KOKSTAD PLANTEMENY. Utarbeidet av. Utarbeidet for

Transkript

1 KOKSTAD PLANTEMENY Utarbeidet av Utarbeidet for

2 INNHOLD INTRO - bearbeiding på 3 nivåer (L) OVERSIKTSKART OVERORDNET ANALYSER - eksist. grønn struktur - eksist. vannstruktur - grunnforhold - eksist. vegetasjon - veistruktur - bebyggelsesstruktur - sol og vindforhold - terrengets karakter - fjell synlig langs vei - nåværende problematikk VISION STRATEGI - grønn struktur - vannstruktur - områder - grønne romligheter - årstidsvariasjon OVERORDNET PLANTEKARAKTER (M) VEIOVERSIKT OFFENTLIG AREAL OFFENTLIGE DELOMRÅDER - ankomst til Kokstad (fra Flyplassvegen og Ytrebygdsvegen) - strekning A (start på strekning, Kokstadvegen) - strekning B (hovedstrekning, Kokstadvegen) - strekning C (øvre del av Kokstadvegen) - strekning D (boligområde, Kokstadvegen) - strekning E (sidegata, Kokstadflaten) - strekning F (sidegata, Kokstaddalen) - strekning G (sidegate til Kokstadvegen) PLANTELISTE BELYSNINGSPRINSIPP (S) GUIDE TIL GRUNNEIERE PRIVAT TOMT SONER PÅ TOMT (OVERSIKT) - avgrensning - parkering - inngang og andre plantefelter - tak PLANTE GUIDE ANBEFALING FOR UTFØRELSE OG VEDLIKEHOLD (X) OPPSUMMERING 2

3 INNHOLD INTRO Denne rapport gjelder utarbeidelse av plantemeny for Kokstad øst næringsområde i Ytrebygda bydel. Plantemenyen skal legge til rette for opprustning av eksisterende områder og gi anbefalinger for plantevalg. Hensikten med plantemenyen er å få frem hovedgrep for beplantning på privat grunn, i fellesområder og langs veiene. Det skal legges til rette for at området får en opprydning og en helhetlig karakter. Tiltakshaver er Bergen Tomteselskap (BTS) i samarbeid med Bergen kommune, Etat for plan og geodata. Rapporten er oppdelt i 3 hovedkapitler, som beskriver følgende: De overordnede betraktningene omkring visjonen og den fremtidige strategien for planområdet. Forslag til hvordan de offentlige arealene, slik som vei arealene kan utformes ved bruk av beplantning. En guide til planområdets grunneiere, som beskriver prinsipper for beplantning av tomt, og gir anbefalinger i forhold til planter og utførelse. Schønherr - august

4 OVERORDNEDE BETRAKTNINGER (L) OVERORDNEDE BETRAKTNINGER 4

5 OVERSIKTSKART Kokstad ble etablert som industriområde på 1980 tallet og er et strategisk viktig næringsområde for Ytrebygda bydel. Området ligger i den vestlige del av Bergen kommune, like ved Flesland Lufthavn. Planområdet dekker et areal på omkring daa, og består primært av ulike bedrifter. OVERORDNEDE BETRAKTNINGER målestok 1:

6 ANALYSER ANALYSER På de følgende sider er planområdet analysert ut fra 10 overordende temaer, som synliggjør det grunnlaget planteplanen tar utgangspunkt i. 6

7 Adressen er omtrentlig KOKSTAD PLANTEMENY ANALYSER EKSIST. GRØNN STRUKTUR Vild natur Planområdet ble tilrettelagt for industri på slutten av 1980-tallet og mellom de utplanerte områdene er deler av det opprinnelige landskapet bevart. Dette gjør at området har et fragmentert grønt preg dominert av knauser med kystfuru og lyng. EKSIST. VANNSTRUKTUR Naturlige vannløp Flyplassvegen - Google Maps Adresse Flyplassvegen Det er i dag ikke noen særlige vannproblemer Adressen er omtrentlig i området. Dog er hele områdets belagte arealer, slik som vei og tomter, oppkoblet til kloakknettet. Det vil si at regnvannet belaster unødvendig kloakknettet og i siste ende renseanlegget. Flyplassvegen - Google Maps Adresse Flyplassvegen Pa Kloakkring langs vei Kokstaddalen - Google Maps Page 1 of 1 Adressen er omtrentlig Adresse Kokstaddalen Naturlige tjern 2010 Googl 2010 Google GRUNNFORHOLD Belagt område Fjell i dagen Jorddekkt 2010 Google Det primære for planområdes grunnforhold er at det er fjell i grunnen. Utover det er det mindre områder med som er jordekt, dette forekommer særlig omkring Kokstadsdalen I tillegg er det områder med organiske jordlag. Disse forhold har ingen særlig betydning for utførelse av en ny planteplan i området, da det langs vei og på tomter allerede er etablert et godt fundament, hvor fjell er sprengt bort og det er utlagt jord. Det henvises til Norsk institutt for skog og landskap som kildegrunnlag for kart materialet. Organisk jordlag

8 ANALYSER EKSIST. VEGETASJON Vild vegetasjon Vegetasjon på tomt Vegetasjon langs vei Planområdets uberørte naturområder inneholder en stor plantediversitet av løv og nåletrær, mindre planter og urter. Særlig kan nevnes furu, bjørk, lyng, mose og gress. Vegetasjonen langs veier og på tomter er langt mer mangelfull. Her er det utrolig dårlig vedlikehold av gressarealer, hvilket får ugress til å ta over, og de private grunneiere har ulike plantevalg, som i mange tilfelle ikke underbygger områdets naturmessige karakter. Dårlig vedlikehold av gressareal langs vei. Naturlig vegetasjon av bjørk og furu. Dårlig plantevalg, manglende volume KOKSTADVEGEN KOKSTADVEGEN VEISTRUKTUR Ytrebygdsvegen Sidevei til Kokstadvegen Planområdets veinett består primært av en hovedvei med 3 sideveier. Hovedveien (Kokstadvegen) strekker seg fra Ytrebygdsvegen i nord til Flyplassvegen i sør, og servisere det meste av planområdets bygninger. De tre sideveiene er forbundet til Kokstadvegen og den vestlige delen av planområdets tomter. KOKSTADDALEN KOKSTADVEGEN YTREBYGDSVEGEN Hovedveien gjennom Kokstad (Kokstadvegen) Sidevei til Kokstadvegen (Kokstaddalen) KOKSTADFLATEN FLYPLASSVEGEN REINKORNVEGEN Sidevei til Kokstadvegen (Kokstadflaten) Flyplassvegen BEBYGGELSESTRUKTUR Boligbebyggelse Planområdet består av 2 typer bebyggelse; den ene er beboelseseiendommer, og den andre - og primære - er bedrifter. Bedriftene har en funksjonsblanding med ulike behov. Det er hovedvekt av bedrifter med store arealkrav i forhold til lagring, både utvendig og innvendig. Her finnes mange bedrifter som er knyttet opp mot bilbransjen, salg av biler, verkstedsfunksjoner m.m. Publikumsrelaterte næringer er i mindretall, men her kan nevnes hotell, treningssenter, tannlegekontor, kiosk og dagligvarehandel. Industribebyggelse 8

