Arbeidsgruppe RHFene økt utdanningskapasitet for geriatere Kopi: Dato: Sak: Oppdragsdokumentet 2009, vedlegg 2.

Transkript

1 Notat Til: Fagdirektørforum for RHFene Fra: Arbeidsgruppe RHFene økt utdanningskapasitet for geriatere Kopi: Dato: Sak: Oppdragsdokumentet 2009, vedlegg 2. Oppdragsdokumentet for Tiltak for å øke utdanningskapasiteten for geriatere fram mot Innspill til RHFenes fagdirektørforum 1 Bakgrunn/mandat I vedlegg nr. 2 til Oppdragsdokumentet for 2009 er det gitt følgende oppdrag til RHFene: RHFene skal i samarbeid sørge for at det utdannes minst 10 geriatere årlig i planperioden, jf. oppfølging av Omsorgsplan 2015 og Verdighetsgarantien. Fagdirektørene i RHFene behandlet oppdraget i møte og konkluderte med at det settes sammen en arbeidsgruppe for RHF som får følgende oppgave: Gjennomgå status i hvert RHF Kartlegge antall utdanningsstillinger Gi en vurdering av tiltak/antall stillinger som skal til for å oppfylle oppdragsdokumentet krav. Prosjektgruppen har hatt følgende sammensetning: Helse Sør-Øst: Gunvor Ånestad, leder Helse Nord: Heidi Aarmo Lund Helse Midt-Norge: Einar Vandvik Helse Vest: Ingvill Skogseth Det er holdt to møter hvorav ett pr. telefon, og for øvrig har gruppen konferert pr. e-post. 1.2 Tolkning av oppdrag og mandat Arbeidsgruppen ble i utgangspunktet enig om følgende tolkning av ordlyden i oppdragsdokumentet: RHFene til sammen skal sørge for at det i planperioden utdannes minst 10 geriatere pr. år. Målet er relatert til den faktiske produksjon av nye spesialister det skal ikke gjøres fratrekk fra avgang i stillinger. I den videre drøfting relatert til utdanningsstrukturen/lengden på spesialistutdanningen, kom en senere fram til en noe moderert tolkning, se nærmere under pkt 5. Arbeidsgruppen har oppfattet at oppdraget er å vise utdanningskapasiteten pr. i dag og gi råd om antall stillinger og tiltak som er nødvendige for å oppfylle oppdragsdokumentets krav.

2 2 Status for utdanningskapasiteten i dag Den norske legeforening (Dnlf) administrerer godkjenningsordningen for legespesialister på delegasjon fra Helse- og omsorgsdepartementet og gir også anbefaling i forhold til godkjenning av utdanningsinstitusjoner. Vi har derfor innhentet tall fra Dnlf, som nylig har gjort en gjennomgang og sammenholdt med oversikten i den nasjonale databasen for legestillinger. 2.1 Godkjente utdanningsinstitusjoner innen geriatri Gruppe I: Ullevål universitetssykehus * Aker universitetssykehus * Diakonhjemmet sykehus ( ) Sykehuset Asker og Bærum*, ( ) Sørlandet sykehus, Kristiansand 1) ( gr II f.o.m ) Stavanger universitetssjukehus (regodkjent ) - inaktiv 2001, 2002, 2003 Haraldsplass Diakonale sykehus ( ) Ålesund sjukehus (gruppe I fra , gruppe II fra ) St. Olavs hospital ( ) Universitetssykehuset Nord-Norge ( ) * Opplistingen (navn på HF) er i forhold til tidligere helseforetaksstruktur for Helse Sør-Øst sin del. Dette har ingen praktisk betydning for det aktuelle oppdraget. Gruppe II: Lovisenberg diakonale sykehus ( ) - inaktiv Sykehuset Østfold, Moss - regodkjent f.o.m Sykehuset Telemark ( ) Sørlandet sykehus - Arendal (7.7.04) Sørlandet sykehus, Kristiansand1) ( ) Storetveit sykehjem 2) ( ) Volda sjukehus 3) ( ) Molde sykehus ( ) - inaktiv 2001, 2002, 2003 Ålesund sjukehus - (gruppe I fram til ) Sykehuset Levanger ( ) Sykehuset Namsos ( ) Universitetssykehuset Nord-Norge - Narvik ( ) 1) Godkjent fram til endelig godkjent ) Tjenesten teller for inntil 1/2 år 3) Tjenesten teller for inntil 1 år Geriatri er en grenspesialitet for indremedisin og godkjenning i geriatri bygger bl.a. på: - spesialistgodkjenning i indremedisin - 2 års tjeneste i geriatri hvorav minst 1 år i gruppe I institusjon. Spesialistutdanning i indremedisin innebærer bl.a.: - 6 års tjeneste ved indremedisinsk avdeling, hvorav 1 år kan erstattes med forskningstjeneste eller tjeneste i relevante spesialiteter eller tjeneste i helseadministrativ/samfunnsmedisinsk legestilling eller i allmennmedisin. 2

