DetaljerVerftskonferansen 2014 Markedsutsiktene for offshore skip subsea
Verftskonferansen 2014 Markedsutsiktene for offshore skip subsea ULSTEIN INTERNATIONAL AS DR. PER OLAF BRETT DEPUTY MANAGING DIRECTOR VERSION 3 4.& 5. NOVEMBER 2014 HVA ER DET VI HØRER OM DAGEN HVA SKAL
DetaljerENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator
ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess
DetaljerKongsberg Maritime. Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern
Kongsberg Maritime Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern Kongsberg have close to 1000 employees in Horten ~400 employees at Bekkajordet 320 related to Kongsberg Maritime - 250 related to Merchant
Detaljer2052 En global prognose for neste førti år
// En global prognose for neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers Oslo Vest Rotary Klubb Schafteløkken, 7. april scenarier for det. århundre HANDELSHØYSKOLEN
DetaljerKjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene
Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Bjørn H. Samset - Forsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Vekk med skylappene Vi er energijunkies. Vi MÅ utvinne energi fra naturen for
DetaljerSolenergi og energisystemer Viken møte 16 januar 2019
Solenergi og energisystemer Viken møte 16 januar 2019 Sol og energi-systemer: -Solenergiklyngen -interreg ecoinside -Regionale prosjekter (RIP) -VRI/FORREGION fou basert innovasjon Hvorfor solenergi Utviklingsarbeid
DetaljerFremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn
Fremtiden skapes nå! Forskningsmiljøenes bidrag og rolle i klimakampen? Hva er fremtidens energikilder? Hva er utfordringene knyttet til å satse fornybart? Unni Steinsmo Konsernsjef, SINTEF Natur og ungdom
DetaljerMAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner
MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på Maritim Innovasjon 2009 13. mars 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Innhold Målgrupper Nasjonal maritim strategi Aktiviteter og
DetaljerKlima og andre utfordringer - behov for forskning om byutvikling og bytransport. Gunnar Lindberg, TØI
Klima og andre utfordringer - behov for forskning om byutvikling og bytransport Gunnar Lindberg, TØI Utfordringer i samfunnet Klima Nye data / Big data Urbanisering Delingsøkonomi Global konkuranseevne
Detaljer6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter
6 December 2011 DG CLIMA 1 Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter Context of 80-95% reduction 2 Keeping average global temperature increase below 2 C confirmed as global objective (UNFCCC-
DetaljerHvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor?
Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor? Skog & Tre, 1. juni - 2018 Torjus Folsland Bolkesjø og Eirik Ogner Jåstad NMBU Prosjekt: BioNEXT The role of bioenergy in the future
DetaljerKraftbalanse, kvotehandel og prisforventning EBL Temadag 29. jan Bent Johan Kjær - Statkraft Energi AS
Kraftbalanse, kvotehandel og prisforventning EBL Temadag 29. jan. 2008 Bent Johan Kjær - Statkraft Energi AS PRESENTASJONEN HAR EN LANGSIKTIG HORISONT OG ET EUROPEISK PERSPEKTIV EUs 2020 mål Utvikling
DetaljerHorisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor
Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Bakgrunn for Horisont 2020 Oppbygning Prosjekttyper Muligheter
DetaljerNaturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009
Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel
DetaljerMiljøstatus Fra ord til handling? Sund Energy Green Energy Day, Bergen, 23 september
Miljøstatus Fra ord til handling? Sund Energy Green Energy Day, Bergen, 23 september Sund Energy helps navigate into the energy future Full-picture perspective Consulting Research Energy Economics Environment
DetaljerKlimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016
Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,
DetaljerEnergy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Energy Edgar Hertwich, NTNU 21 May 2014, Oslo Carbon in the atmosphere - Carbon in the ground Working Group I Carbon budget Already emitted
DetaljerSjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge
Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri
DetaljerLNG som drivstoff for skip
LNG som drivstoff for skip Per Magne Einang www.marintek.sintef.no 1 LNG som drivstoff for skip Innhold Avgassutslipp fra skipsfart Gassdrift av skip i Norske farvann Konkurransekraft LNG vs MDO Gassdrift
DetaljerMot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek
Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek
DetaljerStatus for maritim miljøteknologi Marked og muligheter. Wärtsilä 28.Aug 2013 WÄRTSILÄ NORWAY ISø
Status for maritim miljøteknologi Marked og muligheter Global network, local presence More than 1200 motivated employees Wärtsilä Norway AS Wärtsilä Ship Design Norway AS Wärtsilä Moss AS Wärtsilä Oil
DetaljerRolls-Royce` globale strategi og maritimsatsingen
Rolls-Royce` globale strategi og maritimsatsingen på Sunnmøre Knut Johan Rønningen 2011 Rolls-Royce plc The information in this document is the property of Rolls-Royce plc and may not be copied or communicated
DetaljerProduksjon og lagring av solkraft
Produksjon og lagring av solkraft Erik Stensrud Marstein Halden 7/5 2015 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Glomfjord Drag Årdal Trondheim Kristiansand Oslo/Kjeller/Askim Plan Tre
DetaljerVeivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn
Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai 2011 1 Dette er det jeg vil si noe om: Drivkreftene. Den nye logikken. Teknologikappløpet Teknologiens tilgjengelighet
DetaljerFra idé til forretning