9 Adressen er omtrentlig KOKSTAD PLANTEMENY N SOL- OG VINDFORHOLD Området har gode sol- og vindforhold. Det er ikke noe av områdets bebyggelse som skaper skygge i betydelig grad. Den eksisterende skog skaper de nødvendige leforhold i området. ANALYSER TERRENGETS KARAKTER Områdets terreng karakteriseres av mindre fjellhøyder, hvor det er sprengt ut til arealer for tomt. Dette har resultert i at den eksisterende skogvekst ligger i et øvre fjell landskap, som omgir Kokstadflaten - Google Maps veier, åpne arealer og tomter. Adresse Kokstadflaten Page 1 of 1 Adressen er omtrentlig 5 m. høydekurver 2010 Google FJELL SYNLIG LANGS VEI Fjell på begge sider av vei Der er mange steder i planområdet hvor fjell er synlig langs vei. Dette er med på å skape romlige endringer, når man kjører langs vei. Kokstadvegen - Google Maps Page 1 of Adresse Kokstadvegen Fjell langs vei strekning med synlig fjell Fjell på begge sider av vei 2010 Google 9

10 ANALYSER NÅVÆRENDE PROBLEMATIKK Planområdet er i dag preget av tilfeldigheter hva gjelder grønne områder. Planområdet ble tilrettelagt for industri på slutten av 1980-tallet og innimellom de utplanerte områdene er deler av det opprinnelige landskapet bevart. Dette gjør at området har et fragmentert grønt preg dominert av knauser med kystfuru og lyng. Utover dette har stort sett hver enkelt eiendomsbesitter beplantet egne arealer uavhengig av naboeiendommen. Karakteristisk for området er at bygningene i stor grad er trukket tilbake fra veien/gaten og at området mellom bygingene og veien benyttes til parkering. Disse arealene varierer fra å være rene asfaltflater uten noe beplantning til å være velholdte alleer med trær og belysning (f.eks. ved BKK). Det er liten sammenheng mellom publikumsrelaterte funksjoner og kvalitet på grønt arealene. I krysset mellom Kokstadvegen og Kokstaddalen hvor en finner høyest konsentrasjon av publikumsrettede virksomheter, er vedlikeholdet av grøntområdet blant de dårligste (ved Rema 1000 og bensinstasjonen). Dette i seg selv er med på å gi et negativt inntrykk for besøkende. PROBLEMATIKK LANGS VEI: PROBLEMATIKK PÅ TOMT: Kokstadflaten - Google Maps Page 1 o Adresse Kokstadflaten Adressen er omtrentlig PROBLEMATIKK VED TILGANG TIL DE EKSISTERENDE SKOGOMRÅDER: Google

11 VISION VISJON Den overodrnede visjon for Kokstads grønne karakter innholder følgende: - Økt estetisk kvalitet - Bærekaft - Lite vedlikehold - Årstidsvariasjon - Bruk av lokal vegetasjon - Ulike farger og skalaer - Realistiske gjennomførbare løsninger 11

12 STRATEGI STRATEGI For å få en velstrukturert helhetsplan utarbeides det en strategi for flere tematiske områder som til sammen skal skape en samhørighet og velfungerende helhet for Kokstad området. Strategien tar både utgangspunkt i den eksisternde struktur på Kokstad, og den kommende utviklingen for området. Det foreslås/tenkes at Kokstadvegen blir mer urban fortettet og sideveiene blir tilførselsveier mot et nytt utvilkingsområde mot vest. 12

13 STRATEGI GRØNN STRUKTUR Naturlig skogvekst Nye grøntareal langs vei Ny begrønning på tomt Tydelig forbindelse mellom vei og natursti Det etableres en overordnet grønn struktur for planområdet, bestående av de eksisterende skogområder, nye grøntareal langs veiene og ny grønn karakter på tomtene. Det skapes tilgang til eksisterende natursti fra vei, hvilket vil forbinde Kokstads urbane rom med den uberørte natur. Eksist. tilgang til natursti. Velfungerende grønne volumer på planområdet. VANNSTRUKTUR Avledning av regnvann langs vei Det foreslås at det i planteplanen gjøres forskjellige tiltak i forhold til lokal avledning av regnvann, både langs vei og på de private tomtene. Dette vil avlaste kloakknettet og renseanlegget betydelig. Dette kan gjøres både ved bruk av grøfter, regnvannshager og nedsenkede. Avledning av regnvann lokalt på tomt Regnvannshåndtering på p-plass. Lokalavvledning av regnvann langs vei. OMRÅDER Grønne kiler Mindre delområder Planområdet oppdeles naturlig i mindre urbane områder av de eksisterende grønne kilene som ligger på tvers av Kokstadvegen. På den måten oppfattes hele Kokstad, som mindre delområder med større intimitet og nærhet. 13