3 2.2 Utdanningsstillinger i geriatri på landsbasis Tabell 1 oversikt LIS-stillinger RHF (***) Aker universitetssykehus 3 3 (+ 3 fordyp.?) HSØ Diakonhjemmets sykehus 1 1 HSØ Lovisenberg diakonale sykehus - inaktiv - inaktiv HSØ Sykehuset Asker og Bærum 2 3 HSØ Sykehuset Telemark 1 1 HSØ Sykehuset Østfold, Moss 1 1 HSØ Sørlandet sykehus, Arendal 1 2 HSØ Sørlandet sykehus, Kristiansand 1 1 HSØ Ullevål universitetssykehus 7 (1 lånt ut) 7 HSØ Stavanger universitetssykehus 1(**) 2(**) HV Haraldsplass diakonale sykehus 1 1 HV Storetveit sykehjem - ikke godkj. 2 HV St. Olavs hospital 3 (4*) 4(*) HMN Sykehuset Levanger 1 HMN Sykehuset Namsos 1 1 HMN Volda sjukehus - inaktiv 1 HMN Ålesund sjukehus 1 1 HMN UNN, Narvik 1 1 HN UNN, Tromsø 3 6 HN Helse Nord pool 2 HN Sum *) I rapporten for 2006 er opplyst at 1 stilling følger med en LIS fra Kristiansund til et prosjekt. Mulig forklaring på opplysningene komiteen hadde om LIS i Kristiansund **) I rapporten opplyst at de mistet 1 til rotasjonsstilling som de var lovet tilbake i Oversikten ovenfor baserer seg på kartlegging gjort av Dnlf, samt oppdatering prosjektet har gjort bl.a. i forhold til Helse Nord. Oversikten viser totalt 41 LIS-stillinger innen geriatri på landsbasis. Til sammenligning viser NR-databsen 52 LIS- stillinger. Det er påvist en rekke feil i databasen, og Dnlf har bl. a. avdekket at det står oppført LIS-stillinger ved sykehus/avdelinger som ikke har godkjenning pr. i dag. RHFene er anmodet om å følge opp dette internt. Oversikten ovenfor sier følgende om fordelingen av kapasiteten pr 2007: Helse Sør-Øst: 19 utdanningsstillinger (21 iflg. Opptelling i okt. 2008) Helse Vest: 7 utdanningsstillinger Helse Midt: 8 utdanningsstillinger Helse Nord: 4-6 utdanningsstillinger 3 Status i den enkelte helseregion 3.1 Helse Sør-Øst En gjennomgang i Helse Sør-Øst knyttet til arbeid med eldreplan i oktober 2008 (v/torgeir Bruun Wyller) med utgangspunkt å se på antall geriatere relatert til geriatriske senger, viste følgende: 3

4 Tabell 2 geriatere i Helse Sør-Øst Angitt av sykehuset Angitt av Nasjonalt råd Sykehus Geriatere Grenstill. Reelt under spesialisering Overleger Grenstillinger Flekkefjord Kristiansand Arendal Telemark (Porsgrunn) Vestfold Buskerud Asker og Bærum Moss Diakonhjemmet Lovisenberg Aker Ullevål * 10 7 Gjøvik Lillehammer Sum * Medregnet forskningsstipendiater Sykehusene i Helse Sør-Øst har rapportert at de har ansatt 37 spesialister i geriatri, 21 grenstillinger i geriatri og 35 leger som reelt sett er under spesialisering i geriatri. Grunnen til at de to siste tallene er ulike, er at det kan være leger i systemet som for eksempel er i en generell indremedisinsk utdanningsstilling eller en stipendiatstiling, men som har et erklært mål om å bli geriater. Til sammenlikning er det den nasjonale databasen angitt at det er 38 overleger og 26 utdanningsstillinger i geriatri på de samme sykehusene. Også her er det altså et avvik i forhold til databasen. Samtidig er det nok også et definisjonsspørsmål hvordan LIS-stilling geriatri skal avgrenses. Det er noe uklare overganger mellom stillinger allokert til indremedisin og stillinger i grenspesialitetene som for eksempel geriatri. I tabell 2 ovenfor er det tallet for grenstillinger som korresponderer med tallene i tabell 1 foran. Grenstillinger geriatri skulle da være 37 på landsbasis hvorav HSØ har 21 av dem. 3.2 Helse Vest Tabell 3 Geriatere i Helse Vest Angitt av sykehuset Angitt av Nasjonalt råd Sykehus Geriatere Grenstill. Reelt under spesialisering Overleger Grenstillinger Haraldsplass ,25 4 Stavanger Storetveit Sum ,25 7 Helse Bergen HF og Helse Stavanger HF har etablerte geriatriske fagmiljø på henholdsvis Haraldsplass Diakonale sykehus og Stavanger universitetssykehus. Helse Førde HF har en nyopprettet geriatrisk poliklinikk. Helse Fonna HF har besluttet å etablere geriatriske senger innenfor medisinsk avdeling. Felles for de to sistnevnte foretak er at de begge har problemer med å rekruttere geriater i fast stilling. 4

