MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2014"

Transkript

1 MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2014 September

2 1. Forslag Miljødirektoratet tilrår med dette opprettelse av 62 nye skogreservater i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). 53 av områdene faller inn under ordningen med frivillig vern av skog. I tillegg er det 3 områder på Statskog SFs grunn (hvorav ett område også omfatter arealer på privat grunn tilbudt gjennom frivillig vern) og 5 områder på OVFs grunn. For fire av disse gjelder at verneforslagene også omfatter arealer på privat grunn tilbudt gjennom frivillig vern. Et av verneforslagene omfatter en eiendom Miljødirektoratet har kjøpt av Statskog SF. Områdene tilbudt for frivillig vern omfatter også 8 områder som inngår i verneplan for Oslomarka. Vern av disse områdene ble opprinnelig foreslått hjemlet i Markaloven, men ble i etterkant tilbudt for frivillig vern hjemlet i naturmangfoldloven. Det er forslag om opphevelse av 23 eksisterende verneforskrifter, mens det i tillegg foreslås at 3 eksisterende verneområder får endret avgrensning. Tilrådingen omfatter ca. 271,8 km2 nytt verneareal, hvorav ca. 161,6 km2 er produktiv skog. Områdene er ikke en del av en samlet verneplan. Det har vært ulike verneprosesser for de ulike områdene, og det blir referert til saksbehandlingsprosessen under omtalen av hvert enkelt område. Områdene som foreslås vernet er: Gjennom ordningen med frivillig vern av skog: Gudfjelløya/Tjåehkere (utvidelse av Gudfjelløya n.r.) i Lierne og Røyrvik kommuner, Nord-Trøndelag fylke Holden (utvidelse av Holdeslia n.r.) i Lierne kommune, Nord-Trøndelag fylke Merkesfloen i Lierne kommune, Nord-Trøndelag fylke Migaren i Grong kommune, Nord-Trøndelag fylke Muusdalan i Snåsa kommune, Nord-Trøndelag fylke Feren i Meråker kommune, Nord-Trøndelag fylke Urddalen i Osen kommune, Sør-Trøndelag fylke Utvidelse av Hildremsvatnet n.r. i Bjugn kommune, Sør-Trøndelag fylke Utvidelse av Grytdalen n.r. i Orkdal og Agdenes kommuner, Sør-Trøndelag fylke Utvidelse av Kvasshyllan n.r. i Melhus og Midtre-Gauldal kommuner, Sør-Trøndelag fylke Hisdalen i Sunndal kommune, Møre og Romsdal fylke Mardalen (utvidelse av Jutneset n.r.) i Nesset kommune, Møre og Romsdal fylke Tegningdalen i Rendalen kommune, Hedmark fylke Viengskletten i Stor-Elvdal kommune, Hedmark fylke Utvidelse av Bergevika naturreservat i Ringsaker kommune, Hedmark fylke Utvidelse og endring av Brumundsjøen og Harasjømyrene n.r. i Hamar og Ringsaker kommuner, Hedmark fylke Hakaskallen i Elverum kommune, Hedmark fylke Mørkåa i Nord-Odal kommune, Hedmark fylke Trautskogen i Nord-Odal kommune, Hedmark fylke Holmby i Kongsvinger kommune, Hedmark fylke Vålerberget i Kongsvinger kommune, Hedmark fylke Sula i Nord-Fron kommune, Oppland fylke Ulbergsåa i Sør-Fron kommune, Oppland fylke 2

3 Samsjøberga i Jevnaker kommune, Oppland fylke Moldberget i Sør-Aurdal kommune, Oppland fylke Utvidelse av Oddelia n.r. i Nordre Land kommune, Oppland fylke Utvidelse av Falken n.r. i Østre-Toten kommune, Oppland fylke Utvidelse av Svartdalstjerna n.r. i Østre-Toten kommune, Oppland fylke Hatteråsen i Eidsvoll kommune, Akershus fylke Utvidelse av Kolås n.r. i Vestby kommune, Akershus fylke Utvidelse og endring av Djupdalen lvo. og Kjaglidalen n.r. i Bærum og Hole kommuner, Akershus og Buskerud fylker Svarverudelva i Modum kommune, Buskerud fylke Tokkeåi i Tokke og Vinje kommuner, Telemark fylke Utvidelse av Elferdalen n.r. i Notodden kommune, Telemark fylke Utvidelse av Flaaten n.r. i Notodden kommune, Telemark fylke Utvidelse av Grytdalen n.r., Drangedal kommune, Telemark fylke Store nipen i Skien kommune, Telemark fylke Persholknatten i Skien kommune, Telemark fylke Linddalsliane i Skien kommune, Telemark fylke Utvidelse av Orsjømyra n.r. i Skien kommune, Telemark fylke Utvidelse av Søndre Versvik n.r. i Porsgrunn kommune, Telemark fylke Grøneliane i Birkenes kommune, Aust-Agder fylke Vågsdalsliane i Birkenes kommune, Aust-Agder fylke Rubbelifjell i Åmli kommune, Aust-Agder fylke Utvidelse av Tveitaneset n.r. i Tysvær kommune, Rogaland fylke Frivillig vern i kombinasjon med vern på OVF/Statskog: Liaberget i Nord-Aurdal kommune, Oppland fylke Bjørhusnatten i Nes kommune, Buskerud fylke Bjønnknuten i Kragerø kommune, Telemark fylke Eikebakka i Sokndal kommune, Rogaland fylke Utvidelse av Øykeheia n.r. i Sirdal kommune, Vest-Agder fylke Områder som inngår i verneplanen for Oslomarka: Blåfjell i Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud fylker Gardlaushøgda i Bærum kommune, Akershus fylke Glitrelia i Nittedal kommune, Akershus fylke Lillomarka i Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus fylker Prekestolen i Nittedal og Gjerdrum kommuner, Akershus fylke Ringiåsen i Bærum kommune, Akershus fylke Rudskampen i Nannestad kommune, Akershus fylke Snellingsrøysene i Nannestad og Lunner kommuner, Akershus og Oppland fylker Områder der bare OVF er grunneier: Kile i Østre-Toten kommune, Oppland fylke Områder der bare Statskog SF er grunneier: Glitra i Lier kommune, Buskerud fylke Utvidelse av Grønnåsliane n.r. i Kragerø kommune, Telemark fylke 3

4 Arealer innkjøpt av Miljødirektoratet fra Statskog SF: Ånuglo i Tysnes kommune, Hordaland fylke Følgende eksisterende vernevedtak foreslås opphevet som følge av den nye verneplanen: 1. Forskrift nr om fredning av Gudfjelløya naturreservat, Lierne og Røyrvik kommuner, Nord-Trøndelag 2. Forskrift nr. 346 om vern av Holdeslia naturreservat, Lierne kommune, Nord-Trøndelag 3. Forskrift nr. 972 om vern av Hildremsvatnet naturreservat, Bjugn kommune, Sør-Trøndelag 4. Forskrift nr om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal kommune, Sør-Trøndelag 5. Forskrift nr. 838 om fredning av Jutneset naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal 6. Forskrift nr. 86 om fredning for Bergevika naturreservat, Ringsaker kommune, Hedmark fylke 7. Forskrift nr om fredning av Brumundsjøen naturreservat, Ringsaker og Vang kommuner, Hedmark fylke 8. Forskrift nr om fredning av Harasjømyrene naturreservat i Ringsaker og Hamar kommuner, Hedmark fylke 9. Forskrift nr. 97 om vern av Oddelia naturreservat, Nordre Land kommune, Oppland 10. Forskrift nr. 676 om fredning av Falken naturreservat, Østre-Toten kommune, Oppland 11. Forskrift nr. 341 om vern av Svartdalstjerna naturreservat, Østre-Toten kommune, Oppland 12. Forskrift nr om fredning av Kolås naturreservat, Vestby kommune, Akershus 13. Forskrift nr. 549 om verneplan for Oslomarka del II, vedlegg 1, fredning av Djupdalen landskapsvernområde, Hole og Bærum kommuner, Buskerud og Akershus. 14. Forskrift nr om Verneplan for skog, vedlegg 1, Kjaglidalen naturreservat, Bærum kommune, Akershus 15. Forskrift nr. 5 om fredning av urskog, Notodden kommune, Telemark 16. Forskrift nr om vern av Flaaten naturreservat, Notodden kommune, Telemark 17. Forskrift nr. 709 om fredning av Grytdalen naturreservat, Drangedal kommune, Telemark 18. Forskrift nr. 2 om fredning av Orsjømyra naturreservat, Skien kommune, Telemark 19. Forskrift nr. 25 om vern for Søndre Versvik naturreservat, Porsgrunn kommune, Telemark 20. Forskrift nr. 12 om fredning for Tveitaneset naturreservat, Tysvær kommune, Rogaland 21. Forskrift nr. 723 om fredning av Øykeheia naturreservat, Sirdal kommune, Vest-Agder 22. Forskrift nr om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 10, fredning av Grønnåsliane naturreservat, Kragerø kommune, Telemark. 23. Forskrift nr om fredning av Ånuglo naturreservat, Tysnes kommune, Hordaland 4

5 Følgende eksisterende vernevedtak foreslås endret som følge av den nye verneplanen: 1. Forskrift nr om vern av Kvasshyllan naturreservat, Midtre Gauldal og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 2. Forskrift nr. 438 om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 11, vern av Sandgrovbotn Mardalsbotn biotopvernområde, Rauma og Nesset kommuner, Møre og Romsdal. 3. Forskrift nr. 432 om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 5, vern av Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, Sunndal, Nesset og Rauma kommuner, Møre og Romsdal.naturreservat. Hjemmelsgrunnlag Vern av spesielle områder eller forekomster skjer i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni I loven er det gitt hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier i 35 til 39. Generelle mål for områdevern følger av naturmangfoldloven 33. Formålet med det enkelte verneområde må imidlertid beskrives konkret og knyttes opp mot vilkårene som gjelder for den enkelte vernekategori. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldloven 37 som lyder: Som naturreservat kan vernes områder som: a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi. Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det samtidig med vernevedtaket legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til områdets skjøtsel. Naturreservat er det strengeste vernet etter naturmangfoldloven. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kap II I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen. De nevnte bestemmelser i naturmangfoldloven skal således inngå som en integrert del i skjønnsutøvingen ved saksbehandling av vernesaker etter naturmangfoldloven. Miljøkonsekvensene av vernet skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der 5

