Innhald. Send inn e-postadressa di!

Transkript

1 Våronn 2017

2 2 Våronn 2017

3 Innhald 3 Informasjon frå dagleg leiar... 4 Medlemskontingent og prisar på tenester Kjemisk plantevern i eng og beite Kjemisk plantevern i gjenlegg Hønsehirse Prisliste Maskinoversikten, Haugalandet Tilskot til drenering Drenering, val av filtermateriale Etablering av nytt gjennlegg Vurdering av kalkslag Utstyr som eignar seg for å spreia ulike kalkslag Aldersgrense ved arbeid med maskiner og utstyr God kvile i skifte av arbeid Send inn e-postadressa di! Dersom du får dette skrivet i posten kan det væra av di vi ikkje har e-postadressa di. Utan e-postadresse vil du missa mykje informasjon frå oss. Til dømes sender vi ut Fagnytt Grovfôr kvar veke til dykk med e -postadresse. I Fagnytt Grovfôr annonserer vi alle møte, kurs og andre arrangement. Her finn du også tidsaktuelt fagstoff. Send e-postadressa di til: [email protected] NLR Rogaland

4 Informasjon frå dagleg leiar v/helga Hellesø 4 Styret i NLR Rogaland Frå venstre ser vi Bjørn Bekkevold, Kai Petter Flesjå, Olav Bjarte Nese, Asbjørn Alendal, Ola Hauge og Sigbjørn Eikje. Dei tilsette sin representant, Magnus Haugland var ikkje til stades. Foto: Helga Hellesø Etter samanslåinga nyttår har det vore hektisk aktivitet. Det viktigaste er likevel å serva dykk medlemmer. Me merkar ei auka interesse for gjødselplanar, og mange tar kontakt for å få hjelp til å setja opp planen. Samanslåinga Etter at Haugaland Landbruksrådgjeving, NLR Suldal og Sauda, NLR Dalane og NLR Rogaland slo seg saman frå nyttår, vil du framleis finna rådgivarane på kontora på Helleland, Sand, Særheim, og i Haugesund og Ølen. Det er 3250 medlemmer og 26 tilsette. Klimaråd på gardsnivå Mange spør oss kva me gjer med klimarådgiving. I eit par år har me testa ut hypotesen god økonomi = god agronomi = godt klima. Dette har vore knytt til mjølkeproduksjonsbruka, då programmet Kretsløpstolken er berekna på desse. Det er eit program som er omsett frå nederlandsk. For å kunna tilby klimarådgiving, har me søkt om midlar. Treng du hjelp til HMS-systemet? Landbrukets HMS er blitt ein del av NLR Rogaland frå nyttår. Me har fire rådgivarar som står klar til å hjelpa deg med å halda orden i HMS-systemet. Desse tilbyr vernerundar og oppfølging av KSLdokumentasjonen. I tillegg kan dei hjelpa til med SHA-plan ved bygging. Det har vore stor aktivitet på HMS-kurs og varme arbeid-kurs i vinter. Dei kan også stilla opp i forkant av eit tilsyn. Det er også råd å få bistand i hjelpemiddelsaker ved sjukdom/ ulykker. Med ein HMS-avtale får du også tilgang til bedriftshelsetenesta. Grovfôr 2020 Me er engasjert i det store prosjektet Grovfôr Dette er eit samarbeidsprosjekt på tvers av organisasjonar i Våronn 2017

5 5 landbruket for meir, betre og billegare grovfôr. Frå oss deltar Håkon Pedersen og Ragnvald Gramstad i kvar sine grupper. Her skal ein samla informasjon, og me vil formidla denne etter kvart som det vert tilgjengeleg. Til hausten vil me tilby ei gruppe medlemmer å gå gjennom grovfôrøkonomiprogrammet med påfølgande fagleg samling. Telefonnummer i den nye eininga Det vert felles sentralbord: Du kan også ta direkte kontakt med tilsette. Historisk årsmøte for Norsk Landbruksrådgiving Rogaland NLR Rogaland hadde sitt første ordinære årsmøte 21.mars etter at fire rådgivingseiningar i fylket slo seg saman ved årsskiftet samstundes som ein tar over ansvaret for HMS-rådgivinga. Les meir på: Årsmøte i Norsk Landbruksrådgiving sentralt På årsmøte i Norsk Landbruksrådgiving sentralt mars, hadde NLR Rogaland åtte utsendingar: Desse deltok mars: Asbjørn Alendal, Vindafjord Sigbjørn Eikje, Tysvær Tor Inge Bråtveit, Suldal Olav Bjarte Nese, Klepp Kai Petter Flesjå, Finnøy Helga Hellesø; dagleg leiar (observatør) Desse deltok 28.mars May-Sissel Nodland, Egersund Anne Karine Hetland, Egersund Lars Søyland, Bjerkreim Olav Bjarte Nese takkar av dei som går ut av interimsstyret. Frå venstre Arne Edland, Ludvig Vikesdal, Tor Inge Bråtveit og Håkon Pedersen. Foto: Helga Hellesø NLR Rogaland

6 6 Medlemskontingent og prisar på tenester 2017 Medlemskontingenten: Serviceavgift + fagkontingent Serviceavgift: kr. 900,-. Fagkontingent Areal, daa Pris Areal, daa Pris Grovfôr < 1 Kr. 300,-. Korn <1 Kr. 300, Kr. 735, Kr. 330, Kr , Kr. 600, Kr , Kr ,-. > 501 Kr ,-. > 251 Kr ,-. Potet <1 Kr. 300,-. Grønsaker <1 Kr. 300, Kr. 790, Kr , Kr , Kr , Kr , Kr ,-. >201 Kr , Kr ,-. >201 Kr ,-. Veksthus m 2 Kr. 740, m 2 Kr , m 2 Kr , m 2 Kr ,-. > m 2 Kr ,-. Maks kontingent for fagkontingent grovfôr, korn, potet, grønsaker: kr ,-. Fråtrekk på kontingent for medlemmer i overdragande einingar i følgje avtale. HMS-avtalen: Hovudmedlem kr ,-. Tilleggsmedlem: kr. 700,-. Fagkontingent veksthus kjem i tillegg til andre fagkontingentar. Veksthusrådgiving: Rådgivingstenester rabatt 5% til medlemene. Samdrifter som betaler serviceavgift, får berre tilsendt eit eksemplar av medlemsskriv og årsmelding Timepris: kr ,-. Medlemer med fagkontingent og fôringsrådgiving: 50% rabatt. Bygningsrådgiving (betaler ikkje fagkontingent for formidlingstenester, fôringsrådgiving og bygningsrådgiving) Oppdrag vert belasta med minimum 1/2 time, deretter kvar 1/2 time. Ved gardsbesøk til medlemmer fakturerer ein frå ein møter fram på garden, fakturerer ikkje reisetid. kr ,-. 50% rabatt. Kr. 770,-. Våronn 2017

7 Medlemsprisar på rådgiving og tenester: Analyseprøvar (fôr, gjødsel) levert på kontoret: 7 Gratis for medlemmer, kr. 250 for ikkje-medlemmer Analyseprøvar (fôr, gjødsel) uttak på garden: Kr. 500,. Surfôrtolken og beitetolken (inkl. oppfølging): Kr. 550,-. Oppfølging av limfeller i gulrot, pr. sesong: Kr. 900,-. Jordprøvar: Gjødslingsplan Timepris Grunnpris kr. 350,- + timepris Gjødslingsplan sett opp på garden: + kr. 500,-. Nettverksamlingar Spreieavtalar Gulrotsafari Kornsafari Potetsafari Storfegruppe Kr. 500,-. Kr. 200,-. Kr. 500,-. Kr. 700,-. Kr. 17,- pr daa + ev. kosotnader til Norsk Naturgjødsel Funksjonstesting Kontroll kvart 5.år. Me kontrollerer teknisk tilstand, justerer og stiller inn. 10 meter bom og under: meter meter Kr ,-. Kr ,-. Kr ,-. Økologisk rådgivingsavtale (inntil 10 timar), pr. time: Kr. 250,-. Rabattordning på surfôrtolken og funksjonstesting Vanlegvis + 100% til ikkje-medlemer NLR Rogaland

