DPS 24/7. Veien inn og ut av psykisk helsevern SSHF/KPH

Transkript

1 DPS 24/7 Veien inn og ut av psykisk helsevern SSHF/KPH

2 DPS 24/7 Veien inn og ut av psykisk helsevern 1 Innledning 1.1 Arbeidsgruppens sammensetning og arbeidsform Interne deltakere: Vegard Ø. Haaland, PSA leder Hans-Jørgen Walvig, PSA Bjarne Fløystad, DPS Aust-Agder Anne Morseth, DPS Strømme Karen Havåg, DPS Strømme Anne Dorte Lyken, DPS Lister Solveig Kolaas, DPS Solvang Wenche Lauvsland, DPS Solvang Frode Dunsæd, ARA Eksterne deltakere: Styrk Vik, Medisinsk ansvarlig Kristiansand legevakt Vidar Bjørnås, Medisinsk ansvarlig Arendal legevakt Medisinsk ansvarlig Flekkefjord legevakt Lise Kristiansen, Brukerutvalget Karl Olaf Sundfør, Mental Helse Sekretariatsfunksjon: Anna Maria Andresdottir Praksiskonsulent Rolf Hamran skulle vært medlem av gruppen, men ble ikke innkalt til møtene i gruppen, og kan derfor ikke innestå for rapportens innhold og anbefalinger. Han har kommentert den endelige rapporten. Men finner det kritikkverdig at PKO ordningen på denne måten i realiteten er blitt holdt utenfor muligheten til å gi innspill til rapporten, som i stor grad berører samarbeidsflaten mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Arbeidsgruppen har hatt 4 møter. Det øvrige arbeidet har foregått via e-post. Medlemmene har blitt oppfordret til å drøfte arbeidet og rapportens innhold fortløpende med sitt miljø. Foreløpig rapport har blitt lagt frem i overordnet prosjektgruppe og i klinikkens ledergruppe. Innspill herfra er også tatt hensyn til i den endelige rapport. Alle dokumenter, herunder utkast til rapport har blitt lagt ut på intranett, med mulighet for kommentarer og innspill fra alle ansatte ved KPH. 1

3 1.2 Mandat Arbeidsgruppen er blitt bedt om å legge frem en rapport som skal besvare flere punkter og begrunne de valg gruppen anbefaler at skal gjøres. I hovedtrekk har arbeidsgruppen forstått mandatet dit hen at utredningen skal besvare hvordan DPS ene ved Sørlandet sykehus HF skal gjøres i stand til å ha hovedansvaret for tilbudet innen psykisk helsevern for voksne og herunder: 1. bli veien inn og ut av psykisk helsevern, 2. ta imot alle pasienthenvisninger om ø-hjelp og 3. tilby akutt- og krisetjenester med åpningstid 24/7 Det fullstendige mandat følger som vedlegg 1 under punkt elleve. 1.3 Gruppens prinsipielle utgangspunkt for sitt arbeid Gruppen har hatt som primær målsetning med sitt arbeid at besvarelsen av mandatet skal sikre at føringer gitt til helseforetaket blir fulgt opp og oppfylt. I den grad gruppen har basert seg på tolkninger av sentrale føringer er dette eksplisitt gjort rede for i rapporten eller i vedlegg. Gruppen har hatt som målsetning at de forslag som fremsettes skal medføre et bedret eller likeverdig helsetilbud til befolkningen, sammenliknet med det eksisterende. Gruppen har videre valgt å legge seg på en linje hvor endringer av eksisterende, godt fungerende funksjoner og arbeidsformer må begrunnes særskilt. Gruppen har lagt et helseøkonomisk perspektiv til grunn hvor endringer også må kunne forsvares utfra kost-nytte betraktninger. 1.4 Begrensninger i rapportens omfang Som det fremgår av mandatet vil denne rapport inneholde forslag til endringer av arbeidsform, pasientflyt, ansvarsområder og arbeidsoppgaver som vil påvirke flere avdelinger innen Klinikk for psykisk helse. Disse endringene vil også kunne gi ringvirkninger for samarbeidspartnere i førstelinjen. Gruppen har sett på det som sin oppgave å beskrive de primære klinikkinterne konsekvenser av de forslag som fremsettes, men ikke gi en utdypende beskrivelse av eksterne konsekvenser eller eventuelle sekundære interne konsekvenser. Gruppen har imidlertid valgt å peke på noen potensielle utfordringer, samt noen forslag til endringer som klinikken kan vurdere å arbeide videre med, eventuelt i samarbeid med samarbeidspartnere. 1.5 Noen usikkerhetsmomenter Rapportens anbefalninger er i all hovedsak basert på konsensus både med hensyn til premissers betydning og konklusjoner. Her beskrives kort tre områder leseren spesielt bør legge merke til. Disse områdene vil nok kreve ytterligere overveielse i overordnet arbeidsgruppe og i styringsgruppen (klinikkens ledergruppe). Ytterligere utredning vil kunne bli nødvendig. De nye føringer for ambulante akutteam vektlegger bruk av arbeidsformen ambulant hjemmebehandling for å gi rask behandling til personer med alvorlige tilstander som står på terskelen av å trenge Ø-hjelp. Det har i arbeidsgruppen vært noe usikkerhet og uenighet om hvorvidt dette er en radikal AAT-forståelse eller om det vil komme sterke føringer om slik arbeidsform og målgruppe. Denne uenigheten er nærmere beskrevet i punkt Denne rapporten kommer derfor ikke med sterke føringer om endringer av AATs målgruppe, arbeidsform, reaksjonstid eller målsetning, men anbefaler at det nedsettes en egen arbeidsgruppe for å utrede AATs fremtidige funksjon i KPH. I punkt anbefales en overføring av ansvaret for klinikkens bakvaktsystem fra PSA til DPS. Denne anbefalningen gis med dissens. Begrunnelsen for anbefalningen og begrunnelsen for 2

4 dissensen er gitt i punkt og i punkt Det må i denne sammenheng også tas stilling til om bakvaktordningen og forvaktordningen bør administreres fra forskjellige avdelinger eller ikke. I punkt anbefales at ett DPS i hvert fylke skal bemannes for å kunne ta imot nye pasienter på kveldstid. Forslaget er grundig beskrevet i punkt Anbefalningen innebærer at en døgnenhet i hvert fylke gis denne funksjonen. I Kristiansandsregionen vil dette medføre at pasienter vil kunne bli innlagt i et DPS hvor de ikke har geografisk tilhørighet, for så å flyttes til geografisk DPS. Dette mener gruppen ville være uheldig. Samtidig er det allerede tendenser til spesialisering på funksjon og ikke mht geografi ved de to DPSene rundt Kristiansand. Dersom denne spesialisering skulle fortsette, og klinikkledelsen finner det riktig å oppheve de geografiske føringene vil gruppens forslag være uproblematisk. Dersom den geografiske delingen opprettholdes bør det, i de tilfeller der en pasient innlegges på et annet DPS enn opptaksområdet, etableres kontakt med det riktige DPS snarest mulig. I punkt 2.3 anbefales at pasienter fra PSA bør prioriteres ved behov for fortsatt behandling ved DPS. Denne anbefalning gis også med dissens. 3