14 STRATEGI GRØNNE ROMLIGHETER Grønn avskjerming mellom boligområde og vei Det etableres en strategi for forskjellige grønne romligheter langs veistrekningene innen for planområdet, for på den måten å styrke og underbygge den kommende struktur på Kokstad. Fjellvegge på begge sider av vei Åpen grønn struktur Fortettet grøn struktur Beplantningen langs hovedveien (Kokstadvegen) vil være av mer åpen urban karakter, da det er langs denne at den primære urbane fortettingen vil finne sted fremover. Det vil i den nordlige delen av strekningen foreslås en mer tett beplantning, da veien her går gjennom et boligområde, som trenger å bli skjermet lydmessig av fra veien. Langs de sekundære veiene vil det være mer grønn fortettning i form av tettere plantestruktur. Disse underbygger den mere intime situasjon som oppstår ved lavere trafikkbelastning. Disse vil også skape en fin romlig spending til den mer urbane grønnstruktur langs Kokstadvegen. OSESS: AKTIVITET OG KARAKTER ÅRET RUNDT LTURHUS e bare ta hensyn til døgnet, men også kifter. Her vil det være vesentlig å sette spil. Ved valg av den riktige beplantningen, ekarakter skifte i takt med årstidene. OSESS: R ÅRET AKTIVITET RUNDT OG KARAKTER ÅRET RUNDT LTURHUS e bare ta hensyn til døgnet, men også kifter. Her vil det være vesentlig å sette spil. Ved valg av den riktige beplantningen, ekarakter skifte i takt med årstidene. Vår ÅRSTIDSVARIASJON Områdets nye planteplan skal gi variasjon i farger og volumer, som endre seg i takt med årstidenes endringer. Områdets besøkende skal tydelig fornemme årets syklus, med lyse farger om våren, kraftige grønne volumer og blomstring om sommeren, rød og brunlig karakter om høsten, og de mørke nakne stammene og grenene om vinteren, som skaper en grafisk kontrast til det store snødekke. R ÅRET RUNDT Sommer Høst Vår Sommer Vinter Høst S C H Ø N H E R R N O R G E Vinter 14

15 OVERORDNET PLANTEKARAKTER Den overordnede plantekarakteen skal få Kokstadsområdet til å fremstå som en helhet, som er imøtekommende, grønn og velfungerende. Plantekarakteren skal innholde følgende: STRATEGI - LETT URBAN KARAKTER - LOKALE PLANTER OG TRÆR FRA OMRÅDET - BEPLANTNIGNE SOM PÅVIRKER FLERE SANSER; SYN, LUKT OG HØRSEL. - FARGESPILL / ULIKE BLOMSTER - VARIASJON I VOLUMER HØYE VEKSTER: Lette urbane trær, som både fungerer i grupper av flere og som selvstendige enheter. Bruk av lokalt voksende trær, slik som bjørk som forekommer flere steder i området. Duftende og fargerike busker, slik som syrin, sommerfuglebusk m.fl. som gir området en helt særlig karakter om våren og sommeren, og fungerer godt som store grønne volumgivende elementer. MELLOM VEKSTER: For å få planområdet til å fremstå som en helhet, er det viktig at det anbefales og benyttes et lite utvalg av planter med særlig karakteristikk. I bed og langs veistrekninger, skal plantene ha kraftige grønne volumer, og planter som lavendel og gress gir sterk visuell effekt og egner seg til større arealer. Et alternativ til lavendel er nepeta, som er mer aggrasiv og som tåler saltning om vinteren, da planten visner og skyder fra roden i våren. I anbefales planter som har de nødvendige egensenskaper i forhold til rensing av vann, og som egner seg til å stå i vått miljø. Samtidig har disse plantene særlig visuel karakteristikk med fargerike blomster og grønne volumer. Det anbefales at man tar kontakt med spesialister på for å høre mer om mulighetene for utførelses og det optimale plantevalg. LAVE VEKSTER: Planområdet skal fremstå med en tydelig grønn karakter, og kraftige bunndekke er derfor viktig i forhold til å bevare denne grønne karakteren på sikt. Primært skal grønne gressdekker benyttes ved store åpne arealer og mellom høye vekster, og det foreslås og at det plantes vårløk på de åpne gressdekkene, dette er med på å skaper en særlig stemning når våren starter. På arealer hvor gress ikke er mulig og i bed kan det benyttes eføy, skogjordbær og lyng, som gir et tett dekke som er enkelt å vedlikeholde, og har stor visuell effekt. 15

16 OFFTENTLIG AREAL (M) OFFENTLIG AREAL 16

17 VEIOVERSIKT - områdets veier oppdeles i syv strekninger og to ankomstpunkter. OFFTENTLIG AREAL strekning D ankomst2 strekning C strekning G strekning B strekning F strekning E strekning A ankomst1 17

18 ANKOMST 1 ANKOMST TIL KOKSTAD - fra Flyplassvegen og Ytrebygdsvegen For at få et godt inntrykk av Kokstad er det viktig at ankomsten til området fremstår presentabel og velstrukturert. Det foreslås at det skapes en sterk grønn karakter, ved bruk av store gressflater, kraftige grønne syrinbusker og grupper av bjørk, som med sine hvite stammer og transparente krone skaper en særlig karakteristikk. Ved ankomsten til Kokstadvegen fra sør, i knutepunket mellom den sydlige del av Kokstadvegen og Flyplassvegen, skapes et åpent grønt rom med store gressflater, hvor det om våren vil springe krokus ut. For å markere rundkjøringen plantes det grupper av bjørk i et naturlig mønster. Kokstadvegens start markeres med tett beplantning av syrinbuske med rødlilla blomster, hvilket vil fra starten av presentere Kokstad, som et grønt industriområde for nye besøkende. OFFTENTLIG AREAL Syrinbusk (rødlilla) Bjørk i grupper Gress med vårløk (krokus i lilla og hvite farger) ANKOMST 2 Prinsippet for grøntaerealet ved Ankomst 2 er den samme som Ankomst 1, bare at det her foreslås at den eksisterende buskbeplantning omkring rundkjøringen løpende utskiftes med syrinbuske, evt. dvergsyrin, hvis trafikk forholdende krever dette. Eksist. beplantning utskiftes med syrenbuske (rødlilla) Gress med vårløk (krokus i lilla og hvite farger) Bjørk i grupper Syrinbusk (rødlilla) 18

