Undervisningspakke om psykisk. helse for ungdomstrinnet

Transkript

1 Undervisningspakke om psykisk helse for ungdomstrinnet

2

3 9 Del I Innledning 12 Del II Om prosjektarbeidet 14 Prosjektarbeid i 8. trinn Selvopplevelse og identitet 19 Dag 1 Psykisk helse og velvære 37 Dag 2 Psykisk helse og problemer 55 Dag 3 Psykiske lidelser, håp og hjelp 70 Prosjektarbeid i 9. trinn Annerledeshet 74 Dag 1 Gjenoppfrisking og annerledeshet 94 Dag 2 Psykisk helse og lidelser 103 Dag 3 Presentasjon, produktvurdering og rapportering 106 Prosjektarbeid i 10. trinn Frykt for det ukjente 109 Dag 1 Gjenoppfrisking og planlegging 116 Dag 2 Gjennomføring av frioppgave 119 Dag 3 Presentasjon, produktvurdering og rapportering 122 Del IV 1. Introduksjon til lærerverktøyet Hvorfor prosjektarbeid? Om prosjektarbeid Litt om faglig forankring Nyttige organisasjoner Kilder Oslo utgave av Alle har en psykisk helse er trykket av Flisa Trykkeri. 1. utgave ble publisert i Undervisningsmateriellet er utviklet og revidert av Rådet for psykisk helse i samarbeid med fagkonsulent Marianne Løken, Worknet reklamebyrå og Supertanker. Det er utgitt med støtte fra Helsedirektoratet. Prosjektleder har vært Hege Helene Bakke. Marthe Benjaminsen Andersen har bistått som pedagogisk konsulent på denne utgaven av materiellet.

4 En liten innføring 1 Psykisk helse er fortsatt et tabubelagt tema. Denne permen skal gjøre noe med dette. Selv om alle har en psykisk helse, er vår psykiske helse et lite kjent tema som barn og unge synes det er vanskelig å sette ord på. Prosjektarbeidene i denne permen skal derfor gjøre elevene kjent med psykisk helse gjennom å øke kjennskapen til begrepene og deres innhold. Dette skal gjøre det lettere for den enkelte å sette ord på sin psykiske helse, øke forståelsen for at problemer kan oppstå og vise at det finnes god hjelp. Permen kan ved første øyekast se omfattende ut, men innholdet er laget for å gjøre undervisningsopplegget underholdende for elevene og enkelt å gjennomføre for læreren. Gjennom aktiviteter skal det skapes en trygg ramme for å bli kjent med begrepet psykisk helse. Det er også lagt opp til at fordommer og holdninger skal utfordres gjennom dialog og refleksjon. Lærerens rolle i prosjektarbeidet er å gi elevene en viss kjennskap til og forståelse for temaet psykisk helse. Det er ikke forventet at læreren opptrer som terapeut. I permen finner du svar på hvem du kan ta med i prosjektet, og hvor du kan få hjelp. Og glem ikke at psykisk helse ikke bare er sorg, depresjoner og alvor, men minst like mye glede, humor og kjærlighet! INNFØRING

5 Hvem kan gjennomføre prosjektet 2 Skoleleders ansvar Opplæringslovens 9a-1 i den generelle delen, sier at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette innbefatter også psykisk helse. Vi anbefaler derfor at gjennomføring og oppfølging av Alle har en psykisk helse forankres hos skoleleder. Dette vil bidra til å integrere psykisk helse i det helsefremmende arbeidet ved skolen, trygge skolens personale i gjennomføringen av prosjektarbeidene og sikre en enhetlig oppfølging av elevene i etterkant. Lærer Vi anbefaler at kontaktlæreren eller en lærer med jevnlig kontakt og god kjennskap til elevene gjennomfører prosjektet. Læreren er en nøkkelperson for å fremme trivsel og læring hos elevene. Læreren er den faktoren som har mest innflytelse på elevens opplevelse av det psykososiale miljøet på skolen ( se feks.: Hattie, 2008). Kontaktlæreren kjenner elevene sine og vet om det er noen av elevene som det må tas spesielle hensyn til eller som må vies litt ekstra oppmerksomhet. Helsesøster og andre relevante ressurspersoner som Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), sosiallærer, rådgiver og miljøarbeider er også viktige støttespillere. Tverrfaglig samarbeid Skolen er en tverrfaglig arena der flere profesjoner arbeider sammen. Dette er en styrke som bør utnyttes i arbeidet med dette undervisningsmateriellet. Både miljøarbeider, sosiallærer og assistenter kan involveres og trekkes med i gjennomføringen av prosjektarbeidet sammen med kontaktlærer og faglærere. Læreren har hovedansvaret for gjennomføringen av prosjektet, men skal ikke alene løse eventuelle situasjoner som oppstår. Gjør avtaler med miljøpersonell og lærerkolleger på forhånd om hva som skal gjøres hvis situasjoner oppstår. Innvolver også assistentene på trinnet i gjennomføringen av prosjektet. Selv om oppgavene er enkle å gjennomføre, kan det føles trygt for både lærer og elever at helsesøster er informert og tilgjengelig i prosjektfasen. Derfor anbefaler vi at helsesøster også involveres i prosjektet. Elevenes psykiske helse og miljø er sentralt i helsesøstrenes fagplan, og de har kunnskap og erfaring i faget. Helsesøstre har et tett program, derfor bør man ta kontakt allerede når prosjekt- og temaplanen legges om høsten. Helsesøster er ansvarlig for elevenes psykiske helse og skal kobles inn hvis en elev trenger hjelp eller behandling. Helsesøster har ansvaret for å ta saken videre til fastlege og psykolog. Taushetsplikt Hvis en sak fortelles i fortrolighet, har både lærer og helsesøster taushetsplikt så lenge det ikke er fare for liv og helse. For å beholde tillit og løse problemet bør lærer gi beskjed i starten av samtalen at han eller hun ikke har behandlingskompetanse på området, og fortelle eleven hva han eller hun kan bidra med, og når andre har et ansvar. Lærer kan også si at han må iverksette noen tiltak hvis saken går ut over læresituasjonen til eleven. INNFØRING