8 8 NLR Rogaland kan blant anna tilby hjelp til: Ta dei rette vala ved dyrking av grovfôr, korn, potet, grønsaker, tomat, agurk og hageblåbær. Vurdera grovfôrøkonomi. Organisera jordprøvar og gjødsel og dyrkingsplanlegging. Utnytta beite, og ta ut beiteprøvar. Drenering og nydyrking. Vurdera næringsstoffbalanse. Vurdera grovfôrkvalitet, følga opp fôringa gjennom heile året, vurdera fôringsstrategiar, styring av robot. Laga byggeplanar, skriva byggesøknader, administrera byggeprosjekt, og utarbeida SHA-plan. Utarbeida skjøtselplan. Halda orden i HMS-systemet og KSL; tilgang til bedriftshelseteneste. Formidla kvotar, gjødsel, kalk, fôr Våronn 2017

9 9 NLR Rogaland

10 Kjemisk plantevern i eng og beite 10 Vilkår for vellykka kjemisk bekjemping: Gode vekstforhold, rett sprøytetid, rett dosering. Hugs behandlingsfristar (sperrefristar.) Les alltid etiketten før bruk. Oversikten er ikkje fullstendig. Oversikt over plantevernmidlar finn du på: Ugrasart Behandlingstid Middel Dosering pr dekar Vassarve Kjemisk behandling er sjeldan nødvendig, men rett tid er i tilfelle tidlig vår, når vassarve har 2-4 blad Express SX + klebemiddel (beite) Mekoprop* Ally 50 ST/Ally SX** Harmony 50 SX + kl.m 1,5 gram Maks 200 ml Sjå tilleggsetik. off-l. 3,5 gram Løvetann Store rosettar, synlige blomsterknoppar Tomahawk 200*** Starane XL 180 ml 180 ml Cleave 180 ml Express SX + kl.middel (beite) 1,5 gram Gratil + MCPA 6 g + 100ml Ally 50 ST/Ally SX** Sjå tilleggsetik. off-l. Tistel (toårig) Store rosettar før stengeldanning MCPA* Mekoprop* Maks 240 ml Maks 200 ml Våronn 2017

11 11 Ugrasart Behandlingstid Middel Dosering pr dekar Høymole Store rosettar, begynnande strekning Tomahawk 200*** Starane XL Cleave Gratil + klebemiddel Ally 50 ST/Ally SX** Mekoprop* Banvel Harmony 50 SX + klebemiddel 180 ml 180 ml 180 ml 6 g Sjå tilleggsetik. off-l. Maks 200 ml 200 ml 3,5 g Krypsoleie MCPA* Maks 240 ml Engsoleie Express SX + kl.middel (beite) Mjølke, småsyre, stornesle, groblad, Landøyda Rosettstadiet 20 cm høge stornesler Store rosettar Landøyda er seinare enn høymole og bør bekjempes for seg Mekoprop* Tomahawk 200*** Starane XL Cleave Ally 50 ST/Ally SX** Tomahawk 200*** Starane XL Cleave Mekoprop* Harmony 50 SX+ klebemiddel Gratil + klebemiddel Hundekjeks Store rosettar Harmony 50 SX + klebemiddel Mekoprop* 1,5 gram Maks 200 ml 180 ml 180 ml 180 ml Sjå tilleggsetik. off-l. 180 ml 180 ml 180 ml Maks 200 ml 3,5 g 6 g Høgaste dose Høgaste dose Einstape Juli Gratil + klebemiddel 6 g Lyssiv God effekt det meste av vekstsesongen. Ta hensyn til beiteintervall MCPA* Mekoprop* Maks 240 ml Maks 200 ml NLR Rogaland

12 12 Ugrasart Behandlingstid Middel Dosering pr dekar Sølvbunke Etter beiting, tidlegast råd om våren, når det er vekst Roundup 120 ml /10 l vatn. 10 ml/tue * Maks tillatte dosering er redusert for MCPA og mekoprop. Ein manglar erfaringstal for ny redusert dose mot enkelte ugras (hundekjeks m.fl.). ** Ally godkjent ved off-label søknad. Ta kontakt med NLR Rogaland for å underskrive erklæring om ansvarsforhold og få tilleggsetikett. *** Starane 180, Spitfire og Tomahawk 180 har siste bruksår i 2017 og er difor ikkje tatt med i tabellen. Nytt preparat med ganske likt kjemisk innhald er Tomahawk 200. Behandlinsgfristar (sperrefristar): 7 dagar: Tomahawk 200, Gratil, Harmony, Express, Ally, Starane XL 14 dagar: Mekoprop, MCPA, Cleave 21 dagar: Banvel Merk at MCPA og Starane XL har fått endra behandlingsfrist sidan i fjor. Nokre middel kan gje vekststopp i ein periode etter sprøyting. Dette gjeld m.a. Harmony, Express, Ally og Mekoprop. Vær særleg forsiktig med Ally i fleirårig raigras. Våronn 2017

13 13 Kjemisk plantevern i gjenlegg. Husk: tidleg sprøyting (2-4 blad), sjekk temperatur, nokre middel krev høg temperatur. (t.d. Basagran minst 12 gr). Ofte best sprøyteforhold tidleg morgon. Oversikten nedanfor er ikkje fullstendig. Ugrasart Middel Dosering Gjenlegg m/kløver Allsidig ugrasflora, ikkje tungras Ekspress SX+MCPA Gratil + MCPA Basagran SG + MCPA Lentagran + MCPA Harmony Plus SX + MCPA 0,75 g +50 ml 2 g + 50 ml 85 ml + 35 ml 150 g + 50 ml 0,75 g + 50 ml Gjenlegg utan kløver Ariane S Ekspress SX + klebemiddel Harmony Plus SX + klebemiddel ml 0,75 g 0,75 g Eittårig og toårig raigras Ariane S 200 ml Vassarve og høymole er viktige ugras i gjenlegg. Viktig med tidleg behandling. Foto: Lars Ketil Flesland NLR Rogaland

14 Hønsehirse (Echinochloa crus-galli) 14 Hønsehirse er eit frykta problemugras som vi fann for første gang på Jæren sist sommer. Siden planten kan setje et svært stort tal frø, er det viktig å få bukt med den straks. Planten er regnet som verdens tredje verste ugras i jordbruket. Under har vi gjengitt deler av brosjyra som NLR Viken har laget. jord. Lyselskende plante som hemmes mye av en tett kultur, men ikke nok til å unngå frøproduksjon. Hvor finner vi den Vi finner det først og fremst i åpenåkerkulturer som korn, poteter og grønsaker, sjeldnere i eng. BEKJEMPELSE AV HØNSEHIRSE Forebygg Spredning med høstemaskiner kan unngås om de gjøres reine før de flyttes til nye bruksenheter. God agronomi - gjør kulturplantene konkurransedyktige. Hønsehirse. Foto: Arne Vagle Planta Hønsehirse er vanligvis storvokst og blir godt over en meter høg, med opptil 2 cm brede blader, men undersøkelser hos Bioforsk viste at det var stor variasjon i voksemåte og plantestørrelse. Den er ettårig og spirer fra frø hvert år. Akset er greinet med frø sittende tett på hver grein. Fargen på akset kan være både grønn og rødlig. Frøproduksjon Hvert aks har ca 400 frø, ei plante med buskingskudd har normalt frø. I Vestfold er det sett plante med 50 buskingskudd, den vil ha ca frø! Luk Små forekomster stoppes med luking, men blir umulig om plantene får spre seg. Kontroller og luk sist i juli/beg. august. Hver plante har frø, ei plante luket er mange penger spart i sprøytemidler. Må Ikke pusses, da settes hurtig nye aks. Kjemisk bekjempelse Flere ugrasmidler bekjemper hønsehirse. Unngå for tidlig sprøyting, det er helt avgjørende at de benyttes etter all hønsehirse har spirt. Dersom du tror du har funnet hønsehirse, ta kontakt med: Arne Vagle. Telefon: eller e-post: [email protected] Voksekrav Setter små krav til vokseplassen. Klarer seg svært godt både i tørkeår/på tøkesvak jord og i våte år og på vasssjuk Våronn 2017

