- 1 - RINGBLAD NR DATO: 3. APRIL 2014

Transkript

1 - 1 - RINGBLAD NR DATO: 3. APRIL 2014

2 - 2 -

3 - 3 - INNHALD Medlems tilbod i Haugaland landbruksrådgjeving... 5 Gjødslingsplan og miljøplan... 7 Tilskot til drenering på tidlegare drenert areal... 8 Plantevern i eng og beite Plantevern i gjenlegg Stell gjenlegget godt Prisliste Maskinoversikten Bokn Haugesund Karmøy Sveio Tysvær Vindafjord Etne Forsøksmelding Vekstavslutning om hausten Planmessig vedlikehaldsåing med våtsåingsmetode Frøblandingar til eng for sauebeite i kombinasjon med slått Utprøving av takseringsmetodikk for beiteskade av hjort på innmark Fagmelding på nett Fagmeldingane som blir sendt ut kvar mandag. Send e-postadressa di til [email protected] ved endringar eller om du har ramla ut av systemet. Ein del melder at dei ikkje får fagmelding trass i at dei står på lista. Dette kan skuldast effektive spamfilter. Alle medlemer kan annonsera gratis. Send tekst på mail eller ta kontakt på andre måtar for utforming av annonse. Fagmeldingane til Haugaland landbruksrådgjeving blir sendt til rundt 700 bønder og landbrukskontaktar. Dei har blitt ein viktig informasjonskanal. Husk å melda inn fagmøte frå ditt lag for å unngå kollisjon!

4 - 4 -

5 - 5 - MEDLEMSTILBOD I HAUGALAND LANDBRUKSRÅDGJEVING Kontaktledd fra forskning til praktisk landbruk, lokal utprøving Jordprøvar og gjødslingsplanar Fagdagar og kurs og møter Individuelle råd pr telefon og gardsbesøk Inkasso-hjelp Grovfôrformidling, spreieareal, mjølkekvotar Gratis annonsering gjennom e-postutsending Annonsering av tenestar og maskin-utleige Fagmelding, e-post-informasjon kvar veke Rådgjevande prisliste på leigekjøring Bondevennen, 6 nummer i året Testing av handelsgjødselspreiar TILBOD SOM ANDRE KAN NYTTA SEG AV: Utstyr for kulturlandskapspleie Plantevernkurs, maskinførarkurs, div. kurs Gratis førsteråd for omlegging til økologisk drift Funksjonstesting av åkersprøyte Pris på eit vanleg medlemskap inkl. gardsbesøk og gjødslingsplan er 1475 pr år (+ delvis mva. ) STYRET I HAUGALAND LANDBRUKSRÅDGJEVING 2014 Leiar: Asbjørn Alendal Nestleiar: Sigbjørn Eikje Styremedlemer: Gette Eidesen, Hallgeir Rønnevik, Louis Medhaug, Kåre Heggelund, Torbjørn Ruud Varamedlemer: Gjertrud S. Osmundsen, Kåre Reed, Jon Olav Kringlebotten.

6 TILSETTE I HAUGALAND LAND- BRUKSRÅDGJEVING Haugaland landbruksrådgjeving har to kontor, Ølen og Haugesund. Begge kontora er samlokaliserte med andre landbruksorganisasjonar. Torbjørn Ruud Ølen [email protected] Tlf.: Ølen: Landbrukets hus, 2.etasje Ølen senter Boks 38, 5588 Ølen Annlaug Fludal Haugesund [email protected] Tlf.: Haugesund: Industrigata 4, Felleskjøp-bygget, 2.etasje Boks 4014, 5506 Haugesund Harald Hetland Ølen [email protected] Tlf.: Lars Ketil Flesland Ølen [email protected] Tlf.: Håkon Pedersen Haugesund [email protected] Tlf.: Det er fem fast tilsette i Haugaland landbruksrådgjeving. Lars Ketil Flesland er dagleg leiar. Du kan bruka direktenummer eller fellesnummeret Tlf Felles e-post-adresse er: [email protected] Sjå òg innom heimesida vår: for fagstoff frå heile landet.

7 - 7 - GJØDSLINGSPLAN OG MILJØPLAN. I det siste har det blitt økt fokus og strengere kontroll på miljøplan. Små mangler i miljøplan kan gi store trekk i tilskudd. Trekket i produksjonstilskuddet er kr avhengig av areal. De som ikke får godkjent miljøplan vil heller ikke få utbetalt RMPtilskudd. En bagatellmessig feil i miljøplan kan derfor føre til et urimelig stort trekk. hvert år. Du må selv gjøre notater i planen fra år til år for at den skal være gyldig. På kartet står det f.eks. attlegg på teig 1 i Merk av i planen og på karter hvor du skal ha attlegg i De som kommer på kontroll liker krøllete gjødselplaner med notater og flekker. Det er og krav til regelmessig uttak av jordprøver. KART OVER JORDBRUKSAREALET. Du skal ha kart over alt areal du søker om produksjonstilskudd på. De fleste har gode kart over eget bruk, noen mangler kart over leiejord. Kulturminner m.m. skal merkes av på kartet og noteres på skjema (tiltaksplan). GJØDSELPLAN. Det skal være samsvar mellom areal i søknad om produksjonstilskudd og areal i gjødselplanen. Teigene i planen skal være merka av på kartet. De som har bruk med mer enn 5 gjødseldyrenheter skal ha en årlig gjødslingsplan. Landbruksrådgjevinga lager ikke plan til alle SJEKKLISTA Lista skal fylles ut hvert år innen 15. nov. Sjekklista skal være en kontroll på at du følger gjelden lover. SPRØYTEJOURNAL Det skal føres journal for bruk av plantevernmidler. NOTERINGER TILTAKSPLAN Tiltaksplanen trenger ikke være så omfattende. Finner du en lekkasje i gjødselporten noterer du det del av miljøplan trinn 1. Om du vil søke om støtte for restaurere en steinmur noterer du det del av miljøplan trinn 2.

8 - 8 - TILSKOT TIL DRENERING AV TIDLEGARE DRENERT Tilskot til drenering Tilskotet til drenering av jordbruksjord der det vert grøfta systematisk, profilert eller omgrave, er sett til kr ,- pr dekar. Ved anna grøfting kan det bli gitt kr. 15,- pr løpemeter grøft, - opp til kr ,- pr dekar. Utrekna tilskot må utgjera meir enn kr for at tilskotet vert betalt ut. Søknaden Det er kommunen som skal ha søknaden og det er dei som prioriterer søknadane. Det er utarbeidd eige søknadsskjema, - som skal brukast. I tillegg skal det leggast med grøfteplan med kart og miljøplan trinn 2. Søknaden skal godkjennast før arbeidet vert sett i gang. Utbetaling Tilskotet vert betalt når det er dokumen tert at arbeidet er gjennomført. Det er sett 3 års frist for gjennomføring av dreneringa. Søknadspapir finn du her: Søknadsskjema for tilskot: haugaland.lr.no/e-postmeldingar/17575/21197/ Skjema for føring av miljøplan: haugaland.lr.no/media/ring/1222/ Diverse/2014/Miljøplan.pdf Kart: gå til «kilden» og søk på aktuelt Gnr. og Bnr. Hjelp? Vi i Haugaland landbruksrådgjeving kan hjelpe til med planlegging og utfylling av søknad. Dette er betalingsteneste. Medlemer betalar kr. 550,- pr time, medan andre betalar kr ,- pr. time. Ta gjerne kontakt og få ei vurdering over antatt tidsforbruk.

