Prosjektinformasjon. Om bedriften og prosjektet. Om bedriften. Om prosjektet. Side: 1. Elektrifisering av transportsektoren i Norge

Transkript

1 Side: 1 Prosjektinformasjon Prosjekttittel (vil offentliggjøres) Prosjektets teknologikategori Prosjektets teknologikode Prosjektets anvendelsesområde Elektrifisering av transportsektoren i Norge (N) Energi og Miljø (N0500) Energiframstilling/distribusjon Kraft/energi Om bedriften og prosjektet Om bedriften REN AS ble etablert i 1998 og har 61 nettselskap som eiere. REN AS har i dag 20 ansatte som gjennom sin kompetanse om elkraft konstruksjon og materiellhåndtering utfører arbeid for norsk nettdrift. Vi er i dag en av Norges ledende kunnskapssentre innen kraftnett og leverer bransjeretningslinjer, planleggingsverktøy, programvare, prosjektsystem og kunnskap i form av kurs. Beskriv bedriftens virksomhet: REN leverer også tjenester innenfor beredskap der database for reservemateriell er hovedproduktet. REN sin rolle er å bistå nettselskapene med de utfordringer som kommer innenfor distribusjon og transmisjon. REN har flere forskingsprosjekt for bransjen med Sintef som utfører. Om prosjektet Beskriv kort bakgrunnen for prosjektet: Eleltrifisering av transportsektoren vil bli en stor utfordring for samtlige nettselskap i Norge. Derfor ønsker REN å utvikle kunnskap, metoder og verktøy for å sikre en god kraftforsyning til det elektrifiserte transportsystemet. Prosjektet vil være delt i tre ulike delprosjekt. 1. Lading av ferger 2. Landstrøm i havner 3. Lading av tungtransport på Norske veier Når det gjelder lading av ferger er det er ca. 430 fergestrekninger i over hundre samband under riksveinettet og fylkesveinettet. Stortinget vedtok 25. mars 2015 ny utslippsforpliktelse for Norge for Målet er å redusere utslippene med minst 40% i forhold til utslippene i 1990 ved en felles gjennomføring med EU. Bilfergeforbindelser er en viktig del av samferdselsnettet i Norge. Fergene er blant

2 Side: 2 de største bidragsyterne til utslippene fra skipsfarten i Norge. Hvilke krav skal nettselskapene stille i forbindelse med utbygging av fergelading og optimale løsninger for tilkobling av fergene som ivaretar høye effekter på korte ladeintervaller og som oftest svakt nett. Bruk av landstrøm bidrar til økt energieffektivitet og reduserte klimagassutslipp når skip ligger til kai. Økt tilgjengelighet til landstrøm i Norske havner vil bidra til at fartøy bygges eller tilpasses slik at de er tilrettelagt for tilkobling. Hvilke krav skal nettselskapene stille i forbindelse med utbygging av landstrøm og optimale løsninger for tilkobling for kundene. Kan en ha fleksible landstrømsanlegg som kan brukes for flere båter. Det vil bli gjennomført et pilotprosjekt på Eldøyane i Stord kommune mhp. fleksiblet landstrømsanlegg. Elbiler er i dag et vanlig innslag i Norge, spesielt i byene. I dag er dette mest private biler og mye av ladingen foregår hjemme. Men det er alt utviklet busser og større lastekjøretøy som vil trenge en mye større ladeinfrastruktur. Hvilke krav skal nettselskapene stille i forbindelse med utbygging av ladeinfrastruktur for tungstransport langs veiene og optimale løsninger for tilkobling for kundene. På hvilken måte skiller prosjektet seg fra bedriftens normale drift? FoU prosjektet skiller seg fra den normale virksomheten da dette er et stort prosjekt som adresserer felles utfordringer med en ny type kunder for alle nettselskap i Norge. REN arbeider for det meste med mindre prosjekter i forhold til elektro og IT som ikke er aktuelle for skattefunn, mens for dette prosjektet er stort og viktig for både REN og våre kunder og eiere som er de norske nettselskapene. Denne nye typen kunder skiller seg også ut i form av at det er store ulinære laster, med likeretteranlegg. Prosjektplan Hovedmål, delmål og aktiviteter Hovedmål Hva skal dere utvikle? Beskriv kort sluttresultatet: Prosjektet skal bidra til å utvikle kunnskap i form av metoder, beregningsverktøy og krav for å tilknytte lading av ferger, landstrøm i havner og landing langs veier av tungtransport. Det vil bli utviklet et pilotanlegg for fleksibelt landstrømsanlegg og beskrivelser av dette vil bli tilgjengeliggjort. Prosjektperiode Fra dato Til dato