6 Når bør prosjektet gjennomføres? For 8. og 9. trinn anbefaler vi at prosjektet gjennomføres helt i begynnelsen av skoleåret, mens vi anbefaler det som et avslutningsprosjekt etter eksamen for elevene på 10. trinn. 3 Forberedelser Det trengs ikke mange forberedelser til oppgavene i permen, men skolen bør informere de foresatte om prosjektet og forberede elevene på emnene i forkant. I tilegg må du som lærer ta hensyn til enkeltelever som du vet sliter, og vurdere klassens miljø i forhold til hvilke oppgaver du velger, og om noen flere trenger å involveres i hvordan prosjektarbeidet gjennomføres. Foresatte og elever må informeres i god tid Psykisk helse er et tema som oppleves personlig. Derfor er det viktig at elevene og deres foresatte informeres i forkant. Det er viktig at elevenes nettverk er forberedt og både spør og lytter til det elevene har å fortelle rundt temaet. Mange foresatte har enten jobber eller egne erfaringer med temaer knyttet til psykisk helse. De kan derfor være viktige ressurspersoner for elevene. På side 7 finner dere et utkast til brev som kan sendes til de foresatte. Når elevene får en orientering om prosjektarbeidet, bør de samtidig inviteres til å ta kontakt med lærer eller helsesøster hvis de ønsker å prate. Det bør også nevnes at både lærere og helsesøster har taushetsplikt så lenge det ikke er fare for liv eller helse. Læreren må gjøre seg tilgjengelig for elever som er berørt Hvis dere vet at en elev har psykiske problemer, bør dere holde et ekstra øye med eleven og vurdere å ta en samtale i for- og etterkant. Det er viktig at du som lærer stiller deg til rådighet for eleven uten å presse deg på. Det er eleven som skal velge å prate med læreren. Som lærer bør du også vurdere om du bør ta en samtale med de foresatte. Elever som har problemer kan ha opprettet kontakt med helsesøster uten at skolen har kjennskap til det. I de fleste kommuner har helsesøstrene i dag mobiltelefoner for å være tilgjengelige for elevene også de dagene de ikke er på skolen. Dette er en fin måte for ungdom å komme i kontakt med helsesøster på. Hvis det skjer noe alvorlig Hvis det skulle skje noe alvorlig, er det greit å vite hvor man får hjelp. Tilbudene varierer fra kommune til kommune. Helsesøster har vanligvis oversikten i din kommune. Det samme har fastlegen. Hvis en elev har alvorlige psykiske problemer, er det viktig at han eller hun kommer i kontakt med helsetjenesten. Skolen bør ha rutiner for hvordan slik bekymring varsles og følges opp. Helsesøster bør involveres. Hvis ikke helsesøster er tilgjengelig, bør INNFØRING

7 man kontakte sosiallærer eller skolehelsetjenesten for ungdom hvis tilbudet finnes i kommunen. Man kan også få en akuttime hos fastlegen. 4 Hvis eleven trenger behandling, bør saken gå gjennom elevens fastlege. Fastlegen vil skrive journal og ved behov henvise til spesialisthelsetjenesten. Samtidig er det viktig at fastlegens tilgjengelighet ikke er avgjørende for at ungdommen skal få hjelp. Dersom situasjonen er akutt og fastlegen ikke tilgjengelig, kan den lokale Barne- og ungdoms- psykiatriske poliklinikken kontaktes for bistand til vurdering. I de saker der det er etablert kontakt mellom skolen og barnevernet om eleven, kan barnevernstjenesten også henvise til vurdering i psykisk helsevern for barn og unge. INNFØRING

8 Til skolen 5 Ungdomstiden kan være både flott og brutal. Mulighetene er mange, men det betyr også at de unge blir stilt overfor mange vanskelige valg. Det kan bli en kamp for å strekke til, være en av gjengen, være pen nok, flink nok, populær nok, ha de riktige klærne og snakke på den riktige måten. Ungdomstiden er en overgang fra barndom til den voksne verden, en overgang som kan være smertefull både fysisk og psykisk. Kroppen forandrer seg, hormonene raser gjennom kroppen, følelsene svinger, de unge opplever sin første forelskelse, sitt første kyss, og mange har sin seksuelle debut. Alt dette skjer mens de fortsatt er skoleelever. Skolen er deres viktigste sosiale arena utenfor familien. Derfor er skolen en svært viktig arena for å snakke om psykisk helse. Alle opplever vanskelige perioder i løpet av livet. Press fra samfunnet, venner, familie, kjæreste og skolen kan oppleves som problematisk. Hva skjer når presset blir for stort, når kroppen og hodet ikke takler mer? Opplegget vi her presenterer, har til hen- sikt å øke den enkelte elevs innsikt i hva vi kan gjøre når vi møter vanskeligheter i hverdagen, hvordan kan vi hjelpe venner med problemer, og ikke minst hvor kan vi gå for å få hjelp med egne eller andres vansker. Tabuer skal brytes ned og kunnskap om psykisk helse skal bli bedre. Summen av dette vil bidra til at de unge tilegner seg en bedre forståelse av psykisk helse, og at deres evne til selvhjelp styrkes. Dette undervisningsmateriellet har til hensikt å sette psykisk helse på dagsordenen i ungdomsskolen en fase i de unges liv som er avgjørende for deres videre utvikling til voksne mennesker i et samfunn i stadig forandring. Undervisningsmateriellet bygger på empiriske studier, intervju med elever og lærere, samtaler med psykologer, psykiatere, lærere og andre ressurspersoner. I ble prosjektet evaluert av studenter fra Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø. Materiellet er revidert både på bakgrunn av evalueringsresultatene og på bakgrunn av erfaringer med bruk av materiellet i skolen i årene Det snakkes ofte om samskapende virksomhet gjennom å bruke språket. Overført til formålet med undervisningsmateriellet kan dette forstås som at ungdommens problemer løser seg når de finner nye og gjerne overraskende måter å beskrive virkeligheten på. Et slikt syn understreker at menneskers viktigste ressurser ligger i forholdet til hverandre. Elever i klasser som bruker Alle har en psykisk helse, kan bruke hverandre for å oppdage sammenhenger gjennom dialog om psykisk helse og refleksjon i elevgruppa. Samtidig er det viktig å understreke at slike samtaler kan føre til at større problemer blir avdekket. Dere må være oppmerksomme på dette og henvise elevene videre til profesjonelle hjelpere. En lærer skal ikke opptre som terapeut! Mange skoler har opplevd selvmordsforsøk og psykiske lidelser i sitt nærmiljø, og dette må den enkelte lærer forberede seg på og forholde seg til. Hva som er meningsbærende elementer i den enkelte elevs livsforståelse, kan verken lærere eller profesjonelle hjelpere bestemme. Vi kan bidra til å legge forholdene til rette for at de unge ser utover og henter inspirasjon til å utfordre myter og tabuer om INNFØRING

9 psykisk helse på nye måter, men vår oppgave blir ikke å velge verdirammene. Vi vil bidra til at unge mennesker får større muligheter til å sette brikkene sammen i sine egne liv, på måter som skaper sammenheng og mening for dem. Noen av elevene har allerede psykososiale vansker eller kjenner noen med psykiske lidelser. Andre vil kanskje møte disse problemene på en annen måte med større kjennskap til eller mer toleranse for psykiske lidelser. Undervisningsmateriellet er utformet slik at den enkelte ungdom kan finne fram til de verdimessige rammene selv, gjennom refleksjon og dialog med jevnaldrende. 6 Betraktningene ovenfor understreker en relasjonell kunnskapsforståelse. Det fokuseres på eleven i gruppesystemet. Prosjektarbeid som metode, samt bruk av dialog og refleksjon, er de viktigste instrumentene i prosessen for å utvikle elevenes kommunikative kompetanse. Dette fører også til økt trygghet og kunnskap. Ungdommene selv er utstyrt med store ressurser uansett hvilken problemhistorie som beskrives. Bakerst i permen er det en liste over aktuell litteratur og gode nettsider om psykisk helse. INNFØRING

