JA eller NEI? Ikke råd til å la være Hans Hakkebo side 6. Fare for drikkevannet Ole Rabben side 6. Rammer reiselivet Valborg Bakken

Transkript

1 Vindmølleparken på Frøya Informasjon fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og TrønderEnergi august 2005 JA eller NEI? Fare for drikkevannet Ole Rabben side 6 Ikke råd til å la være Hans Hakkebo side 6 Den planlagte vindmølleparken på Frøya er et stort prosjekt: 63 vindmøller med en årlig middelproduksjon på 600 GWh det tilsvarer forbruket til husstander. Frøya kan bli kraftkommune og eksportør av fornybar energi. Dette vil årlig gi millioninntekter til kommunen, nye arbeidsplasser og økt næringsaktivitet. Men vindmølleparken møter også motstand: Det stilles spørsmålstegn ved hvordan møllene vil prege landskapet, forholdene for folk som bor i de mest berørte områdene og hva som blir konsekvensene for fauna, turisme, friluftsinteresser og næringsliv. I denne avisa bringer vi en serie synspunkter, både for og i mot, og resultatene fra konsekvensutredningen. Vi ønsker med dette å vise alle synspunkter. Slik at du som bor på Frøya har bredest mulig bakgrunn når du skal stemme ja eller nei til vindmøllepark samtidig med Stortingsvalget den 12. september. Rammer reiselivet Valborg Bakken side 5 Positivt for Frøya Arvid Hammernes side 4 Vindkraften må utnyttes Johan G. Foss side 4 Det blir en vane Rune Stamnesøy side 8 Visuell forsøpling Hans A. Grønskag side 5 Setter oss ikke på bakbeina Oddvar Espnes side 8

2 Informasjon fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og TrønderEnergi august 2005 Frøya har alt som skal til! Fakta Antall møller: 63 Effekt pr. mølle: 3 MW (3000 kilowatt) Tårnhøyde: 80 meter (til navet) Rotordiameter: 90 meter Møllenes totalhøyde: 125 meter Total årlig produksjon: 600 GWh (tilsvarende forbruket til gjennomsnitts-husstander) Investering: 1,8 milliarder kroner. (Dette inkluderer nettilknytning, som utgjør ca. 300 millioner kroner). Interne veier i vindmølleparken: 42,3 km (5,5 m kjørebredde) Hvorfor vil TrønderEnergi og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk investere 1,8 milliarder kroner i en vindmøllepark nettopp på Frøya? Det har sine naturlige årsaker: De gode og stabile vindforholdene. En velegnet topografi, med store, relativt flate heier. Lett adkomst til planområdet og bra avstand til bebyggelse. Her finnes også den infrastrukturen med havn, veier etc. som er viktig for en slik utbygging. I tillegg blir ingen vernede naturområder påvirket. Størrelsen på området som skal benyttes, er ikke endelig avklart. Bakgrunnen for vindmølleprosjektet er det stigende kraftunderskuddet i Norge, og myndighetenes ønske om økt utbygging på vindkraft. Dette er en miljøvennlig og fornybar energiproduksjon, som også er reversibel. Den stadig økende interessen for vindkraft skyldes både den generelle prisutviklingen på elektrisk kraft, og at vindkraft, takket være større og mer effektive vindmøller, kan produseres billigere. Med gode vindforhold og gunstig beliggenhet ligger kostnadene omtrent på samme nivå som ved ny vannkraftutbygging. Byggestart i 2008? Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF (NTE) og TrønderEnergi Kraft AS (TEK) samarbeider om prosjektet på Frøya. NTE har lang erfaring med vindkraft, og sto bak bygging og drift av Norges første vindmøllepark på Husfjellet i Vikna (1991). TrønderEnergi er tiltakshaver for nettilknytningen og satte opp Norges første kommersielle vindmølle på Titran i Hvis alt går etter planen og Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) gir konsesjon, kan byggingen tidligst starte i Anleggsperioden vil vare i 2 3 sesonger, netttilknytningen etableres først, og el-produksjonen settes i gang etappevis, etter hvert som vindmøllene står ferdig. Konsekvensutredninger Konsekvensene knyttet til landskap, kulturminner og kulturmiljø, fugle- og dyreliv, friluftsinteresser, turisme, landbruk etc. er utredet, og Frøya kommunestyre har (med 13 mot 7 stemmer) fattet følgende vedtak: Før Frøya kommune vil tilrå at NVE gir NTE og TrønderEnergi konsesjon etter Energiloven med forskrifter, må følgende tema tilleggsutredes : Her listes det opp tema som vern av nedbørsfelt/drikkevannskilder, konsekvenser for hubro i området, effekter for reiselivsnæringen, komprimering av det aktuelle området, fleksibel og skånsom veibygging, hensyn til kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv og ferdsel, støy og skyggekasting fra møllene, effekten av utbyggingen på kommunal økonomi og sysselsetting samt flere andre forhold. Kommunen ønsker også at det skal innarbeides et miljøoppfølgingsprogram (MOP) i reguleringsplanen for vindmølleparken. Tiltakshaverne fikk etter høringsrunden pålegg fra NVE om tilleggsutredninger innenfor enkelte av disse temaene. NVE avgjør Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som avgjør om det skal gis tillatelse til etablering av vindmøllepark og tilhørende veitilknytning. I tillegg må kommunen gi tillatelse etter plan- og bygningsloven. Frøya kommunestyre har dessuten vedtatt at det skal utarbeides reguleringsplan for tiltaket. I slutten av august arrangerer tiltakshaverne åpent møte om etableringen og samtidig med stortingsvalget 12 september holdes det en rådgivende folkeavstemning. Utredningene ligger på Internett Alle konsekvensutredninger ligger på internett. Gå inn på (prosjekter-energi- Frøya-off.dok.) Andre aktuelle linker som også inneholder informasjon om vindkraft: Side 2 Side 3 Planområdets areal: 26,1 km 2. Lengde nye kraftledninger (inkl. jordkabel): 93 km Kraftledninger som fjernes: 48,6 km Saksgang 2001: Tiltakshaver (NTE OG TEK) utarbeidet melding om oppstart av planlegging av Frøya vindmøllepark : Konsekvensutredningsprogram fra NVE forelå 2003/2004: Konsekvensutredninger gjennomføres og søknad forberedes av tiltakshaver : Vedtak i Frøya kommunestyre om krav til reguleringsplan for tiltaket : Konsesjonssøknad med konsekvensutredning fra NTE / TEK sendt NVE : Høringsfrist konsesjonssøknad Vår 2005: Aug. 2005: (NVE) Tilleggutredninger (KU) er gjennomført Oppstart arkeologiske undersøkelser Sept. 2005: Folkeavstemning på Frøya Vedtak i Frøya kommunestyre Vedtak i NVE