3 Side: 3 Delmål med aktiviteter Tittel på delmål Kartlegge utfordringer for hver aktivitet Delmål A: Kartlegge utfordringer for hver aktivitet Beskrivelse på delmål 1. Kartlegge hvor mange ferger og havner som skal elektrifiseres i løpet av de neste 10 årene. Hva er karakteristisk for disse ferestrekningene og havnene i forhold til energi og effektforbruk. 2. Kartlegge omfanget av lading av tungtransport langs norske veier i forhold til energi og effektforbruk. FoU-utfordringer for delmål FoU utfordringen for delmål A er hva som er karakteristisk for effekt og energiforbruk for ferger i havner og langs norske veier. Spesielt mhp. forsyningssikkerhet, avbruddskostnad, kvalitet, kortslutningsytelse og ulinære laster. Kartlegge status Støtte seg til tidligere utarbeidet litteratur fra DNV GL, møter med NEK (Norsk Elektroteknisk Komite) Veidirektoratet og havnemyndighetene. Fra-dato på aktivitet Til-dato på aktivitet Kartlegging av utfordringer i forhold til lading av ferger Kartlegge behovet for effekt og energibehov ved lading av ferger. En optimalisering der man vurderer kostnadene ved en batteribank på fergeleiet opp mot nødvendige investeringer i nett for å ha tilstrekkelig høyspent kapasitet til å lade fergen på 5 minutter. En beskrivelse av dette vil være til hjelp ved en konkret vurdering for gjennomføring av elektrifisering av alle fergesamband. Fra-dato på aktivitet Til-dato på aktivitet Kartlegging av utfordringer i forhold til landstrøm i havner Landstrøm i havner vil nok kapasitetsmessig ligge noe gunstigere til, da de ofte ligger nær større byer. Det vil likevel være viktig å kartlegge effekt

4 Side: 4 Fra-dato på aktivitet Til-dato på aktivitet og energibehov. Her vil det kunne være samtidige anløp som kan være en utfordring for kapasiteten. Finne fleksible løsninger her vil være utfordringen. Kartlegging av utfordringer i forhold til lading av tungtransport langs vei Det vil likevel være viktig å kartlegge effekt og energibehov. Her kan og strategisk plassering av ladestasjoner være fornuftig. Dette kan gjerne være nærmest mulig kraftverkene som i Norge er mange og har god spredning. I tillegg kan det tilrettelegges på fergekaier der en uansett vil bygge ladepunkt for ferger og dermed vil ha kapasitet. Fra-dato på aktivitet Til-dato på aktivitet Tittel på delmål Beskrivelse på delmål FoU-utfordringer for delmål Metodikk fra forespørsel til spenningsetting Delmål B: Beskrive metodikk fra forespørsel fra kunde til spenningssetting av anleggene. FoU utfordringen er å få en kvalitetsikret metodikk for nettselskapene til å kunne håndtere krevende tilknytninger. Både landstrøm, lading av ferger og lading av tungtransport vil være slike tilknytninger. Disse tilknytningene er komplekse og vil kreve analyse av et annet omfang enn vanlige kunder. Det vil også krave en dialog med kundene og en informasjonsutveksling som er mer kompleks. Lage metodikk og flytskjema for Planlegging og utbygging idriftsettelse ferger En god metodikk for planlegging vil sikre god kvalitet på tilknytningen og sikre at den er kostnadseffektiv. En god metodikk for bygging og idriftsettelse skal sikre en god drift og pålitelige og sikre løsninger. Fra-dato på aktivitet Til-dato på aktivitet age metodikk og flytskjema for Planlegging og utbygging idriftsettelse landstrøm En god metodikk for planlegging vil sikre god kvalitet på tilknytningen og sikre at den er kostnadseffektiv. En god metodikk for bygging og idriftsettelse skal sikre en god drift og pålitelige og sikre løsninger.