9 - 9 -

10 PLANTEVERN I ENG OG BEITE 2014 Føresetnad for vellykka kjemisk bekjemping: Gode vekstforhold, rett sprøytetid, rett dosering. Husk behandlingsfristar (sperrefristar.) Les alltid etiketten før bruk. Oversikt over plantevernmidlar finn du på: Ugras art Behandlingstid Middel Dosering Vassarve Løvetann Høymole Tistel (toårig) Kjemisk behandling er sjeldan nødvendig, men rett tid er i tilfelle tidlig vår, når vassarve har 2-4 blad Store rosettar, synlige blomsterknoppar Store rosettar, begynnande strekning Store rosettar før stengeldanning Express + klebemiddel (beite) Mekoprop *Ally 50 ST Harmony SX + kl.m Starane/Tomahawk Starane XL Express + kl.middel (beite) Gratil + MCPA *Ally 50 ST Starane/Tomahawk Starane XL Gratil + klebemiddel *Ally 50 ST Mekoprop Banvel Harmony 50 SX + klebemiddel MCPA Mekoprop 0,1 tablett 300 ml 0,05 tablett 3 gram 200 ml 200 ml 0,2 tablett 8 g + 100ml 0,05 tablett 200 ml 200 ml 8 g 0,05 tablett 400 ml 200 ml 3 g 400 ml 400 ml Krypsoleie MCPA 400 ml Engsoleie Express + kl.middel (beite) Harmony 50 SX + kl.m (beite) Mekoprop 0,2 tablett 0,3 tablett 400 ml

11 Mjølke, småsyre, stornesle groblad, Rosettstadiet 20 cm høge stornesler Starane/Tomahawk Starane XL *Ally 50 ST 200 ml 200 ml 0,05 tablett Landøyda Store rosettar Starane / Tomahawk 200 ml Landøyde er seinare enn høymole og bør bekjempes for seg Starane XL Mekoprop Harmony 50 SX+ klebemiddel 200 ml 400 ml 3 g Gratil + klebemiddel 8 g Geitrams, sneller, lauvkratt, bringebær Starane/Tomahawk Starane XL ml ml Hundekjeks Store rosettar Harmony 50 SX + klebemiddel Mekoprop Høgaste dose Høgaste dose Einstape Juli Gratil + klebemiddel 8 g Lyssiv God effekt det meste av vekstsesongen. Ta hensyn til beiteintervall MCPA Mekoprop 400 ml 400 ml Sølvbunke Etter beiting, tidlegast råd om våren, når det er vekst Roundup 120 ml /10 l vatn. 10 ml/tue BEHANDLINSGFRISTAR (SPERREFRISTAR): 7 dagar: Tomahawk, Starane, Gratil, Harmony, Express, Ally 14 dagar: Mekoprop, Starane XL 21 dagar: MCPA, Banvel *Ally godkjend ved off-label-søknad Nokre middel kan gje vekststopp i ein periode etter sprøyting. Dette gjeld m.a. Harmony, Express, Ally og Mekoprop. Vær særleg forsiktig med Ally i fleirårig raigras.

12 PLANTEVERN I GJENLEGG Husk: Tidleg sprøyting (2-4 blad), sjekk temperatur, nokre middel krev høg temperatur. (t.d. Basagran minst 12 o C). Ofte best sprøyteforhold tidleg morgon. Ugrasart Middel Dosering Gjenlegg m/kløver Ekspress +MCPA Allsidig ugrasflora, Gratil + MCPA ikkje tungras Harmony 50 SX + MCPA Basagran M75 Gjenlegg utan kløver Ekspress + Starane Ariane S Ekspress + klebemiddel Eittårig og toårig raigras Ariane S 0,1 tab+50 ml 2 g + 50 ml 0,1 tab + 50 ml 350 ml 0,1 tab + 35 ml ml 0,1 tab 200 ml

13 STELL GJENNLEGGET GODT Gjennlegget skal gje ei eng som gir god avling i 5-7 år. Det kostar ca kr 900,- pr da (utan evt. steinplukking) å laga eit gjenlegg. Det er difor viktig at me får eit best muleg resultat. Tar difor med nokre enkle tips som kanskje for mange er repetisjon av gamal kunnskap. Hugs at dei grunnleggjande forholda for god vekst må vera på plass: Godt drenert og rett kalktilstand Vent til det er turt nok før du startar nokon form for jordarbeiding Pløying er betre enn forenkla jordarbeiding, må målast opp mot ekstra arbeid med evt steinhenting Skal du pløya kan du sløyfa brakking viss du ikkje er plaga med kveka. Vurder om du skal ha med raigras i blandingane (driftsform og overvintringsforhold). Bruk ikkje såkalla vintersterke blandingar, -dei nyttar ikkje ut vekstsesongen hjå oss. Dersom du har svært knapt med grovfôr, kan det vera aktuelt med bygg eller havre som dekkvekst i gjenlegget opptil 6 kg/da. Kveite har vore tilrådd frå enkelte hold siste åra, og det kan gå bra viss det er lett jord og ikkje for fuktige forhold, kan gje litt meir verdifull avling. Bruk av dekkvekst må vurderast opp mot at ein kan få eit dårlegare gjenlegg. Her må du ha kontroll, viss gjenlegget blir skadelidane av kornet, taper ein fort det ein evt vant i gjenleggsåret, Kjemisk plantevern er ofte naudsynt, gjev mindre sprøyting i engåra. Ekstra viktig å hausta når det er tørt så ein ikkje køyrer opp og gir plass til ugras. Forholda i jorda under slått er viktigare enn slåttetidspunktet. Forsiktig med å hausta for hardt ned til bakken. Skjellsand Ferdig spreidd på eng kr. 250,- pr. m 3 / beite kr. 270 pr. m 3 Levert på plassen kr. 200,- pr. m 3 ved inntil 1 mil skøyring. Skjellsand kan og leveres kai. Morten Ullenes, 4150 Rennesøy. Tlf.: / E-post: [email protected]

14 PRISLISTE Prisane i år er justert opp med 3-5% Pga auka diesel-avgift er prisane med traktor, førar og reiskap auka med kr 15,- pr time i tillegg Prisane er rettleiande og gjeld når ikkje anna er avtala. Prisane er timepris når ikkje anna er sagt. Meirverdiavgift kjem i tillegg. Prisar med * framføre er inkl. traktor og førar.ved soloutleige (berre reiskap) kan ein rekna minstepris kr Flytting/oppkøyring betalast med timepris ein veg. For å få reiskapar tidlegast mulig tilbake etter bruk, kan utleigar ta ei dagleige på kr 100,-utover ein dag, dersom anna ikkje er avtala. Ved større oppdrag kan det vera lurt å avtala pris på førehand. Ved store endringar i dieselprisane, bør utleigar justera for dette. TRAKTOR Kr. 2,30 pr. HK din pr. time. Ved soloutleige er ikkje diesel inkludert % tillegg for 4-hjulstrekk. 2. 5% tillegg for tvillinghjul. Førar/persontime: kr. 310,- pr time. TRANSPORT Avlessarvogn, liten Kr. 140,-. Avlessarvogn, stor Kr. 170,-. Bilhengar under 800 kg, kr. pr km Kr. 0,65 Bilhengar over 800 kg, kr. pr km Kr. 0,75 Bredalsvogn. Kr. 255,-. Bredalsvogn pris pr. hl. Kr. 4,50 Dumperhengar 6-12 tonn. Pris pr. tonn last Kr. 20,-. Frontlastar, dobbeltverkande Kr. 120,-. Moi kalkspreiar Kr. 125,-. Sjølvlessande vogn etter storleik. Kr ,-. - tillegg for avlessar Kr ,-.