15 Prisliste Merk dette: Prisane er rettleiande. Prisane er timepris når ikkje anna er sagt. Meirverdiavgift kjem i tillegg. Prisar med * framføre er inkl. traktor og førar. Ved soloutleige (berre reiskap) kan ein rekna minstepris kr Flytting/oppkøyring betalast med timepris ein veg. Ved større oppdrag kan det vera lurt å avtala pris på førehand. Ved store endringar i dieselprisane, bør utleigar justera for dette. TRAKTOR Kr. 2,30 pr. HK din pr. time. Ved soloutleige er ikkje diesel inkludert. 10% tillegg for 4-hjulstrekk viss det er naudsynt for jobben Førar/persontime: kr. 330,- pr. time TRANSPORT. Avlessarvogn, liten Kr. 150,-. Avlessarvogn, stor Kr. 180,-. Bilhengar under 800 kg, kr. pr km Kr. 0,65 Bilhengar over 800 kg, kr. pr km Kr. 0,75 Bredalsvogn. Kr. 265,-. Bredalsvogn pris pr. hl. Kr. 4,50 NLR Rogaland

16 Dumperhengar 6-12 tonn. Pris pr. tonn last Kr. 22,-. Frontlastar Kr. 125,-. Kalkspreiar, tre-punktmontert Kr. 130,-. 16 Sjølvlessande vogn etter storleik. Kr ,-. - tillegg for avlessar Kr ,-. Skuffer, svansar, pallegaffel, planeringskjer, storsekkløft, balleklype o.l. enkle typar Kr. 90,-. Traktorhengar, 3-8 tonn Pr. tonn last: Kr. 19,-. Dyrking, grøfting, steinsamling Steinrive pr. meterarbeidsbreidd Kr. 100,-. *Steinplukkar (stor stein) Kr ,-. *Steinplukkar (småstein) Kr ,-. *Steinplukkar med steinrive Kr ,-. Jordarbeiding *Dynadrive 2,5m Kr. 820,-. *Horisontal/Vertikalrotorharv - 2,5 m Kr. 820,-. *Horisontalrotorharv 3 meter såmaskin Kr. 980,-. *Kompaktskålharv(Carrier ol) Kr. 1000,-. *Vendeplog 2x2 Kr. 750,-. *Vendeplog 3x3 Kr. 820,-. 2-hjulsfres Kr. 90,-. Handfres m/støttehjul Kr. 85,-. Moseharv/gjødselharv, 4-6 m Kr ,-. Plog, 2-skjers Kr. 110,-. Plog, 3-skjers Kr. 125,-. Plog, 4-skjers Kr. 155,-. Tillegg for steinutløysar, pr. skjer på plogen Kr. 30,-. Ringtrommel 2,5-5m Kr ,-. *Tipproller ol. Kr. 820,-. Skålharv Kr ,-. S/C tindharv Kr ,-. Slodd Kr ,-. Våronn 2017

17 17 Gjødsling. Såing, planting * Vakum/høgtrykkpumpevogn 8-15 kbm Kr ,. Vakum-/pumpevogn, sjølv-lessande kr.265,-. + Tillegg for jetspreiing kr. 100,-. + Tillegg for størrelse over 5 tonn * Slangespreiarutstyr (inkl mann 2 traktorar) 1600,-. * Slangespreiing - tilrigging/flytting kr. 670,-. *Direktesåing 2,5-3,0 m kr. 850,-. Direktesåing, pr dekar kr ,-. *Lastebil m. gjødseltank og pumpa 18 m 3 kr. 900,-. Gjødselmiksar for traktordrift kr ,-. Gjødselpumpe for traktordrift kr. 175,-. Grasfrøsåmaskin kr. 105,-. Korn/grasfrøsåmaskin kr. 140,-. Kunstgjødselspreiar over 600 kg kr. 120,-. Sprøyting *ATV med sprøyteutstyr Kr. 540,-. *Traktorsprøyting 6 m bom, (funksjonstesta) Kr. 850,-. *Traktorsprøyting 8 m bom, (funksjonstesta) Kr. 890,-. *Full GPS-sprøyting m bom. Pr. dekar Kr ,-. Ryggsprøyte Kr. 70,-. Ryggtåkesprøyte Kr. 100,-. Grashausting Finsnittar/eksaktkuttar (traktormontert) Kr. 390,-. *Firkantpresse, småballar kr.790,-. - eller pr balle kr. 5,-. Forhausting med avlessarvogn Kr ,-. *Pakkemaskin (utanom plast) kr.750,-. Pakking av rundballar (inkl. 8 lag plast) Kr ,-. *Raking/vending spesialriver, 6,5 meter og breiare kr ,-. Rotor/skiveslåmaskin m/stengeknekkar. 2,1-2,8 m Kr ,-. *Rundballepresse med kutteutstyr kr. 1030,-. *Rundballepresse utan kutting kr.820,-. NLR Rogaland

18 18 *Rundballepressing m/pakkar kr ,-. - Pris pr balle(8 lag plast) opptil 25 stk Kr. 165,-. - Pris pr balle(8 lag plast) stk Kr. 155,-. - Pris pr balle(8 lag plast) over 50 stk Kr. 150,-. - Tillegg for ekstra lag plast, pr. 2 lag Pr. balle Kr. 10,-. * Slått m slepemaskin 2,4 m og breiare Kr ,-. * Slått m. rotor/ skive m/stengelknekkar 2,5 2,8m Kr Skogsarbeid Flishoggingsanlegg (16 cm oppover) Kr ,-. Griplastar Kr. 250,-. * Mann med motorsag Kr. 440,-. Vedmaskin Kr ,-. Vinsj, 2-tromla Kr. 150,-. Snørydding * Sandstrøing Kr. 750,-. Snøfres, traktor Kr. 120,-. Snøskjer, vendbart Kr. 100,-. Diverse arbeid Beitepussar Kr ,-. Betongblandar for traktordrift Kr ,-. Grøftespylingsanlegg Kr. 190,-. Hand-boremaskin Kr. 120,-. Høgtrykksvaskar (varmt vatn) Kr. 95,-. Klauvboks Kr. 85,-. * Kostemaskin Kr. 650,-. Leige av gjødsellagerplass, pr. m 3 Kr. 39,-. Saueklipping, pris pr dyr alt etter sesong Kr ,-. Straumaggregat for traktordrift, pr. KW Kr. 6,50 Våronn 2017

19 Maskinoversikten, Haugalandet Maskinoversikten blir oppdatert på internett. Ta kontakt om du har rettingar eller utstyr som skal annonserast. BOKN Alvestad Trygve, 5561 Bokn. Tlf / Såmaskin gras 3,0 meter Horisontalfres 2,5meter Gjødselvogn 4 m 3 kombi/jet Skiveslåmaskin 2,4meter RH-Landbruksservice 6661 Bokn Roar Kro Medhaug, tlf Henrik Nedrebø, tlf Traktor med førar (Massey Ferguson 5612 og New Holland T6.160 EC) Slåing med "Krohne Easy Cut 3200" Rundballing med Kuhn I-Bio (23 knivar, syra, breiplast) Rundballing med Mchale F560 (23knivar) og Mchale 991BE NLR Rogaland Gjødsel kjøring med Reime 4000 liter og 8000 liter (Vakumvogn) "Fresing, såing og trommling" med horisontalhorv Maschio 2500 HAUGESUND Kolnes Johannes S. Halseidv Haugesund Tlf / Bredalsvogn Simonsen Simon Kr Haglandv Haugesund Tlf Åkersprøyting 600 liter tank, 10 meter bom

