Plassfratredelse - tilbaketrekking - utsettelse av streik.

Transkript

1 Arbeidsretten - dom. INSTANS: Arbeidsretten - dom. DATO: PUBLISERT: STIKKORD: ARD Plassfratredelse - tilbaketrekking - utsettelse av streik. SAMMENDRAG: Da forhandlinger om lønnsregulering for 2. avtaleår i tariffperioden ikke førte frem, varslet Rederiansatte Oljearbeideres Forbund (ROF) plassfratredelse med virkning fra , senere ved enighet mellom partene utsatt til kl. 24. Sistnevnte dag sendte ROF ved telex til tillitsmennene og kopi til Norges Rederforbund underretning om at forbundet hadde unntatt 5 navngitte rigger fra streiken. I telex til ROF uttalte Norsk Offshoreforening (NOF) at forbundet ikke ensidig kunne trekke plassoppsigelsene tilbake. NOF aksepterte imidlertid tilbaketrekking for 2 av riggene, nemlig «Vildkat» og «Dvvik Beta». NOF hørte så ikke noe fra ROF før det ved telex ble gitt underretning om at bl.a. de omhandlede 5 rigger ville bli tatt ut i streik, en pr. dag fra og med til og med Ved telex protesterte NOF mot at «Vildkat» og «Dvvi Beta» var tatt ut i streik og krevet nytt varsel om plassoppsigelse. ROF hevdet at varslet om plassfratredelse ikke var trukket tilbake og at det bare gjaldt en foreløpig dispensasjon fra streiken. NOF brakte saken inn for Arbeidsretten ved stevning Etter at stevning var sendt, ble partene enige om å løse den underliggende tvist ved frivillig voldgift. Streiken ble avsluttet , men stevningen ble opprettholdt. Uten å legge ned påstand om avvisning reiste ROF spørsmålet om NOF kunne ha rettslig interesse av å få rettens avgjørelse i angjeldende tvist når streiken var avsluttet. Arbeidsretten fant imidlertid at saken burde fremmes både fordi saken var reist før streiken var avsluttet og fordi det måtte antas å ha betydning for det fremtidige forhold mellom partene å få en rettslig avklaring av de spørsmål saken reiste. Når det gjaldt realiteten i saken, var det enighet om at en plassoppsigelse i den hensikt å iverksette arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning var bindende for begge parter i en interessetvist slik at en av partene ikke ensidig kunne trekke foretatte plassoppsigelser tilbake. Det tvisten gjaldt, var om det her dreiet seg om en tilbaketrekking av plassoppsigelsene for vedkommende arbeidstakere eller en midlertidig utsettelse av streiken (tvistespørsmål nr. 1). I sistnevnte fall gjaldt tvisten om ROF ensidig hadde rett til å endre tidspunktet for plassfratredelsen for enkeltgrupper av arbeidstakerne (tvistespørsmål nr. 2). Angående tvistespørsmål nr. 1 gikk Arbeidsretten ut fra at ROF hadde ment at de 5 riggene bare midlertidig skulle holdes utenfor streiken og at det således ikke var tale om en tilbaketrekking av oppsigelsene. Etter rettens mening var imidlertid ikke dette avgjørende. En måtte også ta i betraktning hvorledes den annen part oppfattet situasjonen og videre om ROF hadde opptrådt korrekt når det gjaldt behandlingen av saken og informasjonen til den annen part. Ved en vurdering av alle disse forhold, kom Årbeidsretten til at ROF måtte ta ansvaret for den oppståtte situasjon og at iverksettelsen av streiken for så vidt angikk riggene «Vildkat» og «Dyvi Beta» - uten ny melding om plassfratredelse med lovlig varsel - var ulovlig. Angående tvistespørsmål 2 uttalte Arbeidsretten at resultatet ville blitt det samme om en hadde lagt til grunn at det dreiet seg om en midlertidig utsettelse av streiken. Det måtte som alminnelig regel antas at heller ikke en utsettelse av å iverkstette plassfratredelse kunne foretas uten at den annen part ga sitt samtykke. SAKSGANG: Sak nr. 20/83. Lnr. 26/83 PARTER: Saksøker: Norsk Offshoreforening (NOF) Prosessfullmektig: H.r.advokat