10 UDERVISNINGSMATERIELL OM PSYKISK HELSE FOR UNGDOMSTRINNET ALLE HAR PSYKISK HELSE Til elevene 7 Psykisk helse Når vi snakker om vår psyke, mener vi våre tanker og vårt følelsesliv. Når vi har det godt psykisk, har vi det bra med oss selv og de rundt oss. God psykisk helse er også at vi reagerer og viser følelser når vi opplever ting som er hyggelige eller vanskelige. Hvis du nettopp har fått ny kjæreste, er det helt naturlig å smile til verden. Men hvis kjæresten gjør det slutt, er det naturlig at du blir deppa. Alle opplever vanskelige perioder i løpet av livet. Det er ingen som alltid har det bra, og det at du har det kjipt i blant, betyr ikke at du har psykiske problemer. Psykiske problemer Av og til har vi det så vondt at vi ikke klarer å rydde opp i problemene på egen hånd. Vi kaller det et psykisk problem hvis: tankene og følelsene dine styrer deg på en måte som gjør at du ikke lenger kan gjøre de tingene du må eller har lyst til du fungerer dårlig sammen med andre problemene varer over lengre tid du får vondt fysisk Det kan for eksempel være at du ikke lenger kan dra på besøk til venner eller gå på trening, fordi du ikke tør å ta bussen. Eller at du skulker skolen fordi du gruer deg til å være sammen med andre. Eller at du spiser spesielt mye eller lite over lengre tid. Det er også vanlig å føle fysisk smerte når du er utenfor og har det vondt, eller faktisk har et psykisk problem, for eksempel vondt i magen, stive og ømme muskler, hjertebank og panikkfølelse, svimmelhet og vondt i hodet. Dersom problemene varer lenge og blir mer og mer alvorlige, slik at det begynner å gå utover hvordan du oppfører deg, er det viktig å søke hjelp. TIL ELEV Behandling og hjelp Det er hjelp å få både for lette eller langvarige problemer og for psykiske lidelser. For mange holder det å snakke med noen de stoler på, for eksempel gode venner, foreldre, helsesøster eller en lege. Er problemet alvorlig, kan en psykiater eller psykolog hjelpe til. Noen må ta medisiner for å kunne leve med problemene. Enkelte lidelser er så alvorlige at den det gjelder, må legges inn på sykehus i perioder. For alle er det viktig at familie og venner stiller opp i de vanskelige periodene. Det er viktig at den som sliter, snakker med noen og ikke holder problemet for seg selv. Mange får psykiske problemer i løpet av livet. Det er fullt mulig å bli frisk igjen, og det er ingenting å skamme seg over.

11 UDERVISNINGSMATERIELL OM PSYKISK HELSE FOR UNGDOMSTRINNET ALLE HAR PSYKISK HELSE Til foresatte 8 Psykisk helse på timeplanen Din ungdom skal i de nærmeste dagene gjennomføre et prosjektarbeid om psykisk helse på skolen. Ungdom er en viktig målgruppe for informasjon om dette temaet. Rådet for psykisk helse har derfor i samarbeid med Helsedirektoratet og Undervisningsdirektoratet utviklet et undervisningsmateriell om psykisk helse for ungdomsskolen. Som foresatt er du din ungdoms viktigste støttespiller og samtalepartner. Vi vil derfor at du skal være informert om at psykisk helse nå skal være et tema på skolen. Ungdommene skal få mer kunnskap om hva psykisk helse er. Her vil vi i stor grad vektlegge hva som er god psykisk helse, og understreke at det er helt normalt å oppleve vanskelige peroioder i løpet av livet. Elevene vil også få kunnskap om ulike psykiske lidelser. Elevene skal få vite mer om hjelpeapparatet som finnes i lokalmiljøet. I tillegg skal de bli tryggere på hva de kan gjøre for en venn som sliter, og hvordan de skal få hjelp av voksne slik at de selv ikke tar ansvar for venners problemer. TIL FORESATTE

12 DEL I Innledning 9 Barn og unge er en viktig målgruppe for informasjon om psykisk helse. Rådet for psykisk helse er en av flere pådrivere for at kunnskap om psykisk helse skal inn i skolen. Et økt kunnskaps- og bevissthetsnivå vil gjøre ungdom bedre i stand til å mestre de utfordringene de møter i hverdagen. Dette undervisningsmateriellet bidrar til å skape større trygghet og åpenhet om psykisk helse, og til å bekjempe negative holdninger og fordommer rettet mot psykiske lidelser. Dette er fjerde utgave av materiellet. Alle har en psykisk helse er utviklet i samarbeid med Helsedirektoratet og Undervisningsdirektoratet i årene Materiellet ble revidert igjen i Rådet for psykisk helse er ansvarlige for innholdet i skoleprogrammet og det er finansiert av Helsedirektoratet. Målet er å gi elevene kunnskap om hvordan de kan ivareta egen psykisk helse, hvordan de kan støtte hverandre og gi dem kunnskap om hvor de kan få hjelp. Lærere tilbys kurs i bruk av skoleprogrammet. Om Rådet for psykisk helse Rådet for psykiske helse er en frittstående paraplyorganisasjon. Vi arbeider for å få fram ny kunnskap om psykisk helse og for å bryte ned tabuer og myter rundt psykiske lidelser og problemer. Derfor driver vi et aktivt opplysningsarbeid. Vi jobber for et samfunn som bidrar til god psykisk helse for alle. Målsetting Skolepakkens formål er å: 1. Bidra til å forebygge psykiske problemer hos ungdom 2. Bidra til å utfordre unges holdninger og deres fordommer overfor psykisk helse og psykiske lidelser 3. Bidra til å skape åpenhet og trygghet slik at de unge tør å snakke om psykisk helse og følelser 4. Bidra til økt kunnskap om de ulike delene av hjelpeapparatet, og om hvor de kan få hjelp Teoretisk utgangspunkt Mestring som mulighet er valgt som en overordnet teoretisk forankring for dette undervisningsmateriellet. I dette uttrykket ligger det at hver enkelt person og hver situasjon har ulikt mestringspotensial. Dette innebærer blant annet at man ved å sette mestring som mulighet på dagsordenen, gjør at flere får mulighet til å oppleve et bedre liv med de ressursene de har, og at det fokuseres på hver enkelt i den konteksten de lever i. Det finnes likevel mange ulike innfallsvinkler til mestringsbegrepet. Én innfallsvinkel er det salutogene* perspektivet, som ser på helse som noe som blir til og som utvikles. * Salutogenese er dannet av det latinske ordet salus, som betyr helse eller sunnhet, og det greske ordet genesis, som betyr opprinnelse eller tilbedelse. Denne tilnærmingen ble utviklet av Aaron Antonovsky, israelsk professor i medisinsk sosiologi. (Sommerschild 1998: 21-59) DEL 1