15 Skuffer, svansar, pallegaffel, planeringskjer, storsekkløft, balleklype o.l. enkle typar Kr. 80,-. Traktorhengar, 3-8 tonn Pr. tonn last Kr. 17,-. Triangel/HMV traktordel, pr. dag Kr. 115,-. Transportkasse dyr Kr. 90,-. DYRKING, GRØFTING, STEINSAMLING Steinrive pr. meterarbeidsbreidd Kr. 90,-. *Steinplukkar (stor stein) Kr ,-. *Steinplukkar (småstein) Kr ,-. JORDARBEIDING *Dynadrive 2,5m Kr. 770,-. *Horisontal/Vertikalrotorharv - 2,5 m Kr. 770,-. *Horisontalrotorharv 3 meter såmaskin Kr. 950,-. *Kompaktskålharv(Carrier ol) Kr. 980,-. *Vendeplog 2x2 Kr. 700,-. *Vendeplog 3x3 Kr. 450,-. 2-hjulsfres Kr. 85,-. Handfres m/støttehjul Kr. 75,-. Hypperamme m/ 3 skjer Kr. 80,-. + Ekstrautstyr + Kr. 50,-. Moseharv/gjødselharv Kr. 75,-. Plog, 2-skjers Kr. 100,-. Plog, 3-skjers Kr. 115,-. Plog, 4-skjers Kr. 145,-. Tillegg for steinutløysar, pr. skjer på plogen Kr. 27,-. Ringtrommel 2-2,5 m Kr. 95,-. Skålharv Kr ,-. S/C tindharv Kr. 100,-. - m/slodd + kr. 75,-. - m/ribbetrommel + kr. 50,-. *Kompaktskålharv(Carrier ol) Kr. 980,-. Slodd Kr. 80,-.

16 GJØDSLING. SÅING, PLANTING * Vakum/høgtrykkpumpevogn 8-15 kbm Kr ,-. Tillegg for jetspreiing kr. 95,-. Tillegg for størrelse over 5 tonn * Slangespreiarutstyr (inkl mann 2 traktorar) 1350,-. * Slangespreiing - tilrigging/flytting kr. 640,-. *Direktesåing 2,5-3,0 m kr. 820,-. pr dekar kr ,-. *Lastebil m. gjødseltank og pumpa kr. 820,-. Einfrøsåmaskin, 2 rads kr. 125,-. Gjødselmiksar for traktordrift kr ,-. Gjødselpumpe for traktordrift kr. 165,-. Grasfrøsamaskin kr. 95,-. Korn/grasfrøsåmaskin kr. 130,-. Kunstgjødselspreiar over 500 kg kr. 90,-. Kunstgjødselspreiar under 500 kg. kr. 80,-. Plantemaskin, 2-rads kr. 95,-. Potetsettar, heilautomat kr. 150,-. Vakum-/pumpevogn, sjølv-lessande kr.255,-. Ånestadspreiar kr. 135,-. SPRØYTING *ATV med sprøyteutstyr Kr. 500,-. *Traktorsprøyting 6 m bom, (funksjonstesta) Kr. 800,-. *Traktorsprøyting 8 m bom, (funksjonstesta) Kr. 860,-. Ryggsprøyte Kr. 50,-. Ryggtåkesprøyte Kr. 85,-. GRASHAUSTING * Slått m slepemaskin 2,4 m og breiare Kr ,-. * Slått m. rotor/ skive m/stengelknekkar 1,9-2,1 m Kr. 740,-. * Slått m. rotor/ skive m/stengelknekkar 2,1-2,5 m kr. 780,-. *Firkantpresse, småballar kr.760,-. - eller pr balle kr. 4,60,-. *Pakkemaskin (utanom plast) kr.710,-. *Raking/vending spesialriver, 6,5 meter og breiare kr.890,-.

17 *Rundballepresse med kutteutstyr kr. 1000,-. *Rundballepresse utan kutting kr.790,-. *Rundballepressing m/pakkar kr ,-. - Pris pr balle(6 lag plast) opptil 25 stk Kr. 155,-. - Pris pr balle(6 lag plast) over 50 stk Kr. 140,-. - Pris pr balle(6 lag plast)25-50 stk Kr. 145,-. - Tillegg for ekstra plastlag, pr 2 lag plast. Kr. 10,-. Finsnittar/eksaktkuttar(traktormontert) Kr. 370,-. Forhaustar ca 1,15 meter arbeidsbreidde kr. 110,-. Forhaustar ca 1,30 meter arbeidsbreidde kr. 135,-. - Tilleg for multikuttar kr. 35,-. Høyrive rotor-rive kr.130,-. Pakking rundballar, pr stk. kr ,-. Rotor/skiveslåmaskin m/stengelkn.1,90-2,10 m kr. 260,-. Rotor/skiveslåmaskin m/stengelkn.2,10-2,40 m kr. 330,-. ÅKERHAUSTING *Skurdtresking, pr. dekar kr 160, % tillegg for tresking til krossing. Gulrotopptakar, Asalift kr. 345,-. Planteløftar, gulrot kr. 75,-. Potetopptakar, Superfaun kr. 335,-. Rotvekstopptakar kr. 165,-. SKOGSARBEID *Mann med motorsag kr 420,-. Flishoggingsanlegg Kr ,-. Griplastar kr.225,-. Kappsag kr. 85,-. Løpebane kr. 10 pr.100 m eller avtale Pålekvessar, traktordrift kr.150,-. Vedkløyvar kr. 90,-. Vedmaskin Kr ,-. Vinsj, 2-tromla kr. 130,-. Vinsj, eintromla kr. 95,-.