6 hensynet til det planlagte vernet og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies. Etter 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget om naturforholdene i områdene som omfattes av foreliggende verneplan er innhentet i ulike registreringer og kartlegginger. I områdene er det registrert viktige verneverdier og mange rødliste arter. Miljødirektoratet har vurdert verneplanens effekt på naturverdiene. Verneforskriftene åpner for at flere pågående aktiviteter kan videreføres. For enkelte aktiviteter vil det gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i områdene vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriftene kan videreføres, med liten grad av sannsynlighet ha særlig negativ innvirkning på disse artene, naturtypene og landskapselementene. Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjøres vesentlige inngrep i områdene. Miljødirektoratet vurderer det slik at vernet med stor grad av sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for artene og naturtypene, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. Miljødirektoratet anser at den foreliggende kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypenes utbredelse og økologisk tilstand i denne saken står i et rimelig forhold til sakens karakter, og anser at kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8 er oppfylt. På denne bakgrunn mener Miljødirektoratet at det foreligger nok kunnskap om effekten av vernet slik at føre-var-prinsippet ikke får særlig vekt i denne saken, jf. naturmangfoldloven 9. Virksomheter som kan tillates i områdene blir nærmere regulert innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriftene, og regulering av den enkelte virksomhet og aktivitet vil kunne vurderes i forhold til samlet belastning i verneområdene. Prinsippet i naturmangfoldloven 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt. Prinsippet i naturmangfoldloven 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver får ikke særlig betydning i denne saken ettersom vernet legger vesentlige begrensninger på hvilke tiltak som kan gjøres i området, og at de godkjente tiltakene ikke vil ha vesentlig negativ effekt på naturtyper, arter eller økosystem. Når det gjelder 12 kan bl.a. lokaliseringsalternativer være aktuelt å vurdere i forbindelse med dispensasjonssøknader etter verneforskriftene. Verneverdier Etter Miljødirektoratets vurdering tilfredsstiller alle områdene de krav som naturmangfoldloven 37 setter til områder som skal vernes som naturreservat. Formålet med vern av de foreslåtte naturreservatene er å ta vare på både typiske skogområder og spesielle/sjeldne/truede elementer i skognaturen. Skogområdene i denne tilrådingen omfatter både områder der ulike utforminger av barskog er dominerende, og områder med stort innslag av edlere treslag med stor variasjonsbredde i naturtyper og høgt biologisk mangfold. I noen av områdene finnes også verdifulle kulturmarkstyper med behov for skjøtsel. For disse områdene og for andre områder med skjøtselsutfordringer og i områder der det er flere andre brukerinteresser, bør det utarbeides forvaltningsplaner. 21 av områdene 6

7 er utvidelser av eksisterende naturreservater samt at et landskapsvernomåde tilrås omgjort til naturreservat. Et vern av de foreslåtte områdene vil sikre arealer med store vernekvaliteter. Ti av områdene er vurdert å være av nasjonal verneverdi, mens fem områder ligger mellom nasjonal og regional verneverdi. Andre interesser Historisk har skogene blitt utnyttet i ulik grad i forbindelse med bl a skogsdrift, beite, jakt og friluftsliv. Det er ikke aktuelt at skogbruk skal fortsette i områder som vernes som naturreservater, men annen bruk som f.eks. utmarksbeite, jakt, fiske og friluftsliv vil i stor grad kunne fortsette som tidligere. Det går veier inn i og gjennom noen av de foreslåtte verneområdene. 2. Saksbehandling Generell bakgrunn Vern av skog har de siste 15 år vært prioritert i verneplanarbeidet i Norge. Grunnlaget for arbeidet er St.meld. nr. 68 ( ) Vern av norsk natur, St.meld. nr 46 ( ) Miljø og utvikling, St.meld. nr. 40 ( ) Opptrapping av skogvernet fram mot år 2000 og stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, hvorav den siste er St. meld. nr. 26 ( ). Etter en tidlig fase der en del skogareal ble vernet som del av nasjonalparker, dels som administrativt vernet statsskog, startet først prosessen med de fylkesvise planer for vern av edellauvskog på 1970-tallet. Det systematiske arbeidet med vern av barskog ble påbegynt i I 2001 ga Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet NINA og Skogforsk i oppdrag å evaluere skogvernet i Norge. Evalueringen skulle særlig legge vekt på hvordan dagens vern tilfredsstiller politiske mål for vern av skog, spesielt med hensyn til vern av et representativt utvalg av skognaturen, av store skogområder og truede, sjeldne og andre spesielle skogtyper, foruten bevaring av biologisk mangfold. Det ble også bedt om en vurdering av behovet for ytterligere vern av skog og hvordan dette burde innrettes ut fra en faglig synsvinkel. Våren 2002 la NINA og Skogforsk fram en evaluering av skogvernet i Norge. På bakgrunn av denne evalueringen ble det utarbeidet en oversikt over de viktigste manglene ved dagens vern av skog med en prioritering av hvilke skogtyper som bør prioriteres ved framtidig skogvern i ulike deler av landet. Det er i omtalen av hvert enkelt område i kap. 6 gitt en omtale av i hvor stor grad de enkelte områdene bidrar til å dekke mangler i skogvernet. I 2010 ble det gjennomført en evaluering av alle norske verneområder. Evalueringen avdekker at dagens verneområder har betydelige skjevheter i sin dekning av naturvariasjonen i Norge. Spesielt påpekes at for å få bedre dekning av skog generelt og produktiv skog spesielt, er det et klart behov for ytterligere vern, særlig i lavlandet og langs kysten av Sør-Norge. Frivillig vern av skog De områdene som foreslås vernet gjennom frivillig vern, er ikke en del av en samlet verneplan. Felles for disse områdene er at de bygger på tilbud om frivillig vern fra de berørte grunneierne. I tabellen nedenfor er angitt tidspunkt for ulike stadier i verneprosessen for de ulike områdene. 7

8 Navn Tilbudsår Oppstart Høring FMs tilråding Feren Muusdalan Migaren Holden (utv) Gudfjelløya/Tjåehkere (utv) Merkesfloen Urddalen Hildremsvatnet (utv) Grytdalen, Agdenes (utv) Kvasshyllan (utv) Hisdalen Mardalen (utv) Bergevika (utv) Brumunds.-Haras.(utv) Hakaskallen Holmby Mørkåa Tegningdalen Trautskogen Viengkletten Vålerberget Samsjøberga Moldberget Falken (utv) Svartdalstjerna (utv) Ulbergsåa Sula Oddelia (utv) Liaberget Hatteråsen Kolås (utv) Djupdalen-Kjaglidal.(utv) Svarverudelva Bjørhusnatten Tokkeåi Elferdalen (utv) Flaaten (utv) Grytdalen, Drangedal (utv) Bjønnknuten Snipen Pershullknatten Linddalsliene Orsjømyra (utv) Søndre Versvik Grøneliane Rubbelifjell Vågsdalsliane Øykjeheia (utv) Eikebakka

9 Tveitaneset (utv) Områder som inngår i verneplan for Oslomarka: Blåfjell Garlaushøgda Glitrelia Lillomarka Prekestolen Ringsås Rudskampen Snellingsrøysene For områdene på OVFs og Statskog SFs grunn som ikke omfatter tilleggsarealer tilbudt for frivillig vern, har saksgangen vært følgende: Navn Oppstart Høring FMs tilråding Kile Glitra Grønnåsliane (utv) Ånuglo På Norges Skogeierforbunds årsmøte i 2002 ble det vedtatt en resolusjon der det ble bedt om at frivillig vern av skog ble prøvd ut i løpet av året. Skogeierforbundet søkte i september 2002 Miljøverndepartementet om støtte til pilotprosjektet "Frivillig vern av skog i Norge". Hovedmålet med dette prosjektet var "å klargjøre hvordan skogeiersamvirket på best mulig måte kunne legge forholdene til rette for skogeiere som ønsker å selge vern av skog som et produkt til myndighetene." Miljøverndepartementet ga i brev av 4. november 2002 Direktoratet for naturforvaltning (DN) i oppdrag å utarbeide en framdriftsplan for et pilotprosjekt om frivillig vern med utgangspunkt i Skogeierforbundets prosjektbeskrivelse. DN oversendte i brev av 14. januar 2003 et forslag til en slik framdriftsplan, og det ble igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom Skogeierforbundet og DN om frivillig vern basert på DNs forslag. I pilotprosjektet ble det gjort vurderinger av kvalitetene til elleve områder tilbudt for frivillig vern gjennom Skogeierforbundet innenfor region Øst-Norge. I desember 2005 ble det fattet vernevedtak for 7 av områdene som inngikk i pilotprosjektet. På grunnlag av erfaringene fra pilotprosjektet, ba MD i brev av til DN og NSF om at det ble etablert hensiktsmessige samarbeidsformer for å videreføre arbeidet med frivillig vern. Saksgang ved frivillig vern av skog Saksgangen ved frivillig vern kan kort oppsummeres i følgende punkter: Tilbud Grunneierne oversender tilbud om vern til vedkommende fylkesmann. Det blir foretatt naturfaglige registreringer og utarbeidet skogtakster for de områdene der det er behov for det. Avklaring av verneforskrifter og avgrensning På grunnlag av tilbud og de naturfaglige registreringene utarbeider fylkesmannen forslag til avgrensning av verneområdet. På grunnlag av tilbud og mal for verneforskrift for 9

