Vedlegg til strategiplanen for grunnskolen
|
|
- Kjersti Viken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vedlegg til strategiplanen for grunnskolen Vedlegget gir en analyse av hvor Røykenskolen står innenfor de ulike kompetanseområdene og hvor det er ønskelig å være. 1. Strategi kunnskap Kunnskapsformidling er en kontinuerlig prosess der avklarte mål styrer valg av arbeidsmåter. En kontinuerlig underveisevaluering justerer arbeidet mot målet. Mål: Score over landsgjennomsnitt på eksamen 10.trinn. Lokal læreplan Mål: Sikre en lik tolkning av læreplanen, felles forståelse av oppdraget. I de lokale læreplanene skal: Kompetansemålene relateres til trinn Dybdekunnskap vektlegges. Vurderingen innarbeids både som underveis - og sluttvurdering. Hvem Nåsituasjonen Ønsket situasjon Aktivitet/tiltak Lærer Ikke alle skoler har en felles lokal læreplan i alle fag. Hver skole har i fellesskap utarbeidet en lokal læreplan som brukes aktivt. Planene er ferdige i løpet av Erfaringsdeling/refleksjon i fellesøkter og teamtid som grunnlag for utarbeidelse av planene. Skoleledelsen Skoleledelsen er i gang med implementering av lokale læreplaner i alle fag. Oversikt over alle lokale læreplaner på egen skole. Lokale læreplaner er implementert. Planene kvalitetsikres gjennom erfaringsdeling og tilrettelegging for kontinuerlig vurdering og evaluering. Skolelederne tilrettelegger for utvikling av lokale læreplaner. Skolelederne implementerer planene Skolelederne legger til rette for erfaringsdeling og utvikling. Eleven Ikke alle elever har sin opplæring knyttet til en felles lokal læreplan. Det grunnleggende prinsippet om elevmedvirkning ivaretas i arbeidet med lokale læreplaner. Medvirkning økes i takt med elevenes alder. Elevdeltakelse individuelt og kollektivt Elevsamtaler Logg Trinn- /gruppedrøftinger 1
2 Foreldre Kommuneledelsen Politikere (skoleeier) Varierende kunnskap om nasjonale og lokale læreplaner Mangler detaljert oversikt over hva hver enkelt skole har av lokale læreplaner Varierende kunnskap om nasjonale og lokale læreplaner Har kunnskap om nasjonale og lokale læreplaner. Har oversikt over det lokale læreplanarbeidet i skolene og har et system for kvalitetssikring av planene. Kunnskap om prinsipper for opplæring, læringsplakaten og generelle delen i læreplanen Medvirkning gjennom deltakelse i: Foreldremøter Su-møter Fau-møter KFU-møter Utviklingssamtaler( Foreldrekonferanser) Tilrettelegge for erfaringsutveksling i rektorgruppa. Er en del av ledersamtalene. Informasjon/ drøftinger/ medvirkning via politiske fora. Oppvekstkonferanse Har kunnskap om og forståelse for rammefaktorenes betydning for gjennomføringen av læreplanene. 2
3 2.1 Strategi - grunnleggende ferdigheter Mål: Elevene i Røyken skal være blant de 200 beste kommunene på nasjonale prøver (2009) Lesing Mål: Sikre en systematisk, tilpasset og variert opplæring Nåsituasjon Ønsket situasjon Aktivitet/tiltak Lærer Elev Mange har god kompetanse på begynneropplæringen. Behov for mer kompetanse i den 2. og 3.leseopplæringen. For liten bevissthet om at dette skal være en del av opplæringen i alle fag. Elevene i skårer for lavt på nasjonale prøver God kunnskap om leseutvikling, også den 2. og 3. leseopplæringen. Lesing er en ferdighet det arbeides med i alle fag Det arbeides systematisk og tilpasset den enkelte elev. Elevene skårer over landsgjennomsnittet på nasjonale prøver. Etterutdanning i den 2. og 3. leseopplæringen Skolens leseplan som inkluderer et systematisk kartleggingssystem, implementeres. Elevene følger sin egen utvikling gjennom systematisk kartlegging. Leser mer. Foreldre Mange foreldre støtter barnas begynneropplæring i lesing. Mange leser for barna sine når de er små. Foreldrene følger og støtter elevenes leseutvikling også etter at de har knekt lesekoden. Lesefremmende tiltak er tema i ulike foreldremøter Skoleledelse Skolen har gode planer og rutiner for begynneropplæringen i lesing og for å fange opp elever som strever med å knekke Systematisk tilrettelegging og oppfølging av lesing gjennom hele skoleløpet. Sørge for at skolen har implementert den kommunale leseplanen. 3