2 FORFATTER: Arne Rikheim, Oslo. Saksøkt: Rederiansatte Oljearbeideres Forbund (ROF). Prosessfullmektig: H.r.advokat Håkon Helle, Stavanger. Erling Anger, Trygve Leivestad, Stein Evju, Jon Sundnes, Olav Bratlie, Vilhelm Dahl og Einar Strand. Side 177 Henvisninger i teksten: lov (Tvml 54), Protokollfører: Else-Marie Merckoll. I henhold til 16, 2 i partenes tariffavtale skal det før utløpet av første avtaleår tas opp forhandlinger om lønnsregulering for annet avtaleår. Forhandlinger har vært holdt uten at enighet ble oppnådd. Rederiansatte Oljearbeideres Forbund (ROF) varslet plassfratredelse ved følgende brev av 25. april 1983 til Norsk Offshoreforening (NOF): «Med utgangspunkt i tariffavtalens 16.2 og det faktum at ROF fant å måtte bryte forhandlingene, fredag den 22. april, vil ROF melde varsel om plassfratredelse ombord på samtlige fartøy, som sorterer under tariffavtalen. Som avtalt med Deres ass. dir. P. Myklebost pr. telefon i dag, er partene enige om at fristen går ut den 22. mai kl » En gjengir også følgende brev av 2. mai 1983 fra ROF til NOF: «Vi viser til vårt brev av 25. april 1983, ref.: 152/83/07.2/EM/gnf, om varsel om plassfratredelse, samt Deres svar av 28. april NS/mh. For å unngå ytterligere misforståelser, gjør vi herved klart at vår meddelelse av 25. april om plassfratredelse, er ment som oppsigelse av tariffavtalen, jfr i avtalen. Dersom dette ikke aksepteres av NOF, vil ny dato for plassfratredelse være med utløp 2. juni 1983 kl Vi vil be om Deres bekreftelse, på hvilken dato som aksepteres. Side 178 Varselet om plassfratredelse gjelder samtlige bore- og entreprenørfartøyer, som ligger i følgende farvann: De deler av kontinentalsokkelen som er undergitt både norsk og britisk statshøyhet, samt hele Nordsjø-området forøvrig.» Partene ble etter dette enige om at 2. mai 1983 skulle være utgangspunktet for oppsigelsesfristen og at oppsigelsen omfattet de ROF-medlemmer som sto på de navnelister ROF hadde oversendt ved brev av 3. mai Oppsigelsesfristene i de individuelle arbeidsavtaler skulle overholdes. De fleste hadde i henhold til de individuelle arbeidsavtaler en måneds oppsigelsesfrist. For disse ble da den 2. juni 1983 kl tidspunktet for iverksettelse av plassfratredelse. Megling ble avsluttet 2. juni 1983 kl Riksmeglingsmannen hadde satt fram skisse til løsning som ROF's forhandlere sa seg villige til å sende ut til «høring» på fartøyene. Ved kommunalministerens mellomkomst ble partene enige om å utsette tidspunktet for plassfratredelsen til 3. juni 1983 kl Høringen endte med at ROF ikke godtok Riksmeglingsmannens skisse. Den 3. juni 1983 sendte ROF ut følgende telex til tillitsmennene på 5 av riggene: «Styret har besluttet å unnlate følgende rigger fra streik (foreløpig): Vildkat, Dyvi Beta, Borgstein Dolphin, Deepsea Bergen, Nordtrym.