5 2 Oppsummering av gruppens anbefalninger Her følger en kort presentasjon av hovedanbefalningene fra gruppens arbeid. Anbefalningene er i dette punktet sortert slik at de så langt mulig følger pasientforløpet fra henvisning til avsluttet behandling. Anbefalningene er i all hovedsak enstemmige, der så ikke er tilfelle er dette markert ved at de er skrevet i kursiv. Nærmere beskrivelse og argumentasjon finnes under punkt DPS veien inn til psykisk helsevern for voksne Gruppen anbefaler at: Veien inn til spesialisthelsetjenesten skal gå via primærhelsetjenesten. Klinikken, i samarbeid med kommunene vurderer å opprette en egen arbeidsgruppe med mandat til å anbefale endrede arbeidsformer og eventuelle nye tiltak/tilbud i skjæringspunktet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten Elektive henvisninger til psykisk helsevern for voksne Gruppen anbefaler at. Samtlige henvisninger til elektivt psykisk helsevern for voksne skal tas imot og vurderes ved DPS Én adresse opprettes for alle elektive henvisninger til psykisk helsevern for voksne Det opprettes ett felles inntaksmøte ved hvert DPS som vurderer adekvat omsorgsnivå og prioritering av henvisninger som ikke kan avklares ved første vurdering av spesialist Det arbeides for at det etableres rutiner for felles vurdering av enkelte elektive henvisninger hvor problemstillingene ligger i skjæringspunktet mellom psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Om Ø-hjelp, akutttilbud og krisetjenester Gruppen anbefaler at: Ansvaret for å yte Ø-hjelp fortsatt skal ligge ved PSA. Ø-hjelp-tilbudet for TSB bør fortsatt gis ved de medisinske avdelinger eller PSA Vurdering av hastehenvisninger Gruppen anbefaler at: Alle hastehenvisninger til psykisk helsevern for voksne skal vurderes ved DPS. Alle hastehenvisninger om TSB for voksne skal vurderes ved DPS Alle hastehenvisninger på dagtid vurderes av spesialist i akutteam DPS tar over ansvaret for administrasjonen, den faglige kvaliteten og den videre utvikling av bakvaktordningen på kveld, natt og helgedager ved KPH 2.2 Utvidede akuttjenester ved DPS Ambulante akutteam (AAT) Gruppen anbefaler at. 4

6 Akutteamenes åpningstid utvides til på hverdager og i helg. Akutteamene oppretter passiv vakt i tidsrommet på hverdager og i helg. Det for pasienter som allerede har et tilbud fra AAT sikres telefonisk kontaktmulighet i tidsrommet Akutteamene får ansvar for å ta imot alle hastehenvendelser i det psykiske helsevern for voksne på dagtid. Akutteamene får ansvar for å ta imot alle hastehenvendelser i TSB for voksne på dagtid. En sikrer adekvat ruskompetanse i akutteamene Det bør opprettes en egen arbeidsgruppe som får som mandat å utarbeide retningslinjer for AATs virksomhet ved SSHF, herunder vurdere nåværene arbeidsoppgaver og eventuelle endringer i disse Akutte døgnplasser ved DPS Gruppen anbefaler at. Èn døgnenhet ved DPS i hvert fylke bemannes slik at mottak av nye pasienter kan gjøres frem til kl 21, etter klinisk undersøkelse av forvakt ved PSA Det utredes om funksjonen til enkelte av døgnplassene ved akuttenhetene i PSA endres i retning av å være observasjons- eller avklaringsplasser i samarbeid mellom AAT og PSA 2.3 DPS veien ut av psykisk helsevern for voksne Gruppen anbefaler at: Det ikke skal gis en generell føring om at veien ut av psykisk helsevern SKAL gå via DPS. Pasienter fra PSA bør prioriteres ved behov for videre behandling ved DPS. 2.4 Langsiktighet og kontinuitet Gruppen anbefaler at: Klinikk for psykisk helse bør sikre at ordningen med pasientansvarlig koordinator fungerer godt for brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Hovedregelen bør være at koordinator bør være en behandler i DPS. Det må sikres kontinuitet i behandlingen gjennom aktivt samarbeid mellom PSA og den aktuelle behandler i DPS Eksisterende behandlings- og utredningsplaner skal så langt mulig videreføres ved overføringer mellom DPS og PSA 5

7 3 Føringer fra myndigheter og eiere Som bakgrunn for arbeidsgruppens mandat er det spesielt føringene fra Nasjonal strategigruppe II, arbeidsgruppe 2: Utvikling og oppgradering av Distriktspsykiatriske sentre - Arbeids- og ressursfordeling mellom DPS og sykehus som er av betydning. Her refereres kort fra denne gruppens rapport. For en grundigere gjennomgang av sentrale føringer se vedlegg 2 under punkt elleve. Dette vedlegget gir vesentlige utdypninger av hvilke føringer og fortolkninger av begreper den herværende arbeidsgruppe har lagt til grunn for sin besvarelse av mandatet. Strategigruppe II har følgende utgangspunkt for sine anbefalninger: En av de største utfordringen blir derfor å styrke og videreutvikle DPS. En forutsetning for dette er å dimensjonere ressursfordelingen og arbeidsfordelingen mellom DPS og sykehusavdelingene i tråd med føringer og tilpasse denne etter lokale forhold og befolkningens behov. Sykehusene skal ha viktige oppgaver, men i langt mindre omfang og med mer spissede funksjoner som ikke kan eller bør ivaretas av DPS. Strategigruppe II gir følgende anbefalninger som vil være de mest sentrale for denne arbeidsgruppes mandat: DPS skal ha hovedansvaret for tilbudet innen psykisk helsevern for voksne, og veien inn og ut av psykisk helsevern skal gå via DPS. Omstillingsutfordringen skal være fra døgnbehandling til dagbehandling, poliklinikk og ambulante tjenester med hjemmebehandling; og fra sykehusbehandling til behandling i DPS. Alle pasienthenvisninger om ø-hjelp bør gå til DPS innen utgangen av Alle DPS skal ha akutt- og krisetjenester. Fra 2013 bør disse tjenestene ha utvidet åpningstid 24/7. DPS bør etablere egne ambulante akutteam eller samarbeide med andre DPS eller sykehus der lokale tilpasninger tilsier dette. 6