18 SNØRYDDING *Sandstrøying Kr. 650,-. Snøfres, traktor kr. 110,-. Snøplog, traktor kr. 95,-. Snøskjer, vendbart kr. 95,-. DIVERSE ARBEID *Kostemaskin " 620 Beite-pussar kr Betongblandar for traktordrift " Boring pr meter " 57 Grøftespylingsannlegg " 180 Hand-boremaskin, Cobra " 110 Høgtrykksvaskar(varmtvann) " 90 Klauvboks " 80 Kompressor m/hammar " 210 Leige av gjødsellagerplass pr m 3 kr 39 Malingssprøyta pr dag kr pr time kr. 60,-. Saueklipping, pris pr dyr alt etter sesong kr Straumaggregat for traktordrift pr kw 6,5 FÅ EIN FUNKSJONSTEST AV TRAKTORSPRØYTA DI I VÅR! Traktorsprøytene skal testast og godkjennast kvart 5. år. Vi startar med testing i månadsskiftet april-mai. Prisar: kr ,-, pluss eventuelle deler, når testen tek opp til to timar. Ut over dette kr. 550,- pr time i tillegg. Kundar som ikkje er medlem: kr ,- pr time. Kontakt: Hetland, mobil: Flesland, mobil:

19 - 19 -

20 MASKINOVERSIKTEN Oversikta blir oppdatert på internett. Ta kontakt om du har rettingar eller utstyr som skal annonserast. BOKN Alvestad Trygve, 5561 Bokn. Tlf / Såmaskin gras 3,0 m Horisontalfres 2,5 m Gjødselvogn 4 m 3 kombi/ jet Skiveslåmaskin 2,4 m HAUGESUND Kolnes Johannes S. Halseidv Haugesund Tlf / Bredalsvogn Simonsen Simon Kr Haglandv Haugesund Tlf Åkersprøyting 600l tank 10 m bom KARMØY Osnes Roy Helge 4260 Torvastad Tlf / Fliskuttar (14cm) Rundballepresse Bio Slåmaskin Pakkar Åkersprøyte 400l, Kalkvogn Horisontalfres m/såmaskin KBS, Haugaland Maskinstasjon v/endre Vikingstad Torvastad, tlf Slåing 2,8 m lettmaskin og 7m lettmaskin Høyvendar 7,5 m Samlerive 6-7 m Lessevogn 22 m 3 m/snitting Hjullastar 12 tonn Lindø Tormod 4262 Avaldsnes Tlf Skog og trefelling Utsikt og beiterydding Sandvik Ola, Ørpetveitvn.321, 5542 Karmsund Tlf Høypresse Sør-Karmøy Maskinlag 4274 Stol Tlf Fax Totalleverandør av maskin -tjenester i landbruket. Gravemaskin 8 tonn Dumperhengar 10 tonn Kalking Forsalg grovfor SVEIO Eilerås Kristian Eileråsv Sveio Tlf Beltegravemaskin 4,5t Dumperhengar 10t Traktor 100 hk Gjødselvogn kombi/jet 5m 3 Beitepussar 2,3 m Sveen Torkel 5550 Sveio Tlf / Skiveslåmaskin med stengelknekkar, 2,1 m Firkantpresse høy Vikse Steinar (Vikse Maskin) 5550 Sveio Tlf / Traktor 115 hk m/lastar Traktor 200 hk Krokløfthengar 10 t nyttelast.

21 Beltegravar 10 tonn m/alt utstyr. Slepeslåmaskin 2,8 m. Rundballepresse singel m/ 23 knivar god flyteevne. Grasrive. 3 m horisontalharv m/ pneumatisk såmaskin. Elles det meste av mindre utstyr. Leverer komplette tenester innan anlegg og landbruk Gunnar Våge 5550 Sveio Tlf / Rundballepresse med kutting Dumperhengar 12 tonn Traktor med lastar og tømmerklo Gravemaskin 30t TYSVÆR Nessa Torgeir 5560 Nedstrand Tlf / Rundballepresse Orkel HIQ (kombipresse) Helle Berge Gunnar, 5560 Nedstrand Tlf Griplastar Stein Gunnar Nordeide 5560 Nedstrand. Tlf Rundballepresse m/kutting og syreutstyr Ola Tendeland 5560 Nedstrand Tlf Kverneland Slepepakkemaskin Gunnar Torsteinsbø 5560 Nedstrand Tlf / Horisontalrotorharv med pneumatisk såmaskin 3,0 m Slåmaskin breispreiing Vacum Jet Gjødselvogn 4,7 m 3 Vedmaskin Flishoggar Dumperhengarar 8 tonn Henger 13 tonn Pneumatisk såmaskin 3,0 m Slodd 2,5 m Ubøe, Tårn 5560 Nedstrand Tlf / Slåmaskin 2,8 m slep Åkertromla 3,3 m slep Breiteig Bjørn, 5567Skjoldastraumen. Tlf Stokland skålsåmaskin Åkersprøyte Slodd Diverse reidskap Jarle Ferkingstad 5567 Skjoldastraumen Tlf / Graving og transport Gravemaskin 8 tonn, med alt utstyr Utleige av skytematter Jensen Ole 5567 Skjoldastraumen Tlf Slepeslåmaskin 2,8 m m/ breislått Horisontalrotorharv 2,5 m m/såmaskin Knut Erling Frøyland 5567 Skjoldastraumen Tlf / Klauvskjering Slåmaskin 2,8 m, Rankeriva Sandvik Jan Erik 5567 Skjoldastraumen Tlf Rundballepresse kombi Machale 23 knivar Askeland Sigbjørn 5570 Aksdal Tlf / Jordbær-feiekost Drillutstyr for bær Vegard Glette 5570 Aksdal, Tlf

22 - 22 -

23 - 23 -

24 Slepeslåmaskin 2,8 m m/ band og breispr. Samlerive 7 m Biopresse 23 knivar Mchale Fusion presse 23 knivar Traktor m/frontlastar 140 hk Traktor 180 hk Dumperhengar 11 tonn Einbøck 6m fingerharv m luftass. såmaskin Trommel 4,5 m Bredalsvogn Beltegravar 14t Eirik Dale Førland 5570 Aksdal, Tlf Rundballepresse Orkel HiQ m/breiplast Slåmaskin 3,2 m m/band Gjødselvogn 10 m 3 vakumjet m/kanon Gjødselmixar(høg) Transport av rundballar 22 pr lass Gravemaskin 8t Dumperhengar 16t m. strølem Geir Apeland 5570 Aksdal Tlf Gjødselvogn kombi 4 m Ørnahaugane Gard v/geirmund Merkesdal 5570 Aksdal tlf Simplex avfyringssysten for Steinsprekking 2-skjærs plog m/ steinutløysar og hydr.sideforskyving 3 m skålharv m/ekstra lodd 3 m s-tind harv m/ sloddeplank Fiona såmaskin 2,5m Betongblandar 140 l traktordrift Beitepussar 140 cm (leigekøyring) Kvinnesland Jan Henning Tysværvåg. Tlf Kompressor Storhaug Ola 5565 Tysværvåg. Tlf Sprøyting (oppdrag) Storhaug Oddvar 5565 Tysværvåg Tlf Vendeplog 3-skjærs Såmaskin kombi 3 m Rundballepresse 14 kniv Pakkemaskin Harv s-tind 4,5 m Brøyteskjær 3 m Traktor m/frontlastar Sundfør Leif Rune 5563 Førresfjorden Tlf Traktor 95hk m/lastar Maschino fres m/såkasse Kunstgjødselspreiar Åkersprøyte Rundballehåndteringsut. Brøyteskjær. Beitepussar VINDAFJORD Alendal, Asbjørn 5574 Skjold. Tlf / (alle redskap ikkje soloutleige) Pakkemaskin Gjødselvogn 4,5 m 3 Frontlessar Horisontalrotorharv 2,3 m Beitepussar/kantklyppar hydraulisk 1,8 m HEVA Trommel m/ såmaskin 3 m Dyretransportvog m/hev og senk Gjødselvogn 8,5,m 3 m/ kanon Askeland, Kjell L 5574 Skjold Mob Rundballepresse m kutting Gravemaskin 8t Gravemaskin 22t m/ hammar