4 Kommuneledelse lesekoden. Skolen har manglende planer og rutiner for den videre leseopplæringen. Leseplan for barnehage og skole 1.-4.trinn er ute på høring Planer for det videre skoleløp i foreligger Politikere(skoleeier) Se sammenhengen mellom ressurstildeling og oppnådde resultater Annet PPT har god kompetanse på området. Tilbud om kompetanseheving og veiledning fra PPT for lærere ute på enhetene Planer for hele skoleløpet utarbeides Avklare skolens rammer. Kurs/veiledning av lærere fra PPT på planleggingsdager og i PU-økter Skriving Mål: Elevene er gode tekstskapere Lærer Elev Nåsituasjon Ønsket situasjon Aktivitet/tiltak Mange har god Skriving er en Kompetanseheving i skriveutvikling og tekstskaping. kompetanse på ferdighet det arbeides Erfaringsdeling. begynneropplæring i med i alle fag. skriving. Avsatt tid til Usikker på om det er erfaringsdeling mellom behov for lærere på egen skole kompetanseheving og mellom skoler i innenfor ulike samme sjangrer. ungdomsskolekrets. For liten bevissthet om ulike skriftlige framstillingsmåter. Mange elever er flinke til tekstskaping. Elevene er lite Elevene har lært å skrive på hensiktsmessige måter. Elevene har en Eleven får tilpasset opplæring ut fra sine behov. Eleven setter større krav til seg selv. 4
5 Foreldre utholdende i bearbeiding av teksten. For mange elever har ei håndskrift som er vanskelig å lese. Elever har for mange feil i rettskriving. Mange foreldre støtter barnas begynneropplæring i skriving. lett lesbar håndskrift og god kompetanse i rettskriving. Foreldrene støtter elevenes utvikling i skriveferdighet. Muntlig Mål: Elevene har god muntlig framstillingsevne Lærer Elev Foreldre Skoleledelse Regning Nåsituasjon Ønsket situasjon Aktivitet/tiltak Lærere er generelt Muntlig framføring kan i Heve lærernes kompetanse i å legge til rette for muntlig flinke til å la elevene sterkere grad benyttes til aktivitet i alle fag komme til orde og ha å forsterke elevenes muntlig presentasjoner læringsutbytte. for hverandre. Noen elever har god kompetanse i muntlig språkbruk. Samvær mellom foreldre og barn er preget av tidsklemma, og det kan bli lite rom for samtale. Lite fokus på muntlige ferdigheter. Elevene har god kompetanse i muntlig språkbruk i ulike læringssituasjoner. Tid for alle til jevnlige samtaler med barna sine. Økt fokus på muntlige ferdigheter. Systematisk trening i muntlig språkbruk fra første trinn. Daglige felles gjøremål med samtaler Sette av tid sammen med lærerne til å reflektere rundt hvordan dette kan gjennomføres i elevgruppa. 5
6 Mål: Elevene har god tallforståelse Nåsituasjon Ønsket situasjon Aktivitet/tiltak Lærer For få lærere på barnetrinnet har videreutdanning i matematikk. For mye formaltrening De fleste lærere som underviser i matematikk har videreutdanning i faget. Rekruttere og videreutdanne flere lærere i faget. Åpne oppgaver og refleksjon preger undervisningen. Elev Elevene skårer for dårlig på nasjonale prøver i forhold til kommunens målsetting. Elevene skårer over landsgjennomsnittet på nasjonale prøver. Systematisk trening i regning som grunnleggende ferdighet. Mer arbeid med åpne oppgavetyper. Utholdenhet i læreprosessen Foreldre Foreldrene viser interesse for regning og tar med elevene i praktiske gjøremål der regning er en naturlig del. Skoleledelse Arbeider med å rekruttere lærere med videreutdanning i matematikk og oppfordrer de ansatte til å ta videreutdanning. Skolene har lærere på alle trinn som er godt kvalifiserte til å undervise i matematikk. Kommuneledelse Alle elever i Røyken kommune har gode ferdigheter i regning. Politikere(skoleeier) Annet Har vedtatt at elevene i Røykenskolen skal skåre over landsgjennomsnittet på nasjonale prøver. Røykenskolen skårer over landsgjennomsnittet. Rekruttering og oppmuntring til videreutdanning. Innhente resultater og bruke disse til oppfølging på skolene. Bedre ressurstilgangen til skolene, slik at lærertettheten øker og skolene får større tilgang til nye læremidler. 6