8 4 Nåværende tilstand (tallenes tale) I forbindelse med uttrekk fra DIPS er vi blitt klar over at registreringspraksis inn i systemet er forskjellig og at man får forskjellige tall etter hvilken rapport man velger å bruke. Spesielt er det poengtert at aktivitetstallene fra AAT i Arendal, slik de er fremstilt i punkt ikke samsvarer med deres egen manuelle telling. Vi ser at uavhengig av prosjektet er KPH nødt til å gripe fatt i denne problemstillingen. 4.1 Innleggelser Vi har valgt å ta ut kvartalsvise tall for de to siste årene og konsentrere oss om innleggelser i akuttenheter og døgnenheter ved DPS ene og ARA (tabell 1-3). Selv om det er både døgn-, ukeog månedsvise svinginger ved innleggelser er antallet pasienter som blir innlagt forholdsvis stabilt fra kvartal til kvartal I akuttenheter PSA Tabell 1: Kvartalsvis antall innleggelser ved akuttenhetene i PSA. Q Q Q Q Q Q Q Q Post A Totalt Innleggelser Post B Totalt Innleggelser Post 6.1 Totalt Innleggelser Post 6.2 Totalt Innleggelser Totalt I DPS er Tabell 2: Kvartalsvis antall innleggelser ved døgnenhetene i DPS. Q Q Q Q Q Q Q Q Døgnpost Arendal (DPSA-A) Totalt Innleggelser Døgnpost Byglandsfj. (DPSA-A) Totalt Innleggelser Døgnpost Strømme Totalt Innleggelser Døgnpost Kvinesdal Totalt Innleggelser Døgnpost Solvang Totalt Innleggelser TOTALT Til ARA Tabell 3: Kvartalsvis antall innleggelser ved døgnenhetene i ARA. Q Q Q Q Q Q Q Q AP-A Totalt Innleggelser AP-K Totalt Innleggelser BAS-K Totalt Innleggelser BP-A Totalt Innleggelser REH-K Totalt Innleggelser RP-K Totalt Innleggelser TOTALT Henvisninger Vi har tatt ut kvartalsvise tall for henholdsvis det totale antall henvisninger til DPS ene og henvisninger fra andre avdelinger i 2. linje tjenesten som en del av dette Til DPS er Tabell 4: Kvartalsvis totalt antall henvisninger til DPS (alle behandlingstilbud). 7

9 Q Q Q Q Q Q Q Q DPS Aust-Agder Totalt henvisninger DPS Lister Totalt henvisninger DPS Solvang Totalt henvisninger DPS Strømme Totalt henvisninger TOTALT Tabell 5: Kvartalsvis totalt antall henvisninger til døgnopphold ved DPS fra 1.linjen Q Q Q Q Q Q Q Q DPS Aust-Agder Døgn Antall fra 1. linje DPS Lister Døgn Antall fra 1. linje DPS Solvang Døgn Antall fra 1. linje DPS Strømme Døgn Antall fra 1. linje TOTALT Tabell 6: Kvartalsvis totalt antall henvisninger til DPS fra 2. linje (alle behandlingstilbud). Q Q Q Q Q Q Q Q DPS Aust-Agder Antall fra 2. linje DPS Lister Antall fra 2. linje DPS Solvang Antall fra 2. linje DPS Strømme Antall fra 2. linje TOTALT Henvisninger til akutte og ambulante team. Tabell 7: Kvartalsvis totalt antall henvisninger til akutte og ambulante team ved DPS Q Q Q Q Q Q Q Q DPS Aust-Agder Akuttambulant team Totalt ant henv DPS Strømme Akutteam, KRS Totalt ant henv DPS Strømme Ambulant team, KRS Totalt ant henv

10 5 Beskrivelse av dagens oppgaver og funksjoner 5.1 Ambulante akutteam Klinikkens nåværende ambulante akutteam tar i mot henvisninger fra fastleger, legevaktsleger, fra spesialisthelsetjenesten, psykiatriske sykepleiere og andre med helse- og sosialfaglig bakgrunn. I Arendal også fra publikum. Åpningstid for alle teamene er ordinær kontortid. Bemanning er også forskjellig. DPS Strømme har valgt å skille akutt- og ambulant team, med noe forskjellig fokus, men begge med utadrettet virksomhet. Akutt teamet ved DPS Aust-Agder har ikke hatt nok legepsykolog ressurser til å kunne fungere optimalt. Nærmere beskrivelse finnes i vedlegg DPS døgnposter Klinikken har til sammen 5 døgnenheter ved DPS. DPS lister har en døgnenhet i Kvinesdal, DPS Solvang og Strømme har hver én døgnenhet i Kristiansand, mens DPS Aust-Agder har en døgnenhet i Arendal (AA-A) og en i Byglandsfjord (AA-B). I tabell 9 fremkommer antall tilgjengelige døgnplasser, bemanning med fordeling mellom høyskoleutdannete og miljøarbeidere, samt pleiefaktor for hver enkelt døgnpost. Undergruppen andre under bemanning inneholder enhetsledere og assisterende enhetsledere. Lister DPS AA-A DPS AA-B Strømme Solvang Døgnplasser Bemanning 22, ,8 31,65 27 Høyskoleutd. 17, ,4 16,57 16,2 Miljøarbeidere 4,03 9 4,4 13,08 9,8 Andre Pleiefaktor 1,54 1,33 1,05 1,14 1,3 Tabell 9: Oversikt over antall døgnplasser, bemanning og pleiefaktor ved døgnposter i DPS i Klinikk for psykisk helse. 5.3 Mottak av elektive henvendelser Mottak av elektive henvisninger foregår på forskjellige vis ved DPS ene, Se vedlegg 3. Det er klar forutsetning at denne prosessen skal være ensartet i hele klinikken. Som resultat av en konsernrevisjon er det igangsatt et arbeid som skal ivareta samordningen. 5.4 Beskrivelse av eksisterende vaktordninger I klinikken har vi i dag en vaktordning i Vest-Agder og en vaktordning i Aust-Agder. Begge vaktordningene er 2 sjiktet (for- og bakvakt). Vaktordningen omfatter i dag alle avdelinger i KPH, slik har det vært fra høsten Frem til da hadde ordningen bare omfattet PSA og DPS, når også ARA og ABUP ble innlemmet førte det til en økt kompensasjon for de som inngår i vaktberedskapen. I vaktordningen inngår i dag spesialister fra PSA og DPS (spesialister fra ARA har også deltatt), videre kommer Lis-legene og i Arendal turnusleger. Vaktordningene administreres av PSA. Det kan videre understrekes at det i dag er store ulikheter i tjenesteplanene i de to fylkene. Det gjør seg særlig gjeldene for forvaktene. For bakvaktene er det mindre ulikheter. For en nærmere beskrivelse av for- og bakvaktsystemet med tilhørende oppgaver se vedlegg 4 i pkt 11. 9