5 Helse Bergen: Geriatrien er lokalisert ved geriatrisk seksjon på Haraldsplass Diakonale Sykehus. Sykehuset er Gruppe I sykehus i geriatri. Man har tre utdanningsstillinger i geriatri som alle er besatte. Seksjonen har 5 spesialister i geriatri. Sykehuset har et samarbeid med Kavlis allmennyttige fond, og i 2008 ble Kavlis senter for aldring og demens opprettet. Dette er et forskernettverk innen geriatrisk forskning i Bergen hvor bl. a. også universitetet og Bergen kommune skal bidra. Sykehuset deltar også i DEMVEST og i Diagenic som er henholdsvis en demensstudie på Vestlandet og en nasjonal studie på tidlig demensdiagnostikk. HDS har et professorat i geriatri. Universitetssykehjemmet Løvåsen og halvannenlinjetilbudet ved Storetveit i Bergen har geriatere i ledende posisjoner rekruttert fra Haraldsplass. Storetveit er godkjent som utdanningsinstitusjon i geriatri for inntil et halvt år som det første sykehjemmet i landet. Jf. nærmere beskrivelse av Storetveit i eget vedlegg. Helse Stavanger: Geriatrien er lokalisert til Stavanger universitetssykehus som har Gruppe I funksjon i geriatri. Geriatrisk avdeling har flyttet inn i medisinsk sengebygg og har lagt om fra elektiv geriatri til akutt geriatri. Det er 4 overlegehjemler, og pr i dag er 3 stillinger besatt av spesialister i geriatri mens 1 er besatt av en konstituert overlege. Det er 1 utdanningskandidat på seksjonen og hjemmel for 1 til, men den er ikke aktiv av budsjettmessige hensyn. Avdelingen deltar i DEMVEST og i Diagenic. Helse Førde: Det er etablert et geriatriteam i medisinsk poliklinikk ved Førde sentralsjukehus. Det er tilknyttet to spesialsykepleiere i geriatri, en psykolog i 100 % stilling og en LIS i 20 % stilling. I tillegg tilknyttet nevrolog, og geriater er for tiden rekruttert fra vikarbyrå i deltidsstilling. Helse Fonna: Det ble utarbeidet en rapport om spesialisthelsetjenester til eldre i Helse Fonna, hvor det er planer om å etablere et geriatrisk tilbud ved Haugesund sjukehus. Oppsummering Helse Vest: For å imøtekomme framtidige krav til utdanning av geriatere og geriatrisk virksomhet både nasjonalt og innen foretakene er det behov for å øke antall utdanningsstillinger i geriatri. Dette må da skje ved SUS og på Haraldsplass. 3.3 Helse Midt-Norge Tabell 4 Geriatere i Helse Midt-Norge Angitt av sykehuset Angitt av Nasjonalt råd Sykehus Geriatere Grenstill. Reelt under spesialisering Overleger Grenstillinger St. Olavs Hospital Ålesund sjukehus Volda sjukehus Kristiansund sykehus Molde sykehus 1 o 1 0 Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Sum

6 St. Olavs Hospital og Ålesund sjukehus er godkjente som gruppe I innen spesialiteten geriatri. St. Olavs Hospital HF melder at alle spesialiststillingene er besatt. Det er imidlertid vanskelig å få tilsatt LIS-leger med indremedisinsk kompetanse. De som ansettes i dag har minimal kompetanse i indremedisin og dette blir derfor krevende for overlegene som i tillegg til veiledning skal delta i undervisning og forskning. Etter geriatritjenesten på 3 år må LISlegene ut på rotasjon på andre indremedisinske avdelinger før de er ferdige spesialister. Ideelt sett burde LIS-stillingene besettes av leger med 3-4 års indremedisinsk kompetanse. 3 av LIS-stillingene er i dag besatt med vikarer og 1 stilling er holdt ledig på grunn av budsjettforhold. Helse Sunnmøre HF med Ålesund sjukehus har 3 spesialiststillinger hvorav 1 i dag er besatt med spesialist i geriatri, 1 er midlertidig omgjort til LIS-stilling fram til og 1 er lyst ledig. Volda sjukehus har 1 spesialist i geriatri og en LIS-stilling. Helse Nordmøre og Romsdal HF opplyser at de har 1 spesialisthjemmel i geriatri ved Molde sykehus og 2 ved Kristiansund sykehus. Det opplyses videre at en får godkjent utdanning i geriatri i Molde i Gruppe 2 med 1 år. Helse Nord-Trøndelag HF, Sykehuset Levanger har 2 spesialisthjemler for geriater og 1 LIShjemmel ved seksjon for geriatri. En av spesialisthjemlene er vakant. Sykehuset Namsos har også seksjon for geriatri, 1 spesialisthjemmel i geriatri og 1 LIS-hjemmel. Begge er besatt. 