Fagmelding nr mandag 29.april opplag: 700

Transkript

1 Fagmelding nr mandag 29.april opplag: 700 Brannutstyr på utlån Haugaland landbruksrådgjeving har brennarar og vifter til utlån. Det var ein tørr vår og mange fekk brent planlagde areal før tørken sette stopp. Nå er sesongen avslutta og me oppfordrar dei som har utstyr ståande til å levera det inn igjen til eit av kontora. Me har òg vidareformidla utstyr, særleg brannsmekker som ikkje er å få kjøpt lokalt på andre måtar. Om du ønsker å kjøpa eller overta utstyr har desse blitt selde til kostpris (om lag 400 kr for kvar) Mot ny ugras-sesong Tistelhakker for salg Tistelplantene ser medtatt ut etter vinteren, men er nok snart på plass igjen. Det har blitt formidla mange tistelhakker (potetgrev som er bearbeida av Birger Bådsvik). Kom innom kontoret i Haugesund om du treng ei hakke. Evt. ring for avtale så set me den klar om me er ute i felt. Pris mva. Ugrasbilder Bilder over vanlege ugras i eng og beite og tiltak mot desse kan du lasta ned her: Ugrasbilder Sjå òg sprøytetabellar i våronnskrivet. Tiltak mot siv Det blir spennande å sjå kor mykje lyssiv som har forsvunne i vinter. Haugaland landbruksrådgjeving har lagt ned mykje arbeid i tiltak mot siv. Praktiske råd om mekanisk og kjemisk bekjemping kan du lesa her: Lyssiv Vårt arbeid er ein del av eit stort forskningsprosjekt som går fremdeles. Ein prøver bl.a. å finna svar på korfor sivproblemet har auka så mykje dei siste åra. Testing av kunstgjødselspreiarar Haugaland landbruksrådgjeving har kjøpt utstyr for testing, utvikla av Norges Vel. Det er mest praktisk å gjennomføra testing i vekstsesongen og når været er brukbart. Fjoråret blei ein dårleg sesong i så måte. Me prøver igjen og tilbyr òg i år denne tenesta gratis for å få meir erfaring. Dei som står på vent fra i fjor blir prioritert, men ta kontakt om du ønsker testing (gjerne fleire naboar i fellesskap)

2 Søknad om støtte etter vinterskade og avlingssvikt. I 2011 fikk flere på Haugalandet store vinterskader i enga. I år har vi og fått melding om skader. Det er to støtteordninger. Egenandelen er 20 % etter vinterskade og 30 % ved avlingssvikt. Du må gi tidlig melding til kommunen om du skal søke om støtte. Ofte kommer Haugaland Landbruksrådgjeving ut for å vurdere vinterskadene. Søknad om støtte etter vinterskade i eng. Foretak med betydelige vinterskader på eng kan få økonomisk støtte gjennom denne ordningen. Tilskuddet skal bidra til at foretaket kan få en avling av gras eller grønnfôr som kan høstes det samme året, slik at avlingssvikten reduseres. Foretaket må gi melding om vinterskadet eng til kommunen i god tid før utbedringen påbegynnes, slik at kommunen kan kontrollere vinterskadene. Utbedringen må gjøres så tidlig at enga gir avling i skadeåret, og senest innen 15. juni. Søknadsfristen er 15.juli. For at tilskuddet skal kunne gis, må engarealet etter utbedring være pløyd, harvet, frest eller direktesådd og være tilsådd med frø av eng- og/eller grønnfôrvekster. Når tiltaket er en del av normal fornying av enga om våren, gis det ikke tilskudd. Egenandelen er 20 % engareal. Tilskuddet beregnes med fast sats på kr 330 pr. dekar for det arealet som er tilskuddsberettiget. Har du 100 da engareal og 50 da med skade, vil du få støtte for 30 da. Søknad om støtte etter klimabetinga avlingsvikt Erstatning kan gis til jord- og hagebruksforetak med betydelig avlingssvikt forårsaket av klimatiske forhold som det ikke er mulig å sikre seg mot. Erstatninger betinget av at skaden meldes tidlig Før du søker om erstatning må du melde skaden til kommunen uten ugrunnet opphold. Det betyr i praksis at melding skal gis straks foretaket blir klar over at skade har skjedd eller kan oppstå. Det blir ikke gitt erstatning til foretak som ikke har meldt skaden. Regelen er satt for at kommunen skal ha mulighet for kontroll av skadeårsak. Egenandel er 30 % avling. Søknadsfrist: 31 oktober. Mer info finner du her:

3 Dårleg overvintring på raigraset Det har blitt spadd inn gras både av oss i Haugaland landbruksrådgjeving og av privatpersonar. Dessverre kan det sjå dårleg ut for raigrasdominerte areal på utsette plasser. Det er ikkje lett å komma utpå dei første dagane, men om det ser svart ut hjå deg, bør du vurdera isåing og evt. gjera klar for dette. Det går an å testa graset sjå seg sjølv ved å spa inn representative torver og setta f.eks. i ei bøtte i romtemperatur, f.eks. i fjosen. Faktorar som har betydning for pakkeskader på jord Me tar med litt frå Kjell Mangerud sin innlegg på grovfordagen i Skjold. Dei viktigaste faktorane som påvirkar pakkeskadane i jorda er utheva med rødt: I topplaget Lufttrykk i dekket Hjuldimensjon Fuktighet Trekkraft Under plogsåla Fuktighet Hjuldimensjon Lufttrykk Kjørehastighet Kjørehastighet Som me ser er det ein del faktorar me kan påverka i positiv lei. Skal du gjera noko med lufttrykket må du kunna bruka/få tak i trykk og beslatnings-tabellar for dei dekka du ha på traktoren. Målsetjingar: Ikke noko hjul skal ha større lufttrykk enn 0,8 bar, 80 kpa, ca 11 Psi Ingen aksel skal ha større last enn 5-6 tonn, 7-9 tonn på boggi Er det fuktig jord skal det være mindre trykk og last, Faktorar som har betydning for skader på grasmark Fuktighet i jorda Sluring

4 Smale dekk opptil 1,5 bar (20 psi) når det er tørt Senk lufttrykket når det er rått, dvs når det blir djupe spor (mer enn 1-1,5 cm) Senkes lufttrykket så mye som dekkene tillater, og det fortsatt er djupe spor, er dekkene for dårlige. Det trengs breiere dekk eller tvilling. ÅKERSPRØYTA HAR DEN KLART VINTEREN? Mens me ventar på å få arbeidsvær, kan me kanskje nytta tida til å ta ein sjekk på åkersprøyta? Det har vore ein kald vinter, og det hender ofte at nokre slangar, dyser eller manometer har tatt skade. Når våren er så sein som i år, vil det vera ekstra travelt når det fyrst løsnar. Me har fått ein del bestilling på funksjonstesting, og dette vil me starta med i mai månad. For oss er det ein fordel å få best muleg oversikt tidlegast muleg, så ikkje vent med å melda til oss dersom du treng funksjonstest på sprøyta! Harald Hetland tlf Medlemsannonser Melkepumpe til sau På grunn av stor etterspørsel etter de populære melkepumpene er det dessverre utsolgt. Hans Næss, Skjold Steinplukking: Plukkar stein med maskin som både rakar og plukkar opp. 4 meter arbeidsbreidd Slangespreiing: stripespreiar 12 meter med 1000 meter slange. Sprøyting: 12 meter arbeidsbreidd. Kan køyre med smale hjul. -Jakob Eskeland, Øvre vats. Tlf Ta kontakt med Haugaland landbruksrådgjeving om du har grovfôr til overs Veterinærvakt Karmøy, Haugesund, Sveio og Utsira * Tysvær, Bokn og Skjold Vindafjord utanom Skjold Etne (*NB nummer er endra i løpet av dei siste åra)

5 Oversikt tilsette Kontorplass Telefon E-postadresse Haugaland landbruksrådgjeving Annlaug Fludal Haugesund Harald Hetland Ølen Torbjørn Ruud Ølen Håkon Pedersen Haugesund Lars Ketil Flesland Ølen AKTIVITETS-KALENDER Det er våronntid og lite møter, men husk å melda inn arrangement som er planlagt før slåtten. Unngå kollisjon med andre. Gratis påminning. eller ring Tid Kvar Arrangement Arrangør/info 14.mai kl 18 Johannes Sjurseth, Sveio Markdag bringebær, bjørnebær,rips (friland og tunnel) Vidareforedling til saft og syltetøy Haugaland landbruksrådgjeving 22.mai kl 9.45 (felles reis fra Ølen 7.30) 26.mai kl 12 Jostein Nessa, Fister Tveit v.g.skule, Nedstrand Markdag hjå stor jordbærdyrkar. Ulike dekkemateriale, tunnel. Generelt om gjødsling og plantevern. Denne fagdagen kan vera nyttig å få med seg for folk som vurderer å starta med jordbær. ÅPEN GÅRD Bærdyrkarlaget Kontaktperson Torbjørn Ruud tlf Tysvær Bondelag Tveit vgs