Tett på klientene. kontakt. Bistandsadvokat Trine Rjukan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tett på klientene. kontakt. Bistandsadvokat Trine Rjukan"

Transkript

1 JURIST kontakt w w w. j u r i s t k o n t a k t. n o NR ÅRGANG Bistandsadvokat Trine Rjukan Tett på klientene PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland // Fra Kripos til OL Vil stoppe grunnlovsendringer // Dommerliv på radio

2 FAGLIG PÅFYLL Jan Fougner, Lars Holo, Tron Sundet og Tarjei Thorkildsen Arbeidsmiljøloven Kommentarutgave, 2. utgave Siden forrige utgave kom ut i 2006 er arbeidsmiljøloven endret i flere omganger. Lovkommentaren er oppdatert med alle endringer i loven og med ny praksis som er kommet til siden sist. Pris: 1 349,- Gunnar-Martin Kjenner (red.) Idrett og juss 4. utgave Idrett og juss har siden første utgave i 1984 blitt den ledende fremstillingen om idrettens juridiske reguleringer i Norge. I boken behandles sentrale områder innen idrettsjuss, skrevet av eksperter på de ulike feltene. Pris: 599,- KOMMER Johan Giertsen Avtaler 2. utgave Annen utgave av Avtaler behandler avtaleinngåelse, avtaletolking, ugyldighet, lemping og representasjon. Bokens struktur svarer i hovedsak til første utgave, men drøftelsene er på en rekke punkter justert og modernisert. Pris: 549,- Mads Andenæs og Ida Andenæs Galtung Grunnloven vår 15. utgave Grunnloven vår er en samling sentrale norske forfatningsdokumenter, fra de historiske dokumentene fra 1814 til Menneskerettighetsutvalgets forslag om å gi sentrale menneskerettigheter grunnlovs rang. Boken vil være nyttig både for studenter og for dem som skal bruke Grunnloven i praksis og delta i debattene omkring den. Pris: 449,- Eivind Engebretsen og Kristin Heggen (red.) Makt på nye måter Denne boken viser hvordan velferdsstaten i stadig stigende grad styrer gjennom myke, indirekte og appellerende former for maktutøvelse. Forfatterne analyserer blant annet stortingsmeldinger, akkrediteringsrapporter, skjemaer og helsetilsynsrapporter. Ved å se på dokumentene med et kritisk blikk gjør forfatterne makten tilgjengelig for refleksjon og kritikk. Pris: 299,- Skogvang, Susann Funderud Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann I boken drøftes rettsgrunnlaget for private rettigheter til fiske i saltvann. Hovedregelen er at saltvannsfiske er en allemannsrett, og at fisket er fritt for alle norske innbyggere. Men kan faktisk fiske ha vært utøvet på en slik måte at det har dannet grunnlag for privatrettslige rettigheter? Pris: 599,- 8: (:

3 Innhold 6 12 Marie Benedicte Bjørnland Siden sist 6 Marie Benedicte Bjørnland 14 Rettssaker på skjerm PST-sjefen vil ha skjerpede terrorlover. 16 Bistandsadvokater Morten Kinander Eirik Andersen Overtid på reise 16 Bistandsadvokater Advokat Nina Braaten Hjortdal venter økt debatt om bistandsrollen. 28 Hørespill om dommer 30 Jurister som ledere Atle Roll-Matthiesen Fiskeridirektoratet 26 Arbeidskultur Eirik Andersen i Juristforbundet- Privat vil bygge bedre arbeidskultur. 40 Birgitte Brekke 42 Doktorgrader Erik Keiserud Arbeidslivet Lønnskalkulator 36 Fiskebyråkratene Fiskeridirektoratet regulerer Norges nest største eksportnæring. 50 Juss-Buss kommenterer Magne Skram Hegerberg Fag / Meninger / Debatt Siri Lill Mannes Jannike Fredin Jakobsen Solveig Moen 40 Frivillighet Birgitte Brekke leder Frivillighet Norge. 56 Stilling ledig 62 Nytt om navn Det er store endringer vi regner med å gjennomføre i tjenesten i løpet av de nærmeste årene Marie Benedicte Bjørnland, side 11 Debatt side 52

4 Nyhet Juristforbundets lønnskalkulator Juristforbundets lønnskalkulator lanseres i Her kan du selv beregne hva du bør tjene. Søk på kriterier som f.eks. sektor, stilling, arbeidsområde og eksamensår og du vil få greie på hva du bør ha i lønn. I tillegg vil du kunne se hvilke tilleggsgoder (som fri mobiltelefon, bærbar PC eller betalt etterutdanning) andre i tilsvarende stillingskategori har. Husk å svare på lønnsundersøkelsen Lønnsundersøkelsen er fundamentet for lønnskalkulatoren og annen viktig lønnsstatistikk som Juristforbundet benytter i sitt arbeid for medlemmenes interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. Lønnsundersøkelsen sendes alle medlemmer i begynnelsen av januar. Det er svært viktig at alle svarer på denne undersøkelsen. Vi har redusert antall spørsmål betraktelig i årets undersøkelse, slik at undersøkelsen nå kun omhandler lønn og nødvendig bakgrunnsinformasjon. Estimert tid til gjennomføring er bare 4-5 minutter. Alle som besvarer undersøkelsen, er med i trekningen av 2 stk ipad. Vi håper at du setter av noen minutter til å besvare lønnsundersøkelsen den kommer til deg på e-post i januar! Juristforbundets lønnskalkulator lanseres i Her kan du selv beregne hva du bør tjene. NYTT TILBUD

5 Ikke bare lommetørklebærere Ordningen med bistandsadvokat har eksistert lenge, men i de siste årene har bistandsadvokatene blitt stadig synligere. I Alvdal-saken, i Vågåsaken og ikke minst i 22. juli-saken for å nevne noen nyere saker. I denne utgaven har vi satt fokus på bistandsadvokatene og bistandsrollen. Da bistandsadvokatene først kom, ble de nærmest beskrevet som «lommetørklebærere», altså mest en slags trøstefigur, forteller Nina Braathen Hjortdal, fast bistandsadvokat i Sør-Gudbrandsdal tingrett og med bakgrunn som politijurist. Men slik er ikke rollen lenger, sier bistandsadvokatene vi har snakket med. Det stilles for eksempel stadig større krav til de erstatningskravene som fremmes. Og Nina Braathen Hjortdal, som er bistandsadvokat i Vågå-saken, forteller at hun venter en økt ressursdebatt om bistandsrollen fordi det blir et spørsmål om ressursbruk i domstolen. I 22. julisaken kom bistandsadvokatenes honorarer på over 50 millioner kroner. B istandsadvokatene koster retten penger, og det er mange saker. Kamp mot vold og overgrep mot barn er et politisk satsningsområde og da kommer det flere slike saker. Flere har rettigheter, det koster mer og da blir det debatt men i «det store er det nok en kostnad samfunnet bare må ta, hvis alle skal få ivaretatt sine rettigheter», sier hun. Hjortdal mener det også bør være en mer selvstendig rolle og ikke en «hjelpeaktorrolle». En bistands advokat bør verne den fornærmedes interesser, også på tvers av påtalemyndighetens interesse, sier hun. Med sin bakgrunn fra politiet har hun sett saker fra den siden også, og hun forteller at etterforskningen ikke alltid tok de hensyn til den fornærmede part som den burde. Debatten om rollen blir nok ikke mindre hvis bistandsadvokatene i økende grad blir rettpolitiske vaktbikkjer. Vi har spurt bistandsadvokater om hvor viktig det personlige engasje mentet er, og om man kan risikere å komme for nært på klienten. For mange ligger det et personlig engasjement i bunn. Trine Rjukan forteller at engasjement for å bedre voldtektsofres rettssikkerhet var inngangsporten for henne til å jobbe med dette. Hun tar av prinsipp ikke forsvareroppdrag i sedelighetssaker. «Bistandsadvokatrollen fordrer at man gir mye av seg selv», sier hun. Men alle er opptatt av det er en balanse mellom medmenneskelighet og en viss distanse. Les saken og intervjuene lenger bak i bladet. Juristkongress I det bladet går i trykken går Juristkongressen av stabelen for første gang. Kongressen er en storsatsing fra Juristforbundet, der kurs, debatter og seminarer arrangeres over to dager. Samtidig møtes forbundets representantskap til sitt årlige møte, med en mengde politiske saker på dagsorden. Juristkontakt kommer tilbake til både kongressen og representantskapsmøtet i første utgave på nyåret. Vi vil også oppdatere på viktige politiske vedtak i nettutgaven vår juristkontakt.no. Ole-Martin Gangnes redaktør JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Journalist: Henrik Pryser Libell Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 7. januar Redaksjonen avsluttet 27. november Tips redaksjonen: eller mob For annonser: tlf.:

6 Forvalter rikets usikkerhet Marie Benedicte Bjørnland sover fortsatt godt om natten etter hun som ny sjef for PST er innført i truslene mot Norge. Men hun advarer mot islamistiske ekstre mister og forbereder store reformer i sikkerhetstjenesten. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen 6 Juristkontakt

7 Vektingen man til nå har gjort mellom forebygging opp mot personvernet er ikke hugget i stein Juristkontakt

8 PST har startet et nytt kapittel i sin historie etter bomben i Regjeringskvartalet og skytingen på Utøya 22. juli i fjor. Angrepet på Norge skapte et vannskille for mange etater og institusjoner i Norge, ikke minst for Politiets Sikkerhetstjeneste (PST). Kraften i anslaget den 22. juli er et eksempel på at man opererer med en viss grad av utrygghet til enhver tid, sier PST-sjefen Marie Benedicte Bjørnland til Juristkontakt om følgene som hendelsene 22.juli kan få for PSTs rammebetingelser. Det ville være oppsiktsvekkende om ikke en slik handling gjør noe med viljen til å se på hvilken legal paraply sikkerhetstjenesten arbeider under, og også dens ressurser, mener Bjørnland. Den tidligere politimesteren i Vestfold tiltrådte stillingen 18. juni i år, og overtok jobben som ny PST-sjef etter Janne Kristiansen. Bjørnland tar imot Juristkontakt på PSTs hovedkontor i kontorbyggområdet i Nydalen i Oslo. Hit har også sikkerhetstjenestens eierdepartement, Justisdepartementet, midlertidig flyttet. Bjørnland, som er utdannet jurist, ble utnevnt i statsråd i juni etter konkurranse med åtte andre søkere, blant dem politimester Christine Fossen i Søndre Buskerud, generalmajor Tor A. Sandli og UNE-direktør Terje Sjeggestad. Det er Justisdepartementet og ikke Politidirektoratet som har ansvaret for ansettelsen. Sikkerhetspolitiet rapporterer direkte til departementet og er ikke underlagt direktoratet. Bjørnlands forgjenger måtte i våres gå fra stillingen etter forsnakkelser under Stortingets 22. juli-høring, men presset om lederskifte var allerede sterkt fra røster i både presse og på Stortinget. Det ble uttrykt misnøye over at PST mislyktes i å forhindre og forutse terrorangrepet 22 juli og det ble blant annet pekt på at PST hadde fått informasjon om et av de mindre kjemikalieinnkjøpene brukt til produksjon av bomben som gikk av i regjeringskvartalet. Det faktum at PST ikke var i stand til å forhindre 22. juli ligger bak mange av de interne endringene PST har foretatt i etterkant og er også bakgrunnsteppet for den rapporten Traavik-utvalget leverer Stortinget i desember. Utvalget er nedsatt av regjeringen for å se på sikkerhetstjenesten. Det er vår vurdering at ekstreme islamister utgjør den tydeligste trusselen Ønsker lovendringer 22 juli er også bakgrunnen for at PST har foreslått flere endringer i straffeloven. Blant annet en generell bestemmelse som kriminaliserer planlegging av terrorhandlinger, ment å ramme såkalte soloterrorister. Dessuten at det blir straffbart å være på et sted hvor det bedrives terrortrening, uansett om man mottar trening eller ei. Justisdepartementet har hatt forslagene ute på høring denne høsten og de har fått hard kritikk fra flere høringsinstanser, blant annet Datatilsynet og Advokatforeningen. Debatten er kjent blant jurister: Hvor mange virkemidler loven kan tillate brukt til kriminalitetsforebyggelse og kriminalitetsbekjempelse uten at det går utover privatlivet og personvernet. Vi har en trygt forankret tradisjon i Norge om å hegne om personvernet. Likevel må vi opp mot enkelte lovforslag må være villig i juristenes rekker til å ta en debatten om personvernet i lys av viljen til å gi sin sikkerhetstjeneste verktøy på enkelte områder som er essensielle for å utføre oppdraget tjenesten har, sier Bjørnland. Og debatten er i gang; Advokatforeningen er en av dem som går imot forslagene til endringer. Desto lengre man strekker straffansvaret for forberedelseshandlinger, desto større blir risikoen for uriktige domfellelse. Advokatforeningen vil også fremheve at forslaget, med større vekt på intensjon eller ren tilstedeværelse, vil åpne for mer overvåkning av enkeltindivider eller grupper. I denne forbindelse vil Advokatforeningen særlig fremheve det problematiske i at dette skjer ut fra svært generelle og vage kriterier knyttet til tanker som ikke har manifestert seg i handlinger som klart trekker i retning av at vedkommende har begynt å handle», skriver foreningen i sitt høringssvar. Om tilstedeværelse på et sted hvor det bedrives terrortrening, skriver Advokatforeningen: Et straffeansvar må knyttes til konkrete handlinger, og ikke til steder hvor man er eller har vært. Den vektingen man til nå har gjort mellom forebygging opp mot personvernet er ikke hugget i stein og man bør, juristene inkludert, være villig til å ta noen debatter etter den erfaringen man har gjort seg etter 22. juli. Det handler ikke bare om justeringen av hjemler, men bevissthet og fokus på hvordan men forebygger bredt, i alle lag i samfunnet, sier Bjørnland. I politiet i 20 år Den nye PST-sjefen avviser at ønsket om nye virkemidler vil få PST til å skru klokka tilbake til tiden før Lund-kommisjonen endret det daværende POT og la begrensninger på overvåkingen. Det er snart tjue år siden Lund-kommisjonen. Datidens POT var på mange måter en annen sikkerhetstjeneste enn PST er i dag. PST har gjennomgått en stor profesjonalisering. Kompetansen er hevet, nye krefter og andre fagdisipliner er tilført, og andre rutiner er på plass, sier hun. Ikke minst gjelder det innen det juridiske, sier Bjørnland. PST er kanskje til og med strengere på håndhevelsen av personvernregler enn Stortingets EOS-utvalg. 8 Juristkontakt