3 Informasjon fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og TrønderEnergi august 2005 Informasjon fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og TrønderEnergi august 2005 Ordfører Arvid Hammernes: Positivt for Frøya Vindkraftutbyggingen er bra for Frøya. Landskapsbildet blir nok påvirket, men vindmølleparken konsentreres til det minst eksponerte området, midt på øya. Og hvis det går slik som Frøya kommune vil, kan området krympes med 10 km 2, i forhold til den opprinnelige planen. Avstanden til bebyggelse øker, og det kan tas større hensyn til naturinteressene, sier ordfører Arvid Hammernes (V). Dette er det klart beste av de fire feltene som har vært vurdert. Tror på flertall Vil det komme enda flere vindmøller på Frøya? Det kan jeg ikke tenke meg. I alle fall ikke på fast-frøya. De tre andre feltene er enda mer eksponert. Både kommuneadministrasjon og politikerne har innsett at det opprinnelig ble lagt ut for store områder i arealdelplanen. Det holder med denne ene vindmølleparken. Jeg tror det er flertall for vindkraftutbygging blant folket på Frøya. Men motstanderne er ressurs-sterke og aktive, så resultatet i folkeavstemningen er ikke gitt på forhånd. Nå er det viktig at flest mulig møter opp og sier sin mening. Det er bare snakk om en rådgivende avstemning? Kommunene har ikke lov til å holde bindende folkeavstemninger. Men resultatet betyr mye, både for kommunepolitikernes valg og den videre konsesjonsbehandling. Skatteinntekter og arbeidsplasser Hva vil vindmølleparken tilføre Frøya av penger og aktivitet? Utbyggerne betaler en engangskompensasjon til kommunen, anslagsvis 11 millioner kroner. Eiendomsskatten antas å utgjøre så mye som ca millioner kroner årlig, vi kommer til å bruke høyeste sats, 7 promille. Det jobbes for å sikre denne inntekten, selv om eiendomsskatten på verker og bruk skulle bli fjernet. Det er klart at den årlige eiendomsskatten eller kompensasjonen vil Nå er det viktig at flest mulig møter opp og sier sin mening. Arvid Hammernes: En vindkraftutbygging vil gi Frøya store muligheter. bety en mye bedre kommuneøkonomi enn hva vi har i dag. Man får et handlingsrom som styrker tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. Samtidig kan man være aktiv i samfunnsutviklingen, særlig i utbygging av infrastruktur som bygg og anlegg. Vi vet at vi har store framtidige oppgaver å løse særlig innen skole- og helsesektoren. Pengene gjør at vi kan investere. Kommunen blir mer robust til å møte framtidas utfordringer. Dette er viktig, fordi kommunen vil bli stilt overfor stadig større krav. Vindkraft utløser ingen naturressursskatt eller konsesjonskraft til kommunen. Gjennom Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK ) prøver vi å fjerne denne urettferdigheten. Utbyggerne vil bruke store midler, over 30 millioner kroner årlig på vedlikehold. Mye faller på det lokale næringsliv. Selve utbyggingen til 1,8 milliarder kroner vil selvfølgelig gi store muligheter for det lokale og regionale næringsliv. Kommunen tilføres arbeidsplasser, det trenger vi, og grunneierne får ekstrainntekter. Riksveien ved Flatval legges om en fordel for de som bor i grenda, og Djupvasskaia i Hamarvik bygges ut, et stort pluss for næringslivet. Alt dette veier opp for ulempene ved en vindmøllepark. Hva med reiselivet? Kommunen ba om (og NVE ga pålegg om) en mer grundig konsekvensutredning i forhold til reise-livet. Turistene tåler nok å se noen møller i horisonten, de kommer hit for å fiske og oppleve sjøen og skjærgården, møller er de vant til fra Kontinentet. Det blir en forholdsvis liten del av Frøya som har møller synlig. Jeg tror reiselivs-næringen har satt problemene litt for mye på spissen. Vindkraften må utnyttes Vind er en flott energikilde som vi må være villige til å utnytte. Og Frøya er godt egnet på grunn av vindforhold, plassering og topografi. Vi har skrikende behov for ikke-forurensende, fornybar energi, sier Johan G. Foss. Han er frilans historiker, første vara til kommunestyret (V) og opptatt av å bevare det spesielle kulturlandskapet på Frøya. Likevel sier du ja til vindmølleparken? Jeg ser problemet, bokstavelig talt. Møllene vil prege landskapet, noe går tapt for vår generasjon. Men vi behøver ikke leve med møllene for all framtid. Om år kan vi ha andre energiformer, da kan møllene fjernes, hvis det blir ønskelig. Det finnes andre ting som truer Frøya-naturen mye mer. Hva da? Den kanadiske sitka-grana, for eksempel. Den ble innført til leplanting på 50-tallet, og er i ferd med å ta fullstendig overhånd. Sitka-grana er et fremmedelement her på Frøya, den forsurer jorda, ødelegger for øyas naturlige vegetasjon og truer kystlyngheiene, det nakne landskapet som vi så gjerne vil beholde. Vindmøllene er et estetisk fremmedelement, men de er ikke til hinder for å bevare kulturlandskapet. Kunne du tenke deg mer enn 63 møller? Jeg ser ikke for meg mer enn den planlagte vindparken. Den er til å leve med. Møllene blir samlet i ett område. Vi kan snu ryggen til møllene og fortsatt skue ut over uberørt natur. Johan G. Foss: Vi trenger ren energi, vi trenger mye, og vi trenger det fort! Visuell forsøpling Dette handler ikke bare om Frøya. Norge har en unik kyststripe å vise fram, en storstilt natur som resten av Europa ber oss ta vare på. Det sies at vindkraft ikke forurenser, men da lukker man øynene for den voldsomme visuelle forsøplingen av landskapet. Hans A. Grønskag er rektor ved Frøya videregående skole, og sterk motstander av vindmølleprosjektet. Han er aktiv i Perikum, den lokale motstandsgruppa, men poengterer at debatten må ses i et globalt perspektiv: Alle er enige om at verden trues av forurensning. Norges bidrag til å oppfylle Kyoto-avtalen skal blant annet være økt satsing på vindkraft. Men hvorfor kan man ikke, i kvotehandelen med CO 2 -utslipp, også innføre såkalte grønne sertifikater for effektivisering av eksisterende vannkraftanlegg? Hva om vi i stedet brukte de 1,8 milliarder vindkraft-kronene på mer effektive turbiner, nye vanngater etc. da kunne vi oppnå enda mer, helt uten skjemmende naturinngrep. Vindkraft blir som å pisse i havet, i en situasjon der det, hver eneste uke, settes i gang 2 3 nye Skal vi skremme bort turistene? Valborg Bekken, daglig leder ved Hotell Frøya: Vi må ta stilling til hva vi skal satse på; reiseliv eller vindmølle-/industriparker. Dette kan ikke kombineres. Frøya har potensial til å bli en veldig stor reiselivskommune, om vi satser riktig. Antallet turister øker år for år. Frøya har det turistene vil ha; uberørt natur. Vi som jobber innenfor reiseliv ser denne sterkt voksende næringa, og har enormt tro på den. Frøya har en særegen natur. Kommer vindmøllene, ødelegger de særpreget til Frøya totalt! Harry Osvald Hansen, Daløya: Jeg bor et stykke unna det aktuelle området, men er sterkt imot vindmølleparken. Landskapsbildet blir ødelagt. Vindparkene på Hans A. Grønskag: Kommunen lokkes med avlatspenger. Men vi har råd til å vente på en samlet, nasjonal plan for vindkraftutbygging. kullkraftverk i den tredje verden. Nå bygges det også stadig flere oljekraftverk, som er noe av det mest forurensende som finnes. Hva kan vi gjøre i Norge? Hitra og Smøla kan ikke sammenliknes