10 naturreservater utarbeider fylkesmannen forslag til verneforskrift som blir oversendt grunneierne for kommentarer. Det blir avholdt møter/befaringer der forslaget diskuteres nærmere. Forhandlinger om pris Miljødirektoratet oppnevner en skogsakkyndig som får i mandat å forhandle med grunneierne/grunneiernes representant. Ved enighet blir det utarbeidet avtale der erstatningssum, forslag til verneforskrift og avgrensning av verneområdet blir avklart. Fra avtaletidspunkt og fram til vernevedtak gjelder en vederlagsordning. Erstatning Det er klart for utbetaling av erstatning og vederlag når vernevedtak er fattet. Vern av skog på arealer eid av Statskog SF og Opplysningsvesenets fond De eiendommer som foreslås vernet på Statskog SF og OVF sin grunn vernes i tråd med de føringer som er gitt for vern av skog slik grunn. Ved behandling av Innst. S. nr.150 ( ) gikk Stortingets flertall inn for at Statskog SFs arealer skal brukes aktivt for å øke skogvernet i Norge. St. meld. nr. 25 ( ) slår også fast at Regjeringen vil gjennomføre nye konkrete vurderinger av Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds skogarealer for å identifisere aktuelle verneområder. En satsing på vern av Statskog SF sin grunn er også påpekt i senere politiske føringer bl.a. i budsjettproposisjoner. I møte 23. april 2002 vedtok Statskog SFs styre å stille arealer til rådighet for vern. Som grunnlag for det videre arbeidet ble det utarbeidet en samarbeidsavtale mellom Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) og Statskog SF datert 26.januar De foreliggende verneforslagene er utarbeidet i tråd med denne samarbeidsavtalen. Statskog SF kjøpte i 2010 Borregaard skoger AS, AS Børresen og Borregaard Vafos fra Orkla. I St. Prop 11 S ( ) om kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF er det lagt til grunn at «Eventuelt videre skogvern på statsgrunn forutsettes gjennomført i tråd med det etablerte samarbeidet og de prinsipper som er lagt til grunn tidligere. Det forutsettes at skogvern på statsgrunn utløser full erstatning.» De områdene på Statskog SFs grunn som tilrås i denne tilrådingen, ligger alle på disse eiendommene. I samråd med Opplysningsvesenets fond er det gjennomført naturfaglige registreringer av utvalgte OVF eiendommer. På grunnlag av disse registreringene er om lag 40 områder fordelt over det meste av landet, vurdert å være aktuelle for vern. Denne tilrådingen omfatter områder som er vurdert som aktuelle i Oppland, Buskerud, Vest-Agder og Rogaland fylker. 3. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen Det er ikke for noen av områdene gjort større endringer i forhold til de forslagene som ble sendt på høring. Navn Navneendringer: Det er under høringene kommet innspill som foreslår endring av navn for noen av områdene. Skrivemåten tilrås endret for følgende områder: 10

11 - Gudfjelløya naturreservat tilrås endret til Gudfjelløya naturreservat /Tjåehkere eatnemdajve. - Lauvsjølia naturreservat tilrås endret til Merkesfloen naturreservat. - Tegninga naturreservat tilrås endret til Tegningdalen naturreservat. - Viengkletten naturreservat tilrås endret til Viengskletten naturreservat. - Brumundsjøen-Harasjømyrene naturreservat tilrås endret til Brumundsjøen - Harasjømyra naturreservat. - Igletjern-Rismyra naturreservat tilrås endret til Trautskogen naturreservat. - Djupdalen-Kjaglidalen naturreservat tilrås endret til Djupdalen og Kjaglidalen naturreservat. - Frøyland naturreservat tilrås endret til Eikebakka naturreservat. - Øykeheia naturreservat tilrås endret til Øykjeheia naturreservat. - Ringsås naturreservat tilrås endret til Ringiåsen naturreservat. - Snellingsrøysa naturreservat tilrås endret til Snellingsrøysene naturreservat. - Garlaushøgda naturreservat endres til Gardlaushøgda naturreservat. Grenser For områdene Urddalen, utvidelse av Hildremsvatnet n.r., Kile, Lillomarka, Tokkeåi og utvidelse av Øykeheia n.r. tilrås justeringer av vernegrenser i forhold til høringsforslagene for å tilpasse verneområdet til eiendomsgrenser og til eksisterende/planlagte inngrep. Forskrifter Det er etter høringen foretatt noen endringer i forslagene til verneforskrifter. Dette skyldes dels tilpasning til ny lov og til mal for naturreservater, dels kommentarer i innkomne høringsuttalelser, og også ut fra et generelt ønske om at forskriftene blir mest mulig like for forhold som gjelder samme tema. Der det dreier seg om utvidelser av eksisterende naturreservater, tilrås at verneforskriftene for de eksisterende reservatene endres slik at de nye reservatene omfatter både de eksisterende reservatene og utvidelsesarealene. Miljødirektoratet vurderer at ingen av endringene har betydning for avtalene om frivillig vern som er inngått med grunneiere. Kravet til utforming og innhold i verneforskriftene går fram av naturmangfoldloven 34: Kongen i statsråd fastsetter det enkelte verneområde, jf. 35 til 39, ved forskrift. Overfor grunneiere og rettighetshavere som blir berørt av forskriften, gjelder også forvaltningslovens regler om enkeltvedtak. I forskriften angis verneområdets formål, herunder hvilke natur- og kulturverdier vernet skal ivareta og den tilstand som ønskes oppnådd med vernet, verneområdets grenser, berørte eiendommer og bestemmelser om bruk av området. Verneområdets geografiske utstrekning skal samsvare med verneformålet. Ved avgrensing av verneområdet skal det legges vekt på å ivareta økologiske funksjoner av betydning for verneformålet og økosystemets tåleevne mot ytre påvirkninger. Innenfor den rammen som gjelder for den enkelte vernekategori, kan Kongen i forskriften forby eller regulere virksomhet eller ferdsel som i seg selv eller sammen med annen bruk kan motvirke formålet med vernet. Det kan også gis bestemmelser om at visse tiltak ikke må utføres uten at søknad på forhånd er sendt forvaltningsmyndigheten og denne deretter har gitt tillatelse. Det kan fastsettes særskilte regler for forskjellige deler av området når det er forenlig med delområdets funksjon for verneformålet. 11

12 Verneforskriften skal ikke være til hinder for å videreføre bærekraftig bruk som bygger opp under verneformålet i et område. 4. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Det legges opp til at Miljødirektoratet avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for det enkelte området. Kostnader til merking av grenser, oppsyn m.m. vil dekkes innenfor ordinære budsjettposter. I 2008 ble ordningene med forvaltningsmyndighet for verneområder evaluert. Ny modell for forvaltning av verneområder er omtalt i St. prp. 1 S ( ): Små verneområde, som oftast naturreservat og biotopvernområde, ofte kjenneteikna av at dei representerer sårbare og/eller spesielle naturtypar og arter. Slike område er ofte avgjerande for å kunne ta vare på og verne utrydningstruga arter og naturtypar og krev naturfagleg spisskompetanse for å sikre ei fagleg forsvarleg forvaltning. Denne typen verneområde har dei strengaste verneforskriftene og det lokalpolitiske handlingsrommet er dermed minimalt. Dei kommunar som ønskjer det skal også i desse område kunne overta forvaltningsansvaret. Føresetnader som må liggje til grunn er at: Kommunen kan dokumentere at den har eit godt fagleg miljø med god natur- og forvaltningsfagleg kompetanse. Kommunen må sjølv ha tilstrekkeleg med ressursar for å sikre eit effektivt og fagleg forsvarleg forvaltningsmiljø, også i forhold til krava i forvaltningslova. Det er god dialog med fylkesmannen for å bidra til likebehandling i enkeltsaker forhold til andre tilsvarande verneområde. Gode rapporterings- og kontrollrutinar med effektive sanksjonsordningar dersom forvaltninga ikkje skjer i samsvar med intensjonane. Det må etablerast gode samarbeidsrutinar med grunneigarar, brukargrupper og organisasjonar. I samiske område må det etablerast samarbeidsrutinar både med Sametinget og samiske brukarorganisasjonar. Det må vurderast om det vil vere føremålstenleg å etablere samarbeidsutval for å formalisere samarbeidet mot kommunar, grunneigarar, bruksrettshavarar og organisasjonar. Dette vil vere mest aktuelt i område med mange brukarinteresser. Dersom kommunen ikkje ønskjer å ha forvaltningsmyndet, blir det lagt til fylkesmannen. Miljødirektoratet har så langt ikke mottatt nærmere retningslinjer for delegering av forvaltningsmyndighet for mindre verneområder i etterkant av behandlingen av St. prp. 1 S ( ). 5. Generelle merknader Høringsuttalelsene er oppsummert i kap. 6 under omtalen av hvert enkelt område. Under dette kapitlet tas opp uttalelser om generelle forhold knyttet til verneforslagene. Miljødirektoratets kommentarer til - generelle merknader til avgrensningen Noen høringsuttalelser tar opp at arronderingen av noen av de foreslåtte verneområdene ikke er god nok, og det bes om at avgrensningen endres. For de områdene som er framkommet gjennom ordningen med frivillig vern, setter eiendomsforholdene rammer for hvordan verneområdene kan arronderes. Dersom grunneiere ikke har vært villig til å tilby arealer for frivillig vern, eller at tilbudene ikke har omfattet alt areal som har vernekvaliteter, setter dette rammer for hvordan verneområdene kan avgrenses. Det er ikke mulig innenfor rammen av 12

13 frivillig vern å ta inn areal som miljøforvaltningen kunne ønske inngikk i verneområdene, dersom det ikke oppnås aksept for dette fra de berørte grunneierne. Dersom det på et seinere tidspunkt blir mulig, kan arbeidet med utvidelse tas opp igjen. Dette er allerede skjedd i flere områder vernet gjennom frivillig vern. - verneforskriftene Miljødirektoratet vil kort gjennomgå innholdet i verneforskriftene og kommentere noen av de temaer som er tatt opp i høringene. Kort om forskriftenes innhold Miljødirektoratet understreker betydningen av at en både ved utforming av verneforskrifter og forvaltning av områdene, herunder dispensasjonspraksis, legger til grunn et langsiktig perspektiv. Tiltak som isolert sett vurderes å ha liten betydning for verneformålet, kan i sum og over tid medvirke til at naturkvalitetene forvitrer. Det er også viktig at den økosystemtilnærming som er lagt til grunn i skogvernet reflekteres. Verneforskriftene innebærer vern av all vegetasjon og alt dyreliv. Det er likevel åpnet for jakt, fiske og sanking av bær og matsopp. Ulike tiltak som kan endre naturmiljøet er forbudt. Dette innbefatter anlegg av ulike slag (midlertidige eller faste), men også tiltak som for eksempel drenering, kalking og gjødsling. For enkelte områder er det i verneforskriften åpnet for visse typer anlegg etter søknad. Verneforskriftene innebærer et generelt hogstforbud, men det kan etter søknad gis tillatelse til hogst av etablert plantefelt. I tilfeller der det ikke er aktuelt å ta ut plantede trær på kort sikt, kan det etter søknad gis tillatelse til en begrenset skjøtsel. Motorferdsel er forbudt, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til nødvendig motorferdsel i forbindelse med spesielt nevnte formål. Det understrekes at regelen om nødvendig motorferdsel skal håndheves strengt. Motorferdsel i tilknytning til militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, og gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten er tillatt. Dette gjelder ikke for øvingsvirksomhet i tilknytning til slike formål. Det er gjort en vurdering for hvilke områder det er aktuelt med en egen dispensasjonshjemmel for øvingsvirksomhet. Utgangspunktet har vært at det ikke er aktuelt å åpne for dette i små verneområder og verneområder som på grunn av sin topografi er lite egnet til slike aktiviteter. Vedlikehold av eksisterende veier, anlegg, herunder bygninger og eventuelt andre installasjoner som er i bruk på vernetidspunktet er tillatt. Med vedlikehold menes opprettholdelse av den standard veien, bygningen, anlegget etc. hadde på vernetidspunktet. Vedlikehold omfatter ikke nybygging, oppgradering eller utvidelse. Vedlikehold av for eksempel vei omfatter således tiltak eller arbeid for å holde veien ved like eller opprettholde samme standard som på vernetidspunktet, uten at den endrer karakter. Motorferdsel i forbindelse med vedlikehold kan tillates etter søknad, og skal fortrinnsvis skje på snødekt mark. Miljødirektoratet vil påpeke at restriksjonsnivået ikke er særlig forskjellig mellom de ulike områdene som her foreslås vernet, men da verneforskriftene for områdene er framkommet gjennom forhandlinger mellom de respektive fylkesmennene og grunneierne, vil det måtte 13