9 Hun opplever at hun er kommet til en «høykompetent virksomhet». PST har etter min mening en høy forståelse rundt regelverket, og det skyldes ikke minst at man er gjenstand for løpende parlamentarisk kontroll, sier PST-sjefen. Bjørnland kom til sjefsstillingen i PST fra jobben som politimester i Vestfold, og hun har arbeidet i politiet i 20 år. Hun har vært politijurist i Tønsberg og hun var politiinspektør i Vestfold før hun avanserte til visepolitimester og siden politimester i Bjørnland har også en bakgrunn som dommerfullmektig i Skien og Porsgrunn og konsulent i Prisdirektoratet. Politimesterjobben i Vestfold overtok hun etter Hans Sverre Sjøvold, som i dag er politimester i Oslo. Hun var som politimester kjent for en åpen lederstil og hun blir karakterisert som sterk juridisk, ifølge flere kilder NTB var i kontakt med da det ble kjent at Bjørnland hadde fått jobben. En del av åpenheten ønsker hun å ta med seg til PST, men ikke all: Jeg skal være åpen om det jeg kan være åpen om, og omvendt, har hun uttalt til Dagbladet. Hvordan har det vært å innvies i noen av rikets største hemmeligheter? Hva tenker du nå som du ikke tenkte for et halvt år siden? PST behandler gradert informasjon og jeg har de første månedene fått mer kunnskap om hvordan etterretningstjenesten arbeider. Nå er ikke dette helt nytt for meg. Alle politimestere har jo et PST-ledd under seg, som en del av porteføljen. Men i forhold til trusler PST kjenner til og som folk flest ikke gjør? Norge har som alle land mange utfordringer, men jeg kan si det på den måten at jeg sover fortsatt godt om natten. Jihad-reiser Hva er de største truslene i dag? Den aller mest konkrete trusselen, som PST har advart om ved flere anledninger, nå sist i nasjonal trusselvurde- Juristkontakt

10 ring, kommer fra ekstreme islamistiske miljøer på norsk jord og fra enkeltindivider i de miljøene, svarer Bjørnland. Det er vår vurdering at ekstreme islamister utgjør den tydeligste trusselen, og det er det samme trusselbildet som vi deler med mange andre land i Europa. Hun forteller at PST har fulgt spesielt godt med på personer fra Norge som reiser for å delta i de nye konfliktene i Midtøsten, særlig Syria. Jeg kan ikke si noe om tall eller hva vi vet, men jeg kan si at vi er bekymret for såkalte jihad-reiser, sier hun. Det har blant annet blitt kjent at norske statsborgere har reist til Syria for å kjempe mot det sittende regimet, og at opposisjonshæren får støtte av tilstrømmende radikale muslimer. Vi har sett ulike typer såkalte jihad-reiser og bekymringen vår er knyttet til dem som knytter seg til delene av opposisjonsbevegelsen med tilknytning til Al-Quaida, og til hjemkomsten. Det å ha deltatt i en væpnet konflikt kan ha senket en mental sperre mot å bruke fysisk vold. Reisene kan også gi dem nettverksforbindelser med større potensial og evne til eventuelt å gjennomføre et angrep, også på norsk jord. Det er et større etterretningstrykk og fra flere land enn det var under den kalde krigen Men 22 juli-angrepet kom jo fra «anti-jihad? Ja, og noen røster spør seg om ikke PST har lært noe av 22. juli og at 22. juli viste at trusselen slett ikke kommer fra det ekstreme islamistiske miljøet. Det er riktig at anslaget kom fra et helt annet hold enn ventet og med en langt større kraft enn ventet, uten at PST finner en vesentlig økt trussel fra det høyreekstreme miljøet eller det anti-islamistiske miljøet. Er det et klart skille mellom norske statsborgere og eventuelt utenlandske jihadister som tar seg inn i Norge? Det er ikke statsborgerskap eller landtilhørighet som er sentralt, men miljøet de tilhører. Det er også klart at usikkerhetsfaktoren øker med økt migrasjon og økt bevegelse i samfunnet, sier Bjørnland. Etterretningstrykk Den tidligere PST-sjefen Jørn Holme snakket om at det var et økt etterretningstrykk mot Norge. Hva ligger i det? Det er et større etterretningstrykk og fra flere land enn det var under den kalde krigen. Og de går mot flere mål enn før. Det skyldes blant annet Norges posisjon innenfor enkelte områder som har med forsvarsindustri og høyteknologi og som fremmede lands tjenester har interesse av, sier Bjørnland. Hun vil ikke si noe om hvilke land det er snakk om. 10 Juristkontakt

11 Hva er de viktigste utfordringene du står overfor som leder? Det er de store endringene vi regner med å gjennomføre i tjenesten i løpet av de nærmeste årene. Jeg opplever en sterk forventning fra både eksternt og internt hold om at PST utvikles ytterligere. PST tar grep for å sørge for at tjenesten svarer på forventingene fra samfunnet. En sikkerhetstjeneste må ha tillit i samfunnet for å operere effektivt. Vi har tatt grep allerede, og vil ta flere. Nå venter vi blant annet på Traavik-utvalgets konklusjoner, sier hun. Utvalget skal blant annet se på arbeidsprosessen i PST, hvor store ressurser PST bør ha og har sammenliknet PST med lignende tjenester i andre land. Utviklingsarbeidet har allerede startet etter PSTs egenevaluering av innsatsen før 22. juli, en evaluering som ble levert i mars. Tiltakene som er iverksatt går blant annet på det å sette stab, krisehåndtering og flere øvelser, sier Bjørnland. 22. juli-kommisjonen kom med kritikk av PST i tillegg til politiet, men fokus har først og fremst vært på politiet. Hvorfor? Jeg tror det har spilt en positiv rolle at PST var så selvkritisk i sin egen evalueringsrapport. Kommisjonen avdekket de samme forhold som PST hadde pekt på i sin egen vurde- ring, og det var i tillegg tydelig at PST allerede hadde begynt å ta tak i disse forholdene. Bjørnland sier at selv om kommisjonen konkluderer med at PST, med en bedre arbeidsmetodikk og et bredere fokus kunne ha kommet på sporet av gjerningsmannen før 22. juli 2011, hadde ikke kommisjonen grunnlag for å si at PST kunne, og dermed burde ha avverget angrepene. Forebygging Tror du at det har vært avgjørende for mangelen på kritikk etter kommisjonsrapporten at den tidligere PST-sjefen alt hadde gått av? Det er vanskelig for meg å si noe om, svarer Bjørnland. Hun sitter i en stilling som i utgangspunktet kan sies å være utsatt. Både tidligere PST-sjef Svein Urdal, Hans Olav Østgaard og Janne Kristiansen forsvant mer eller mindre frivillig fra jobben, og Jørn Holme forlot stillingen før åremålet var ferdig, for å bli riksantikvar. Bjørnland er opptatt av en bred definisjon av hva det vil si å forebygge bredt. Forhindring av trusler handler først og fremst om forebygging. Neste terrorhandling kommer som regel fra annet hold enn ventet. For å forebygge fremtidige trusler må vi mobilisere ulike krefter, heller enn å bare Det forutsetter at man har evne og vilje til å forvalte gjeldende regler med dristighet og til å bidra med rettsutvikling se på regelverk. Det handler om basalt forebyggende arbeid på skoler, i barnehager, i barnevern og ved å sikre god integrering. Hun mener offentlige institusjoner som jobber med utsatte grupper må beholde det tidligere PST-sjef Holme kalte «terrorblikket». Godt forebyggende arbeid er helt avgjørende for at vi skal lykkes, sier hun. I forhold til å få gjennom disse lov- og forskriftendringer dere ønsker, er det ofte advokater og andre jurister og som står imot. Er juristene PSTs verste motstander i forsøket på å endre regelverket? Det vil jeg ikke si. Jurister kan være gode hjelpere, men det forutsetter at man har evne og vilje til å forvalte gjeldende regler med dristighet og til å bidra med rettsutvikling. Utviklingen er ikke avhengig av lovutviklingen alene, men kan like gjerne være foroverlenthet i det å prøve grensetilfeller for domstolen, sier Bjørnland. TRENGER DIN KLIENT ØKONOMISK BISTAND I EN VANSKELIG PERIODE Bank2 kan være en god samarbeidspartner for personer som av ulike grunner trenger finansiell støtte i en vanskelig periode. Vi kan tilby finansielle løsninger som gir den nødvendige fleksibilitet på kort og lang sikt. Økonomisk hjelp som en del av en konfliktløsning Refinansiering ved fare for tvangssalg Likviditetslån i forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd Mellomfinansiering ved kjøp av ny bolig Det forutsettes sikkerhet i fast eiendom for alle engasjementer. - telefon Juristkontakt