3 Det vil bli skrevet ut ekstra kontingent for medlemmer som ikke kommer i streik. Størrelsen av slik kontingent vil bli vurdert etter hvert som vi ser utviklingen. Forøvrig er styret åpent for tilbud.» Kopi av nevnte telex ble samme dag sendt til Norges Rederforbund. I denne kopi var parentesen «(foreløpig)» ved en feil falt ut. Av en eller annen grunn, som ikke skyldtes ROF, fikk ledelsen i NOF ikke nevnte kopi. Direktøren i NOF, Per Myklebost, ble imidlertid ca. kl den 3. juni 1983 underrettet fra et av riggselskapene om den telex som var gått ut til tillitsmennene. Myklebost tok deretter en telefon til formannen i ROF, Ole A. Johansen, og fikk da bekreftet at den underretning han hadde fått, var korrekt. Myklebost ga så etter eget utsagn uttrykk for at NOF kanskje kunne akseptere at plassoppsigelsene ble trukket tilbake for Vildkat og Dyvi Beta, men ikke for de øvrige tre riggene. Dette ble bekreftet i følgende telex 4. juni 1983 til ROF: Side 179 «Vi er kjent med at ROF har unntatt Vildkat, Dyvi Beta, Borgstein Dolphin, Deepsea Bergen og Nordtrym. Som meddelt på telefonen i natt kan ikke ROF ensidig trekke plassoppsigelsene tilbake. Vi aksepterer at plassoppsigelsene trekkes tilbake forsåvidt angår Vildkat og Dyvi Beta, men ikke for de tre øvrige. Vår holdning har alltid vært at konflikter ikke bør omfatte enheter på utenlandske sokler og som delvis faller utenfor norsk regelverk. Streiken omfatter nå ROFs medlemmer (i følge lister) på samtlige enheter i norsk farvann unntatt Henrik Ibsen og Deepsea Saga, samt Treasure Swan, Polycastle og Dyvi Alpha i utenlandske farvann.» NOF hørte ikke noe fra ROF før organisasjonen fikk følgende telex fra ROF den 7. juni 1983: «Vi gjør herved oppmerksom på at følgende rigger vil bli tatt ut i streik etter tur fra: Treasure Swan i streik fra kl juni Deepsea Bergen Vildkat Dyvi Beta Nordtrym Borgstein Dolphin i streik fra kl juni i streik fra kl juni i streik fra kl juni i streik fra kl juni i streik fra kl juni.» Ved telex 8. juni 1983 til ROF protesterte NOF mot at «Vildkat» og «Dyvi Beta» var tatt ut i streik og krevet nytt varsel om plassfratredelse med lovlig oppsigelsesfrist for disse rigger. I et telex samme dag svarte ROF følgende: «Fra vår side er det klinkende klart at vi ikke har trukket tilbake streikevarslet på disse riggene. Vi har kun unnlatt å effektuere streiken. Nevnte rigger vil derfor fra ROF sin side ansees å være i lovlig streik.» NOF sendte 9. juni 1983 følgende telex til ROF angående iverksettelse av streik på de to nevnte riggene:

4 «NOFs oppfatning er at ROF ikke lovlig ensidig kan unnlate å effektuere streiken i såvidt lang tid uten at unnlatelsen innebærer at det må sendes ny plassfratredelse med lovlig varsel. Vi anser derfor - bl.a. utifra opplysninger gitt i Deres telex av 8. d.m. - at iverksettelse Side 180 av streik på Vildkat 9. d.m. kl og på Dyvi Beta fra 10. d.m. vil være ulovlig. Dersom streik likevel iverksettes er NOF innstilt på å forfølge saken rettslig bl.a. gjennom erstatningssøksmål. Vi viser til protokoll inngått mellom Dem og NOF av 30. f.m. ang. plikten til å stå ombord og utføre normalt arbeid inntil utløpet av en periode ombord i h.h.t. arbeidsplanen.» Organisasjonsmessig forhandlingsmøte ble holdt 14. juni 1983 med følgende protokoll: «NOFs representant påpekte at ROFs medlemmer på Dyvi Beta og Vildkat ikke har lovlig adgang til å iverksette arbeidsnedleggelse uten etter nytt varsel om plassfratredelse med lovlig varselfrist. Nytt varsel er nødvendig blant annet fordi ROF har unnlatt å effektuere tidligere varslet plassfratredelse i tide. ROFs representanter anførte at plassfratredelsen av 3. mai 1983 ikke var trukket tilbake fra ROFs side og