11 6 Omstillingsutfordringer for DPS Sørge for utvidede alternativer til døgnbehandling i form av dagbehandling, poliklinikk og ambulante tjenester med hjemmebehandling Være i stand til å ta større del av de oppgaver som i dag håndteres ved sykehusavdeling Bidra til å redusere behov for øyblikkelig-hjelps innleggelser ved å etablere lokalt forankrede alternativer til døgnopphold. Bidra til å etablere hastetiltak som kan redusere behovet for innleggelse på tvungent psykisk helsevern Øke tilgjengeligheten til tjenesten ved å utvide akuttilbudet ved DPS til åpningstid 24/7 Overta ansvar for vurdering av alle hastehenvendelser. Sørge for at alle elektive henvisninger vurderes ved DPS. Sikre at pasienter som er ferdig behandlet ved PSA gis den nødvendige prioritet dersom det er behov for videre behandling ved DPS. 10

12 7 Gruppens vurderinger og forslag til endringer 7.1 Generell del DPS hovedansvar for psykisk helsevern for voksne Alle føringer, herunder føringer om ressursfordeling mellom DPS og PSA peker mot at DPS skal gis hovedansvaret for tilbudet innen psykisk helsevern for voksne. På sett og vis er de øvrige punkter som behandles i denne rapport ikke annet enn konsekvenser av dette overordnede prinsipp. I dette bildet skal PSA ha viktige oppgaver, men i langt mindre omfang og med mer spissede funksjoner som ikke kan eller bør ivaretas av DPS. DPS skal ha ansvaret for det største volumet av oppgaver, mens de meste ressurskrevende, mest spesialiserte oppgaver fortsatt skal ivaretas av PSA. Dette medfører endringer både for DPS og PSA. DPS må gjøres i stand til å ta vanskeligere og mer ressurskrevende oppgaver enn hva som i dag er tilfellet. PSA må fokusere på mer spesialiserte funksjoner. I den videre oppbygging av DPS er det viktig at det fokuseres på å gi et tilbud til den gruppen som per i dag får store deler av sitt tilbud innen psykisk helsevern ved PSA, men som i fremtiden ikke vil inngå i de spesialiserte oppgaver PSA skal ha ansvaret for DPS veien inn til psykisk helsevern for voksne Dette punkt tar for seg noen generelle betraktninger om veien inn til psykisk helsevern for voksne. Punktene om vurdering av hastehenvisninger, om ambulerende akutteam og punkt 7.3 om elektive henvisninger omhandler også DPS som veien inn. Veien inn til spesialisthelsetjenesten går via primærhelsetjenesten. Direkte henvendelser til spesialisthelsetjenesten bryter med LEON-prinsippet og en risikerer å ikke få utnyttet gode og tilstrekkelige primærhelsetjenestetilbud. Likeledes bør en sikre at det ikke oppstår noen usikkerhet i befolkningen med hensyn til hvor en skal henvende seg i første instans ved behov for helsehjelp. Så langt gruppen er informert vil heller ikke den kommende veileder om AAT inneholde anbefalning om mulighet for direkte henvendelser og gruppen anbefaler heller ikke en slik mulighet ved SSHF. En kan vurderer om kjente pasienter som mottar hjelp fra de kommunale psykiatritjenester kan hastehenvises av denne, mot at fastlege informeres første virkedag. Dette kan eventuelt være del av kriseplan. Gruppen ser at det mangler spesielle akutt-tiltak i primærhelsetjenesten for å forhindre behov for tiltak fra spesialisthelsetjenesten. Eksempler på slike tiltak kunne være telefonberedskap utenom kontortid innenfor psykisk helse i kommunen, eventuell interkommunalt samarbeid omkring døgntilbud. Slike lavterskeltilbud kan skje i samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten og eventuelt brukerorganisasjoner. Likeledes kan økt bruk av felleskonsultasjoner mellom fastleger og personell fra DPS være med på å redusere behovet for tilbud fra spesialisthelsetjenesten. Legevakt kan også i noen tilfeller ha ønske om en vurdering fra spesialisthelsetjenesten uten at dette behøver å innebære en henvisning for innleggelse. Gruppen tillater seg å foreslå at det opprettes en egen arbeidsgruppe i samarbeid mellom KPH og kommunene, med mandat å vurdere behovet for nye tiltak/tilbud i skjæringspunktet mellom primær- og spesialisthelsetjeneste. Gruppen bør komme med konkrete forslag til samhandlingsprosjekter mellom KPH og kommunene. Arbeidsgruppen forstår føringene dit hen at hovedhensikten med at DPS skal være veien inn til det psykiske helsevern og at DPS skal ha én vei inn ligger i målsetningen om å sikre at pasienter blir gitt behandling på laveste effektive omsorgsnivå. Før pasienter blir lagt inn ved PSA skal en ha gjort forsøk på å gi behandling ved DPS, eller det skal ha blitt gjort en vurdering som tilsier at tilstanden er av en slik art at forsøk på behandling ved DPS ikke er tilstrekkelig. Også innen DPS 11

13 skal det gjøres vurderinger og prioriteringer som tilsier at LEON-prinsippet oppfylles derav føringen om én vei inn til DPS. En viktig forutsetning for at behandling kan skje på laveste effektive omsorgsnivå innen spesialisthelsetjenesten er at det foreligger tilstrekkelig kapasitet med hensyn til alternativer til innleggelser ved akuttenhetene ved PSA. I denne sammenheng må behovet for økt kapasitet på de akutte døgnplasser, på det ambulante tilbudet og på akutteamenes tilbud spesielt vurderes. Gruppen anbefaler at. Veien inn til spesialisthelsetjenesten skal gå via primærhelsetjenesten. Klinikken, i samarbeid med kommunene vurderer å opprette en egen arbeidsgruppe med mandat til å anbefale endrede arbeidsformer og eventuelle nye tiltak/tilbud i skjæringspunktet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten DPS veien ut av psykisk helsevern for voksne Føringene sier at DPS skal bli veien ut av psykisk helsevern for voksne. Denne føringen må også ses i sammenheng med LEON-prinsippet og målsetningen om at DPS skal ha et hovedansvar for psykisk helsevern for voksne. Samtidig åpnes det også i Strategigruppe IIs rapport (i hvert fall i illustrasjonsform) for at det også vil gå en pasientstrøm direkte fra PSA og ut i primærhelsetjenesten. For en del pasientgrupper vil det være unaturlig med fortsatt oppfølging ved DPS. Dette gjelder eksempelvis akutte tilstander som raskt klinger av og ikke fordrer videre oppfølging på spesialisthelsetjenestenivå, pasienter som har en velfungerende oppfølging i primærhelsetjenesten, men i kortere perioder er i behov av Ø-hjelp eller pasientgrupper som ikke ønsker videre behandling. Arbeidsgruppen velger her også å presisere at DPS som veien ut både kan bli ivaretatt ved døgnopphold, poliklinisk oppfølging i akutteam, ambulant oppfølging eller fortsatt oppfølging i eksisterende dag- eller poliklinisk behandlingstilbud i DPS i etterkant av en innleggelse ved PSA. Arbeidsgruppen finner det ikke riktig å gi føringer om at veien ut av KPH skal gå via DPS for alle pasienter. PSA og DPS har et felles ansvar for god pasientflyt og hensiktsmessige behandlingsløp. De må samarbeide tett og sikre at pasientene får behandling på rett nivå. Det er uenighet i gruppen om prioritering av pasienter fra PSA ved behov for fortsatt behandling ved DPS. Deler av arbeidsgruppen forstår føringene dit hen at pasienter fra PSA bør prioriteres ved behov for videre behandling ved DPS. Dette er også formuleringen som er brukt i DPSveilederen. Dette forstås som et ledd i å sikre at pasienter til en hver tid får sin behandling på laveste effektive omsorgsnivå. Denne prioriteringen vurderes som enda viktigere nå når DPS får større ansvar og innflytelse på prioritering av pasienter på vei inn til PSA. DPS skal sørge for overtakelse av behandlingsansvar for pasienter som ikke lenger er i behov av det tilbud som gis ved PSA. Etter overtakelse av behandlingsansvaret er det opp til DPS å gjøre vurderinger av på hvilket nivå innen DPS pasienten trenger behandling. Deler av gruppen (Morseth, Fløystad) er uenig i bruken av begrepet prioriteres. Fra mail fra Anne Morseth dater hitsettes: Begrunnelsen her er at DPS må være enig med behandler på PSA om hva som bør være veien videre- ikke som nå at det forekommer nokså lite gjennomtenkte evalueringer. Videre at det av og til kan være riktig å prioritere pasienter fra poliklinikken eller fra kommunen foran en som er inneliggende på PSA, for å hindre behov for øhjelp, eller for å unngå forverring. Det er pasienten, ikke avdelingen som skal prioriteres. Når det gjelder henvisninger fra PSA til DPS gjør gruppen oppmerksom på at slike henvisninger per i dag vanskelig lar seg administrere i DIPS. For at disse skal registreres som ventende må de nå registreres sammen med henvisninger fra primærhelsetjenesten noe som strengt tatt ikke er 12