7 Digital kompetanse Mål: Eleven mestrer verktøyet og bruker det på en hensiktsmessig måte. Eleven utviser nettvett og kan innhente informasjon fra nettet. Nåsituasjon Ønsket situasjon Aktivitet/tiltak Lærer Stor variasjon i kompetanse. Må kunne mestre verktøyet for å utføre eget arbeid, og gi elevene opplæring. Elev Variasjon i ferdigheter. Alle elever bruker digitale verktøy der dette er hensiktsmessig for å få økt læringsutbytte. Foreldre Skoleledelse Variasjon på tilgang til utstyr og i ferdigheter. Skolelederne legger til rette for at personalet får delta i nettvettskurs og andre kurs som kommunen gir tilbud om. Foreldrene har innsikt i nettvett; lov og rett, personvern og skikk og bruk. Foreldrene har kontroll på elevenes bruk av digitale verktøy. Nok teknisk support til å drifte det digitale verktøyet i enhetene. Lærere og elever har gode ferdigheter i bruk av digitale verktøy i samsvar med kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Kompetanseheving gjennom kurs og kollegaveiledning. Systematisk opplæring og bruk av digitale verktøy på alle trinn Bruker pedagogisk programvare i læringsarbeidet. Bruker det digitale verktøyet hensiktsmessig. Foreldrene oppdaterer seg på nettvettregler og de områdene som elever bruker og er opptatt av. Foreldrene følger opp egne barn. Sette av tid til kompetanseheving og kollegaveiledning. Kommuneledelse Være et bindeledd mellom enhetene og IKT-avdelingen. Politikere(skoleeier) Sikre nok teknisk support til å drifte det digitale verktøyet. Annet 7
8 2.2 Læringsstrategier bevissthet om egen læring Mål: Øke læringsutbyttet for den enkelte elev Lærer Elev Foreldre Skoleledelse Kommuneledelse Nåsituasjon Ønsket situasjon Aktivitet/tiltak Store forskjeller i Lærerne har god Ha dialog med enkeltelever om hva som er gode strategier, bevissthet og kompetanse om ulike for eksempel gjennom elevsamtaler og bruk av Santa og kompetanse i læringsstrategier. Engens bok Lære å lære. lærergruppa. Lærerne formidler denne Sette krav til bruk av læringsstrategier i arbeid med Store forskjeller om kunnskapen til elevene, og oppgaver. og hvordan lærere arbeider med å lære snakker med og øver elever ulike Være rollemodell elever i å bruke læringsstrategier. læringsstrategier. Behov for økt kompetanse i Kompetanseheving i læringsstrategier lærergruppa. Liten bevissthet om hva som er gode læringsstrategier. Varierende kunnskap om læringsstrategier. Skoleledelse har ulikt fokus på læringsstrategier. Høy kompetanse og ønske om at læringsstrategier blir fokusområde i skolene. Eleven har lært ulike læringsstrategier og er bevisst på hva som er gode læringsstrategier for den enkelte for å øke eget læringsutbytte. Foreldrene kjenner til ulike læringsstrategier. Økt fokus på læringsstrategier. Kommuneledelsen som pådriver og tilrettelegger i arbeidet. Bruke ulike læringsstrategier. Godt skole hjem samarbeid og evt. foreldrekurs Legge til rette for kompetanseutvikling for personalet. Kompetansetiltak Politikere(skoleeier) Generelt liten Økt forståelse for 8
9 Annet kunnskap om begrepet læringsstrategier. PPT har høy kompetanse på området. Dette kommer blant annet til uttrykk i sakkyndige vurderinger. begrepet. PPT sprer kompetanse om læringsstrategier ute på skolene 9
10 2.3 Arbeidsmåter Mål: Økt læringsutbytte gjennom variasjon av arbeidsmåter. Eksempler på ulike arbeidsmåter: Utforske og prøve Kreative uttrykksformer Praktisk arbeid Lek Kritisk vurdering, kildekritikk Gruppearbeid Prosjektarbeid Storyline Individuelt arbeid Pararbeid Fellesundervisning Arbeidsplaner Stasjonsundervisning Verkstedpedagogikk Temaundervisning Nivådeling Aldersblanding Intensive kurs Lærer Elev Nåsituasjon Ønsket situasjon Aktivitet/tiltak Lærerne har et stort Lærerne har i større Erfaringsdeling i bruk av arbeidsmåter. utvalg av grad tatt i bruk ulike Utarbeide lokale planer som gir føringer for bruk av arbeidsmåter som de arbeidsmåter for å gi arbeidsmåter gjennom hele skoleløpet. i ulik grad tar i bruk i bedre tilpasset Større vekt på utforsking og prøving som arbeidsmåte. undervisningen. opplæring for den enkelte elev. Elevene kjenner best til fellesundervisning, individuelt arbeid, pararbeid, gruppearbeid og Elevene opplever større variasjon i bruk av arbeidsmåter. Blir godt kjent med og har medvirkning til valg av En gradvis innføring av ulike arbeidsmåter gjennom hele skoleløpet. 10
11 arbeidsplaner. ulike arbeidsmåter for å nå sine kompetansemål. Foreldre Foreldrene har kjennskap til og forståelse for at det benyttes ulike arbeidsmåter i undervisningen. Skoleledelse God kjennskap til ulike arbeidsmåter og forståelse for at kompetansemål nås ved å bruke ulike metoder. Skoleledelsen har oversikt over at lærere tar i bruk ulike arbeidsmåter. Informasjon fra ledelse og kontaktlærere. Sette av tid til erfaringsdeling om arbeidsmåter i personalet. Kommuneledelse Tilrettelegge for kompetanseheving i ulike arbeidsmåter. 11