13 Den salutogene modellen forutsetter at alle individer har generaliserte motstandsressurser som hele tiden tas i bruk for å takle hverdagslivets spenninger. Denne prosessen fremmer en opplevelse av indre sammenheng. Det som er avgjørende for hvordan vi greier oss i møte med alle livets utfordringer, er vår opplevelse av sammenheng. For å oppnå en følelse av sammenheng i tilværelsen må vi: 10 kunne forstå situasjonen (for eksempel at vi erkjenner at vi har et problem, noe vi lurer på, og som vi innser at vi trenger hjelp til å mestre). ha tro på at vi kan finne fram til løsninger (for eksempel å kjenne til ulike arenaer vi kan oppsøke for å få hjelp og støtte, slik at vi kan benytte disse ved behov) finne god mening i å forsøke og finne fram til løsninger (for eksempel at det å be om hjelp fra en profesjonell instans, foreldre, lærer eller jevnaldrende, gir mening og bidrar til en opplevelse av sammenheng at den enkelte har fått hjelp til å løse sine vansker eller hjelp til å takle å leve med dem). Disse grunnleggende forutsetningene dreier seg om å føle at vi har innvirkning på vårt eget liv, noe som er av allmenngyldig karakter. Ungdommene, som er målgruppen for skolepakken, vil med systematisk arbeid og tilrettelegging kunne oppnå en opplevelse av sammenheng i de tilfeller de møter vansker relatert til psykisk helse. Systematisk bruk av skolepakken vil bidra til økt trygghet for dem som allerede har psykiske lidelser, eller kjenner noen som har det i nær familie, blant venner eller lignende. For disse vil det kunne oppleves som frigjørende å kunne snakke om vanskene via et opplegg i skolen, uten at de i første omgang trenger å blottlegge seg. Mestringsperspektivet og den salutogene modellen bidrar med ord om helse og sunnhet som påvirker språket og framhever ressurser og nye muligheter. Et generelt dårlig språk knyttet til psykisk helse og psykiske lidelser er kanskje en av årsakene til at psykisk helse er et vanskelig tema å snakke om. Skolepakken vil bidra til at temaer i tilknytning til psykisk helse og psykiske lidelser blir lettere å nærme seg ved at det skapes trygge kontekster, samt at lærere og elever blir kjent med begrepene og ordenes innhold. Tabuer rundt psykisk helse eksisterer i aller høyeste grad. En konsekvens av undervisningen om dette vil forhåpentligvis være at tabuer og myter omkring psykisk helse og psykiske lidelser blir færre, og at ungdommen blir mindre opptatt av å skille mellom «vi» og «de andre». Det salutogene perspektivet på mestring brukes som rettesnor for at de unge bedre kan forstå både egen og andres situasjon, styrkes i sin tro på at de kan finne løsninger, og finne god mening i å forsøke det. En slik tenkning vil kunne inspirere både ungdom og lærere til å ta i bruk skolepakken. Perspektivet kan brukes og tilpasses den enkelte lærers kunnskaps- og menneskesyn, og fungere som en inspirasjon i arbeidet med å alminneliggjøre det å snakke om psykisk helse, skape trygghet og bidra til økt kunnskap om det formelle og uformelle hjelpeapparatet. Skolen som arena Kapittel 9a i Opplæringslovens generelle del pressiserer at hver enkelt elev har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø. Både skoleeiere og ansatte ved skolen har ansvar og plikter som skal sikre at elevene får et godt miljø som fremmer fysisk og psykisk helse på skolen. DEL 1

14 Arbeidet på de ulike trinnene i ungdomsskolen legges opp forskjellig i dette undervisningsverktøyet. Undersøkelser blant ungdom, kartleggingsundersøkelser og annen relevant empiri viser at skolen er en egnet arena for dette stoffet. 11 Hjelpeapparatet Av kartleggingsundersøkelsene og intervjuene som skolepakken bygger på, framgår det at ungdom ikke kjenner særlig godt til hjelpeapparatet. De vet lite om forskjeller mellom de ulike delene av hjelpeapparatet med tanke på tilgang og kvalitet. Med andre ord er de unges kunnskap om behandlings- og hjelpetilbudet begrenset. I mediene kan vi stadig lese at søvnproblemer, stress, utbrenthet og psykososiale plager øker blant ungdom, men at satsing på skolehelsetjenesten er minimal. Jo eldre skoleelevene blir, desto mer øker problemene. Livsstilsproblemene er i vekst. Det handler mye om prestasjonspress, rus, og stress. Mange elever har verken tilbud om lege eller helsesøster på skolen. I andre tilfeller skal hundrevis av elever dele på to - tre legetimer i uken. Heldigvis er det ikke alle som har det slik. Skoler flest har både helsesøster, sosiallærer og miljøarbeider. Elevene kan i tillegg henvende seg til PP-tjenesten med sine problemer. Det er viktig å informere om hvilke tilbud som finnes, slik at eleven får det beste ut av det tilbudet skolen og kommunen har. Våre myndigheter sier at ungdom med psykiske problemer og psykososiale vansker skal ha et tilfredsstillende lavterskeltilbud. Det sies også at skolen er en svært viktig arena for alt forebyggende arbeid. Skolehelsetjenesten er sentral i dette arbeidet. De har en unik mulighet til å skaffe seg et overblikk over situasjonen blant elevene, samtidig som samarbeid med skoleledelse, lærere og elever kan gi gode resultater. Dette er også en av årsakene til at vi ønsker å involvere skolehelsetjenesten, andre ressurspersoner og organisasjoner i den enkelte skoles nærmiljø. Det er ikke lagt opp til at dette skal være nødvendig for å få utbytte av å bruke skolepakken, men vi oppfordrer skolene til å bruke det tilgjengelige nettverket og hjelpeapparatet for å involvere flere parter i prosjektarbeidet. Dette kan bidra til at flere får et eierforhold til skolepakken, noe som vil føre til at den tilpasses det lokale miljøet og nettverket. Dette er viktig for at både elever og lærere skal kunne identifisere seg med arbeidet de gjør i prosjektperioden. Husk at alle som jobber med elever, og som får ta del i deres problemer eller lidelser, har taushetsplikt. Taushetsplikten gjelder selvsagt også i tilfeller der elever betror seg direkte til lærere. DEL 1

