Dagens program. Vårt tilbud i Oslo Alliansebygging HAP og de 3 avvenningsfasene Verktøy i samtalen med den unge. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 2

Transkript

1 Hasjavvenningsprogrammet Drammen, Lena Moen Fagkonsulent Malin Rørendal Fagkonsulent

2 Dagens program Vårt tilbud i Oslo Alliansebygging HAP og de 3 avvenningsfasene Verktøy i samtalen med den unge Oslo kommune, Velferdsetaten Side 2

3 Hasjavvenning på Uteseksjonen i Oslo Team på fire fagkonsulenter på US Lavterskeltilbud: Gratis og ingen henvisning 2015: 115 klienter hittil. Økning. Hovedvekt av etnisk norske menn i alderen år Individuell hasjavvenning 8 uker ++ Ungdom og voksne i alle aldre, med cannabisavhengighet eller cannabisrelaterte problemer. Bevisstgjøringssamtaler / motivasjonssamtaler, foreldre- og pårørendesamtaler Oslo kommune, Velferdsetaten Side 3

4 Hasjavvenning på Uteseksjonen i Oslo Kursing og veiledning av ansatte i HAP-metodikken; både i kommunen og spesialisthelsetjenesten Cannabisnettverk en gang i måneden for ansatte som jobber med HAP. Dokumentasjon Hvem kontakter oss? Brukerne selv, pårørende, barnevern, NAV, Friomsorgen, DPS etc. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 4

5 klienter mottatt HAP. Gjennomsnitt på 7-8 sesjoner pr klient. Ofte langt høyere, men de som faller fra trekker ned Foreløpige tall 110 klienter mottatt HAP Gjennomsnitt på 7-8 sesjoner pr klient. Aldersgruppe Menn Kvinner Totalt Under 18 år år år Oslo kommune, Velferdsetaten Side 5

6 Hasjavvenningsprogrammet (HAP) Thomas Lundqvist, svensk psykolog. Individuell behandling av cannabisavhengige. Å forstå en person som er avhengig av cannabis dennes måte å tenke på. Doktorgrad: Cognetive Dysfunctions in Cronic Cannabis users observed during treatment an interactive approach. Ud af hash missbrug (Lundqvist og Ericsson, 1995). Oslo kommune, Velferdsetaten Side 6

7 What works in therapy? Duncan & Sparks % 15% 30% 40% Faktorer ved eller rundt ungdommen Relasjonen og alliansen med terapeuten Metoder og teknikker Forventning til effekt av hjelp Påvist sammenheng mellom terapeutisk allianse og behandlingsutfall Oslo kommune, Velferdsetaten Side 7

8 Bygging av den terapeutiske alliansen Alliansebyggingen innebærer å være varsom med egne problemforståelser og løsningsforslag - men invitere ungdommen inn til å bidra til agendaen, med egne opplevelser og løsninger. Ungdommen må få lov til å bli kjent med oss, bli trygge, og vi kjent med de. Vi må jobbe aktivt for å finne det de er opptatt av. Ikke bare spør og snakk om det som er dritt! Avklaring i forkant av om/hvordan vi skal snakke med andre; foreldre, politi, NAV, bvtj, osv. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 8

9 Møtet med cannabisrøykeren: Stor variasjon i forhold til egen opplevelse av problematisk bruk Mange har motstand mot avhengighetstanken Vant til legaliseringsdiskusjon Kompetent på samtaler om cannabis på generelt nivå Tydelige forventninger om hva vi mener om cannabisbruk Oslo kommune, Velferdsetaten Side 9

10 Møtet med cannabisrøykeren: Mål med første samtale Bli kjent Få de til å komme tilbake Svare på deres forventninger til oss Fra kontakt til kontrakt Oslo kommune, Velferdsetaten Side 10

11 Oslo kommune, Velferdsetaten Side 11

12 Møtet med cannabisrøykeren: Hvordan går vi frem? Mål om å gå fra en generell samtale om cannabis, til hvordan det påvirker brukeren selv, for å gi økt innsikt i deres egen bruk. Nysgjerrighet på bruksmønsteret hvor og når brukes og brukes ikke cannabis. Tidligere erfaring med å slutte? Hva skjedde da? Ambivalensutforskning Gi brukeren en forklaring på ubehaget han opplever. Tilføre håp Bidra til å styrke/opprettholde motivasjonen til å endre bruken. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 12

13 MÅLGRUPPE - suksesskriterier Cannabis er hovedrusmiddelet - her underrapporteres det om andre rusmidler Stabil bosituasjon Økonomi (ikke avhengig av salg) Vi lykkes bedre dersom de er i skole/ jobb og har noe nettverk som er rusfritt En viss nysgjerrighet på å slutte, eller trappe ned Oslo kommune, Velferdsetaten Side 13

