Saksliste. Styremøte, Svolvær Svinøya Rorbuer, mandag 3. juni kl 0900

Transkript

1 Administrasjon Bodø Saksliste Styremøte, Svolvær Svinøya Rorbuer, mandag 3. juni kl 0900 Sak 31/02 Undertegning av protokoll Sak 32/02 Ventetider ved Nordlandssykehuset HF Sak 33/02 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2002 Nordlandssykehuset HF Sak 34/02 Tertialrapport Sak 35/02 Driftsavtaler med lege- og psykologspesialister tilknyttet Nordlandssykehuset Sak 36/02 Forespørsel til helseforetakene om interesse for å delta på Heltefs Undersøkelser høsten 2002 Sak 37/02 Digitalisering av Radiologisk avdeling ved Nordlandssykehuset, Bodø Sak 38/02 Strategiplan for Nordlandssykehuset Sak 39/02 Melding om plassfratredelse Sak 40/02 Møteplan for styret andre halvår 2002 Nordlandssykehuset HF Besøksadresse: Telefon: * Avd: Administrasjon Saksbehandler: Prinsensgate 164 Prinsensgate 164 Telefaks: Avd tlf: ingen data ingen data Samuelsen 8092 Bodø 8092 Bodø TekstTlf: Avd faks: ingen data Dir tlf: Kontonr: Org nr: Internett: Avd. E-Post Saksbehandlers e-post: MVA : NO ikke tilgjengelig vivi.ann.samuelsen@nss.nl.no

2 Styresaknr 31/02 REF.:2002/ Godkjenning av protokoll fra styremøte 8.april 2002 Saksbehandler : Eivind Solheim Dokumenter i saken : Protokoll fra styrets møte 8 april 2002 Saksbehandlers kommentar : Behandles Protokoll fra styrets møte 8 april 2002 er utsendt og fremlegges for godkjenning og signering Innstilling til vedtak : Protokoll fra styremøte 8.april 2002 godkjennes Vedtak :

3 Styresak 32/02 REF.:2002/ Ventetider ved Nordlandssykehuset HF Saksbehandler : Per-Ingve Norheim Øvrige dokumenter : Ventetidsbrosjyre Saksbehandlers kommentarer : Siste utgave av Ventetidsbrosjyre viser at det ved de fleste avdelinger ved Nordlandssykehuset somatikk er akseptable ventetider, spesielt er tiden for utredning og behandling for kreft og andre alvorlige sykdommer kort. Det som kjennetegner de avdelinger og spesialiteter med lang ventetid er hovedsakelig mangel på spesialister. Eksempler på dette er Avdeling for fysikalsk medisin og rehab, samt Nevrologisk avdeling. For psykiatrien i Bodø er det altfor lang ventetid, både når det gjelder poliklinisk undersøkelse og behandling, og når det gjelder innleggelse. De fleste som står på ventelisten har rett til nødvendig helsehjelp, og ventetider på inntil 6-8 mndr. må da vurderes som uverdig. Det dreier seg om en kjent og langvarig kapasitetskrise både innen voksen- og barne- og ungdomspsykiatri(ca.30 % under landsgjennomsnittet på sengekapasitet.) Det dreier seg om pasienter med stor lidelse, der det å komme tidlig inn med behandling vanligvis er svært viktig. Når presset på øyeblikkelig hjelp i tillegg er veldig stort og med til dels for kort liggetid i akukttavdelingene, og når primærlegene ute i kommunene etter hvert holder igjen på å søke pasienter inn fordi de vet at ventetiden blir uakseptabel lang, understreker det problemet. Hadde andre helseregioner hatt god mottakskapasitet, ville mange nordlandspasienter ha blitt gjestepasienter. Dette kan raskt komme til å skje dersom tilbudet i for eksempel. Østlandsregionen blir ytterligere utviklet med henblikk på å motta flere pasienter under fritt sykehusvalg. Det haster således med videre utbygging av Nordlandspsykiatrien. Legemarkedsitasjonen i Norge er fortsatt slik at sykehus i utkant-norge må belage seg på utdanning av egne spesialister. Nordlandssykehuset har forholdsvis god tilgang på turnusleger og assistentleger, hva gjelder den somatiske delen av Nordlandssykehuset. Vi må sørge for å være attraktive for disse, slik at de velger å komme tilbake til vårt helseforetak. Innstilling til vedtak : Saken tas til orientering Vedtak:

4 Styresak 33/02 REF.:2002/ Sykefraværsstatistikk 1.kvartal 2002 Nordlandssykehuset HF Saksbehandler :Kerstin Thoresen Øvrige dokumenter: Saksbehandlers kommentarer : Etter å tatt ut sykefraværsrapport for første kvartal 2002 (jan-mars) for Nordlandssykehuset HF kom vi frem til følgende tall: Sykefraværet for perioden januar mars 2002 var samlet på 8.9% for alle tre sykehusene. Sykefraværet utgjorde dagsverk av totalt dagsverk i første kvartal av Sykefraværsprosenten viser antall dagsverk som er tapt på grunn av sykefravær i prosent av alle avtalte dagsverk for arbeidstakere. Her er det både tatt hensyn til omfanget av deltidsarbeid og om man er helt eller delvis sykemeldt Sykefraværet har vært som følgende ved de enkelte sykehusene for perioden januar-mars 2002: Somatikk (NSS) Bodø 9.2% Psykiatri (NPS) Bodø 9.3% Lofoten 6.1% Til sammenligning var sykefraværet for tidligere år som følgende: Lofoten sykehus: Kvartal % 7.9% 9.3% 8.7% % 7.4% 8.6% 8.0% % 8.5% 7.8% 7.4% % 8.0% 7.8% 10.9% (årsbasis %)