12 Juristforbundet lanserte bok om jurister Juristforbundet feiret i november utgivelsen av boken «I law you». Boken er utgitt på Gyldendal forlag og er ment å gi et bredt bilde av norske juristers hverdag, roller og bidrag gjennom intervjuer med en rekke jurister. Fotograf og skribent André Clemetsen har laget boken, og blant de intervjuede er Hans Petter Graver, Jon Bing, Hanne Sophie Greve og John Christian Elden. Michel Rummelhoff og generalsekretær Magne Skram Hegerberg fra Juristforbundet. Forskningsmillioner til jus Professorene Andreas Føllesdal og Geir Ulfstein skal etablere et senter for fremragende forskning på basis av forskningsprosjektet «The Legitimate Roles of the Judiciary in the Global Order». Norges forskningsråd har bevilget 17,5 millioner kroner årlig til senteret, som skal analysere og vurdere de internasjonale domstolenes legitimitet i det internasjonale og nasjonale rettssystemet. Per i dag leder jusprofessor Ulfstein det EU-finansierte prosjektet «The Legitimacy of Multi-level Human Rights Judiciary». Det er ikke bare snakk om domstolenes innflytelse i forhold til enkeltnasjoner, men også domstolenes forhold til hverandre. Hvem og hva har forrang i tilfeller hvor kompetansen til de ulike internasjonale domstolene debatteres, sier Føllesdal til UiOs nettside. Juskandidater sliter med førstejobben Nyutdannet jurister er blant de faggruppene som har vanskelig for å finne relevante jobber etter studiet. Det viser den nye kandidatundersøkelsen til Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Det har vært langt tøffere å få jobb enn jeg hadde ventet. Etter å ha brukt nærmere et halvår og søkt på over 50 stillinger, fikk jeg endelig et vikariat, sier Jeanette R.M. Nordan til Aftenposten. Nordan mener Ditlev Norgaard, John Christian Elden, Marianne S. Bender og Trude Sparre etter bok- og blomsteroverrekkelse. Førsteamanuensis i jus, Ande Somby opptrådte med ulvejoik. nyutdannede jurister konkurrerer med en stor gruppe vikarer med erfaring og forrang, særlig i offentlig sektor. Ifølge forskningsleder ved NIFU, Jannecke Wiers-Jenssen har det vært en kraftig økning i antallet jurister som er mistilpasset på arbeidsmarkedet, det vil si jurister som må ta andre arbeidsoppgaver enn de er utdannet for. Hver åttende juskandidat bruker nå mer enn et halvt år på å få sin første, relevante jobb. Jurist vant UiOs menneskerettighetspris Årets menneskerettighetspris fra Universitetet i Oslo gikk til den amerikanske juristen Robert Quinn og det New York-baserte universitetsnettverket Scholars at Risk, som arbeider for akademisk frihet. Quinn er initiativtaker til SAR, som ønsker å beskytte akademikere mot blant annet overvåking, sensur, oppsigelse, fengsling, tortur og drap på grunn av forskning innen forhold myndighetene ikke ønsker søkelys på. Juristen Quinn var opprinnelig tilknyttet menneskerettighetsprogrammet ved University of Chicago. Utenriksminister Espen Barth Eide og prorektor Inga Bostad var tilstede ved overrekkelsen av prisen. Julebord blir advokatmat Ikke sjelden går det så heftig for seg at konflikter, slagsmål og antastelser i forbindelse med julebordet havner på advokatkontorene, forteller partner i DALAN Advokatfirma, Eivind Arntsen til Aftenposten. Avisen viser til minst 31 rettssaker det siste tiåret som på en eller annen måte har en relasjon til julebord, men Arntsen tror det bare er en brøkdel. Han mener tre av fire tvister løses ved rettsmekling. I tillegg mener han julebordene avstedkommer mange konflikter der begge parter unngå offentlighet. Foto: colourbox.com 12 Juristkontakt

13 Advokater tjener på obligasjoner Det norske obligasjonsmarkedet har vokst seg rekordstort, melder Dagens Næringsliv. Frem til november ble det utstedt 83, 4 milliarder kroner i obligasjoner i det norske markedet, sammenliknet med 41, 7 milliarder i fjor, og helt på høyde med rekordåret 2007 med 83 milliarder kroner. Advokatselskapene er Klomsæt fikk forelegg Politiet i Asker og Bærum ga i november Sigurd Klomsæt et forelegg på kroner for ha lekket til pressen da han var bistandsadvokat i 22. juli-saken. Klomsæt ble i august fratatt advokatbevillingen på grunn av saken, men anket avgjørelsen inn for retten. Det er som forventet. Oslo politi har anmeldt saken, Asker og Bærum har etterforsket. Her er det tette bånd, sier Klomsæt i en kommentar til NRK. Juristforbundet med ny logo Juristforbundet har fått ny logo. Den nye logoen ble lansert til forbundets Juristkongress i november. Samtidig lanserte forbundet også et nyoppusset nettsted. blant aktørene i markedet, sammen med meglerhus og investorer. Ifølge DN har Haavinds omsetning på området gått fra i 2006 til ti millioner. Wikborg Rein regner med en femdobling siden i fjor og Grette regner med en tredobling siden Karrieretelefonen fortsetter Etter enorm interesse i fjor og tidligere i vår har Juristforbundet åpnet opp for enda en runde med medlemstilbudet «Karrieretelefonen». Neste telefontid er i januar og februar. Tester markedet for juridiske e-bøker Boken «Utdanningsrettslige emner», som Henning Jakhelln og Trond Welstad er redaktører for, er den første e-boken innenfor jus fra forlaget Cappelen Damm. Boken publiseres på både papir og digitalt. Birgitt Skaldehaug i forlaget sier til Juristkontakt at forlaget ønsker å teste ut markedet for e-bøker. Vi er overbevist om at papirbøker vil utgjøre det viktigste markedet også innenfor jus i mange år framover. Samtidig blir valgfrihet for kundene og mulighet til å velge digitale løsninger stadig viktigere, sier hun. Prisen på den rene e-boken vil ligge rundt tjue prosent under prisen på tilsvarende papirbok, selv om e-bøker ikke er unntatt moms. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «På lønnskonferanse i Tromsø ble det vedtatt å stifte Tromsø avdeling av Norges Juristforbund. Det var enighet om å innby byens dommere og privatpraktiserende advokater til avdelingens vanlige møteaftener.» (Ny avdeling i Juristforbundet) Juristkontakt for 30 år siden «Det sosiale tilbud vil spenne over en vid skala fra discotheqe og spesielle parties til tilbud som viseaften, jazzkveld o.l. hvor både artister utenfra og fakultetets egne krefter vil opptre.» (Juristforeningen ved UiO lover mange sosiale tilbud for studentene) Juristkontakt for 20 år siden «Personlig mener jeg at mange av tapene bankene pådro seg i denne tiden kunne vært unngått dersom juristene var kommet inn på et tidligere tidspunkt. Men juristene kunne ikke reddet bankene fra alle tapene.» (Advokat Ian W. Kenworthy om jappetiden) Juristkontakt for 10 år siden «Det er uheldig å tilsløre realitetene rundt en omstilling. Det gjøres i en del prosesser der det utøves skinndemokrati. Det er uetisk å lure folk. Arbeidstakerorganisasjonene bør ikke la seg bruke til dette.» (Psykolog Ståle Einarsen sier man kan bli syk av dårlig gjennomførte omstillinger) 180x33 annonse_layout Side 1 VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: , E-post: Translations Juristkontakt

