Introduksjon, Om vannets kretsløp. Bo Wingård, Oslo Elveforum

Transkript

1 Introduksjon, Om vannets kretsløp Bo Wingård, Oslo Elveforum

2 Dagens program 12:15 Introduksjon, vannets kretsløp v/bo Wingård, Oslo Elveforum 12:45 Liv i vann v/dag Berge, NIVA 13: Friluftslivets år v/tonje Refseth, Norsk Friluftsliv 13:45 Om konseptet Levende Vassdrag v/trine Johnsen, OE 14:05 Pause 14:20 Osloskolenes satsing på Levende Vassdrag v/tor Inge Hjelmeset, Utdanningsetaten 14:45 Undervisningsopplegget, gjennomgang av hjemmesidene v/ Nicolay Moe, Oslofjordens Friluftsråd 15:10 Sikkerhet og ansvar v/nicolay Moe, OF 15:20 Tiltaksplanene for Vannområde Oslo v/ Heidi Kristensen, Oslo kommune 15:50 Oppsummering og avslutning 16:00 Vel hjem!

3 Vann Ordet «vann» kommer, via norrønt vatn, videre fra indoeuropeisk, som igjen er utviklet fra urindoeuropeisk fra roten *wes. Det skandinaviske ordet «vinter», engelsk «water», «wash», med flere, det tyske ordet «Wasser» og russisk «voda» og «vodka» har samme opphav. Avledet fra urindoeuropeisk *ud-ro kommer også greske hydro (vann) og hydra, mens det latinske aqua kommer fra urindoeuropeisk *agwjo.

4 Vann i atmosfæren Vann har vært utbredt i universet nesten siden universets begynnelse. Mye av universets vann er et biprodukt av stjernedannelse. I den oppvarmede, tette gassen som oppstår når en stjerne blir født, produseres vann. En gigantisk sky av vanndamp rundt en kvasar 12 milliarder lysår fra Jorden - inneholder «140 billioner ganger mer vann enn alle verdens hav til sammen». Sannsynligvis finnes vann i overflod i andre galakser, siden vannets komponenter, hydrogen og oksygen, er blant de vanligste elementene i universet.

5 Vann skapes i stjernetåkene (Kjegletåken, høyden i bildet: 2,5 lysår)

6 Begrepet vann omfatter Overflatevann (sjøer, myrer, elver og bekker) Vann i jorden (grunnvann) Vann i havet Vann i atmosfæren (vanndamp, sne, regn, hagl, yr) Is (isbreer, is på land, is i havet) Prosesser: Fordamping, sublimasjon, kondensasjon, nedbør, infiltrasjon, avrenning

7 Vannets kretsløp

8

9 Norges vannbalanse (mm)

10 Vannmolekylet, H 2 O

11 Hydrogenbinding En viktig egenskap ved vann er dets polare egenskap. Vannmolekylet H 2 O er vinklet, med oksygen i spissen og hydrogenatomer ytterst. Siden oksygen har høyere elektronegativitet enn hydrogen, har oksygenatomets side delvis negativ ladning i forhold til hydrogensiden. Et molekyl med en slik ladningsforskjell kalles en dipol. Spenningsforskjellene gjør at vannmolekylene tiltrekkes av hverandre (den negative siden trekkes til et annet molekyls positive side) og til andre polare molekyler. Dette kalles hydrogenbinding. Denne kraften er relativt svak, men det høye antallet hydrogenbindinger fører til at vann har en rekke spesielle fysiske egenskaper: Høyt kokepunkt og stor varmekapasitet, tetthet, løsemiddel, kohesjon og overflatespenning, konduktivitet (rent vann er en isolator), elektrolyse (vann kan deles i sine enkelte faktorer ved å la strøm gå gjennom), reaktivitet og ph (vann oppfører seg både som syre og base), farge, lukt og smak. Hydrogenbinding

12 Vannets tetthet

13 Frontnedbør

14 Satelittbilder på yr.no Europa 6. september 2011 kl. 1400

15 Værradar Sørøst-Norge 6. september 2011

16 Nedbørrekorder

17 Brelandet Norge

18 Breer i Norge ~1 % landarealet ~1600 breer Areal: km2

19 Hydrologisk målestasjon Gryta, Maridalen

20

21 Årlig avrenning, mm,

22 Flom i Lysakerelva, april 2010 (Granfossen / Fåbrofossen 32 m3/s)

23 Tørke, ingen enkle løsninger

24

25 Tilførsler av sure forbindelser, 1990

26 Nedfall av svovel og nitrogen kan føre til forsuring i vann og jordsmonn. Forsuringsproblemet i Norge i dag gir redusert vannkvalitet i vann og vassdrag i Sør-Norge, spesielt på Sørlandet. Dette har ført til at mange fiskebestander er redusert eller har gått tapt. Også annet dyre- og planteliv er påvirket av sur nedbør.

27 Fiskeskader pga. sur nedbør

28 Vannforbruk Vannforbruket per individ varierer med levestandard. FN har beregnet at et menneske trenger liter vann om dagen for å dekke grunnleggende behov for drikke, personlig hygiene og renhold. En gjennomsnittlig nordmann forbruker 200 liter vann om dagen. Rundt 10 liter går til drikke og matlaging, mens det øvrige går til andre formål, som renhold, hygiene, klesvask, toalettspyling m.m. Vannforsyningen dekker også behovene til andre enn husholdningene, som næringsliv, brannvesen, skoler, barnehager og helseinstitusjoner.

29 Sykdom pga. vann Drikkevann mikrober: forurensning med avføring fra mennesker eller dyr: kolera, bakteriell dysenteri, salmonellose, tyfoidfeber og hepatitt parasitter og bakterier (eks legionella) virus Badevann parasitter (mennesker er vertsdyr: elveblindhet, bilharzia)

30 Vannrelaterte sykdomstilfeller Sykdom smittede døde Diaré Innvollsorm Bilharzia Rundorm Malaria Denguefeber Poliomyelitt Sovesyke Elveblindhet

31 Pass godt på vassdragene våre de er levende organismer! Oslo Elveforum 31