25 Byrkja Jan 5574 Skjold Tlf Stokland såmaskin Aanestadspreiar 2-hjuls slåmaskin 1,6 m Dagsland Maskin Liaheio 5574 Skjold Harald: tlf Ragnar: tlf Lars: tlf Welger kuttepresse med 25 knivar. Flishoggar opptil 19 cm Rundballe-klypa Lessapparat m pallegaffel Lettdumper 13 tonn med strølem Åkersprøyte 12 m, 1000l Direkte-såmaskin 2,5 m Brøyting +Sandstrøying Fjeldheim Magnar 5574 Skjold Tlf Krokløfthengar 11 tonn Fjeldheim Norleif 5574 Skjold. Tlf Avlessarvogn med nett Vakumvogn Rotvekst-opptakar Haakull Egil Otto 5574 Skjold Tlf / Gjødselvogn 9 m 3 kombi vakum/jet og lasteluke Slangespreiar 400 meter slange Gjødselmixar traktor høg Lesseapparat Pallegaffel Haakull Geir Ø 5574 Skjold Tlf / Steinrive 3 m Gravemaskin belte 13t Gravemaskin belte 17t Hydraulisk hammar Pusseskuffe+klypa Jarle Haakull Tlf Slåmaskin slep 2,8 m Med samleband Lettdumper 12 tonn Horisontalrotorharv m/ luftass.-såmaskin Sandstrøyar Storsteinhentar (Kverneland) Steinriva 4 m Gravemaskin 8 t Kostemaskin traktordr. Maskintralla Kalstveit Kjartan 5574 Skjold Tlf / Traktor med frontlastar Boggihengar 8 tonn Landa Olav 5574 Skjold. Tlf Rundballepresse m/kutting Slåmaskin 2,5 m (slep) Pakkemaskin Gjødselvogn med jet 3 m 3 Potetsettjar automatisk. Forhausting Horisontalfres 2,0 m Skjellsandspreiar Moi Tømmerhengar 8t m/kran Flathengar 2,5 m*9 m 14tonn(silo og ved)soloutleige Oppedal Leif Ragnar 5574 Skjold Tlf / Skogsdrift. Traktor med vinsj og tømmervogn Risanger Magne, 5574 Skjold. Tlf / Rundballepresse med pakkar Bio-Kverneland Rundballegripar Gravemaskin 18 tonn Gravemaskin 8 tonn Dumperhengar 15 tonn Med strølem Horisontalfres 2,3 m

26 Skjold Oddgeir 5574 Skjold. Tlf / Gjødselmiksar traktor høg Dynadrive Lesseapparat Traktortilhengar 8,5 tonn Skiveslåmaskin slep 2,5 m Rundballepakkar Rundballeklypa Snøskjær front 2,70 m Snøskjær (hydr.) 3,0 m Sandstrøyar Pallegaffel løfteh 6,5 m Svendsen Edvin 5574 Skjold. Tlf / Såmaskin Transport-kasse for dyr Tveit Torgeir 5574 Skjold Tlf Lessevogn gras/høy Lars Kåre Tørresdal Tørresdal, 5574 Skjold Tlf og Karl Olav Tørresdal 5585 Sandeid tlf Traktor m frontlastar Rundballepresse Bio Slåmaskin slep 3,0 m Slangespreiar-utstyr Vendeplog 2 skjærs Dumperhengar 12 t Gravemaskin 8 t Traktor-kompressor m/ bor og meisle-utstyr 10t transporthengar Vinsj totromla Vedmaskin (Duun) Brøyte/strø-utstyr Eikeland Leif Gunnar, 5576 Øvre Vats. Tlf / Pakkemaskin Rundballeklype Frontlastar Dumperhengarar 8 og 10 tonn Gravemaskin 10 tonn Maskintralle 13 tonn Bredalsvogn, (salg/spreing av skjellsand) Eskeland Jacob J 5576 Øvre Vats Tlf Slangespreiing m/ stripespreiar Steinplukkar m 4 m steinrive Åkersprøyte 12m 600l Pumping av gjødsel Landa Per 5576 Øvre Vats. Tlf Skiveslåmaskin Rødde Helge 5576 Øvre Vats Tlf Barkemaskin Sørhus Jan Trygve 5576 Øvre Vats Tlf Jarle: Skiveslåmaskin 3 m breislått Lesse-vogn Gravemaskin 14t Sørhus Jostein 5576 Øvre Vats Tlf Traktor m frontlastar Vakumvogn 4 m 3 med jet Bredalsvogn Urdal Arild 5576 Øvre Vats. Tlf / Rundballepresse m/kutting Lessevogn Orkel m/boggi Barkemaskin Krokløfthengar 16 tonn Fliskuttar med traktor, tank, kran Vedbord Fellehode m/akkumulator Vaula Alf Egil 5576 Øvre Vats Tlf / Gjødselvogn 8 m 3 Direktesåmaskin

27 Levik Tor Bjørn 5578 Nedre Vats. Tlf / Skiveslåmaskin 2,4 m Steinriva 3,0 m Stivtindfres 2,3 m Røgenes Tjerand Ståle 5578 Nedre Vats tlf Beitepussar m/sideforsk 2,25 m Stokkeland Nils Inge, 5578 Nedre Vats. Tlf / Slepeslåmaskin 3,2m Biopresse 23 knivar Lessevogn Orkel med Boggi Sørbotten Bjørn Arne 5578 Nedre Vats Tlf Rundballepresse Bio 23 knivar Slåmaskin 2,3 m (breislått) Lettdumper 10 tonn Apeland Roald og Jørn 5585 Sandeid Tlf / Lett dumperhengar 8,5t Helgevold Terje 5585 Sandeid Tlf / Transport husdyrgjødsel Lastebil med gjødseltank Stople Ragnvald, 5585 Sandeid Tlf Plog 3-skjærs aut. Øverland Torgeir, 5585 Sandeid Tlf / Plog 2-skjærs aut Horv s-tind 2,6 m Einfrøsåmaskin Åkersprøyte Vinsj/vedkløyvar Vedmaskin Dalen Finsnittar Grimås, Billy 5583 Vikedal Tlf Vakumvogn 8,5 m 3 Dumperhengar 9,6t Direktesåmaskin 2,5 m Beitepussar Frontlastar-arbeid Pallegaffel Rundballeklypa Grus-skuffe Snøskuffe 2,4 m Hamre, Øyvind 5583 Vikedal Tlf Stillas-utleige Betongslipar Betongpussemaskin Kjerneboring <350 mm Kappsag traktordriven Staumaggregat 20 KW traktordriven Finnvik, Thomas 5583 Vikedal. Tlf / Vinsj 2-tromla Igland med slepebaneutstyr Ola Øverland 5583 Vikedal tlf Skiveslåmaskin 2,5m/ stengelkn Samlerive 3,5 m Spreie-rive 5,5 m Lien Eivind 5580 Ølen Tlf Tømmervogn 10 tonn med kran Lettdumper 10 t Sandstrøyar 2 m Brøyteskjær 2,7 m Gravemaskin 4,5t Aareskjold, Lars 5582 Ølensvåg Tlf Rotorrive