5 NPS Kvartal % 8.1% 9.4% 7.9% % 6.3% 8.2% 8.4% % 7.5% 8.5% 9.8% % 8.4% 7.9% 8.9% ( årsbasis %) NSS Kvartal Mangler data for % 9.5% 8.7% % 8.2% 8.9% % 8.7% 8.2% % 7.3% 8.7% (årsbasis %) Gjennomsnittet innenfor helsesektoren på landsbasis i 2001 var på ca.8.5% Ser vi på sykefraværstallene våre for 2001 kan en lese at vi har et sykefravær som ligger noenlunde på landsgjennomsnittet for helsesektoren. Ved alle tre sykehusene er det langtidssykefraværet (over 56 dager) som utgjør størsteparten av sykefraværsdagene. Ved Lofoten har sykefraværet gått noe ned iforhold til i 2001, ved de to andre sykehusene er fraværet gått noe opp. Det er vanskelig å si noe om fraværet er på vei opp eller ikke, da tidligere års fravær for første kvartal har variert noe i forhold til hva års gjennomsnittet har endt på. Ved gjennomgang av søknader til KLP (langtidssykemeldte over 10 mnd.) viste det seg at følgende diagnoser/problemer går igjen i størsteparten av egenerklæringene: rygg og skulderproblematikk betennelse i muskler utbrenthet depresjoner Disse diagnosene innebærer at vi som arbeidsgiver ofte må tilrettelegge arbeidet for den sykemeldte. Sykehusene har så langt det gjør prøvd å tilrettelegge arbeidet, men det er nå så mange som sliter med disse slitasjediagnosene at det er vanskelig å tilrettelegge mer enn det som allerede er gjort. Problematikken rundt sykefravær vil bli satt særskilt fokus på i løpet av året. Innstilling til vedtak : Saken tas til orientering Vedtak :

6 Styresak 34/02 REF.: 2002/ Tertialrapport I 2002 Saksbehandler : Linda Johnsen Øvrige dokumenter : Brev til Helse Nord RHF vedr tertialrapport Vedlegg 1 til tertialrapport til Helse Nord RHF Vedlegg 2 og 3 til tertialrapport til Helse Nord RHF Vedlegg 4, 5 og 6 til tertialrapport til Helse Nord RHF Saksbehandlers kommentarer : Som det fremgår av rapporten forventes et netto merforbruk på årsbasis på i underkant av 40 mill kr. Dette er under forutsetning av at Nordlandssykehuset tilføres midler til dekning av avskrivninger på bygg som inngår i foretakets åpningsbalanse. Dersom sykehuset ikke tilføres midler til finansiering av avskrivninger på bygg, prognostiseres et merforbruk på årsbasis på om lag 140 mill kr. For øvrig vises det til vedlagte rapport. Innstilling til vedtak : Saken tas til orientering Vedtak :

7 Styresak 35/02 REF.: 2002/ Driftsavtaler med lege og psykologspesialister tilknyttet Nordlandssykehuset Saksbehandler : Svein Utne Øvrige dokumenter : Notat- Driftsavtaler med lege og psykologspesialister tilknyttet Nordlandssykehuset. Styresak35/01 HelseNord RHF (ikkevedlagt) Saksbehandlers kommentarer : For at privatpraktiserende legespesialister og psykologspesialister skal få refusjon fra rikstrygdeverket for omkostningene ved behandling av sine pasienter må de ha driftsavtale med helseforetaket. Driftsavtale avtales med prosenter av hel stilling og gir et driftstilskudd fra helseforetaket på fra kroner til kroner pr. helstilling pr. år i tillegg til trygderefusjon. Til sammen disponeres 9,1 millioner kroner til formålet. Pr. dato er 0,4 hjemmel vakant. De avtaler fylkeskommunene hadde inngått ble overført til de regionale helseforetak fra I styresak 35/01 har styret for Helse Nord RHF overført forvaltningen av disse avtaler til det helseforetak som dekker området hvor den privatpraktiserende spesialisten har sitt kontorsted. Nordlandssykehuset HF fikk overført 34 avtaler varierende fra 0,1 til 1stilling. En viktig forutsetning for ordningen er at den kapasitet som disponeres gjennom disse avtalene skal sees i sammenheng med den kapasitet som helseforetaket forøvrig disponerer, og det behov som registreres innenfor den aktuelle spesialitet. I vedlagte notat tas en rekke problemstillinger vedrørende forvaltning av ordningen opp til drøftelse, herunder : 1. Opprettelse av hjemler. 2. Lokalisering. 3. Reforhandling av avtaler. 4. Forholdet til sykehusavdelinger. 5. Overføring/salg av hjemmel mellom spesialister. 6. Inndraging av ledig hjemmel. 7. Oppsigelse av besatt hjemmel. Innstilling til Vedtak : 1. Innenfor den fullmakt styret for Nordlandssykehuset HF er gitt av Helse Nord RHF gis direktøren ved Nordlandssykehuset HF fullmakt til overføring, opprettelse og inndragning av hjemler, så langt dette kan skje innenfor rammen av foretakets vedtatte budsjett. 2. Styret ber direktøren reforhandle de individuelle avtaler med privatpraktiserende spesialister med sikte på bedre resursutnyttelse, nærmere samarbeide med relevante avdelinger og bedre aktivitetsdata. Dataoverføring til SINTEF Unimed Norsk pasientregister (NPR) innarbeides i avtalene. 3. Eventuelle forslag om opprettelse/inndragning, eventuelt endret lokalisering,