20 20 KARMØY Osnes Roy Helge 4260 Torvastad Tlf / Fliskuttar (14 cm) Rundballepresse Bio 23 knivar Slåmaskin Åkersprøyte 600 liter, 6/10 meter bom Kalkvogn Horisontalfres m/såmaskin 3 t onn minigraver Straumagregat 40 kwa Traktor Samlerive, torotors Beltegående lift 10,5 meter, Steinrive 3 meter. KBS, Haugaland Maskinstasjon v/endre Vikingstad Torvastad, tlf Slåing 2,8 meter lettmaskin og 7meter lettmaskin. Høyvendar 7,5 meter Samlerive 6-7meter Lessevogn 22 m 3 m/snitting Hjullastar 12 tonn SVEIO Eilerås Kristian Eileråsv Sveio Tlf Beltegravemaskin 4,5 tonn Dumperhengar 10 tonn Traktor 100 hk Gjødselvogn kombi/jet 5 kbm Beitepussar 2,3 meter Flatnes Leif Inge 5550 Sveio Tlf Rundballepresse Mchale Fusion med breiplast Slåmaskin 3,2 meter m/band Firkantpresse Hogstmaskin- Bronse Ergo Gravemaskiner 8-30 tonn Samson Hovda 5550 Sveio tlf Gravemaskin 8 tonn Rundballepresse singel John Deere Slåmaskin m/belte 2,8 meter Rundballepakkar Div småmaskiner Mjånes Willy 5534 Valevåg Tlf Traktor m/frontlastar 135 hk Gravemaskinar 8-25 tonn Dumperhengar 15 tonn Gjødselvogn 6 kbm m/kanon Sveen Torkel 5550 Sveio Tlf / Skiveslåmaskin med stengelknekkar, 2,1 meter Firkantpresse høy Vikse Steinar (Vikse Maskin) 5550 Sveio Tlf Traktor 200 hk Traktor 115 hk m/lastar Gravemaskin 8 tonn Dumperhengar Åkersprøyte-oppdrag Gunnar Våge 5550 Sveio Tlf / Rundballepresse med kutting Dumperhengar 12 tonn Traktor med lastar og tømmerklo Gravemaskin 30 tonn Våronn 2017

21 TYSVÆR Nessa Torgeir 5560 Nedstrand Tlf / Rundballepresse Orkel HIQ (kombipresse) Helle Berge Gunnar, 5560 Nedstrand Tlf Griplastar Stein Gunnar Nordeide 5560 Nedstrand tlf Rundballepresse m/kutting og syreutstyr Ola Tendeland 5560 Nedstrand tlf Kverneland Slepe-pakkemaskin 21 Steinplukkar med steinrive 5 meter Harv 6 meter Såmaskin med cambridge trommel og crossboard, 5 meter sår alle typer frø/korn Jarle Ferkingstad 5567 Skjoldastraumen Tlf / Graving og transport Gravemaskin 8 tonn, med alt utstyr Utleige av skytematter Jensen Ole 5567 Skjoldastraumen Tlf Slepeslåmaskin 2,8 m, m/breislått Horisontalrotorharv 2,5 meter m/ såmaskin Gunnar Torsteinsbø 5560 Nedstrand Tlf / Horisontalrotorharv med pneumatisk såmaskin 3,0 meter Slåmaskin breispreiing Vacum Jet Gjødselvogn 4,7 m 3 Vedmaskin Flishoggar Dumperhengarar 8 tonn Henger 13 tonn Pneumatisk såmaskin 3,0 meter Slodd 2,5 meter Ubøe, Tårn 5560 Nedstrand Tlf / Slåmaskin 2,8 meter, slep Åkertromla 3,3 meter, slep Erlend Dale jr 5567 Skjoldastraumen Tlf Samlerive 7 meter/el. Høgdejustering Beitepussar Sidemontert 1,8 meter Knut Erling Frøyland 5567 Skjoldastraumen Tlf / Klauvskjering Slåmaskin 2,8 meter, Rankeriva Sandvik Jan Erik 5567 Skjoldastraumen Tlf Rundballepresse kombi Machale 23 knivar Sæbø Nils Magne 5567 Skjoldastraumen Tlf Gravemaskin 8+15 tonn Lastebil m/dumperkarmar Grøfting/Skogsveier/Dyrking Askeland Sigbjørn 5570 Aksdal Tlf / Jordbær-feiekost Drillutstyr for bær NLR Rogaland

22 22 Vegard Glette 5570 Aksdal Tlf Slepeslåmaskin 2,8 meter m/band og breispr. Samlerive 7 meter Mchale Fusion m/breiplast Mchale Fusion presse 23 knivar Traktor med frontlastar 140 hk Traktor 180 hk Dumperhengar 11 tonn Einbøck 6m fingerharv m luftass. Såmaskin Trommel 4,5 meter Bredalsvogn Beltegravar 14t Eirik Dale Førland 5570 Aksdal Tlf Rundballepresse Orkel HiQ m/ breiplast Slåmaskin 3,2 meter m/band Gjødselvogn 10 kbm vakumjet m/ kanon Gjødselmixar(høg) Transport av rundballar 22 pr. lass Gravemaskin 8 tonn Dumperhengar 16 tonn m. strølem Geir Apeland 5570 Aksdal Tlf Gjødselvogn kombi, 4 m 3 Ørnahaugane Gard v/geirmund Merkesdal 5570 Aksdal tlf Graving og transport, Kane Maskinhenger 23 tonn (fin til rundball) Simplex avfyringssystem for Steinsprekking. 3m skålharv m/ekstra lodd 3m s-tind harv m/sloddeplank Fiona såmaskin 2,5 meter Betongblandar 140 liter traktordrift Beitepussar 140 cm (leigekøyring) Espevold Tor Vidar 5565 Tysværvåg Tlf Slåmaskin 1,8 meter Samlerive 3,8 meter Kvinnesland Jan Henning Tysværvåg. Tlf Kompressor Storhaug Oddvar 5565 Tysværvåg Tlf Sprøyteoppdrag åkersprøyte Vendeplog 3-skjærs Såmaskin kombi 3 meter Slåmaskin 3,2 meter m/samleband Rundballepresse 14 knivar Pakkemaskin Harv s-tind 4,5 meter Brøyteskjær 3 meter Traktor(200hk) m/frontlastar VINDAFJORD Alendal, Asbjørn 5574 Skjold. Tlf / (berre leigekøring) Pakkemaskin Gjødselvogn 4,5 m 3 Frontlessar Horisontalrotorharv 2,3 meter Beitepussar/kantklyppar hydraulisk 1,8 meter HEVA Trommel m/såmaskin 3 meter Dyretransportvog m/hev og senk Gjødselvogn 8,5 kbm m/kanon Askeland, Kjell L 5574 Skjold Mob Rundballepresse m kutting Gravemaskin 8 tonn Gravemaskin 22 tonn m/hammar Våronn 2017

23 Byrkja Jan 5574 Skjold Tlf Stokland såmaskin Aanestadspreiar 2-hjuls slåmaskin 1,6 meter Dagsland Maskin Liaheio 5574 Skjold Harald : tlf Ragnar: tlf Lars: tlf Welger kuttepresse med 25 knivar. Flishoggar opptil 19 cm Rundballe-klypa Lesseapparat m pallegaffel Lettdumper 13 tonn med strølem Åkersprøyte 12 meter, 1000 liter Direkte-såmaskin 2,5 meter Brøyting +Sandstrøying Fjeldheim Magnar 5574 Skjold Tlf Krokløfthengar 11 tonn Fjeldheim Norleif 5574 Skjold. Tlf Avlessarvogn med nett Vakumvogn Rotvekst-opptakar Frøyland Magnus Tørresdalen 5574 Skjold Tipproller Haakull Egil Otto 5574 Skjold Tlf / Gjødselvogn 9 m 3 kombivakum/jet og lasteluke. Slangespreiar 400 meter slange Gjødselmixar traktor høg Lesseapparat Pallegaffel 23 Haakull Geir Ø 5574 Skjold Tlf / Steinrive 3 meter Gravemaskin belte 13 tonn Gravemaskin belte 17 tonn Hydraulisk hammar Pusseskuffe+klypa Jarle Haakull 5574 Skjold Tlf Traktor m frontlast 180 hk Traktor m frontlast 125 hk Sal/spreiing av skjellsand Kalkvogn Slåmaskin slep 2,8 meter, med samleband Rundballepresse Mchale Fusion 25 knivar, breiplast og tverrboggi Lettdumper 12 tonn Dumperhengar 15 tonn m/strølem Horisontalrotorharv m/luftass.- såmaskin Sandstrøyar Steinhentar(Kverneland) Steinriva 4 meter Gravemaskin 8 tonn Kostemaskin traktordr. Maskintralla Kalstveit Kjartan 5574 Skjold Tlf / Traktor med frontlastar Boggihengar 8 tonn Oppedal Leif Ragnar 5574 Skjold Tlf / Skogsdrift Traktor med vinsj og tømmervogn NLR Rogaland

