Hasjavvenning. Hvorfor og hvordan? Hvorfor hasjavvenning? HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Erfaringer fra Kristiansand

Transkript

1 Hasjavvenning Hvorfor og hvordan? 2014 Erfaringer fra Kristiansand HASJAVVENNING KRISTIANSAND Kommunalt tilbud som startet i Mange fra ulike enheter jobber sammen. Lavterskeltilbud. Lett å få kontakt. Thomas Lundqvists metode, samt egne erfaringer og ny forskning. Tett samarbeid med 2. linjetjenesten. TILTAK HASJAVVENNING KRISTIANSAND Hvorfor hasjavvenning? AVVENNING Gruppebaserte hasjavvenningskurs, 2 ganger i året Individuelle hasjavvenningsprogram, pågår kontinuerlig Endring i THC-innhold, samt CBD. BEVISSTGJØRING/FOREBYGGING Bevisstgjøringssamtaler (ungdom og/eller foreldre) Kortprogram Bevisstgjøringsprogram i Kristiansand fengsel

2 Produksjon i Kristiansand Forts. hvorfor hasjavvenning? Syntetiske cannabinoider. Aldri før har så mange søkt hjelp for sitt cannabisproblem. Forskning rundt kognitiv påvirkning og helseskader. Forts. hvorfor hasjavvenning? Hasjavvenning virker. Jmf. MARIA-ungdom og HAP1. Holdninger. Bagatellisering? Kunnskap.

3 Hvordan? Kartlegging Individuelle hasjavvenningsprogram (vel 300 hittil) Gruppebaserte hasjavvenningskurs ( 16 hittil) Gruppe eller individuelt? Alder Gruppeegenskaper SCL 25 Par Gruppeeffekten, tilbakemeldinger Samlinger over 2-3 måneder, ca. 2 ganger i uka, helst oftere i starten. Gruppe: 4-8 deltakere, 3 gruppeledere. Individuelt Litt mat og drikke

4 Abstinensfaser

5 EN SAMTALE TEMA Velkommen. Hvordan har du hatt det siden sist? Hva har vært utfordrende? Hva har vært bra? Merket forandringer? Søvn. Mat/drikke. Tema. Etter mal og hvilken fase de er i. Hvordan klare deg best mulig til neste samtale? Lage strategier. Oppsummering. Avslutning TEMA Forts. tema Hva er cannabis? Cannabismønster De kognitive funksjoner Akutt og kronisk rus Positive og negative sider ved cannabis slik du opplever det Abstinenser Søvn Kosthold Følelser Alkohol Ensomhet Tankekontroll Identitet Skyld og skam

6 Hva vi enn gjør, husk: Legge merke til det som skjer. Sammenlign med tidligere erfaringer. Tenke etter og fundere på det som skjer og diskuter. VÆRE KONKRETE OG REPITERE!!! Sorg Skam RESOSIALISERING Dårlig selvtillit Bygge opp tillit Veien videre VIDERE OPPFØLGING VELVÆRE Hva kan ligge bak? Henvisning til spesialisthelsetjenesten? Oppfølging fra andre? Fastlege, Sofot, NAV, gjeldsrådgiver, fritidsetat

7 EVALUERING Gruppestøtten viktig for de som har deltatt i grupper Bli sett Et sted å være ærlig Ikke pekefinger, moraliserende Komme i gang, sette i gang prosesser, endring Håp Kunnskap. Godt med spesialkunnskap på cannabis Ha kurset/programmet over lengre tid Kjipt å gå hjem etter 2 timer ETTERUNDERSØKELSE HAP 1. Forskning sykepleien, nr.4, 2011, Kurs i røykeavvenning for cannabisbrukere en oppfølgingsstudie. HAP 2 Hvem klarer seg best? Hvem klarer seg dårligst? Begge foreldrene tilstede Begynte programmet etter eget ønske Færre symptomer SCL 90 Høyere følelse av sammenheng Godt forhold til mamma (Maria Ungdom) Jobb/skole/fritidstilbud Nytt miljø, rusfrie venner Har støttepersoner Ordnet økonomi Håp for framtiden (Hasjavvenning Kristiansand) Tidlig cannabisdebut Økt verdi SCL 90 Dårlig forhold til mamma (Maria Ungdom) Lite å fylle dagene med (skole/jobb/fritid) Fortsatt i et rusmiljø Få støttepersoner Økonomiske problemer/gjeld (Hasjavvenning Kristiansand)

8 Områder pårørende har størst hjelpebehov: Bevisstgjøringssamtaler : 4 samtaler, minimum 1 med foreldrene. Kortprogram : Mot utsatte grupper av ungdom. 2 kvelder: 1. med ungdommen og foreldrene, 2. bare med foreldrene. Kunnskap Sortering av tanker og følelser Hjelp til å ta bedre vare på seg selv Hjelp til grensesetting Hjelp til å bearbeide sorg Årlig seminar «Ut av tåka» Etterutdanning UiA Opplæringsperm