14 Fremre hjernebark frontal cortex Hippocampus Amygdala Belønningsbanen Lillehjernen Oslo kommune, Velferdsetaten Side 14

15 Høyrisiko for tilbakefall; Tankemyldring Svingende følelser Angstopplevelser Redusert evne til problemløsning 15

16 Første samtale / kartlegging -Info om behandlingsmodellen, bruk THC-kurven. Be om innspill på den. -Kartlegge rusmønster belyse hvilke situasjoner der cannabis brukes / ikke brukes. - Ambivalens. Fordeler og ulemper. - Abstinenser for uke 1. - Strategier for å mestre abstinensene. - Støttespillere / heiagjeng. - Dette får du til. Formidle håp er ekstremt viktig! Oslo kommune, Velferdsetaten Side 16

17 Sette sluttdato Ulikt fra person til person om de ønsker en brå slutt, eller tror de trenger en nedtrapping. Vi tar utgangspunkt i ungdommens tanker om hva som skal til for endring. Å slutte kan kreve trening, flere forsøk kan være nødvendig. Å slutte er vanskelig! Har ungdommen erfaring med en endring på et annet område, som var vanskelig? Hva gjorde at de fikk det til? Hva skjer etter sluttdato? Hvilke reaksjoner kommer? Kun slutt (ikke re-inntak) gir full effekt Oslo kommune, Velferdsetaten Side 17

18 HAP tar utgangspunkt i kognitiv terapi. Samtalestrukturen: Hvordan har det gått siden sist? Spesielle situasjoner som har skjedd? Utfordringer? Forandringer? Hvilke tanker gjorde du deg om disse, og hvordan påvirket tolkningen følelsene og handlingene dine? Oppgaver fra forrige samtale? Dagens temaer Prognose Nye strategier eller oppgaver Evaluering Oslo kommune, Velferdsetaten Side 18

19 Ambivalensutforskning Ved omfattende bruk / skadelig bruk / avhengighet vil det alltid være ambivalens knyttet til det å slutte 1. Positivt med å ruse seg 2. Negativt med å ruse seg 3. Negativt med å slutte 4. Positivt med å slutte Oslo kommune, Velferdsetaten Side 19

20 Hva sier ungdom selv Fordeler med å røyke: Bedre søvn Bedre matlyst Bedre sex Dempe følelser, selvmedisinering, døyve smerte, slappe av inni seg, slipper å tenke på dårlige ting Forsterke følelser Fin måte å treffe folk, egen kultur, har noe felles Føler seg litt tøff, blir godkjent Få dagene til å gå Kjedelig hvis man ikke røyker Smaker godt Oslo kommune, Velferdsetaten Side 20

21 Hva sier ungdom selv Ulemper ved å røyke: Blir sliten Blir giddaløs, sløv, livet blir kjedelig Rotete Mister fantasien Finner ikke på ting, skjer ingenting Vanskelig å se at du har noe til felles med de som ikke røyker, gjør at man ikke åpner seg og stenger seg inn i egen verden Blir innestengt, asosial, sosialt tilbakestående, stille Liker ikke å bli stein Kriminalitet All energi går med til hvordan man skal skaffe neste gang. Penger Sier dumme ting Angst (noia), særlig i sosiale sammenhenger Ingen virkelige venner Hoste Dårlig hukommelse Oslo kommune, Velferdsetaten Side 21

22 Fase 1 : fysisk / biologisk fokus Dag 1-12 * Fysisk / medisinsk perspektiv * Abstinenssymptomer * Manglende korttidshukommelse * Nye forklaringsmodeller Oslo kommune, Velferdsetaten Side 22

23 Temaer vi tar opp i fase 1 Fordeler og ulemper Abstinenser / ubehag og håndtering av abstinenser Røykesug Akutt og kronisk rus Hjernen Mål for om HAP er vellykket Høyrisikosituasjoner BCD og VAS Prognose Oslo kommune, Velferdsetaten Side 23

24 Temaer vi tar opp i fase 1 Konkrete hendelser Temaer Bilder og illustrasjoner Se sammenhengen mellom sitt funksjonsnivå og hasjrøykingen. Score BCD og VAS i hver samtale Vær konkret, gjenta, samtalehyppighet Få brukeren til å sammenligne den ene dagen med den andre, å legge merke til sine reaksjoner og til å analysere og reflektere. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 24