12 2.4 Vurdering Mål: Tett oppfølging av læringsprosessen slik at målene nås. Lærer Nåsituasjon Ønsket situasjon Aktivitet/tiltak Det er stor forskjell Forskning viser at Kompetanseheving i vurdering. Utarbeide klare på kompetansen hos formativ vurdering er kriterier for måloppnåelse. lærerne i barne- og læringsfremmende. Informere foreldre om betydningen av formativ ungdomsskolen. Større forståelse for at vurdering. Barneskolen har formativ vurdering får mer Gi god underveis og sluttvurdering slik at eleven til formativ vurdering, plass både i barne- og en hver tid vet hva som kreves og hva som skal til for ungdomsskolen har ungdomsskolen. å nå målet. både formativ og Lærerne har økt Skriftlig begrunnelse for sluttvurderingen på summativ vurdering. kompetanse i vurdering. ungdomsskolen. Det arbeides mer med vurdering i ungdomskolen enn i barneskolen. Elev Foreldre Elevene er opptatt av lærerens tilbakemelding på produkt og ikke så opptatt av egen rolle og ansvar i prosessen. Generelt opptatt av den summative vurderingen Elevene deltar i arbeidet med å utarbeide kriterier for god måloppnåelse. Økt forståelse for at den formative vurderingen er viktig for læringsprosessen. Elevmedvirkning i utarbeidelse av kriterier for måloppnåelse. Bevissthet om egen læring. Tema på foreldemøte. Skoleledelse Vurdering står sentralt på nasjonalt nivå. Det er behov for oppdatering og kompetanseheving God kompetanse i vurdering som læringsfremmende aktivitet. Oppdatering og kompetanseheving i vurdering. Legge til rette for prosesser i personalet som gjør at de blir profesjonelle på området. Bruke resultater av vurderinger som skoleutviklingsredskap 12
13 blant skolelederne. Kommuneledelse Oppdatert på forskning om vurdering. Politikere(skoleeier) Vektlegger resultatene på nasjonale prøver og ønsker å offentliggjøre dem. Har en forståelse for at resultatene på nasjonale prøver bare gir et begrenset bilde av den enkelte skole. Ser at det er en sammenheng mellom resultater og ressurstilgang i skolen. Legge til rette for felles kommunal kompetanseheving. Tilpasse ressursene slik at skoleledere og lærere får økt kompetanseheving i vurdering. Dette vil på sikt Føre til økt læringsutbytte hos elevene. 13
14 3. Strategi sosial kompetanse Svært få av oss lærer i isolerte rom. Læring skjer i et sosialt fellesskap. Den sosiale kompetansen blir derfor meget viktig både for læring i skolen, men ikke minst for den livslange læringen. Mål: Øke respekt for lærerne, redusere konsentrasjonsproblematikk og uro, øke motivasjon (Sosiale kompetanseområder er hentet fra Utvikling av sosial kompetanse veileder for skolen, Utdanningsdirektoratet 2007) Hvem Nå-situasjon Ønsket situasjon Aktivitet/Tiltak Lærer Varierende klasseledelse mht kompetanse og utøvelse God klasseledelse (jfr Elaine Munthe) Jevnlig og systematisk kompetanseheving og vedlikehold Manglende systematisk arbeid og kollektivt ansvar for alle skolens elever for å skulle bli gagns menneske o o o Inkluderende Relasjonsbyggende God rollemodell innenfor temaet klasseledelse Arbeid med LP-modellen Utarbeide plan i samarbeid med FAU for skolens systematiske arbeid med elevenes sosial kompetanse Varierende grad av kompetanse innenfor skole-hjem-samarbeidet (informasjon vs deltakelse/medvirkning). Lite reelt samarbeid, mest informasjon Varierende kompetanse på gjennomføring av foreldremøter Oppmerksomme på mobbeproblematikk Bedre kompetanse på skole-hjem-samarbeid o Møteledelse o Medvirkning o Utviklingssamtalen Økt bevissthet og kompetanse på håndtering av mobbing Utarbeide plan for kompetanseheving i sosial kompetanse innefor områdene o Møteledelse o Medvirkning o Utviklingssamtalen Hente inn ekstern/intern kompetanse Skolene undersøker elevenes oppfatning av mobbing i den enkelte klasse Elev De aller fleste elever har god sosial kompetanse, men noen viser uønsket språkbruk (elev-elev, At elever: Er interessert i å lære Er selvhevdende og har selvtillit Det må jobbes systematisk med følgende områder: Interessen for å lære 14