14 Digitalt i retten Hele straffesaken på skjerm Politiadvokat Ragnvald Brekke i Oslo politidistrikt har utviklet en metode som gjør det mulig å føre retts saker heldigitalt. Han mener ringperm-frie rettsaker sparer domstolen for tid, staten for penger og øker rettssikkerheten. Av Henrik Pryser Libell Ti større rettssaker i Oslo tingrett har vært «prøvekanin» for heldigitaliserte rettsaker. I disse sakene har alle ledd i politiets etterforskning vært arkivert og presentert digitalt, i stedet for på trykt papir, i alt fra bevisinnsamling til hovedforhandling. Bak arbeidsmåten står politiadvokat Ragnvald Brekke ved Oslo politidistrikt. I prøvesakene ble det installert skjermer i salen for alle aktører, inkludert publikum. Skjermene erstattet flere titalls ringpermer med utskrifter, som iblant utgjør en nesten uoverkommelig mengde. I testsakene delte man ut minnepenner i stedet for ringpermer. Dokumentene er søkbare, forklarer Brekke til Juristkontakt. Blant pilotsakene var saken mot byggmester Langemyhr, mot megler Bjørn Sellæg samt masserettsakene mot drosjeeiere i drosjesvindelssaken. Etter mer enn 20 års arbeid med store komplekse saker, hvor papirbeslagene kan være på over hundre hyllemeter og det faktiske utdraget på ringpermer, ble mye av ressursene brukt til å holde orden på papirene i stedet for fokus på bevisvurde- Dokumenter på skjermer erstatter flere titalls ringpermer med utskrifter, som iblant utgjør en nesten uoverkommelig mengde. ring og framdrift i etterforskningsarbeidet og gjennomføringen av hovedforhandlingene, sier Brekke. Politiadvokaten påpeker at store økonomiske straffesaker i retten krever et arsenal av bistandspersoner som må serve aktor, retten og forsvarerne med papirene. Dette koster tid og penger og gjør arbeidet langsommere. Tidligere brukte politiet store ressurser og mye tid på kopiering og redigering av faktiske utdrag, noe vi nå klarer på kort tid, sier han. Men det vesentligste ved den nye metoden er å forbedre metodene for å ha kontroll på faktum. Uten kontroll på faktum i komplekse saker, hefter det større usikkerhet ved påtalevurdering og domstolens bevisvurdering. Denne metoden gir betydelig bedre oversikt og kan sette politiet, påtalemyndigheten, forsvarere og dommere bedre i stand til å vurdere bevisgrunnlaget. Den materielle rettssikkerheten i tid og rom blir betydelig bedre, sier Brekke. Venter ikke på regler Ideen ble til da Brekke ble kjent med programmet Adobe Acrobat Pro for tre år siden. I og med at programmet og utstyret vi bruker er hyllevare og billig, var vi ikke avhengige av godkjennelse fra høyeste hold og regelendringer, forklarer han. I skrivende stund brukes opplegget parallelt med dagens saksbehandlingssystem i politiet. Hva er erfaringen etter de ti rettssakene? Raskere etterforskning og bedre kvalitet på påtaleavgjørelsene. Det blir enklere å serve forsvarerne fortløpende. Bruken av skjermer og digital dokumentasjon medfører raskere gjennomføring av hoved- og ankeforhandlingene, og gir mer ro og orden i retten. Pedagogisk er det også enklere å holde innledningsforedrag og prosedyre, sier Brekke. Han mener både gjennomføring av vitneavhør og avhør av tiltalte blir mer effektivt, og at en kan enklere og raskere konfrontere vitner og tiltalte med dokumentasjon. I tillegg vil pressen og publikum kunne følge med og se hva vi faktisk dokumenterer. Systemet gir bedre kontroll med hva som er dokumentert og til hvilken tid, sier han. Frelst dommer Så langt har alle dommerne vært positive til opplegget når den verste usikkerheten har lagt seg, sier Brekke; Forsvarerne har også etter hovedforhandlingene gitt utrykk for at de ser positivt på opplegget. Dette selv om de trenger opplæring i bruk av programmet for egen saksforberedelse. Dommer Per Kaare Nerdrum i Oslo tingrett var dommer i en av prøvesakene. Han er svært positiv til digitalisering. 14 Juristkontakt

15 Jeg er bortimot frelst, sier Nerdrum til Dagens Næringsliv. Større saker består gjerne av 20 permer, med mange tusen dokumenter. Ofte tar det 30 sekunder å slå opp det samme dokumentet samtidig. I en digital base tar det to sekunder. I løpet av en sak gir det enormt utslag i tidsbruken, sier han. Dommeren mener Sellægg-saken ville tatt minst én uke mer, om det ikke hadde vært digitaliserte dokumenter. En normal arbeidsuke i retten med dommere, to fagdommere, aktorer og forsvarer koster staten kroner i timelønn, mer om det er flere parter. I tillegg kommer penger på kopiering og utskrifter. Ifølge Brekke har ikke politiet til nå besluttet mer enn at man skal ha digitalt arkiv, men interessen for å digitalisere mer av prosessen er tilstede. Både Politidirektoratet, merverdiprogrammet som skal utvikle de Programmet og utstyret vi bruker er hyllevare og billig vi var ikke avhengige av godkjennelse fra høyeste hold og regelendringer, forklarer politiadvokat Ragnvald Brekke. nye saksbehandlingsverktøyene i politiet, Domstolsadministrasjonen og Advokatforeningen har vist sin interesse. Det sentrale for politiet er at Riksadvokaten har besluttet at straffesaksbehandling for framtiden skal være digital, sier han. Pressetalsmann Irene Ramm i Oslo tingrett mener det er positivt. I mange saker er informasjonsmengden så stor at det er helt naturlig å ta i bruk nye elektroniske hjelpemidler for å gi bedre oversikt. God oversikt over sakens faktum bidrar til rettsikkerhet og høy kvalitet på domstolens arbeid. Utprøving av nye metoder for å gjøre saksdokumenter lettere tilgjengelig er derfor alltid velkomne, sier hun til Juristkontakt; Vi har positiv erfaring med de rettssakene som ble gjennomført, hvor dokumentene var elektronisk tilgjengelig. Om akkurat dette er den endelige løsningen, eller et steg på veien mot en rasjonell og god bruk av IKT i rettssalene, vil fremtiden vise, men vi er sikre på at domstolene og politiet vil samarbeide om dette på en konstruktiv måte i tiden framover. Testamentarisk gave til hjerteforskningen! Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker på grunn av hjerte- og karsykdommer. Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: Faks: Juristkontakt

16 Bistandsadvokatenes engasjement 16 Juristkontakt

17 Bistandsadvokat Nina Braathen Hjortdal holder rundt sin klient i Sør-Gudbrandsdal tingrett under Vågå-saken. Det er viktig å ha en viss distanse til klienten, men når du er nært inne på et mennesker over lang tid og snakker mye med en person som er voldsomt berørt av en sak, så føler du etterhvert et ansvar og et engasjement, sier Braathen Hjortdal. Av Henrik Pryser Libell (Foto: Berit Roald/NTB Scanpix) Juristkontakt