25 Vanlige utfordringer i fase 1 Skille mellom normalsituasjon og abstinenser Hvordan holde ut / komme gjennom det fysiske ubehaget? Dårlig korttidshukommelse Rastløshet Hvordan endre vaner og mønstre? Risikosituasjoner og triggere: Hvordan klare å holde meg borte fra fristelser? Nettverk / venner Kjedsomhet og ensomhet Oslo kommune, Velferdsetaten Side 25

26 Oslo kommune, Velferdsetaten Side 26

27 Budney et. al. (2003) Oslo kommune, Velferdsetaten Side 27

28 Hvilke situasjoner er åpenbare risikosituasjoner? Steder, situasjoner som gir deg lyst på hasj Sammen med venner som røyker Alkohol Fest, helger, kjedelige situasjoner, stressende situasjoner Sommer, sol, parker, stemning, lukten Triggere; spesifikke følelser/hendelser som utløser lysten på å røyke hasj Stress, press, sinne, rastløshet, oppgitthet, følelsen av å ikke være god nok, lurende tanker. Ensomhetsfølelsen. Hvilke situasjoner kan du unngå? Være med venner som jeg vanligvis bare røyker sammen med. Gå på kino. Unngå store fester og alkohol i en periode. Hvilke situasjoner er uunngåelige? f.eks kjedsomhet, legge seg Kveldene før jeg skal sove. Hva kan du gjøre? Strategier Trene styrke hver dag. Være mer sammen med familien. Rydde hjemme når jeg blir rastløs. Avlede suget. Tenke konsekvenser. Gjenoppta fotballtrening og min fotballinteresse. Planlegge hvem jeg er sammen med. Være tydelig og si ifra om mine følelser og behov. Utfordre / stoppe tankene. Ta kontroll over lommeboka. Skrive i dagboken (fokus på endringer), planlegge en belønning til meg selv over tid (spa, ferie), fokus på små rutiner om kvelden (drikke te, pusteøvelser, varm dusj, se en film), gå turer med hunden. Ringe Henrik og finne på noe eller bare snakke når jeg kjenner suget. Planlegge kveldene etter jobb, finne på en ting hver dag etter jobb.

29 Fase 2 psykologisk fokus Dag Sterke følelser gode og vonde følelser Angst, ensomhet, bekymring og isolasjon Manglende mulighet til å bearbeide følelsene Hasjen har ikke lenger beroligende effekt Oslo kommune, Velferdsetaten Side 29

30 Temaer vi tar opp i fase 2 Opplevelse av hjemmesituasjon Fluktatferd og hasjsug Forandringer i måten å fungere på? Følelsesmessige svingninger Angstopplevelser bearbeide følelser Hjelp bruker med å sette ord på følelser og få analytisk avstand Uttrykk for at THC går ut av kroppen Oslo kommune, Velferdsetaten Side 30

31 Temaer vi tar opp i fase 2 De kognitive evner Prognostisering Få brukeren til å sammenligne den ene dagen med den andre, legge merke til sine reaksjoner og til å analysere og reflektere. Merker du en endring? Energinivå, tiltakslyst, konsentrasjonsevne, hukommelse Oslo kommune, Velferdsetaten Side 31

32 Bilde av de 7 kognitive evner og hvordan de påvirkes. NB! Brukes kun som en illustrasjon Oslo kommune, Velferdsetaten Side 32

33 Fase 3 psykososialt fokus Dag 21 Angst og abstinenser avtar Starten på en ny identitetsutvikling Forandring tilbakeblikk på de to første fasene Se forskjell på muligheter før og nå Fokus på fremtiden Oslo kommune, Velferdsetaten Side 33

34 Temaer vi tar opp i fase 3 Nettverk Identitet - utfordringer med å skifte identitet Fremtid Fungering i det daglige livet Interesser, ressurser, mestring, strategier, aktiviteter Prognostisere Oslo kommune, Velferdsetaten Side 34

35 Temaer vi tar opp i fase 3 Belyse grunnkonflikten hvordan startet misbruket? Økt sårbarhet og følsomhet Tidsperspektiv Få brukeren til å sammenligne den ene dagen med den andre, å legge merke til sine reaksjoner og til å analysere og reflektere. Behandler blir mer en diskusjonspartner Realitetstilpasse Oslo kommune, Velferdsetaten Side 35

36 Vanlige utfordringer i fase 3 Nettverk hvem skal jeg være sammen med nå? Identitet - Hvem er jeg uten cannabis? Fremtid hva er mine mål og drømmer? Hva vil jeg videre i livet? Fungering i det daglige livet Hvordan finne glede i andre ting enn cannabis? Hvordan fylle tomrommet etter cannabis? Utvikle nye mestringsstrategier til å håndtere utfordringer i livet Forholdet til cannabis i fremtiden Oslo kommune, Velferdsetaten Side 36