med det vi kan få på Frøya; her er topografien annerledes, avstandene mindre og vindmøllene blir mye mer påtrengende. Vi må ta vare på den uberørte naturen. Og hva skjer med møllene, den dagen de ikke lenger er i drift? Blir de stående som fugleskremsler til evig tid? Kanskje havner kraftselskap og vindmøller på utenlandske hender; hva skjer da? Terje Sæther, Daløya: Frøya er helt avhengig av oppdrettsnæringen. Den reddet Frøya! Nå stanger den mot taket med hensyn til ekspansjon og nye arbeidsplasser, tilgjengelige havområder for oppdrett setter begrensninger for videre vekst. Det eneste ubenytta havområdet er Terje Sæther, Daløya Froan nasjonalpark! Turismen er den eneste virkelige vekstnæringen der har vi til gjengjeld uante muligheter. Mange nye arbeidsplasser kan være innen snarlig rekkevidde. Men utlendingene kommer ikke hit for å se på vindmøller, som utvilsomt gir øya et anstrøk av industriområde. Skal Frøya utvikles som turist-merkevare, må vi ta vare på det rene og flotte, på det vakre og uberørte i Effektivisere våre vannkraftanlegg. Intensivere ENØK-arbeidet. Og forsere utviklingen av ren gasskraft. Her skjer det mye nå. Norge har gass nok til to hundre års produksjon av strøm. Globalt sett ligger det store muligheter i solenergi. Tar man i bruk 5% av Saharas ørkenareal til solceller, vil verdensbehovet være dekket ifølge Bjart Holtsmark, som er forsker ved SSB (kronikk i Aftenposten). Uansett trengs det internasjonale løsninger. Vindkraftdebatten her på Frøya blir for nærsynt. Vindkraft kan aldri løse problemet? «Hadde jeg vært utbygger, ville jeg selvfølgelig sett på hele øya. Når jeg først var her» På ingen måte. I Danmark, som har hatt en voldsom utbygging, dekkes ennå bare 2 3% av el-behovet med vindkraft. I Tyskland har det vokst fram en formidabel protestbevegelse mot vindmølleparkene. Der Spiegel hadde et helt ekstranummer viet vindkraften, som ble kalt den største naturkatastrofe i Tyskland siden 30 års-krigen. Hele skoger av havarerte og uproduktive vindmøller blir stående som lik i landskapet. Noe liknende kan skje på Frøya. Uansett tror jeg ikke at det stopper ved de 63 planlagte møllene, kraftselskapene vil nok presse på for å få nye områder. Jeg føler at vindkraft har blitt en miljøvennlig gimmick for mange av de politiske partiene. Uten subsidier i bunnen ville ikke kraftbransjen ha satset på dette. Jeg tror utbyggerne handler mot bedre vitende. bebyggelse og landskap. Dette er trolig viktig for at høyprissegmenter i turistmarkedet skal være innen rekkevidde. Vi trenger nye arbeidsplasser på Frøya, og tåler ikke å skusle bort noen muligheter. Innbyggertallet er farlig lite med hensyn til å opprettholde de tilbud som i dag eksisterer i kommunen, og som kreves for at folk skal fortsette å bo her. Se på Smøla; de har nå mistet sin videregående skole på grunn av lavt innbyggertall, det er begynnelsen på slutten, spør du meg. Og, hvem vil ha hytte under svære vindmøller? De som har strandeiendommer lider også store tap, fordi det blir mindre attraktivt å kjøpe hyttetomt på Frøya. Det kan bli situasjonen også utover mot Titran, i Bua-området og ved Fillingsneset/Bekken. Her finnes flotte, sjønære områder. Men hva skjer, når kraftutbyggerne har etablert infrastrukturen? Står området utover sørvest-frøya for tur? Hadde jeg vært utbygger, ville jeg selvfølgelig sett på hele øya. Når jeg først var her Side 4 Side 5

4 Informasjon fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og TrønderEnergi august 2005 Informasjon fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og TrønderEnergi august 2005 Vi har ikke råd til å la være Vindmølleparken på Frøya vil gi en gjennomsnittlig årsproduksjon på 600 GWh. Hvis vi importerer tilsvarende mengde energi fra kullkraftverk, vil det utløse tonn CO 2. Klimautslippene fra kullkraftverk er rett og slett skremmende. Vindkraft, derimot, produserer ren, fornybar energi. Hans Hakkebo er gammel Venstre-mann og erklært vindkrafttilhenger. Han har engasjert seg sterkt i vindmøllesaken og har samlet tykke permer med dokumentasjoner og utredninger. Kullkraft genererer 0,8 kg CO 2 pr. produsert kwh. Gasskraftverk uten rensing ligger på 0,4, mens atomkraft utløser 0,2 kg. Målt etter CO 2 - utslipp er atomkraften relativt ren. Men den er belemret med annet svineri; faren for radioaktive utslipp og problemene rundt håndtering og lagring av risikoavfall. Mindre klimautslipp Norge er i en lykkelig situasjon, som har rikelig tilgang på vind- og vannressurser. Vindparkene Det aktuelle vindparkområdet er selve plommen på fast-frøya, når det gjelder fauna, flora og friluftsliv. Dette er også hovednedslagsfeltet for drikkevann til 85% av Frøyas befolkning. Jeg frykter forurensing, og hva som kan skje med vannkvaliteten i Kirkedalsvannet, sier Ole Rabben, pensjonist og tidligere kommunestyrerepresentant for Ap. I de vedtatte restriksjonene for nedslagsfeltet til drikkevannskilden, heter det at det ikke kan føres opp industribygg eller liknende virksomhet i nedslagsfeltet. Men nå kan det altså bli etablert en svær industripark! Frøya har veldig godt vann, og vi har rikelig av det. Frøya kommunes drikkevann er faktisk kåret til den beste overflate-vannkilde nord for Dovre. Det henger en diplom på rådhuset. Hans Hakkebo: Vindmølleparken vil synes godt i landskapet, men den prisen må vi være villige til å betale. Norge trenger ren, fornybar energi. på Hitra, Smøla og Frøya vil spare miljøet for tonn CO 2 sammenliknet med kullkraft. Og de som sverger til gasskraftverk, skal vite at de årlige utslipp bare fra ett eneste gasskraftverk, det man ønsker å bygge på Tjeldbergodden, utgjør 2,5 millioner tonn CO 2. Dette tilsvarer biler, og vil øke CO 2 - utslippet i Norge med 4%. Hvem er det som har gjort disse beregningene? Natur og Ungdom. Tallene er troverdige. Vindmølleveteran Hakkebos vindmølle-interesse startet tidlig. Under krigen fantes det et par små vindmøller på Titran, og Hans var bare år gammel da han fikk jobben med å passe mølle og aggregat: Det fantes slike møller flere steder, blant annet på Kya. De produserte elektrisitet til belysning og radiosendere. Men dagens moderne vindkraftverk er noe ganske annet. Jeg besøkte anlegget på Smøla i 2003 og ble imponert. En fare for drikkevannet Ole Rabben: Støyforholdene er ikke godt nok utredet. Betongfundamentene er knapt synlige over bakken, og veiene er ført på en fin måte. Lyng- og jordmasser ble skjøvet til side under byggingen og lagt tilbake langs veiskuldrene etterpå. Kablene er i stor grad lagt i jord. Jeg reagerte på noen dominerende A-master i et område med luftstrekk, men ellers er vindparken godt tilpasset terrenget. Fuglene flyr forbi Er ikke møllene