Tett på klientene. kontakt. Bistandsadvokat Trine Rjukan

Transkript

1 JURIST kontakt w w w. j u r i s t k o n t a k t. n o NR ÅRGANG Bistandsadvokat Trine Rjukan Tett på klientene PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland // Fra Kripos til OL Vil stoppe grunnlovsendringer // Dommerliv på radio

2 FAGLIG PÅFYLL Jan Fougner, Lars Holo, Tron Sundet og Tarjei Thorkildsen Arbeidsmiljøloven Kommentarutgave, 2. utgave Siden forrige utgave kom ut i 2006 er arbeidsmiljøloven endret i flere omganger. Lovkommentaren er oppdatert med alle endringer i loven og med ny praksis som er kommet til siden sist. Pris: 1 349,- Gunnar-Martin Kjenner (red.) Idrett og juss 4. utgave Idrett og juss har siden første utgave i 1984 blitt den ledende fremstillingen om idrettens juridiske reguleringer i Norge. I boken behandles sentrale områder innen idrettsjuss, skrevet av eksperter på de ulike feltene. Pris: 599,- KOMMER Johan Giertsen Avtaler 2. utgave Annen utgave av Avtaler behandler avtaleinngåelse, avtaletolking, ugyldighet, lemping og representasjon. Bokens struktur svarer i hovedsak til første utgave, men drøftelsene er på en rekke punkter justert og modernisert. Pris: 549,- Mads Andenæs og Ida Andenæs Galtung Grunnloven vår 15. utgave Grunnloven vår er en samling sentrale norske forfatningsdokumenter, fra de historiske dokumentene fra 1814 til Menneskerettighetsutvalgets forslag om å gi sentrale menneskerettigheter grunnlovs rang. Boken vil være nyttig både for studenter og for dem som skal bruke Grunnloven i praksis og delta i debattene omkring den. Pris: 449,- Eivind Engebretsen og Kristin Heggen (red.) Makt på nye måter Denne boken viser hvordan velferdsstaten i stadig stigende grad styrer gjennom myke, indirekte og appellerende former for maktutøvelse. Forfatterne analyserer blant annet stortingsmeldinger, akkrediteringsrapporter, skjemaer og helsetilsynsrapporter. Ved å se på dokumentene med et kritisk blikk gjør forfatterne makten tilgjengelig for refleksjon og kritikk. Pris: 299,- Skogvang, Susann Funderud Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann I boken drøftes rettsgrunnlaget for private rettigheter til fiske i saltvann. Hovedregelen er at saltvannsfiske er en allemannsrett, og at fisket er fritt for alle norske innbyggere. Men kan faktisk fiske ha vært utøvet på en slik måte at det har dannet grunnlag for privatrettslige rettigheter? Pris: 599,- 8: bestilling@universitetsforlaget.no (:

3 Innhold 6 12 Marie Benedicte Bjørnland Siden sist 6 Marie Benedicte Bjørnland 14 Rettssaker på skjerm PST-sjefen vil ha skjerpede terrorlover. 16 Bistandsadvokater Morten Kinander Eirik Andersen Overtid på reise 16 Bistandsadvokater Advokat Nina Braaten Hjortdal venter økt debatt om bistandsrollen. 28 Hørespill om dommer 30 Jurister som ledere Atle Roll-Matthiesen Fiskeridirektoratet 26 Arbeidskultur Eirik Andersen i Juristforbundet- Privat vil bygge bedre arbeidskultur. 40 Birgitte Brekke 42 Doktorgrader Erik Keiserud Arbeidslivet Lønnskalkulator 36 Fiskebyråkratene Fiskeridirektoratet regulerer Norges nest største eksportnæring. 50 Juss-Buss kommenterer Magne Skram Hegerberg Fag / Meninger / Debatt Siri Lill Mannes Jannike Fredin Jakobsen Solveig Moen 40 Frivillighet Birgitte Brekke leder Frivillighet Norge. 56 Stilling ledig 62 Nytt om navn Det er store endringer vi regner med å gjennomføre i tjenesten i løpet av de nærmeste årene Marie Benedicte Bjørnland, side 11 Debatt side 52

4 Nyhet Juristforbundets lønnskalkulator Juristforbundets lønnskalkulator lanseres i Her kan du selv beregne hva du bør tjene. Søk på kriterier som f.eks. sektor, stilling, arbeidsområde og eksamensår og du vil få greie på hva du bør ha i lønn. I tillegg vil du kunne se hvilke tilleggsgoder (som fri mobiltelefon, bærbar PC eller betalt etterutdanning) andre i tilsvarende stillingskategori har. Husk å svare på lønnsundersøkelsen Lønnsundersøkelsen er fundamentet for lønnskalkulatoren og annen viktig lønnsstatistikk som Juristforbundet benytter i sitt arbeid for medlemmenes interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. Lønnsundersøkelsen sendes alle medlemmer i begynnelsen av januar. Det er svært viktig at alle svarer på denne undersøkelsen. Vi har redusert antall spørsmål betraktelig i årets undersøkelse, slik at undersøkelsen nå kun omhandler lønn og nødvendig bakgrunnsinformasjon. Estimert tid til gjennomføring er bare 4-5 minutter. Alle som besvarer undersøkelsen, er med i trekningen av 2 stk ipad. Vi håper at du setter av noen minutter til å besvare lønnsundersøkelsen den kommer til deg på e-post i januar! Juristforbundets lønnskalkulator lanseres i Her kan du selv beregne hva du bør tjene. NYTT TILBUD