8 Vedtak: av avtalehjemler, som krever ressurser utover budsjett i form av driftstilskudd/erstatning forelegges styret.

9 Vedlegg til styresak 35/02 Arbeidsnotat REF: 2002/ Forfatter: Svein E Utne DRIFTSAVTALER MED LEGE- OG PSYKOLOGSPESIALISTER TILKNYTTET HELSE NSS HF. BAKGRUNN FOR ORDNINGEN: Fra ble trygderefusjon til privatpraktiserende spesialister gjort avhengig av at disse hadde driftsavtale med fylkeskommunen. Om bakgrunn for ordningen uttaler regjeringen i Odelstingsproposisjon 47-96/97 følgende: En vesentlig del av folketrygdens ytelser til refusjoner ved sykdom går til leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter som driver privat praksis uten driftsavtale med kommune eller fylkeskommune, og følgelig ikke styrt inn mot prioriterte oppgaver. I en situasjon med et stort udekket behov for slik arbeidskraft, særlig i spesialisthelsetjenesten og i mindre sentrale områder av landet, mener Regjeringen at disse helseressursene i større grad enn i dag bør settes inn på prioriterte områder og inngå som en del av det kommunale og fylkeskommunale tjenestetilbudet. I salderingsproposisjonen for 1996, St prp nr 1 Tillegg nr 10 for , ble det uttalt: «Av legerefusjonene går mer enn 400 mill. kroner til leger uten fylkeskommunal eller kommunal driftsavtale, dvs. til legevirksomhet som er unndratt offentlige prioriteringer. En vesentlig del av dette gjelder privat praksis utført av sykehusleger og kommunalt ansatte leger utenom deres faste arbeidstid. Som ledd i en omprioritering som kan gi en mer hensiktsmessig bruk av samfunnets helseressurser, tar Regjeringen sikte på å legge fram visse tiltak overfor avtaleløs praksis våren 1996.» Departementet har vurdert forholdet med trygderefusjon for avtaleløs praksis nærmere. Departementet ser behov for en avtalepolitikk for privatpraktiserende helsepersonell og legger i denne proposisjonen fram forslag om at det fra 1. juli 1998 ikke lenger ytes trygderefusjon til privatpraktiserende lege, spesialist i klinisk psykologi og fysioterapeut som ikke har driftsavtale med fylkeskommune eller kommune. Det foreslås at departementet i forskrift kan gjøre unntak fra hovedregelen. INNLEDNING: Med hjemmel i ovennevnte lovendring og på grunnlag av avtaler mellom Kommunenes Sentralforbund og de berørte arbeidstakerorganisasjoner har Nordland Fylkeskommune inngått avtaler med en rekke legespesialister og psykologspesialister om driftsavtale for privat praksis i fylket. Disse avtaler er nå overført til helseforetakene. Avtalene er inngått med betingelser i samsvar med særavtale ASA 4311 for leger og ASA 4312 for psykologer. Driftstilskudd og takster følger bestemmelsene i henholdsvis ASA 4301 og ASA ANSVARSFORHOLD:

10 I styresak 35/01 gjorde styret i Helse Nord RHF slikt vedtak: 1. Styret for Helse Nord RHF viser til saksframlegget. 2. Styret for Helse Nord RHF fastsetter foretakstilknytning for spesialister med driftstilskudd slik det framgår av sakens pkt Styret for Helse Nord RHF vil understreke behovet for at tjenestene integreres i helseforetakenes samlede oppgaveløsning overfor befolkning. 4. Det etableres en handlingsregel ved ledighet i hjemmel som sikrer en konsultasjonsordning mellom helseforetakene og regionalt helseforetak, jfr. pkt.2.4. Denne har som formål, innenfor til enhver tid gjeldende lov- og avtaleverk, å sikre en helhetlig helsepolitisk vurdering knyttet til avtaler om driftstilskudd. Saksframlegget vedlegges. Punkt 4 i vedtaket kan vise seg å bli problematisk. Ressursene som nyttes til privat avtalepraksis inne et helseforetaks område finansierer en del av det totale tilbud av helsetjenester til befolkningen i området. Dersom en avtalepraksis, med tilhørende finansiering, flyttes til et annet helseforetaks område blir tilgjengelige ressurser tilsvarende redusert i det opprinnelige området. Dette vil medvirke til å sementere dagens fordeling ved at helseforetakene vil være tilbakeholdende med å foreta endringer som kan medføre ressurstap. Unntaksvis kan helseforetakets polikliniske inntekter økes så meget ved inndragning av hjemmel at det likevel vil være økonomisk og helsepolitisk forsvarlig å gi avkall på disse ressurser. AVTALENES INNHOLD, REGELVERK: Avtalene reguleres av særavtalene ASA 4311 (avtalebetingelser) og ASA 4301 (økonomiske betingelser) for legespesialister. ASA 4312 og ASA 4302 har de samme bestemmelsene, men da tilpasset psykologer. ASA 4311: Formål: Avtalehjemler er en del av helseforetakets helsetjeneste og skal tilpasses de planer som er lagt for den samlede aktivitet. Tildeling av avtalehjemmel: Ny/ledig hjemmel skal kunngjøres landsdekkende med 3 ukers frist for søknad. Avtalen kan være tidsbegrenset. Inndragning av hjemmel (oppsigelse): Ledig hjemmel kan inndras, men forrige hjemmelsinnehaver kan ha krav på erstatning for dokumentert tap ved ikke å kunne selge inventar og utstyr, samt opparbeidet good-will etter nærmere regler. Besatt hjemmel kan inndras med 12 måneders oppsigelsestid og mot erstatning som ovenfor. (legen har 6 mdr. oppsigelsestid). Erstatning: Dersom det ved ledighet/inndragning av hjemmel skal betales erstatning beregnes denne slik:

11 1. Inventar og utstyr som legen ikke kan selge erstattes etter takst. (Til orientering kan opplyses at medisinsk utstyr i de avtalepraksiser som hører inn under oss varierer fra 0 til 4 millioner kroner.) 2. Dersom praksisen har vært drevet i mer enn 3 år skal det ytes erstatning tilsvarende 20% av gjennomsnittlig trygderefusjon og driftstilskudd de 3 siste år. Lokalisering og flytting: Helseforetaket fastsetter lokalisering. Besatt avtalehjemmel kan flyttes forutsatt at det oppnås ny avtale med hjemmelsinnehaver. Helseforetakets plikter: Legenes tillitsvalgte skal holdes orientert om planer av betydning for drift av avtalepraksis. Helseforetaket skal yte driftstilskudd. Legens plikter: Praksisen skal drives i tråd med helseforetakets målsettinger og planer. Det skal benyttes systemer for pasientdata som muliggjør helseforetakets kontroll og planlegging av den samlede spesialisthelsetjeneste (herunder grunnlagsdata for føring av pasientstatistikk). Driftstilskudd: Helseforetaket yter driftstilskudd i samsvar med ASA Fravær utover 8 uker/år krever helseforetakets samtykke og ferietidspunkt skal være omforent. Driftstilskudd forutsetter egenandeler lik hva som er fastsatt av staten. ASA 4301 fastsetter driftstilskuddet i tre klasser ( og pr. år avhengig av legens behov for rom, teknisk utstyr og hjelpepersonell). OMFANG OG KOSTNADER : Styret i Helse Nord RHF har i sak 35/01 overført følgende avtaler til Helse NSS HF: Avtalestørrelse Navn Spesialitet Lokalisering 0.50 Hans Elverland Øre-nese-hals Gravdal 1.00 Viggo Bøckmann Øre-nese-hals Bodø 0.20 Jens Taarnhøj Øye Leknes 1.00 Tom Skau Øye Bodø 0.80 Elisabeth Steen Øye Fauske 0.80 Per K. Lund Øye Bodø 0.20 David Simonsen Øye Bodø 1.00 Berit Borgen Øye Bodø 0.25 Bjørn Bergsdal Kirurgi/ortope Gravdal di 1.00 Rolf Aune Kirurgi Bodø 1.00 Raymond Mortsensen Kirurgi/urolog Bodø i 1.00 Gunnar Aas-Aune Kirurgi/ortope Bodø di 0.25 Jermund O. Liljedahl Indremedisin Gravdal 0.50 Tor Claudi Indremedisin Bodø 0.50 Johan Sandvik Kardiologi Bodø 1.00 John Sverre Nordahl Hud Bodø 1.00 Terje Skotheim Gynekologi Bodø 1.00 Aage J. Steffensen Gynekologi Bodø

12 0.25 Jon Øyvind Odland Gynekologi Bodø 1.00 Arne Schiefloe Gynekologi Bodø 0.10 Jan Arne Lund Revmatologi Ørnes 0.20 Anne Marit Rosenlund Psykiatri Bodø 0.25 Grazyna Banach Psykiatri Bodø 0.25 Andrzei Banach Psykiatri Bodø 0.80 Jon Langvik Hansen Psykiatri Bodø 1.00 Helge Hansen Psykiatri Fauske 0.50 Lasse Djerv Psykiatri Bodø 0.20 Reidun Mæsel Kolvik Psykiatri Inndyr/Ørnes 1.00 Per Erik Guttelvik Psykologi Bodø 1.00 Tom Arne Bakkemo Psykologi Bodø 0.33 Leif Egerdahl Psykologi Bodø 0.30 John Sjøvoll Psykologi Bodø 0.60 Mildrid Valvik Psykologi Bodø 0.20 Einar Aspen Psykologi Gravdal I tillegg kommer en 0,20 avtalehjemmel i nevrologi. Til denne foreligger en søknad fra nevrolog Johnny Olavsen. De 34 driftsavtaler (hvorav noen for tiden ikke er i virksomhet) som er inngått med spesialister lokalisert innen området for Helse NSS HF gir månedlige kostnader første halvår 2002 på kroner ,83. Budsjett 2002 er 9,1 millioner kroner. Fra vil satsene bli regulert. DAGENS SITUASJON: Bare avtalen med psykolog Reidun Mæsel Kolvik er tidsbegrenset (til ), de øvrige gjelder inntil videre. Avtalene kan kreves revidert en gang pr. år. Jermund O. Liljedahl er ikke lenger virksom i sin praksis. Denne er overtatt av Tor Claudi. Anne Marit Rosenlund har gitt avkall på sin avtalepraksis fra Hun har for øvrig hatt permisjon fra denne fra avtaleinngåelsen. Jon Langvik Hansen er innvilget 20% permisjon fra sin hjemmel inntil Andrzei Banach er innvilget full permisjon inntil Gunnar Aas-Aune har sagt opp sin hjemmel fra Fylkeshelsesjefen har i brev av overført hjemmelen til Rana. Det foreligger søknad fra Rolf Aune om å overføre sin 100% hjemmel til spesialist i generell kirurgi Jermund Liljedahl jr. og selv få avtalt 0,20 hjemmel, d.v.s. en økning på 0,20. Det arkivmateriale vedrørende avtalepraksisene som er overført fra Nordland Fylkeskommune inneholder nesten ikke oppgaver over hva som er utført. I hvilken grad praksisene har vært i tråd med fylkeskommunens helseplan lar seg ikke etterprøve ut fra materialet. En kan ikke se at pasientstatistikkene inneholder behandlinger foretatt i avtalepraksisene. I brev av fra SINTEF Unimed Norsk pasientregister (NPR) framgår det at de har fått i oppdrag fra Helsedepartementet å innsamle virksomhetsdata fra de privatpraktiserende