14 riktig da de allerede er rettighetsvurdert i spesialisthelsetjenesten. Se vedlegg 6 under punkt 11 for nærmere beskrivelse av denne problemstillingen. Gruppen finner det også riktig å peke på at det vil være avgjørende for DPS mulighet til å ta slikt ansvar for pasienter fra PSA at også overføringer fra DPS til primærhelsetjenesten skjer uten unødig forsinkelse. Dette må sikres med fortsatt fokus på gjensidige forpliktende avtaler. Det helsepersonell i primærhelsetjenesten, som skal bistå pasienten, må raskt få så tydelig informasjon og oppdrag som mulig. Dette gjelder både muntlig og skriftlig. I denne sammenheng er DPSenes veiledning overfor primærhelsetjenesten også en viktig faktor. Gruppen anbefaler at. Det ikke skal gis en generell føring om at veien ut av psykisk helsevern SKAL gå via DPS Pasienter fra PSA bør prioriteres ved behov for videre behandling ved DPS Om Ø-hjelp, akutttilbud og krisetjenester Gruppen forstår Ø-hjelp1 til å inkludere tilstander med større grad av alvorlighet enn hva som kan og skal behandles ved ett akuttambulant team, eller ved en døgnenhet i DPS. Ser en på kriteriene som gjennomgående beskrives som grunnlag for å vurdere behov for Ø-hjelp i prioriteringsveilederen, er dette tilstander som i all hovedsak vil være i behov av døgninnleggelse på lukkede enheter med høy pleiefaktor. Gruppen forstår akutte tilstander som tilstander av høy alvorlighetsgrad, som oppstår relativt plutselig og som uten raskt tilbud om oppfølging vil kunne utvikle seg til en tilstand med behov for Ø-hjelp. Akutte tilstander behøver ikke nødvendigvis å behandles ved PSA. Gruppen har i det videre valgt å bruke begrepet hastehenvisninger om henvisninger til Ø-hjelp og akutt-hjelp I hvilken grad kriser 2 skal håndteres av AAT avgjøres av alvorlighetsgraden. Det er den enkelte pasients symptomer og utrykk som skal legges til grunn for vurderingen av om hjelp skal gis i primær- eller sekundærhelsetjenesten. Som beskrevet i vedlegg 2 (pkt 11) forstår gruppen føringene dit hen at Ø-hjelp skal ytes ved PSA. Behovet for Ø-hjelp, og vurderingen om alternative tilbud kan forhindre behovet for Ø- hjelp skal imidlertid gjøres ved DPS. Dette for å sikre behandling på lavest mulig omsorgsnivå. Det skal vurderes om helsehjelpen kan gis i form av tiltak fra akutteam, ambulant team, planlagt innleggelse eller umiddelbar døgninnleggelse ved DPS eller PSA. I enkelte tilfeller kan det ikke 1 Tilstander som utløser plikt til å yte øyeblikkelig hjelp omfatter i hovedsak: a) psykotiske tilstander preget av svær uro eller voldsomhet som medfører betydelig fare for pasientens eller andres liv eller helse b) psykotiske og andre tilstander preget av svær angst eller depresjon der det er betydelig fare for at pasienten kan søke å ta sitt eget liv eller skade seg selv eller andre c) deliriøse tilstander hvor avrusing ikke er en hovedsak d) psykiske tilstander hos barn og ungdom som omsorgspersonene ikke kan mestre, og der hjelp fra det psykiske helsevernet er påtrengende nødvendig 2 En krise vil si at et menneske er kommet i psykisk ubalanse på grunn av en hendelse eller opplevelse. Kriser oppstår når vi utsettes for påkjenninger som overstiger evnen vi har til å mestre vanskelige situasjoner. Påkjenningen som skal til varierer fra person til person. Det er vanlig å skille mellom livskriser og kriser som er utløst av en hendelse (traumatisk krise). En livskrise er en kriseopplevelse som er utløst av hendelser som hører til det normale livet. Det kan dreie seg om å flytte hjemmefra, begynne i ny jobb, gifte seg, få barn, oppleve at barn flytter hjemmefra eller å gå av med pensjon. Det kan også dreie seg om tap og sorg, for eksempel sykdom eller død hos en person som står deg nær, egen sykdom, brudd i kjærlighetsforhold, økonomiske tap, tap av arbeid eller tap av anseelse. En traumatisk krise er en kriseopplevelse utløst av en plutselig, helt uventet og som regel farlig hendelse. Det kan dreie seg om en nestenulykke eller ulykke, om mobbing, vold, overgrep, selvmordsforsøk eller krig. 13