5 Ikke bare lommetørklebærere Ordningen med bistandsadvokat har eksistert lenge, men i de siste årene har bistandsadvokatene blitt stadig synligere. I Alvdal-saken, i Vågåsaken og ikke minst i 22. juli-saken for å nevne noen nyere saker. I denne utgaven har vi satt fokus på bistandsadvokatene og bistandsrollen. Da bistandsadvokatene først kom, ble de nærmest beskrevet som «lommetørklebærere», altså mest en slags trøstefigur, forteller Nina Braathen Hjortdal, fast bistandsadvokat i Sør-Gudbrandsdal tingrett og med bakgrunn som politijurist. Men slik er ikke rollen lenger, sier bistandsadvokatene vi har snakket med. Det stilles for eksempel stadig større krav til de erstatningskravene som fremmes. Og Nina Braathen Hjortdal, som er bistandsadvokat i Vågå-saken, forteller at hun venter en økt ressursdebatt om bistandsrollen fordi det blir et spørsmål om ressursbruk i domstolen. I 22. julisaken kom bistandsadvokatenes honorarer på over 50 millioner kroner. B istandsadvokatene koster retten penger, og det er mange saker. Kamp mot vold og overgrep mot barn er et politisk satsningsområde og da kommer det flere slike saker. Flere har rettigheter, det koster mer og da blir det debatt men i «det store er det nok en kostnad samfunnet bare må ta, hvis alle skal få ivaretatt sine rettigheter», sier hun. Hjortdal mener det også bør være en mer selvstendig rolle og ikke en «hjelpeaktorrolle». En bistands advokat bør verne den fornærmedes interesser, også på tvers av påtalemyndighetens interesse, sier hun. Med sin bakgrunn fra politiet har hun sett saker fra den siden også, og hun forteller at etterforskningen ikke alltid tok de hensyn til den fornærmede part som den burde. Debatten om rollen blir nok ikke mindre hvis bistandsadvokatene i økende grad blir rettpolitiske vaktbikkjer. Vi har spurt bistandsadvokater om hvor viktig det personlige engasje mentet er, og om man kan risikere å komme for nært på klienten. For mange ligger det et personlig engasjement i bunn. Trine Rjukan forteller at engasjement for å bedre voldtektsofres rettssikkerhet var inngangsporten for henne til å jobbe med dette. Hun tar av prinsipp ikke forsvareroppdrag i sedelighetssaker. «Bistandsadvokatrollen fordrer at man gir mye av seg selv», sier hun. Men alle er opptatt av det er en balanse mellom medmenneskelighet og en viss distanse. Les saken og intervjuene lenger bak i bladet. Juristkongress I det bladet går i trykken går Juristkongressen av stabelen for første gang. Kongressen er en storsatsing fra Juristforbundet, der kurs, debatter og seminarer arrangeres over to dager. Samtidig møtes forbundets representantskap til sitt årlige møte, med en mengde politiske saker på dagsorden. Juristkontakt kommer tilbake til både kongressen og representantskapsmøtet i første utgave på nyåret. Vi vil også oppdatere på viktige politiske vedtak i nettutgaven vår juristkontakt.no. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Journalist: Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS inge.martinsen@07.no Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 7. januar Redaksjonen avsluttet 27. november Tips redaksjonen: omg@jus.no eller mob For annonser: dhamme@online.no tlf.:

6 Forvalter rikets usikkerhet Marie Benedicte Bjørnland sover fortsatt godt om natten etter hun som ny sjef for PST er innført i truslene mot Norge. Men hun advarer mot islamistiske ekstre mister og forbereder store reformer i sikkerhetstjenesten. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen 6 Juristkontakt

7 Vektingen man til nå har gjort mellom forebygging opp mot personvernet er ikke hugget i stein Juristkontakt

8 PST har startet et nytt kapittel i sin historie etter bomben i Regjeringskvartalet og skytingen på Utøya 22. juli i fjor. Angrepet på Norge skapte et vannskille for mange etater og institusjoner i Norge, ikke minst for Politiets Sikkerhetstjeneste (PST). Kraften i anslaget den 22. juli er et eksempel på at man opererer med en viss grad av utrygghet til enhver tid, sier PST-sjefen Marie Benedicte Bjørnland til Juristkontakt om følgene som hendelsene 22.juli kan få for PSTs rammebetingelser. Det ville være oppsiktsvekkende om ikke en slik handling gjør noe med viljen til å se på hvilken legal paraply sikkerhetstjenesten arbeider under, og også dens ressurser, mener Bjørnland. Den tidligere politimesteren i Vestfold tiltrådte stillingen 18. juni i år, og overtok jobben som ny PST-sjef etter Janne Kristiansen. Bjørnland tar imot Juristkontakt på PSTs hovedkontor i kontorbyggområdet i Nydalen i Oslo. Hit har også sikkerhetstjenestens eierdepartement, Justisdepartementet, midlertidig flyttet. Bjørnland, som er utdannet jurist, ble utnevnt i statsråd i juni etter konkurranse med åtte andre søkere, blant dem politimester Christine Fossen i Søndre Buskerud, generalmajor Tor A. Sandli og UNE-direktør Terje Sjeggestad. Det er Justisdepartementet og ikke Politidirektoratet som har ansvaret for ansettelsen. Sikkerhetspolitiet rapporterer direkte til departementet og er ikke underlagt direktoratet. Bjørnlands forgjenger måtte i våres gå fra stillingen etter forsnakkelser under Stortingets 22. juli-høring, men presset om lederskifte var allerede sterkt fra røster i både presse og på Stortinget. Det ble uttrykt misnøye over at PST mislyktes i å forhindre og forutse terrorangrepet 22 juli og det ble blant annet pekt på at PST hadde fått informasjon om et av de mindre kjemikalieinnkjøpene brukt til produksjon av bomben som gikk av i regjeringskvartalet. Det faktum at PST ikke var i stand til å forhindre 22. juli ligger bak mange av de interne endringene PST har foretatt i etterkant og er også bakgrunnsteppet for den rapporten Traavik-utvalget leverer Stortinget i desember. Utvalget er nedsatt av regjeringen for å se på sikkerhetstjenesten. Det er vår vurdering at ekstreme islamister utgjør den tydeligste trusselen Ønsker lovendringer 22 juli er også bakgrunnen for at PST har foreslått flere endringer i straffeloven. Blant annet en generell bestemmelse som kriminaliserer planlegging av terrorhandlinger, ment å ramme såkalte soloterrorister. Dessuten at det blir straffbart å være på et sted hvor det bedrives terrortrening, uansett om man mottar trening eller ei. Justisdepartementet har hatt forslagene ute på høring denne høsten og de har fått hard kritikk fra flere høringsinstanser, blant annet Datatilsynet og Advokatforeningen. Debatten er kjent blant jurister: Hvor mange virkemidler loven kan tillate brukt til kriminalitetsforebyggelse og kriminalitetsbekjempelse uten at det går utover privatlivet og personvernet. Vi har en trygt forankret tradisjon i Norge om å hegne om personvernet. Likevel må vi opp mot enkelte lovforslag må være villig i juristenes rekker til å ta en debatten om personvernet i lys av viljen til å gi sin sikkerhetstjeneste verktøy på enkelte områder som er essensielle for å utføre oppdraget tjenesten har, sier Bjørnland. Og debatten er i gang; Advokatforeningen er en av dem som går imot forslagene til endringer. Desto lengre man strekker straffansvaret for forberedelseshandlinger, desto større blir risikoen for uriktige domfellelse. Advokatforeningen vil også fremheve at forslaget, med større vekt på intensjon eller ren tilstedeværelse, vil åpne for mer overvåkning av enkeltindivider eller grupper. I denne forbindelse vil Advokatforeningen særlig fremheve det problematiske i at dette skjer ut fra svært generelle og vage kriterier knyttet til tanker som ikke har manifestert seg i handlinger som klart trekker i retning av at vedkommende har begynt å handle», skriver foreningen i sitt høringssvar. Om tilstedeværelse på et sted hvor det bedrives terrortrening, skriver Advokatforeningen: Et straffeansvar må knyttes til konkrete handlinger, og ikke til steder hvor man er eller har vært. Den vektingen man til nå har gjort mellom forebygging opp mot personvernet er ikke hugget i stein og man bør, juristene inkludert, være villig til å ta noen debatter etter den erfaringen man har gjort seg etter 22. juli. Det handler ikke bare om justeringen av hjemler, men bevissthet og fokus på hvordan men forebygger bredt, i alle lag i samfunnet, sier Bjørnland. I politiet i 20 år Den nye PST-sjefen avviser at ønsket om nye virkemidler vil få PST til å skru klokka tilbake til tiden før Lund-kommisjonen endret det daværende POT og la begrensninger på overvåkingen. Det er snart tjue år siden Lund-kommisjonen. Datidens POT var på mange måter en annen sikkerhetstjeneste enn PST er i dag. PST har gjennomgått en stor profesjonalisering. Kompetansen er hevet, nye krefter og andre fagdisipliner er tilført, og andre rutiner er på plass, sier hun. Ikke minst gjelder det innen det juridiske, sier Bjørnland. PST er kanskje til og med strengere på håndhevelsen av personvernregler enn Stortingets EOS-utvalg. 8 Juristkontakt