og kraftledningene farlig for fuglene? Det er drevet lite forskning i Norge. Undersøkelser gjennomført i Danmark, Nederland og Spania anslår at 2% av døde fugler kan tilskrives selve mølla, 22% kraftlinjer og resten trafikk i området. Men tallet på døde fugler er veldig lite. Møllevingene roterer relativt langsomt, det viser seg at småfugl flyr mellom vingene mens mølla går, og det er observert gåsetrekk som, meter før mølla, justerer fluktruta og flyr over. Dette skjer i nattemørket også. Fuglene har radar. Observasjoner flere steder, blant annet ved Storebror-mølla på Titran, tyder på at ryper og småvilt som for eksempel hare, trykker tett inn til møllesokkelen. De søker trolig ly mot rovfugl. Kjenner du terrenget i det aktuelle området på Frøya? Jeg har drevet rypejakt der. Dette er typisk kystlynghei. Topografien er flatere på Smøla, Frøya har mer myrsøkk og bergnabber. Får vi veier inn i området kan vi få en bedre utnyttelse av utmarka, blant annet til beiting. Dessuten blir det fint å ta turer innover om sommeren; så kan pensjonister på aldersheimen få et gjensyn med marka, der de en gang drev med både lyngslått og torvtaking. Marka har sant å si ikke vært mye brukt den senere tid. Med anleggsarbeid og permanent maskineri midt i nedslagsfeltet kan det oppstå oljelekkasjer. Utbyggerne sier at det i så fall blir fanget opp, men kan vi være trygge på det i praksis? Jeg stiller mange spørsmålstegn ved dette prosjektet. Hva skjer med hjort, havørn og hubro; tvinges de bort i anleggsperioden, og vender de tilbake? Hva med bading i innsjøene, og naturopplevelsen, når 63 møller summer i bakgrunnen? Møllene vil rage opp mot to hundre meter over havet, på ei øy som på det meste er meter høy. Vil ikke vinden spre lyden over store områder? Er dette bare 1. byggetrinn? På Smøla planlegges enda et felt det kan fort skje på Frøya også. En ting er sikkert: 42 km vei blant bergkoller og myrlendt terreng, og svære fundamenter, skaper sår for all framtid. Frøya Nye Næringsforening: Beredt til å gjøre jobben Næringsforeningen kan ikke flagge ett bestemt syn ja eller nei til vindparkprosjektet. De 65 medlemsbedriftene representerer alt fra store lakseoppdrettere til entreprenører, turistanlegg og frisørsalonger. Noen vil tjene på prosjektet, men signalene fra de ulike bransjer viser at folk tenker lenger enn egeninteressen for sin egen bedrift. Folk er mest av alt opptatt av Frøyas framtid, sier Audun Klev, daglig leder i Frøya Nye Næringsforening: Som ei nålepute Her kommer vindmølleparken. Gunvald Solbakken og Carina Tønder studerer kartet. Skal Frøya reduseres til en holme som kraftutbyggerne kan plassere vindmøllene sine på? Jeg bryr meg om øya mi. Visst trenger vi penger. Men sier vi ja til vindkraftprosjektet, mister vi mange andre muligheter. Skal Frøya framstå som ei nålepute? Carina Tønder er med i Perikum, gruppa av vindmøllemotstandere på Frøya. Perikum er det latinske navnet på Johannesurt, planten som fordriver det onde, brennevinskrydderet som Ulf Lundell synger om i Öppna landskap. Jeg syns det er dumt å påstå at jeg er mot fornybar energi, sier Carina: Det er jeg slett ikke. Vi utnytter erfaringene fra blant annet Smøla og Hitra, og er i gang med å kartlegge utbyggernes behov. Innen noen bransjer kan vi tenke oss et organisert samarbeid; vi ser blant annet på modellen fra E39 Orkanger, der entreprenører i Orkdalsregionen gikk sammen og sikret seg store oppdrag. Lokale firma kan engasjeres til bygging av veier, fundamenter, oppstillingsplasser, riggområder, linjearbeid og trafostasjoner. Det blir behov for overnattingsplasser i anleggsperioden, og det åpnes nye muligheter for handels- og servicenæringen. Blir det vedtatt utbygging, skal Næringsforeningen gjøre en skikkelig jobb. Og vi har full respekt, om det skulle bli nei. Men må vi absolutt ødelegge natur for å berge natur? Krav om erstatning? Bjørnar Johansen kan bli nabo til vindmølleparken: Jeg bor i Sandvika, og vi kommer veldig nær. Beboerne har fått dårlige svar når det gjelder spørsmål om støynivå og lysblink. Hvordan påvirker vindmølleparken verdien på tomter, hus og hytter i områdene rundt? Nå vurderer vi taksering for å få kartlagt en eventuell verdiforringelse og kreve tapet dekt av utbyggerne. Audun Klev: Vi kartlegger utbyggernes behov Det hersker stor usikkerhet blant folk. En del eldre tror at vindkraften skal berge kommuneøkonomien, og at vi får billigere strøm. Der tar de feil. Det hjelper ikke at kommunen tjener noen millioner kroner, hvis det ikke skapes jobber. Potensialet ligger helt opplagt i reiseliv og økoturisme. Reiselivet gir liv og røre på øya. Vindmøllene legger bare begrensninger. Carina Tønder: Kanskje må vi revidere turistbrosjyrene, og ønske velkommen til ei øy som er vill, vakker og nedbygd og slett ikke uberørt. Folkets valg? Bjørnar Johansen: Vi savner en skikkelig konsekvensutredning om turisteffekten. Men det er selvfølgelig vanskelig å finne tilsvarende områder og få til en objektiv rapport. Gunvald Solbakken: Miljøminister Hareide sier at folkets syn slik det kommer fram i folkeavstemningen vil bli avgjørende. Mens ordføreren mener at kommunestyret ikke nødvendigvis behøver å følge folkets råd, og at det uansett er NVE som avgjør konsesjonsspørsmålet. Det er en farlig holdning. Vil han høre folkets syn, men ikke bry seg om det? Ærlig talt, jeg tror politikerne kommer til å respektere folkets mening. Hva med Perikum, hvis det blir ja? Da bøyer vi oss for resultatet. Men jeg er overbevist; det blir flertall imot. Bjørnar Johansen: Stat og regjering bruker vindkraftutbyggingen som alibi for å slippe ut mer CO 2 i Nordsjøen. Vi produserer ikke grønn strøm til oss selv; strømmen sendes ut av landet, til det store, internasjonale markedet, der det spekuleres i subsidier og handel med grønne sertifikater. Mekanismene i kraftmarkedet er lukket og ikke enkle å forstå. Men vi skjønner at Frøya skal betale sin del av prisen. Side 6 Side 7