15 DEL II Om prosjektarbeidet 12 Psykisk helse er et sammensatt begrep, og for å gi elevene gode basiskunnskaper om og forståelse for tematikken er prosjektarbeidet lagt opp etter et system der et sett faste, strukturerte oppgaver i prosjektets startfase gir en innføring i terminologi og begreper. Dette gir et grunnlag for videre arbeid. Dette følges så opp med selvsten- dige fordypningsoppgaver (kalt frioppgaver) der elevene får sjansen til å gå dypere inn i stoffet ut fra egne interesser, men hele tiden med base I grunnkunnskapen. Prosjektarbeidet er delt i tre hoveddeler som skal gjennomføres som selvstendige prosjektoppgaver. Vårt forslag er at de gjennomføres over tre trinn (8., 9. og 10. trinn), men her er det åpent for andre løsninger dersom det skulle være å foretrekke. Det hele er lagt opp etter byggekloss-metoden, og de tre prosjektene bør derfor gjennomføres i riktig rekkefølge for at elevene skal få fullt utbytte av arbeidet. Læreren står fritt til å bruke oppgavene uavhengig av trinn. Oppgavene for 8. trinn kan brukes i 9. eller 10. trinn dersom elevene ikke har jobbet med temaet før. Læreren kan også lage sitt eget opplegg ved å plukke oppgaver fra forskjellige trinn. Strukturen på gjennomføringen er lagt opp med elevenes alder, trinn og kunnskap om prosjektarbeid som metode i tankene. Det samme gjelder valg av temaer. De tre hovedtemaene er: 1. Selvopplevelse og identitet Anbefalt 8. trinn fordi de unge nettopp har begynt på ungdomsskolen og befinner seg i et nytt miljø med andre krav og forventninger, sam- tidig som de er i en alder hvor dette er særlig viktig med tanke på utvikling og læring. 2. Annerledeshet Anbefalt 9. trinn fordi de unge befinner seg midt imellom de yngste og eldste på skolen. Dette utsetter dem for nye og uvante problemstillinger som skal takles i hverdagen. 3. Frykt for det ukjente Anbefalt 10. trinn fordi de unge snart skal begynne på videregående skole, folkehøyskole eller kanskje er på vei ut i arbeidslivet. Nye krav blir stilt til de unge som snart er voksne. Dette er krav og forventninger som kan føre til frykt og angst dersom de ikke blir møtt med åpenhet og ydmykhet. Temaene fungerer som en avgrensning av prosjektarbeidet, slik at ikke alt flyter sammen. Man skal gjennom dialog klare å oppnå gode refleksjoner og økt innsikt. Stram struktur og flere mindre oppgaver sikrer at alle får en helhetlig innføring i hva som er psykisk helse, mens større frihet er godt egnet til å skape interesse og engasjement. Elevenes kunnskapsnivå og forståelse av psykisk helse vil øke etter hvert gjennomførte prosjektarbeid og medfører at læreren kan gi elevene større frihet til å fordype seg i selvvalgte undertemaer. Dette forutsetter at elevene har gjennomført prosjektarbeid nr. 1 før de begynner på nr. 2, og prosjektarbeid nr. 1 og 2 før de begynner på nr. 3. Det vil likevel være fullt mulig å gjennomføre flere av prosjektarbeidene i løpet av ett år dersom det er å foretrekke. DEL 2

16 Modulene 13 Alle har en psykisk helse består av 4 moduler: Innledning, bruksanvisning, prosjektarbeid og lærerveiledning. Prosjektarbeidene skal brukes i undervisningen, mens de andre modulene er lærerens støtteverktøy i gjennomføringen av disse. Tre prosjektarbeider Alle har en psykisk helse er et undervisningsprogram delt i tre prosjektoppgaver ment for 8., 9. og 10. trinn. Merk at oppgavene ikke nødvendigvis trenger å knyttes til de bestemte trinnene, men hver enkelt prosjektoppgave bygger på og er en videreføring av de foregående, og bør derfor gjennomføres i riktig rekkefølge. Som helhet utgjør de 3 prosjektarbeidene en grundig innføring i begrepet psykisk helse, samtidig som de gir rom for fordypning i undertemaer som psykiske lidelser og mestring. Prosjektarbeidene Det er lagt opp til tre prosjektdager for hvert trinn. Heller ikke her trenger man å følge opplegget slavisk, men vi anbefaler at gangen i hovedtematikken beholdes. Du står fritt til å tilpasse opplegget til dine elever. Oppgavene Hver enkelt prosjektoppgave er delt inn i ferdigstrukturerte oppgaver og frioppgaver. I frioppgavene vektlegges elevenes selvstendige fordypning i undertemaer. Jo lenger ut i prosjektet man kommer, desto større blir friheten, og ansvaret, til den enkelte elev. Hver av de strukturerte oppgavene/problemstillingene kan løses på flere forskjellige måter. Det er meningen at du skal velge et av disse oppgaveforslagene, eller bruke dem som en basis for å utforme en egen formulering. Det finnes oppgaver tilpasset både gruppearbeid og individuell jobbing. Disse er utførlig merket med symboler. Hvis klassen er raskt ferdig med en oppgave, kan du supplere med en av de andre slik at elevenes interesse holdes ved like. For hver oppgave er det laget et elevark hvor oppgaven er formulert direkte til eleven. Dette kan kopieres opp og deles ut av læreren. De fleste oppgavene kan også løses uten å bruke arket dersom læreren foretrekker det. Loggboka Gjennom hele frioppgave-delen av prosjektarbeidet på 9. og 10. trinn skal elevene føre loggbok. Dette er sentralt i arbeidet. Les mer om bruk av loggboka i «Om prosjektarbeid» senere i permen. Tegnforklaringer Individuell oppgave: Gruppearbeid: DEL 2

17 ALLE HAR EN PSYKISK HELSE PROSJEKTABEID FOR 8. TRINN Selvopplevelse og identitet

18 PROSJEKTARBEID FOR 8. TRINN Introduksjon 15 Bakgrunn og begrunnelse Psykisk helse er et stort og sammensatt begrep. Prosjektarbeidets hovedmål er å gi elevene en god forståelse av begrepets mange sider. Opplegget for 8. trinn dreier seg i hovedsak om å gjøre elevene kjent med begrepet psykisk helse og gi dem de basiskunnskapene som trengs for å kunne håndtere tematikken på en god og fruktbar måte. De skal samtidig få et personlig forhold til sin psykiske helse gjennom øvelser som får dem til å reflektere sammen i grupper og ta i bruk egne erfaringer. Hovedfokuset for det 8. trinnet er rettet mot selvopplevelse og identitet, og det forventes at denne fordypningen hele tiden knyttes opp mot det overliggende hovedtemaet psykisk helse. Opplegget for 8. trinn er utformet som et prosjektarbeid med en forholdsvis stram struktur fordelt og definert over tre skoledager. Dagene tar for seg hvert sitt undertema: velvære, psykiske problemer og psykiske lidelser. Dette er gjort for at lærere og elever i samarbeid skal sørge for at alle får en helhetlig forståelse av bredden i begrepet psykisk helse. I tillegg til de fastsatte og strukturerte oppgavene skal elevene gjennomføre en enkel, temabasert frioppgave i form av en kollasj. Denne skal gi dem en mer personlig helhetsforståelse av tematikken. De fleste oppgavene er lagt opp som gruppearbeid. Vi anbefaler at elevene deles inn i grupper på forhånd, slik at gruppene fungerer godt og tar vare på både sterkere og svakere elever. Dersom elevene allerede er delt inn i basisgrupper, kan disse selvsagt brukes. Følgende er vektlagt: Alle elevene skal oppnå en plattform av basiskunnskaper om psykisk helse og psykiske lidelser. Oppgavene er mange og korte slik at læreren skal kunne kontrollere at alle elevene inkluderes i prosessen. Dersom noen grupper løser sine oppgaver raskt, kan de videreaktiviseres med en eller flere av de alternative oppgavene. Lærer kan med andre ord velge både type og antall oppgaver etter behov. I frioppgaven overlates det til elevene å definere form og innhold på bakgrunn av hovedtema. INTRO