14 aksepteres at det blir enkelte forskjeller i utformingen av forskriftene. For de områdene der eksisterende verneområder inngår i verneforslagene, vil det bli ny verneforskrift som omfatter hele det nye området. For disse arealene vil det kunne medføre større endringer i forhold til eksisterende verneforskrift. Restriksjonsnivå generelt Miljødirektoratet legger til grunn at jakt og fiske normalt kan utøves i skogreservater i Norge, og ser ikke grunn til å foreslå endringer i forhold til dette. Miljødirektoratet vurderer at mal for verneforskrifter for naturreservater ivaretar avveiningen mellom brukergruppene og de overordnete vernehensyn på en god måte. Leting etter mineralske ressurser Direktoratet for mineralforvaltning mener at verneforskriften bør åpne for ferdsel i forbindelse med leting etter mineralske ressurser og ferdsel i forbindelse med kartlegging og tilsyn av eventuelle tidligere og nåværende mineraluttak samt tiltak i forbindelse med sikring av eventuelle gamle gruveåpninger og forurensning fra eventuell tidligere gruveaktivitet. Miljødirektoratet vil presisere at verneforskriftene ikke forbyr ferdsel i verneområdene, men at det er et generelt forbud mot motorisert ferdsel. Eventuelle unntak fra dette forbudet er tatt inn i 6 i verneforskriftene. Miljødirektoratet vurderer at det ikke bør gjøres et generelt unntak i verneforskriftene for de tiltak Direktoratet for mineralforvaltning lister opp, men at det må tas stilling til dette i hvert enkelt tilfelle der dette er aktuell problemstilling. Spørsmål om åpning for vedlikehold og eventuell ferdsel kan vurderes i områder med konkrete installasjoner. Miljødirektoratet viser til at verneformålet i naturreservater er å bevare naturen mest mulig urørt og hindre fremtidig virksomhet som vil være i strid med dette overordnede målet. Det er således ikke aktuelt å gi en generell åpning for leting etter mineralske forekomster med tanke på utnytting i et eventuelt fremtidig naturreservat. På denne bakgrunn vil Miljødirektoratet ikke vurdere endringer i den generelle malen for verneforskrifter. Informasjon om mineralske ressurser Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har i flere høringsuttalelser tatt opp at det foreligger lite informasjon om mineralressursene i området, slik at det er vanskelig å si noe om de næringsmessige konsekvensene av verneforslaget. Videre mener DMF at der det ikke foreligger grunnleggende ressursgeologisk informasjon, bør dette fremskaffes som et ledd i en samlet vurdering, for eksempel i form av en temautredning om mineralske ressurser. Etter deres syn innebærer naturmangfoldlovens 41 at det må fremskaffes tilstrekkelig kunnskap om mineralressurser som ledd i saksbehandlingen i vernesaker. Dette kan også i visse tilfeller bety å fremskaffe ny kunnskap. Etter DMFs vurdering er slik informasjon nødvendig for at myndighetene skal kunne ha et tilstrekkelig godt beslutningsgrunnlag for å avveie fordelene og ulempene ved vern. DMF mener derfor at Fylkesmannen må innhente grundigere informasjon før vernemyndighetene kan ta stilling til verneforslagene. Miljødirektoratet vil presisere at ingen av de aktuelle områdene er så store at de omfattes av krav om konsekvensutredninger. I saksbehandlingen av disse sakene, blir eksisterende kunnskap om mineralske ressurser framskaffet, men det blir ikke tatt initiativ til framskaffing av ny kunnskap. Miljødirektoratet vurderer at det gjennom høringsrunden er mulig for berørte parter å legge fram kunnskap om andre interesser i de aktuelle områdene, men at det ikke ligger noe krav til miljøforvaltningen om at de skal framskaffe ny kunnskap innen ulike tema. 14

15 Miljødirektoratet vurderer kunnskapsgrunnlaget er godt nok for de områdene som tilrås vernet og at kravene i naturmangfoldloven er ivaretatt, og tilrår at verneforslagene fremmes. Innmelding av navn på nye verneområder i Sentralt stedsnavnregister Kartverket forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet på nye verneområder til Sentralt stedsnavnregister (SSR) når vernevedtak er gjort, jf. 15 i lov om stadnamn..... Kartverket forutsetter dessuten at kart over verneområdene er utarbeidet på grunnlag av de nyeste FKB-data for områdene. Videre forutsetter de at de koordinatfestede knekkpunktene legges inn i elektronisk kartdata. Begrunnelse for dette er hensynet til viderebruk av dataene i ulike sammenhenger, for eksempel til bruk for kommunene i deres behandling av saker etter bl.a. plan- og bygningsloven, jf. pb om kart og stedfestet informasjon. Når det fattes nye vernevedtak, oversender KLD beskjed om dette til kartverket, da vernevedtakene skal tinglyses på de berørte eiendommene. I samband med dette bør KLD også melde inn navnet på de nye verneområdene til Sentralt stedsnavnregister. Avgrensning av nye verneområder legges inn i Naturbase så raskt som mulig etter vernevedtak. Miljødirektoratet mener dette oppfyller kartverkets ønsker i forhold til elektronisk kartdata. Motorferdsel Generelt skal muligheter for bruk av motorferdsel i verneområder vurderes etter søknad. Etter vurderinger fra sentrale myndigheter er det likevel åpnet for direkte unntak for enkelte former for motorferdsel i naturreservater. Utfrakt av felt storvilt Noen høringsparter har fremmet ønske om at det åpnes for bruk av lett terrenggående kjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget i forbindelse med utfrakt av felt elg og hjort, og at det ikke settes krav til at det skal være beltekjøretøy. Miljødirektoratet vil understreke at motorisert uttransport av storvilt (elg og hjort) i utgangspunktet enten skal foregå manuelt eller ved bruk av lett beltekjøretøy hjemlet etter 6. Med lett beltekjøretøy i denne sammenheng menes mindre beltekjøretøy som f.eks. elgtrekk, jernhest og ATV med belter. En eventuell bruk av annet motorkjøretøy enn nevnt over, hjemlet i 7, skal vurderes nøye. Det reelle behovet, samt mulige påvirkninger på naturmiljøet skal vurderes. Forvaltningsmyndigheten kan i sin søknadsbehandling knytte tillatelsen til bestemte traseer. Dette vil særlig være aktuelt for uttransport av elg fra bakenforliggende områder. Det kan også innvilges flerårige dispensasjoner. Utfrakt av felt bjørn og ulv Der det er aktuelt, er det åpnet for at utfrakt av felt bjørn og ulv i forskriftssammenheng betraktes på samme måte som felt storvilt. Lovlig felling av ulv eller bjørn kan skje når det er direkte angrep på bufe, etter fellingstillatelse eller i forbindelse med lisensjakt. Med unntak av lisensjakten er dette akuttsituasjoner og som sjelden vil forekomme. Når det gjelder felling i forbindelse med lisensjakt, så er dette planlagt på samme måte som storviltjakt, og Miljødirektoratet vurderer dette på samme vis som for utkjøring av felt storvilt. I alle tilfeller skal ikke kjøretøy føres inn i naturreservat før felling har skjedd. Når det gjelder akutt skadefelling av bjørn og ulv, så er forholdet til motorferdselloven en annen for enn uttransport av felt elg og hjort. Miljødirektoratet vurderer dette på samme måte 15

16 som for akutt utkjøring av syke/skadde beitedyr; at uttransport er tillatt, men at det skal skje skånsomt og at forvaltningsmyndighet/oppsyn skal orienteres i etterkant av uttransport. Adkomst til hytter I områder med hytter kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til transport av ved, materialer og utstyr på snødekket mark etter 7. Slike tillatelser bør normalt styres til fastlagte traseer. Fastsetting av trase bør gjøres ved søknadsbehandling eller som en del av utarbeidelse av forvaltningsplan. Motorisert transport i forbindelse med vedlikehold bør skje på snødekt mark med bruk av snøscooter. I unntakstilfeller kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til barmarkskjøring for transport av materialer til vedlikehold. Dette bør normalt være vedlikeholdsbehov av akutt karakter. I enkelte områder er det ønske om at eksisterende traktorveier kan brukes som adkomst til eksisterende hytter i verneområdet eller i bakenforliggende områder. Miljødirektoratet vurderer at dette ikke er i samsvar med motorferdselsloven, der traktorveier defineres som utmark, og der lovlig bruk av traktorveiene er næringsmessig aktivitet knyttet til jordbruk, skogbruk og fiske. Miljødirektoratet aksepterer ikke at verneforskriftene åpner for direkte unntak fra motorferdselsforbudet for andre aktiviteter enn det som er hjemlet i motorferdselsloven. Det som følger av motorferdselforskriften er: 5. Etter skriftlig søknad kan kommunestyret gi tillatelse til bruk av snøscooter for: eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg når det i området ikke er mulighet for leiekjøring etter bokstav a, Rundskriv til motorferdselsloven sier: Transport til private hytter, 5 første ledd bokstav c Etter forskriftens 5 første ledd bokstav c kan det gis dispensasjon til hytteeier for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte, der hytta ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg, og det i området ikke er mulighet for leiekjøring. Bestemmelsen skal dekke transportbehovet til private avsidesliggende hytter i områder der det ikke finnes tilfredsstillende muligheter til å leie transport. Det kan kun gis dispensasjon til hytteeier. Begrepet hytteeier må her anses å omfatte også eierens nærmeste familie, som ektefelle og barn. Andre enn disse, også slektninger, må i tilfelle søke om dispensasjon etter forskriftens 6. Besøkende på foreningshytter omfattes heller ikke av 5. Heller ikke kjøring til hytter med flere eiere vil kunne tillates etter denne paragrafen. Det er bare transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som kan tillates; alminnelig persontransport kan ikke tillates. Når det er gitt tillatelse til transport av bagasje og utstyr, må det imidlertid være adgang til å la personer sitte på, når det er plass til det sammen med bagasjen. Forutsetningen er således at passasjertransporten ikke må medføre ekstra kjøring. Er det behov for ren persontransport, f.eks. på grunn av alder eller helse, må det søkes om tillatelse etter 6. Eventuell tillatelse til hyttekjøring bør ikke gis for mer enn en sesong om gangen og begrenses til et fåtall turer. Dette gjelder særlig i områder som er egnet for leiekjøring og der slike ordninger må forventes opprettet. Se nærmere om adgangen til å stille vilkår nedenfor under Motorferdselsforskriftens 6 (generell dispensasjonshjemmel) 6. I unntakstilfelle kan kommunestyret eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2, 3, 4 og 5 dersom 16