13 avtalespesialistene med sikte på utbetaling av ISF-refusjon for dagbehandling/dagkirurgi. Frist for innsendelse av data fra første tertial er satt til De ønsker videre å utvide innsamlingen til også å omfatte data om poliklinisk virksomhet og ber helseforetakene reforhandle de individuelle avtaler for å oppnå dette. Av oversikten ovenfor ser en at avtalene i all hovedsak er lokalisert til Bodø. Dette skyldes nok rekrutteringssituasjonen for legespesialister som har medført at fylkeskommunen har inngått avtaler med de leger som har meldt sin interesse og ikke ut fra en ønsket lokalisering av behandlingstilbudet. FRAMTIDIG ADMINISTRASJON AV ORDNINGEN: Opprettelse av nye hjemler: Avtalepraksis skal være et supplement til det offentlige helsevesen og bør inngå i helseplanen. Før opprettelse av nye hjemler må behovet vurderes i samråd med berørte avdelinger og spesialister med avtalehjemler. Forutsetningen for å opprette en ny hjemmel er at behovet ikke lar seg dekke gjennom helseforetaket og at ressursbruken ikke skjer til fortrengsel for høyere prioriterte oppgaver. Det kan være aktuelt å benytte slik avtale for å rekruttere særlig nødvendig personell til stilling i helseforetaket. Lokalisering: Ved opprettelse av nye avtalehjemler og ved ledighet i eksisterende hjemmel må lokaliseringen vurderes ut fra behovet i de forskjellige deler av helseforetakets område. Dette må gjøres i samråd med Helse Nord RHF, jfr. punkt 4 i styrets vedtak i sak 35/01. Ved flytting av hjemmel kan det utløses erstatningsansvar etter ASA Reforhandling av avtaler: Det bør foretas en gjennomgang av dagens situasjon innen de forskjellige spesialiteter i forhold til eksisterende avtaler for å se om det bør forhandles om nye/endrede ytelser fra de privatpraktiserende spesialister, for eksempel deltagelse i vakt/beredskapsordninger, opplæringsvirksomhet, samordning av ferie m.v. Jfr. også tidligere nevnte brev fra SINTEF Unimed, Norsk pasientregister NPR. Forholdet til sykehusavdelinger: Privatpraktiserende spesialister med avtalepraksis bør knyttes nærmere til helseforetakets avdelinger innen samme spesialitet for bedre prioriteringer og ressursutnyttelse. Overføring/salg av hjemmel mellom spesialister: Skifte av hjemmelsinnehaver kan ikke skje uten helseforetakets medvirkning idet den nye hjemmelsinnehaver må inngå individuell avtale med helseforetaket. Før skifte av hjemmelsinnehaver godkjennes må helseforetaket vurdere behovet, lokalisering, inndragning m.v. Dersom overføring nektes vil erstatningsansvar kunne bli gjort gjeldende. Inndragning av ledige hjemler: Ved ledighet i hjemmel må det foretas en behovs- og hensiktsmessighetsvurdering før hjemmelen eventuelt utlyses. Når oppsigelse av hjemmel foreligger uten at det søkes om overføring til annen spesialist vil inndragning ikke utløse erstatningsansvar. Før inndragning må det samrås med Helse Nord RHF, jfr. ovenfor.

14 Oppsigelse av besatt hjemmel: Helseforetaket kan si opp besatt avtalehjemmel med 12 måneders oppsigelsestid forutsatt at det forligger saklig grunn. Dersom behovsdekningen er slik at helseforetakets avdelinger ikke kan utnytte sin kapasitet fullt ut antar en det vil bli vurdert som saklig grunn dersom saken bringes inn for domstolene. Avdelingene er pålagt å ha vakt/beredskap for å yte øyeblikkelig hjelp og det forutsetter en bemanning som i resterende arbeidstid vil ha en betydelig behandlingskapasitet. Oppsigelse av besatt avtalehjemmel må skje i samråd med Helse Nord RHF, jfr. ovenfor. Oppsigelse vil utløse erstatningsansvar tilsvarende verdien av inventar og utstyr, samt 20% av gjennomsnittlig trygderefusjon og driftstilskudd siste 3 år. Arbeid i forbindelse med overtakelse av ordningen: Alle hjemmelsinnehavere er tilskrevet om innskjerping av avtalebestemmelsene, herunder innsendelse av diagnoselister, grunnlagsmateriale for pasientstatistikk, uidentifiserbare kopier av regningskort til trygdevesenet, fraværsregistrering m.v. Når dette materialet er mottatt vil en i samarbeid med helseforetakets avdelinger foretas en analyse av dagens virksomhet i forhold til helseforetakets prioriteringer, fremtidig behov for avtalehjemler, ønsket lokalisering, eventuelt øket/endret behov for virksomhetsdata, samarbeidsformer, avtalerevisjon m.v. Styret vil så bli forelagt en sak om resultatene av gjennomgangen. Revisjon av de individuelle avtaler: Dersom styrets vedtak gir anledning til det vil de individuelle avtalene bli reforhandlet. Utgangspunktet for revisjonen er ønsket om en bedre resursutnyttelse, et nærmere samarbeid mellom sykehusavdelingene og de privatpraktiserende avtalespesialistene og bedre aktivitetsdata.

15 Styresak 36/02 REF.: 2002/ Forespørsel til helseforetakene om interesse for å delta på Heltefs Undersøkelser høsten 2002 Saksbehandler: Raymond Teigen Øvrige dokumenter : Brev fra Helse Nord HF ( ) - Forespørsel til helseforetakene om interesse for å delta på Heltefs Undersøkelser høsten 2002 Saksbehandlers kommentarer : Viser til brev av om deltakelse i Heltefs undersøkelse høsten Direktør Eivind Solheim har i møte i dag i Strategisk ledergruppe fattet beslutning om at Nordlandssykehuset skal delta med Kirurgisk, Ortopedisk og Medisinsk avdeling ved Nordlandssykehuset Bodø og Lofoten. Kirurgisk avd Bodø teller 2 poster, Ortopedisk avd Bodø utgjør 1 post. Medisinsk avdeling Bodø teller 2 sengeposter samt Hjerteovervåkningen. Lofoten har en Medisinsk post, og en kirurgisk post tilsammen 8 poster. Nordlandssykehuset ønsker å delta både i Pasopp og PersOpp, samt psykiatri og poliklinikk, dvs når de siste blir aktuelt å gjenomføre. Innstilling til vedtak : Saken tas til orientering Vedtak :