19 PROSJEKTARBEID FOR 8. TRINN Selvopplevelse & identitet 16 Midt mellom to faser Tema for 8. trinn er selvopplevelse og identitet. Dette er temaer som alltid er aktuelle, og som kan danne et særlig godt utgangspunkt for et prosjektarbeid for 8.trinn. Elevene som nettopp har forlatt mellomtrinnets mer eller mindre trygge omgivelser som barneskolens eldste, er igjen blitt de yngste på ungdomsskolen. Dette kan føre til mange spørsmål og utfordringer rundt identitet og den enkeltes selvopplevelse, samt opplevelse av egen rolle i et nytt miljø. Fascinasjon for seg selv Forskning tyder på at 13-årsalderen er innledningen til forandringer i denne aldersperioden. Opplevelsen av konflikt mellom egne følelser øker sterkt fra ca. 12 til 14 år, for deretter å minske eller stabilisere seg. Unge i denne alderen begynner for alvor å fascineres av sine egne tanker og følelser og går gjerne ut fra at andre jevnaldrende er like opptatte av dem som de er selv. Disse perspektivene er med på å understreke betydningen av å snakke om selvopplevelse og identitet i tilknytning til psykisk helse, blant annet for å forebygge ensomhet og opplevelsen av å være annerledes. Ved å ta opp temaene kan vi oppnå at de unge blir mer bevisste på hvilke vansker som gjerne oppstår i denne alderen, og hvordan de kan lære å takle dem på egen hånd eller sammen med andre. Dette vil føre til større selvbevissthet og øke den enkeltes kommunikative kompetanse og evne til selvhjelp. INTRO

20 PROSJEKTARBEID FOR 8. TRINN Om frioppgaven 17 Som en rød tråd gjennom de tre prosjektdagene skal elevene jobbe med en frioppgave i form av en kollasj. Kollasjen skal synliggjøre elevenes personlige opplevelse av psykisk helse relatert til de tre hovedtemaene: velvære, problemer og håp. Når den er ferdig, vil kollasjen fungere som en oppsummering av hele prosjektoppgaven, og fordi den består av elevenes egne objekter, vil den føles personlig og relevant for dem. Framføring På dag tre skal elevene presentere sine respektive kollasjer. Hver gruppe får tilmålt tid, og framfører en forberedt presentasjon som går på hvilke objekter de har valgt, hvorfor de har valgt dem og hva de føler at kollasjen som helhet representerer. Formen på presentasjonen bør være opp til hver enkelt gruppe. Dersom elevene ønsker det, kan presentasjonen framføres for andre enn bare elevene på same trinn for eksempel lærere, foreldre eller de andre elevene på skolen. INTRO

21 OVERSIKT Dag 1, 2 & 3 18 Dag 1 Kort om dag 1: Psykisk helse og velvære Den første dagen vil utelukkende dreie seg om velvære. Hva det er som får oss til å føle oss bra? Dette er viktig for å gi elevene en følelse av at psykisk helse ikke bare dreier seg om lidelse og det å føle seg ille til mote, og det er viktig for å gi dem en myk inngang til hele prosjektet. Oppgavens første dag skal gi elevene en grunnforståelse av begrepet «psykisk helse», og være et springbrett inn i den noe tyngre tematikken på dag 2 og 3. Dag 2 Kort om dag 2: Psykisk helse og problemer Dag 2 dreier seg om psykiske problemer. Man tar tak i problemer som ikke er psykiske lidelser, men som likevel oppfattes som problematiske, såkalte gråsoneproblemer. Det er viktig å gi elevene et inntrykk av psykisk helse som et sammensatt og mange- fasettert begrep, og gjøre stoffet relevant ved å snakke om problemer og tanker som er virkelighetsnære for dem. Dag 2 dreier seg i stor grad om å avmystifisere begrepet psykiske problemer, og vil lede opp til tematikken til dag 3. Dag 3 Kort om dag 3: Psykiske lidelser, håp og hjelp Den siste dagen dreier seg om alvorligere psykiske lidelser. Gjennom dag 1 og 2 har elevene fått en god og sammensatt grunnforståelse av hva psykisk helse dreier seg om, og vi kan derfor ta for oss temaet psykiske lidelser på en konstruktiv måte. Elevene vil få en innføring i de vanligste psykiske lidelsene blant ungdom, men tema for dagen vil likevel være håpet: Hvordan kan vi mestre et psykisk problem, hvor kan vi henvende oss for å få hjelp og hva kan jeg gjøre for å hjelpe andre. Det er viktig å avslutte som vi begynte, med det positive, slik at elevene ikke sitter igjen med en negativ magefølelse. INTRO

22 PROSJEKTARBEID FOR 8. TRINN DAG 1 Psykisk helse og velvære 19 Til læreren: forberedelser Gå gjennom vedlagte underlagsmateriell og ta med et stort stykke papir eller papp, lim, samt en saks til frioppgaven. NB: Husk å gi elevene leksene til dag 1 før prosjektperioden starter. Husk også musikkavspiller og forberedelser til introduksjonen. Husk at dersom du ønsker å invitere helsesøster eller annet helsepersonell inn i undervisningen, bør dette avtales god tid i forveien. Lekse til elevene 1. De som vil, kan ta med musikk som får ham/henne til å føle seg vel. (Til bruk som bakgrunnsmusikk mens vi jobber i grupper.) 2. Ta med småting du forbinder med glede, og som du kan unnvære, f. eks. konsertbillett, bilder, avis/ukebladutklipp, symboler på hobby osv. 3. OBS: Gjenstandene vil bli brukt til å lage en kollasj. 4. Dersom alternativ 1 velges som introduksjon (se neste side), må elevene få beskjed om å ta med seg bilder hjemmefra. Forslag til struktur 1. Introduksjon 2. Oppgave A 3. Oppgave B 4. Oppgave B 5. Frioppgave 6. Oppsummering DAG 1