17 søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Dette står i omtalen av forskriftens 6 om hytter. Transport til hytte Forskriftens 5 første ledd bokstav c har en bestemmelse om kjøring til hytte på vinterføre. Hyttekjøring ut over det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Utgangspunktet er at det ikke skal være kurant å få dispensasjon. Persontransport kan det vanligvis ikke gis tillatelse til etter forskriftens 6. Transport av gamle og funksjonshemmede er omtalt nedenfor. Transport av ordinært utstyr, bagasje, proviant o.l kan det normalt ikke gis tillatelse til der avstanden til hytta er kortere enn 2,5 km. Gjelder det derimot transport av gjenstand som er for tung til å fraktes på annen måte enn med motorkjøretøy, kan det foreligge et særlig behov for transport. Eventuell tillatelse etter forskriftens 6 må i tilfelle begrenses til et enkelttilfelle. Transport med barmarkskjøretøy til hytte bør det som hovedregel ikke gis tillatelse til. Slik transport bør bare tillates dersom det kan kjøres på traktorveg e.l., og etter en særlig streng vurdering. Miljødirektoratet legger til grunn at verneforskriftenes bestemmelser om motorferdsel ikke kan gå lenger enn motorferdselloven. Ut fra dette tilrår Miljødirektoratet at det gjøres endringer i forskrifter som ut fra Miljødirektoratets vurdering går ut over motorferdselslovens bestemmelser. Det åpnes for at forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til nødvendig transport av ved, materialer og utstyr til hytter. Tillatelse skal fortrinnsvis gis for transport på snødekt mark. Det skal føres en streng praksis med hensyn til tillatelser til barmarkskjøring, og eventuelle dispensasjoner skal kun gis for kjøring på eksisterende traktorveier. Militær operativ virksomhet start og landing med luftfartøy Ved foreleggelsen av 34 skogområder tilrådd for vern høsten 2013, ble spørsmålet om Forsvarets luftfartøy kunne unntas fra ferdselsforbudet i 5 i verneforskriften tatt opp fra Forsvaret. Bakgrunnen for spørsmålet var at markering av alle verneområder med slikt forbud på flykartene bidrar til å overlesse flykartene med informasjon. Sannsynligheten for at Forsvaret skal lande akkurat i disse områdene, som i utgangspunktet er dekket av skog, må anses som minimal. Landing med militære helikoptre i de angitte verneområdene kan derfor ikke anses som noen reell trussel mot verneformålet. Miljødirektoratet anbefalte ingen endring av verneforskriftens 5. KLD ga sin tilslutning til denne anbefalingen i Kgl.res, men ba samtidig Miljødirektoratet om å gå i dialog med Forsvarsbygg og Forsvaret. Slikt møte ble holdt i Forsvarsbygg Verneforskriftenes forbud mot motorferdsel tar utgangspunkt i motorferdsellovens definisjon av motorferdsel. Dette betyr at verneforskrifter med bestemmelsen Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt inkluderer forbud mot start og landing med luftfartøy, selv om dette ikke er eksplisitt nevnt i bestemmelser av eldre dato. I bestemmelser utarbeidet i den seinere tid er dette tatt med, som en presisering; Motorferdsel til lands og til vanns, herunder start og landing med luftfartøy, er forbudt. Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter er unntatt fra motorferdselsforbudet i lov om motorferdsel. 17

18 Det er i verneforskriftene gitt generelle unntak, bl.a. for militær operativ virksomhet, men der unntaket ikke gjelder øvingsvirksomhet. Begrepet militær operativ virksomhet ble forsøkt avklart i brev av fra Forsvarets overkommando (FO) til Direktoratet for naturforvaltning. Bakgrunnen for behovet for avklaringen var den landmilitære virksomhet i Hæren og Heimevernet. I brev fra Forsvarsstaben (FOs arvtager) til Direktoratet for naturforvaltning (DN) av ble det presisert at begrepet militær operativ virksomhet også omfatter militær luftoperativ virksomhet. Det er i samme brev også gitt en definisjon av «militær luftoperativ virksomhet», som Luftforsvaret forholder seg til. Lavflyging i verneområder er en problemstilling som ble utredet gjennom en interdepartemental arbeidsgruppe sammensatt av representanter oppnevnt av Miljøverndepartementet og Forsvarsdepartementet den 20. mars Den interdepartementale arbeidsgruppen skulle utarbeide kriterier for avveining mellom Forsvarets lavflygingsbehov og verneinteresser i verneområder. Man ble enige om lavflyging med jagerfly i verneområder ned til 200 fot, og at Luftforsvaret skulle fortsette og eventuelt modifisere sine selvpålagte restriksjoner i forhold til bestemte arter (rein, fjellrev, m.m) og perioder (kalvingstid m.m). Den interdepartementale arbeidsgruppen leverte ikke en endelig rapport da det ikke ble oppnådd enighet om flyvning med helikoptre. På møtet var det enighet om at det generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene i naturreservater må klargjøres. Det er en målsetting at Forsvarssektoren og Miljøforvaltningen får en felles forståelse av hva begrepene militær operativ virksomhet og øvingskjøring/ øvingsvirksomhet innebærer for forvaltningen av verneområdene. En slik omforent forståelse foreligger foreløpig ikke.. For de områdene som tilrås i denne tilrådingen, tilrår Miljødirektoratet at det tas inn en egen bestemmelse i 6 som sier lyder: Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: Forsvarets landing og start med luftfartøy. Forbud mot større arrangementer Når det gjelder forslag om å tillate mindre teltleirer, vil Miljødirektoratet påpeke at i veilederen til mal for verneforskrifter, heter det: Forskriftsmalen for naturreservater fastsetter forbud mot teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer. Det kan tas inn en egen bestemmelse som åpner for å gi dispensasjon til begrenset bruk i så måte. Forbudsbestemmelsen sikter til aktiviteter utover vanlig ferdsel til fots. Bestemmelsen er ikke til hinder for vanlig ferdsel til fots i regi av ideelle lag og foreninger, universiteter, skoler og andre institusjoner, når antallet ikke overstiger en vanlig skoleklasse (ca. 30 personer). Forbudet mot teltleirer omfatter ikke teltslagning med inntil fem telt. Hensynet til verneformålet er avgjørende for regulering av slike arrangementer, og verneverdiene i det aktuelle området kan tilsi at ferdselen ikke reguleres, eller at det vedtas ferdselsrestriksjoner. Dette må vurderes i forbindelse med utformingen av verneforskriften for hvert enkelt naturreservat. Idrettsarrangementer og andre større arrangementer Mange høringsuttalelser, særlig fra orienteringssporten, tar opp forbudet mot teltleirer, idrettsarrangementer og andre større arrangementer i naturreservater. 18

19 Miljødirektoratet vurderer at denne type aktiviteter potensielt kan ha stor negativ påvirkning på naturverdiene. Effektene av ulike former for arrangementer er sammensatt av en rekke faktorer, herunder type aktivitet, omfang og sårbarheten i det berørte området. Ulike aktiviteter vil kunne ha stor negativ effekt dersom de gjennomføres i for stort omfang og/eller i sårbare områder, som våte og fuktige vegetasjonstyper, samt i sårbare tidsperioder. Miljødirektoratet vurderer at teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer som hovedregel bør vurderes opp mot verneformålet av forvaltningsmyndigheten før gjennomføring, og at det således bør settes krav om søknad. Ved å kreve søknad kan forvaltningsmyndigheten gjøre en vurdering av effekter det konkrete arrangementet kan medføre på verneverdiene, og om det er behov for å sette vilkår ved en eventuell innvilgelse av dispensasjon. Gjennom saksbehandlingen kan omfang, tidspunkt og lokalisering styres ved behov, slik at aktiviteten i minst mulig grad fører til skade på naturverdiene som er vernet. Dessuten vil forvaltningsmyndigheten på bakgrunn av tidligere gitte dispensasjoner kunne vurdere den samlede belastningen området blir utsatt for. Forvaltningen av verneområder har som mål at verneverdiene skal opprettholdes og utvikles i et langt tidsperspektiv. I fremtiden kan omfanget av ulike arrangementer og type aktiviteter øke og endres betraktelig. Restriksjonsnivået i verneforskriftene må derfor settes med utgangspunkt i føre-var-prinsippet og ta høyde for potensiell økning i belastning. Samtidig gjelder at restriksjonsnivået i verneområdene ikke skal settes strengere enn det som er nødvendig for å ivareta verneformålet på lang sikt. Arrangementer som Miljødirektoratet vurderer ikke omfattes av dette forbudet, vil være arrangementer, organisert ferdsel og aktiviteter, som eksempelvis idrettskonkurranser, med inntil 30 deltakere. Denne definasjonen antas i de fleste tilfeller å være dekkende for antallet personer som deltar på arrangementer og organiserte aktiviteter på klubbnivå / i regi av lokallag. Etter Miljødirektoratets vurdering innebærer dette i praksis at dagens aktiviteter i områdene i stor grad kan fortsette. Bestemmelsen vurderes på bakgrunn av dette forsvarlig, både av hensyn til ivaretakelse av verneverdiene og den historiske bruken av områdene. Teltleirer, idrettsarrangementer eller andre arrangementer som faller inn under definisjonen av større, må etter Miljødirektoratets vurdering være søknadspliktig, jfr. 7 a. Arrangementer i denne størrelsesordenen vurderes å medføre større fare for forringelse av verneverdiene, og Miljødirektoratet vurderer det som nødvendig at forvaltningsmyndigheten kan gjøre en vurdering av hvilke effekter konkrete arrangement kan ha på verneverdiene, og om det er behov for å sette visse vilkår ved en eventuell innvilgelse av dispensasjon. Dette så vel som å kunne vurdere den samlede belastningen i området. Hensikten med bestemmelsene er ikke å fortrenge etablerte aktiviteter som er forenelig med bevaring av verneverdiene. Det vil ofte være mulig å finne frem til løsninger som både ivaretar verneformålet og sikrer at aktiviteten kan gjennomføres, blant annet gjennom å tilse at omfang, trasévalg og tidspunkt for gjennomføringen ikke kommer i konflikt med verneverdiene. Det er viktig at arrangøren søker forbvaltningsmyndigheten i god tid før gjennomføringen, slik at det kan skapes en dialog om omfang og lokalisering som for eksempel plassering av orienteringsposter, dersom det er behov for dette. Arrangementer som gjennomføres årlig i tilnærmet lik form kan få flerårige dispensasjoner. Flere høringsparter har kommentarer til det generelle forbudet mot idrettsarrangementer i verneforskriftene. Miljødirektoratet vurderer det som viktig at denne typen aktivitet i verneområder kan kontrolleres av forvaltningsmyndigheten, slik at man kan unngå sårbare 19