19 STREKNING A - den første strekning av Kokstadsvegen Prinsippet for utformingen av den første strekningen av Kokstadsvegen er med på å gi nye besøkende en presentasjon av hva den nye plantestrukturen på Kokstad inneholder. Her velges det å fremheve syrinbuskenes blomstrende karakter og grønne saftige volum, de grønne gressflatene med vårløk og e. OFFTENTLIG AREAL Et er et nedsenket beplantet bed med plass til at regnvann kan samles opp og renses, deretter siver det ned i jorden, eller fordamper. Disse bedene vil ligne alm. bed med mellomhøye vekster av gress og blomster i flere farger, disse vil bare være litt dypere og ha et innløp fra veibanen. Syrinbusk (rødlilla) Gress med vårløk (krokus i lilla og hvite farger) snitt A Regnvannsbed til oppsamling av regnvann fra vei Snitt A Gress m. Vårløk Regnvannsbed m. overløp Regnvann 1,0-3,0 m 2,5-3,0 m 0,5-1,0 m Regnvannsbed m. overløp 19

20 STREKNING B - hovedstrekning, Kokstadvegen OFFTENTLIG AREAL Utformingen av hovedstrekningen for Kokstadvegen, tar utgangspunkt i at det her forventes å den største urbane fortetning i Kokstad vil bli etablert. Det foreslås derfor å ha en urban beplantningskarakter, som er fleksibel i forhold til fremtidig utvikling. Prinsippet for utformingen er at det etableres rekker av urbane trær på den ene side av veien og et veibed/ på den anden side av veien. Disse to elementene skifter side etter en avstand på ca. seks trær, dette må naturligvis tilpasses de eksisterende og fremtidige forhold langs veien. Det er særlig viktig at ene blir plassert så mest mulig regnvann renner til disse. For å få en sterk visuell karakter foreslås det at det benyttes lyng og lavendel i veibedene. Det anbefales at man lager et testområde hvor lavandel og lyng strukturen avprøves. Hvis det viser seg at denne typen beplantning ikke egener seg til området, kan nepeta og prydsgresser benyttes som alternativ (se planteliste). Ved det mest sentrale / urbant fortettede område foreslåes det å etablere en mindre plass på begge sider av veien, for å markere et sentrum for området, som i tillegg kan bli et sosialt sentrum for områdets brukere. Plassen foreslås å bestå av et rutenett av trær på 3 x 3 stk på hver side av veien, hvor det i mellom plasseres noen benker. snitt B1 Bjørk i rekke av 6 stk. eller hva forholdene tillater. Agnbøk i rekke av 6 stk. eller hva forholdene tillater. bed m. lyng Hjertetre i rekke av 6 stk. eller hva forholdene tillater. Regnvannsbed til oppsamling av regnvann fra vei og fortau. bed m. lavandel snitt B2 Hjertetre på plass. Plasseres i et rutenett på 3x3 trær på hver side. Plass ved planområdets urbane fortetning. Plassering avhenger av den kommende utvilkingsplan. 20

21 Gress m. Vårløk m. overløp KOKSTAD PLANTEMENY Gress m. Vårløk B STREKNING Regnvannsbed m. overløp - hovedstrekning, Kokstadsvegen OFFTENTLIG AREAL Regnvann Snitt B1 1,0-3,0 m 2,5-3,0 m Regnvannsbed m. overløp 0,5-1,0 m Regnvann 1,0-3,0 m 2,5-3,0 m 0,5-1,0 m Regnvannsbed m. overløp Planterist 1,0x1,0m Regnvann Plantegrop 1,5x1,5x1,0 m 2,5-3,0 m 1-1,5 m 2-2,5 m 0,5-1,0 m Planterist 1,0x1,0m Plass Regnvann Plantegrop 1,5x1,5x1,0 m Plass Snitt B2 2,5-3,0 m 1-1,5 m 2-2,5 m 0,5-1,0 m Plass Plass Hevet veinivå Planterist 1,0x1,0m Plantegrop 1,5x1,5x1,0 m Benke 3 m 3 m Gruppe av trær 1,0-1,5m 1,0-1,5m 3 m 3 m Benke Planterist 1,0x1,0m bed Gress Sykkelsti Gangsti Privat m. Plantegrop lavendel m. vårløk Hevet veinivå 1,5x1,5x1,0 m 3 m 3 m 1,0-1,5m 1,0-1,5m 3 m 3 m Gruppe av trær bed m. lavendel Sykkelsti Gress m. vårløk Gangsti varierer etter eksist. forhold Regnvannsbed ,5 m 1,5-2,0m 1,0-1,5m 1,5-2,0m

22 STREKNING C - øvre del av Kokstadsvegen OFFTENTLIG AREAL Prinsippet for utformningen av den øvre del av Kokstadvegen er det samme som Strekning B, bare det er valgt en annen sammensetning av urbane trær, for på den måte å gi hvert område sin egen karakter, men stadig skape en helhet i plantestrukturen langs Kokstadvegen. Det foreslås at man også her etablere en plass, som kan fungere som dette områdets sentrum. Bjørk i rekke av 6 stk. eller hva forholdene tillater.. snitt C2 Bjørk på plass. Plasseres i et grid på 3x3 trær på hver side av veien. Plass Plassering avhenger av den kommende utvilkingsplan. bed m. lyng. Hjertetre i rekke av 6 stk. eller hva forholdene tillater. bed m. lavandel. Regnvannsbed til oppsamling av regnvann fra vei. Osp i rekke av 6 stk. eller hva forholdene tillater. snitt C1 22

23 KOKSTAD PLANTEMENY Snitt B1 Gress m. Vårløk 1,0-3,0 m Regnvannsbed C m. overløp STREKNING - øvre del av Kokstadsvegen 2,5-3,0 m Regnvannsbed m. overløp Regnvann 0,5-1,0 m Regnvann OFFTENTLIG AREAL 1,0-3,0 m 2,5-3,0 m 0,5-1,0 m Regnvannsbed m. overløp Planterist 1,0x1,0m Regnvann Plantegrop 1,5x1,5x1,0 m 2,5-3,0 m 1-1,5 m 2-2,5 m 0,5-1,0 m Planterist 1,0x1,0m Regnvann Plass Plantegrop 1,5x1,5x1,0 m Plass Snitt B2 2,5-3,0 m 1-1,5 m 2-2,5 m 0,5-1,0 m Plass Plass Hevet veinivå Planterist 1,0x1,0m Plantegrop 1,5x1,5x1,0 m Benke 3 m 3 m 1,0-1,5m 1,0-1,5m Benke 3 m 3 m Planterist 1,0x1,0m 3 m 3 m Plantegrop Gruppe av Hevet veinivå trær 1,5x1,5x1,0 bed m Gress Sykkelsti m. lavendel m. vårløk 1,0-1,5m 1,0-1,5m 3 m 3 m Gangsti Privat Gruppe av trær bed m. lavendel Sykkelsti Gress m. vårløk Gangsti varierer etter eksist. forhold ,5 m 1,5-2,0m 1,0-1,5m 1,5-2,0m Regnvannsbed m. overløp