5 Side: 5 Fra-dato på aktivitet Til-dato på aktivitet Lage metodikk og flytskjema for Planlegging og utbygging idriftsettelse ferger En god metodikk for planlegging vil sikre god kvalitet på tilknytningen og sikre at den er kostnadseffektiv. En god metodikk for bygging og idriftsettelse skal sikre en god drift og pålitelige og sikre løsninger. Fra-dato på aktivitet Til-dato på aktivitet Lage beregningsprogram for dimensjonerende nettanalyse Det skal utvikles programvare for at nettselskapen kan bruke dette i en dimensjonerende nettanalyse. Det betyr at en med bakgrunn i denne programvaren kan finne ut hvilken kapasitet/kortslutningsytelse nettselskapet må ha for å kunne tillate en tilknytning i dagens nett eller om det må forsterkes. Utfordringen er spesielt overharmoniske strømmer og spenninger som må tilfredsstill forskrift om leveringskvalitet og europanorm EN Fra-dato på aktivitet Til-dato på aktivitet Optimalisere størrelsen på batterier på kai Et alternativ til å dra full effekt ut av nettet er å ha et batteri i tilknytning til nettstasjonen som kan brukes som buffer. Medodikk for å optimalisere batteristørrelsen skal beskrives. Fra-dato på aktivitet Til-dato på aktivitet Tittel på delmål Beskrivelse på delmål FoU-utfordringer for delmål Utfordringer i kraftsystemet med syklisk og ulinær last Delmål C: Lasten for ferger vil være syklisk, den vil variere fra 0 til 100% mange ganger i døgnet. Hvilken utfordring vil dette være for komponentene i nettet. En stort innslag av overharoniske fører også til belastning som ikke måles med vanlig strømmålere. FoU utfordringen er foreslå en målemetodikk for syklisk last og overharmoniske som fungerer som dokumentasjon og grunnlagsdata for å vurdere hva denne typen last medfører på sikt, av belastinger, levetid, og utfordringer.

6 Side: 6 Målemetode for lastendring og overharmoniske Måle temperaturer og belastinger på kabler og transformatorer, samt innslag av overharmonske. Å sikre seg gode målinger vil kunne danne grunnlag for levetidsanalyser på sikt. Fra-dato på aktivitet Til-dato på aktivitet Aktiviteten gjennomføres av Sintef Tittel på delmål Beskrivelse på delmål FoU-utfordringer for delmål Pilotprosjekt landstrøm Delmål D: Det skal gjennomføres et pilotprosjekt på Stord for å finne gode løsninger på fleksibel landstrøm. Et moblit landstrømsanlegg som kan betjene flere kaipunkter og spenninger som 440V og 690V og frekvenser 50 og 60 Hz FoU utfordringen er å kunne spesifisere landstrøm med fleksibilitet mhp. spenningsnivåer og frekvenser. Spesifisere og prosjektere Spesifisere og prosjektere anlegget med god fleksibilitet og anvendbart for flest mulig skip. Anlegget skal være mobilt i forhold til flere kaipunkter og det skal og kunne håndtere flere spenninger og frekvenser. Fra-dato på aktivitet Til-dato på aktivitet Bygging og tilknytning pilotprosjekt Bygge og tilknytte anlegget ivareta gode driftsforhold og sikker operasjon av anlegget. Det er viktig også å realisere et anlegg slik at en får erfaring med alle utfordringer en har i prosjektet. Fra-dato på aktivitet Til-dato på aktivitet Tittel på delmål Vilkår for tilknytning av store kunder med syklisk og unlinær last

7 Side: 7 Beskrivelse på delmål FoU-utfordringer for delmål Delmål E: Det skal utarbeidet vilkår for tilknytning av syklisk og ulinær last som gir både nettselskap og kunder kjøreregler å forholde seg til. FoU utfordringer er utifra prosjektet og pilotstudiet å finne de rette data som skal utveksles og vilkår som skal settes for en tilknytning av en slik lasttype. Datautveksling Hvilke data er nettselskapet og kunden avhengige av å utveksle for å kunne gjennomføre et prosjekt. Dette er data som, spenning frekvens, ønsket kapasitet i MW, tid for lading pr. anløp kortslutningsytelse, stivhetsgrad på nettet, type tekologi for spenning og frekvensomforming, batterityper både i båt og eventuelt på land. Fra-dato på aktivitet Til-dato på aktivitet Vilkår og krav Hvilke krav skal nettselskap og kunder stille til hverandre for at både planlegging, bygging, idriftsettelse og videre drift skal gjøres på en optimal måte både teknisk og økonomisk. Fra-dato på aktivitet Til-dato på aktivitet Lerveringskvalitet og vilkår for ikke levert energi og effekt Et avbrudd i strøforsyningen medfører et økonomisk tap. Dette vil også gjelde for ferger, landstrøm i havner og tungtransport. Hvor må en ha redundate systemer? Hvilken kostnad for avbrudd er det reelt. Fra-dato på aktivitet Til-dato på aktivitet Tittel på delmål Beskrivelse på delmål FoU-utfordringer for delmål Geografisk optimal plassering av ladepunkt for tungtransport langs vei Det Norske kraftsystemet sin produksjonskapasitet er relativt spredd i forhold til andre lands kraftsystemer. I Norge er kraftstasjonene spredd ut over hele landet, dette vil kunne gi en fordel mhp ladepunkter da ladepunktene kan legges nær kraftstasjonene Fou utfordringen er å finne hvilke fordeler det gir å legge ladepunktene så nær som mulig kraftstasjonene. Det er selvsagt redusert nettutbygging.