23 DAG 1 Introduksjon 20 Alternativ 1: Elevene får dagen i forveien beskjed om å ta med seg to bilder av seg selv. Et som de liker, og et de misliker. Elevene trenger ikke å vise fram bildene til de andre. Med dette som utgangspunkt kan elevgruppen sette i gang en diskusjon. Hvorfor liker vi noen bilder og ikke andre? Hvordan stemmer fotografiene med de bildene vi har av oss selv i hodet? Hva er selvbilde? Hva er vi fornøyd med, og hva er vi ikke fornøyd med? Hvordan kan dette påvirke vår psykiske helse? Kort om formålet med innledningen Hensikten er å få elevene til å reflektere over at de har et selvbilde, at vi alle har ønsker om hvordan vi vil oppfattes, og sider vi ønsker at andre ikke skal se. Alternativ 2: Læreren forteller at elevene skal bli kjent med en spesiell person. Han forteller videre at han har et bilde av personen som de kan se for å kjenne igjen vedkommende. Det er en person som kan være både snill og grei, men også ganske vanskelig og utenfor enkelte ganger. Hver og en skal prøve å ta godt vare på personen og forhåpentligvis bli litt bedre kjent med ham eller henne i løpet av de kommende dagene. Ingen får lov å si noe til noen. Og når elevene treffer personen, får de heller ikke lov til å fortelle at de har sett bilde av ham eller henne. INTRO Øvelse Læreren kaller en og en elev opp til kateteret. Skjult for resten av klassen har han et bilde (et speil) liggende tildekket med en liten duk. Eleven må komme helt inntil bildet, og love å ikke si noe, før læreren fjerner duken. Eleven får så se et speilbilde av seg selv. Alle elevene må fram for å se bildet. Intro fra læreren etter diskusjonen Hensikten med de neste tre dagene er at vi skal bli bedre kjent med oss selv og med hverandre. Vi skal snakke om vår psykiske helse. DAG 1

24 OPPGAVE A Tema: Å ha det bra er en del av vår psykiske helse 21 Formålet med oppgaven: Å få elevene til å knytte velvære til psykisk helse. Psykisk helse er noe vi har hele tiden, også når vi har det bra. Elevene skal tenke gjennom og vurdere forskjellige former for velvære, og hva som får dem til å ha det bra. Velg en av tre alternative oppgaver Estimert tid: 1 skoletime A1: Min drømmeskoledag gruppeoppgave Elevene kommer med forslag for den perfekte skoledagen, og diskuterer forslagene etter hvert. A2: Verdens lykkeligste person gruppeoppgave Gruppene skal finne fram til verdens lykkeligste person og begrunne hvorfor de tror denne personen er lykkelig. OPPGAVE A A3: Min musikk en individuell oppgave Elevene skal hver for seg velge en låt/artist som vekker gode følelser. Hva og hvorfor? Skriftlig oppgave. DAG 1

25 OPPGAVE A1 Min drømmeskoledag 22 Kort om oppgaven Elevene skal komme fram til forslag om hva de ville gjøre på en perfekt skoledag. Ved å tenke gjennom hva de aller helst vil gjøre, kan elevene få innsikt i hva det er som gjør dem lykkelige, eller hva de tror gjør dem lykkelige. Dette knyttes opp mot psykisk helse og velvære. Det kan være lurt å gi noen hint på forhånd. Hva gir velvære? Har man det bra selv om man ikke er lykkelig hele tiden? Hva kan jeg gjøre for å få en dårlig dag til å bli bedre? Når og hvor har jeg det trygt slik at jeg lærer best? Elevene skal begrunne sine valg, og forslagene skal legges fram for hele elevgruppen. Gruppene diskuterer og oppsummerer sine meninger. Slik løses oppgaven Elevene deles inn i grupper. Hver elev skriver ned en liste over hva de kunne tenke seg å gjøre på en perfekt skoledag. Gruppene diskuterer seg i mellom, og hver elev foreslår en ting hver. Hvert forslag skrives på en lapp. Lappene samles inn og blandes. Deretter blir lappene trukket ut, og læreren skriver opp forslagene på tavlen. Forslagene diskuteres etter hvert. Se om forslagene kan deles inn i kategorier. OPPGAVE A1 Forarbeid Oppgaven krever ingen forberedelser. Materiell/utstyr Det kan være lurt å ha en hatt eller lignende til å samle lappene i. Tips til læreren Oppgaven kan innledes med noen enkle spørsmål og betraktninger om hvilke aktiviteter som gir velvære. Læreren kan hjelpe grupper i diskusjonen og stille spørsmål som kan få fram variasjon i forslagene. Oppgaven kan avrundes ved å se om dere i fellesskap kan sette sammen en drømmeskoledag som lar seg gjennomføre innenfor de vanlige rammene for en skoledag. DAG 1

26 UDERVISNINGSMATERIELL OM PSYKISK HELSE FOR UNGDOMSTRINNET ALLE HAR PSYKISK HELSE Min drømmeskoledag 23 Slik løses oppgaven Hvordan ville den perfekte skoledagen vært hvis du fikk bestemme? Skriv først ned en liste med forslag til hva du kunne tenke deg å gjøre. Diskuter forslagene med de andre på gruppen. Hvilke ting får deg til å føle deg bra? Hva er morsomt å gjøre? Alle skal komme med hvert sitt forslag og skrive det på en lapp. Lappene blir samlet inn og lest opp. OPPGAVE A1 - ELEVKOPI

27 OPPGAVE A2 Verdens lykkeligste person? 24 Kort om oppgaven Gruppene diskuterer hvem de mener er verdens lykkeligste person. Oppgaven skal bevisstgjøre elevene på hva de selv definerer som lykke. Gjennom å diskutere ulike former for lykke skal elevene komme fram til en eller flere personer som de definerer som verdens lykkeligste. Gjennom argumentasjonen for valgene de har gjort, skal elevene bevisstgjøres på forskjellen mellom indre og ytre velvære (f.eks. vennskap kontra ting). Gjennom oppgavene skal de også få en forståelse for at det som gir velvære, forandrer seg i løpet av ulike livsfaser. Aktuelle spørsmål til elevene er: Hva gir velvære? Har man det bra selv om man ikke er lykkelig hele tiden? Hva kan jeg gjøre for å få en dårlig dag til å bli bedre? Slik løses oppgaven Elevene deles inn i grupper. Gruppene diskuterer og svarer skriftlig på følgende spørsmål: 1. Hvem tror dere er verdens lykkeligste person av ungdommer dere kjenner, eller unge kjendiser? Begrunn. 2. Hvem tror dere er verdens lykkeligste person av voksne dere kjenner, eller voksne kjendiser? Begrunn. OPPGAVE A2 Oppsummering Oppsummer oppgaven i plenum og få de enkelte gruppene til å argumentere for sine valg. Læreren noterer navnene/forslagene som elevene kommer med, på tavlen. Spørsmål til alle: Hva er lykke for dere? Er lykke likt for alle? Definerer vi lykke forskjellig i ulike faser av livet? Lykke for en person i barndommen, ungdommen, som voksen og som gammel? Er det forskjell på hvordan jenter og gutter definerer lykke? Forarbeid Oppgaven krever ingen forberedelser. Materiell/utstyr Oppgaven krever ikke noe materiell/utstyr. Tips til læreren Elevene får større utbytte av oppgaven ved at læreren varmer opp klassen med noen enkle spørsmål og betraktninger rundt det å være lykkelig før oppgaven løses. Det er viktig at oppgaven løses skiftlig, og at gruppene begrunner sine valg. Læreren bør veilede grupper som har vanskeligheter med å komme til enighet. DAG 1