24 Risanger Magne, 5574 Skjold. Tlf / Rundballepresse med pakkar Bio- Kverneland Rundballegripar Gravemaskin 18 tonn Gravemaskin 8 tonn Dumperhengar 15 tonn med strølem Horisontalfres 2,3 meter Skjold Oddgeir 5574 Skjold. Tlf / Gjødselmiksar traktor høg Dynadrive Lesseapparat Traktortilhengar 8,5 tonn Skiveslåmaskin slep 2,5 meter Rundballepakkar Rundballeklypa Snøskjær front 2,70 meter Snøskjær (hydr.) 3,0 meter Sandstrøyar Pallegaffel løfteh 6,5 meter Tveit Torgeir 5574 Skjold Tlf Lessevogn gras/høy Lars Kåre Tørresdal Tørresdal, 5574 Skjold Tlf og Karl Olav Tørresdal 5585 Sandeid tlf Traktor m frontlastar Rundballepresse Bio Slåmaskin slep 3,0 meter Slangespreiar-utstyr Vendeplog 2 skjærs Dumperhengar 12 tonn Gravemaskin 8 tonn Traktor-kompressor m/bor og meisle -utstyr 10t transporthengar Vinsj totromla Vedmaskin(Duun) Brøyte/strø-utstyr Beitepussar 24 Eikeland Leif Gunnar, 5576 Øvre Vats. Tlf / Pakkemaskin Rundballeklype Frontlastar Dumperhengarar 8 og 10 tonn Gravemaskin 10 tonn Våronn 2017 Maskintralle 13 tonn Bredalsvogn (salg/spreing av skjellsand) Eskeland Jakob 5576 Øvre Vats Tlf Slangespreiing m/stripespreiar: kr 25 pr kbm + tilrigging. Pumping av gjødsel mellom lager. Opptil 1000 meter. Steinplukkar m 4 meter steinrive: kr 1350,- pr time Saging av greiner langs skogsvegar og jordkanter: Kr 1300 pr time kapasitet ca meter i 4 meters høgde pr time ved greie forhold. Åkersprøyte 12 meter 600 liter. kr 34 pr daa. Kr 900 pr time for fylling og transport Landa Per 5576 Øvre Vats. Tlf Skiveslåmaskin Rødde Helge 5576 Øvre Vats Tlf Barkemaskin Sørhus Jan Trygve 5576 Øvre Vats Tlf Jarle: Skiveslåmaskin 3 meter breislått Lesse-vogn Gravemaskin 14 tonn

25 Sørhus Jostein 5576 Øvre Vats Tlf Traktor m frontlastar Vakumvogn 4 m 3 med jet Bredalsvogn Vaula Alf Egil 5576 Øvre Vats Tlf / Gjødselvogn 8 m 3 Direktesåmaskin Eikanes Ole Eivind 5578 Nedre Vats Tlf Flishoggar Tp 175 m/hydr innmating Levik Tor Bjørn 5578 Nedre Vats. Tlf / Skiveslåmaskin 2,4 meter Steinriva 3,0 meter Stivtindfres 2,3 meter Røgenes Tjerand Ståle 5578 Nedre Vats tlf Beitepussar m/sideforsk 2,25 meter Stokkeland Nils Inge, 5578 Nedre Vats. Tlf / Eirik: Slepeslåmaskin 3,2 meter Biopresse 23 knivar Lessevogn Orkel med boggi Apeland Roald og Jørn 5585 Sandeid Tlf / Lett dumperhengar 8,5 tonn Helgevold Terje 5585 Sandeid Tlf / Transport husdyrgjødsel Lastebil med gjødseltank 25 Lærdal Herlof Sigurd 5585 Sandeid Tlf Grøftespyling Stople Ragnvald, 5585 Sandeid Tlf Plog 3-skjærs aut. Øverland Torgeir, 5585 Sandeid Tlf / Plog 2-skjærs automat Horv s-tind 2,6 meter Einfrøsåmaskin Åkersprøyting Vinsj/vedkløyvar Vedmaskin Dalen Finsnittar Bakkedal Tore 5583 Vikedal Tlf Steinplukkar m/rive 4 meter Skjellsand Sal/Spreiing Vakumvogn 6 kbm Vendeplog 3-skjærs Slepehorv 5,5 meter Grasfrøsåmaskin 2,5 meter Trommel 2,5 meter Slåmaskin slep 3 meter Samlerive 7,5 meter Rundballepresse kombi breiplast Vedmaskin sal av ved Rundballetransport NLR Rogaland

26 26 Grimås, Billy 5583 Vikedal Tlf Vakumvogn 8,5 m 3 Dumperhengar 9,6 tonn Direktesåmaskin 2,5 meter Beitepussar Frontlastar-arbeid Pallegaffel Rundballeklypa Grus-skuffe Snøskuffe 2,4 meter Hamre, Øyvind 5583 Vikedal Tlf Stillas-utleige Betongslipar Betongpussemaskin Kjerneboring <350mm Kappsag traktordriven Staumaggregat 20 KWtraktordriven Finnvik, Thomas 5583 Vikedal. Tlf / Vinsj 2-tromla Igland med slepebaneutstyr Ola Øverland 5583 Vikedal tlf Skiveslåmaskin 2,5 meter med stengelknusar Samlerive 3,5 meter Spreie-rive 5,5 meter Lien Eivind 5580 Ølen Tlf Tømmervogn 10 tonn med kran Lettdumper 10 tonn Sandstrøyar 2 meter Brøyteskjær 2,7meter Gravemaskin 4,5 tonn Trond Berge 5582 Ølensvåg. Tlf Rundballpresse Bio Kverneland Rundballepresse Mchale 23 kniv Riva 9 meter Rundballeklype Brøyting og strøing Digernes, Terje 5582 Ølensvåg Tlf / Slåmaskin 2,4 meter Lunde Bård Arne 5582 Ølensvåg Tlf / Dynadrive (oppdrag) Skiveslåmaskin(slep) Såmaskin Åkersprøyte Frontlastar (oppdrag) Brøyting (oppdrag) Ole Andreas Vågen Ølensvåg Tlf Griplastar Skogsvinsj Hetland, Roy Erik 5584 Bjoa Tlf / Gjødselvogn Kombi 5 m 3 Gyllemixar Planeringsskjær 2,7 meter Åkersprøyte Forkorg Kombi Traktor med lessapparat Flishoggar Lien, Lars Arne 5584 Bjoa Tlf / Skiveslåmaskin (slep) Våronn 2017

27 27 Hauge, Torgeir 5584 Bjoa Tlf Vakum-jetvogn Stivtindfres 2,5 meter Ryddesag Vicon gjødselspr 1000l Berge Reidar 5590 Etne Tlf Åkersprøyta UniGreen 12 meter 1200 l m/ GPS-styring Samleriva 2-rotors ca 8,5 meter Krattknusar Illsbo Hetland Harald 5584 Bjoa Tlf Transport-tilhengar for storfe, sau, gris Torsen Tor Inge 5584 Bjoa Tlf / Biopresse med pakking Rundballepakkar Dumperhengar 10 tonn Orkelhengar 9,5 tonn Kolltveit, Jens Morten 5568 Vikebygd Tlf / Gravemaskin 20 tonn, med hammar Gravemaskin 3,5 tonn Slåmaskin slep 2,8 meter Dumperhengar 8 tonn Etne Austli Arind 5590 Etne tlf Horisontalfres Maskinhengar 15 tonn Dumperhengar 10 tonn Valtra 8750 m/frontlastar Rundballeklypa Slåmaskin 2,5 meter Høypresse 4-kant Rakerive 1 rotor Vedmaskin Pilkemaster Berge Oddvar 5590 Etne Tlf Slangespreiing 600 meter Stripespreiar 12 meter Håland Arne 5590 Etne Tlf Valtra 8450 Horisontalrotorharv 3m m/såmaskin Rundballepresse m/23 knivar Welger Dumperhengar Feie-maskin m/oppsamlar Balle-gaffel dobbel Balleklype Igland Vinsj 5001 Sørheim Service Bjørnar Sørheim Tlf Horisontalrotorharv m/såmaskin for gras og dekkvekst. Plog 4-skjærs vario vendeplog Steinplukkar m/riva(stor stein) 5 meter Grubb Harver Trommel 6 meter Trommel crosskill 4,5 meter Carrier skålhorv m/hydr sloddeplank Slåmaskin front og slep 3/6 eter m Rundballepresse Mchale Fusion m/ breiplast tverrboggi, 25 knivar Samlerive Elho 8 meter m/pickup Spreie-rive 5 meter Utstyr samling rundballar Sprøyting 12 meter 1000l GPS Beitepussar Dumperhengar 12 tonn Gravemaskin 8 tonn m/rototilt/pigg Minigraver m/skuff/pigg kan brukes inne Fliskuttar opptil 21 cm Traktorar med GPS og Autostyring Tar dei fleste oppdrag som landbruksentreprenør NLR Rogaland