3.2 Helse Nord Tabell 4 Geriatere i Helse Nord Angitt av sykehuset Angitt av Nasjonalt råd Sykehus Geriatere Grenstill. Reelt under spesialisering Overleger Grenstillinger UNN Narvik UNN Tromsø Helse Nord pool Geriatrisk seksjon ved UNN Tromsø er i sterk endring, men framstår fortsatt som det eneste fullverdige geriatriske tilbud i nord (sengepost, poliklinikk, ambulant virksomhet, daghospital). Nordlandssykehuset Bodø har en periode hatt en liten rehabiliteringspost for geriatriske problemstillinger. Denne virksomheten er nå redusert til fire senger ved en indremedisinsk sengepost og til poliklinisk virksomhet. Både UNN Narvik og Områdegeriatrisk tjeneste Midt Troms har velfungerende team og opplegg rundt geriatriske senger, geriatrisk poliklinikk og ambulant virksomhet i kommunene. Det er også områdegeriatriske team ved Helse Finnmark klinikk Hammerfest, Spesialisthelsetjenesten Nord Troms og ved Helgelandssykehuset avdeling Sandnessjøen. Utdanningssteder i Helse Nord: Regionen har to godkjente utdanningsinstitusjoner: o Geriatrisk seksjon ved UNN Tromsø er godkjent som Gruppe I. o Medisinsk avdeling UNN Narvik godkjent som Gruppe 2. UNN Tromsø hadde i utgangspunktet 4 LiS-hjemler. RHFet tilførte ytterligere 2 hjemler og midler til disse ekstra stillingene. Foretaket holder nå vakant 2 LIS-stillinger. 6

7 Fra april 2008 er 4 LiS-stillinger i bruk. Av disse fire vil 2 få godkjenning i vår, men har ikke overlegehjemler å gå inn i. I tillegg til stillingene i tabellen har regionen 3 hjemler i institusjoner som ikke er godkjent for utdanning i geriatri. Nordlandssykehuset Bodø har 1 utdanningshjemmel, som ble tildelt i 2006 som en rotasjonsstilling uten budsjettmidler, og satt i bruk september Helse Finnmark klinikk Hammerfest fikk i forbindelse med Handlingsplan i geriatri 2 nye hjemler øremerket geriatrisatsingen. Planen deres er å ende med 2 overleger i geriatri. Den første vil være ferdig (i Tromsø) i Geriatrisk seksjon, UNN Tromsø, registrerer en økende interesse for geriatri blant medisinerstudentene, og avdelingen veileder en rekke femteårsstudenter. Dette er positive signaler for rekrutteringen. Imidlertid har man nå 2 utdanningsstillinger som ikke er i aktivt bruk med bakgrunn i økonomisk prioritering. 4 Antall geriatere og utdanningskapasitet pr. i dag Fra sekretariatet i Dnlf får vi opplyst at de har registrert 86 yrkesaktive av totalt 138 spesialister i geriatri under 70 år. Av disse er 62 overleger, og av disse igjen arbeider 7 i kommunehelsetjenesten (vesentlig fastleger), resterende i administrative stillinger og også 3 i LIS-stillinger. NR-databasen viser rundt 70 overlegestillinger hvorav 1 ubesatt. Det påpekes følgende begrensninger i utdanningskapasiteten: - noen ferdige spesialister arbeider ikke i sykehus/kommunehelsetjeneste - noen ferdige spesialister sitter fortsatt i LIS-stillinger - utdanningskandidater sitter i overlegestillinger og div. andre stillinger. Disse forhold og ulike tellemåter gjør det vanskelig å si eksakt hva utdanningskapasiteten i geriatri er hvor mange LIS-stillinger vi har. Når en institusjon har vært inaktiv i 2 år, faller også godkjenningen bort, slik at det skjer endringer på kort sikt. I forhold til vårt oppdrag er det vel mest nærliggende å bruke Dnlfs oppdaterte tall som også viser de rene grenstillingene. 4.1 Hvor mange geriatere utdannes pr. i dag pr. år? Tabell 5 - Tall innhentet fra Dnlf viser følgende for årene 1994 til 2008: Årstall Godkjent etter Konverteringer fra Sum norske regler EU/EØS Sum

8 Det var altså ingen konverteringer fra EU/EØS i geriatri i 1994 eller i årene I 1996 var det ingen godkjenninger etter norske regler, men hele 6 konverteringer. Av det totale antall konverteringer er 30 fra Sverige og 3 fra Danmark. 4.2 Vurdering av behov relatert til mål om minst 10 nye spesialister pr. år Tallene ovenfor viser at vi må kunne påregne et tilsig av konverteringer på rundt 2 pr. år. (Dette selv om tallet for 2008 bare var 1). Om nasjonal produksjon av spesialister i geriatri skal økes til totalt 10 i året, vil det si en økning fra 6 til 8 ved egne sykehus dvs. en økning av utdanningskapasiteten med 33 %. Om vi tar utgangspunkt i at antall grenstillinger i geriatri i dag er 37, vil det si 12,2 nye stillinger. Imidlertid er det ikke mulig å oppnå økningen det første året. Dette tatt i betraktning at spesialiseringstiden er på 2-8 år avhengig av om kandidaten har spesialisering i hovedspesialiteten (indremedisin) og kan starte på grenspesialiteten (geriatri). Handlingsplanperioden fram til 2015 er på 7 år. Ut fra