37 Nettverk Oslo kommune, Velferdsetaten Side 37

38 Oslo kommune, Velferdsetaten Side 38

39 Avslutning - videre samarbeid Det forekommer ofte at vanerøykere går gjennom en periode med nedstemthet, tomhet og savn. Om dette ikke blir bedre er det viktig å søke videre profesjonell hjelp / depresjonsvurdering. Planlegg avslutning Oslo kommune, Velferdsetaten Side 39

40 Lydklipp gutt 26 år Oslo kommune, Velferdsetaten Side 40

41 Høyrisiko for tilbakefall; Tankemyldring Svingende følelser Angstopplevelser Redusert evne til problemløsning 41

42 Tilbakefall THC- innholdet i hjernen Belønning Manglende evne til å løse problemer uten å røyke de bort. Kjedsomhet Bevisstgjøre risikosituasjoner lage en konkret plan Spole filmen tilbake Når startet tilbakefallet? Hva tenkte og følte du før, underveis og etterpå? Lære av erfaring og bli sterkere i neste situasjon Identifisere sprekk situasjoner Hjelpe og finne strategier ved og alternativer til sprekk konkret hjelp til nye måter å løse konflikter Øve på håndtering Formidle tro og håp på den videre prosessen Oslo kommune, Velferdsetaten Side 42

43 Å utforske vanen/ tilbakefall Foranledning: Adferd: Konsekvens: Hvem, hva, hvor, når, tanker og følelser. Å bygge opp en indre logikk. Hva skjedde? Fokus på gevinst Noen vil ha med K2: Den negative konsekvensen som vil oppstå etter hvert/ utilsiktet konsekvens Oslo kommune, Velferdsetaten Side 43

44 FAK-modellen (Brumoen, 2003) Foranledning Atferd 1. konsekvens 2. konsekvens Er på fest, masse alkohol der Stress rundt rettssak Mange tanker de siste dagene Mye grubling og bekymring Røyket noen trekk fra en bong. Røyket opp alt sammen med venner Føler meg avslappet og rolig i kroppen, Deilig følelse Uroen forsvinner Dårlig samvittighet Vil ikke skuffe Tenker på barnevernet - mister troverdigheten Redd for at andre er skuffet Tanker: Vært så mye stress, tungt. Jeg har vært flink 2 uker nå Jeg fortjener en belønning Hvorfor skal ikke jeg kunne røyke? Det roer meg jo ned Følelser: Suget forsterkes Kribler Smiler av tanken på et bongtrekk. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 44

45 Oslo kommune, Velferdsetaten Side 45

46 Den kognitive modellen for tanker og følelse Hva vi føler og gjør, henger sammen med hvordan vi tenker eller fortolker det vi opplever. A B C D E Hendelsen De tanker vi gjør oss om hendelsen. Følelser, kroppslige fornemmelser og atferd Hvorfor B? (Er mine tanker om situasjonen rimelige?) Alternative måter å forstå/tolke hendelsen på Tankene / fortolkningen henger sammen med grunnforståelsen av seg selv som menneske; f.eks «jeg er et dårlig menneske», «ikke elskbart», «verdiløs», eller «jeg er fantastisk», «supermann» osv osv Oslo kommune, Velferdsetaten Side 46

47 Hva skjer nå? Dette snakket vi om i timen. Kan det tenkes at? Oslo kommune, Velferdsetaten Side 47

48 Velværeaktiviteter Akupunktur Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler programmet i behandlingen av rus- og psykiatripasienter. NADA s akupunkturprogram er et forenkelt standardisert øreakupunkturprogram. NADA-akupunkturen hjelper for: Fysiske symptom som: Skjelvinger, svetting, kramper, diaré/forstoppelse, verking, hodepine, hjerteklapp, kvalme. Psykiske symptom som: Uro, aggresjon, irritasjon, panikkanfall, søvnløshet, depresjon, mareritt Letter også: PMS-plager og andre hormonforstyrrelser Dessuten minsker trangen etter: alkohol, narkotika, nikotin, sukker, mat, koffein Trening mot rastløsheten og suget etter cannabis, bidrar til bedre matlyst og bedre søvn. Yoga og meditasjon kan hjelpe mot angst, uro og følelseskaos, samt til å kontrollere tanker og til å få bedre søvn. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 48

49 Malin Rørendal Fagkonsulent på Uteseksjonen Telefon: Epost: Lena Moen Fagkonsulent på Uteseksjonen Telefon: Epost: Side 49