dispensasjonen fra streiken var foreløpig. Det har fra ROFs side overhode ikke vært snakk om nye oppsigelsesfrister, noe som ble presisert i telex til NOF 8. juni Ved vår melding av 3. juni 1983 angående de rigger som foreløpig var unndratt streik er det å bemerke at NOF ved telex av 4. juni 1983 ikke aksepterte denne handling fra ROFs side. NOF erklærte at saken ville bli forelagt for Arbeidsretten med påstand om ulovlig arbeidsnedleggelse og erstatning. ROF vil påstå at man har handlet i henhold til plassoppsigelsevarsel av 3. mai 1983, og mener utfra dette at man handlet lovlig. NOF gjorde gjeldende at ROFs medlemmer på de to fartøyene er forpliktet til å avvente arbeidsrettens dom i saken før arbeidsnedleggelse lovlig kan iverksettes, og ba ROF handle i henhold til dette. ROF vil på sin side hevde at iverksettelse av streiken på Dyvi Beta og Vildkat er i henhold til lovlig varslet plassfratredelse, og at en avventelse av arbeidsrettens dom bare vil bidra til forvirring blant ROFs medlemmer på nevnte rigger. ROF kan derfor ikke etterkomme NOFs anmodning om utsettelse av streiken.» Norsk Offshoreforening brakte saken inn for Arbeidsretten ved stevning av 15. juni Etter at stevning var innkommet til retten, ble partene enige om Side 181 å løse den underliggende interessetvist ved frivillig voldgift. Streiken ble avsluttet 16. juni Stevningen i nærværende tvist er imidlertid opprettholdt. Hovedforhandling ble holdt den 22. juni Under hovedforhandlingen ble det avgitt partsforklaringer av Per Myklebost, direktør i NOF, Ole A. Johansen, formann i ROF, og Gudmund Stensen, nestformann i ROF. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. Saksøkeren har i det vesentlige anført: Selv om partene er blitt enige om å la den underliggende interessetvist bli avgjort ved frivillig voldgift, har saksøkeren en rettslig interesse av å få Arbeidsrettens avgjørelse i det tvistespørsmål som er reist i nærværende sak. Spørsmålet har stor prinsipiell betydning. Avgjørelsen vil være retningsgivende ved eventuelle senere konflikter. Avgjørelsen kan også ha betydning for spørsmålet om et eventuelt erstatningssøksmål. Det vises forøvrig til at

5 Arbeidsretten har vært liberal når det gjelder vurderingen av spørsmålet om det foreligger en rettslig interesse. Angående Arbeidsrettens praksis vises det til ARD Når det gjelder realiteten i nærværende sak, er det på det rene at plassoppsigelsene er skjedd på lovlig måte og at fratredelsesdatoen i henhold til disse oppsigelser var 2. juni 1983 kl Det er videre på det rene at partene i m øte hos kommunalministeren ble enige om å utsette plassfratredelsen til 3. juni 1983 kl Dette fratredelsestidspunkt var bindende for begge parter. Arbeidstakerne hadde rett og plikt til å fratre på det nevnte tidspunkt, dog med de modifikasjoner som de fastlagte arbeidsperioder og sikkerhetsprosedyrer på de enkelte rigger til sa. Og arbeidsgiverne på sin side hadde rett til å stanse lønnsutbetalingene og plikt til å la arbeidstakerne fratre fra samme tidspunkt. Dette følger av de alminnelig avtalereftslige regler, jfr. Arnholm: Alminnelig avtalerett (utg. 1949) side 64. I arbeidsretten som i avtaleretten er det nødvendig med klare linjer. Arbeidsgiverne har krav på å få vite nøyaktig tidspunktet for iverksettelse av en streik slik at de kan gjøre de nødvendige forberedelser for å møte den situasjon som oppstår ved streiken. Det vil ha betydning overfor en rekke av rederienes forbindelser. Side 182 Nedtrapping skal følge bestemte prosedyrer som er forhåndsgodkjent av Oljedirektoratet. Utsettelse kan bety at man kan stå uten arbeidsoppgaver for mannskaper som skal lønnes. Det er ikke tilstrekkelig å få vite at streik tidligst