8 Side: 8 Nærhet til kraftstasjoner betyr et strekt nett og høy kortslutningsytelse som er positivt. Kartlegge kraftstasjoner som ligger nær hovedveier og karakteristika Kartlegge kraftstasjoner som kan være aktuell å bruke som ladepunkter for tungtransport langs vei. Finne de tekniske og økonomiske fordelen med dette. Fra-dato på aktivitet Til-dato på aktivitet Fremdriftsplan Utdyping av prosjektets FoU-innhold Hvilke deler av prosjektet vil by på de vanskeligste utfordringene? Hvordan går dere frem for å løse dem? Hvis du FoU utfordringen er å finne ut hva som skal til for å kunne tilknytte en ny lasttype som en har liten erfaring med så langt. Syklisk belasting for alle ferger er en utfordring mhp spenningsvariasjoner for alle kunder som

9 Side: 9 ligger nær fergeleiene. Både ferger, landstrømanlegg i havner samt større ladeanlegg langs vei har utfordringer mhp. overharmoniske som blir generert av likeretteranleggene. allerede har svart på dette, trenger du ikke å skrive inn noe her. Å finne hvilke dokumentasjon og vilkår som skal til for å gjennomføre prosessen fra forespørsel til et ferdig idriftsatt anlegg er en viktig aktivitet for å kunne nå de utslippsmål Norge har forpliktet seg til. FoU innenfor dette segmentet er viktig da vi ser at mer og mer av transportsektoren går over til batteridrift. I forhold til de lansiktige virkingene av sykliske laster og overharmoniske strømmer legges det opp til å anbefale målemetoder. Idene er derfor å legge opp til at alle ladepunkter vil kunne ha denne typen målinger slik at en på sikt kan få forståelse av virkningen av denne type laster for nettet. Prosjektresultater Ny vare, tjeneste eller produksjonsprosess Ny vare, tjeneste eller produksjonsprosess Beskriv hva som er nytt eller forbedret ved varen, tjenesten eller produksjonsprosessen. Sammenlign med eksisterende (eventuelt manglende) løsninger i markedet. Hvem er de fremste konkurrentene? REN vil få en beskrivelse som kan hjelpe alle kunder som skal ha større tilknytninger av ferjer, større skip og tungtransport langs veinettet. Det vil også hjelpe nettselskap som skal tilknytte denne typen laster. Dette vil bli en ny beskrivelse for REN og vil bli en forbedring av RENs produkter. På den måte vil REN lage en beskrivelse som skal være bransjens beste praksis ved tilknytning av store sykliske ulinære laster. REN har konkurrenter i forhold til å arrangere kurs i bransjen, men ingen konkurrenter i forhold til å gjennomfører prosjektene som skap beskrive bransjens beste praksis. Nytte for bedriften Nytte for bedriften Hvilken kommersiell eller annen nytte vil bedriften ha av prosjektresultatet? For REN vil det byty at vi får brdre produkter som har en høyere verdi. Det vil bety mer inntekter i form av kurs. Men det vil også betyr flere kunder som vil være interessert i å bruke RENs beskrivelser. Dette vil være fergerederiene, veimyndighetene og konsulentene som skal prosjektere anleggene og utbyggere som skal bygge de. Ny kunnskap og nye ferdigheter