9 Hun opplever at hun er kommet til en «høykompetent virksomhet». PST har etter min mening en høy forståelse rundt regelverket, og det skyldes ikke minst at man er gjenstand for løpende parlamentarisk kontroll, sier PST-sjefen. Bjørnland kom til sjefsstillingen i PST fra jobben som politimester i Vestfold, og hun har arbeidet i politiet i 20 år. Hun har vært politijurist i Tønsberg og hun var politiinspektør i Vestfold før hun avanserte til visepolitimester og siden politimester i Bjørnland har også en bakgrunn som dommerfullmektig i Skien og Porsgrunn og konsulent i Prisdirektoratet. Politimesterjobben i Vestfold overtok hun etter Hans Sverre Sjøvold, som i dag er politimester i Oslo. Hun var som politimester kjent for en åpen lederstil og hun blir karakterisert som sterk juridisk, ifølge flere kilder NTB var i kontakt med da det ble kjent at Bjørnland hadde fått jobben. En del av åpenheten ønsker hun å ta med seg til PST, men ikke all: Jeg skal være åpen om det jeg kan være åpen om, og omvendt, har hun uttalt til Dagbladet. Hvordan har det vært å innvies i noen av rikets største hemmeligheter? Hva tenker du nå som du ikke tenkte for et halvt år siden? PST behandler gradert informasjon og jeg har de første månedene fått mer kunnskap om hvordan etterretningstjenesten arbeider. Nå er ikke dette helt nytt for meg. Alle politimestere har jo et PST-ledd under seg, som en del av porteføljen. Men i forhold til trusler PST kjenner til og som folk flest ikke gjør? Norge har som alle land mange utfordringer, men jeg kan si det på den måten at jeg sover fortsatt godt om natten. Jihad-reiser Hva er de største truslene i dag? Den aller mest konkrete trusselen, som PST har advart om ved flere anledninger, nå sist i nasjonal trusselvurde- Juristkontakt

10 ring, kommer fra ekstreme islamistiske miljøer på norsk jord og fra enkeltindivider i de miljøene, svarer Bjørnland. Det er vår vurdering at ekstreme islamister utgjør den tydeligste trusselen, og det er det samme trusselbildet som vi deler med mange andre land i Europa. Hun forteller at PST har fulgt spesielt godt med på personer fra Norge som reiser for å delta i de nye konfliktene i Midtøsten, særlig Syria. Jeg kan ikke si noe om tall eller hva vi vet, men jeg kan si at vi er bekymret for såkalte jihad-reiser, sier hun. Det har blant annet blitt kjent at norske statsborgere har reist til Syria for å kjempe mot det sittende regimet, og at opposisjonshæren får støtte av tilstrømmende radikale muslimer. Vi har sett ulike typer såkalte jihad-reiser og bekymringen vår er knyttet til dem som knytter seg til delene av opposisjonsbevegelsen med tilknytning til Al-Quaida, og til hjemkomsten. Det å ha deltatt i en væpnet konflikt kan ha senket en mental sperre mot å bruke fysisk vold. Reisene kan også gi dem nettverksforbindelser med større potensial og evne til eventuelt å gjennomføre et angrep, også på norsk jord. Det er et større etterretningstrykk og fra flere land enn det var under den kalde krigen Men 22 juli-angrepet kom jo fra «anti-jihad? Ja, og noen røster spør seg om ikke PST har lært noe av 22. juli og at 22. juli viste at trusselen slett ikke kommer fra det ekstreme islamistiske miljøet. Det er riktig at anslaget kom fra et helt annet hold enn ventet og med en langt større kraft enn ventet, uten at PST finner en vesentlig økt trussel fra det høyreekstreme miljøet eller det anti-islamistiske miljøet. Er det et klart skille mellom norske statsborgere og eventuelt utenlandske jihadister som tar seg inn i Norge? Det er ikke statsborgerskap eller landtilhørighet som er sentralt, men miljøet de tilhører. Det er også klart at usikkerhetsfaktoren øker med økt migrasjon og økt bevegelse i samfunnet, sier Bjørnland. Etterretningstrykk Den tidligere PST-sjefen Jørn Holme snakket om at det var et økt etterretningstrykk mot Norge. Hva ligger i det? Det er et større etterretningstrykk og fra flere land enn det var under den kalde krigen. Og de går mot flere mål enn før. Det skyldes blant annet Norges posisjon innenfor enkelte områder som har med forsvarsindustri og høyteknologi og som fremmede lands tjenester har interesse av, sier Bjørnland. Hun vil ikke si noe om hvilke land det er snakk om. 10 Juristkontakt