15 avgjøres ved første vurdering om tilstanden er av Ø-hjelp-karakter. Slike tilfeller må legges inn ved PSA for avklaring. I tillegg til Ø-hjelp vil det være noen grupper av pasienter som uansett bør få sin akutte behandling ved PSA, dette gjelder i hovedsak tilstander der hvor umiddelbar nærhet til den somatiske delen av sykehuset er av betydning. For øvrig skal PSA ha som sin oppgave å gi spesialiserte behandlingstilbud av elektiv art, som del av et koordinert behandlingsløp, til pasienter hvor behandling først er forsøkt gitt ved DPS. I dag er det kun PSA som er godkjent for bruk av tvang med døgnopphold, av denne grunn tilligger denne oppgaven til PSA også for personer som ikke strengt tatt er i behov av de rammer som kun kan tilbys ved PSA. Det bør vurderes om DPSene skulle søkes godkjent for tvungent døgnopphold. DPSene bør imidlertid forbli åpne enheter. Når det gjelder Ø-hjelp funksjon for personer med rusrelaterte tilstander finner gruppen at, så fremt ikke dette strider med arbeidsgruppen for TSB sine anbefalninger, bør Ø-hjelp tilbudet fortsatt gis ved de medisinske avdelinger og ved PSA. Gruppen mener også at det vil være viktig å bygge opp ruskompetanse i øvrige deler av DPS. En vesentlig andel av pasienter innen psykisk helsevern har også en rusrelatert lidelse. For pasienter innlagt PSA med rus-relaterte tilstander er det av betydning at det utarbeides forpliktende samarbeidsavtaler mellom ARA og PSA for å sikre en tilfredsstillende pasientflyt. Gruppen anbefaler at: Ansvaret for å yte Ø-hjelp fortsatt skal ligge ved PSA. Ø-hjelp-tilbudet for TSB bør fortsatt gis ved de medisinske avdelinger eller PSA Langsiktighet og kontinuitet Langsiktighet i planlegging av behandlingsforløp og kontinuitet i oppfølgingen av enkeltpasienter i seg selv er en viktig faktor for å redusere behovet for akutthjelp. For flere pasientgrupper er behandlingsforløp som bør strekke seg over et tidsperspektiv på 2-4 år riktig og nødvendig. Noen brukere har langvarig og i noen tilfeller livslang kontakt med psykisk helsevern og tilsvarende lang kontakt med de kommunale tjenestene. For best mulig å ivareta deres kontakt med KPH og samarbeidet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten er individuell plan, og spesielt kriseplaner som del av individuell plan samt utrednings- og behandlingsplan viktige redskaper. Kriseplanen bør fokusere på alternativer til behov for kontakt med legevakt, herunder eksempelvis mobilisering av psykiatrisk sykepleier, fastlege og eventuelt personal i bofellesskap. Likeledes bør en vurdere muligheten for å mobilisere eventuelle eksisterende kontakter innen spesialisthelsetjenesten. For enkelte pasienter kan det være riktig å gi om telefonisk kontakt med AAT som et lengrevarig tilbud, der dette viser seg riktig for å forhindre behov for Ø-hjelp. Det er også viktig at bakvakten ved hastehenvendelser konfererer med DIPS for å gjøre seg kjent med hvilke planer og avtaler som foreligger. I mange tilfeller vil det også være nyttig å gi informasjon om kriseplaner til legevakt. Ordningen med pasientansvarlig lege/psykolog blir fjernet fra spesialisthelsetjenesteloven og erstattet med begrepet koordinator (se vedlegg). Klinikk for psykisk helse bør sikre at ordningen med pasientansvarlig koordinator fungerer godt for brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Hovedregelen bør være at koordinator er en behandler i DPS. For pasienter som allerede har en eksisterende kontakt med DPS er det viktig å sikre kontinuitet i behandlingen gjennom aktivt samarbeid mellom PSA og den aktuelle behandler i DPS. Herunder skal eksisterende behandlings- og utredningsplaner så langt mulig videreføres ved overføringer 14

16 mellom DPS og PSA. Et langsiktig fokus i behandlingsplaner samt konsekvent ivaretakelse av kontinuitet vil kunne forhindre behov for Ø-hjelp innleggelser. Overordnede behandlingslinjer skal så langt mulig være førende og arbeidet med utvikling av behandlingslinjer bør ha som målsetning å sikre at DPS gis hovedansvaret for tilbudet innen psykisk helsevern for voksne. Kontinuitet i relasjoner, herunder så få relasjonsbrudd som mulig, bør være en målsetning også i akutte situasjoner. Kontakt med akutteam etter utskrivelse fra døgnopphold bør være overflødig i tilfeller hvor det foreligger et behov for lengrevarig poliklinisk behandling. Dette betinger at poliklinikkene utnevner en behandler så raskt som mulig og at døgnenheter og poliklinikk samarbeider i planleggingen av behandlingsforløp. Uansett om oppfølgingen etter utskrivelse skjer fra akutteam eller poliklinikk bør en sikre et personlig treff mellom pasient og behandler før utskrivelse fra døgnopphold. Gruppen anbefaler at: Klinikk for psykisk helse bør sikre at ordningen med pasientansvarlig koordinator fungerer godt for brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Hovedregelen bør være at koordinator skal være en behandler i DPS. Det må sikres kontinuitet i behandlingen gjennom aktivt samarbeid mellom PSA og den aktuelle behandler i DPS Eksisterende behandlings- og utredningsplaner skal så langt mulig videreføres ved overføringer mellom DPS og PSA Spesialistdekning ved døgnenheter Som det refereres til i vedlegg 2 har fagrådet for psykisk helsevern i Helse Sør-Øst gitt anbefalninger om spesialistbemanning i døgnenheter i PSA og DPS. Pr i dag er det svært få av klinikkens døgnenheter som har bemanning tilsvarende denne anbefalningen. Når en nå arbeider for å spisse funksjonene i PSA og tillegge døgnenhetene i DPS ansvar for alvorligere tilstander enn de har i dag er det avgjørende at en parallelt arbeider for å bedre spesialistdekningen i døgnenheter både ved DPS og PSA. 7.2 Akutt- og krisetjenester ved DPS Akutt- og krisetjenester ved DPS ivaretas i dag i hovedsak av de akutt-ambulante team (AAT) (og deres disposisjon av akutte døgnplasser). Det er naturlig å fortsatt fokusere på akutteamene som kjernen i DPSenes akuttjenester. Det er naturlig å se føringen om at DPSene skal ha et akuttilbud 24/7 sammen med føringen om at DPS skal være veien inn til spesialisthelsetjenesten. Disse føringene griper inn i hverandre. Figur 1 viser en skisse av den foreslåtte akutt og krisetjenesteorganiseringen Vurdering av hastehenvisninger Veien inn for hastehenvisninger må være enkel og forutsigbar for primærhelsetjenesten. Primærhelsetjenesten må ha ett telefonnummer til bakvakt å forholde seg til hele døgnet ved henvisninger som må vurderes umiddelbart. DPS bør ha ansvar for vurdering av alle hastehenvisninger om psykisk helsevern. AAT har allerede pr i dag et akuttilbud, og har også god oversikt over hvilke tilbud som foreligger ved DPS og PSA. Gruppen finner det naturlig at spesialist ved AAT blir gitt ansvar for å ta imot og vurdere alle hastehenvisninger på dagtid. Dette innebærer at bakvaktfunksjonene på dagtid ved PSA avvikles. Ved behov for umiddelbare innleggelser ved PSA, avtales dette direkte mellom bakvakt ved AAT og akuttenhetene ved PSA. Der hvor DPS har lav spesialistdekning i AAT vil