28 Trond Berge 5582 Ølensvåg tlf Rundballpresse Bio Kverneland Rundballepresse Mchale 23 kniv Riva 9 m Rundballeklype Brøyting og strøing Digernes, Terje 5582 Ølensvåg Tlf / Slåmaskin 2,4 m Lunde Bård Arne 5582 Ølensvåg Tlf / Dynadrive (oppdrag) Skiveslåmaskin(slep) Såmaskin Åkersprøyte Frontlastar (oppdrag) Brøyting (oppdrag) Tvedt Karl Einar 5582 Ølensvåg Tlf Rundballepresse med pak. Claas Ole Andreas Vågen Ølensvåg Tlf Griplastar Skogsvinsj Hetland, Roy Erik 5584 Bjoa Tlf / Gjødselvogn Kombi 5 m 3 Gyllemixar Planeringsskjær 2,7 m Åkersprøyte Forkorg Kombi Traktor med lessapparat Lien, Lars Arne 5584 Bjoa Tlf / Skiveslåmaskin (slep) Hauge, Torgeir 5584 Bjoa Tlf Vakum-jetvogn Stivtindfres 2,5 m Ryddesag Vicon gjødselspr 1000l Hetland Harald 5584 Bjoa Tlf Transport-tilhengar for storfe, sau, gris Torsen Tor Inge 5584 Bjoa Tlf / Biopresse med pakking Rundballepakkar Dumperhengar 10t Orkelhengar 9,5t Kolltveit, Jens Morten 5568 Vikebygd Tlf / Gravemaskin 20t med hammar Gravemaskin 3,5t Slåmaskin slep 2,8 m Dumperhengar 8 t ETNE Austli Arind 5590 Etne tlf Horisontalfres Maskinhengar 15t Dumperhengar 10t Valtra 8750 m/frontlastar Rundballeklypa Slåmaskin 2,5 m Høypresse 4-kant Rakerive 1 rotor Vedmaskin Pilkemaster Berge Oddvar 5590 Etne Tlf Slangespreiing 600 m Stripespreiar 12 m Etne Landbruksservice Bjørnar Sørheim tlf Nils Olav Tjelmeland tlf Vidar Øyjord tlf

29 Horisontalrotorharv m/ såmaskin Trommel 6 m Trommel crosskill 4,5 m Slåmaskin 3 m Rundballepresse(bio) 23 knivar Rundballepresse Kuhn 23knivar Pakkar Pick-up Samlerive Elho 8m Spreie-rive 5 m Utstyr transport rundballar Sprøyting 12 m 800l skummarkør Plog 4skjærs vario vendeplog Beitepussar Dumperhengar 12 t Gravemaskin 3,5t Vedmaskin Tar dei fleste oppdrag som landbruksentreprenør Hegerland Martin 5590 Etne Tlf / Gjødselvogn med jet Vedakløyvar Plog, harv Hundseid Johs 5590 Etne Tlf / Tromla 6 m Mitchell Hamish 5590 Etne Tlf Slått sentermontert 3,2 m Dumperhengar 10t Gjødselspreiar 1200 kg Såmaskin 6 m (weeder) Nordgård Kristian 5590 Etne Tlf: Traktorarbeid. Conor vakuvogn, 5m 3 Handelsgjødselspreiar, 1800 liter Rundballeklype Avlessarvogn, 10 m 3 m/ tverrboggi Osvåg Magnus 5590 Etne Tlf Rundballepresse Mccale Fusion, 23 knivar Samlerive 8m Vendeplog 3-skjær Horisontalfres 3,0 m m/ såmaskin Dumperhengar 14t Stødle Lars Inge Telefon: John Deere traktor, 150 hk Kongskilde steinplukkar (plukkar og rive i eitt, 4 m) Tegle steinsvans 2,5 m Frontskuffe 2 m Multiva dumperhengar, 11 tonn Dalen pallegaffel med universalklo Dalen traktorskjer, 3 m Igland skogsvinsj, 5 tonn Silosvans 2,2 m Leknes Jon Magne 5593 Skånevik Tlf Rundballepresse Bio 23 knivar Tømmerhengar med griplastar Tjelle Kristoffer 5593 Skånevik Tlf / Skiveslåmaskin slep 2,8 m med band

30 TA OMSYN TIL JORDA OG JORDPAKKING. Av Harald Hetland FAKTORAR SOM HAR BETYDNING FOR PAKKESKADER PÅ JORD Me tar med litt frå Kjell Mangerud sin innlegg på grovfordagen i Skjold. Dei viktigaste faktorane som påvirkar pakkeskadane i jorda er utheva med kursiv skrift: I TOPPLAGET Lufttrykk i dekket Hjuldimensjon Fuktighet Antall kjøringer Aksellast Trekkraft Kjørehastighet UNDER PLOGSÅLA Aksellast Antall kjøringer Fuktighet Hjuldimensjon Lufttrykk Som me ser er det ein del faktorar me kan påverka i positiv lei. Skal du gjera noko med lufttrykket må du kunna bruka/få tak i trykk og belastningstabellar for dei dekka du ha på traktoren. Målsetjingar: Ikke noko hjul skal ha større lufttrykk enn 0,8 bar, 80 kpa, ca 11 Psi Ingen aksel skal ha større last enn 5-6 tonn, 7-9 tonn på boggi Er det fuktig jord skal det være mindre trykk og last, Faktorar som har betydning for skader på grasmark Antall kjøringer Fuktighet i jorda Sluring Aksellast Smale dekk opptil 1,5 bar (20 psi) når det er tørt Senk lufttrykket når det er rått, dvs når det blir djupe spor (mer enn 1-1,5 cm nedsynking) Senkes lufttrykket så mykje som dekkene tillater, og det fortsatt er djupe spor, er dekkene for dårlige. Det trengs breiare dekk eller tvilling.

31 - 31 -

32 VEKSTAVSLUTNING OM HAUSTEN Feltvert: Reidar Berge, Etne Målet med forsøket er å tidfesta vekstavslutning i ulike artsblandingar og sjå korleis ulik intensiv hausting om hausten påverkar vårvekst og avling året etter. Det er brukt to ulike frøblandingar. Ein timoteidominert (Spire surfôr Normal) og ein raigrasdominert (Spire surfôr Pluss Sisteslått Tidleg sisteslått 7. september Middels sisteslått 19. september Sein sistelått 1. oktober p sisteslått Haugaland p frøblanding I feltet vårt auka avlinga mellom tidleg tredjeslått 7. september og middels Frøblanding 90). Første- og andreslått er tatt til normal tid medan tredjeslåtten er tatt rutevis til tre ulike tider med ca. 2 vekers intervall. Feltet vart sådd i I 2012 blei kun tredjeslåtten forsøkshausta. Førsteog andreslått blei hausta til normal tid av forsøksvert. Avling ved ulik tidspunkt for sisteslått Avling 3. slått 2012 (kg ts/daa) Raigrasblanding 229 Spire surfor Normal 214 Raigrasblanding 399 Spire surfor Normal 301 Raigrasblanding 308 Spire surfor Normal 277 i.s. tredjeslått 19. september. Mellom middels og sein tredjeslå tatt 1. oktober, *