et konservativt anslag vil ikke full effekt av en økning i 2009 komme før i Et mer optimistisk anslag skulle tilsi en jevn økning fra indremedisinere som fullfører grenspesialisering i geriatri på 2 år. 5 Drøfting av oppdraget tatt i betraktning strukturen i spesialistutdanningen Det er usikkert hva som egentlig er ment med minst 10 geriatere årlig i planperioden når en sammenholder med utdanningens lengde. Samme hvor mye en øker kapasiteten i 2009, får en ikke effekt før tidligst etter 2 år. Imidlertid kunne tolkningen være 10 i snitt pr. år, og da ville en måtte kompensere for 0- økning i minst 2 år dvs at en måtte legge til 4 stillinger på det utregnede anslaget på 12,2 stillinger foran. Det ville tilsi at en opprettet 16,2 utdanningsstillinger i geriatri fra En tredje tolkning kunne være at en i løpet av planperioden kommer opp i en årlig produksjon på 10 utdanningskandidater pr. år. Arbeidsgruppen har etter en gjennomdrøfting kommet til at den sistnevnte tolkningen er den mest plausible og realiserbare ut fra en helhetlig betraktning av forutsetninger og konsekvenser. 5.1 Konsekvenser En økning med 12 stillinger vil bety en økt driftsutgift på et tilsvarende antall millioner årlig. Vi antar at det ikke er tatt konkret hensyn til geriatrisatsningen i inneværende års legekvote som er på til sammen 40 stillinger på landsbasis LIS-stillinger og spesialister til sammen. Den aktuelle prioriteringen av geriatrien vil innebære at området får hele 30 % av samlet kvote. Det vil derfor være rimelig å søke om en særskilt kvote til formålet i Rekruttering Generelt er rekrutteringen til geriatri god i det sentrale østlandsområdet. Imidlertid er rekrutteringen varierende fra sykehus til sykehus i de øvrige regionene. Tilgangen på leger som er motiverte for geriatriutdanning påvirkes av hvor stabilt utdanningstilbudet framstår over tid. Størrelsen på sykehus/helseforetak synes ikke avgjørende for å lykkes med utdanningen. Men det kreves en aktiv spesialistgruppe, støtte fra det øvrige indremedisinske miljøet og sykehusets ledelse. 8

9 På tross av Handlingsplan i geriatri og nasjonale signaler, gir dagens økonomiske situasjon i foretakene ikke noe vern for utdanningsstillinger. Dette er uheldig for rekrutteringssituasjonen. Jf. at det i dag er til sammen 4-LiS-stillinger som holdes ledige av budsjettmessige årsaker. Det vil være en utfordring for de regionale helseforetakene å rekruttere så mange som 12 nye leger til LIS-stillinger i løpet av ett år (2009). Derfor er det også viktig å få en rask avklaring med hensyn til utlysning av stillingene. 6 Nasjonal strategi for spesialisthelsetjenesten til eldre RHFenes handlingsplaner Selv om handlingsplanene ikke er trukket fram i oppdraget fra fagdirektørne, har arbeidsgruppen funnet det naturlig å sammenholde med målsetningene som er satt opp her. 6.1 Helse Sør-Øst De sentrale tiltak relatert til bemanningsøkning er: - etablering av akutt geriatrisk enhet med dedikerte geriatriske senger og poliklinikk ved sykehusenheter som har indremedisinsk akuttfunksjon - etablering av enhet for alderspsykiatri med øremerkede senger og poliklinikk for ambulant tjeneste. Det er anbefalt å opprette både spesialist- og LIS-stillinger innen geriatri og alderspsykiatri. Videre å målrettede tiltak for kompetanseheving for sykepleiere og annet helsepersonell innen eldrehelse. Det er således forutsatt behov for nye legestillinger (geriatri og psykiatri), mens for andre yrkesgrupper anses kompetanseheving som tiltaket. Bakgrunnen for dette er bl.a. at legestillingene trenger legehjemler (i tillegg til budsjett), mens en vi ikke har stillingsregulering for de andre yrkesgruppene. Rekrutteringsbehovet er ikke kvantifisert. 