17 dette per i dag by på en utfordring å organisere. Det må bli opp til det enkelte DPS å sikre gode backup -funksjoner fra andre spesialiser i DPS der hvor AAT i seg selv er for sårbart bemannet. For DPS Lister kan det være aktuelt å samarbeide med annet DPS (Strømme) om bakvaktordningen på dagtid. Figur 1: Skisse av det foreslåtte tilbudet om hastevurderinger og -tiltak gjennom døgnet ved KPH Når det gjelder baktvaktordningen på kveld, natt og helg har gruppen delt seg i et flertall bestående av Lüken, Havåg, Dunsæd, Walvik og Haaland og et mindretall bestående av Morseth, Kolaas og Fløystad. Medlemmene Kristiansen, Lauvsland og Vik avsto fra å stemme. Vedlegg 5 under punkt 11 inneholder to innspill i denne sammenheng. Bakvaktordningen på kveld, natt og helg er som beskrevet i pkt 5.6 delt i to med en bakvakt i hvert fylke. I dag er ordningen organisert under og administrert av PSA som dermed også har det økonomiske ansvaret. Bakvaktenes funksjon og ansvarsområde er imidlertid overordnet med et totalansvar for alle enheter i KPH. Spesialist i bakvakt er i sin ivaretakelse av denne funksjon ikke spesifikt knyttet til noen avdeling eller enhet, slik vedkommende er i sitt daglige virke ellers. Klinikkens prinsippvedtak om overføring av ansvaret for tilsynsfunksjonen ved de somatiske avdelinger fra PSA og henholdsvis til poliklinikk for psykosomatikk og traumer (elektive henvendelser) og AAT (hastehenvendelser) legges til grunn. Gruppens flertall finner at ansvaret for bakvakttjenesten skal ligge ved DPS og dermed at ansvaret for den eksisterende bakvaktordning overføres til DPS. Flertallet mener dette følger naturlig av føringen om at DPS skal ha en akuttjeneste 24/7, at DPS skal være veien inn til psykisk helsevern og at DPS skal ta et hovedansvar for psykisk helsevern for voksne. Flertallet er også av den oppfatning av overføringen av ansvaret for bakvaktsordningen også har en vesentlig 16

18 symbolsk og kulturbyggende effekt. På sikt håper flertallet at dette tiltaket vil medføre tettere samarbeid mellom bakvakt og akutteam, større fokus på mulighet for løsning av akutte problemstillinger innen DPS og en reell myndiggjøring og gyldiggjøring av DPS. Med ansvaret for bakvaktssystemet ligger ikke kun det å organisere og administrere systemet, men også kvalitetssikring og utvikling. Når dette ansvaret overføres til DPS vil det medføre at DPS gis mulighet til å utvikle systemet i tråd med DPSenes arbeidsform med mulighet til å se bakvatkfunksjonen som en integrert helhet i DPSenes øvrige akuttilbud. Mindretallet mener derimot at bakvaktordningen fortsatt bør være underlagt PSA (eller organiseres på KPH-nivå). Mindretallet mener at føringene tilsier at et samarbeid mellom DPS og PSA om å dekke akuttfunksjonen er mulig der lokale forhold tilsier det. Mindretallet mener at forslaget i realiteten ikke er annet enn en overføring av en eksisterende funksjon fra en avdeling til en annen uten at dette medfører noen reell endring. Mindretallet er av den oppfatning at PSA har opparbeidet kompetanse på administrering av bakvaktordningen og at dagens ordning fungerer godt. Et annet argument er spørsmålet om det er riktig å flytte ansvaret for bakvaktordningen ut av avdelingen med Ø-hjelpansvar og ut av avdelingen med pasientgrupper i størst behov av intensivbehandling. Da gruppen som helhet ikke finner det riktig å operere med parallelle vaktordninger innebærer flertallets forslag at de eksisterende bakvaktsordningene ved PSA avvikles. Når det gjelder den eksisterende forvaktsordning antas PSA å være den avdeling med størst behov av tilgjengelighet av lege gitt avdelingens Ø-hjelps-ansvar. Samtidig vil det fortsatt være naturlig at mottak av nye pasienter på kveld, natt og helg for døgninnleggelse skal skje ved PSA. Dette er argumenter for at denne delen av vakttjenesten fortsatt skal være organisert og administrert av PSA. Dette forutsetter imidlertid svært tett samarbeid mellom bakvakt ved DPS og forvakt ved PSA i vaktarbeidet. Et argument mot dette er at funksjonene til bakvakt og forvakt utgjør en helhet som det vil være uheldig å skille fra hverandre, noe som taler for at de to vaktskikt skal være underlagt samme avdeling. Vaktfunksjonen på kveld og helg vil måtte være et samarbeid mellom flere DPS. Det synes naturlig at det opprettes én vaktordning i Aust-Agder og én i Vest-Agder. Gruppens flertall finner det riktig å anbefale at dette ansvaret legges til DPS Aust-Agder og DPS Strømme. Dersom DPSene finner det mest hensiktsmessig kan vaktordningene vurderes å være administrert og underlagt Akutt-Teamene. Vaktordningene vil, tilsvarende dagens ordning, bestå av legespesialister ansatt ved forskjellige avdelinger i KPH. Spesialistens primære oppgaver vil være å ta imot og vurdere hastehenvendelser fra primærhelsetjenesten å være tilgjengelig for personell ved akutteamene i deres åpningstid å være tilgjengelig for vakthavende lege (forvakt) ved PSA å være tilgjengelig for døgnenheter i hele KPH ved behov for konsultasjon eller vurderinger fra spesialist å være faglig ansvarlig for vedtak etter lov om psykisk helsevern3 å være ansvarlig for eventuelle utskrivelser på kveld, natt og helg 3 Det må her avklares hvordan vedtak fattet av en person organisert under en avdeling kan gjelde ved en annen avdeling. DPS og PSA har pr i dag hver sin kontrollkommisjon, og det må fattes overføringsvedtak mellom disse. 17