5 Informasjon fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og TrønderEnergi august 2005 Informasjon fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og TrønderEnergi august 2005 Setter oss ikke på bakbeina Oddvar Espnes er bekymret for havørnen. Ikke for selve ørnebestanden, men for innhoggene som ørnen gjør i saueflokken. Oddvar Espnes bor på Valen. Han er leder for Grunneeierlag Frøya Vindmøllepark, og har forhandlet med kraftutbyggerne på vegne av ca. 165 grunneiere i det aktuelle området. Selv får han vindmølleparken nærmest i fanget. Vi bygde huset for å skue innover mot vannet og lyngheiene. Dermed får vi panoramautsikt til vindparken, forteller Espnes: Avstanden til nærmeste mølle blir trolig 900 meter. Jeg er skeptisk med hensyn til lyden fra møllene, særlig i syd- og østlig vind. Skyggekast fra propellene, spesielt vinterstid når sola er lav, blir også et problem. Synsinntrykket bekymrer meg ikke like mye, men utsikten blir aldri den samme. Jeg er for vindkraft, bare den ikke fører til altfor store belastninger på nærmiljøet og livskvaliteten. Hvis alle skal nekte, hva blir det til da? Se hva som foregår i Sellafield; radioaktiv forurensning dras nordover med Golfstrømmen. Vi har opplevd radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl. En masse kjernekraftverk er på randen av kollaps. Lagrene av radioaktivt avfall bare vokser. Gass og kull gir enorme utslipp. Noen må ta tak i dette nå, før det er for sent. Vindkraften er helt ren, renere enn vannkraft her trenges ingen neddemming, og møllene kan fjernes i etterkant. Ørnen tar sau Espnes jobber i Vannverket, men driver også som sauebonde. Han har 230 sau med smått og stort. Sauen vil nok trives i utmarka, også i selskap med vindmøllene. Havørnen tok flere lam i høst. En vindmøllepark kan muligens holde ørnen unna: I fjor, da vi skulle hente inn sauene for høsten, telte vi 8 ørnepar inne i dalen. Det er funnet en del sauekadavre., og ute på øyene har jeg sett store ørneflokker sitte og vokte rundt sauen. Får ørnen først smaken på lammekjøtt, så er det gjort. Jeg har til og med sett ørn i flukt med lam i klørne. Det skader ikke om ørnen flytter litt på seg. Men jeg tror rovfuglen (dessverre) og viltet kommer tilbake når utbyggingen er avsluttet. 165 grunneiere Du er grunneier og tjener vel noen kroner på vindkraftprosjektet? Jeg har mark i vindparkarealet, både slåtteeng og utmark. Blir dette prosjektet realisert, skal vi på alles vegne forhandle oss fram til en så god avtale som mulig. Men husk én ting; ingen økonomisk kompensasjon kan erstatte den livskvaliteten vi har her ute. Det er sporet opp 165 eiere totalt. Vi fant 16 eiere bare på én liten parsell, mange hadde arvet uten hjemmelsføring, de visste ikke engang at de sto som eiere. Rundt 10 % er imot hele vindmølleparken, de ønsket ikke å forhandle. Grunneierlaget valgte imidlertid å kjøre forhandlingene som ei samlet gruppe, og har lagt opp til en rettferdig og enkel avtale, med engangsutbetaling og årlig leie fordelt etter areal og produksjon. Skal så mye av Frøyas areal og grunneiernes eiendom bygges ut til vindmøllepark, så skal det komme hele befolkningen til gode gjennom gode avtaler for kommunen og grunneierne. Enkelte kan være imot utbyggingen, men dette må de vise ved folkeavstemningen, og ikke under avtaleform med eiendom. Advokaten vår har erfaring fra flere tilsvarende oppgjør, blant annet på Smøla og Hitra. Han er redd for ekspropriasjon og taksterstatning for de som ikke underskriver avtalen. Forhandlinger om avtalen er i gang. Med de foreliggende tilbud og kommentarene vi har føyd til håper jeg grunneierne stort sett blir fornøyde med avtalen. Nærmeste nabo på Smøla: Det blir en vane Jeg var litt skeptisk i utgangspunktet. Men jeg satte ikke ut piggene, for jeg skjønte jo at vindmølleparken kunne bli bra for Smøla. Nå, tre år etter at vi fikk vindmøllene som nabo, syns jeg det er ganske greit. Rune Stamnesøy driver småbruket Eineset, vest på Smøla og er nabo til vindmølleparken. De nærmeste møllene ligger 700 meter unna. Utsikten er forandret, men etter to og et halvt år har møllene blitt en vane. Rune, som kombinerer bondeyrket med jobben som maskinist på supplybåt i Nordsjøen, eier ikke grunn i selve vindmølleparken. Han har ingen leieinntekt, men er glad for at utmarka brukes til noe fornuftig. Han er heller ikke bekymret over at gårdens drikkevannkilde ligger like ved vindmøllene; Ingen fare, her finnes ikke utslipp av noe slag. Merker dere støy fra vindmøllene? På stille sommerkvelder, når vinden er ganske svak men likevel sterk nok til at møllene går kan vi høre en svak flaff-flaff-lyd. Det høres ut som jevn sus fra bølger, lyden er ikke mekanisk, og på ingen måte plagsom. Dere holdes ikke våken om natta? Lyden er snarere søvndyssende. Blåser det litt sterkere, hører vi bare vinden. Merker dere vindmøllene på andre måter? Vinterstid, når sola er skarp og ligger veldig lavt i horisonten, kan det oppstå en slags blitzeffekt. Først skjønte vi ikke hva det var, stua ble i korte øyeblikk opplyst av ganske kraftig lys. Så forsto vi at det var rotorvingene på en mølle som kuttet sollyset. Har dere opplevd dette ofte? Nei, bare to ganger i løpet av to år. Rune Stamnesøy bor like ved vindmølleparken og ser ikke noen problemer ved det. Datteren Randi (5 år) har, på ungers vis, skapt seg sin egen fantasiverden; «Har du vært inne ved Dronningmølla noen gang?» Smøla i full sving 84 % er positive til vindmølleparken Etter andre byggetrinn, som gjøres ferdig i disse dager, stiller Smøla med en av de største vindmølleparkene i Europa. 68 vindmøller er på plass. Og det kan bli enda flere. Folk flest på Smøla er positive til vindkraftutbygging. I den kommunale arealplanen gis det rom for nok en vindmøllepark denne gang på et 8 kvadratkilometer stort område nordøst på øya. Med ny teknologi og enda større møller (3 MW, slik som på Frøya), kan den samlede årsproduksjonen på Smøla komme opp i 1 TWh. Det er faktisk en tredjedel av det nasjonale målet fram til Hvorfor vindmøller akkurat på Smøla? Vi har vinden og terrenget. Og vi har satset offensivt på vindkraftutbygging helt siden 1997, sier Iver Nordseth. Han er ikke bare ordfører på Smøla, men også leder i Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK), et nettverk som favner 30 vindkraftkommuner over hele landet. Frøya har vært medlem siden starten i 1999, og flere trønderske kommuner har kommet til etter hvert; Bjugn, Hitra, Åfjord, Osen, Roan, Nærøy og Vikna. Sekretariatet ligger på Smøla, som har blitt et kompetansesenter når det gjelder vindkraft. Magne Gjernes er sekretær i LNVK: Smøla ønsker vindkraftutbygging. Det kom klart fram da Statkraft ble pålagt å gjennomføre en opinionsundersøkelse blant fastboende og hytteeiere. Undersøkelsen ble utført av A. C. Nielsen, som er et nøytralt meningsmålingsinstitutt. Første spørrerunde foregikk høsten 2001, etter at gravearbeidet på første byggetrinn (20 møller) hadde startet, andre runde på nyåret 2003, da anlegget hadde vært i drift et halvår. Det viste seg at over 80 prosent var positive til vindmølleparken. Og interessant nok andelen positive økte etter at første byggetrinn sto ferdig (84 %). Hvordan forklarer du dette? Skremselen punkterte. Vi hadde en motstandsgruppe på Smøla, medlemmene var ikke så mange, men desto mer aktive og de fikk god pressedekning. Nå så folk at utbyggerne virkelig tok miljøhensyn, at det ikke ble bygd