28 28 Hegerland Martin 5590 Etne Tlf / Gjødselvogn med jet Vedakløyvar Plog, harv Nordgård Kristian 5590 Etne tlf Traktorarbeid Connor Vacumvogn 5kbm m kanon Handelsgjødselspr liter Rundballe-klypa Avlessarvogn 10kbm m tverrboggi Slåmaskin. Kuhn FC 243 Lift Control Mitchell Hamish 5590 Etne Tlf Slått sentermontert 3,2 meter Dumperhengar 10 tonn Gjødselspreiar 1200 kg Såmaskin 6 meter (weeder) Osvåg Magnus 5590 Etne Tlf Rundballepresse Mchale Fusion 3, 25 knivar, breiplast Kverneland bakslåmaskin 3,6 meter Samlerive 8,5 meter Stripe-slangespreiar utstyr Unia skålhorv Lars Inge Stødle Telefon: John Deere traktor, 150 hk Kongskilde steinplukkar (plukkar og rive i eitt, 4 meter ) Tegle steinsvans 2,5 meter Frontskuffe 2 meter Multiva dumperhengar, 11 tonn Dalen pallegaffel med universalklo Dalen traktorskjer, 3 meter Igland skogsvinsj, 5 tonn Silosvans 2,2 meter Leknes Jon Magne 5593 Skånevik Tlf Rundballepresse Bio 23 knivar Tømmerhengar med griplastar Tjelle Kristoffer 5593 Skånevik Tlf / Skiveslåmaskin slep 2,8 meter med band Våronn 2017

29 Tilskot til drenering 29 Steingrøfter kan gje særs god drenering og er ein fin stad å bli kvitt dyrkingsstein. Foto: Magne Risanger Tilskot til drenering Tilskotet til drenering av jordbruksjord der det vert grøfta systematisk, profilert eller omgrave, er sett til kr ,- pr dekar. Ved anna grøfting kan det bli gitt kr. 15,- pr løpemeter grøft, - opp til kr ,- pr dekar. Utrekna tilskot må utgjera meir enn kr for at tilskotet vert betalt ut. Søknaden Det er kommunen som skal ha søknaden og det er dei som prioriterer søknadane. Det er utarbeidd eige søknadsskjema, - som skal brukast. I tillegg skal det leggast med grøfteplan med kart og miljøplan trinn 2. Søknaden skal godkjennast før arbeidet vert sett i gang. Søknadspapir finn du her: dokumenter/skjema? q=drenering&servicekey= Hjelp? Vi i NLR Rogaland kan hjelpe til med planlegging og utfylling av søknad. Dette er betalingsteneste. Medlemer betalar kr. 625,- pr time, medan andre betalar kr ,- pr. time. Ta gjerne kontakt og få ei vurdering over antatt tidsforbruk. Utbetaling Tilskotet vert betalt når det er dokumentert at arbeidet er gjennomført. Det er sett 3 års frist for gjennomføring av dreneringa. NLR Rogaland

30 Drenering val av filtermateriale 30 Velg rett, - og nok filtermasse når du grøftar. Foto: Lars Ketil Flesland Det er ein auka fokus på drenering og dreneringstilstanden i eng og åker. Strukturutviklinga i jordbruket går i retning av større einingar og bruk av tyngre hausteutstyr. Når vi også er lova eit våtare klima i framtida, set dette dreneringa i enga på hard prøve. Det er dyrt å grøfta og statstilskotet dekkar berre ein liten del av det det kostar å drenera eit areal. Kalkulerte kostnader ved drenering av eit dekar, med grøfteavstand 6 meter, ligg på kr ,-. Meir enn halve kostanden er maskinkostnadar. Det er difor dumt å spara på røyr og filter når ein likevel er i gang med graving. Filtermaterialet i ei grøft har tre viktige oppgåver. 1. Filteret skal gjera det lettare for grøftevatnet å koma inn i grøfterøyret. 2. Filteret skal hindra silt og finsand i å koma inn i grøfterøyret, og tetta dette til. 3. Filteret skal verna røyret mot ytre påkjenningar. Ulike typar filtermateriale Grus og singel På Haugalandet, kanskje også i resten av Rogaland, er grus og singel mest nytta som filtermateriale. Det er viktig at denne er vaska. Om ikkje kan finstoff i massen bli vaska inn i grøfterøyret og tette det. Grus i fraksjonen 0,6 2 mm er eit godt filter dersom den er fri for finmateriale og jern (brun farge), samt vaska singel i fraksjon 2-8 mm. Denne har ein filtereffekt samstundes som den vernar røyret og lettar tilstrøyminga til grøfterøyret bra. I jordarter med mykje finsand eller silt, er dette det vil tilrår. I myr med lite eller middels omdanna torv, kan grovare filtermateriale fungera vel så bra om det vert brukt i rikelege mengder. Vi får god tilstrøyming til grøfterøyret og godt vern mot ytre påverknader. Men grov singel har ingen filtereffekt og vil sleppa gjennom eventuelt finstoff, slik som organisk slam og finsand. I låge parti der vatn samlar seg kan ein ha filtermassen heilt opp til overflata slik at overflatevatn lettare kan kome til grøfterøyra. Våronn 2017

31 31 I litteraturen ser vi at tilrådd mengde filtermaterialar er 1-1,5 m 3 pr. 100 meter grøft. Dette er minimumsmengde der ein brukar den minste fraksjonen (0,6-2 mm). Brukar vi grovare filtermateriale, må mengda aukast. Organiske filtermaterialar I område med betre tilgang på sagflis enn her hjå oss, er grov sagflis det vanlegaste filteret. Sagflis er lett å transportera samanlikna med grus og singel, og kan ha svært gode filtereigenskapar i leire og organisk jord. I sagflis vert det danna nye porer og kanalar når sagflisa vert broten ned, noko som opprettheld gode tilstrøymingsforhold. Men sagflis som filter kan gi problem med slim der vatnet står over filteret i lengre periodar. Minstemengde er 3,0 m3 pr. 100 meter grøft, - eller 15 cm overdekking av røyret. Ved nydyrking er det frå gamalt ofte nytta myrmose (sphagnumtorv) som vern og filter over røyra. Dette er eit godt filter, men vernar ikkje røyret mot ytre påkjenningar i like stor grad som sand og singel. Flis frå fliskuttarar vert ofte sagt å væra for grov. Fersk flis kan føra til store slimproblem (sukker i flisar fører til soppvekst). Skal vi bruka flis frå fliskuttarar må denne difor liggje eit år først, og den må brukast i rikelege mengder. Rundballeplast har ikkje noko å gjera i grøftene. NLR Rogaland