16 Styresak 37/02 REF.:2002/ DIGITALISERING AV RADIOLOGISK AVDELING VED NORDLANDSSYKEHUSET, BODØ Saksbehandler: Jørn G. Stemland Dokumenter i saken: Prosjektplan - PACS system Saksbehandlers kommentar: Høsten 2001 ble det startet et prosjektarbeid for å kartlegge investeringsmessige og driftsmessige betingelser knyttet til digitalisering av billedlagring og kommunikasjon ved Nordlandssykehuset Bodø. Gjennom prosjektet et det spesifisert et system som ivaretar alle funksjoner knyttet til filmløs/papirløs billedflyt/arbeidsflyt; dvs. digital billeddistribusjon internt på avdelingen, internt på sykehuset samt mellom sykehus. Systemet skal erstatte dagens form for granskning, demonstrasjon og arkivering av billeddiagnostisk materiale. Det er også utarbeidet kravsspesifikasjon som grunnlag for innehenting av anbud. I rapporten fra prosjektarbeidet konkluderes med et investeringsbehov på inntil 20 mill kr samt årlige kostnader knyttet til drift av lager mv på 1,5 mill kr. Årlige besparelser knyttet til fremtidige filmkostnader er anslått til 3 mill kr. I tillegg vil bemanningen ved radiologisk avdeling kunne reduseres tilsvarende 1,5 mill kr, dvs. netto konkrete besparelser på 3 mill kr. Digital billedbehandling vil videre frigjøre kapasitet i kliniske avdelinger som vil gi grunnlag for økt aktivitet uten økt bemanning. Dette er i prosjektet anslått til 2,5 mill kr. Investeringen gir også grunnlag for kapasitetsøkning ved Radiologisk avdeling. Digital lagring reduserer arealbehovet for arkiv. Sett i forhold til kalkylene i moderniseringsprosjektet reduseres arealbehovet tilsvarende om lag 3 mill kr. Investeringen har derved en netto investeringskostnad på 17 mill kr når det tas hensyn til fremtidige sparte investeringer et netto årlig innsparingspotensiale/økte inntekter på 3-6 mill kr Innstilling til vedtak: Styret slutter seg til direktørens forslag om digitalisering av radiologisk avdeling til en kostnad på inntil 20 mill kr. Investeringen finansieres innenfor rammen avsatt til investeringer i Nordlandssykehuset i Det legges til grunn årlige besparelser/økte inntekter på 3-6 mill kr. Vedtak:

17 Styresak 38/02 REF: STRATEGIPLAN FOR NORDLANDSSYKEHUSET Saksbehandler: Jørn G. Stemland Øvrige dokumenter i saken: Styresak fra Helse Nord Saksbehandlers kommentar: Styret for Helse Nord behandlet i sak Strategi forberedende notat og fattet følgende vedtak: Styret tar notatet til orientering. Etter drøftelsene i styret bes administrasjonen om å arbeide videre med dokumentet i henhold til momentene som er kommet frem. Saksforelegget følger vedlagt. Strategiarbeidet ved Nordlandssykehuset vil måtte baseres på prioriteringer og økonomiske rammer vedtatt i strategiplanen for Helse Nord. Vedtaket i sak innebærer at vi så langt ikke har et konkludert grunnlag å planlegge ut fra. Innstilling til vedtak: Styret tar saken om strategiplan for Nordlandssykehuset til orientering Vedtak:

18

19 Vedlegg til styresak 38/02 Saksbehandler: Finn Henry Hansen Arkivsaksnr.: Arkivkode: STYRESAK STRATEGI FORBEREDENDE NOTAT Møtedato: 22. mai 2002 HELSE NORD FORBEDRING GJENNOM SAMARBEID Helsetjenesten i vår landsdel er mer oversiktlig organisert og har mer forutsigbare behandlingskjeder enn tilfellet er i mange andre deler av landet. Denne fordelen skal vi i Helse Nord ta godt vare på og utnytte enda bedre, til beste for befolkning og pasienter. I arbeidet med å forbedre tilgjengelighet og kvalitet i spesialisthelsetjenesten skal vi derfor legge enda større vekt på samarbeid gjennom faglige, organisatoriske og elektroniske nettverk. Gjennom samarbeid mellom nivåer og enheter, bedre utnyttelse av felles ressurser og tettere samspill med førstelinjen, vil vi skape en helsetjeneste tilpasset landsdelens geografi og befolkningens behov. Men samarbeid er også nødvendig for å mestre de utfordringer som ligger i spenningsfeltet mellom medisinske framskritt, befolkningens forventninger og tilgjengelige ressurser. I møte med nye muligheter, en forventningsfull allmennhet og informerte pasienter, trengs en felles og konsolidert referanseramme for prioritering og ressursforvaltning. VÅR VISJON Pasientene skal gis rett kompetanse til rett tid og hjelp til egen mestring Helse i Nord der VI bor Et suksesskriterium for oss er at: Nordnorske pasienter foretrekker behandling i Helse Nord. Mestring på flere nivåer er en forutsetning for at vi skal lykkes i vår ambisjon, slik at vi på en bærekraftig og balansert måte kan ta i bruk nye medisinske metoder, nye samarbeidsformer og nye muligheter for utnyttelse og spredning av kompetanse. Denne mestring må skje gjennom fokus på: M: Medvirkning E: Evaluering av det vi gjør S: Samarbeid med primærhelsetjenesten T: Tilgjengelighet R: Rekruttering og stabilisering I: Informasjonsteknologi og telemedisin N: Nettverksorganisering G: God og effektiv ressursutnyttelse