kan iverksettes fra det og det tidspunkt. Den annen part kan ikke ensidig utsette eller frafalle iverksettelsen. Det ville kunne føre til at arbeidstakerparten kan sjonglere med streikevåpnet. Et slikt spørsmål må derfor tas opp med arbeidsgiverparten og i tilfelle aksepteres av denne. ROF har opereret med begrepet «dispensasjoner», men det samme må gjelde for slike tiltak. NOF har akseptert tilbaketrekkingen av plassoppsigelsene for så vidt angår «Vildkat» og «Dyvi Beta». Det vises til telefonsamtale mellom Ole A. Johansen og Per Myklebost natten mellom 3. og 4. juni 1983 og NOFs telex av 4. juni 1983 der telefonsamtalen ble bekreftet. Når en godtok tilbaketrekkingen her, var det fordi skadevirkningene for disse rigger, som arbeider på utenlandsk sokkel, ville bli større enn for de øvrige rigger. For de 3 andre riggene som var omfattet av tilbaketrekkingen, krevet NOF plassoppsigelsene opprettholdt. NOF oppfattet det slik at det dreiet seg om en endelig tilbaketrekking av oppsigelsene for de 5 riggene. Direktør Myklebost har under hovedforhandlingen forklart at det ikke fremgikk av den underretning han mottok fra et av riggselskapene at det dreiet seg om en «foreløpig» unnlatelse av å iverksette streiken. Hans inntrykk etter telefonsamtalen med ROFs formann var at man også i ROF så på dette som en tilbaketrekking av oppsigelsene. Myklebost forklarte at han overhodet ikke hadde hørt noe om at det gjaldt en foreløpig utsettelse av streiken før han leste dette i tilsvaret like før hovedforhandlingen tok til. Det er imidlertid på det rene at NOF bare har godtatt en tilbaketrekking av oppsigelsene for så vidt angår «Vildkat» og «Dyvi Beta», ikke en utsettelse av streikens iverksettelse. Det vises for øvrig til at ROF ikke reagerte på NOFs telex av 4. juni NOF hørte intet fra ROF før man den 7. juni 1983, altså 3 dager senere, fikk underretning om at alle de 5 omhandlede rigger var tatt ut i streik. NOF hevder prinsipalt at oppsigelsene var trukket tilbake og at streik for så vidt angår «Vildkat» og «Dyvi Beta» ikke kunne iverksettes Side 183 uten ny melding om plassfratredelse med lovlig varsel. Subsidiært hevdes det at ROF har oversittet fristen for iverksettelsen av streiken og at organisasjonen ikke hadde adgang til dette uten samtykke fra den annen part. Streik er en alvorlig sak. Derfor er det som før nevnt viktig at det foreligger klare regler for partenes opptreden og at spillereglene følges. NOF har hele tiden under utviklingen av

6 konflikten sagt klart fra hvorledes en ser på forholdene. Hvis ROF ikke var enig i dette syn, hadde organisasjonen plikt på seg til å si fra, jfr. Arnholm side 115. Det tas forbehold om erstatningssak. Saksøkeren har nedlagt sådan påstand: 1. ROFs iverksettelse av arbeidsnedleggelse for sine medlemmer på «Vildkat» og «Dyvi Beta» uten ny melding om plassfratredelse med lovlig varsel var ulovlig. 2. NOF tilkjennes saksomkostninger. Saksøkte har i det vesentlige anført: Uten å legge ned påstand om avvisning, reiser saksøkte spørsmålet om saksøkeren kan sies å ha rettslig interesse av å få rettens avgjørelse i nærværende tvist når streikene er avsluttet. Det vises til tvistemålslovens 54. At spørsmålet kan være interessant for senere saker, er ikke tilstrekkelig. Det er heller ikke tilstrekkelig å påberope seg hensynet til en eventuell senere erstatningssak. Når det gjelder realiteten i saken, peker saksøkte på at både ROF og mannskapene på riggene har vært gjenstand for sterkt press fra arbeidsgiversiden for å unngå streik. Det har vært pekt på risikoen for «utflagging». Selv om rederne ikke vil medvirke til dette frivillig, har det vært anført at de vil kunne bli tvunget til det ved at oppdragsgiverne