15 elev-lærer) har manglende respekt for andre mennesker har manglende respekt for skolens regler I tillegg Uro i klassesituasjonene Noe hærverk og tyveri Forsøpling Viser empati Har samarbeidsferdigheter Viser selvkontroll Viser ansvarlighet o Kritisk sans o Evnen til å stille spørsmål o utholdende Selvhevdelse/Selvtillit o Må være selvhevdende på en positiv måte o Kunne be om hjelp og informasjon o Kunne presentere seg o Reagere på andres handlinger o Ha egne meninger Empati o Evne til å leve seg inn i andres situasjon o Kunne se situasjoner fra andres side o Vise respekt for andres følelser og synspunkter Samarbeidsferdigheter o Bruke tiden fornuftig mens man venter på tur o Dele med andre o Hjelpe andre o Følge regler og beskjeder o Kunne gå over til andre aktiviteter uten å protestere Selvkontroll o Kunne tilpasse seg fellesskapet o Ta hensyn til andre o o Vente på tur Vise sinne og glede på situasjonstilpassede 15
16 Foreldre Ulik oppfatning av betydningen av egen rolle og atferd i f t skole-hjemsamarbeidet. Noen foresatte uteblir fra samarbeidsarenaene, men de fleste deltar En stadig sterkere individfokusering. En utfordring å skape forståelse for felles normer for oppførsel At foreldre medvirker og bidrar At gjensidige forventninger til skolehjem-samarbeid er avklart At foreldre viser åpenhet og tillit til skolen At foreldre har stor innsikt i ansvar i f t fellesskapet måter Ansvarlighet o Vise respekt for andres og egne eiendeler o Kunne utføre oppgaver o Få medbestemmelse og ta konsekvensen av den o Utarbeide en forventningsavtale for skolehjem-samarbeid som bl.a.. inneholder temaer som: o Positiv omtale av skolen Tar vanskelige ting opp på voksennivå ikke gjennom barna eller andre foresatte Klarer å tenke kollektivt at det ikke bare gjelder mitt barn Ha en forståelse for og følge opp de normene skolen må ha for å fremme et godt læringsmiljø Skoleledelse Varierende grad av systematisk arbeid med sosial kompetanse Ulikt system for konsekvenshierarki og bruk av sanksjoner Et system for arbeid med sosial kompetanse En kollektiv forståelse av inkludering, mangfold, egenart på skolen En inkluderende og proaktiv skolekultur Høy bevissthet om det som virker for å oppnå positive relasjoner Har et system for arbeidet med sosial kompetanse på den enkelte skole Fremme en kollektiv forståelse av inkludering, mangfold, egenart på skolen Utvikle en inkluderende og proaktiv skolekultur Øke bevisstheten om det som virker for å oppnå positive relasjoner Kommuneledelse For liten samordning av resultatene fra Er aktive bidragsytere i f t å Bruke elev- og foreldreundersøkelsen 16
17 elev- og foreldreundersøkelsene tolke elev- og foreldreundersøkelsene for Røykenskolen aktivt Løfte aktuelle saker for Røykenskolen ut fra undersøkelsene opp på rektormøter Støtte opp under og være pådriver i satsingsområder basert på undersøkelsene Skape en profil på felles arbeid Ser helhet og definerer satsingsområder Løfte saker til politisk nivå. Politikere Har lett for å danne seg oppfatninger av Røykenskolen gjennom oppslag i media om skolen i Norge generelt Setter mål for skolen uten å øke de økonomiske rammene Aktivitet rundt kommunens resultater i elev- og foreldreundersøkelsene Bruker elev- og foreldreundersøkelsen aktivt for å finne utviklingsområder Gir økonomiske rammer i f t de målene de setter for skolen 17
18 4. Strategi kulturell og estetisk kompetanse Ingen av målene i kommunens handlingsplan for inneholder denne dimensjonen. Vi vil likevel ta en med fordi den er viktig for barns læring og utvikling. 18
19 4.1 Den kulturelle skolesekken Nåsituasjon Ønsket situasjon Aktivitet/tiltak - Tilbudet er innarbeidet i årsplaner og periodeplaner - Det er gjennomført pedagogiske vurderinger i forhold til elevenes arbeid med tilbudet. Lærer - Følger forpliktende plan Legger inn DKS i planer på lik linje med andre fagområder. - Er aktiv i forhold til for- og etterarbeid med DKS-aktiviteter - Er en kulturkontakt på hver skole - Er kulturkontakt på hver skole -Kulturkontakten holder seg oppdatert og gjennomfører sin oppgave slik den er definert. Elev Foreldre Skoleledelse -Får kulturelle tilbud gjennom DKS - Forskjeller på hva foreldre får informasjon om i forhold til DKS -Ulik involvering i forhold til DKS - Har kulturelle tilbud gjennom DKS - Er aktivt deltagende i arrangementene og oppleggene - Kulturverter - Foreldrene vet om og gis mulighet til å samtale med egne barn om opplevelsen. -Skoleledelsen er bevisst på, og legger til rette for, gjennomføring. Kommuneledelse Kjenner innholdet i DKS Kommuneledelsen holder seg oppdatert på tilbudet Politikere(skoleeier) Kulturskole Har vedtatt plan for DKS. Uvisst hvor mye mer de vet om tilbudet Kulturskolen utarbeider planen og står for gjennomføring Politikerne har god informasjon om tilbudet slik at de kan fatte gode beslutninger Kulturskolen viderefører og utvikler DKS - Leser informasjonen - Samtaler med eleven - Holder seg oppdatert i DKS-planene - Jevnlig løfter området fram i personalgruppa - Er entusiastisk - Sender / legger ut informasjon slik at foresatte blir informert - Er oppdatert i DKS-planene - Løfter jevnlig fram området i forhold til rektorgruppe, ledergruppe og politikere - Er oppdatert om tilbudet - Sikrer opprettholdelse av tilbudet gjennom økonomi og handlingsplan - Lager planer i samarbeid med representanter for skolen - Følger opp informasjon og rutiner slik som i dag. 19