32 Etablering av nytt gjenlegg Av: Tønnes Hamar og Karin Hansen Nærland, NLR Agder 32 Et veletablert gjenlegg er grunnlaget for gode grasavlinger. Foto: Josefa A Torp, NLR Agder Det er mye fokus på hvordan vi får opp avlingene på jordene. Enga må bestå av veletablerte kulturplanter. Eldre eng med lite kulturplanter gir lavere avling. En god etablering av gjenlegg er grunnlaget for høye avlinger i engårene. Velg rette frøblanding til aktuell jord og bruk. God drenering skaper grunnlaget God grøftetilstand og tilstrekkelig drenering av overflatevannet er en grunnleggende forutsetning for et vellykket gjenlegg. Den solvarmen vi har bør gå til oppvarming av jorda og ikke til oppvarming av store vannmengder i jorda og fordamping av overflatevann. I godt drenert jord får kulturplantene optimal næringstilgang, bedre konkurransekraft mot ugraset, en får bedre innhøstingsforhold og i tillegg lengre vekstsesong for plantene. Så tidlig når jorden er laglig Vårgjenlegg gir som oftest den beste etableringen av et nytt gjenlegg, men gjenlegg etter vårbeiting, 1. slått eller 2. slått kan også bli svært vellykket. Det er en fordel å få grasfrø og eventuell dekkvekst i jorda så tidlig som mulig om våren eller etter høsting. Det er liten fare Våronn 2017 for at den nye spiren skal fryse den første tida etter oppspiring om våren. Men en må vente med jordarbeiding i forbindelse med tillaging av såbed til jorda er smuldringstørr. Skap et godt såbed Med riktig innstilt plog trenger en ikke så mye kjøring med slodden for å slette jorda. Etter nødvendig slodding er ei grunn harving i mange tilfeller nok. Unødig harving fører til ekstra jordpakking, tap av spirefuktighet og dertil ujamn spiring. Er såbedet svært løst, bør en tromle før såing for å få jamn sådybde. Vurder behov for kalking Det lønner seg å holde en så optimal kalktilstand som mulig. Det er en fordel å blande kalken inn i det øverste matjordlaget, og det kan en best få gjort ved fornying av enga. På mineraljord bør ph lig-

33 ge på 5,8-6,2 i eng og beite. På mold og myrjord kan en akseptere en lavere ph, men det må likevel være nok kalk i jorda (Ca-AL over 210 på vanlig myrjord). Rødkløver og bladfaks samt dekkvekstene erter og bygg er mest kalkkrevende. Husdyrgjødsla før pløying En får god utnyttelse av husdyrgjødsla i gjenlegget. I åker kan en raskt molde ned gjødsla for å redusere ammoniakktapet. Minst jordpakking blir det når husdyrgjødsla spres før pløying. Når en pløyer gjødsla ned, er det mindre behov for jordarbeiding etterpå. Nedpløying gir noe forsinket gjødselvirkning i forhold til spredning etter pløying. For de fleste fôrvekster betyr dette lite, og det kan kompenseres med å gi noe mer mineralgjødsel om våren og tilsvarende mindre som overgjødsling seinere i sesongen. Sådybde i forhold til minste frø i blandingen Småfrøa arter som engrapp, timotei, kvitkløver og rødsvingel bør ikke såes dypere enn 1 cm. Middels storfrøa som rødkløver, engsvingel, hundegras og diploid raigras ikke dypere enn 2 cm. Storfrøa som tetraploid raigras, hybridraigras og raisvingel ikke dypere enn 3 cm. Ved bruk av grasblandinger må en ta mest hensyn til de minste frøene! Se på frøpakningen for riktig såmengde. Følg høyeste anbe-falte mengde ved breisåing og ved vanskelige forhold, lavest mengde ved radsåing og jamt såbed. Ved radsåing kan en gjerne ta seg tid til å så to ganger med halv mengde, da får en det tetteste og jamneste resultatet. Andre gang bør en kjøre på skrå eller kryss i forhold til første. Tromling etter såing 33 NLR Rogaland Etter såing bør det tromles. Dette for å sikre god kontakt mellom jord og frø, redusere uttørkinga og jamne overflata. Dette er med på å sikre rask spiring og dermed bedre konkurranseevnen mot frøugras. En god ringtrommel er best. Bruk raigras ved direktesåing For å redusere fornyingskostnadene har direktesåing uten pløying eller uten annen jordarbeiding fått økt interesse i det siste. Tradisjonell fornying med plog gir utvilsomt det beste og sikreste resultatet. Direktesåing er ikke aktuelt der det er behov for å slette overflata. Ved direktesåing i bestående engbestand er det bare raigras som i forsøk har gitt positiv effekt i enkelte tilfeller, og det er med ettårig raigras at sjansen for å lykkes er størst. Best resultat med flerårig raigras oppnås når en gjentar isåingen hvert år. For å lykkes med direktesåing, må det ikke være for mye konkurranse fra den etablerte plantebestanden. Kjemisk brakking er derfor som oftest nødvendig. Ved brakking vil det døende og råtnende plante-materialet frigi spirehemmende stoffer. Derfor må en enten så frøet så raskt etter sprøyting (2 dager) at det har spirt før det gamle plantedekket råtner, eller så må en vente til råtneprosessen er ferdig (ca. 6 uker). Direktesåing kunne vært spesielt interessant å bruke ved reparasjon av et mislykket gjenlegg eller ved isbrann. Men dersom problemet med det mislykka gjenlegget skyltes ugras, vil det som oftest gjenta seg ved direktesåingen. Ved isbrann er det trolig ikke første gang det har vært utgang i de utsatte søkkene, og da vil det der som oftest være mye ugras som tunrapp, knerevehale og annet som hindrer det direktesådde frøet i å etablere seg. Dessuten vil det være mye spirehemmende stoffer i jorda i en periode etter at isen har gått (4-6 uker). Derfor bør en vente med å så til disse stoffene er nedbrutt. Som ved alle gjenlegg pass på ugraset de første 4-7 ukene!

34 34 Nytt om frø og frøblandinger til eng og beite Felleskjøpet Rogaland Agder, FKRA: Grindstad er fortsatt den timoteisorten som det satses på i de vanlige eng- og beiteblandingene. Det er ingen nye sorter som enda kan konkurrere ut Grindstad. Bare i Spire Surfôr/Beite Vintersterk er Lidar tatt inn sammen med Grindstad. Det er ikke rødkløver med som standard i blandingen Spire Surfôr Pluss 10, men en kan bestille denne blandingen også med rødkløver. Blandingen Spire Surfôr Pluss 20, med 20 % flerårig raigras, inneholder 10 % kvitkløver og kan være aktuell ved intensiv drift i de beste kyststrøk. Av raisvingel er det bare tilgang på sorten Hykor, en yterik og vintersterk sort som egner seg til strukturfôr. Av strandsvingel får en sortene Swaj og Barolex. Se også Plantekulturkatalogene for Fiskå Mølle AS, FM: Det er Strand Unikorn som forsyner Fiskå Mølle med frø/frøblandinger. De har stort sett samme frøsorter som Felleskjøpet og tilsvarende frøblandinger, men med annen betegnelse. Se nedenfor. De har også god tilgang på økologisk frø og blandinger. Se også deres katalog Såvarer Hvilke frøblandinger passer til hva og hvor Til melkeku, ungdyr storfe og sau: Helt ute ved kysten til surfôr+beite: FKRA Spire Surfôr Pluss 10, 20, 90, 100. FM Frøblanding nr. 15, 19 og 23. Beite: FKRA Spire Pluss 10 og 60. FM Frøblanding nr. 16. Områdene ved kysten og opp til ca. 150 m o.h. på godt drenert jord til surfôr+beite: FKRA Spire Surfôr 10. FM Frøblanding nr. 15 og 25(uten kløver). Beite: FKRA Spire Surfôr/Beite Pluss 10. FM Frøblanding nr. 16. FKRA Spire Surfôr Normal og Surfôr/ Beite Vintersterk. FM Frøblanding nr. 13 og 14. Områder med dreneringsproblemer i hele distriktet: Aktuelle frøblandinger med engrapp: FKRA Spire Surfôr Normal og Surfôr/ Beite Vintersterk. FM Frøblanding nr. 13. Tørkesvak jord uten vanningsmuligheter: Bladfaks med 30 % timotei og litt rødkløver. Områdene fra kysten og opp til ca. 300 m o.h. på godt drenert jord til surfôr/ høy+beite: FKRA Spire Normal. FM Frøblanding nr. 12 og 14. Beite: FKRA Spire Surfôr/Beite Normal. FM Frøblanding nr. 13 og 16. For de indre og høgereliggende områdene over ca. 300 m o.h. på godt drenert jord til surfôr, høy og beite: Til Ammeku: Frøblandinger som gir mer trevlerikt fôr til innefôring. FKRA Spire Surfôr Normal og Spire Høy. FM: Frøblanding 12, 13 og 14. Beite: Som andre drøvtyggere. Ammekyrene går da som oftest sammen med ungdyrene. Høyblanding for salg og til hestefôr: FKRA Spire Høy. FM Frøblanding nr. 12 og 14. Våronn 2017