24 1,0-3,0 m 2,5-3,0 m Regnvannsbed m. overløp 0,5-1,0 m Regnvann D STREKNING - boligområde, Kokstadvege OFFTENTLIG AREAL Langs den siste strekning av Kokstadvegen, der grenser opp til Ytrebygdsvegen, foreslås en lidt annen grønn karakter enn på resten av Kokstadsvegen, da veien her slynger sig igjennom et boligområde. Den urbane karakter endres til en mer avskjermende grønn struktur. Det foreslås å man planter Bjørk i grupper på den ene side av vegen, der skal være med til å dempe støyen fra trafikken inn mot boligene. Disse må plasseres etter de eksisterende forhold. Til den annen side benyttes den eksisterende oppdeling av sykkelvei og gangsti, og de eksisterende bede erstattes av lavandel- og lyngbed yderst og et gressareal med vårløk inders. Planterist 1,0x1,0m Regnvann Plantegrop 1,5x1,5x1,0 m 2,5-3,0 m 1-1,5 m 2-2,5 m 0,5-1,0 m snitt D bed m. lyng. Bjørk i grupper, som skjermer av mot beboelsesområde Plass bed m. lavandel Plass Gress med vårløk (krokus i lilla og hvite farger) Syrinbusk (rødlilla) Hevet veinivå Planterist 1,0x1,0m Plantegrop 1,5x1,5x1,0 m Benke 3 m 3 m Snitt D 1,0-1,5m 1,0-1,5m 3 m 3 m Gruppe av trær bed m. lavendel Sykkelsti Gress m. vårløk Gangsti varierer etter eksist. forhold 1-1,5 m 1,5-2,0m 1,0-1,5m 1,5-2,0m Regnvannsbed m. overløp 24

25 E STREKNING Regnvann - Kokstadflaten, sidevei til Kokstadsvegen Planterist 1,0x1,0m 2,5-3,0 m 1-1,5 m 2-2,5 m 0,5-1,0 m Det overordnede prinsipp for utformningen av sideveien til Kokstadsvegen, er å skape Plass et motspil til den meget stramme urbane grønne m. karakter trær der er foreslått langs Kokstadsvegen. Det foreslås derfor en mer grønn fortetning av syrinbuske omkring veirommet. Syrinbuskene har både smukke velduftende blomster og kraftige grønne volumer. OFFTENTLIG AREAL Plantegrop 1,5x1,5x1,0 m For å gi hver sidevei sin egen identitet foreslås å bruke forskjellige syrinsorter med hver deres farge blomster. Plass Det foreslås syrin med rødlilla blomster langs Kokstadsflaten. Utover syrinbuske foreslås det å man etablerer bede mellom eksisterende fortau og vei, der skiftevis er og veibed. Syrinbusk (rødlilla) Planterist 1,0x1,0m bed m. lavandel Benke Hevet veinivå Plantegrop 1,5x1,5x1,0 m 3 m 3 m 1,0-1,5m 1,0-1,5m Regnvannsbed 3 m til oppsamling 3 m av regnvann fra vei Gruppe av trær bed m. lavendel Sykkelsti bed m. lyng Gress m. vårløk Gangsti snitt E Snitt E varierer etter eksist. forhold Regnvannsbed m. overløp 1-1,5 m 1,5-2,0m 1,0-1,5m 1,5-2,0m Regnvann 2,5-3,0 m 0,5-1,0 m Regnvannsbed m. overløp 25

26 F STREKNING Regnvann - Kokstaddalen, sidevei til Kokstadsvegen Planterist 1,0x1,0m 2,5-3,0 m 1-1,5 m 2-2,5 m 0,5-1,0 m Plantegrop 1,5x1,5x1,0 m OFFTENTLIG AREAL Plass Prinsippet for utformningen av Kokstaddalen er den samme som langs Kokstadflaten. Langs denne sidevei foreslås det å der benyttes syrin med lyslilla blomster, som identitetsskapende element. Plass Hevet veinivå Planterist 1,0x1,0m bed m. lyng Plantegrop 1,5x1,5x1,0 m Benke 3 m 3 m 1,0-1,5m 1,0-1,5m Syrinbusk 3 m (lyslilla) 3 m bed m. lavandel Gruppe av trær bed m. lavendel Sykkelsti Gress m. vårløk Gangsti snitt F Regnvannsbed til oppsamling av regnvann fra vei Snitt F varierer etter eksist. forhold Regnvannsbed m. overløp 1-1,5 m 1,5-2,0m 1,0-1,5m 1,5-2,0m Regnvann 2,5-3,0 m 0,5-1,0 m Regnvannsbed m. overløp 26

27 G Regnvann STREKNING - sidevei til Kokstadvegen Planterist 1,0x1,0m 2,5-3,0 m 1-1,5 m 2-2,5 m 0,5-1,0 m OFFTENTLIG AREAL Plantegrop 1,5x1,5x1,0 m Plass Prinsippet for utformningen av denne sidevei til Kokstadvegen er den samme som langs Kokstadflaten og Kokstaddalen. Langs denne sidevei foreslås det å der benyttes syrin med hvite blomster som identitetsskapende element. Plass Planterist 1,0x1,0m Benke 3 m 3 m Plantegrop Hevet veinivå 1,5x1,5x1,0 m bed m. lyng 1,0-1,5m 1,0-1,5m 3 m bed m. lavandel 3 m snitt G Regnvannsbed til oppsamling av regnvann fra vei Gruppe av trær bed Gress Sykkelsti m. lavendel m. vårløk Syrinbusk (hvide) Gangsti Snitt G varierer etter eksist. forhold Regnvannsbed m. overløp 1-1,5 m 1,5-2,0m 1,0-1,5m 1,5-2,0m Regnvann 2,5-3,0 m 0,5-1,0 m Regnvannsbed m. overløp 27