18 Det er en overvekt av kvinner blant faste bistandsadvokater ved tingrettene, ifølge Domstoladministrasjonens oversikt. Det er tilsammen 153 faste bistandsadvokater og av disse er 91 kvinner og 62 menn, det vil si en fordeling på cirka 60% kvinner og 40% menn. Ved søk på Advokatforeningens advokatbase, er det 606 advokater som opplyser at de tar bistandsoppdrag, og her er halvparten menn og halvparten kvinner. Juristkontakt har snakket med noen av dem som har mye erfaring som bistandsadvokat. For mange ligger det et personlig engasjement i bunn. Det gjelder også advokat Trine Rjukan. Hun har hatt sin egen praksis siden 2008, blant annet for å kunne fokusere på bistandsadvokatoppdragene sine, som utgjør mesteparten av porteføljen. Jeg brenner sterkt for det å kunne bistå voldtektsofre, og det er viktig for meg å kunne velge de sakene. Jeg tror det er viktig for en spesialisert bistandsadvokat å ha et personlig engasjement i bunnen for det man gjør. Engasjement for å bedre voldtektsofres rettssikkerhet var inngangsporten for meg til å jobbe med dette, sier Rjukan til Juristkontakt. Dessverre er det fortsatt slik at fornærmede føler møtet med påtalemyndigheten som et nytt overgrep. En av mine viktigste oppgaver er å forhindre at de opplever det slik, sier hun. Bistandsadvokatoppdragene til Rjukan gjelder som regel saker om voldtekt, vold i hjemmet eller seksuelle overgrep mot barn. Historisk har det vært altfor mye fokus på tiltaltes rettigheter. Fornærmede har ikke fått sin stemme hørt i rettsapparatet på samme måte som tiltalte. Jeg opplever det derfor som ekstremt meningsfullt å være med å gi dem det. De som kommer til meg, befinner seg ofte i en livskrise og har vært gjennom et stort traume, sier hun. Hun har flest kvinner, men også noen mannlige klienter som er ofre for voldtekt. Jeg forsøker å gi klientene en form for verdighet i den situasjonen de står i, sier hun. En balanse Kommer man lett for nært? Man kommer noen klienter svært nære inn på livet, men jeg har en veldig bevisst og overveid forhold til balansen. Det går en hårfin grense mellom den profesjonelle distansen som er nødvendig for jobben og den medmenneskeligheten som også er nødvendig. Det lyder kanskje litt klisjéaktig, men om man vil være bistandsadvokat i denne typen saker bør man være det med hjertet. Bistandsadvokatrollen fordrer at man gir mye av seg selv, sier Rjukan. Bistandsadvokatrollen fordrer at man gir mye av seg selv (Trine Rjukan) Jeg er bevisst på å ikke agere som venninne» eller psykologen». Som profesjonell aktør må jeg kombinere medmenneskelighet med en viss distanse, men jeg tror jeg ofte kan bidra til å redusere skammen som mange fornærmede føler ved å sette ting i et perspektiv for klienten, sier hun. Hun har absolutt inntrykk av at det er langt flere kvinner enn menn som har slike saker. Jeg ser som regel kvinner i den rollen. Forklaringen ligger litt i sakenes natur. De fleste oppdragene gjelder overgrepssaker, og jeg tror flere kvinner enn menn engasjerer seg i denne typen saker siden de har en helt annen nærhet til problemstillingen enn mannlige advokater kan ha. Selv tar Rjukan av prinsipp ikke forsvareroppdrag i sedelighetssaker. Det er et gjennomtenkt og personlig valg. I møte med klienten føler jeg at klienten får en større tillit til meg når de vet at jeg ikke er på andre siden av bordet i den typen saker, sier hun, og nevner at det er en av grunnene til at hun driver for seg selv. Hun har imidlertid hatt og tar forsvareroppdrag i andre typer saker. Når jeg ikke gjør i det sedelighetssaker handler det om hvem jeg vil fremstå for overfor mine klienter som bistandsadvokat, og hva jeg selv er bekvem med. Men jeg har møtt motstand fra en del advokater som mener det er prinsipielt galt av meg å ta det standpunktet. Rjukan understreker at rettsakens formål ofte er et annet for ofre enn for tiltalte. For den fornærmede parten handler ikke rettssaken bare om vinning og tap. Det handler om å bli tatt på alvor, og det å bli trodd på det, det er det aller viktigste. For meg som advokat føles det som et stort privilegium å utgjøre en forskjell for klienten, og vite at jeg kan bidra til å ivareta voldtektsofre i den vanskelig prosessen, sier hun. Vågå-saken Nina Emilie Braathen Hjortdal er fast bistandsadvokat i Sør-Gudbrandsdal tingrett, og bistod nylig den nå 16 år gamle jenta fra ordførersaken i Vågå kommune. Hjortdal har også bakgrunn som politijurist, ved Gudbrandsdal politidistrikt mellom 1997 og Som politijurist så jeg ofte behovet for en rolle som bistandsadvokatens. Jeg så at etterforskningen ikke alltid tok de hensyn til den fornærmede part som den burde. Ikke bare ut fra hensynet til den fornærmede part i seg selv, men også i forhold til saken, og det å få den best mulig opplyst, sier Hjortdal til Juristkontakt. Hun mener de to partene i slike saker ikke stiller helt likt under etterforskningen. Tiltalte har en forsvarer hele tiden, men politiet skal så lenge 18 Juristkontakt

19 Jeg forsøker å gi klientene en form for verdighet i den situasjonen de står i, sier advokat Trine Rjukan. (Foto. Thomas Haugersveen) etterforskningen pågår være en nøytralt og objektivt part. Det blir nærmest litt skjevt, for samtidig har den fornærmede like stort behov for å bli hørt i sin sak som den tiltalte, sier hun. Hun tror derfor bistandsadvokatrollen kan bidra til å øke rettssikkerheten, for eksempel når man er med under et dommeravhør. Man får litt funksjon som vakthund, sier hun. Da hun arbeidet i politiet fantes en bistandsadvokatordning, men ifølge Hjortdal er ordningen langt bedre nå. Har du inntrykk av at det er mange kvinner som er bistandsadvokater? Jeg opplever stadig vekk at det er flere menn. At det er inntrykk av at mange er kvinner tror jeg kan henge igjen fra den første fasen av bistandsadvokatrollen, der man nærmest beskrev den som en «lommetørklebærer», altså mest en slags trøstefigur. Slik er ikke rollen lenger, og jeg tror ikke bare kvinner har de forutsetningene som trengs, heller ikke fordi mange av sakene handler om barn og kvinner. Men man må stadig vekk trøste? Det er klart at har du med et barn å gjøre i en slik jobb og barnet begynner å gråte, så må du trøste barnet. Du må møte klienten der klienten befinner seg, sier hun. Føler et ansvar Selv har hun vel halvparten av advokatoppdragene sine som bistandsadvokat og er en av to faste bistandsadvokater i Sør-Gudbrandsdal tingrett. Vi er to faste bistandsadvokater i mitt distrikt, men det er mange advokater som tar slike oppdrag. Det er fritt bistandsadvokatvalg. Må man ha et personlig engasjement for å ta slike saker? Jeg tror det er viktig å ha en viss distanse til klienten, men når du er nært inne på et mennesker over lang tid og snakker mye med en person som er voldsomt berørt av en sak og iblant også med familien, så føler du jo etterhvert et ansvar og et engasjement for saken i en vanskelig sak. Det er noe av det jeg liker med advokatjobben, at man kommer innpå mennesker. Det kan være trist og det kan være veldig ålreit. Juristkontakt