11 Hva er de viktigste utfordringene du står overfor som leder? Det er de store endringene vi regner med å gjennomføre i tjenesten i løpet av de nærmeste årene. Jeg opplever en sterk forventning fra både eksternt og internt hold om at PST utvikles ytterligere. PST tar grep for å sørge for at tjenesten svarer på forventingene fra samfunnet. En sikkerhetstjeneste må ha tillit i samfunnet for å operere effektivt. Vi har tatt grep allerede, og vil ta flere. Nå venter vi blant annet på Traavik-utvalgets konklusjoner, sier hun. Utvalget skal blant annet se på arbeidsprosessen i PST, hvor store ressurser PST bør ha og har sammenliknet PST med lignende tjenester i andre land. Utviklingsarbeidet har allerede startet etter PSTs egenevaluering av innsatsen før 22. juli, en evaluering som ble levert i mars. Tiltakene som er iverksatt går blant annet på det å sette stab, krisehåndtering og flere øvelser, sier Bjørnland. 22. juli-kommisjonen kom med kritikk av PST i tillegg til politiet, men fokus har først og fremst vært på politiet. Hvorfor? Jeg tror det har spilt en positiv rolle at PST var så selvkritisk i sin egen evalueringsrapport. Kommisjonen avdekket de samme forhold som PST hadde pekt på i sin egen vurde- ring, og det var i tillegg tydelig at PST allerede hadde begynt å ta tak i disse forholdene. Bjørnland sier at selv om kommisjonen konkluderer med at PST, med en bedre arbeidsmetodikk og et bredere fokus kunne ha kommet på sporet av gjerningsmannen før 22. juli 2011, hadde ikke kommisjonen grunnlag for å si at PST kunne, og dermed burde ha avverget angrepene. Forebygging Tror du at det har vært avgjørende for mangelen på kritikk etter kommisjonsrapporten at den tidligere PST-sjefen alt hadde gått av? Det er vanskelig for meg å si noe om, svarer Bjørnland. Hun sitter i en stilling som i utgangspunktet kan sies å være utsatt. Både tidligere PST-sjef Svein Urdal, Hans Olav Østgaard og Janne Kristiansen forsvant mer eller mindre frivillig fra jobben, og Jørn Holme forlot stillingen før åremålet var ferdig, for å bli riksantikvar. Bjørnland er opptatt av en bred definisjon av hva det vil si å forebygge bredt. Forhindring av trusler handler først og fremst om forebygging. Neste terrorhandling kommer som regel fra annet hold enn ventet. For å forebygge fremtidige trusler må vi mobilisere ulike krefter, heller enn å bare Det forutsetter at man har evne og vilje til å forvalte gjeldende regler med dristighet og til å bidra med rettsutvikling se på regelverk. Det handler om basalt forebyggende arbeid på skoler, i barnehager, i barnevern og ved å sikre god integrering. Hun mener offentlige institusjoner som jobber med utsatte grupper må beholde det tidligere PST-sjef Holme kalte «terrorblikket». Godt forebyggende arbeid er helt avgjørende for at vi skal lykkes, sier hun. I forhold til å få gjennom disse lov- og forskriftendringer dere ønsker, er det ofte advokater og andre jurister og som står imot. Er juristene PSTs verste motstander i forsøket på å endre regelverket? Det vil jeg ikke si. Jurister kan være gode hjelpere, men det forutsetter at man har evne og vilje til å forvalte gjeldende regler med dristighet og til å bidra med rettsutvikling. Utviklingen er ikke avhengig av lovutviklingen alene, men kan like gjerne være foroverlenthet i det å prøve grensetilfeller for domstolen, sier Bjørnland. TRENGER DIN KLIENT ØKONOMISK BISTAND I EN VANSKELIG PERIODE Bank2 kan være en god samarbeidspartner for personer som av ulike grunner trenger finansiell støtte i en vanskelig periode. Vi kan tilby finansielle løsninger som gir den nødvendige fleksibilitet på kort og lang sikt. Økonomisk hjelp som en del av en konfliktløsning Refinansiering ved fare for tvangssalg Likviditetslån i forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd Mellomfinansiering ved kjøp av ny bolig Det forutsettes sikkerhet i fast eiendom for alle engasjementer. - telefon Juristkontakt