6.2 Helse Vest Rapport fra arbeidsgruppe vedrørende spesialisthelsetjeneste til eldre er i sin sluttfase. Det arbeides nå med å prioritere tiltakene. Det er foreløpig anbefalt følgende prioriterte tiltak. Hvert helseforetak må utvikle gode kompetansemiljø innen geriatri og alderspsykiatri ved å opprette akuttgeriatrisk avdeling, geriatrisk poliklinikk samt opplæring for pasienter/ pårørende. Veiledning og evt ambulant opplæring må være en del av tilbudet. Avdelingene må bygges opp til å kunne ivareta en stor del av de geriatriske pasientene (jf egne kriterier). Hvert helseforetak må øke den generelle kompetansen på behandling av skrøpelige eldre på alle avdelinger. Pasienter som kommer inn med en spesifikk hovedlidelse skal fortsatt behandles på avdelingen som er tilrettelagt for denne lidelsen. Alle helseforetak skal i samarbeid med kommunene utarbeide felles rutiner for samhandling mellom sykehusene og sykehusene og kommunene som sikrer de eldre rett behandling raskt. Partene må gjennom samarbeidsutvalgene sørge for at rutine blir fulgt. Helseforetakene/sykehusene må øke sin geriatriske kompetanse. Hvert helseforetak skal ha en plan for og for å beholde fagpersonale med geriatrisk spesialkompetanse. Det må fra Helse Vest RHf settes inn særskilte midler til dette. Dette gjelder særlig utdanning av geriatere. 9

10 6.3 Helse Midt-Norge Helse Midt-Norge utarbeidet i 2006 Handlingsprogram I denne er tiltak for Syke eldre en av de 6 satsningsområdene. Handlingsprogrammet omtaler styrking av geriatrien. Her blir alle helseforetakene/sykehusene pålagt å ha personell med kompetanse innen geriatri. Det betyr at de skal ha spesialist i geriatri og høgskoleutdannet personell med kompetanse innen geriatri. Dette er gjennomført slik at alle indremedisinske avdelinger nå har denne kompetansen. I tillegg har avdelingene etablert tverrfaglig team som yter råd og veiledning til kommunehelsetjenesten innenfor det geriatriske fagområdet. Handlingsprogrammet omfatter videre oppgaver for helseforetakene for å sikre helsefremmende og forebyggende tiltak overfor eldre, forskning og fagutvikling innen geriatrien og styrking av alderspsykiatrien. Gjennom etableringen av tverrfaglig geriatrisk team ved foretakene, kan spesialisthelsetjenesten bli bedre i stand til å gi råd og veiledning til kommunehelsetjenesten som behandler og har omsorgen for de fleste syke eldre. Slik geriatrisk veiledningstjeneste ut i kommunene har lang tradisjon i Midt-Norge, særlig i Nord-Trøndelag. Denne områdegeriatrien har vært et viktig bidrag i opplæring av kommunenes helsepersonell i diagnostikk, behandling og pleie av syke eldre. 6.4 Helse Nord Handlingsplan i geriatri. Helse Nord ble utviklet i Planens kapittel handler om utdanning, rekruttering og kompetanse blant leger. De tiltakene som planen skisserer, krever i første omgang en tilgang på minst 10 geriaterstillinger for å dekke alle sykehusene. Hvis dette skal realiseres innen 2013, må utdanningskapasiteten økes. De eksisterende utdanningsinstitusjonene kan ikke møte dette behovet. De stedene som har geriatrisk virksomhet i dag, har mulighet for å bli godkjent som utdannelsessted dersom visse betingelser til variert tjeneste, undervisning og supervisjon oppfylles.(midt Troms, Bodø, Sandnessjøen) Helse Nord RHF har satt søkelys på utdanning av spesialister i de såkalte kronikerfagene (habilitering/rehabilitering, geriatri, diabetes, revmatologi). I tråd med erfaringene fra psykiatri og barne-/ungdomspsykiatri har man utviklet utdanningspakker. RHFet har prioritert kronikerfagene i de siste tildelingene av hjemler. For å bidra til en fleksibel bruk av utdanningshjemlene, er flere stillinger beholdt flere i pool, slik at de kan settes inn når en har en utdanningskandidat klar og ledig veiledningskapasitet på stedet. Prosjektet Utdanningspakke geriatri har fokus på det regionale fagfelleskapet. Det arrangeres to regionale fagsamlinger pr år (disse godkjennes som kurs av legeforeningen). Det er utarbeidet en felles temasyklus for internundervisning, og deler av internundervisningen foregår på videokonferanse. I tillegg har prosjektet en koordinator som (kan) ha tettere kontakt med den enkelte under spesialisering. Dette er et supplement til den obligatoriske veiledning og individuelle utdanningsplan på utdanningsstedet. RHFet har også et fagråd i geriatri. Dette rådet befatter seg med sammenhengen mellom tjenestetilbud, kvalitet, utdanning og forskning. 6.5 Oppsummert i forhold nasjonal strategi og regionale handlingsplaner 1 Handlingsplanen har fått utvidet planperioden til