20 I den første fasen av bistandsadvokatrollen ble det nærmest beskrev som en lommetørklebærer, altså mest en slags trøstefigur. Slik er ikke rollen lenger. (Nina Braathen Hjortdal) Som politijurist så jeg ofte behovet for en rolle som bistandsadvokatens. Jeg så at etterforskningen ikke alltid tok de hensyn til den fornærmede part som den burde, sier Nina Emilie Braathen Hjortdal. (Foto: Jørgen Braastad/VG Scanpix) Hun sier alle løser avstands-dilemmaet på forskjellig vis. Noen velger å sitte bak en stor pult, og ha stive møter på kontoret. Jeg kan ha møter på kontoret, men jeg velger ofte å reise hjem til klienten, særlig de unge, og møte dem der de er komfortable, sier hun. Jenta hun bistod i Vågå-saken, inviterte hun hjem på middag under rettssaken. Er det å tråkke over distansestreken? Nei. Det skyldes omstendighetene også. Hun kommer fra Skjåk og måtte bo på hotell i Lillehammer i fire uker for å følge forhandlingene. Jeg inviterte henne hjem for at opplevelsen skulle bli litt mindre traumatisk. Det er jo ikke greit å være i en så påkjennende sak og så sitte og stirre i veggen på et hotell hver kveld. Jeg ville nok ikke invitert henne om hun var fastboende i byen, sier hun, og sammenligner det med hvordan man går ut og spiser på restaurant med en klient hvis man er på reise sammen for ha et møte i Oslo. Visse egenskaper Bistandsoppdrag utgjør hovedparten av porteføljen til advokat Hege Salomon i advokatfirmaet Salomon-Johansen det har det gjort siden hun startet opp som advokat for tolv år siden. Jeg trives i rollen som bistandsadvokat. Det er en viktig rolle å fylle som representant for fornærmede. Den fornærmede har jo ikke noen annen egen representant all den tid påtalemyndigheten skal være objektiv, sier Salomon til Juristkontakt. Det oppleves som meningsfylt å hjelpe ofre for seksuelle overgrep og familievold. Personlig liker jeg å jobbe både med strafferett og med mennesker. Jeg mener bistandsadvokater bør ha visse menneskelige egenskaper for å utøve oppdraget sitt, sier hun. Bistandsadvokatene fyller en rolle som støttespiller for den fornærmede part, og det på en annen måte enn påtalemyndigheten, som fokuserer mer på selve straffesaken, og ikke ivaretar fornærmede som sådan. Mange av ofrene vi bistår er redd for å bli møtt med en viss mistenksomhet fra både politiets og omgivelsenes side, sier bistandsadvokaten. Hun understreker at bistandsadvokatens rolle i selve rettssaken bare er slutten av et oppdrag. 20 Juristkontakt

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister. Vi ønsker å gi realistiske forventinger til dagens

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Nasjonal samling for skoler Geir Engebretsen Oslo tingrett mars 2012 Hovedutfordringene Omfanget 160 bistandsadvokater representerer nesten 800 fornærmede

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister, definert som de uteksaminert i perioden 2009-2013.

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

Gruppepress om barnevernsaker på facebook! (MR-N)

Gruppepress om barnevernsaker på facebook! (MR-N) Gruppepress om barnevernsaker på facebook! (MR-N) Publisert 2014-09-07 11:46 MISFORSTÅELSER OM GRUPPESØKSMÅL FLORERER PÅ FACEBOOK -foreldre oppfordres til å betale flere hundre tusen kroner av forening

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET:

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: 17.02.12 HØRING-ØKT BRUK AV KONFLIKTRÅD INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: Rådmannens

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

BISTANDSADVOKAT. Fagnettverk region nord onsdag 18. mars 2015

BISTANDSADVOKAT. Fagnettverk region nord onsdag 18. mars 2015 BISTANDSADVOKAT Fagnettverk region nord onsdag 18. mars 2015 Advokat Ingrid Holm Ellingsen Angell Advokatfirma AS, Bodø ihe@angell-co.no Tema: Bistandsadvokat-ordningen 1. Hva er bistandsadvokat-ordningen?

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

LØSNINGER FINNES 2 3

LØSNINGER FINNES 2 3 BLI KJENT MED OSS LØSNINGER FINNES 2 3 BLI EN AV OSS NÅR DU SKAL VELGE ARBEIDSSTED, ER DET MYE SOM ER VIKTIG. Advokatfirmaet Haavind er ett av Norges ledende advokatfirmaer, og vi er stadig i vekst. Vi

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 87. Jf. Innst. O. nr. 78 ( ) og Ot.prp. nr. 40 ( ) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 87 Jf. Innst. O. nr. 78 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 40 (1999-2000) År 2000 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes

Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Søksmål og tvister; hva gjør man ikke? Advokat (H) Eirik W. Raanes Advokat (H) Eirik W. Raanes Thommessens avd. for tvisteløsning og prosedyre Noen utgangspunkt Du blir oppmerksom på at forholdet til f.eks

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt FRA INNLEGGET I DAGBLADET: «Spitznogle har helt rett i at man ikke skal godta

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe

Ytring. Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Bakgrunn. Seniorrådgiver Morten Holmboe Ytring Seniorrådgiver Morten Holmboe Konfliktråd som vilkår for betinget dom en glemt mulighet? Påtalemyndigheten avgjør i en del tilfeller straffesaker ved å overføre dem til konfliktråd. I saker som

Detaljer

Oppgave- og materialsamling i yrkesetikk Red.: Maria Astrup Hjort og Sigbjørn Tenfjord Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, august 2007

Oppgave- og materialsamling i yrkesetikk Red.: Maria Astrup Hjort og Sigbjørn Tenfjord Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, august 2007 Oppgave- og materialsamling i yrkesetikk Red.: Maria Astrup Hjort og Sigbjørn Tenfjord Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, august 2007 Innhold Oppgaver 4 Forvaltningsjuristen 4 Mellommenneskelige

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

AGDER STATSADVOKATEMBETER

AGDER STATSADVOKATEMBETER AGDER STATSADVOKATEMBETER Justisdepartementet Pbks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: (bes oppgitt v/svar) Dato: 15.09.2008 200705683 124/08 Høring -Nou 2007:7 - Fritz Moen og norsk strafferettspleie.

Detaljer

22. juli-saken - informasjon til overføringsdomstolene

22. juli-saken - informasjon til overføringsdomstolene OSLO TINGRETT KONTOR: C.J. HAMBROS PL. 4 TLF: 22 03 52 00 FAKS: 22 03 53 53 POSTADRESSE: POSTBOKS 8023 DEP, 0030 OSLO Internett: www.domstol.no/oslotingrett E-post: oslo.tingrett.eksp@domstol.no Til de

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Grep for å håndtere overgrep. Seksuelle overgrep på arbeidsplassen

Grep for å håndtere overgrep. Seksuelle overgrep på arbeidsplassen Grep for å håndtere overgrep Seksuelle overgrep på arbeidsplassen Å skape trygge arbeidsplasser Hva utløste prosessen som førte til dette fokuset. Organisatorisk endringsprosess hvor dette blir tydeliggjort

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

SPRÅK OG MÅLGRUPPER HVOR BEVISSTE ER VI PÅ DET? Seminar 6. november

SPRÅK OG MÅLGRUPPER HVOR BEVISSTE ER VI PÅ DET? Seminar 6. november SPRÅK OG MÅLGRUPPER HVOR BEVISSTE ER VI PÅ DET? Seminar 6. november Målet for mine 45 minutter er - å mobilisere et felles ansvar og interesse for å skrive klart og tydelig at vi alle er mer bevisste på