35 35 NLR Rogaland

36 36 Vurdering av kalkslag Når ein skal vurdera ulike kalkslag opp mot kvarandre, er det fleire ting som har betydning. Det viktigaste er kalkverdi og vert målt i % CaO. Dess høgare CaO dess betre kalkverknad er det i vara. Finmalingsgrad og spreie-eigenskapar har òg betydning for val av kalkslag. Dei fleste kalkslag brukt i Norge har rundt 50 % CaO pr tonn. Biokalk har 43 % CaO pr tonn. Skjelsand er ei vare med større variasjon enn dei andre kalkslaga. Kalkverdien er normalt betydeleg lågare enn i andre kalkslag, det vil seie at vi må bruka meir i volum og vekt for å kalka like sterkt. Ved oppkalking av areal med stor kalktrong, vil finmalt kalk (granulert, kalksteinsmjøl, biokalk) vera ein liten fordel. Ved vedlikehaldskalking i gjenlegg betyr dette lite. Skal ein ha ut store mengder kalk, er det fordel å dela på to år om ein ikkje får arbeida kalken inn i jorda. Det er greit å sjekka med jordprøvar før ein kalkar, det kan bli unødvendig eller skadeleg mykje. Vanlegaste er likevel at det er for dårleg kalka i forhold til det som gir best plantevekst. Vi kan kalka heile året og det kan vera ei god tid å køyra i frostperiodar. Ein bør vera forsiktig med store mengder overflatespreidd kalk like før slått. Kalk kan blir sugd med i fôret kan gi feilgjæring. For å auka ph frå 5,0 til 5,5 reknar ein eit behov på 500 kg vanleg jordbruks-kalk eller rundt 12 hl skjelsand som eit praktisk gjennomsnitt for ulike jordtypar. For vanleg eng på fastmark er ph i underkant av 6,0 «mest økonomisk». Myrjord Våronn 2017

37 som er godt oppkalka har god buffer og held ph høg lenger enn skarp jord. Ein kan òg grovt rekna at 1 tonn kalk (50 % kalkverdi) tilsvarar vel 20 hl skjelsand. Frå lager eller ved kort transport, er skjelsand den mest prisgunstige, men skal ein leiga transport og utkøyring aukar kostnaden forholdsvis meir på skjelsand da det blir meir vare å frakta og spreia. 37 Jæren og kjørt ut med tankbilar (Sæle Kalk as). Kalken blir pumpa inn i husdyrgjødsellager under omrøring. Kalken konkurrerer i pris med granulert kalk og grovdolomitt i deler av vårt område og kan vera aktuell for dei som spreier husdyrgjødsel med kanon i bratte beite. Denne kalken passar særleg godt dersom ein har fleire gjødsellager og kan styra bruker etter terreng og kalkbehov på arealet. Biokalk har litt lågare verdi pr tonn enn grovdolomitt og granulert kalk (43 % CaO pr vare) Biokalk Biokalk blir frakta i fuktig tilstand og er nærmast som ein graut. Kalken er ein rest fra marmorproduksjon på Nord- Møre. Den er svært finmalt og verkar derfor raskt. Biokalk blir mellomlagra på Helikopterkalking Ein del har nytta seg av tilbodet om helikopterkalking. Firmaet Pegasus helicopter as flyg i området vårt kvart andre år. Dei nyttar seg av grovdolomitt, og normal mengde er 350 kg pr. dekar. Utstyr som eignar seg for å spreia ulike kalkslag: Skjelsand Grovdolomitt Granulert kalk Visneskalk Kalksteinsmjøl Bredalsvogn Avlessarvogn med kalkutstyr Tre-punktsmontert kalkspreiar. Bredalsvogn Tre-punktsmontert kalkspreiar. Bredalsvogn Handelsgjødsel-spreiar Bredalsvogn NLR Rogaland

38 38 Våronn 2017

39 39 NLR Rogaland

40 40 Våronn 2017

41 41 Aldersgrenser ved arbeid med maskiner og utstyr Barn og unge ønsker gjerne å delta i arbeidet på gården. Hva må til for at dette skal være forsvarlig og lovlig? Vår og sommer er en tid med arbeidsoppgaver hvor man ønsker ekstra innleid hjelp. Ofte er det ungdom som er tilgjengelige i helger og ferier for å hjelpe til ved ekstra arbeidsoppgaver. Hva har man så lov til å sette dem til? Arbeidstilsynet tolker imidlertid forskriften slik, etter føringer fra Stortinget, at ungdom ned til 15 år kan settes til slikt arbeid forutsatt at arbeidsgiver har foretatt tilstrekkelig risikovurdering, gitt god nok innføring/opplæring i arbeidet og tatt de nødvendige forhåndsregler som forskriften krever i 4. I Forskrift om arbeid av barn og ungdom står det i 8 & 9 at personer under 18 år ikke skal gjøre arbeid som innebærer fare for ulykker eller kan medføre særlig fare for helseskade. Man skulle da tolke dette dit hen at arbeid med motorsag, ryddesag og annen farlig redskap ikke kan utføres av personer under 18 år. NLR Rogaland

42 42 God kvile i skifte av arbeid Nytt utstyr kan spare oss for mye slit og belastninger. Skal man redusere faren for belastningsskader kreves det litt bevissthet rundt hvordan man legger opp arbeidet. Det heter at det er god kvile i skifte av arbeid. Den regelen gjelder fortsatt! Kroppen har en fantastisk evne til å reparere skader, så sant man gir den mulighet til det. Ideelt sett burde man ta hyppige pauser i arbeidet, men i en travel hverdag er dette ofte vanskelig å koste på seg. For å unngå belastningsskader over tid kan det lønne seg å ha litt bevissthet rundt hvordan man legger opp arbeidsdagen. Klarer man å variere arbeidet gjennom dagen, kan dette kompensere noe for manglede hvile. Ikke bare vil man kunne være mer opplagt når kvelden kommer, men helsa kan også vare lenger. Hørsel Alle som utsettes for støy er i risikogruppen for å utvikle støyskader. Dess høyere støynivået er og dess lenger eksponeringen varer, desto større er risikoen for at støyen kan forårsake skade. Hørelsen kan skades en enkelt gang med kraftig støy, men ofte er det lang tids daglig belastning som fører til skaden. Støynivået i traktorer varierer, men i en traktor med hytte er det ikke unormalt med 85 desibel. Dette tilsvarer den høyeste gjennomsnittlige støybelastningen mennesket kan utsettes for i løpet av en åtte timers arbeidsdag uten å risikere en hørselsskade. Våronn 2017

43 43 Det er summen av støymengden og tiden man utsettes for belastningen som er avgjørende. Støyen gir en begynnende skade på hørselen som repareres ved hvile (fravær av støy). Gir man ikke hørselen mulighet til å repareres får man etter hvert permanente skader på hørselen. Dette kommer ofte snikende, slik at man på senere tidspunkt oppdager at man har ødelagt hørselen sin. Det er to ting som i praksis gjelder: Ta pauser, bruk hørselvern eller finn mindre støyende arbeid innimellom. Rygg, skuldre og nakke De ulike onnene vi har foran oss gir ofte mange og lange dager i traktoren. Plager med rygg, skuldre forekommer hyppig. Kjøring på ujevnt underlag i høy fart gir stadig kompresjon i ryggsøylen. Dette gir små skader som normalt repareres ved hvile. Får ikke kroppen mulighet til å reparere (restituere), kan man etter hvert få problemer med ryggen. Tiltak her er: Senk farten, vurder bedre sete i traktoren, og ta pauser. Skuldre og nakke belastes ved traktorarbeid, særlig ved statisk arbeid hvor man sitter delvis vendt bakover. Tiltak for å forebygge er flere. Man kan lage seg gode arbeidsrutiner der man lærer seg å bruke speil i større grad. Det finnes etter hvert mye godt kamerautstyr med skjerm som kan plasseres slik at man slipper så mye vridning. Ta pauser, eventuelt gjør annet arbeid innimellom om det er mulig. Også bruk av gravemaskiner og annet utstyr kan medføre belastningslidelser. Det er viktig å variere arbeidet. Noe arbeid krever kommunikasjon med andre, slik som ved grøfting og personell i grøftene. Da kan man vurdere elektroniske hørselvern som demper støy, og forsterker lyden av stemmer. NLR Rogaland

44 44 Tenk sikkerhet i en travel hverdag. Husk verneutstyr! Våronn 2017