28 OFFTENTLIG AREAL PLANTELISTE Plantelisten er veiledende - de enkelte sortene må sjekkes opp mot leverandør i forhold til lokal bruk. HØYE VEKSTER LATINSK NAVN EGENSKAPER OG KARAKTERISTIKK FOTO Bjørk Betula pubescens Lys stamme Små lysegrønne blader Osp Populus tremula Mindre tre Rislen i bladene Bjørk Agnbøk Carpinus betulus Saftige grønne blader i våren Kraftig rødbrun farge i høsten Osp Hjertetre Cercidiphyllum japonicum Mindre tre Små runde blader (hjerteformet) Agnbøk Syrin (rødlilla) Syringa vulgaris Charles Joly Rødlilla blomstring Kraftig duft Hjertetre Syrin (lyslilla) Syringa vulgaris Ludwig Späth Lyslilla blomstring Kraftig duft Syrin (rødlilla) Syrin (hvit) Syringa vulgaris Mme. Lemoine Hvit blomstring Kraftig duft Syrin (lyslilla) MELLOM VEKSTER Lavenel Lavandula angustifolia Lilla blomstring Duft - tiltrekker insekter Kraftigt volum - dekker godt Syrin (hvit) Kattemynte Nepeta Lilla blomstering Godt dekkende Lavenel Blåsvingel Festuca Glauca Prydsgress Godt dekkende Kattemynte Ballblom (til ) Hanekam (til ) Sølvbunke Trollius europaeus Lychnis flos-cuculi Deschampsia cespitosa Tåler vått miljø Renser regnvann for miljøgifter Gull blomstring Tåler vått miljø Renser regnvann for miljøgifter Pink blomstring Tåler vått miljø Renser regnvann for miljøgifter Kraftigt grønt volume Blåsvingel Hanekam Ballblom LAVE VEKSTER Gress (gressplen) Enkel vedlikehold Godt dekkende Kraftig grønn farge Sølvbunke Krokus (Lilla og hvit) Crocus vernus Vårblomstring Lilla og hvite farger Gress Røsslyng Calluna vulgaris Lilla blomstring Godt dekkende Røsslyng Krokus (lilla/hvit) 28

29 OFFTENTLIG AREAL BELYSNINGSPRINSIPP VED OFFENTLIGE AREALER For å styrke konseptet med den grønne planen om kvelden og om natten, foreslås her et belysningsprinsipp for de offentlige arealene. Lys er også med på å skape god tilgjengelighet og sikkerhet for områdets brukere etter at solen har gått ned. HOVEDEVEI (KOKSTADVEGEN): Langs hovedveien anbefales fortsatt å benytte de eksisterende store lysmastene. Det må sikres at disse lysmastene opplyser de myke trafikantenes arealer tilstrekkelig, hvis ikke dette er tilfellet anbefales det at man setter opp mindre lysmaster eller pullertlys mellom privattomt og /fortau. SIDEVEIENE: Langs sideveiene anbefales det å benytte mindre lysmaster, som står med mindre mellomrom enn langs hovedveien (Kokstadsvegen). Disse skal gi et mer intimt lysrom som passer til beplantningsstrukturen. Det må naturligvis sikres å de nødvendige trafikale lysforhold er ivaretatt. PLASSER: Det foreslås å det benyttes effektbelysning på plassene, for å skape en urban atmosfære. Det anbefales at det etableres up-lights under hvert tre på plassene, som er med til å iscenesette plassens beplantning. Utover det må det oppsettes lyspullerter, mindre lysmaster eller en høy lysmast med spots for at plassene kan benyttes i kvelden. 29

30 PRIVAT TOMT (S) PRIVAT TOMT 30

31 GUIDE TIL GRUNNEJER - VEILEDNING FOR GRØNTOMRÅDE PÅ TOMTEN PRIVAT TOMT For at Kokstad skal fremstå som en helhet og presentere seg best mulig, er det viktig at det på de enkelte tomter er noenlunde den samme overordnede designretning og valg av beplantning. Denne guide skal derfor gi retningslinjer for hvordan det anbefales at de enkelte grunneiere skal oppgradere og utforme deres tomt. Likeledes skal veilederen gi råd til plantevalg og utførelse. Guiden er oppbygget slik at den gir anbefalinger til utformning av forskjellige soner på tomten. Disse er typiske arealer som det er å finne på de fleste tomtene. SONER PÅ TOMT: Tak Inngang og andre plantefelter Parkering Avgrensning mot vei EKSEMPLER PÅ EKSIST. BEPLANTNING - ELLER MANGEL PÅ: 31

32 AVGRENSNING - MOT VEI OG ANDRE OFFENTLIGE AREALER PRIVAT TOMT For at en tomt skal presentere seg best mulig er det viktig at det areal som avgrenser tomten fremstår velholdt og planlagt. Avgrensningen kan utformes og beplantes på mange måter alt avhengning av hvordan grunneiere ønsker at tomten skal fremstå. Her foreslås fire forskjellige prinsipper for hvordan avgrensingen mot vei og andre offentlige arealer kan se seg ut. PRINSIPPER FOR UTFORMNING: Gressdekke m. vårløk av lilla og hvite krokus Mindre trær i rekke Gressdekke ÅPEN FLATE For å ha mest mulig innsyn til bygningen og hele tomten anbefales et åpent areal med gressdekke, som gir en kraftig grønn karakter, og ved planting av vårløk får man en helt særlig karakter når løkene springer ut om våren. Denne løsning krever at man holder arealet fri for ugress, for å bevare et flott resultat. ÅPENT M. ENKELTSTÅENDE TRÆR Denne løsning gir stadig innsyn til bygget, men vil fungere mer avskjermende, og markere tomtens avgrensning tydeligere. Det anbefales å ha et gressdekke under trærne, da dette vil gi en sterkere grønn karakter, samtidig som den vil beholde den grønne farge lengre enn trærnes blader. Mellomhøye vekster med dekkende effekt BED M. MELLOMHØYE VEKSTER Hvis det fra grunneiers side ikke er ønskelig å ha gress, men stadig ønsker et fint innsyn til tomt, anbefales mindre plantevekster som har et fint dekke og fremstår homogent med visuelle karakteristikk. Her anbefales at beddene inneholder en type plante, så som Lavandel, Nepeta eller Sommerfuglebusk. Høye vekster med avskjermende effekt AVSKERMNING MOT VEI Hvis tomten inneholder store oppmagasineringsarealer eller andre arealer som ikke presentere seg så bra, anbefales det å benytte høye vekster som kan være med på å skjerme av for det stygge og i stedet gi et grønt inntrykk av tomten. Det anbefales spesiellt på de tomtene som grenser ut mot strekning E, F og G å benytte henholdsvis rødlilla (Strekning E), lyslilla (Strekning F) og hvit syrinbusker (Strekning G). På de resterende tomtene anbefales det å bruke rødlilla syrin eller grupper av trær, som består av en type trær slik som bjørk, hjertetre, agnbøk eller osp. REFERANSER FOR BEPLANTNING: 32