28 UDERVISNINGSMATERIELL OM PSYKISK HELSE FOR UNGDOMSTRINNET ALLE HAR PSYKISK HELSE Verdens lykkeligste person? 25 Slik løses oppgaven Diskuter ulike former for velvære og bli enige om en eller flere personer som dere definerer som verdens lykkeligste.ta i betraktning at det er forskjell på indre og ytre velvære, f.eks. vennskap kontra ting? Svar skriftlig på følgende spørsmål: 1. Hvem tror dere er verdens lykkeligste person av ungdommer dere kjenner, eller unge kjendiser? Begrunn. 2. Hvem tror dere er verdens lykkeligste person av voksne dere kjenner, eller voksne kjendiser? Begrunn. Svarene skal leses opp, og læreren vil notere på tavlen. OPPGAVE A2 ELEVKOPI

29 OPPGAVE A3 Min musikk 26 Kort om oppgaven Elevene velger en låt eller et musikkstykke som vekker gode følelser hos dem. Gjennom å beskrive den positive innvirkningen musikken har, skal elevene forstå at det å føle seg bra er en viktig del av vår psykiske helse, og at musikk er en av flere ting som kan påvirke den. Slik løses oppgaven Elevene svarer skriftlig på følgende spørsmål: Beskriv musikken du har valgt. Hva er det med nettopp denne musikken som gjør at du føler velvære? Hva har musikk med psykisk helse å gjøre? Hvordan kan musikk generelt få deg i godt humør? (Få elevene til å bruke eksempler fra hverdagen.) Noen av elevene plukkes ut til å framføre sine betraktninger. Hvis mulig, la elevene spille et utdrag av valgte låt før begrunnelser oppsummeres i plenum. Oppsummering Oppsummer oppgaven i plenum. Hvilke andre sanser kan klare å påvirke oss på samme måte som hørselen? OPPGAVE A3 Forarbeid Oppgaven krever ingen forberedelser, men elevene kan ta med musikk som får dem til å føle seg vel. Materiell/utstyr Oppgaven krever ikke noe materiell eller utstyr. (Alternativt en musikkavspiller.) Tips til læreren Elevene kan ha større utbytte av denne oppgaven hvis de i oppsummeringen kan få spille et lite utdrag av musikken de har valgt. Læreren kan varme opp klassen med å snakke litt om hvordan musikk virker inn på humøret vårt (vår psykiske helse), før elevene setter i gang med å svare på spørsmålene. NB: For å løse opp stemningen kan læreren åpne med å spille musikk som var viktig for ham/henne da han var omtrent like gammel som elevene er nå. Læreren forteller klassen hvorfor den var viktig, og hvilke bilder som kommer tilbake i bevisstheten. DAG 1

30 UDERVISNINGSMATERIELL OM PSYKISK HELSE FOR UNGDOMSTRINNET ALLE HAR PSYKISK HELSE Min musikk 27 Slik løses oppgaven Skriveoppgave: Velg en låt eller et musikkstykke som vekker gode følelser hos deg. Beskriv den musikken du har valgt. Hva er det med nettopp denne musikken som gjør at du føler velvære? Hva har musikk med psykisk helse å gjøre? Hvordan kan musikk generelt få deg i godt humør? (Bruk gjerne eksempler fra hverdagen) OPPGAVE A3 ELEVKOPI

31 OPPGAVE B Tema: Å knytte selvopplevelse til det å ha det bra 28 Formålet med oppgaven er å se selvopplevelse i forhold til det å ha det bra og dermed til den psykiske helsen. God selvopplevelse er en viktig premiss for god psykisk helse. Elevene skal også vurdere hvordan de kan bidra til å gi andre en positiv selvopplevelse. Velg en av tre alternative oppgaver Estimert tid: 2 skoletimer B1: Moteshow catwalk for hele elevgruppen Elevene er med på et moteshow der det som presenteres, ikke er utseende, men indre verdier og egenskaper. B2: Påvirkningskart gruppeoppgave Hver gruppe kartlegger hvem og hva som påvirker dem i dagliglivet. Hvordan kan forholdet til andre påvirke ens psykiske helse? Debatt. OPPGAVE B B3: Alle de andre individuell oppgave Hver elev prøver å finne noe positivt å si om sine medelever. Hvordan kan positivitet DAG 1

32 OPPGAVE B1 Moteshow catwalk 29 Kort om oppgaven Oppgaven er en praktisk øvelse som viser hvordan oppmerksomhet på indre verdier og positive kommentarer kan skape en positiv situasjon både for den som får oppmerksomheten, og den som kommenterer. Slik løses oppgaven Oppgaven innledes med en synonymoppgave i plenum. Elevene har en idédugnad om positive beskrivelser av personlighet. Ordene skrives på tavlen. Elevene deles inn i grupper, og en fra hver gruppe blir plukket ut til å gå på «catwalken». Videre plukkes det ut en fra hver gruppe som skal kommentere opptredenen. Kommentatorene skal fortelle så positive ting som mulig om dem som går. Kommentarene skal bare handle om personligheten til den som blir kommentert, og ikke om utseendet eller klærne. De elevene som ikke er med på showet, får beskjed om å stå på siden og gi positiv feedback ved å klappe og heie på dem som går. Oppsummering Diskuter i plenum: Hva var annerledes med dette moteshowet? Hvordan ville det vært om det var klær og utseende som var det viktigste? Ville vi hatt det bedre dersom ikke klær og utseende var så viktig? Hvordan påvirker det selvbildet vårt? OPPGAVE B1 Forarbeid Klasserommet bør forberedes slik at det ryddes plass til en «catwalk» i midten av rommet. En kan også spille egnet musikk til. Materiell/utstyr Musikkavspiller. Tips til læreren Det er viktig at opplevelsen blir positiv for den som blir kommentert. Elevene som blir plukket ut til å kommentere, kan for eksempel være venner av dem som går. Alle elevene bør oppfordres til å klappe for den som går. DAG 1

33 UDERVISNINGSMATERIELL OM PSYKISK HELSE FOR UNGDOMSTRINNET ALLE HAR PSYKISK HELSE Catwalk 30 Slik løses oppgaven En fra hver gruppe skal gå ned en catwalk. En annen fra gruppen skal være kommentator. Læreren snakker med den som skal gå og kommentatoren på forhånd. Det er om å gjøre å skape så positiv stemning som mulig, særlig for dem som går catwalken. Skriv ned noen tanker om følgende spørsmål: 1. Hva var spesielt med dette showet? 2. Hvordan kan vår oppførsel være med på å gi andre et bedre selvbilde? OPPGAVE B1 ELEVKOPI