19 Gruppen har vurdert hvorvidt det ville være riktig å anbefale å la bakvaktene ha aktiv vakt på deler av døgnet (eksempelvis på hverdager). Argumentene for dette er blant annet at det sikrer mulighet for vurdering av spesialist på den delen av døgnet med flest henvisninger for innleggelse. En slik mulighet ville muligens kunne redusere behovet for innleggelse, effekten og det reelle behovet er imidlertid usikker. Argumentene mot en slik ordning er blant annet at aktiv vakt medfører rett til avspasering og dermed at spesialisten fjernes fra dagarbeid, samt at spesialisten på tilkalling kan gjøre slike vurderinger. Spørsmålet er om den eventuelle nytten av en slik forskyvning av arbeidstiden utlignes eller oppheves av ulempen av lavere spesialistdekning på dagtid. Vi finner det ikke riktig å anbefale en slik ordning, men foreslår at det på et senere tidspunkt eventuelt gjennomføres et kontrollert prøveprosjekt i ett av fylkene hvor en kan undersøke effektene av tiltaket. Uavhengig av hvordan bakvaktordningen blir organisert finner gruppen det viktig å ha et fokus på kvalitet og videreutvikling av tjenesten. I denne sammenheng foreslår vi at den organiserende avdeling vurderer å arrangere halvårlige eller årlige samlinger for bakvakter. Slike samlinger bør eksempelvis ha fokus på oppdatering av regler og ordninger, informasjon om utvikling i enhetene, tilbakemeldinger fra enhetene til bakvaktene samt gjennomgang av avvik knyttet til bakvaktsvirksomheten. Når det gjelder hastehenvendelser om TSB finner gruppen at slike henvendelser bør vurderes av samme instans som tar imot hastehenvendelser om akutt psykisk helsevern. En kunne foreslått oppbygging av en parallell akuttberedskap med eget akutteam for å sikre at pasienter blir tatt imot og vurdert av personer med kompetanse innen rusbehandling. Gruppen er imidlertid av den oppfatning at rusproblemer så ofte er del av hasteproblematikken at de i akutte tilfeller er uhensiktsmessig å skille fra tilstander som primært skulle hatt et tilbud innen psykisk helsevern. Skillet mellom hvem som skulle vurderes av akuttberedskapen ved TSB og hvem som skulle vurderes i det psykiske helsevern ville være svært vanskelig å trekke. Akutteamene ved DPS bør fungere som akutteam for TSB, og med det ha hastefunksjon for alle voksne i behov av tjenester fra KPH. Gruppen anbefaler at. Alle hastehenvisninger til psykisk helsevern for voksne skal vurderes ved DPS. Alle hastehenvisninger om TSB for voksne skal vurderes ved DPS Alle hastehenvisninger på dagtid vurderes av spesialist i akutteam DPS tar over ansvaret for administrasjonen, den faglige kvaliteten og den videre utvikling av bakvaktordningen på kveld, natt og helgedager ved KPH Ambulante akutteam (AAT) Det vil være avgjørende at AAT sikres adekvate bygningsmessige og personellmessige rammer for forsvarlig å kunne ta imot og vurdere alle henvendelser om Ø-hjelp. Gruppen mener det er viktig å være tydelig på hva som er AATs kjerneoppgaver. Klinikken må påse at ikke kommunale oppgaver flyttes over til det spesialiserte psykiske helsevern. Det er viktig at AAT ikke erstatter vurderinger som kan gjøres forsvarlig i primærhelsetjenesten, eller blir en slags psykiatrisk legevakt. Videre skal akutteamet ikke erstatte tiltak som helst bør gis i de ordinære poliklinikker. Det er blant annet fra fagrådet i Helse-Sør-Øst blitt ytret bekymring for at ordningen med AAT medfører at pasienter mottar helsehjelp ved spesialisthelsetjenesten uten at det er foretatt en rettighetsvurdering. Det er viktig at AAT sørger for at de foretar rettighetsvurderinger av pasienter som henvises og at pasienter som i følge prioriteringsveilederen kunne nyttegjøre seg et 18

20 (ikke-akutt) poliklinisk eller annet elektivt tilbud henvises videre til rette DPS. Følgelig må det sikres at de vakthavende spesialister har god kjennskap til prioriteringsveilederen. Formålet med utvidelse av AATs åpningstid ligger i å kunne ta imot og vurdere hastehenvendelser, men kanskje viktigere er tilgjengeligheten for pasienter som allerede har et tilbud ved AAT. For å være et reelt alternativ til innleggelse må de pasienter som har fått et tilbud ved AAT ha tilgjengelighet til teamet store deler av døgnet. Utenom akutteamets åpningstid med aktiv bemanning må en, for å ha et tilbud gjennom døgnet til pasienter allerede tatt inn til teamet, enten sikre telefonisk tilgjengelighet (passiv vakt) eller en alternativ kontaktmulighet eksempelvis ved en døgnenhet i DPS, eller i kommunen. Gruppen ser at en stor andel av henvisninger for døgninnleggelse kommer i tidsrommet fra (For illustrasjon av fordelingen av døgninnleggelser gjennom døgnet se figur 2.) Noen av disse døgninnleggelse kunne vært unngått, dersom et tilbud ved AAT var tilgjengelig. Det er en av de grunnleggende premissene for satsingen på AAT. Når det gjelder innleggelser på natt (22-08) dreier disse seg om en vesentlig mindre andel av de totale døgninnleggelser. Gruppen antar at en stor del av de pasienter som på disse tider av døgnet blir hastehenvist uansett ikke ville kunne kunne bli håndtert ved et akutteam. Med denne begrunnelse kan ikke gruppen se at det er helseøkonomisk riktig å bemanne akutteamet for å være i funksjon gjennom hele natten. Figur 2: Fordeling av innleggelser gjennom døgnet ved akuttenheter i KPH 19 Gruppen anbefaler at AATs åpningstid utvides til på hverdager og i helg. I tidsrommet på hverdager og i helg skal AAT ha passiv vakt. Akutteamets pasienter på sikres mulighet for telefonisk kontakt i tidsrommet , organiseringen av dette overlates til det enkelte akutteam. Ettersom det anbefales at AAT også skal ta imot hastehenvisninger om TSB må det før dette ansvar overtast sørges for adekvat ruskompetanse i akutteamene. Denne kompetansen må ikke minst innebære kunnskap om hvilke systemer og institusjoner som finnes innen TSB og hvilke tilbud disse gir. Gruppen er kjent med at det i områdeplan for TSB anbefales at stillinger som tilføres AAT for å høyne ruskompetanse bør være ansatt ved ARA for å sikre tilknytting til et fagmiljø, men har ikke selv tatt stilling til dette. Som beskrevet i punkt 1.5 er det en uenighet i gruppen med hensyn til hvorvidt føringene lagt til grunn for denne rapport også burde tilsi anbefalninger om endringer av AATs målgruppe, arbeidsform, reaksjonstid eller målsetning. For innspill knyttet til denne problemstilling se vedlegg 8 under punkt 11. At dette punktet medførte uenighet er etter gruppens leders oppfatning verken uventet eller uheldig. Det er av stor betydning at slike uenigheter identifiseres og gis videre behandling. Det bør opprettes en egen arbeidsgruppe som får som mandat å utarbeide retningslinjer for AATs