fundamenter store som hus, og at veiene slett ikke gikk som kilometerlange moloer i terrenget. Tvert i mot. Mølleplattingene stikker bare cm. over jorda, og du ser sjelden mer enn 50 meter av veien. Møllene virker heller ikke så ruvende som mange hadde fryktet på forhånd. Hva med støyproblemene? Iver Nordseth: Det finnes ingen støyproblemer. Moderne møller kan ikke sammenliknes med gammeltypen, slike vi kan finne i Danmark eller, for den saks skyld, på Veiholmen her på Smøla. Gammelmølla fra 1989 er lita, bare 28 meter høy, med en effekt på beskjedne 300 kw, men den er hurtiggående og langt fra lydløs. De nye generatorene bråker ikke i det hele tatt, i verste fall er det snakk om litt kontorstøy når du kommer nær nok. Rotorene går rolig, med Smøla-ordfører Iver Nordseth (t.h.) og Magne Gjernes, sekretær for LNVK: Vi er opptatt av å få mest mulig lokal gevinst av vindkraftutbyggingen omdreininger i minuttet. Sus fra møllebladene kan så vidt merkes når vinden er laber, men stort sett blir det overdøvet av naturens egne lyder. Representerer vindmøllene noen fare for fuglebestanden? Smøla er overbefolket med havørn, det sies at vi har verdens tetteste bestand. Vi vet ikke sikkert hvordan vindmølleparken har påvirket reirlokalitetene, det pågår undersøkelser, og ungfugl er radiomerket, slik at forskerne kan følge dens vandringer. Men Smøla, med sine vidder og skjærgård, representerer et stort matfat for ørnen. Fuglen flytter bare på seg. Én ting er sikkert; det er ennå ikke funnet en eneste død fugl i nedkant av møllene. Hva tjener dere på vindmølleparken, rent økonomisk? Kommunen fikk utbetalt 9,5 millioner kroner fra Statkraft ved anleggsstart. Den årlige eiendomsskatten utgjør 6 millioner. Gjennom LNVK arbeider vi nå for at også vindkraftkommunene skal få en naturressursskatt, på linje med ordningen som gjelder for vannkraft i dag. Det er et rettmessig krav. Hva med grunneierne? Kommunen bisto med organiseringen, og det ble dannet grendautvalg, grunneierstyre og forhandlingsutvalg. Utbyggeren, Statkraft, betalte for advokathjelp, og forhandlingene gikk greit. Alle har skrevet under, det ble ingen ekspropriasjon. Grunneierne, det var over 150 av dem bare på første byggetrinn, fikk utbetalt en startsum samt en leie for konsesjonsperioden. Avtalen er ikke offentlig, men totalt er det snakk om ca. 40 millioner kroner fordelt over 25 år. En del av dette beløpet havner som skattepenger i kommunekassa. Er det skapt nye arbeidsplasser? Utbyggingsperioden førte ikke til bonanza-tilstander her på Smøla. Men lokale firma har hatt betydelige oppdrag, særlig innen anlegg og transport. Vi har blant annet et transportfirma med et titall ansatte som har fått konsolidert virksomheten og anskaffet nye biler. Selve driften av vindmølleparken har gitt Smøla 10 nye, faste arbeidsplasser. To familier har flyttet tilbake, og Statkraft fikk 40 søkere til tre servicestillinger innen elektro og mekanikk. Dette er positivt. Smøla, med sine 2200 innbyggere, har slitt med fraflytting i hele etterkrigstiden. Men reiselivsnæringen er bekymret? Nei. Turismen på Smøla er i vekst. Vindkraftutbyggingen har gitt reiselivsnæringen en sterkere ryggrad. Studiegrupper er stadig på besøk; sist var det 30 NTNU-studenter på et ukelangt vindpark-seminar, og ei gruppe på 25 studenter fra Minnesota. Daglig kommer det busser med turister som vil se på vindmøllene. Fisketuristene fra Tyskland og Sverige bryr seg ikke om møllene i det hele tatt. De er opptatt av å dra torsk. Smøla har etter hvert bygd opp en ganske bra overnattingskapasitet. Smøla har til og med fått en golfbane, finansiert med penger tjent på vindkraftprosjektet. Side 8 Side 9

6 Informasjon fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og TrønderEnergi august 2005 Informasjon fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og TrønderEnergi august 2005 En Wincharger fra Sioux City Isak Gaustad foran Storebror på Titran. Vindmølla fra slutten av 1930-tallet henger som et minnesmerke oppunder taket i Gaustad-brygga på Titran. Modell: Wincharger. Produksjonssted: Sioux City, Iowa, USA. En ubrukt reservepropell av tre lener seg mot veggen. Vippeanordningen er på plass, batteriene også. Slike små, 110-volts møller produseres ennå, forteller Isak Gaustad: Vi var selvforsynt med strøm under hele krigen. Mølla, som sto på gavlveggen til butikken, ble kombinert med aggregat og et batteri med seksti 2-volts celler. Dette utstyret ga kraft til fiskeheisen på brygga, eltemaskinen i bakeriet, belysning etc. Den første mølla, som far satte opp i 1937/38, ble tatt av vinden. Den snurret seg i hjel. Mølle nr. 2 fungerte fint, det skulle ikke mye vind til før batteriene ladet. Men i 1946 var det stopp. Og så kom fast-strømmen. Vippeanordningen til Wincharger n anno 1937/38. Isak Gaustad har tatt vare på det gamle utstyret Astrid og Storebror Mange år senere, i siste halvdel av 80-tallet, ble det bygd to forskningsmøller på Titran, Astrid og Storebror. Isak ble engasjert til å lese av målere og føre tilsyn: Astrid var lita, høyden til navet var 22 meter, effekten bare 55 kw. Hun er revet nå. Storebror er større (400kW) og snurrer stadig. Men den kan selvfølgelig ikke måle seg med de moderne vindmøllene, de har en helt annen effekt, de er estetisk pene, og de støyer ikke. Jeg er veldig positiv til en vindmøllepark på Frøya. Reservepropellen til den gamle vindmølla på Gaustad-brygga. Det var ikke store greiene. Også på Titran? Gjerne det. Her er de beste vindforholdene. NTNUs institutt for fysikk driver værforskning her ute. Det er ikke uten grunn. En skog med vindmøller er kanskje ikke så pent, men tenk hvor mye vi vinner. Naturen ødelegges ikke. Veiene konstrueres slik at de kan gro igjen, de er ikke særlig synbare. Fundamentene kan dekkes med grus og jord, den dagen møllene fjernes. To måser Møllene skader ikke fugleliv og fauna. Storebror er ganske hurtiggående, men jeg har i alle disse årene bare funnet to døde fugler. Det var to måser, de lå et stykke unna, så det er slett ikke sikkert at de hadde fløyet på vindmølla. Hva med turistene? Vi har mange svenske og tyske fisketurister på Titran. De bryr seg ikke. Turistene er opptatt av det som skjer i sjøen. Og de er veldig hektet på utstyr og teknikk. Her forleden traff jeg en utenlandsk hobbyfisker som hadde elektrisk, batteridrevet snelle på stanga! Utdrag fra Konsekvensutredningene Konsekvensutredningene er objektive utredninger fra eksterne konsulenter og forskningsinstitusjoner. Unntaket er rapporten for støy og skyggekast som er laget av NTE. Her gjengir vi hovedinnholdet i rapportene: Samfunnsmessige virkninger Sysselsettingseffekten i anleggsfasen blir flere hundre årsverk, og 8-9 