11 I oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet for 2007 ble Sosial og helsedirektoratet bedt om, i nært samarbeid med de regionale helseforetakene, å utarbeide en nasjonal strategi for å møte utfordringene knyttet til de eldres behov for spesialisthelsetjenester. Dette oppdraget munnet ut i rapporten Respekt og kvalitet (IS- 1498), og føringen om regionale handlingsplaner. Rapporten slår fast at rekruttering av kompetent helsepersonell vil være et kjerneproblem i tiden fremover, så vel i kommunehelsetjeneste som i spesialisthelsetjeneste. Det tverrfaglige teamet rundt pasienten og teamets kompetanse er av avgjørende betydning, og rapporten peker på en bred gruppe som kan karakteriseres som nøkkelpersonell. Det pekes likevel på nødvendigheten av å utvikle og sikre breddekompetansen og spisskompetansen hos legene. Det konstateres å være bred enighet om behovet for flere geriatere. Rapporten pekte på tre tiltak: - Oppdragsdokumentets krav til RHFene om oppmerksomhet rundt indremedisin/geriatri - Øremerkede utdanningsstillinger i geriatri - Bruk av modellen fra Helse Midt og andre modeller for å få fortgang i utdanningen av spesialister i geriatri. Etter arbeidsgruppens vurderinger har de regionale foretakene fulgt opp de to første tiltakene. Det synes mer uklart hvem som har ansvaret for utviklingstiltaket. De regionale helseforetakene er i ulike faser av arbeidet med handlingsplan. Satsning på geriatrikompetanse, utvikling av akutt-tilbud og etablering av geriatrisk kompetanse i mottak, etablering av intermediæravdelinger og ambulante tjenester i samarbeid med kommunehelsetjenesten er tiltak som går igjen. For å realisere dette er det nødvendig å øke utdanningskapasiteten i geriatri. Den konkrete tallfestingen i oppdragsdokumentet hilses derfor velkommen. Imidlertid er det også behov for å se mer bredt på hvordan eldresatsningen i spesialisthelsetjenesten skal møtes, og da er det behov for å vurdere mer åpent med hensyn til medisinske spesialiteter. For eksempel er det under oppbygging et kardiologisk utrednings- og behandlingstilbud spesielt rettet mot eldre pasienter. Det er behov for å styrke forskningen knyttet til behandling av de eldre som pasientgruppe. Det vil også være økende behov for personell med sosial- og helsefaglig kompetanse. Økningen av antall eldre og realisering av handlingsplanene knyttet til dette, vil aktivere behov for legespesialister, og andre faggrupper for generell styrking av helsetilbudet til syke eldre og pasienter med kroniske lidelser. Fremskriving av prognoser for personell viser at det først og fremst vil være helsefaglig personell sykepleiere og de nye helsefagarbeidere - det vil være mangel på når en ser noen år framover i tid, og mangelen vil øke i takt med økningen av antall eldre. 7 Arbeidsgruppene anbefalinger til fagdirektørforum Arbeidsgruppen legger til grunn følgende forståelse av Oppdragsdokumentets forventning til RHFene: RHFene skal i løpet av planperioden øke antall nye spesialister i geriatri fra 6 til 8 pr. år. I tillegg kommer konverteringer med 2 pr. år til sammen 10 nye utdanningskandidater i året. Arbeidsgruppens samlede anbefalinger er følgende (i uprioritert rekkefølge): 11

12 1. For å oppfylle oppdragsdokumentets forventning må det opprettes 12 utdanningsstillinger i RHFene som tas av inneværende års kvote. (Det foreslås også søkt om egen tilleggskvote, jf. pkt. 5). Stillingene må opprettholdes i gjennom hele planperioden fram til Det vises til beregninger og vurderinger foran i dette notatet. 2. Det anbefales følgende fordeling av utdanningsoppgaven RHFene* imellom i 2009: o Helse Sør Øst: 5 utdanningsstillinger o Helse Vest: 3 utdanningsstillinger o Helse Midt: 3 utdanningsstillinger o Helse Nord: 1 utdanningsstilling I tillegg må det forutsettes at RHFene ser til at utdanningsstillingene i geriatri som er holdt inaktive av budsjett/prioriteringsmessige årsaker siste år, settes i aktiv bruk. (Helse Nord: 2, Helse Midt: 1 og Helse Vest:1). * Fordelingen av LIS-stillinger i geriatri i dag er følgende: SØ: 21, V: 7, Midt: 8 og N: 5 3 Eksisterende LIS-stillinger innen geriatri bør ikke kunne omgjøres i handlingsplanperioden. 