20 4.2 Ekskursjoner Mål: Som et ledd i å øke elevenes læringsutbytte er det ønskelig å ha en felles minimumsplan for Røyken skolen i forhold til ekskursjoner. 4.3 Produkt- og kvalitetsbevissthet Lærer Skoleledelsen Elev Foreldre Nåsituasjon Ønsket situasjon Aktivitet/tiltak - Uvisst hvor produkt- og - At de har økt bevissthet kvalitetsbevisste de er mht om produkt og kvalitet i fysiske omgivelser læringsmiljøet inne og ute generelt og i læringsarenaene spesielt (f eks klasserommet) utstilling av elevarbeider kvaliteten på læringsmateriell - Stiller for få krav til - Har klare krav til elevene i f t det fysiske standard i eget miljøet læringsmiljø - Ulikt hvor mye den enkelte leder vektlegger produkt- og kvalitet i læringsmiljøet - Tar generelt lite ansvar for felles eiendom / læringsarena - Har ulike normer i f t krav knyttet til fysisk miljø, produkt og kvalitet - Uvisst hvor mye de - At skoleledelsen prioriterer fysiske omgivelser, produkt og kvalitet som viktig del av læringsmiljøet - Kompetanseutvikling - Kontinuerlig pedagogisk og estetisk bevisstgjøring om egen rolle i produkt- og kvalitetsarbeidet - Jobber etter en felles standard utarbeidet av skolen - Jobber kontinuerlig med oppdragelse innen fysisk miljø, produkt- og kvalitetsbevissthet blant elevene - Fokuserer på og prioriterer det fysiske læringsmiljøet gjennom f eks at en felles standard utarbeides stille tydelige krav være god modell legge forholdene til rette - Tar kollektivt ansvar - Følger skolens krav og regler for et godt fysisk læringsmiljø - Er lojale mot skolens standarder og krav til fysisk miljø, produkt og kvalitet - Er gjort kjent med skolens standarder - Er med på å drøfte foreldrenes rolle i dette arbeidet 20
21 Kommuneledelse vektlegger respekt for fellesskapets eiendeler i oppdragelsen - Har ulik kjennskap til skolenes fysiske forfatning Politikere/skoleeiere - Har ulik kjennskap til skolenes fysiske forfatning - Viser respekt for og oppdrar barna til å ta ansvar for fellesskapets eiendeler -Har oversikt over skolenes fysiske standard og en plan for vedlikehold og rehabilitering av alle skolene -Har oversikt over skolenes fysiske standard og vedtar en standard for fys. kvalitet -Fremmer en sak for poltikere/skoleeier om standard -Lager en plan for vedlikehold og rehabilitering og sørger for oppfølging -Gjøre seg kjent med og dra på befaring til alle skolene -Behandle å vedta fysisk standard for skolene -Vedta plan for vedlikehold og rehabilitering 21
Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010
Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt
DetaljerStrategiplan for grunnskolen
Strategiplan for grunnskolen 2009 2012 Innhold Innledning.. s.3 Forventninger.... s.3 Røyken kommunes visjon.... s.4 Røykenskolens hovedmål og hovedvirkemiddel. s.4 Skolens oppdrag..... s.4 Områdene i
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerSTRATEGISK PLAN BØNES SKOLE
STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER
2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerHandlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»
Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen
DetaljerOppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:
Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene
DetaljerKvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen
Tvedestrand kommune Kvalitetsplan 2017-2020 Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen 1 Innhold Skolens kjerneoppgave er elevenes læring...3 Mål for Tvedestrandskolen...3 Forventninger...3 Særlige oppgaver
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Lilleborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerHaugesundskolen. Strategiplan 2014-18
Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,
DetaljerSTRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerSTRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien
DetaljerLi skoles strategiske plan 2012/ /16
Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerPEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2017 2018 SAMARBEID OMSORG LÆRING VERDIER ANSVAR NYTENKNING GLEDE Innledning På Solvang skole skal alle elever oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø. Dette sikres gjennom
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Morellbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerSkolens strategiske plan
Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber
DetaljerSTRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.
STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn
DetaljerSTRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE
STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til
DetaljerDrammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling
Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerVirksomhetsplan 2016
Virksomhetsplan 2016 Samspill og læring for alle! Innholdsfortegnelse Kommunens overordnede mål og utviklingsmål 3 Mer og bedre læring..4 Matematikk.. 5 Klasseledelse/vurdering for læring 6 Andre viktige
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar
DetaljerGodeset skole KVALITETSPLAN
Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane
DetaljerSOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015
SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter
DetaljerUTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerLivslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene
Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i
DetaljerINFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!
INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no
DetaljerPedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE
Pedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE (en skole jeg ville hatt mitt barn på) Positiv leken modig raus tydelig lærende 1 Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 Læringsplakaten Skolen skal: - Gi alle elever
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Lilleborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerVelkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel
Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Skolens satsingsområder Elevenes læring SIKT (Skoleplattform Oslo) FAU Annet
DetaljerEIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017
EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 Visjonen for arbeidet i bærumsskolen mot 2020 Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang Bærumsskolens
DetaljerKvalitetsplan
Kvalitetsplan 2011-2015 Kvalitetsplan 2011-15 1 Kvalitetsplan 2011-15! Innledning Denne kvalitetsplanen er utarbeidet for, og den skal være et forpliktende dokument og styringsredskap for hele n, det vil
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fernanda Nissen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan Fernanda Nissen skole Strategisk Plan - Fernanda Nissen skole - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende
DetaljerSøknad til Skoleeierprisen for 2016
Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør
DetaljerPlan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015
Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,
DetaljerSelsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson
Selsbakk skole Satsingsområder 2015-2018 Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Mål i enhetsavtalen = satsingsområder på skolen Enhetsavtalen er Selsbakk skoles overordnede styringsdokument, og bestemmer hvordan Selsbakk
DetaljerFURUSET SKOLES PROFIL ( )
FURUSET SKOLES PROFIL Furuset skole har tre satsningsområder i Strategisk plan 2018-22 Et godt skole- og læringsmiljø Lesing Regning Furuset Aktivitetsskole har to satsningsområder i Strategiskplan 2018-22
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE
STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerVirksomhetsplan, Prestrud skole
Virksomhetsplan, Prestrud skole 2010 2012 Vår visjon er: Gripe gleden møte mennesket - speile skjønnheten utvikle undringen Med denne visjonen vil vi at alle på Prestrud skole skal ta et felles ansvar
DetaljerKVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv
KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!
HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende
DetaljerHandlingsplan Sandgotna skole skoleåret
Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret 2019-20 Handlingsplan del 2 arbeidsprosesser integreres inn i Sandgotna skoles handlingsplan. Handlingsplanen skal være et levende dokument som arbeides med på felles
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerSkolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011
Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale
DetaljerRutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)
Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold
DetaljerVirksomhetsplan. for grunnskolene i. Vevelstad kommune Vedtatt av kommunestyret Revidert
Virksomhetsplan for grunnskolene i Vevelstad kommune 2018-2022 Vedtatt av kommunestyret 14.2.2018 Revidert 20.6.2018 Innledning Virksomhetsplanen for skoleverket i Vevelstad gjelder for 2018-2022. Planen
DetaljerØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN
ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats
DetaljerKunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?
Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)
DetaljerTEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder
TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle
DetaljerStrategisk plan Garnes skule
Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er
DetaljerFjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
DetaljerMÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser
UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Holmlia skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2018 Holmlia Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Tonsenhagen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Tonsenhagen skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerTiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009
6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Gamlebyen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Gamlebyen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerAlteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling
Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles
DetaljerKVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv
KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...
DetaljerByrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK
Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Sofienberg skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Sofienberg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Ila skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...5
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Maridalen skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerVirksomhetsplan, Prestrud skole
Virksomhetsplan, Prestrud skole 2010 2012 Vår visjon er: Gripe gleden møte mennesket - speile skjønnheten utvikle undringen Med denne visjonen vil vi at alle på Prestrud skole skal ta et felles ansvar
DetaljerA Faktaopplysninger om skolen
Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Lilleborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget
SAKSFREMLEGG Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279 Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget 21.05.2019 TILSTANDSRAPPORT LÆRINGSMILJØ 2018-2019 Rådmannens forslag til vedtak
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Sagene skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Sagene Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...5
DetaljerSKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole
SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no
DetaljerStrategisk plan for Fridalen skole
Strategisk plan for Fridalen skole I. Skolens verdigrunnlag A. Visjon for vår skole: 2012-2016 Oppdatert utgave: 22.01.2013 Fridalen skole skal være en trygg arena for læring av faglige, sosiale og kulturelle
DetaljerPå lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE
Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn
DetaljerStrategiplan for Vadmyra skole
2012-2016 Strategiplan for Vadmyra skole 1 Strategisk plan for Vadmyra skole 2012-2016 Vadmyra skolen bygger på Bergen kommunes verdigrunnlag. Vi ønsker en skole som er kompetent, åpen, pålitelig og samfunnsengasjert.
DetaljerKRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN
Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Stovner skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Stovner skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerPresentasjon fra Hop og Slåtthaug
FORELDRE MØTE Midtun skole 24.04.12 Overgang barnetrinn ungdomstrinn Presentasjon fra Hop og Slåtthaug Hop oppveksttun Slåtthaug ungdomsskole En skole på høyden Organisering - Hop 476 elever 3 trinn/baser
DetaljerVi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner
25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital
DetaljerKultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl
Kultur for læring Kartleggingsresultater Thomas Nordahl 02.03.17 Skolefaglige prestasjoner Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02) Resultater for en barneskole med
DetaljerStrategisk plan. Kalvatræet skole
Strategisk plan for Kalvatræet skole 2012-2016 1 INNHOLD: 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole Kalvatræet skoles læringssyn Mål for skolens læringsmiljø 2. Skolens arbeid med elevenes faglige
DetaljerOppdatert utgave: Strategisk plan for Mjølkeråen skole
Strategisk plan for Mjølkeråen skole Gjelder for perioden 2013-2016 Visjon Mjølkeråen skole et godt sted å være, et godt sted å lære Læringssyn Mjølkeråen skole ønsker å gi elevene god faglig kvalitet,
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter
DetaljerStrategi for skoleutvikling og måloppnåelse
Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse 2017-2020 Avdeling for kultur, oppvekst og skole ENEBAKK KOMMUNE Innhold 1. En helhetlig skoleutvikling med eleven i fokus...2 2. Overordnet målsetning...3 2.1
DetaljerVelkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel
Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Elevenes læring Skolens satsingsområder Datoer, talentsatsing, valgfag, fravær
DetaljerPfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll
PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende
DetaljerHANDLINGSPLAN 2011/12
HANDLINGSPLAN 2011/12 VISJON: MESTRING OG GLEDE Verdier: På Austrheim skole skal vi være: engasjerte rause lærende modige SATSINGSOMRÅDER A. TIDLIG INNSATS B. LESING OG REGNING GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER
Detaljer