varige arbeidsplasser innen drift og vedlikehold av vindmølleparken. Visuelle og støymessige konsekvenser kan gi verdireduksjon for boliger og hytter som ligger nærmest vindmøllene og der vindmøllene preger utsikten. Utredning om reiseliv viser at det ikke finnes undersøkelser som dokumenterer effekten, men studier av holdninger tyder på at turister ikke er bekymret for negative effekter. Kulturminner og kulturmiljø Det er den visuelle påvirkningen og muligheten for at veier kommer i konflikt med steinalderboplasser, som har størst negativ konsekvens. Utbyggingen vurderes å ha middels negativ konsekvens. Friluftsliv og ferdsel Under anleggsfasen er de negative konsekvensene for friluftslivet vurdert til å være store. I driftsfasen vil konsekvensene være middels negative. Landskap Området har til dels stor verdi som natur- og kulturlandskap. Boligområder er godt skjermet og i god avstand fra vindmølleparken, ulempene vurderes som små. Enkelte hus og fritidsboliger på nordsiden av vindmølleparken blir så visuelt belastet at det grenser til det uakseptable. Samlet vurdering av prosjektet er stor til middels negativ konsekvens. Fugl og annen fauna Planområdet blir uegnet til hekking i anleggs-fasen og møllene kan utgjøre en kollisjonsrisiko. Mest utsatte er sannsynligvis sangsvane og havørn. Storlom og hubro antas å bli mindre påvirket. Hjort og annen fauna påvirkes i anleggsfasen, men lite i driftsfasen. Konsekvensene for fugl vil bli middels negative både i anleggs- og driftsfasen. Flora og vegetasjon Øst for Steinsvatnet finnes kalkforekomster og sjeldne arter. Konsekvensene ved bygging av vei og vindmøller vil derfor være til dels store og negative. Konsekvensen av arealbeslag og drenering som helhet er vurdert til lite negativ i anleggsfasen og middels negativ i driftsfasen. Støy og skyggekast En helårsbolig og tre fritidsboliger påvirkes av støy over 40 db. Fire helårsboliger og fire fritidsboliger blir påvirket av skyggekast fra 4 til 7 timer i året. Jord og skogbruk Veiene vil lette adkomsten, og derfor gi en bedre utnyttelse av naturressursene i planområdet. Tilsåing av veikanter og lignende vil øke mengden av potensielt beiteområde. Skogen i planområdet vil ikke bli nevneverdig påvirket. Drikkevann Tilslamming og forurensning i anleggsfasen kan gi konsekvenser. I driftsfasen er det lite som tyder på at drikkevannet vil bli berørt nevneverdig. Også RV 716 passerer gjennom nedbørsfeltet. Risikoen for forurensning av drikkevann anses å være like stor ved trafikk på denne veien som ved bygging og drift av vindmølleparken. Infrastruktur Det bygges ny kai i Hamarvik, adkomstveier i Skardsvåg og sør for Engdalen og ny omkjøringsvei forbi Flatval. Vei går fram til hver enkelt vindmølle, der det blir en oppstillingsplass på ca m 2. Transport av strøm fra vindmøllene blir via jordkabler i internveiene frem til Frøya transformatorstasjon. Mer om utredningene finner du på Frøyværingene bør gripe sjansen nå! Vindmølleprosjektet står på solid grunn, etter tre års planleggingsarbeid og en lang rekke med konsekvensutredninger. Vår konklusjon er klar: Frøyværingene har en uutømmelig energiressurs som bør utnyttes og brukes til å skape velferd i kystsamfunnet. Ulempene med vindmølleparken bør være til å leve med, sier Pål Anders Dahl i NTE. Dahl er leder for prosjektet, og håper selvfølgelig på ja både i folkeavstemningen, i kommunens politiske behandling og i NVEs endelige konsesjonsvedtak: Her blir det neppe noen ekstrarunde. Et nei betyr at Frøya ikke får noen vindmøllepark i overskuelig framtid. Det er med andre ord nå eller aldri. Kåre Lorås, prosjektkoordinator i TrønderEnergi Kraft AS, sier seg enig: Vindkraft er miljøvennlig, ren og fornybar energi. En utnyttelse av disse naturgitte energiressursene vil på ingen måte stille Frøya i noe dårlig lys. Innbyggerne på Frøya har vært avhengig av at andre har utnyttet sine vannkraftressurser for å tilføre øysamfunnet kraft. Nå er det Frøya som kan utnytte sine egne ressurser, og snu strømretningen. Kraftmengden vil også gi et betydelig bidrag til å bedre kraftbalansen i Norge. Prosjektleder Pål Anders Dahl (t.v) og prosjektkoordinator Kåre Lorås Men det ligger mye følelser i vindmøllemotstandernes argumentasjon. Og noe skyldes misforståelser, som vi kan avlive én gang for alle: Ikke noe byggetrinn 2 Prosjektet omfatter 63 vindmøller. Kommunen la opprinnelig ut 4 aktuelle områder. 3 av disse er senere tatt ut kommunen vil konsentrere utbyggingen til én vindmøllepark. Utbyggerne ser heller ingen økonomi i et framtidig byggetrinn 2. Nettet som bygges for 300 millioner kroner er dimensjonert for den aktuelle vindmølleparken. Nettet vil ikke ha kapasitet til å ta strøm fra nye møller. Møllene tas ned om 25 år NVE fastsetter som oftest en konsesjonsperiode på 25 år. Konsesjonsvilkårene tilsier at møllene skal fjernes når perioden er over. Hvis det blir ønskelig å videreføre vindmølleparken for eksempel med nye, moderne møller en gang på midten av 2030-tallet kreves det en ny konsesjonsrunde. Da skal kommunen og folket på Frøya uttale seg på nytt. Vi forholder oss til at møllene skal rives, gamle møller skal ikke bli stående på rot. Maksimalt komprimert Kommunen ønsker at vindmølleparken skal komprimeres til 16 km 2. Dette vil trolig la seg gjøre, selv om utbyggerne må tøye grensene for lønnsomhet. Møllene kan ikke plasseres enda tettere, da blir det for store produksjonstap. Vindmølleparken kan heller ikke utvides i framtida. Dette er fullstendig uaktuelt, både på grunn av vindutnyttelsen og begrensningene i nettkapasitet. Ved å krympe til 16 km 2, får vi større avstand til boliger og hytter og kan skjerme flere kulturmiljøer. Men det må tas forbehold: Det foregår nye undersøkelser om fornminner. Gjøres det funn som hindrer at området kan utnyttes fullt ut, blir det vanskelig å holde seg innenfor de 16 km 2.. Store investeringer Det skal investeres mill. kr. over 3 år. Ca. 10 % av investeringene vil være av bygningsmessig art. Som for Smøla vindpark, vil anleggsfasen på Frøya kreve flere hundre årsverk. I byggeperioden blir det stor aktivitet og mulighet for lokale interesser å være med. Ikke bare i byggingen, men også i form av generell tjenesteyting samt fritidstilbud i denne perioden. Vi ønsker å legge til rette slik at lokale og regionale selskap kan ha muligheten til å konkurrere om anbudene. 