20 MEDVIRKNING Brukerne representerer både en ressurs og en kompetanse som må mobiliseres. Vår målsetting er: At Helse Nord i sitt forbedringsarbeid aktivt skal ta i bruk befolkningens erfaringer, både som pasienter og pårørende. Helse Nord vil: Legge til rette for et aktivt og deltagende Brukerutvalg Informere og konsultere det regionalpolitiske nivået i tilknytning til strategiske veivalg og større enkeltsaker Gjennomføre årlige pasientundersøkelser for å kartlegge tilfredshet med tjenestene Sørge for god og tilgjengelig informasjon, slik at pasienten får tillit til behandlere og innsyn i behandlingsprosessen. Fremskaffe den nødvendige informasjon som kan legge til rette for pasientens frie sykehusvalg. Samarbeide med brukerne om tiltak som kan bidra til bedre mestring av kroniske sykdommer EVALUERING AV DET VI GJØR Forbedringsarbeid forutsetter både organisatorisk og individuell læring. Slik læringsbasert forbedring må omfatte både klinisk praksis og organiseringen av behandlingskjeder. Våre målsettinger er: At det i Helse Nord skal etableres en evaluerende kultur basert på kunnskap om beste praksis og dokumentasjon av egen virksomhet At tilbudene i Helse Nord har en kvalitet av god internasjonal standard Helse Nord vil:! Legge til rette for at den diagnostikk og behandling som tilbys pasientene er kunnskapsbasert og er til nytte.! Sørge for at det etableres systemer og rutiner for kvalitetssikring, avvikshåndtering og kvalitetsforbedring som er tuftet på dokumentasjon, åpenhet og læring! Etablere regionale arenaer for kompetanseutvikling og kulturbygging innen feltet medisinsk metodevurdering/kunnskapsbasert medisin! Medvirke til at det utvikles robuste og relevante kvalitetsindikatorer! Etablere et regionalt kvalitetsregister for kreftsykdommer i løpet av de nærmeste to år! Arbeide for å etablere et Senter for medisinsk dokumentasjon og evaluering i samarbeid med Universitetet i Tromsø

21 SAMARBEID MED PRIMÆRHELSETJENESTEN. En godt fungerende kommunehelsetjeneste er en forutsetning for at spesialisthelsetjenesten skal fungere optimalt. For å kunne fylle sine respektive roller på en tilfredsstillende måte er begge nivåer avhengige av et godt innbyrdes samarbeid. Våre målsettinger er: Et mest mulig sømløst helsevesen uten unødige omveier, forsinkelser eller barrierer mellom leddene i behandlingskjeden En optimal samordning av tjenester og fleksibel utnytting av ressurser og kompetanse på tvers av nivåer og foretaksgrenser, til beste for befolkningen. Helse Nord vil:! Etablere strategiske (RHF-nivå) og operative (helseforetaksnivå) samhandlingsarenaer mellom første- og andrelinjen! Utvikle modeller for kliniske nettverk mellom personell fra primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten! Videreutvikle og utvide ordningen med allmennpraktikere i sykehus! Legge til rett for samarbeid med førstelinjen om utvidede sykestuefunksjoner! Arbeide for å samordne akuttfunksjoner mellom sykehus og primærhelsetjenesten (f. eks. felles akuttmottak)! Oppfølging av planer for kompetanseheving og riktig kapasitet i ambulansetjenesten TILGJENGELIGHET For de langt fleste pasientene sikres tilgjengeligheten best gjennom å sørge for effektiv kapasitetsutnyttelse, funksjonell arbeidsdeling og godt samarbeid mellom nivåene, samt riktige prioriteringer. Geografiske forhold er således ikke til hinder for at Helse Nord kan forbedre tilgjengeligheten gjennom enda bedre å utnytte de fordeler som ligger i en oversiktlig organisering og mer avklarte ansvarslinjer. For en begrenset, men prioriteringsmessig viktig andel av akuttpasientene er tilgjengeligheten tidskritisk. Da er spørsmålet om tilgjengelighet ikke primært et spørsmål om geografiske avstander, men om transporttid til behandlingssted, og om kompetent håndtering i hele den akuttmedisinske kjeden. Våre målsettinger er: Å videreføre en betydelig desentralisering av høyvolumtjenester, mens tjenester som gjelder færre pasienter med mer komplekse diagnostikk- og behandlingsregimer, konsentreres til færre enheter. Å eliminere uverdige ventetider for pasientene

22 Helse Nord vil:! Gi flere tilgang på polikliniske undersøkelser nærmere hjemmet ved bruk av ambulerende spesialister! Bygge ut det telemedisinske behandlingstilbudet til flere pasientgrupper! Sette fokus på kronikere og eldres behov for mer samordnede tjenester! Sikre den samiske befolkning god tilgang til helsetjenester, bl. a. gjennom etablering av gode og tilgjengelige tolketjenester! Sette fokus på den akuttmedisinske kjede med sikte på forbedret logistikk og samordning.! Få til en bedre utnyttelse av ledig kapasitet på tvers av helseforetak! Gjennom bevisste prioriteringer sikre tilgjengeligheten for de som trenger det mest, med særlig vekt på å ivareta pasienter med kreft og psykiske lidelser! Redusere forekomsten av unødvendige sykehusinnleggelser gjennom bedre samarbeid med og støtte til primærhelsetjenesten! Utnytte kapasiteten hos private spesialister for prioriterte pasientgrupper REKRUTTERING OG STABILISERING Nøkkelen til en god og stabil helsetjeneste i Helse Nord ligger i å sikre fagmiljøene. Primært må vi i dette arbeidet stole på egne krefter, både gjennom god egenrekruttering, og tiltak som sikrer større stabilitet blant fagfolkene. Våre målsettinger er: Å utdanne og rekruttere nok helsepersonell til å dekke landsdelens behov. Å stabilisere fagmiljøene gjennom gode og utviklende arbeidsmiljø. Helse Nord vil:! Arbeide for å øke utdanningskapasiteten ved Universitetet i Tromsø og høgskolene! Videreutvikle utdanningsmodeller tilpasset geografien! Samordne utdanningsstillinger mellom foretak og legge større vekt på karriereplanlegging og tilrettelegging for den enkelte og familie under videreutdanning.! Legge til rette for utnyttelse av nye og IKT-baserte undervisnings- og veiledningsog oppdateringsformer! Legge til rette for fagutvikling og FoU! Samarbeid innad og mellom foretak om utnyttelse av personell/kompetanse! Videreutvikle og generalisere strategiene rundt Stol på egne krefter INFORMASJONSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN IKT er ikke noe mål i seg selv, men et viktig verktøy som kan bidra til å binde Helse Nord sammen, og som bidrar til å kompensere for avstander i tid og rom. Vår målsetting er: At Helse Nord skal bli ledende i landet på å ta i bruk informasjonsteknologi som verktøy for å bedre tilgjengelighet og arbeidsflyt, samarbeid og effektivitet i helsetjenesten.