33 Avling ved ulik tidspunkt for sisteslått Haugaland Avling 2013 Avl. 1.sl. Avl 2.sl. Avl 3. sl. Avl. Tot Sisteslått Tidleg Sisteslått* Middels Sisteslått* Sein Sisteslått* P sisteslått Frøblanding Raigrasblanding Spiresurfor Normal Raigrasblanding Spiresurfor Normal Raigrasblanding Spiresurfor Normal ** i.s. i.s. i.s. P frøblanding - *** i.s. *** P samspill sisteslått*frøblanding ** ** i.s. i.s. *: Tidleg sisteslått: 22. aug. Middels sisteslått: 4. sept. Sein sisteslått: 18. sept. Vinteren var uvanleg streng og overvintringa var svært dårleg og spesielt i ruter med raigrasblanding. Desse vart ikkje forsøkshausta i førsteslåtten. Avling av Surfôr Normal var og svært låg i førsteslåtten i forhold til normalt på grunn av dårleg overvintring. I andre-slåtten gav òg raigrasblandinga lågare avling enn normalblandinga, men i tredjeslåtten var det ingen statistisk sikker avlingsskilnad mellom frøblandingane. Tid for sisteslått året før (i 2012) påverka avlinga i normalblandinga i førsteslått, og det var dei rutene som hadde vorte hausta tidleg (7. september) som det var mest futt i våren Denne skilnaden var viska ut da ein kom til andreslåtten, medan det var målbar etterverknad i raigrasblandinga på dette haustetidspunktet. I perioden frå 22. august til 18. september som tredjeslåttane i 2013 vart spreidde utover, var det så vidt at døgntemperaturen kom under 10 C (klimadata frå Særheim). Likevel var det tilsynelatande ingen nettoproduksjon mellom 4. september og 18. september. Ein ser på nytt at veksten utover hausten er liten sjølv om temperaturen er høg. Sidan dei rutene ein samanliknar her, hadde vorte behandla ulikt hausten 2012, skal ein sjølvsagt vere forsiktig med å bruke resultata til å seie noko sikkert om nettoproduksjon mellom dei to tidspunkta dei representerer hausten Ein kan imidlertid slå fast at over to år med fastliggande seine og tidlege tredjeslåttar, har det vore liten vinst med å utnytte vekstsesongen mest muleg og ta ein sein tredjeslått. Dei ca. 60 kg ts/daa i meiravling i normalblandinga ein oppnådde med å utsetje slåtten frå 7. september til 1. oktober i 2012, vart delvis tapt om ein ser på årsavlinga året.

34 PLANMESSIG VEDLIKEHALDSÅING MED VÅTSÅINGSME- TODE. Målet med prosjektet er «Auka berekraftig grasproduksjon og betre grovfôrkvalitet med våtsåing». Vi er på jakt etter å finna ut meir om kva forhold som påverkar spiring og etablering av gras etter våtsåing, og om dette kan vera ein metode for å oppnå stabilt høgare grasavlingar. Direktesåing har vist seg å vera ein usikker såmetode. Vi håpar at ved å starte isåing allereie i 1. engår vil enga vera så open at frøet får god jordkontakt, og at dette også kan vera ein metode for å halda enga open i lengre tid, og sikre større suksess ved direktesåing. På denne måten håpar vi å halde kvalitet og avling oppe i enga lengre, og spara arbeid med sjeldnare fornying på tradisjonell måte med pløying. Våtsåing våren 2013 var i eng som var attlegg året før. Planen er å så kvart år i 3 år. Til isåing blei det brukt Spire Surfôr (3 kg pr daa.) saman med tynn blautgjødsel via stripe-/ slangespreiingsutstyr til Agro Miljø A/S. Avlingsregistrering blei gjort på 4 ruter med isådd eng, og 4 ruter med kontroll. Første året blei det kun tatt avlingsregist- Avling ved 2. slått etter våtsåing våren 2013, kg ts/daa. Haugaland (kg ts/daa) Middel 8 felt (kg ts/daa) Sådd felt Ikkje sådd felt

35 Resultatet viser «dødt løp», dvs ingen direkte avlingsauke 1. året. Dette er litt skuffande, men på same tid ikkje heilt uventa. Vi ser at det isådde raigraset har etablert seg bra på dei fleste stadane, men det utgjer ikkje så stor andelen at det gjer seg utslag i avling. Dei fleste stadane har gjenlegget frå i fjor etablert seg godt, og vi kjenner til at enga som regel gir best avling i 1. engåret. Det er difor ikkje å venta at vi skal få vesentleg utslag for det isådde graset ennå, men håpet er at det har etablert seg så godt at det kan gje utslag i avling til neste år, og

36 FRØBLANDINGAR TIL ENG FOR SAUEBEITE I KOMBINASJON MED SLÅTT Mål med forsøket er å undersøkje korleis ulike frøblandingar til eng som skal beitast med sau og haustast 1-2 gonger eignar seg når det gjeld avling, kvalitet og Forsøksledd varigheit. 1. FIGGJO fleirårig raigras, 10 % i engfrøblanding 2. TRYGVE fleirårig raigras, 10 % i engfrøblanding 3. HYKOR raisvingel, 10 % i engfrøblanding 4. LOFA raisvingel, 10 % i engfrøblanding 5. KNUT engrapp, 30 % i engfrøblanding 6. FRISK hundegras 100 % 7. Hundegrasblanding 8. Bladfaksblanding Feltet blei etablert i 2013 og skal beitast med simulert beiting og slåast nå i år og me har derfor ikkje resultat før etter se-

37 UTPRØVING AV TAKSERINGSMETODIKK FOR BEITESKADE AV HJORT PÅ INNMARK Harald Hetland ved eit av beitebura våre Sommaren 2011 hadde vi i samarbeid med Bioforsk, Fureneset fagsenter utprøving av takseringsmetodikk for beiteskade av hjort på innmark. Feltet var plassert hjå Erling og Martha Thorsheim Askeland i Etne. Det er no utarbeidd sluttrapport for denne utprøvinga, som er gjenngitt under. 1. BAKGRUNN FOR PROSJEKT Prosjektet Kostar hjorten meir enn han smakar? som mottok økonomisk støtte fra både kommunale, regionale og nasjonale viltfondsmidler, ble avsluttet i Resultatene fra prosjektet viste at hjorten årlig påførte enkelte gardbrukere til dels store årlige kostnader, først og fremst knyttet til skadebeiting på innmark. Resultat fra indre deler av kystkommunen Fjaler på skifter med ny eng og sterkt beitepress av hjort fram til midten av mai, og fra en vinter uten snødekke på innmark, viser en gjennomsnittlig reduksjon i høstbar grasavling med 122 FEm/daa ved 1. slått. Dette tilsvarte 20 % reduksjon i høstbar grasavling på grunn av

