Gjorde skulevegen til jungelgym

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Gjorde skulevegen til jungelgym"

Ansgar Brekke
8 år siden
Visninger:

1 Gjorde skulevegen til jungelgym Å planlegge for BARN I BEVEGELSE, Egil Bru Overaa

2 Agenda Hva motiverer barn til å gå og ta veivalg? Prosjekt Jungelsti fra Råvarden til Skeie skole et vellykket prosjekt Prosjekt Snarveien fra Holtaåsen til Skeie store utfordringer Hvordan forvalter vi snarveier, stier ved fortetning og byutvikling. Er samfunnsverdiene snarveier og stier representerer godt nok sikret og forvaltet? Eksempel fra reguleringsplan på Sørås hvor blir det av alle snarveiene. Verken de som reguleres inne eller de som ikke reguleres inn blir bygget.

utfordringer Hvordan forvalter vi snarveier, stier ved fortetning og byutvikling.

3 Hva motiverer barn til å gå? Noen påstander fra meg: Barn tenker ikke på veien som en avstand til målet. For barn er veien bokstavlig talt målet. Veien er mer målet dess yngre barnet er. Barn med mye livlig fantasi har dette i seg lang opp mot voksen alder. Kanskje det er noe av dette vi bør etterstreve, som voksne, om vi vil holde oss unge til sinns? Barn tenker på en vei som en serie med interessante steder, minner og utordringer. Dess flere slike spesielle utfordringer dess gøyere vei. Voksne klarer å få frem de samme følelsene på Rallarvegen, Fløyen og lignende, men ikke på vei til bussen. Særlig ikke i en stresset og hektisk hverdag.

Kanskje det er noe av dette vi bør etterstreve, som voksne, om vi vil holde oss unge til sinns?

4 Hva motiverer barn til å gå? Denne typen events eller spesielle ting på veien kan være så mangt: En bratt skrent de kan gå, og kutte en sving. Et tre de kan holde i. En mur de kan ballansere litt på. En trapp det er mulig å skli på. Noen steiner en kan hoppe mellom. En stubbe. Jo mer utfordrene og mer sentrert på veien - desto bedre.

de kan gå, og kutte en sving. Et tre de kan holde i.

5 Hva er det verste på en vei - sett med barnas øyne? Det verste, i barnas øyne, er fortau. Særlig av den typen hvor man er sperret inne mellom et autovern og en fjellside eller et gjerde. Grunnen er at det er kjedelig og virker som en liten evighet for barn å gå i så monotone omgivelser. Denne typen fortau føler barn som en lang kjedelig inne sperring. Nesten som å være i bur. I tillegg er nærheten til biler i stor fart til dels skremmende, støyende og truende. Når jeg var barn og gikk fra Holtaåsen til Skjold Skole, hadde ikke byfortettningen nådd Sørås. Vi kunne velge mellom 4-5 skoleveier alle var mellom 2 og 2,5 km lange. De fleste gikk over private eiendommer som nå er bebygd. Vi valgte nesten aldri den korteste. Den korteste innebar et 7-800m langt fortau, av den typen jeg nevnte over. Det virket som en evighet. Vi gikk og gikk på disse 800 meterne og tenkte på når variasjonen kom. Endelig der var bekkalokket, nå er vi nesten halveis. Bare 400 meter igjen. Der er sprekken i asfalten. Nå er vi snart fredig med det kjedelige fortauet. Snart er vi fremme ved den bratte bakken hvor vi løper ned

I tillegg er nærheten til biler i stor fart til dels skremmende, støyende og truende. Når jeg var barn og gikk fra Holtaåsen til Skjold Skole, hadde ikke byfortettningen nådd Sørås.

6 En liten historie for å illustrere. Når jeg fortalte om dette til en annen på jobben kom han med en litt artig historie. Når sønnen hans var 8-9 år begynte det etter hvert å ta ham ekstremt lang tid å gå hjem fra skolen. De kunne ikke forstå hvorfor det plutselig tok så lang tid. En dag fulgte de ham på ruten og så alle snarveiene. De gikk på kryss og tvers og innom alle interessante ting langs veien.

Når sønnen hans var 8-9 år begynte det etter hvert å ta ham ekstremt lang tid å gå hjem fra skolen.

7 Hva motiverer barn og voksne til å gå? Selv om barn kan velge en litt lenger vei for å unngå en kjedelig etappe, er kort vei selvfølgelig den viktigste suksessfaktoren for både voksne og barn. At veien er kort og effektiv er den beste belønningen man kan få. Det er ingen ting som er så demotiverende for barn som å måtte gå motsatt vei. Veier som følger bilveier går ofte motsatt vei av dit man skal til tider. Snarveiene våre er, etter min mening en viktig resurs som det blir stadig viktigere å ta vare på. Konklusjon Barn syns det er gøy å gå om: Veien er rask (snarveier) Veien er interessant Det er motiverende avbrekk som ikke skaper unødig hindring eller avstikkere

At veien er kort og effektiv er den beste belønningen man kan få. Det er ingen ting som er så demotiverende for barn som å måtte gå motsatt vei.