33 PARKERING - MED BÆREKRAFTIGE LØSNINGER PRIVAT TOMT Parkeringsarealer fremstrå ofte som store uinteressante flater, som kun har et funksjonelt formål. Det anbefales derfor å bryte opp den store grå flaten med grønne elementer, som både får en visuell effekt, som gir flaten mer estetisk kvalitet, og en funksjonell effekt, som gagner vannmiljøet. Det foreslås her tre forskjellige prinsipper for begrønning av parkeringsarealer, som alle har en bærekraftig effekt. PRINSIPPER FOR UTFORMNING: Regnvannsbed der opprenser avløpsvann fra prakeringsareal REGNVANNSBED De grønne elementene fungerer som opprensende e, hvor forurenset regnvann fra parkeringsarealet renner til og blir oppsamlet. I bedene brukes beplantning som tåler forurensende stoffer og vått miljø, og samtidig fremstår estetisk. Det anbefales planter som Hanekam og Ballblom som begge har illustrative blomster, og Sølvbunke som gir et kraftig grønt volum, er alle velegnede til å plante i et. Beplantningsfelter med trær som skaper skygge. TRÆR SOM SKAPER SKYGGE For å unngå overopphetede parkeringsarealer, foreslås det her å plante trær rundt på parkeringsarealet, for å skape skygge for biler og den store asfaltflaten. Det anbefales trær som har en urban lett karakter, og vil derfor ikke virke for dominerende, men stadig skape den nødvendige skygge. Det anbefales å benytte samme tretyper som er anbefalt langs de offentlige veiene, og at det kun benyttes en tresort på hver enkelt parkeringsplass. Under trærne foreslåes et bunndekke av gress eller andre planter. Se lave vekster i Planteguiden. Gressamering på parkeringsfeltene NEDSIVNING OG FILTRERING AV REGNVANN Et annet bærekraftig prinsipp for parkeringsarealer er å etablere gressarmering på parkeringsfeltene, hvor det foruresede regnvannet og diverse oljer fra bilene vil bli filtrert og renset ned i undergrunnen i stedet for å gå i kloakken og belaste renseanlegget. Den grønne gressarmerings overflate øker samtidig den grønne verdi på tomten. REFERANSEPROSJEKTER: 33

34 INNGANG - OG ANDRE PLANTEFELTER PRIVAT TOMT For at en bygning skal presentere seg best mulig er det viktig at ankomst og utomhusplanens grønne elementer er velstrukturert og gir en enkel, men levende karakter på tomten. Her foreslås tre forskjellige overordnede prinsipper for hvordan utarealenes grønne struktur kan se ut. PRINSIPPER FOR UTFORMNING: Åpen gressflate Plantefelter Plantefelter m. mellomhøye vekster ÅPEN FLATE For å ha mest mulig innsyn til og utsyn fra bygningen anbefales et åpent areal med gressdekke, som gir en kraftig grønn karakter. Ved planting av vårløk får man en helt særlig karakter når løkene springer ut om våren. Denne løsning krever at man holder arealet fri for ugress, for å bevare et flott resultat. Et alternativt for dette er å benytte en annen type bunndekke, som eksempelvis eføy, skogsjordbær, vinca og lign. (Se lave vekster i planteguide) MINDRE PLANTEFELTER For å gjøre tomten mest mulig grønn og stadig bevare et godt innsyn til bygningen, anbefales det å etablere mindre plantefelt som møblerer tomten. Her anbefales det både å ha bed med bunndekke og enkeltstående trær/grupper av trær, og bed med mellomhøye vekster, der blomstrer om sommeren. Det anbefales å bruke en type trær og bunndekke, og en til to typer mellomhøye vekster, se planteguiden sist i avsnittet. Utover det anbefales det at man etablerer noe, som kan ta opp og rense regnvannet som faller på tomten, slik at man kan avlaste kloakknettet og renseanlegget. REFERANSER FOR BEPLANTNING: Beplantning avskjermer bygg AVSKJERMNING AV BYGG Hvis tomten inneholder store lagerbygninger eller andre bygninger som ikke presenterer seg så bra, kan det anbefales å benytte høye vekster som kan være med på å skjerme av for det mindre pene og i stedet gi et grønt inntrykk av bygget. Det anbefales, at tomtene som grenser ut mot strekning E, F og G benytter henholdsvis rødlilla, lyslilla og hvit syrin buske. På de resterende tomtene anbefales det å bruke rødlilla syrin eller grupper av trær, som består av en type trær slik som bjørk, hjertetre, agnbøk og osp. Det kan også anbefales å benytte eføy, til å klatre opp på bygget og skape en grønn fasade. 34