38 hjortebeiting dette året, i et år med stor normalavling for distriktet. I samme område ble det året før målt en redusert grasavling ved 2. slått på 50 FEm/ daa, noe som utgjorde 13 % av høstbar avling. Dette er i et område der andreslåtten kommer tidlig. I områder der andreslåtten normalt kommer seinere kan en vente seg større reduksjon på grunn av at graset er utsatt for beiting gjennom en større del av vekstfasen. Av resultatene kommer det også fram at beiting gjennom vinteren står for omkring halvparten av avlingsreduksjonen, og det er ved beitepåvirkning gjennom denne årstiden en vil få størst utgang av timotei. Det er derfor i snøbare vintrer på ung, vintergrønn eng en kan vente seg de største beiteskadene av hjort på innmark. Ellers har en i prosjektet vist at beiteskadene av hjort på innmark varierer med engalder, timoteiinnhold og skiftets beliggenhet i forhold til utmark og skog. For flere resultat fra prosjektet vises det til rapport tilgjengelig frå hjemmesidene til Bioforsk. Gjennom prosjektet har Bioforsk Vest Fureneset utviklet en metode for å taksere beiteskader av hjort på innmark og en tilhørende webside som beregner verdien av avlingsreduksjonen for den enkelte bruker er utviklet. Takseringsmetodikken innebærer regelmessig gjennomgang av alle skadde skifter fra midten av midten av november og frem til hjorten finner beite i utmarka. Metoden går i korthet ut på at taksator går ett eller flere transekt på tvers av skiftet, avhengig av skiftets størrelse, og registrerer beiteskader i punkter i en forhåndsbestemt avstand langs transektet. Ved å legge inn registreringene i et webbasert regneark utarbeida i prosjektet, blir avlingsreduksjonen på skiftet estimert HOVEDMÅL Prøve ut og ferdigstille takseringsmodell for å taksere beiteskader av hjort på innmark 2. METODE Utprøvingen foregikk i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving, som er tiltenkt rollen som fremtidige taksatorer. Forsøksopplegget ble initiert ved at det ble sendt ut forespørsel til et utvalg av forsøksringer for å etablere et antall forsøksfelt spredt rundt i ringen av et tilstrekkelig omfang. Dessverre fikk en noe svak respons på denne forespørselen, slik at en måtte supplere med flere felt driftet av Fureneset for å få et tilstrekkelig datamateriale. Det ble høsten 2010 etablert 7 forsøksfelt på innmark av varierende engalder. Feltene lå i hjortedistriktet på Vestlandet og er lokalisert til kommunene Etne, Voss, Hyllestad og Fjaler. Et av felta i Hyllestad ble forkastet ved høsting 1.slått på grunn av store kjøreskader i forsøksrutene. Resterende felt ble avviklet etter 2. eller eventuelt 3. slått i Hvert felt bestod av to ledd der ett av leddene er utsatt for beiting, mens det andre leddet var gjerdet inne og ikke beitet. Antall blokker i hvert felt varierer med skiftestørrelse, på det største skiftet i Etne var det tre blokker, mens det på det miste skiftet var bare ei. Hvert ledd bestod av 4 beita forsøksruter og 2 ubeita. Alle beita rutene ble taksert etter instruksene i takseringsmodellene. På grunn av tidlig snødekke ble første taksering ikke gjennomført før i desember. Videre takseringer ble utført i mars, april, mai, juni og august. Alle forsøksrutene ble høsta i samsvar med det som er normalt høste-

39 tidspunkt for stedet. Det ble tatt ut tørkeprøver av avling, disse ble sendt til NIRR -analyse og det ble beregna fôrenhetskonsentrasjon. Grasavlinga i begge ledd ble beregnet i Fem /daa og på bakgrunn av dette ble reduksjonen i høstbar grasavling beregna. I analysene ble avlingsreduksjonen en målte i felt sammenligna med avlingsreduksjonen som ble estimert fra takseringsmetodikken. Resultatene ble behandla i Minitab vers RESULTAT Gjennomsnittlig avvik mellom høstet avling i forsøksruter med lik behandling (ubeita) er 59 Fem/daa, eller 10,5 %. Det er derfor i utgangspunktet en forholdsvis høg feilmarginen i datasettet på grunn av naturlig variasjon i plantedekket i forsøksrutene. På bakgrunn av dette viser resultatene at samsvaret mellom målt avlingsreduksjon og avlingsreduksjon estimert fra takseringsmetodikk er forholdsvis bra (figur 1). Avviket mellom målt og estimert avlingsreduksjon er i snitt 21 % når beregning av avvik er foretatt på blokknivå. Da er to forsøksruter med svært avvikende resultat forkastet som uteliggere. I tre av de individuelle blokkene er avviket under 5 %, mens det for de resterende ligger godt over feilmarginen for datasettet. Dersom en derimot bruker snittet for alle blokkene i hvert felt for å beregne avvik, er resultatene bedre og det gjennomsnittlige avviket er da lik feilmarginen i datasettet. I en parvis t-test ble det ikke påvist signifikant forskjell mellom målt og taksert avlingsreduksjon (p=0,32).

40 I det samla datasettet ligger snittet for den takserte avlingsreduksjonen noe høyere enn i det som ble målt i feltforsøka, og det er derfor relevant å teste om takseringsmodellen systematisk estimerer for høg avlingsreduksjon i forhold til det som ble målt. I en parvis t-test finner en ikke signifikant høyere verdier i takseringene enn i målingene (p=0,34), men i en variansanalyse (GLM) finner en likevel en svak, men signifikant effekt av beregningsmetode (p=0,035). Det er derfor grunnlag for å justere ned en av koeffisientene i regresjonsligningene som estimerer avlingsreduksjonen i takseringsmodellen. 4. KONKLUSJON På bakgrunn av den forholdsvis store feilmarginen i feltforsøka ble datagrunnlaget vurdert som noe spinkelt, men likevel tilstrekkelig til å gi grunnlag for å sammenstille resultatene. Dette sett i lys av at metodikken som er utviklet for å taksere beiteskader ikke er ment å være et presist verktøy for å beregne den nøyaktige reduksjonen i høstbar grasavling ved erstatningssaker, men mer som et verktøy for å sammenligne beitepresset mellom eiendommer innen samme storvald. Om ønskelig kan derfor regelmessige takseringer brukes til å praktisere en fordeling av hjorteløyver internt i valdet som i større grad gjenspeiler skadeomfanget. Til et slikt formål viser resultatene at takseringsmetoden er tilstrekkelig følsom. Den er også tilstrekkelig følsom til å fange opp variasjoner i beitepress i et større område og kan derfor også få forvaltingsmessig nytteverdi ved å gi signal om endringer i bestandsnivå. På bakgrunn av resultata ble beregningslikningene i modellen nedjustert med en

41 liten faktor. Takseringsmodellen og det tilhørende dataverktøyet vil bli gjort tilgjengelig fra hjemmesidene til Norsk Viltskadesenter så snart avtale om serverplass er fastsatt. Takseringsmetodikken og resultatene av utprøvinga ble presen-

42 - 42 -

43 - 43 -

44 Returadresse: Haugaland landbruksrådgjeving Boks Ølen Telefon: E-post: Internett: Kontor: Haugesund: 2. etasje Felleskjøp bygget. Ølen: Landbrukets hus, Ølen Senter.