8 Jungelsti fra Råvarden til Skeie skole I Råvarden huseierlag hadde vi ønske om aktive barn. I styret satte vi oss et konkret mål om at alle (ca. 70) barna i de 45 husene skulle gå til skolen hver dag. Først fant vi en mulig trase for en bilfri snarvei. En av beboerne ga fra seg litt hage. Vi kontaktet grunneier som var positiv. Vi kontaktet byggesaksavdelingen som var positiv. Vi samlet inn penger og bygget på dugnad. Råvarden huseierlag består av småbarnsforeldre og det ble lett enighet.

Først fant vi en mulig trase for en bilfri snarvei. En av beboerne ga fra seg litt hage.

11 Snarveien fra Holtaåsen til Skeie Store utfordringer! Byplanleggere, tidligere grunneiere og utbygger har samarbeidet om gode reguleringsplaner. Denne konkrete planen inneholder to lekeplasser og tre gangveier. MEN, ingen av disse er bygget. Samtidig blir området fortettet og alle andre gamle stier forsvinner. Ett av lekearealene er gitt dispensasjon til å bygge hus. Grunneierne som bor andre steder ønsker ikke at gangveiene/gangstiene/snarveiene opparbeides. Beboerne er i ulik alder og det er vanskeligere å bli enige om viktigheten av kort skolevei og gode snarveier. Grønn etat, byplanleggere er positive, men byggesak kan ikke bidra med noe. Hvem skal betale. Dette er ikke et huseierlag. Det er ikke organisert noen resursforvaltning. Så lenge grunneieren fremdeles eier området, gir ikke loven noen forvaltningsrett over området selv om det er regulert inn som gangvei eller gangsti.

Ett av lekearealene er gitt dispensasjon til å bygge hus. Grunneierne som bor andre steder ønsker ikke at gangveiene/gangstiene/snarveiene opparbeides.

13 0 av tre gangveier er bygget. 1 av to lekeplasser er bygget. 1 lekeplass har blitt gitt dispensasjon til hustomt.

14 Prosjektkart -Gangveien er tegnet inn -Beboerne ønsker den og vil gjerne bygge -Planavdelingen i kommunen trodde den var der. Den er på kartet. -Grønn Etat er positiv. Og deres jurist har vært på befaring -Byggesaks avdelingen sier de ikke har noen hjemmel til å godkjenne opparbeiding -Privat grunneier eier grunnen -Gangveien vil bli benyttet av mange og forenkle hverdagen. -Godt helse og miljø tiltak.

Og deres jurist har vært på befaring -Byggesaks avdelingen sier de ikke har noen hjemmel til å

15 Lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven 1 1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Har fellesskapet redskapene til dette når vi ikke har hjemmel til å få bygget en gangsti som er i en gyldig reguleringsplan. Jeg vil påstå at ved byplanlegging er eksisterende reguleringsplaner viktigere enn nye. Har planprosessen gode nok snarveier for å rette problemer og mangler i eksisterende reguleringsplaner. Er ikke det vel så viktig som regide systemer for nye planer. Har samfunnet sikret seg disse verdiene godt nok. Arealet til en tenkt gangvei eller lekeplass i London kan ha en verdi på 100 MNOK. Verdien av et slikt areal i Fana kan være 1-2M NOK. Er det riktig at grunneiere og utbyggere skal ha denne verdien og mulighet til å få dispensasjon til annen bruk? Når det er regulert og bestemt hva formålet skal være? Innen for 1 km fra de nevnte gangveien og i området for denne reguleringsplanen kommer det to bybanestopp. Det er vedtatt fortetning. Snarveiene her ville blitt benyttet av mange mennesker. Både skolebarn, kollektivpassasjerer, de som ønsker å gå til butikken, turgåere etc. Gangveiene og gangstiene er tegnet inn for å dekke et behov. Det er forsvunnet mange stier som tidligere dekket dette behovet. Bør grønn etat fokusere mer på stiene i områder med fortetning?

Jeg vil påstå at ved byplanlegging er eksisterende reguleringsplaner viktigere enn nye. Har planprosessen gode nok snarveier for å rette problemer og mangler i eksisterende reguleringsplaner.

16 Lokalkunnskap for å forbedre kommunikasjon På Sørås går det en gammel sti mellom skolen og de nye tett befolkede boligområdene. Hvorfor blir ikke denne brukt som trase for gangvei? Den har en undergang under Flyplassveien. Den har en undergang under Grimseidveien. Ingen av disse benyttes i dag til noe. To ubrukte underganger! Hvorfor er det slik?

Hvorfor blir ikke denne brukt som trase for gangvei?

17 Underganger som ikke er i bruk Samtidig har det vært flere Ad-hoc aksjoner for å bedre gangveien her. Man har til og med laget fotgjengerovergang over den ene tunellen. Dette viser, etter min mening, at lokal detaljkunnskap er viktigere enn rigide prosesser.

Man har til og med laget fotgjengerovergang over den ene

18 Vis litt i kartet.

19 Det er billig og fremtidsrettet og satse på gode stier og snarveier! Om man ser for eksempel på Skeie er det nesten ingen retning man har gode skoleveier. Dette til tross for at skolen nå er svært stor og dekker store områder. Dette fører til unødig mye kjøring med alt det negative det fører med seg. Trondheim bruker i disse dager 150 MNOK på å finne og sikre snarveien sine. Kan Bergen gjøre noe lignende? Vi bør satse særlig på områdene rundt skolene og bybanestoppene.

Dette til tross for at skolen nå er svært stor og dekker store områder.

20 Takk for meg

Like dokumenter

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.