sier opp eksisterende kontrakter eller unngår norske rigger ved inngåelse av nye kontrakter. Det legges ikke skjul på at dette har skapt store problemer for ROF. Derfor har man nølt med å iverksette streiken. Som utgangspunkt er saksøkte enig i at hvis en arbeidstakerorganisasjon har varslet arbeidsfratredelse fra et bestemt tidspunkt, kan den ikke trekke dette varsel tilbake uten at nytt varsel med en ny lovlig frist må gis. Men det har fra ROFs side ikke vært tale om Side 184 å trekke oppsigelsene tilbake. Det har bare vært spørsmål om en foreløpig utsettelse av streiken for de omhandlede 5 rigger. Etter å ha vurdert situasjonen, besluttet styret i ROF å gi dispensasjon fra streiken for disse riggene. Dette ble meddelt tillitsmennene på de enkelte rigger ved telex 3. juni Det ble også sendt gjenpart til NOF. I de telexer som gikk direkte til tillitsmennene, var det uttrykkelig tatt med at unntaket fra streiken var foreløpig. Dessverre var dette forbehold falt ut i kopien som ble sendt NOF. Men etter den forklaring som ROFs formann har gitt under hovedforhandlingen, fremgår det at han i den telefonsamtale som fant sted natten mellom 3. og 4. juni 1983 uttrykkelig presiserte overfor direktør Myklebost i NOF at det dreiet seg om en midlertidig utsettelse og at situasjonen ville bli vurdert fra time til time. NOF har således hele tiden vært klar over at det dreiet seg om en midlertidig utsettelse av streiken. Saksøkte er enig i at det er nødvendig med klare regler for fremgangsmåten ved iverksettelse av en streik. Men det er også behov for en viss fleksibilitet, særlig i Nordsjøen. Skulle man her stå hardt på fratredelsestidspunktet, ville det kunne føre til vansker. NOF har insistert på at de individuelle oppsigelsesfrister måtte overholdes. Samtidig er det som nevnt utøvet et betydelig press fra de enkelte redere overfor mannskapene på riggene med sikte på å oppnå dispensasjon fra streiken. Av hensyn til bransjen har ROF ikke ønsket å gjøre streiken mer belastende enn nødvendig for å utøve et effektivt press mot arbeidsgiverne. Det måtte imidlertid være åpenbart at ROF, slik situasjonen lå an, ikke ville fraskrive seg adgangen til å ta alle medlemmer som var omfattet av det opprinnelige varsel om plassfratredelse, ut i streik. NOF kan derfor ikke ha vært i god tro.

7 Saksøkte har nedlagt sådan påstand: Rederiansatte Oljearbeideres Forbund frifinnes og tilkjennes saksomkostninger. Arbeidsretten skal bemerke: Arbeidsretten har vurdert spørsmålet om avvisning, men har funnet at saken bør fremmes. En viser til at saken ble reist før streiken ble avsluttet. En antar dessuten at det har betydning for det fremtidige forhold mellom partene å få rettslig avklaring av de Side 185 spørsmål saken reiser. En viser for øvrig til Arbeidsrettens praksis i lignende saker, bl.a. til ARD og ARD En viser også til Høyesteretts beslutning 13. desember 1958 ( Rt ) i et lignende spørsmål. Når det gjelder sakens realitet, er Arbeidsretten kommet til at saksøkeren må gis medhold og skal bemerke: Det er ingen uenighet mellom partene i nærværende sak om at de foreliggende plassoppsigelser med fratredelse 2. juni 1983 kl var i orden. Det er også på det rene at partene var enige om at fratredelsestidspunktet ble forskjøvet til 3. juni 1983 kl forat det skulle bli tid til å få sendt en skisse fra Riksmeglingsmannen ut til høring. Det er således uomstridt at det var sistnevnte tidspunkt som skulle være utgangspunkt for den varslede streik. Arbeidsretten legger som utgangspunkt til grunn at en plassoppsigelse i den hensikt å iverksette arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning er bindende for begge parter i en interessetvist. Plassoppsigelsene skaper