Ernæring Ernæringsstatus

Transkript

1 Hvert 4. barn i u-land sulter Vurdering av ernæringsstatus Matmangel og feilernæring er årsak til over halvparten av alle barnedødsfall i verden. Lite er skjedd siden 1990, heter det i UNICEFs rapport om barns levekår (Først publisert: ) TORILL NORDENG En kenyansk kvinne venter på at hennes underernærte barn skal få behandling på sykehuset i byen El Wak, langt nord i landet. Området har vært rammet av tørke i tre år. ( Foto: ANTONY NJUGUNA/REUTERS/ SCANPIX ) Hva er ernæringsstatus? Tilstanden kroppen er i som et produkt av inntak, absorpsjon og utnytting av mat i forhold til behov Hva er ernæringsstatus? Det finnes ingen enkel eller standardisert definisjon av ernæringsstatus sier noe om i hvilken grad en pasients ernæringsbehov blir eller har blitt dekket (dårlig god) Variablene som undersøkes og metodene for undersøkelse varierer i ulike pasientgrupper Hvordan vurdere ernæringsstatus? Tilgjengelighet, kultur, økonomi Inntak Behov Almenntilstand Antropometriske mål Laboratoriedata Kostanamnese Dynamometri (gripestyrke) Appetitt, preferanser Feber, traume, infeksjon, vekst, oppkast, diaré, blødninger

2 Almenntilstand 1 Utseende Familieanamnese Sosiale forhold Generell helsetilstand Muskelatrofi Tynn hud Ødemer Negler Slimhinner Diverse: Stivhet Slapphet Kramper Søvnløshet Fotofobi Såre lepper Kløe Irritabilitet Konsentrasjonsvansker Økt søvnbehov, osv Hvem er underernært? Vi bruker antropometri for å vurdere Antropometri Betyr måling av kroppen Kroppens størrelse reflekterer individets helse- og ernæringsstatus Informasjon kan brukes på ulike nivå Individ Befolkning Samfunn Antropometriske mål Vekt, høyde = vekt/h*h cm Hofte og midjemål Kroppssammensetning: DXA Impedans Hudtykkelse Overarmsomkrets Hodeomkrets barn og ungdom For barn varierer med alder anbefales for å evaluere over- og undervekt hos barn/ungdom God positiv korrelasjon mellom og kroppsfett (men se på individuelle faktorer) Sammenheng mellom og flere risikofaktorer Blodtrykk Gutter: 2 til 20 år Eksempel: Følger 95-Persentilen Alder 2 år år år år 25.1 Lipoprotein-profil Diabetes type II

3 Form på vekstkurver: Vekt-for-Høyde vs. -for-alder og helserisiko hos voksne Weight (kg) th Stature (cm) 50 th 5 th Age (months) 95 th 50 th 5 th Klassifisering (kg/m 2 ) Helserisiko Undervektig <18.5 Noe økt Normal Vanlig Overvektig >=25 Overvektig Fedme klasse I Fedme klasse II Fedme klasse III >=40 Noe økt Moderat høy Alvorlig høy Meget høy og dødelighet av HKS Etablering av grenseverdier for under- og overvekt med Relative Risk of Death 3,0 2,0 1,0 Lean Overweight Obese Kompliserende faktorer % fett varierer med samme i forhold til alder, kjønn og etnisitet Tynnhet som følge av sykdom Røyking < Body Mass index > Calle et al. N Engl J Med 1999;341:1097. Kroppsfett Gjennomsnittlig fettprosent er ca 27% for kvinner og 15% for menn Fordelingen av fett varierer Liv-hofteratio Bukfedme er selvstendig risikofaktor for en rekke sykdommer To indikatorer: Livvidde/hofteomkrets (L/H) Livvidden alene

4 Liv/hofteforhold og sykdom Bukfett og risiko for HKS Risiko for sykdom - livvidde Risiko for sykdom - Liv/hofte-ratio Økt risiko Kvinner 0.85 Menn Økt risiko 1 Betydelig økt risiko Kvinner 80 cm 88 cm Menn 94 cm 102 cm Relative risk Body Mass Index Tertile 2 1 Folsom et al. Arch Intern Med 2000;160:2117. The Iowa Women s Health Study Waist- Hip 3 Ratio Tertile Konklusjon - voksne er det mest brukte målet på kroppsstørrelse i forhold til helserisiko På individnivå bør brukes sammen med livvidde/hofteomkrets for å karakterisere personer som overvektige/ fete Endring i Norge fra 60-tallet til 1999 Menn i 40-årene: Vekt har økt 9.1 kg (fra kg) Gjennomsnittlig har økt fra 24.8 til 26.6 Ca 12% har 30 kg/m2 Kvinner i 40-årene Vekt har økt 3.7 kg (fra 65.8 til 69.5) Gjennomsnittlig har økt fra 24.7 til 25.1 Ca 11% har 30 kg/m2 Målefeil Feil ved måleinstrumentet (unøyaktig) Løsning: Hyppig testing av instrumentets nøyaktighet Målefeil gjort av den som måler (upresist) Løsning: Standardisering, god trening og oppfølging. Kvalitetskontroller Nothing is measured with greater error than the body Beneke 1878 Fordeler med antropometri Billig Objektive mål Numeriske resultat som lett kan sammenlignes Forholdsvis enkelt å utlede og forstå Ikke behov for å stikke

5 Ulemper med antropometri Målefeil Trenger presis alder for barna (problem i mange U-land) Ikke nok til å stille diagnose på enkeltindivid Problematikk rundt valg av referansegruppe og grenseverdier for over- og undervekt Proteiner: Laboratoriedata 1 transferrin, ferritin, immunglobuliner, albumin (obs!) Lipider: triglyserider, lipoproteiner fettsyresammensetning Vitaminer: folsyre, vit B12, vitamin C, retinol, vitamin D, vitamin E Laboratoriedata 2 Mineraler og sporelementer: sink, selen, kobber, jern, kalsium Urin: glukose, nitrogen, vann Hormoner: Insulin(c-peptid), IGF, SHBG, T3 og T4, TSH Kostanamnesen mål Kartlegge måltidsrytme og type kost Kartlegge inntak av spesielle matvarer/ matvaregrupper Estimere inntak av energi og næringsstoffer Identifisere lavt/høyt inntak av næringsstoffer Identifisere kostrelaterte symptomer Kommunikasjon- forventning Hva pleier du å spise til frokost? Pleier du å spise eller drikke noe før du går på jobb om morgenen? Hva spiste du til frokost i går? Hva var det første du spiste eller drakk i går? Spiste eller drakk du noe før du gikk på jobb i går? Opplysninger om Det vanlige kostholdet Vanlig dag og natt Regelmessige avvik (for eksempel helg, fridager) Kosttilskudd Appetitt Symptomer/plager Handling og matlaging Selvvalgte kostendringer

6 Hjelpemidler Kef s kostanamneseskjema Emballasje for matvarer og kosttilskudd Billedbok for å estimere mengder Kostregistrering med eller uten veiing Mat på data matpadata Viktig ved vurderingen av e-status? Hvilken rolle kan kostholdet ha spilt for pasientens sykdom? Er det noen interaksjon mellom medisinsk behandling og ernæringsstatus?