20 områder og sårbare tidsperioder. Ulike typer natur vil ha ulik grad av sårbarhet, dette vil også variere etter tidspunkt på året. For enkelte områder med kjent aktivitet er det gitt adgang til idrettsarrangementer i tråd med forvaltningsplan, for øvrige større verneområder inngår i forskriften at det etter søknad kan gis dispensasjon for slike aktiviteter. Miljødirektoratet ønsker ikke å endre på denne bestemmelsen. Forbudet omfatter ikke mindre grupper, men er tenkt for større idrettsarrangementer hvor omfanget av ferdselen kan være uheldig for verneformålet. Miljødirektoratet mener slike arrangementer bør være søknadspliktig slik at man har muligheten til å stille vilkår. I områder hvor det er kjente arrangementer (for eksempel årlige arrangementer) kan det gis retningslinjer for dette i en forvaltningsplan. Utgangspunktet må imidlertid være at store arrangementer fortrinnvis legges utenfor verneområder. Utplassering av turorienteringsposter og kjentmannsmerker. Utplassering av turorienteringsposter og kjentmannsmerker omfattes av vernebestemmelsene 3 d. Imidlertid kan dette omsøkes etter 7 a. Turorienteringsposter og kjentmannsmerker er ofte plassert på samme sted over lengre tid, noe som kan medføre mye konsentrert ferdsel med medfølgende slitasje og forstyrrelse. Miljødirektoratet vurderer det som nødvendig at forvaltningsmyndigheten har kontroll med at disse ikke plasseres i sårbare områder, både med tanke på vegetasjon og dyreliv, så vel som å ha muligheten til å regulere hvor lenge postene skal kunne være plassert på samme sted. Utsetting av saltsteiner/oppsetting av gjerder Landbruksdirektoratet påpeker for en rekke områder at verneforskriften åpner for beiting, men ikke for utsetting av saltsteiner for beitedyra eller for oppsetting og vedlikehold av nødvendige gjerder. For de områdene der beiting er aktuelt, er det gjort en vurdering av om forskriften skal åpne for utsetting av saltsteiner/oppsetting av gjerder. For de fleste områdene er det vurdert at dette er et tiltak som i liten grad berører verneverdiene i særlig grad, og det er derfor tatt inn en unntaksbestemmelse om mulighet for utsetting av saltsteiner/oppsetting av gjerder og evt. motorferdsel i forbindelse med dette. For noen områder vurderes dette tiltaket å ha betydning i forhold til verneverdiene, og for disse områdene åpner ikke forskriftene for dette. Flerårlige avtaler I noen forskriftsforslag fra fylkesmennene presiseres det i forskriften at det kan gis flerårige tillatelser i forhold til enkelte typer dispensasjoner. Miljødirektoratet tilrår at dette tas ut av disse forskriftene, da det generelt gjelder for alle områder at flerårige tillatelser kan gis, og at dette derfor ikke trengs presiseres i den enkelte forskrift. 6. Merknader til det enkelte område som foreslås vernet Verneforslag framkommet gjennom ordningen med frivillig vern av skog (områdene 1 45): Nr 1. Gudfjelløya naturreservat (utvidelse), Røyrvik og Lierne kommuner, Nord- Trøndelag fylke. Utvidelsesareal daa, hvorav daa produktiv skog. Nytt totalareal daa Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag: Området ligger på Gudfjelløya beliggende i den store og regulerte innsjøen Tunnsjøen i Røyrvik og Lierne kommuner i Nord-Trøndelag. Området går fra Tunnsjøen 358 m.o.h. til 20

Miljødirektoratets tilråding om vern av skog høsten 2014

Miljødirektoratets tilråding om vern av skog høsten 2014 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 02.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/9766 Saksbehandler: Asbjørn Tingstad Miljødirektoratets tilråding

Detaljer

MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2014

MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2014 MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2014 September 2014 1 1. Forslag Miljødirektoratet tilrår med dette opprettelse av 62 nye skogreservater i

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Vedlegg 2 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Vedlegg 1. miljødepartementet.

Vedlegg 1. miljødepartementet. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning

Detaljer

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud Vedlegg 29 Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Miljødirektoratets tilråding om vern av skog høsten 2015

Miljødirektoratets tilråding om vern av skog høsten 2015 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 01.09.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/8942 Saksbehandler: Asbjørn Tingstad Miljødirektoratets tilråding

Detaljer

Kommunale retningslinjer for behandling av motorferdselsaker i Lierne kommune.

Kommunale retningslinjer for behandling av motorferdselsaker i Lierne kommune. Kommunale retningslinjer for behandling av motorferdselsaker i Lierne kommune. Vedtatt av Lierne kommunestyre den 29. juni 2004, med virkning fra 1. desember 2004 De kommunale retningslinjene gjelder inntil

Detaljer

FORSKRIFT OM FREDNING AV BJERKADALEN NATURRESERVAT I HEMNES KOMMUNE, NORDLAND FYLKE

FORSKRIFT OM FREDNING AV BJERKADALEN NATURRESERVAT I HEMNES KOMMUNE, NORDLAND FYLKE Vedlegg 1 FORSKRIFT OM FREDNING AV BJERKADALEN NATURRESERVAT I HEMNES KOMMUNE, NORDLAND FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon 25.2.2011 i medhold av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3.

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 17. juni 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av

Detaljer

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - godkjenning

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - godkjenning Rollag kommune, Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat v/hege Jaren 3626 ROLLAG Trondheim, 19.12.2013 Deres ref.: 2011/708 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/11068 Saksbehandler: Tone Standal Eriksen

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/6026 ARE-VE-KTH 11.06.2009 Arkivkode: Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av

Detaljer

Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i

Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Faglig tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommuner i Nordland fylke Direktoratet for naturforvaltning (DN) oversender tilrådning om opprettelse av Làhku nasjonalpark

Detaljer

Møteinnkalling. Sakliste er utsendt på e-post til arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Side 1

Møteinnkalling. Sakliste er utsendt på e-post til arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Side 1 Møteinnkalling Utvalg: Ar beidsutvalget i Rondane -Dovre nasjonalparksty re Møtested: E-postbehandling Dato: 07.10.2013 Tidspunkt : Tilbakemelding så raskt som mulig. Sakliste er utsendt på e-post til

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET PROTOKOLL Utvalg: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Lampeland Hotell Dato: 29.-30. mars 2012 Tidspunkt: Torsdag kl. 18.00 fredag kl. 12.00 Til stede: Forfall: Kari

Detaljer

Arbeidsnotat Utarbeidelse av retningslinjer for motorferdsel i Børgefjell nasjonalpark.

Arbeidsnotat Utarbeidelse av retningslinjer for motorferdsel i Børgefjell nasjonalpark. Arbeidsnotat Utarbeidelse av retningslinjer for motorferdsel i Børgefjell nasjonalpark. Notatet er utarbeidet som et grunnlag for diskusjoner i arbeidsutvalget, rådgivende utvalg og nasjonalparkstyret

Detaljer

Motorferdsel i utmark Nasjonal forskrift 5 og 6

Motorferdsel i utmark Nasjonal forskrift 5 og 6 Motorferdsel i utmark Nasjonal forskrift 5 og 6 Veiledning og Miljødirektoratets rolle Miljødirektoratet og motorferdsel i utmark Veilede i og informere om regelverket, samt lovfortolkning Klageinstans

Detaljer

Dato: 2009/5566 ARE-VE-GK 29.06.2009. Vår ref. (bes oppgitt ved svar):

Dato: 2009/5566 ARE-VE-GK 29.06.2009. Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/5566 ARE-VE-GK 29.06.2009 Arkivkode: 422.3/17 Direktoratet for naturforvaltnings tilråding for

Detaljer

SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE. Sakliste vedtaksmøte 2014/6289

SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE. Sakliste vedtaksmøte 2014/6289 SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Sølen landskapsvernområde INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Møtested: Elektronisk møte Dato: 30.09.2014 Sakliste vedtaksmøte ST-sak Type sak Arkivsak 33/2014 Sølen

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 25/2015 30.11.2015

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 25/2015 30.11.2015 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/7356-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 04.11.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 25/2015 30.11.2015 Revidering av retningslinjer for praktiseringen

Detaljer

Møteinnkalling. Rohkunborri nasjonalparkstyre

Møteinnkalling. Rohkunborri nasjonalparkstyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 26.02.2015 Tidspunkt: Rohkunborri nasjonalparkstyre Ring gjerne dersom det er spørsmål til tlf.: 91328164 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr

Detaljer

NÆRINGSKODE: 71 Forskrift for motorkjøretøyer i utmark etc. INNHOLD

NÆRINGSKODE: 71 Forskrift for motorkjøretøyer i utmark etc. INNHOLD FOR 1988-05-15 nr 356: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag DATO: FOR-1988-05-15-356 DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet) AVD/DIR: Avd. for naturforvaltning PUBLISERT:

Detaljer

Synliggjøring av eventuelt behov for revisjon av verneforskrift

Synliggjøring av eventuelt behov for revisjon av verneforskrift Reisagruppa og Fylkesmannen i Troms Synliggjøring av eventuelt behov for revisjon av verneforskrift Del av forvaltningsplanutkast 1 Innledning Fylkesmannen i Troms har utarbeidet utkast til forvaltningsplan

Detaljer

Motorferdsel i utmark

Motorferdsel i utmark Direktoratet for naturforvaltning r naturforvaltning B e s ø k s a d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 P o s t a d r e s s e : 7 4 8 5

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Arkivsaksnr.: 14/332-9 Arkivnr.: K11 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Forslag til vern av viktige friluftsområder

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Generelle kommentarer til høringsforslaget

Generelle kommentarer til høringsforslaget Fylkesmannen i Oslo og Akershus Pb 8111 Dep, 0032 Oslo fmoapostmottak@fylkesmannen.no Oslo, 13.06.2014 Deres ref: 2014/6854-20 M-NA HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL VERN AV ÅTTE OMRÅDER SOM NATURRESERVAT

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00 Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Side1 Saksliste Utvalgssaksnr AU 1/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Dispensasjon fra motorferdselsforbudet

Detaljer

Tilrådingen omfatter ca 105 km 2 ny tt verneareal, hvorav ca 43,7 km 2 er produktiv skog.