12 Juristforbundet lanserte bok om jurister Juristforbundet feiret i november utgivelsen av boken «I law you». Boken er utgitt på Gyldendal forlag og er ment å gi et bredt bilde av norske juristers hverdag, roller og bidrag gjennom intervjuer med en rekke jurister. Fotograf og skribent André Clemetsen har laget boken, og blant de intervjuede er Hans Petter Graver, Jon Bing, Hanne Sophie Greve og John Christian Elden. Michel Rummelhoff og generalsekretær Magne Skram Hegerberg fra Juristforbundet. Forskningsmillioner til jus Professorene Andreas Føllesdal og Geir Ulfstein skal etablere et senter for fremragende forskning på basis av forskningsprosjektet «The Legitimate Roles of the Judiciary in the Global Order». Norges forskningsråd har bevilget 17,5 millioner kroner årlig til senteret, som skal analysere og vurdere de internasjonale domstolenes legitimitet i det internasjonale og nasjonale rettssystemet. Per i dag leder jusprofessor Ulfstein det EU-finansierte prosjektet «The Legitimacy of Multi-level Human Rights Judiciary». Det er ikke bare snakk om domstolenes innflytelse i forhold til enkeltnasjoner, men også domstolenes forhold til hverandre. Hvem og hva har forrang i tilfeller hvor kompetansen til de ulike internasjonale domstolene debatteres, sier Føllesdal til UiOs nettside. Juskandidater sliter med førstejobben Nyutdannet jurister er blant de faggruppene som har vanskelig for å finne relevante jobber etter studiet. Det viser den nye kandidatundersøkelsen til Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Det har vært langt tøffere å få jobb enn jeg hadde ventet. Etter å ha brukt nærmere et halvår og søkt på over 50 stillinger, fikk jeg endelig et vikariat, sier Jeanette R.M. Nordan til Aftenposten. Nordan mener Ditlev Norgaard, John Christian Elden, Marianne S. Bender og Trude Sparre etter bok- og blomsteroverrekkelse. Førsteamanuensis i jus, Ande Somby opptrådte med ulvejoik. nyutdannede jurister konkurrerer med en stor gruppe vikarer med erfaring og forrang, særlig i offentlig sektor. Ifølge forskningsleder ved NIFU, Jannecke Wiers-Jenssen har det vært en kraftig økning i antallet jurister som er mistilpasset på arbeidsmarkedet, det vil si jurister som må ta andre arbeidsoppgaver enn de er utdannet for. Hver åttende juskandidat bruker nå mer enn et halvt år på å få sin første, relevante jobb. Jurist vant UiOs menneskerettighetspris Årets menneskerettighetspris fra Universitetet i Oslo gikk til den amerikanske juristen Robert Quinn og det New York-baserte universitetsnettverket Scholars at Risk, som arbeider for akademisk frihet. Quinn er initiativtaker til SAR, som ønsker å beskytte akademikere mot blant annet overvåking, sensur, oppsigelse, fengsling, tortur og drap på grunn av forskning innen forhold myndighetene ikke ønsker søkelys på. Juristen Quinn var opprinnelig tilknyttet menneskerettighetsprogrammet ved University of Chicago. Utenriksminister Espen Barth Eide og prorektor Inga Bostad var tilstede ved overrekkelsen av prisen. Julebord blir advokatmat Ikke sjelden går det så heftig for seg at konflikter, slagsmål og antastelser i forbindelse med julebordet havner på advokatkontorene, forteller partner i DALAN Advokatfirma, Eivind Arntsen til Aftenposten. Avisen viser til minst 31 rettssaker det siste tiåret som på en eller annen måte har en relasjon til julebord, men Arntsen tror det bare er en brøkdel. Han mener tre av fire tvister løses ved rettsmekling. I tillegg mener han julebordene avstedkommer mange konflikter der begge parter unngå offentlighet. Foto: colourbox.com 12 Juristkontakt

13 Advokater tjener på obligasjoner Det norske obligasjonsmarkedet har vokst seg rekordstort, melder Dagens Næringsliv. Frem til november ble det utstedt 83, 4 milliarder kroner i obligasjoner i det norske markedet, sammenliknet med 41, 7 milliarder i fjor, og helt på høyde med rekordåret 2007 med 83 milliarder kroner. Advokatselskapene er Klomsæt fikk forelegg Politiet i Asker og Bærum ga i november Sigurd Klomsæt et forelegg på kroner for ha lekket til pressen da han var bistandsadvokat i 22. juli-saken. Klomsæt ble i august fratatt advokatbevillingen på grunn av saken, men anket avgjørelsen inn for retten. Det er som forventet. Oslo politi har anmeldt saken, Asker og Bærum har etterforsket. Her er det tette bånd, sier Klomsæt i en kommentar til NRK. Juristforbundet med ny logo Juristforbundet har fått ny logo. Den nye logoen ble lansert til forbundets Juristkongress i november. Samtidig lanserte forbundet også et nyoppusset nettsted. blant aktørene i markedet, sammen med meglerhus og investorer. Ifølge DN har Haavinds omsetning på området gått fra i 2006 til ti millioner. Wikborg Rein regner med en femdobling siden i fjor og Grette regner med en tredobling siden Karrieretelefonen fortsetter Etter enorm interesse i fjor og tidligere i vår har Juristforbundet åpnet opp for enda en runde med medlemstilbudet «Karrieretelefonen». Neste telefontid er i januar og februar. Tester markedet for juridiske e-bøker Boken «Utdanningsrettslige emner», som Henning Jakhelln og Trond Welstad er redaktører for, er den første e-boken innenfor jus fra forlaget Cappelen Damm. Boken publiseres på både papir og digitalt. Birgitt Skaldehaug i forlaget sier til Juristkontakt at forlaget ønsker å teste ut markedet for e-bøker. Vi er overbevist om at papirbøker vil utgjøre det viktigste markedet også innenfor jus i mange år framover. Samtidig blir valgfrihet for kundene og mulighet til å velge digitale løsninger stadig viktigere, sier hun. Prisen på den rene e-boken vil ligge rundt tjue prosent under prisen på tilsvarende papirbok, selv om e-bøker ikke er unntatt moms. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «På lønnskonferanse i Tromsø ble det vedtatt å stifte Tromsø avdeling av Norges Juristforbund. Det var enighet om å innby byens dommere og privatpraktiserende advokater til avdelingens vanlige møteaftener.» (Ny avdeling i Juristforbundet) Juristkontakt for 30 år siden «Det sosiale tilbud vil spenne over en vid skala fra discotheqe og spesielle parties til tilbud som viseaften, jazzkveld o.l. hvor både artister utenfra og fakultetets egne krefter vil opptre.» (Juristforeningen ved UiO lover mange sosiale tilbud for studentene) Juristkontakt for 20 år siden «Personlig mener jeg at mange av tapene bankene pådro seg i denne tiden kunne vært unngått dersom juristene var kommet inn på et tidligere tidspunkt. Men juristene kunne ikke reddet bankene fra alle tapene.» (Advokat Ian W. Kenworthy om jappetiden) Juristkontakt for 10 år siden «Det er uheldig å tilsløre realitetene rundt en omstilling. Det gjøres i en del prosesser der det utøves skinndemokrati. Det er uetisk å lure folk. Arbeidstakerorganisasjonene bør ikke la seg bruke til dette.» (Psykolog Ståle Einarsen sier man kan bli syk av dårlig gjennomførte omstillinger) 180x33 annonse_layout Side 1 VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: , E-post: translations@amesto.com, Translations Juristkontakt