rettigheter og plikter for hver av partene. Som saksøke ren har anført, medfører plassoppsigelsene at arbeidstakerne har både rett og plikt til å fratre når oppsigelsesfristen er ute. På den annen side har arbeidsgiverne plikt til å la arbeidstakerne fratre og rett til å stanse lønnsutbetalingene fra fratredelsestidspunktet. Dette følger av alminnelige avtalerettslige regler. Det følger av det som foran er sagt, at en av partene ikke ensidig kan trekke foretatte plassoppsigelser tilbake, hva enten det gjelder samtlige oppsagte plasser eller en del av disse. Dette synes også partene i nærværende sak å være enige om. Det tvisten gjelder, er om det som skjedde i forbindelse med de 5 riggene som ikke ble tatt ut i streik den 3. juni 1983, var å oppfatte som en tilbaketrekking av plassoppsigelsene for vedkommende arbeidstakere eller om det gjaldt en midlertidig utsettelse av effektueringen av streiken for disse riggers vedkommende (tvistespørsmål nr. 1). I sistnevnte fall gjelder tvisten spørsmålet om ROF ensidig har rett til å endre tidspunktet for plassfratredelsen for enkeltgrupper av arbeidstakere (tvistespørsmål nr. 2). Når det gjelder tvistespørsmål nr. 1, må en gå ut fra at ROF hadde ment at de 5 riggene bare midlertidig skulle holdes utenfor streiken og at det således ikke var tale om en tilbaketrekking av Side 186 oppsigelsene. Det er tilstrekkelig her å vise til den telex som ROF den 3. juni 1983 sendte tillitsmennene på disse riggene. Der var det uttrykkelig anført at det dreiet seg om et «foreløpig» unntak fra streiken. Dette er imidlertid ikke avgjørende for bedømmelsen av tvisten. Ved denne bedømmelse må en også ta i betraktning hvorledes den annen part oppfattet situasjonen og videre om ROF opptrådte korrekt når det gjaldt behandlingen av saken og informasjonen til den annen part. I denne forbindelse er det å bemerke at ROF gikk til det skritt å utsette streiken for de 5 riggene uten å ta kontakt med NOF på forhånd. Selv om ROF mente å ha rett til ensidig å gå til et slikt skritt, hvilket er omtvistet mellom partene (se tvistespørsmål nr. 2 foran), dreiet det

8 seg om et så viktig unntak fra streiken at forbundet måtte antas å ha plikt til å informere den annen part på forhånd slik at NOF kunne fått anledning til å ta saken opp og gjøre sitt syn gjeldende. - Det er videre på det rene at i den telexmelding som ROF den 3. juni 1983 sendte NOF (kopi av forbundets telex til tillitsmennene på de 5 riggene), var parentesen med ordet «foreløpig» ved en feil falt ut. Dette fikk for så vidt mindre betydning som denne telex, ved en feil på mottakersiden, ikke kom ledelsen i NOF i hende. - Ledelsen i NOF fikk kjennskap til forholdet på annen måte. Direktøren i NOF, Per Myklebost, har i retten forklart at han ca. kl om kvelden fikk melding om det som var skjedd direkte fra et av riggselskapene. Det var i den forbindelse ikke sagt at det dreiet seg om et midlertidig unntak. Myklebost tok etter dette en telefon til formannen i ROF, Ole A. Johansen, og fikk bekreftet den melding han hadde fått. Det er ellers gitt uklare og motstridende opplysninger fra denne samtalen. Myklebost hevder at det ikke ble opplyst at det gjaldt et midlertidig unntak fra streiken. Johansen har på sin side forklart at han gjorde oppmerksom på at det dreiet seg om et midlertidig unntak og at ROF ville følge situasjonen fra time til time. Det fremgår imidlertid av den telex som NOF den 4. juni 1983 sendte ROF - der det er vist til nevnte telefonsamtale - at foreningen hadde oppfattet situasjonen slik at plassoppsigelsene var trukket tilbake for de 5 riggene. I samme telex ble dette akseptert for riggene «Vildkat» og «Dyvi Beta», men ikke for de øvrige rigger. Etter