Tilrådingen omfatter ca 105 km 2 ny tt verneareal, hvorav ca 43,7 km 2 er produktiv skog. Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/5915 ARE - VE - AT 16.05.2011 Arkivkode: Dire k toratet for naturforvaltnings 2011 tilråding om

Detaljer

Endring av verneforskrift for Holmvassdalen naturreservat

Endring av verneforskrift for Holmvassdalen naturreservat Fylkesmannen i Nordland 8002 Bodø Trondheim, 12.11.2013 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/924 Saksbehandler: Tone Lise Alstad Eid Endring av verneforskrift for Holmvassdalen naturreservat

Detaljer

MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL MILJØVERNDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2013

MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL MILJØVERNDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2013 MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL MILJØVERNDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2013 September 2013 1 1. Forslag Miljødirektoratet tilrår med dette opprettelse av 28 nye skogreservater i medhold

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009 Innhold Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill 1 Bakgrunn og prosess Nasjonalparkmeldinga 1993 Oppdrag

Detaljer

Retningslinjer for behandling av. dispensasjoner etter Motorferdselsloven. og tilhørende forskrifter

Retningslinjer for behandling av. dispensasjoner etter Motorferdselsloven. og tilhørende forskrifter Retningslinjer for behandling av dispensasjoner etter Motorferdselsloven og tilhørende forskrifter Innholdsfortegnelse Retningslinjer for behandling av dispensasjonssaker... 2 Dispensasjonsaker behandles

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hallingskarvet nasjonalparkstyre 27-2015 26.10.15

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hallingskarvet nasjonalparkstyre 27-2015 26.10.15 HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/5543 Saksbehandler: Trond Erik Buttingsrud Dato: 28.09.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Hallingskarvet nasjonalparkstyre 27-2015 26.10.15

Detaljer

FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE

FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon av...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre. Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1 Møteinnkalling Lyngsalpan verneområdestyre Utvalg: Møtested: E-postmøte, behandling av søknad om motorferdsel Dato: 25.03.2014 Tidspunkt: Side1 Side2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 2/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr

Detaljer

1 AVGRENSNING. Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Tydal kommune: 168/1, 169/1, 169/2, 169/3, 182/1, 189/3, 189/7 og 190/6.

1 AVGRENSNING. Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Tydal kommune: 168/1, 169/1, 169/2, 169/3, 182/1, 189/3, 189/7 og 190/6. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde i Tydal kommune i Sør- Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. april 2008 med hjemmel i lov 19.juni 1970 nr. 63 om naturvern 5, jf

Detaljer

Statsråd: Tine Sundtoft Ref.nr.: Saksnr: Dato:

Statsråd: Tine Sundtoft Ref.nr.: Saksnr: Dato: Klima- og miljødepartementet Statsråd: Tine Sundtoft KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr.: Saksnr: Dato: Foredrag til kongelig resolusjon om Verneplan for skog 1 FORSLAG Klima- og miljødepartementet (KLD) tilrår

Detaljer

Saksframlegg. Behandling av søknad om motorferdsel i utmark - Øygarden

Saksframlegg. Behandling av søknad om motorferdsel i utmark - Øygarden Søgne kommune Arkiv: K01 Saksmappe: 2012/2211-23748/2013 Saksbehandler: Wenche Anita Bergum Dato: 05.07.2013 Saksframlegg Behandling av søknad om motorferdsel i utmark - Øygarden Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat 3626 ROLLAG Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/708 2010/4370 NAT-VE-TSE 10.07.2012 Arkivkode: 423.0 Forvaltningsplan for

Detaljer

HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL

HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: K12 &13 Arkivsaksnr.: 12/1380 HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune opplever at forslag

Detaljer

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.

Dovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av.. i medhold av lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 22/2014 25.08.2014

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 22/2014 25.08.2014 NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET Saksframlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Henriette Othilie Bøe Kildahl Dato: 18.08.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 22/2014 25.08.2014 Nasjonalparkstyret

Detaljer

MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2015

MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2015 MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2015 September 2015 1 FORSLAG Miljødirektoratet tilrår med dette opprettelse av 65 nye naturreservater i skog

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning

Direktoratet for naturforvaltning Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2002/279 ARE-PI-SG 05.06.2007 Arkivkode: 462.5 Motorferdselloven - Vedrørende funksjonshemmedes

Detaljer

Frivillig Vern. Skogvern på ny måte. Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms

Frivillig Vern. Skogvern på ny måte. Medlemsorganisasjon for skogeiere i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms Frivillig Vern Skogvern på ny måte 1. Frivillig skogvern Ny arbeidsmetode for skogvern Frivillig vern som arbeidsmetode for skogvern ble etablert etter initiativ fra Norges Skogeierforbund i 2003. Metoden

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

MOTORFERDSEL I UTMARK GJELDENDE KOMMUNALE RETNINGSLINJER

MOTORFERDSEL I UTMARK GJELDENDE KOMMUNALE RETNINGSLINJER MOTORFERDSEL I UTMARK GJELDENDE KOMMUNALE RETNINGSLINJER INNLEDNING Motorferdsel i utmark reguleres i hovedsak av følgende regelverk: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Forskrift om bruk av motorkjøretøy

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Rammer for forvaltninga av et verneområde: Bestemmelsene i verneforskriften og vernekartet Forvaltningsplanen Instrukser/retningslinjer

Detaljer

Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøscooter i utmark og i verneområder

Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøscooter i utmark og i verneområder Kommunene Fylkesmennene Nasjonalpark- og verneområdestyrene Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Hovedredningssentralen Politidistriktene Deres ref Vår ref Dato 13/120 31.01.2013 Retningslinjer

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Mail-møte Dato: 15.10.2014 Tidspunkt: Arbeidsutvalg for Midtre Nordland nasjonalparkstyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

MOTORFERDSEL PÅ VASSDRAG I LUNNER - VURDERING AV MULIGHETER FOR Å UTARBEIDE FORSKRIFT

MOTORFERDSEL PÅ VASSDRAG I LUNNER - VURDERING AV MULIGHETER FOR Å UTARBEIDE FORSKRIFT Arkivsaksnr.: 11/1673-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset MOTORFERDSEL PÅ VASSDRAG I LUNNER - VURDERING AV MULIGHETER FOR Å UTARBEIDE FORSKRIFT Hjemmel: Lov om motorferdsel

Detaljer

Sølen landskapsvernområde

Sølen landskapsvernområde SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Sølen landskapsvernområde INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Møtested: Elektronisk møte Dato: 1.september 2015 Sakliste vedtaksmøte ST-sak Type sak Arkivsak 31/2015

Detaljer

7. Verneplanen for barskog. Region Øst-Norge

7. Verneplanen for barskog. Region Øst-Norge 7. Verneplanen for barskog. Region Øst-Norge Region Øst-Norge omfatter i forbindelse med verneplanen for barskog Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud,, Akershus, og Østfold. Det regionale

Detaljer

Revidering av kommunale retningslinjer for motorferdsel i utmark og vassdrag

Revidering av kommunale retningslinjer for motorferdsel i utmark og vassdrag Lierne kommune Revidering av kommunale retningslinjer for motorferdsel i utmark og vassdrag Vedtatt av Lierne kommunestyre 28.4.2011 Innledning Retningslinjene er tilpasset Lierne kommune og skal gi føringer

Detaljer

Junkerdalen nasjonalpark i Fauske kommune - grenseendring

Junkerdalen nasjonalpark i Fauske kommune - grenseendring Fylkesmannen i Nordland, Statens Hus, 8002 BODØ Deres ref.: å.i-ir4iweufmgvffd svar): Arkivkode: 423.1/422.1/18 Ygt.b.2012 Junkerdalen nasjonalpark i Fauske kommune - grenseendring Junkerdalen nasjonalpark

Detaljer

Tilrådning om etablering av Langsua nasjonalpark med tre tilhørende landskapsvernområder og seks naturreservater i Oppland fylke

Tilrådning om etablering av Langsua nasjonalpark med tre tilhørende landskapsvernområder og seks naturreservater i Oppland fylke Miljøverndepartementet Postboks 0813 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: Arkivkode: 2010/8185 ARE-NP-EN 14.07.2010 Tilrådning om etablering av Langsua nasjonalpark med tre

Detaljer

DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING SIN TILRÅDING TIL MILJØVERNDEPARTEMENTET OM: VERNEPLAN FOR SKOG VÅREN 2012

DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING SIN TILRÅDING TIL MILJØVERNDEPARTEMENTET OM: VERNEPLAN FOR SKOG VÅREN 2012 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING SIN TILRÅDING TIL MILJØVERNDEPARTEMENTET OM: VERNEPLAN FOR SKOG VÅREN 2012 April 2012 1. Forslag DN tilrår med dette opprettelse av 10 nye skogreservater i medhold av

Detaljer

Harstad kommune Retningslinjer for motorferdsel i utmark og vassdrag Vedtatt i formannskapet 03.03.2011. Endret av formannskapet 10.05.2011.