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for. KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 Den nødvendige samtalen - med barn 27.01.2016 Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 KoRus_2_PPTmal_lys.pot -MEN HVEM SNAKKER MED JESPER..? Ca 50 % samtaler ikke med barn når de er bekymret 27.01.2016

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22.JULI -SIKKERHETSFORUM ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer VERNER VIKTIGE VERDIER Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet - hovedutfordringer Studietur for de 4 fylkeskommunale kontrollutvalg på Vestlandet Av: Trude Stanghelle og Kjell Inge Heiland trude.stanghelle@politiet.no Dato

Detaljer

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM 2011 Statens Barnehus Trondheim Carl Johansgt. 3, 4 etg. 7011 Trondheim Telefon: 73 89 57 00 Telefaks: 73 89 57 01 E-post: postmottak@barnehuset-trondheim.no http://www.statensbarnehus.no

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO Fotograf Journalist 03:35 JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO I sju år har han kjempet for å få hjelp. Hjelp til å beskytte barna mot sin voldelige mor. Publisert i dag, for 2 timer siden Hanne Stine Kind Maria

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Klovnen på Stortinget?

Klovnen på Stortinget? Klovnen på Stortinget? Publisert 2014-09-11 19:17 LEGITIMERER SVINDEL MOT SVAKE I SAMFUNNET -SIST JEG SJEKKET OM DETTE VAR LOV, SÅ VAR DET LOV SIER FRP`S JUSTISPOLITISKE TALSMANN PÅ STORTINGET! Olav Sylte,

Detaljer

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as

TESTAMENTARISKE. Gaver med omsorg. Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no. Desember 2009 / Selektiv Dialog as Gaver TESTAMENTARISKE Gaver med omsorg Sjømannskirken, Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen www.sjomannskirken.no Desember 2009 / Selektiv Dialog as Innhold Omsorg fo nordmenn i andet Side 2-3 Side 4-5 Side

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Vold i hjemmet # Voldsfritt

Vold i hjemmet # Voldsfritt Vold i hjemmet # Voldsfritt Av Elin Svendsen, Alexander Gjermundshaug og Jon Theodor Hauger-Dalsgard Romerikes Blad Journalister: Elin Svendsen: elsv@rb.no, mobil 91 73 47 15 Jon-Theodor Hauger-Dalsgard:

Detaljer

Juristforbundets Lønnsstatistikk for 2013

Juristforbundets Lønnsstatistikk for 2013 Juristforbundets Lønnsstatistikk for 2013 1 Innhold Innledning... 3 Statistiske begreper... 3 Lønn etter sektor og eksamensår... 4 Lønnsøkning... 6 Lønn i statlig sektor... 7 Tabell 4 Lønn i statlig sektor

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Hvis du trenger hjelp til utfylling av skjemaet,

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER

REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER REFLEKSJONER ETTER 22. JULI-KOMMISJONEN ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER Oppdraget 2 Min bakgrunn Jurist Konserndirektør i Hydro HR, HMS, CSR, integritet Linjeleder i Hydro og Statoil Styrearbeid

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Seksuelle overgrep mot barn

Seksuelle overgrep mot barn 1 Seksuelle overgrep mot barn Av Elin Svendsen og Alexander Gjermundshaug Romerikes Blad 2 Journalister: Elin Svendsen: elsv@rb.no, telefon 91 73 47 15 Alexander Gjermundshaug: algj@rb.no, 95 15 83 68

Detaljer

Dette er oss. Hvem er du?

Dette er oss. Hvem er du? Dette er oss. Hvem er du? Å VÆRE ADVOKAT Å være advokat er mer enn å være jurist. Advokaten skal fremme rett og hindre urett på en måte som skaper verdier. I tillegg til den juridiske kompetansen må advokaten

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Victoria Holmen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Victoria Holmen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 18. desember 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-02532-A, (sak nr. 2015/1577), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Victoria Holmen) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato

Deres referanse Vår referanse Dato OSLO TINGRETT Dok 17 Til alle bistandsadvokatene Deres referanse Vår referanse Dato 13.12.2011 Oslo statsadvokatembeter - Anders Behring Breivik Forberedelse til hovedforhandling - bistandsadvokater Det

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsideillustrasjon:

Detaljer

4 KOMMUNER BLIR TIL 1 (sammengirvimer)

4 KOMMUNER BLIR TIL 1 (sammengirvimer) 4 KOMMUNER BLIR TIL 1 (sammengirvimer) Innspill fra Innbyggerdialog-gruppa Arbeidet med kommunerformen er en fin anledning til å styrke lokaldemokratiet og involvere innbyggerne i viktige prosesser og

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Lærerveiledning: Nei er nei. Innholdsfortegnelse

Lærerveiledning: Nei er nei. Innholdsfortegnelse Lærerveiledning: Nei er nei Det er en grunnleggende menneskerett å kunne bestemme selv over egen kropp og seksualitet. En voldtekt er et alvorlig og grovt brudd på denne retten. Målet med undervisningsprogrammet

Detaljer

Årsrapport Follo tingrett

Årsrapport Follo tingrett Årsrapport Follo tingrett 2015 Foto: Østlandets Blad Utgitt av Follo tingrett februar 2016 1 Domstolenes oppgaver Domstolene er samfunnets viktigste tvisteløsningsorgan. Domstolene arbeider med tvistesaker

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

En tar likevel til etterretning at tingretten har besluttet at erstatningskrav ikke vil bli behandlet av retten i 22. juli saken.

En tar likevel til etterretning at tingretten har besluttet at erstatningskrav ikke vil bli behandlet av retten i 22. juli saken. Justis -og politidepartementet, Lovavdelingen Postboks 8005 0030 Oslo Snr. 201107915 HØRINGSUTTALELSE- BEHANDLING AV SIVILE KRAV ETFER TERRORRHANDLINGENE 22. JULI. FORSLAG TIL ENKELTE ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE

INFORMASJONSBROSJYRE INFORMASJONSBROSJYRE VOLDSOFFERERSTATNING ADVOKATFIRMAET SALOMON JOHANSEN Advokat Thomas Benestad 1. Hva er voldsoffererstatning? VOLDSOFFERERSTATNING Voldsoffererstatning er erstatning som ytes av staten

Detaljer

MORGENDAGEN ER I DAG FINNE FOTFESTE ( )

MORGENDAGEN ER I DAG FINNE FOTFESTE ( ) 1 MORGENDAGEN ER I DAG I denne jubileumstalen skal vi se på foreningen og fosterhjemsarbeidet i et historisk lys der vi beveger oss 5 år av gangen med historiske brille på. Jeg har satt et stikkord på

Detaljer

Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020»

Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020» Kirken i Stavanger mot Kortrapport fra samlinger i mars og april 16 16 om «Kirken i Stavanger mot» 1 Takk til ansatte og menighetsrådsrepresentanter som svarte på samtaleskjema og deltok på samlingene

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover. Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en

Detaljer

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator Presentasjon av meg Ferdig utdannet i 1981 Arbeidet i Oslo og Vestoppland Kom til Helgeland i 1993 Begynte på etterforskningsavdelingen i 1994

Detaljer

Orientering om Rådgivningskontorene i Norge

Orientering om Rådgivningskontorene i Norge 1 Orientering om Rådgivningskontorene i Norge Velkommen Bodø 23.04.2008 Rådgivningskontoret for Salten, sted Bodø. 2 Hvem er vi? Etablert som prøveprosjekt i 1996 Permanent ordning fra jan. 2007 Gratis

Detaljer