Fra idé til forretning - Forskningens rolle Litteraturhuset 16/6-2010 Divisjonsdirektør Lars Espen Aukrust, Forskningsrådet OECDs utfordring til Norge (rapport 2008 om norsk innovasjonspolitikk)) The key
DetaljerNOx-reduserende tiltak - virkemidler. Tore Søiland, Miljørådgiver Næringslivets NOx-fond
NOx-reduserende tiltak - virkemidler Tore Søiland, Miljørådgiver Næringslivets NOx-fond Stord, 24. oktober 2012 Nox-avgift i Norge siden 2007 Avtale mellom 15 næringslivsorganisasjoner og norske myndigheter
DetaljerRefleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling
Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling Seminardag TFoU 5 mars 2013 Sigmund Kvernes Direktør regional utvikling SINTEF og styremedlem TFoU Et kunnskapsbasert Norge regional fokus
DetaljerGrønt Skipsfartsprogram
MARITIME Grønt Skipsfartsprogram Et offentlig-privat partnerskap program Narve Mjøs, Leder Grønt Skipsfartsprogram og direktør DNV GL 11 April 2019 1 DNV GL 2013 11 April 2019 SAFER, SMARTER, GREENER Maritim
DetaljerENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet
ENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet Programkoordinator Ane T. Brunvoll Vekst store utlysninger Tematikken er relevant og viktig Forrige tildeling størst vekst innen energibruk Utlysningen
DetaljerStatoils satsing på klima og miljø
Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser
DetaljerFra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk
Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har
DetaljerEn fremtidsrettet næringspolitikk
En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning
DetaljerRapportslipp: Solcellesystemer og sol i systemet
Rapportslipp: Solcellesystemer og sol i systemet Status og markedsutvikling i det norske solnæringen, i lys av globale trender Håkon Person, Multiconsult hakon.person@ 16.03.2018 Om rapporten Vi mener
DetaljerPresentasjon på informasjonsmøte i Grimstad 31. august 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF
MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på informasjonsmøte i Grimstad 31. august 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Innhold Målgrupper Nasjonal maritim strategi Aktiviteter
DetaljerLangsiktig kompetansebygging er et konkurransefortrinn. Energiforskningskonferansen 22. mai 2014
Langsiktig kompetansebygging er et konkurransefortrinn Energiforskningskonferansen 22. mai 2014 ET VERDENSLEDENDE SELSKAP MILJØVENNLIG PRODUKSJON AV METALLER OG MATERIALER Grunnlagt av Sam Eyde i 1904
DetaljerHvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd
Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd Miljøteknologi: Relevante programmer i Forskningsrådet RENERGI fremtidens rene energisystem CLIMIT - miljøvennlig
DetaljerDIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft
DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES
DetaljerNytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode
Bedriftenes Møteplass 2016 Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode Magnus Thomassen, SINTEF Materialer og Kjemi Technology for a better society 1 Oversikt Hvorfor hydrogen Litt
DetaljerGrønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?
Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Konferansen Grønn Økonomi i Norge Hotel Continental, 28 februar, 2012 Av Rasmus Reinvang Head of Sustainability Services Innhold 1. Hva er Grønn
Detaljer1 Atle Harby, CEDREN
Atle Harby, CEDREN 1 2 CEDREN internasjonalisering Målsetting: Utnytte kompetanse og kunnskap fra internasjonale FoU-miljø til videreutvikling av CEDREN og til gjensidig nytte for CEDRENs FoUpartnere og
DetaljerFinansieringsmuligheter i EU - noen eksempler
Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler Frode Braadland EU rådgiver Innovasjon Norge Agder Eyde-nettverket, 23.03.2010 Finansieringsmuligheter i EU 3 virkemidler for næringslivet Eco-innovation Intelligent
DetaljerFra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.
Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Krav til globale utslipp: Mer enn 50 % reduksjon i 2050, negative utslipp etter
DetaljerForskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013
Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i 2013 Status på Stratos, 10. oktober 2013 Forskningssentre for miljøvennlig energi BIGCCS, International CCS Research Centre NOWITECH, Research
Detaljerergefri E39: Utvikling av næringsklynger
ergefri E39: Utvikling av næringsklynger Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Agenda E 39 Molde,22.11.2012 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest Konkurranseevne
DetaljerVerdiskapning og Miljø hånd i hånd
Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger
DetaljerParis avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland?
Oluf NAVN, Langhelle, tittel Dr. Polit., Professor Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland? 22. februar 2018 Hva må gjøres PARISAVTALEN
DetaljerPresentasjon for Verdal Formannskap
Windcluster Mid-Norway Presentasjon for Verdal Formannskap Viggo Iversen Project Manager Windcluster Mid-Norway E-mail: viggo.iversen@proneo.no Uten Trøndelag blir det bare permene igjen av boka om Norsk
DetaljerProsjekt KlimaTre resultater så langt
Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping
DetaljerAlternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden
Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden Audun Fidje Institutt for energiteknikk, Kjeller Presentasjon på NVEs energidager 2007 10.10.2007 Bakgrunn Forskningsprosjektet TRANSES
DetaljerKlimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning
Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2
Detaljer