Harstad kommune Retningslinjer for motorferdsel i utmark og vassdrag Vedtatt i formannskapet 03.03.2011. Endret av formannskapet 10.05.2011. Harstad kommune Retningslinjer for motorferdsel i utmark og vassdrag Vedtatt i formannskapet 03.03.2011. Endret av formannskapet 10.05.2011. Innledning Retningslinjene er tilpasset Harstad kommune og skal

Detaljer

Fylkesmannen i Vestfold sin tilrådning til Miljødirektoratet. Verneplan for skog. Verneforslag for Askilsåsen naturreservat i Sande kommune

Fylkesmannen i Vestfold sin tilrådning til Miljødirektoratet. Verneplan for skog. Verneforslag for Askilsåsen naturreservat i Sande kommune Fylkesmannen i Vestfold sin tilrådning til Miljødirektoratet Verneplan for skog Verneforslag for Askilsåsen naturreservat i Sande kommune Juli 2015 1 Verneforslag Fylkesmannen i Vestfold legger med dette

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 03.06.2015

Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 03.06.2015 VERNEOMRÅDESTYRET FOR TROLLHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/2783-0 Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: 13.05.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 03.06.2015 Trondhjems

Detaljer

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen Juridisk rådgiver Frode Torvik Ny naturmangfoldlov >Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold >10 kapitler og 77 paragrafer samt 15

Detaljer

Statsråd: Tine Sundtoft Ref.nr.: Saksnr: Dato: Foredrag til kongelig resolusjon om Verneplan for skog

Statsråd: Tine Sundtoft Ref.nr.: Saksnr: Dato: Foredrag til kongelig resolusjon om Verneplan for skog 1 Klima- og miljødepartementet Statsråd: Tine Sundtoft KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr.: Saksnr: Dato: Foredrag til kongelig resolusjon om Verneplan for skog 1. FORSLAG Klima- og miljødepartementet (KLD) tilrår

Detaljer

Notodden kommune. Retningslinjer for. motorferdsel i utmark og vassdrag. Vedtatt i kommunestyret 19.11.2009

Notodden kommune. Retningslinjer for. motorferdsel i utmark og vassdrag. Vedtatt i kommunestyret 19.11.2009 Notodden kommune Retningslinjer for motorferdsel i utmark og vassdrag Vedtatt i kommunestyret 19.11.2009 Vår ref.: Arkivkode: Dato: 09/1413 K01 &00 30.11.2009 10505/09 Innledning Retningslinjer for motorferdsel

Detaljer

Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 03/4664 ARE-NP-PJSA 05.05.2008 Arkivkode: 722/422.0/18

Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 03/4664 ARE-NP-PJSA 05.05.2008 Arkivkode: 722/422.0/18 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 03/4664 ARE-NP-PJSA 05.05.2008 Arkivkode: 722/422.0/18 Tilråding om opprettelse av Lomsdal-Visten nasjonalpark i Brønnøy, Grane, Vefsn og Vevelstad kommuner,

Detaljer

Saksframlegg. Avslag på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Jon Gunnar Helland - Øygardsheia

Saksframlegg. Avslag på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Jon Gunnar Helland - Øygardsheia Søgne kommune Arkiv: K01 Saksmappe: 2012/2211-16219/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 23.04.2015 Saksframlegg Avslag på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Jon Gunnar Helland

Detaljer

Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48

Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/3524-02.03.2015 Retningslinjer for vurdering av presedens i byggesaker etter naturmangfoldloven 48 1. BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING

Detaljer

Miljødirektoratet sin tilråding om vern av skog på Statskog SF sin grunn i Troms

Miljødirektoratet sin tilråding om vern av skog på Statskog SF sin grunn i Troms Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 21.01.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2454 Saksbehandler: Gunnar Kjærstad Miljødirektoratet sin tilråding

Detaljer

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Leon Pettersen

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Leon Pettersen Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 400 35 630 fmnopost@fylkesmannen.no Leon Pettersen Strømhaugvegen 17 8215 VALNESFJORD

Detaljer

Sak 25 - Søknad om dispensasjon til å bruke helikopter i forbindelse med arbeid på Telenormast innenfor Finse Biotopvernområde.

Sak 25 - Søknad om dispensasjon til å bruke helikopter i forbindelse med arbeid på Telenormast innenfor Finse Biotopvernområde. MØTEPROTOKOLL ARBEIDSUTVALGET FOR HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE 28.08.15. Dato: 28. august 2015 Tid: kl. 09:00 09:30 Sted: Telefonmøte Til stede fra Arbeidsutvalget: Erik Kaupang, Hol kommune (leder)

Detaljer

Kommunale retningslinjer for behandling av motorferdselsaker i Innherred Samkommune Levanger kommune og Verdal kommune

Kommunale retningslinjer for behandling av motorferdselsaker i Innherred Samkommune Levanger kommune og Verdal kommune Kommunale retningslinjer for behandling av motorferdselsaker i Innherred Samkommune Levanger kommune og Verdal kommune Vedtatt av Innherred Samkommunestyre den 30.03.2006. med virkning fra 01.04.2006 De

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre

Møteinnkalling. Lyngsalpan verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-postmøte Dato: 06.01.2016 Tidspunkt: Lyngsalpan verneområdestyre Sak behandles på e-post da nytt styre fortsatt ikke er satt. Saken må behandles før neste møte i styret

Detaljer

Lovgrunnlaget for motorferdsel i utmark og vassdrag

Lovgrunnlaget for motorferdsel i utmark og vassdrag Revisjon av kommunedelplan for motorferdsel i utmark og vassdrag vinterplan. Innledning: Hemnes kommunestyre vedtok forrige motorferdselsplan for Hemnes kommune i sak 85/96. Formannskapet vedtok i januar

Detaljer

Persontransport i utmarksnæring: Høring om behov for endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag

Persontransport i utmarksnæring: Høring om behov for endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag HØRINGSNOTAT FRA KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET Persontransport i utmarksnæring: Høring om behov for endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 1 Innledning Klima-

Detaljer

Faglig rådgivende utvalg (FRU) for Stabbursdalen - innspill 1

Faglig rådgivende utvalg (FRU) for Stabbursdalen - innspill 1 1 Forvaltningsplanen 2.2 Dagens bruk av verneområdet Motorferdsel på barmark, side 17: Siste setning bør utgå («I landskapsvernområdet er det» osv.) Veier og parkering, side 17: Lodderođoveien (til slakteanlegg

Detaljer

Forskrift om vern av Láhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommune i Nordland fylke

Forskrift om vern av Láhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommune i Nordland fylke Fylkesmannens tilrådning til Direktoratet for naturforvaltning desember 2010 Forskrift om vern av Láhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommune i Nordland fylke Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel

Detaljer

6. Hva vernet innebærer

6. Hva vernet innebærer 6. Hva vernet innebærer Ved utarbeidelsen av verneplanen for barskog legges det vekt på at det er hele økosystemet og de økologiske prosessene som skal vernes. Verneformålet i de foreslåtte reservatene

Detaljer

Verneområdestyret for Trollheimen Sak 14/2011 - behandlet i møte 02.03.2011 Side 1 av 5

Verneområdestyret for Trollheimen Sak 14/2011 - behandlet i møte 02.03.2011 Side 1 av 5 Sak 14/2011 - behandlet i møte 02.03.2011 Side 1 av 5 Trollheimen landskapsvernområde og Innerdalen landskapsområde søknad om tillatelse til landing med helikopter for filming av skikjøring, Sunndal kommune

Detaljer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Møteprotokoll. Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: 08.07.2015 Tidspunkt: 09:00-09.20 Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Olav Olstad Leder

Detaljer

Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan fattet følgende vedtak 22.05.2015:

Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan fattet følgende vedtak 22.05.2015: Aune sameie v/ Odd I. Flakne 7590 TYDAL SAKSBEHANDLER: MARIT SOPHIE BERGER ARKIVKODE: 2015/1016-432.3 DATO: 26.05.2015 SYLAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE - FORLENGELSE AV TILLATELSE TIL TRANSPORT MED ATV TIL HYTTE

Detaljer

Høringsuttalelse 8 verneområder

Høringsuttalelse 8 verneområder Høringsuttalelse 8 verneområder Oslo og Omland Friluftsråd har i hele verneprosessen for nye verneområder etter Markaloven og nå Naturmangfoldloven, stilt seg positive til dette. Vi ser at det er et sterkt

Detaljer

VEILEDER Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter

VEILEDER Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter M106-2014 VEILEDER Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter Utførende institusjon: Miljødirektoratet M-nummer: M106-2014 År: 2014 Sidetall: 24 Utgiver:

Detaljer

Lordalen landskapsvernområde - Klage på tillatelse om å la den gamle Lordalsbua stå

Lordalen landskapsvernområde - Klage på tillatelse om å la den gamle Lordalsbua stå Lesja fjellstyre 2665 LESJA Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2007/12153 NAT-NP-TRU 07.01.2013 Arkivkode: 423.5/05 Lordalen landskapsvernområde - Klage på tillatelse om å la den gamle

Detaljer

Forslag til forvaltningsplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde med tilliggende naturreservater

Forslag til forvaltningsplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde med tilliggende naturreservater 1 Forslag til forvaltningsplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde med tilliggende naturreservater Naturreservatene: - Viglåa - Litlrien - Tjerråøyan - Djuptjønna - Finnfloen 2 Kart over

Detaljer

Vedtak om dispensasjon fra motorferdselsforbudet i Gåsvatnan landskapsvernområde - Klage fra Fylkesmannen i Nordland på nasjonalparkstyret sitt vedtak

Vedtak om dispensasjon fra motorferdselsforbudet i Gåsvatnan landskapsvernområde - Klage fra Fylkesmannen i Nordland på nasjonalparkstyret sitt vedtak Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/9982 ARE-NP-MD 13.12.2011 Arkivkode: 423.5/18 Vedtak om dispensasjon fra motorferdselsforbudet

Detaljer

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID Oslo, 20. februar 2015 LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID 1 SAMMENDRAG Den 11. februar 2015 var det høring i energi- og miljøkomiteen om endringer i lov 10. juni

Detaljer

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5

Klage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5 WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 thagelin@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fylkesmannen i Oslo Og Akershus

Detaljer

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side

Detaljer

MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2014. Tillegg til tilråding av 02.09.2014.

MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2014. Tillegg til tilråding av 02.09.2014. MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM VERNEPLAN FOR SKOG HØSTEN 2014 Tillegg til tilråding av 02.09.2014. September 2014 1 1. Forslag Miljødirektoratet tilrådde 02. september

Detaljer

Lesja kommune Forvaltning og utvikling

Lesja kommune Forvaltning og utvikling Lesja kommune Forvaltning og utvikling Saksutredning Utv.saksnr Utvalg Møtedato 17/12 Forvaltningsstyre 13.03.2012 Fylkesmannen i Oppland - Klage på Lesja kommune sitt vedtak om å la den gamle Lordalsbua

Detaljer