23 Helse Nord vil:! Med Nordnorsk helsenett som operatør sørge for å knytte sammen helseforetakene gjennom en stabil og sikker bredbåndsforbindelse og arbeide for at dette kan skje til en akseptabel pris.! Ta et betydelig medansvar for å kople opp primærhelsetjenesten til helseforetakene gjennom Nordnorsk helsenett.! Legge til rette for nettbaserte vaktordninger (e-vakt)! Legge til rette for nettbasert kompetanseutvikling (e-læring) og kompetanseoverføring! Legge til rette publikums- og pasientrettet informasjon gjennom oversiktlige og lett tilgjengelige Internett-portaler.! Gjennom bruk av IKT legge bedre til rette for etablering av felles driftsløsninger på tvers av helseforetak der det er hensiktsmessig! Bruke IKT som aktivt verktøy for å utvikle en foretaksgruppe med god intern organisering og samhandling NETTVERKSORGANISERING Samarbeid og samhandling gjennom organisatoriske nettverk er ett av Helse Nords viktigste strategiske svar på de utfordringer som relativt små fagmiljøer og store avstander representerer. Vår målsetting er: At nettverksorganisering skal bidra til å styrke samarbeidet mellom helseforetakene, slik at Helse Nords samlede ressurser og kompetanse kommer hele befolkningen bedre til gode. Helse Nord vil:! Sørge for at det etableres fagnettverk mellom helseforetakene! Legge til rette for organisert utveksling av tjenester mellom helseforetakene, både gjennom mobile ressurser, samarbeidsordninger og aktiv bruk av IKT/telemedisin! Legge til rette for at organiserte kompetansenettverk kan understøtte desentraliserte spesialisthelsetjenester! Understreke den særlige rolle først og fremst Universitetssykehuset Nord-Norge, og i noen grad også Nordlandssykehuset, har som motorer og servere for andre helseforetak. GOD OG EFFEKTIV RESSURSUTNYTTING. For at vi skal oppnå våre ambisiøse mål, må vi forvalte våre ressurser så godt og kostnadseffektivt at vi kan frigjøre ressurser til prioriterte pasientrettede oppgaver. Vår målsetting er: Å organisere spesialisthelsetjenesten i Helse Nord på en kostnadseffektiv måte, samtidig som de kombinerte krav til kvalitet og tilgjengelighet ivaretas.

24 Helse Nord vil:! Prioritere tiltak som er til nytte og sørge for at disse blir organisert på en effektiv måte.! Stille krav om samordning av ressurser innen helseforetak og ta ansvar for slik samordning mellom helseforetak.! Gjennomgå organiseringen av akuttberedskapen innen helseforetakene (med særlig fokus på fødselsomsorgen og kirurgien).! Gjennomgå og vurdere organisatoriske tilpasninger i ambulanse- og nødmeldetjenesten.! Organisere stabs- og støttefunksjoner på en mer rasjonell måte, gjerne ved å implementere fellesløsninger for helseforetakene, eventuelt vurdere konkurranseutsetting av slike virksomheter.! Ta i bruk de ansattes kunnskaper og erfaringer som ressurs i omstillings- og forbedringsarbeidet.! Legge vekt på god ledelse og organisering som viktige virkemidler i ressursforvaltning og kvalitetsarbeidet. Styret for Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Styret tar notatet til orientering. Etter drøftelsene i styret bes administrasjonen om å arbeide videre med dokumentet i henhold til momentene som er kommet frem. Bodø, den 15. mai 2002 Marit Eskeland Adm. direktør

25 Styresak 39/02 REF:2002/ Melding om plassfratredelse Saksbehandler :Eivind Solheim Øvrige dokumenter : Saksbehandlerskommentarer : Helse Nord RHF har pr. 24. mai mottatt melding om plassfratredelse for medlemmer i YS NAVO, LO Stat og Uho. Plassfratredelse for samtlige uttatte medlemmer innenfor de aktuelle forbund er torsdag 30. mai 2002, kl Nordlandssykehuset HF er ikke inkludert i uttaket fra UHO og YS NAVO. LO Stat har varslet fratredelse for i alt 108 medlemmer i Nordlandssykehuset HF fordelt med 16, 22 og 70 medlemmer på virksomheten i Lofoten, psykiatri Bodø og somatikk Bodø. Uttaket konsekvensvurderes og nødvendige søknader om dispensasjon vil bli sendt i henhold til oppgitte frister. Med bakgrunn i den enighet som er oppnådd i kommunesektoren, er det grunn til å anta at muligheten for enighet i pågående megling er tilstede. Situasjonen vil i så fall være avklart før styremøtet. Dersom megling ikke fører fram og streik inntreffer, vil ytterligere informasjon bli gitt i møtet. Innstilling til vedtak: Tas til orientering Vedtak :

26 Styresak 40/02 REF:2002/ Møteplan for styret andre halvdel 2002 Saksbehandler :Rolf Jensen Øvrige dokumenter : Saksbehandlerskommentarer : Det er ikke laget noen møteplan for andre halvdel av På bakgrunn av dette legges følgende forslag til møteplan frem for styret : Mandag 26.august Mandag 7.oktober Mandag 4. november Mandag 9. desember Innstilling til vedtak: Tas til orientering Vedtak :

27