10 Side: 10 Ny kunnskap og nye ferdigheter Det vil være detajert kunnskap om tilknyttingsprosessen for store, sykliske ulinære laster fra prosjektering til drift. Kunnskap om de tekniske utfordringene og ulike valg som aktørene må ta samt kritiske faktorer i forhold til økonomien i prosjektene. Hva slags ny kunnskap og ferdigheter ser dere for dere å sitte igjen med når dere har gjennomført prosjektet? Merk at det må være nytt for bransjen, ikke kun for bedriften. Norge er et av de første landene som er først ute med elektifisering i det omfanget vi vil se de nermeste årene. I det perspektivet kan en om mulig påvirke den internasjonale standardiseringewn gjennom felles beskrivelser. Her er det også viktig å knytte kontakt med NEK Norsk Elektroteknisk Komite noe vi allereda har gjort. Klarer den derfor gjennom arbeidet i Norge å påvirke den internasjonale standardiseringen av lading i transportsektoren vil de anlegg som bygges de neste årene i Norge ha en lengre levetid. Det vil kunne dreie seg om investeringer på rundt 1 milliard kroner som er anslått i DNV GLs rapport (Elektrifisering av bilferger i Norge? kartlegging av investeringsbehov i strømnettet.) REN tar sikte på å delta aktivt i det internasjonale Normarbeidet med prosjektlederen for dette prosjektet. Budsjett, finansieringsplan og ressurser Kostnadsbudsjett og finansieringsplan Kostnadsbudsjett (oppgi alle beløp i 1000 NOK) Sum Personal- og indirekte kostnader Innkjøp av FoU-tjenester fra godkjent FoU-institusjon Vitenskapelig utstyr 0 Andre prosjektkostnader - innkjøpt arbeidskraft Andre prosjektkostnader Totalsum

11 Side: 11 Kommentar til kostnadsbudsjettet Andre prosjektkostnader er møter med bedriftene og rederier for å rapporter og diskutere praktiske løsninger. Finansieringsplan (oppgi alle beløp i 1000 NOK) Sum Egne midler Internasjonale midler 0 0 Andre offentlige midler 0 0 Andre private midler Forventet skattefradrag Totalsum Kommentar til finansieringsplanen Det forventede skattefradraget blir brukt som egne midler til å finansiere prosjektet. Ellers vil nettselskapene bidra med andre private midler. Ressurser i prosjektet Utdanning og erfaring Hvilket utdanningsnivå har medarbeidere i prosjektet? Velg kun HØYESTE nivå av gjennomført utdanning. Denne informasjonen innhentes av statistikkhensyn. Svarene her påvirker ikke vår vurdering av prosjektet. Antall med doktorgrad 0 Antall med høyskole/universitetsutdannelse - masternivå Antall med høyskole/univseritetsutdanning - bachelornivå 3 2 Antall med fagbrev 0 Antall uten formell utdannelse, men med praktisk erfaring 0 Kommenter eventuell praktisk erfaring som er relevant for prosjektet: Bedriftsopplysninger

12 Side: 12 Opplysninger om bedriften som søker SkatteFUNN Organisasjonsnummer Bedriftens navn REN AS Postadresse Postboks 6134 Postnummer 5892 Poststed Skattekommune Fylke BERGEN BERGEN Hordaland Telefon Web-adresse Næringskode (71.129) Annen teknisk konsulentvirksomhet Etableringsår Organisasjonsform AS Kvinner Menn Sum Oppgi bedriftens størrelse i henhold til ESAs regler for små og mellomstore bedrifter SMB-bedrift Bedriftens prosjektansvarlige Fornavn Bjørn Inge Etternavn Oftedal Telefon E-post Kjønn bjorn.inge@ren.no Mann Bedriftens daglige leder Fornavn Stig

13 Side: 13 Etternavn Fretheim Telefon E-post Kjønn Mann Samarbeid Samarbeid Foreligger det planer om samarbeid i prosjektet? Hvilke planer om samarbeid foreligger for gjennomføring av prosjektet? Oppgi hvem dere vil samarbeide med og hva som vil være samarbeidspartneres bidrag i prosjektet Ja Godkjent FoU-institusjon Leverandør Kunder Myndigheter Det vil bli et samarbeid med SINTEF Energi i forhold til utvikling av en målemetode for ulinæriteter i kraftsystemet. Det vil bli et samarbeid med PQA i forhold til utvikling av en kalkulator for beregning av fremtidige ulinæriteter i kraftsystemet. Det vil bli samarbeid med kunder når det gjelder finansiering og styring av prosjektet. Det vil bli samarbeid med myndigheter i form av Vegdirektoratet gir innspill i forhold til vilkår gjennom de kontraktene som tildeles for fergedrift. Det vil bli samarbeid med myndigheter i form av ulike Havnevesen gir innspill i forhold til vilkår gjennom de krav som settes til skip som skal ha landstrøm. Samarbeidsbedrifter Godkjente FoU-institusjoner Er det planlagt samarbeid med FoU-institusjon(er)? Ja FoU-institusjoner Institusjonens navn SINTEF ENERGI AS Organisasjonsnummer Adresse Postboks 4761 Torgarden Postnummer 7465 Poststed Land TRONDHEIM Norge