14 Digitalt i retten Hele straffesaken på skjerm Politiadvokat Ragnvald Brekke i Oslo politidistrikt har utviklet en metode som gjør det mulig å føre retts saker heldigitalt. Han mener ringperm-frie rettsaker sparer domstolen for tid, staten for penger og øker rettssikkerheten. Av Henrik Pryser Libell Ti større rettssaker i Oslo tingrett har vært «prøvekanin» for heldigitaliserte rettsaker. I disse sakene har alle ledd i politiets etterforskning vært arkivert og presentert digitalt, i stedet for på trykt papir, i alt fra bevisinnsamling til hovedforhandling. Bak arbeidsmåten står politiadvokat Ragnvald Brekke ved Oslo politidistrikt. I prøvesakene ble det installert skjermer i salen for alle aktører, inkludert publikum. Skjermene erstattet flere titalls ringpermer med utskrifter, som iblant utgjør en nesten uoverkommelig mengde. I testsakene delte man ut minnepenner i stedet for ringpermer. Dokumentene er søkbare, forklarer Brekke til Juristkontakt. Blant pilotsakene var saken mot byggmester Langemyhr, mot megler Bjørn Sellæg samt masserettsakene mot drosjeeiere i drosjesvindelssaken. Etter mer enn 20 års arbeid med store komplekse saker, hvor papirbeslagene kan være på over hundre hyllemeter og det faktiske utdraget på ringpermer, ble mye av ressursene brukt til å holde orden på papirene i stedet for fokus på bevisvurde- Dokumenter på skjermer erstatter flere titalls ringpermer med utskrifter, som iblant utgjør en nesten uoverkommelig mengde. ring og framdrift i etterforskningsarbeidet og gjennomføringen av hovedforhandlingene, sier Brekke. Politiadvokaten påpeker at store økonomiske straffesaker i retten krever et arsenal av bistandspersoner som må serve aktor, retten og forsvarerne med papirene. Dette koster tid og penger og gjør arbeidet langsommere. Tidligere brukte politiet store ressurser og mye tid på kopiering og redigering av faktiske utdrag, noe vi nå klarer på kort tid, sier han. Men det vesentligste ved den nye metoden er å forbedre metodene for å ha kontroll på faktum. Uten kontroll på faktum i komplekse saker, hefter det større usikkerhet ved påtalevurdering og domstolens bevisvurdering. Denne metoden gir betydelig bedre oversikt og kan sette politiet, påtalemyndigheten, forsvarere og dommere bedre i stand til å vurdere bevisgrunnlaget. Den materielle rettssikkerheten i tid og rom blir betydelig bedre, sier Brekke. Venter ikke på regler Ideen ble til da Brekke ble kjent med programmet Adobe Acrobat Pro for tre år siden. I og med at programmet og utstyret vi bruker er hyllevare og billig, var vi ikke avhengige av godkjennelse fra høyeste hold og regelendringer, forklarer han. I skrivende stund brukes opplegget parallelt med dagens saksbehandlingssystem i politiet. Hva er erfaringen etter de ti rettssakene? Raskere etterforskning og bedre kvalitet på påtaleavgjørelsene. Det blir enklere å serve forsvarerne fortløpende. Bruken av skjermer og digital dokumentasjon medfører raskere gjennomføring av hoved- og ankeforhandlingene, og gir mer ro og orden i retten. Pedagogisk er det også enklere å holde innledningsforedrag og prosedyre, sier Brekke. Han mener både gjennomføring av vitneavhør og avhør av tiltalte blir mer effektivt, og at en kan enklere og raskere konfrontere vitner og tiltalte med dokumentasjon. I tillegg vil pressen og publikum kunne følge med og se hva vi faktisk dokumenterer. Systemet gir bedre kontroll med hva som er dokumentert og til hvilken tid, sier han. Frelst dommer Så langt har alle dommerne vært positive til opplegget når den verste usikkerheten har lagt seg, sier Brekke; Forsvarerne har også etter hovedforhandlingene gitt utrykk for at de ser positivt på opplegget. Dette selv om de trenger opplæring i bruk av programmet for egen saksforberedelse. Dommer Per Kaare Nerdrum i Oslo tingrett var dommer i en av prøvesakene. Han er svært positiv til digitalisering. 14 Juristkontakt