4 Med anslagsvis overleger i geriatri i sykehusene i dag, skulle det være rom for å ivareta den nevnte økningen av utdanningskandidater. Men det vil forutsette at RHFene og de enkelte helseforetak har et kontinuerlig og helhetlig fokus på utdanningskapasiteten. 5 Tatt i betraktning den begrensede legekvoten RHFene har fått i 2009, er det naturlig å ta opp spørsmålet om å få en egen kvote for LIS-stillinger i geriatri. Dette også fordi nettopp disse stillingene vil være i samhandlingsfeltet med kommunehelsetjenesten og således kunne styrke ønsket samhandling og kompetanseoverføring. 6 For å realisere utdanningsplanen i en periode med strenge økonomiske prioriteringer, anbefales det å ta opp med Helse- og omsorgsdepartementet hvorvidt det bør ekstrabevilges midler, jf. prosessen som har vært gjennomført for arbeidsmedisin. 7 Det er behov for å optimalisere utdanningsforløpene. Regelverket må oppmykes både med hensyn til forvaltningen av legereguleringen og spesialiststrukturen, jf. anbefaling nr. 12. Det er behov for et regelverk med større fleksibilitet med hensyn til flytting av hjemler, uten at det går på bekostning av kvaliteten i utdanningen. I dag er det flaskehalser ved overgang i stillinger mellom Gruppe I og Gruppe II avdelinger. Det er meget uheldig at leger noen ganger avbryter spesialisering i geriatri på grunn av utilsiktede brudd i utdanningsforløpet. 8 Det bør forsøkes en løsning med at NR- idnr. for en utdanningskandidat følger vedkommende gjennom hele løpet i ulike avdelinger ved Gruppe 1 og Gruppe 2 sykehus. Når kandidaten får endelig godkjenning bør så NR-idnr. gå tilbake til avdelingen/sykehuset som opprinnelig hadde hjemmelen. I den tiden kandidaten arbeider utenfor avdelingen/sykehuset for å få sin spesialitet, tildeles enheten en midlertidig hjemmel fra RHF. Denne trekkes tilbake når kandidaten har avsluttet sin utdannelse. Hensikten med dette vil være at ingen skal behøve å stå i kø for å få praksis ved Gruppe 1 sykehus. 12

13 9 Det må også åpnes for å godkjenne tjeneste ved flere lokalsykehus under veiledning fra godkjent utdanningssted. Mange steder har god infrastruktur som støtte for veiledning mellom ulike lokaliteter; - videokonferanseutstyr - elektroniske journalsystemer som deles mellom ulike deler av foretaket - mulighetene for elektroniske fagnett, lukkede kategorier etc. Dette vil først og fremst være aktuelt for å øke antallet Gruppe II institusjoner. Når situasjonen nå krever at utdanningskapasiteten utvides radikalt, anbefaler vi at det åpnes for utprøving av ulike nye utdanningssteder. Dette kan gjøres ved tidsavgrensede godkjenninger av utdanningsstedet. Saksbehandlingen for godkjenning av utdanningsinstitusjoner må gis høy prioritet. 10 Det er grunn til å tro at vi får en vesentlig framvekst av intermediærenheter de nærmeste år. Vi anbefaler at en ser på hvordan disse kan inngå som utdanningsinstitusjoner for spesialiteten geriatri. 11 Det anbefales at RHFene tar opp igjen forslag fra samarbeidsprosjektet mellom NTNU og Helse Midt avgitt i Prosjektet anbefalte regionaliserte utdanningsopplegg og bl.a. IKT-basert undervisning. 12 Både Helse Midt-Norge og Helse Nord har prosjekterfaringer som peker på betydningen av at regionene har utdanningskoordinatorer som følger opp ulike utdanningsforhold i regionene, både på systemnivå (hjemmelsforvaltning) og individnivå (oppfølging av den enkelte LiS, individuelle løp). 13 Leger som søker råd og svar på hvorvidt tidligere tjeneste i inn- og utland kan godkjennes som tjenestetid for spesialiteten geriatri, må få rask tilbakemelding. 14 Det må unngås at leger som har oppnådd maksimal utdanningstid ved de aktuelle utdanningssteder blir værende i LIS-stillinger. Forholdet mellom utdanningshjemler og spesialisthjemler må derfor være i rimelig balanse. 15 Arbeidsgruppen konstaterer et det er et meget begrenset veilederpotensial i kommunehelsetjenesten. Vi viser likevel til erfaringene fra Storetveit sykehjem i Helse Vest. Her har en spesialist ansatt, og sykehjemmet har godkjenning som utdanningssted. Vedlegg: Beskrivelse av Spesialisert behandlingsavdeling i sykehjem (Storetveitmodellen). 13