14 Side: 14 Web-adresse Fylke Kontaktperson Trøndelag Eirill Bachmann Mehammer Akademisk grad Stilling Sivilingeniør Telefon E-post Budsjetterte FoU-kostnader Prosjektets innkjøp av tjenester fra denne FoU-institusjonen pr. år (Oppgi beløp i tusen kroner) Sum Innkjøp av FoU-tjenester FoU-institusjonenes bidrag i prosjektet Hva skal FoU-institusjonen(e) bidra med i prosjektet? Delmål 3: Lasten for ferger vil være syklisk, den vil variere fra 0 til 100% mange ganger i døgnet. Hvilken utfordring vil dette være for komponentene i nettet. En stort innslag av overharoniske fører også til belastning som ikke måles med vanlig strømmålere. FoU utfordringen er foreslå en målemetodikk for syklisk last og overharmoniske som fungerer som dokumentasjon og grunnlagsdata for å vurdere hva denne typen last medfører på sikt, av belastinger, levetid, og utfordringer. Aktivitet: Målemetode for lastendring og overharmoniske Er det inngått en avtale med FoU-institusjonen(e) om bidrag til prosjektet? Er FoU-institusjonen(e) kjent med søknadens beskrivelse av eget bidrag til prosjektet? Nei Ja Tilleggsopplysninger Tilleggsopplysninger Nei

15 Side: 15 Skal det søkes om patent eller annen beskyttelse for resultater av prosjektet? Gjennomføres prosjektet helt eller delvis innenfor et internasjonalt FoU-prosjekt? Innebærer prosjektet internasjonalt samarbeid? Er prosjektet en videreføring av tidligere godkjent SkatteFUNN-prosjekt? Har prosjektet annen støtte, eller skal prosjektet søke annen støtte fra Norges forskningsråd? Har prosjektet støtte, eller skal prosjektet søke støtte fra Innovasjon Norge? Nei Nei Nei Nei Nei Åpent kommentarfelt Er det opplysninger om prosjektet som du ikke har fått mulighet til å gi tidligere i søknadsskjemaet, kan du gi dem her. Dette er et viktig prosjekt for REN og det er et viktig prosjekt for norske nettselskap og Norge. Å få godkjent et slikt prosjekt vil bety at det er mulig å realisere ferge-lading og landstrøm både tidligere og med en høyere kvalitet. Populærvitenskapelig sammendrag Dette prosjektsammendraget vil bli publisert i Forskningsrådets Prosjektbank på våre nettsider, og må derfor ikke inneholde sensitiv informasjon. Beskriv prosjektet som du ville gjort det til for eksempel en journalist. Elektrifisering av transportsektoren er en satsing der Norge har vært i front noen år. Etter elbil revelusjonen i Norge arbeider REN nå med et prosjekt som adresserer resten av transportsektoren. Prosjektet vil være delt i tre ulike delprosjekt. 1. Lading av ferger 2. Landstrøm i havner 3. Lading av tungtransport på norske veier Bruk av landstrøm skal bidra til økt energieffektivitet og reduserte klimagassutslipp når skip ligger til kai. Økt tilgjengelighet til landstrøm i Norske havner vil bidra til at fartøy bygges eller tilpasses slik at de er tilrettelagt for tilkobling. Når det gjelder lading av ferger er det 430 fergestrekninger i Norge. Stortinget vedtok 25. mars 2015 ny utslippsforpliktelse for Norge for 2030.

16 Side: 16 Målet er å redusere utslippene med minst 40% i forhold til utslippene i 1990 ved en felles gjennomføring med EU. Bilfergeforbindelser er en viktig del av samferdselsnettet i Norge. Fergene er blant de største bidragsyterne til utslippene fra skipsfarten i Norge. Elbiler er i dag et vanlig innslag i Norge, spesielt i byene. I dag er dette mest private biler og mye av ladingen foregår hjemme. Men det er alt utviklet busser og større lastekjøretøy som vil trenge en mye større ladeinfrastruktur. Hvilke krav skal nettselskapene stille i forbindelse med utbygging av ladeinfrastruktur for tungtransport langs veiene og optimale løsninger for tilkobling for kundene. Publisering Jeg er innforstått med at 'Populærvitenskapelig framstilling' vil bli gjort offentlig tilgjengelig.