35 PRIVAT TOMT TAK - MED BÆREKRAFTIGE LØSNINGER Kokstad inneholder mange større industri-, næring- og lagerbygninger, som har store flate tak. Dette er en ideel forutsetning for å skape mer bærekraftige bygninger. Det anbefales her fire forskelige prinsipper for hvordan grunneiere kan oppgradere deres bygninger, ved å etablerere solceller/solfanger eller grønne taker. PRINSIPPER FOR UTFORMNING: Solceller eller solfanger der generer energi og varme. SOLCELLER OG SOLFANGER Ved å etablere solceller (produserer energi) eller solfanger (produserer varme) på taket av bygningene, kan bygningen selv produsere varme og energi som kan benyttes i bygget. Bygningen er på den måte på vei til å bli selvforsynt, og det vil kunne bli en bra økonomisk investering, som samtidig er bærekraftig. Det anbefales at man tar kontakt med leverandører av solceller og solfangere for å høre mer om mulighetene for utførelse. Sedummatter på tak GRØNNE TAK AV SEDUMMATTER En annen måte å etablere bærekraftige bygninger/tak på er å lage grønne tak. Her foreslås det å dekke taket med Sedummatter, som er et tynt dekke (ca. 10 cm) av små plater, som skaper et tett bunndekke. Det bærekraftige ved en slik løsning er at takets holdbarhet mer enn fordobles, det oppmagasinerer og renser regnvann og det øker planområdets grønne arealer og biodiversitet. Det anbefales at man tar kontakt med leverandører av grønne tak for å høre mer om mulighetene for utførelses og plantevalg. Oppholdsplass på grønt tak GRØNNE TAK MED OPPHOLDSPLASS For at et grønt tak ikke bare skal gagne miljø og økonomi, anbefales det man gjør det mulig for bygningens bruker å komme opp på taket og nyte den nye biotopen. Dette krever at man etablere et sikkerhetsgjerde rundt arealet hvor det er mulig å oppholde seg. REFERANSEPROSJEKTER: Park på taket m. høye vekster og oppholdsareal GRØNNE TAKHAGER Grønne tak kan også utformes som egenlige hager, hvor det er mulig å oppholde seg og plante større planter, som skaper le og skygge. Dette krever noe i forhold til konstruksjonen i bygningen, og det må etableres et godt sikkerhetgjerde rundt. Det anbefales at man tar kontakt med leverandører av grønne tak for å høre mer om mulighetene for utførelses og plantevalg. 35

36 OFFTENTLIG AREAL PLANTELISTE Plantelisten er veiledende - de enkelte sortene må sjekkes opp mot leverandør i forhold til lokal bruk. HØYE VEKSTER LATINSK NAVN EGENSKAPER OG KARAKTERISTIKK FOTO Bjørk Betula pubescens Lys stamme Små lysegrønne blader Osp Populus tremula Mindre tre Rislen i bladene Bjørk Agnbøk Carpinus betulus Saftige grønne blader i våren Kraftig rødbrun farge i høsten Osp Hjertetre Cercidiphyllum japonicum Mindre tre Små runde blader (hjerteformet) Agnbøk Syrin (rødlilla) Syringa vulgaris Charles Joly Rødlilla blomstring Kraftig duft Hjertetre Syrin (lyslilla) Syringa vulgaris Ludwig Späth Lyslilla blomstring Kraftig duft Syrin (rødlilla) Syrin (hvit) Syringa vulgaris Mme. Lemoine Hvit blomstring Kraftig duft Syrin (lyslilla) MELLOM VEKSTER Lavenel Lavandula angustifolia Lilla blomstring Duft - tiltrekker insekter Kraftigt volum - dekker godt Syrin (hvit) Kattemynte Nepeta Lilla blomstering Godt dekkende Lavenel Blåsvingel Festuca Glauca Prydsgress Godt dekkende Kattemynte Ballblom (til ) Hanekam (til ) Sølvbunke Sommerfuglbusk Trollius europaeus Lychnis flos-cuculi Deschampsia cespitosa Buddleja Tåler vått miljø Renser regnvann for miljøgifter Gull blomstring Tåler våt t miljø Renser regnvann for miljøgifter Rosa blomstring Tåler vått miljø Renser regnvann for miljøgifter Kraftigt grønt volume Lilla blomstring Tiltrekker sommerfugl og andre insekter. Blåsvingel Hanekam Ballblom Sølvbunke Sommerfuglbusk 36

37 PLANTE GUIDE Plantelisten er veiledende - de enkelte sortene må sjekkes opp mot leverandør i forhold til lokal bruk. LAVE VEKSTER Gress (gressplen) LATINSK NAVN EGENSKAPER OG KARAKTERISTIKK FOTO Enkelt vedlikehold Godt dekkende Kraftig grønn farge Krokus (Lilla og hvit) Crocus vernus Vårblomstring Lilla og hvite farger Gress Røsslyng Calluna vulgaris Lilla blomstring Godt dekkende Eføy Hedera helix Godt dekkende Nesten ingen vedlikehold Skyggeplante Røsslyng Krokus (lilla/hvit) Skogsjordbær Fragraria vesca Hvit blomstring m. smakfulle bær Godt dekkende Nesten ingen vedlikehold Eføy Vinca Vinca minor Lilla blomstring Godt dekkende Nesten ingen vedlikehold Skogsjordbær Storkenebb Geranium sanguineum Rosa blomstring Godt dekkende Vinca Storkenebb 37

38 PRIVAT TOMT ANBEFALINGER FOR UTFØRELSE OG VEDLIKEHOLD For å sikre å den kommende plantestrukturen blir langtidsholdbar med et raskt resultat, beskrives her følgende anbefalinger til utførelse og vedlikehold: TRÆR: Det skal sikres plass til et stort rotvolum ved planting med tilhørende rotvennlig bærelag. Grunden løsnes så vit for å sikre et dybtgående og utstrakt rotsystem. God oppbinding og beskyttelse omkring stammen. For å få et raskt grønt resultat anbefales det å plante store trær (min. so 16/18-18/20). Intensivt renhold de første år etter planting. Trekronene langs veier beskjæres i det omfang trafikken krever det. Beskjæring må utførese etter anvisninger fra planteleverendør MELLOMHØYE VEKSTER: For raskt å få et tett dekke, plantes de enkelte planter så tett som anvisningen tillater. Dette vil fort gi et flott resultat og kreve minst mulig vedlikehold. Grundig klargjøring av plantejorden, det renses for all urgress da dette vil betyde mye mindre vedlikehold på sikt. Plantene klippes/beskjæres i forhold til veiledning fra planteleverandør. LAVE VEKSTER: For raskt å få et tett dekke, plantes de enkelte planter så tett som anvisningen tillater. Dette vil fort gi et flott resultat og kreve minst mulig vedlikehold. Plantene klippes i forhold til veiledning fra planteleverandør. 38

39 OPPSYMMERING (X) OPPSUMMERING Kokstad plantemeny er en rapport som synligjøre nye grønne romlighetene for Kokstad, med tilhørende anbefalinger til plantevalg og prinsipper for grønn struktur. Rapporten skal være gunnleggende inspirasjon og overordndet målsetning for en kommende detaljeringsfase. 39