15 Jeg er bortimot frelst, sier Nerdrum til Dagens Næringsliv. Større saker består gjerne av 20 permer, med mange tusen dokumenter. Ofte tar det 30 sekunder å slå opp det samme dokumentet samtidig. I en digital base tar det to sekunder. I løpet av en sak gir det enormt utslag i tidsbruken, sier han. Dommeren mener Sellægg-saken ville tatt minst én uke mer, om det ikke hadde vært digitaliserte dokumenter. En normal arbeidsuke i retten med dommere, to fagdommere, aktorer og forsvarer koster staten kroner i timelønn, mer om det er flere parter. I tillegg kommer penger på kopiering og utskrifter. Ifølge Brekke har ikke politiet til nå besluttet mer enn at man skal ha digitalt arkiv, men interessen for å digitalisere mer av prosessen er tilstede. Både Politidirektoratet, merverdiprogrammet som skal utvikle de Programmet og utstyret vi bruker er hyllevare og billig vi var ikke avhengige av godkjennelse fra høyeste hold og regelendringer, forklarer politiadvokat Ragnvald Brekke. nye saksbehandlingsverktøyene i politiet, Domstolsadministrasjonen og Advokatforeningen har vist sin interesse. Det sentrale for politiet er at Riksadvokaten har besluttet at straffesaksbehandling for framtiden skal være digital, sier han. Pressetalsmann Irene Ramm i Oslo tingrett mener det er positivt. I mange saker er informasjonsmengden så stor at det er helt naturlig å ta i bruk nye elektroniske hjelpemidler for å gi bedre oversikt. God oversikt over sakens faktum bidrar til rettsikkerhet og høy kvalitet på domstolens arbeid. Utprøving av nye metoder for å gjøre saksdokumenter lettere tilgjengelig er derfor alltid velkomne, sier hun til Juristkontakt; Vi har positiv erfaring med de rettssakene som ble gjennomført, hvor dokumentene var elektronisk tilgjengelig. Om akkurat dette er den endelige løsningen, eller et steg på veien mot en rasjonell og god bruk av IKT i rettssalene, vil fremtiden vise, men vi er sikre på at domstolene og politiet vil samarbeide om dette på en konstruktiv måte i tiden framover. Testamentarisk gave til hjerteforskningen! Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker på grunn av hjerte- og karsykdommer. Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: Faks: Juristkontakt

16 Bistandsadvokatenes engasjement 16 Juristkontakt

17 Bistandsadvokat Nina Braathen Hjortdal holder rundt sin klient i Sør-Gudbrandsdal tingrett under Vågå-saken. Det er viktig å ha en viss distanse til klienten, men når du er nært inne på et mennesker over lang tid og snakker mye med en person som er voldsomt berørt av en sak, så føler du etterhvert et ansvar og et engasjement, sier Braathen Hjortdal. Av Henrik Pryser Libell (Foto: Berit Roald/NTB Scanpix) Juristkontakt

18 Det er en overvekt av kvinner blant faste bistandsadvokater ved tingrettene, ifølge Domstoladministrasjonens oversikt. Det er tilsammen 153 faste bistandsadvokater og av disse er 91 kvinner og 62 menn, det vil si en fordeling på cirka 60% kvinner og 40% menn. Ved søk på Advokatforeningens advokatbase, er det 606 advokater som opplyser at de tar bistandsoppdrag, og her er halvparten menn og halvparten kvinner. Juristkontakt har snakket med noen av dem som har mye erfaring som bistandsadvokat. For mange ligger det et personlig engasjement i bunn. Det gjelder også advokat Trine Rjukan. Hun har hatt sin egen praksis siden 2008, blant annet for å kunne fokusere på bistandsadvokatoppdragene sine, som utgjør mesteparten av porteføljen. Jeg brenner sterkt for det å kunne bistå voldtektsofre, og det er viktig for meg å kunne velge de sakene. Jeg tror det er viktig for en spesialisert bistandsadvokat å ha et personlig engasjement i bunnen for det man gjør. Engasjement for å bedre voldtektsofres rettssikkerhet var inngangsporten for meg til å jobbe med dette, sier Rjukan til Juristkontakt. Dessverre er det fortsatt slik at fornærmede føler møtet med påtalemyndigheten som et nytt overgrep. En av mine viktigste oppgaver er å forhindre at de opplever det slik, sier hun. Bistandsadvokatoppdragene til Rjukan gjelder som regel saker om voldtekt, vold i hjemmet eller seksuelle overgrep mot barn. Historisk har det vært altfor mye fokus på tiltaltes rettigheter. Fornærmede har ikke fått sin stemme hørt i rettsapparatet på samme måte som tiltalte. Jeg opplever det derfor som ekstremt meningsfullt å være med å gi dem det. De som kommer til meg, befinner seg ofte i en livskrise og har vært gjennom et stort traume, sier hun. Hun har flest kvinner, men også noen mannlige klienter som er ofre for voldtekt. Jeg forsøker å gi klientene en form for verdighet i den situasjonen de står i, sier hun. En balanse Kommer man lett for nært? Man kommer noen klienter svært nære inn på livet, men jeg har en veldig bevisst og overveid forhold til balansen. Det går en hårfin grense mellom den profesjonelle distansen som er nødvendig for jobben og den medmenneskeligheten som også er nødvendig. Det lyder kanskje litt klisjéaktig, men om man vil være bistandsadvokat i denne typen saker bør man være det med hjertet. Bistandsadvokatrollen fordrer at man gir mye av seg selv, sier Rjukan. Bistandsadvokatrollen fordrer at man gir mye av seg selv (Trine Rjukan) Jeg er bevisst på å ikke agere som venninne» eller psykologen». Som profesjonell aktør må jeg kombinere medmenneskelighet med en viss distanse, men jeg tror jeg ofte kan bidra til å redusere skammen som mange fornærmede føler ved å sette ting i et perspektiv for klienten, sier hun. Hun har absolutt inntrykk av at det er langt flere kvinner enn menn som har slike saker. Jeg ser som regel kvinner i den rollen. Forklaringen ligger litt i sakenes natur. De fleste oppdragene gjelder overgrepssaker, og jeg tror flere kvinner enn menn engasjerer seg i denne typen saker siden de har en helt annen nærhet til problemstillingen enn mannlige advokater kan ha. Selv tar Rjukan av prinsipp ikke forsvareroppdrag i sedelighetssaker. Det er et gjennomtenkt og personlig valg. I møte med klienten føler jeg at klienten får en større tillit til meg når de vet at jeg ikke er på andre siden av bordet i den typen saker, sier hun, og nevner at det er en av grunnene til at hun driver for seg selv. Hun har imidlertid hatt og tar forsvareroppdrag i andre typer saker. Når jeg ikke gjør i det sedelighetssaker handler det om hvem jeg vil fremstå for overfor mine klienter som bistandsadvokat, og hva jeg selv er bekvem med. Men jeg har møtt motstand fra en del advokater som mener det er prinsipielt galt av meg å ta det standpunktet. Rjukan understreker at rettsakens formål ofte er et annet for ofre enn for tiltalte. For den fornærmede parten handler ikke rettssaken bare om vinning og tap. Det handler om å bli tatt på alvor, og det å bli trodd på det, det er det aller viktigste. For meg som advokat føles det som et stort privilegium å utgjøre en forskjell for klienten, og vite at jeg kan bidra til å ivareta voldtektsofre i den vanskelig prosessen, sier hun. Vågå-saken Nina Emilie Braathen Hjortdal er fast bistandsadvokat i Sør-Gudbrandsdal tingrett, og bistod nylig den nå 16 år gamle jenta fra ordførersaken i Vågå kommune. Hjortdal har også bakgrunn som politijurist, ved Gudbrandsdal politidistrikt mellom 1997 og Som politijurist så jeg ofte behovet for en rolle som bistandsadvokatens. Jeg så at etterforskningen ikke alltid tok de hensyn til den fornærmede part som den burde. Ikke bare ut fra hensynet til den fornærmede part i seg selv, men også i forhold til saken, og det å få den best mulig opplyst, sier Hjortdal til Juristkontakt. Hun mener de to partene i slike saker ikke stiller helt likt under etterforskningen. Tiltalte har en forsvarer hele tiden, men politiet skal så lenge 18 Juristkontakt