Arbeidsrettens mening burde ROF straks ha korrigert NOF hvis foreningens Side 187 oppfatning av situasjonen var feilaktig. Det er imidlertid på det rene at NOF ikke hørte noe fra ROF før foreningen den 7. juni 1983 fikk beskjed om at alle de 5 riggene ville bli tatt ut i streik etter tur i tidsrommet juni Først ved telex av 8. juni 1983 presiserte ROF overfor NOF at tiltaket den 3. juni 1983 gjaldt en foreløpig dispensasjon fra streiken og at det ikke dreiet seg om en tilbakekallelse av streikevarslet for disse riggene. Arbeidsretten skal for øvrig bemerke at ROF - ikke minst i lys av det som var skjedd - burde ha tatt kontakt med NOF før forbundet traff beslutning om å ta de 5 riggene ut i streik. Arbeidsretten er etter dette kommet til at NOF må antas å ha vært i god tro når foreningen oppfattet det som skjedde den 3. juni 1983 som en tilbaketrekking av plassoppsigelsene for de 5 riggene. NOF ga klart uttrykk for sin oppfatning i den nevnte telex av 4. juni 1983 og ga også klar beskjed om hva forbundet kunne godta og ikke godta. Uten å besvare eller kommentere denne telex, besluttet ROF å ta alle de 5 riggene ut i streik. Først dagen etter at det var sendt ut melding om dette, sendte ROF en telex til NOF der forbundet ga uttrykk for sitt syn på forholdet. Arbeidsretten mener at ROF har forsømt sine plikter overfor den annen part både når det gjelder igangsettingen av tiltakene den 3. og 7. juni 1983 og å holde NOF informert om forbundets syn på tiltakenes karakter. ROF har vært klar over hvorledes NOF oppfattet situasjonen og har hatt muligheter for å ta spørsmålet opp. Når det ikke skjedde, må ROF ta ansvaret for den situasjon som oppsto. Iverksettelsen av streiken for så vidt angikk riggene «Vildkat» og «Dyvi Beta» må derfor kjennes ulovlig. Etter det resultat Arbeidsretten her er kommet til, skulle det i og for seg være unødvendig å komme inn på tvistespørsmål nr. 2. Retten finner imidlertid å burde uttale at resultatet ville blitt det samme også om en la til grunn at det dreiet seg om en midlertidig utsettelse av streiken. Etter rettens mening følger det av det rettslige utgangspunkt en har lagt til grunn foran. Det må som alminnelig regel antas at heller ikke en utsettelse av å iverksette plassfratredelse kan foretas av den ene part uten at den annen part gir sitt samtykke. Det må være tilfellet både om utsettelsen gjelder samtlige arbeidstakere som omfattes av oppsigelsene eller - som i dette Side 188 tilfelle - en gruppe av arbeidstakerne. Under denne synsvinkel har således ROF oversittet

9 oppsigelsesfristen for så vidt angår riggene «Vildkat» og «Dyvi Beta». Disse kunne derfor ikke tas ut i streik uten at ny oppsigelse med lovlig varsel ble foretatt. Retten skal for øvrig bemerke at det under hovedforhandlingen ble klarlagt at både «Vildkat» og «Dyvi Beta» hadde vært i streik før denne ble avblåst uten at retten finner det nødvendig å ta standpunkt til det nærmere omfang av arbeidsnedleggelsen. Etter dette blir saksøkerens påstand å ta tilfølge. Begge parter har nedlagt påstand om saksomkostninger. Etter det utfall saken har fått, finner retten at saksøkte må pålegges å dekke saksøkerens omkostninger, som ifølge fremlagt oppgave utgjør kr ,-. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. Rederiansatte Oljearbeideres Forbunds iverksettelse av arbeidsnedleggelse for sine medlemmer på «Vildkat» og «Dyvi Beta» uten ny melding om plassfratredelse med lovlig varsel var ulovlig. 2. Rederiansatte Oljearbeideres Forbund dømmes til å betale Norsk Offshoreforening 8.825, - åttetusenåttehundreogtyvefem - kroner i saksomkostninger innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen. Databasen sist oppdatert 1. juni 2004