8-9 faste arbeidsplasser Smøla vindpark har 68 vindmøller og 10 fast ansatte, Hitra vindpark har 24 vindmøller har 3 fast ansatte. Vi tror Frøya vindmøllepark med 63 vindmøller får 8-9 fast ansatte. Tjenester og utstyr for mill Erfaringer fra 14 års drift i Ytre Namdal tilsier at omtrent halvparten av de totale drifts- og vedlikeholdsutgiftene brukes til kjøp av tjenester og utstyr lokalt og regionalt. For Frøya vindmøllepark vil dette utgjøre hele mill. kr. årlig. Kommunale inntekter Frøya Kommune får 11 mill. kr. i engangskompensasjon og 3 mill. kr. til etablering av ny kai i Hamarvik. I tillegg kommer eiendomsskatt i konsesjonstiden. Dette vil gi Frøya kommune 8-10 mill. kr. ekstra hvert år i de neste 25 år. Fordeler også for turismen Turismen på Frøya, som i så stor grad er vendt mot sjøen, bør ikke frykte vindmøllene. På Vikna brukes bilder av møllene i reiselivsbrosjyrene. Utbyggingen på Frøya vil gi en 50-meters dypvannskai i Hamarvik. Dette kan utløse ytterligere økonomiske tilskudd, blant annet fra Kystverket, og legge til rette for Hurtigrute-anløp på Frøya, som er ønsket av reiselivsnæringen lokalt. Arkeologiske undersøkelser I planområdet pågår det for øyeblikket arkeologiske undersøkelser som kan avgjøre hvor vindmøllene kan stå og veiene gå, og hvor mye vindmølleparken kan komprimeres. Resultatene foreligger på slutten av året. Havørn og hubro De siste undersøkelser bekrefter at det finnes et stort antall havørnpar på Frøya og flere av dem er lokalisert i planområdet. De fleste fuglearter vil nok trekke seg unna i anleggsperioden, men erfaring viser at de gradvis kan vende tilbake for å hekke etterpå. Slik har det også gått med havørn på Smøla. Våren 2005 ble det ikke registrert hekkende hubro i området. En hubro er observert jaktende her og oppholder seg sannsynligvis vest for planområdet. Faren for kollisjoner mellom fugl og vindmøller anses som liten. NTE har drevet vindmøller i 14 år på Vikna. Her har havørn hekket og oppholdt seg, uten at det er observert kollisjoner mellom havørn, eller andre fuglearter, og vindmøller. 50 km. kraftlinje fjernes Det skal bygges 93 km kraftlinje fra Frøya til Orkdal. Mesteparten går langs eksisterende kraftlinjer. I Snillfjord kan vi fjerne nesten femti kilometer kraftlinje. Det nye nettet sikrer kapasitet og stabilitet i framtidig kraftleveranse til Frøya, også om det skulle komme en industrietablering eller annen, kraftkrevende næringsutvikling. Drikkevannet beskyttes Det er stilt spørsmål om faren for forurensing av drikkevannskilden når vindmøller blir stående i nedbørsfeltet. Drikkevann skal beskyttes både i anleggs- og driftsfasen. Dagens moderne vindmølletyper inneholder knapt nok olje og hydrauliske væsker. Risikoen for forurensing av drikkevannskilden pga. bygging og drift av Frøya vindmøllepark er derfor mikroskopisk. Lyd fra vindmøller Dagens moderne vindmøller gir mindre, og en annen type støy, enn før. Brumm og lavfrekvent støy fra mølletoppen er nå nesten helt borte, mens stadig bedre vingeteknologi gjør at støyen fra vingene oppfattes som en hviskelyd (s-lyd). Hvor godt en hører dette, avhenger av lokal støy omkring, avstand, topografi og vindretning. Blåser det mer enn 8 m/s (lett til frisk bris) vil dette overdøve lyden fra vindmøllene, selv om en står tett inntil. Beregninger for Frøya viser at 5 helårsboliger og 6 fritidsboliger vil oppleve høyere lyd enn vanlig hvisking (35 db(a), se figur nedenfor) rett utenfor boligen. Faktisk er det tilnærmet alle boliger langs riksvei 714 mellom Flatval og Hellesvika som opplever et støynivå fra 50 til 60 db(a) utenfor boligen fra dagens trafikk. Støynivået ved kjente lydkilder i forhold til vindkraft (Statens Forurensingstilsyn, Faktaark TA 1738/2000) Nasjonale mål for kraftproduksjon Frøya vindmøllepark vil produsere ca. 0,6 TWh/år og vil derfor være et viktig bidrag til nasjonens mål om 3 TWh/år innen Produksjonen på Frøya vil dekke det årlige behovet for ca mennesker ( kwh/år/husstand med 4 mennesker). Dette tilsvarer nesten halvparten av Sør-Trøndelags behov for strøm til privat forbruk. Side 10 Side 11

7 Informasjon fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og TrønderEnergi august 2005 Et samarbeidsprosjekt To midt-norske kraftselskap står som tiltakshavere bak den planlagte vindmølleparken på Frøya Har du spørsmål eller kommentarer? Det finnes mer informasjon om vindmølleprosjektet på internett: Du kan også kontakte: Prosjektleder Pål Anders Dahl, NTE: Tlf E-post: Prosjektkoordinator Kåre Lorås, TrønderEnergi: Tlf TrønderEnergi AS er organisert som et konsern med TrønderEnergi AS som morselskap og fire datterselskap: TrønderEnergi Kraft AS, TrønderEnergi Nett AS, TrønderElektro AS og Orkdal Fjernvarme AS. Selskapet eies av 20 kommuner i Sør-Trøndelag, deriblant også Frøya, og Nordmøre Energiverk AS. I mer enn femti år har selskapet levert kraft til midtnorske husholdninger og næringslivskunder. Med over nettkunder totalt, og 290 ansatte, er TrønderEnergi AS en betydelig arbeidsplass i Midt-Norge og en av trøndernes viktigste kilder til elektrisk strøm. Konsernets hovedkontor ligger i Trondheim. Den årlige omsetning er rundt 700 millioner kroner. TrønderEnergi er deleier i en rekke ulike selskap. Konsernet eier blant annet 50 % av IT-selskapet Nidit AS, 49% av Nordmøre Energiverk AS og 47,5% av Bredbånd i Trøndelag AS (Loqal). Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF (NTE) er et av landets største e-verk, både som kraftprodusent, kraftomsetter og netteier. NTE er et fylkeskommunalt foretak, og eies i sin helhet av Nord-Trøndelag fylkeskommune. NTE har hovedkontor i Steinkjer, og driver i tillegg butikker, produksjonsanlegg og installasjonsavdelinger over hele Nord- Trøndelag fylke samt en installasjonsavdeling i Trondheim. De senere årene er virksomheten utvidet til å omfatte områder som bredbånd og internasjonal entreprenørvirksomhet. Foretaket har tre heleide datterselskap som jobber med VVS, superbredbånd og data, og er deleier i en rekke ulike selskap. Foretaket har 950 ansatte fordelt på fire divisjoner, og en årlig omsetning på ca. 1,6 milliarder kroner. E-post: kl@tronderenergi.no Åpent møte om vindkraft Onsdag 31. august kl Møtet holdes på Klubben Grendahus, Frøya. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk og TrønderEnergi vil orientere om planene for vindmølleparken på Frøya. Erfaringene fra vindmølleparken på Smøla blir også presentert. Vi ønsker å gi en bredest mulig orientering og vil belyse flest mulig sider ved prosjektet. Benytt anledningen til å stille spørsmål og finne ut mest mulig om prosjektet. Velkommen! Folkeavstemning 12. september Samtidig med Stortingsvalget, holdes en rådgivende folkeavstemning om vindmølleparken. Om du er for eller i mot, så gi folkedemokratiet en mening. Ta standpunkt og si hva du mener 12. september. Informasjonsavis utgitt av TrønderEnergi AS og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF med bidrag fra Sture Lian Olsen. Produksjon: Bennett AS. Utgitt august 2005.