19 Jeg forsøker å gi klientene en form for verdighet i den situasjonen de står i, sier advokat Trine Rjukan. (Foto. Thomas Haugersveen) etterforskningen pågår være en nøytralt og objektivt part. Det blir nærmest litt skjevt, for samtidig har den fornærmede like stort behov for å bli hørt i sin sak som den tiltalte, sier hun. Hun tror derfor bistandsadvokatrollen kan bidra til å øke rettssikkerheten, for eksempel når man er med under et dommeravhør. Man får litt funksjon som vakthund, sier hun. Da hun arbeidet i politiet fantes en bistandsadvokatordning, men ifølge Hjortdal er ordningen langt bedre nå. Har du inntrykk av at det er mange kvinner som er bistandsadvokater? Jeg opplever stadig vekk at det er flere menn. At det er inntrykk av at mange er kvinner tror jeg kan henge igjen fra den første fasen av bistandsadvokatrollen, der man nærmest beskrev den som en «lommetørklebærer», altså mest en slags trøstefigur. Slik er ikke rollen lenger, og jeg tror ikke bare kvinner har de forutsetningene som trengs, heller ikke fordi mange av sakene handler om barn og kvinner. Men man må stadig vekk trøste? Det er klart at har du med et barn å gjøre i en slik jobb og barnet begynner å gråte, så må du trøste barnet. Du må møte klienten der klienten befinner seg, sier hun. Føler et ansvar Selv har hun vel halvparten av advokatoppdragene sine som bistandsadvokat og er en av to faste bistandsadvokater i Sør-Gudbrandsdal tingrett. Vi er to faste bistandsadvokater i mitt distrikt, men det er mange advokater som tar slike oppdrag. Det er fritt bistandsadvokatvalg. Må man ha et personlig engasjement for å ta slike saker? Jeg tror det er viktig å ha en viss distanse til klienten, men når du er nært inne på et mennesker over lang tid og snakker mye med en person som er voldsomt berørt av en sak og iblant også med familien, så føler du jo etterhvert et ansvar og et engasjement for saken i en vanskelig sak. Det er noe av det jeg liker med advokatjobben, at man kommer innpå mennesker. Det kan være trist og det kan være veldig ålreit. Juristkontakt

20 I den første fasen av bistandsadvokatrollen ble det nærmest beskrev som en lommetørklebærer, altså mest en slags trøstefigur. Slik er ikke rollen lenger. (Nina Braathen Hjortdal) Som politijurist så jeg ofte behovet for en rolle som bistandsadvokatens. Jeg så at etterforskningen ikke alltid tok de hensyn til den fornærmede part som den burde, sier Nina Emilie Braathen Hjortdal. (Foto: Jørgen Braastad/VG Scanpix) Hun sier alle løser avstands-dilemmaet på forskjellig vis. Noen velger å sitte bak en stor pult, og ha stive møter på kontoret. Jeg kan ha møter på kontoret, men jeg velger ofte å reise hjem til klienten, særlig de unge, og møte dem der de er komfortable, sier hun. Jenta hun bistod i Vågå-saken, inviterte hun hjem på middag under rettssaken. Er det å tråkke over distansestreken? Nei. Det skyldes omstendighetene også. Hun kommer fra Skjåk og måtte bo på hotell i Lillehammer i fire uker for å følge forhandlingene. Jeg inviterte henne hjem for at opplevelsen skulle bli litt mindre traumatisk. Det er jo ikke greit å være i en så påkjennende sak og så sitte og stirre i veggen på et hotell hver kveld. Jeg ville nok ikke invitert henne om hun var fastboende i byen, sier hun, og sammenligner det med hvordan man går ut og spiser på restaurant med en klient hvis man er på reise sammen for ha et møte i Oslo. Visse egenskaper Bistandsoppdrag utgjør hovedparten av porteføljen til advokat Hege Salomon i advokatfirmaet Salomon-Johansen det har det gjort siden hun startet opp som advokat for tolv år siden. Jeg trives i rollen som bistandsadvokat. Det er en viktig rolle å fylle som representant for fornærmede. Den fornærmede har jo ikke noen annen egen representant all den tid påtalemyndigheten skal være objektiv, sier Salomon til Juristkontakt. Det oppleves som meningsfylt å hjelpe ofre for seksuelle overgrep og familievold. Personlig liker jeg å jobbe både med strafferett og med mennesker. Jeg mener bistandsadvokater bør ha visse menneskelige egenskaper for å utøve oppdraget sitt, sier hun. Bistandsadvokatene fyller en rolle som støttespiller for den fornærmede part, og det på en annen måte enn påtalemyndigheten, som fokuserer mer på selve straffesaken, og ikke ivaretar fornærmede som sådan. Mange av ofrene vi bistår er redd for å bli møtt med en viss mistenksomhet fra både politiets og omgivelsenes side, sier bistandsadvokaten. Hun understreker at bistandsadvokatens rolle i selve rettssaken bare er slutten av et oppdrag. 20 Juristkontakt