Hjelpekorps. Det snør i sør. Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps Årgang 11 Nummer 1 Mars Foto: Einar Kleveland, NRK

Transkript

1 Hjelpekorps Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps Årgang 11 Nummer 1 Mars 2007 Det snør i sør Foto: Einar Kleveland, NRK

2 Innhold Påske igjen skjer det noe?? 4 SNØEN tok overhånd på Sørlandet 5 Digitale samhandlingsverktøy i kommandoområdet 6 Suksessfull verving i Troms 11 KORPSSTAFETTEN: Hafslo Røde Kors Hjelpekorps 12 Ressursgruppenes arbeid i Sentrale kurs Ved en ny Korsvei Røde Kors Portalen kommer snart! 22 Fotokonkurranse 22 Hvem svarer på hva? 23 Jubileums-NM for Hjelpekorps 14 Det er nå lenge siden du har fått en utgave av fagbladet Hjelpekorps. En undersøkelse Norges Røde Kors har foretatt, viste at ønske om et eget blad var stort. Mange har etterlyst hjelpekorpsbladet. En utgivelse av fagbladet ble et av de første temaene i den nye ressursgruppe Informasjon, som landsrådet for hjelpekorps oppnevnte ved årsskiftet. Dette bladet er et resultat av et felles løft av medlemmene i ressurgruppe informasjon. En stor takk til Yngve Tørrestad, Sven Bruun, Ann-Helen Bakkelund og Arvid Ryen. Samt alle dere som har bidratt med bilder og artikler. Som du vil se, har vi endret litt på bladet. Vi er fornøyd med resultatet. Et slik blad lager ikke seg selv. Oppgavene til ressursgruppe informasjon er mange, og vi trenger personer som vil hjelpe til med å lage nye nummer av bladet. Vi trenger også innspill fra dere der ute, på hva som rører seg i korpsene. Send inn forslag på artikler, bilder og annet du vil dele med de andre hjelpekorpserne. Neste nummer av Hjelpekorps er planlagt utgivelse i månedsskiftet august/september. Dette blir et jubileumsnummer i forbindelse med markeringen av Røde Kors Hjelpekorps som er 75 år. Under ser du en graf som viser utviklingen av medlemmer som har tilhørighet i hjelpekorps. Mange av disse er ikke aktive, eller har godkjent førstehjelpsprøve. Pr i dag opererer vi med ca aktive, godkjente medlemmer. I jubileumsåret 2007 er målet å øke denne andelen med nye! Det høres kanskje uoppnåelig ut? Det skal ikke mer til enn at hver og en av oss verver ett nytt medlem. Lykke til og god fornøyelse! På vegne av redaksjonen Finnmark Møre og Romsdal Vest-Agder Oppland Troms Sogn og Fjordane Aust-Agder Hedmark Nordland Bergen Telemark Oslo Nord-Trøndelag Hordaland Vestfold Akershus Sør-Trøndelag Rogaland Buskerud Østfold Lars-Otto Laukvik Redaktør Yngve Tørrestad Medl. ressursgruppe informasjon 2 H

3 Leder Endelig har du foran deg et nytt nummer av Hjelpekorps fagbladet for Røde Kors Hjelpekorps i Norge etter et alt for langt opphold. Gjennom tilbakemeldinger og en undersøkelse utført av kommunikasjonsavdelingen i Norges Røde Kors, vet vi at du ønsker et fagblad i papirutgave noe å holde i. Så samtidig som vi oppfordrer til å benytte internett- og intranettsidene til Røde Kors (Korsveien) og Hjelpekorpset (Hjelpekorpsportalen), se egen artikkel om «Elinfo» har Landsrådet ambisjoner om fortsatt å gi ut dette fagbladet. I vinter har mange av dere deltatt i omfattende leteaksjoner (og andre aksjoner forårsaket av store snøfall/ uvær) under forhold som har vært meget utfordrende, og stilt krav både til gjennomføringsplaner, sikkerhet og fysiske forutsetninger. Betyr dette at vi bør sette større fokus på vår fysiske form, når vi ikke ensidig kan støtte oss til tekniske hjelpemidler? Fra dette forholdet er det fristende å knytte en kommentar til en stadig pågående diskusjon om kvalitetskrav, et begrep som dessverre har få en negativ vinkling. Rekvirerende myndigheter forventer at vi kan dokumentere og synliggjøre kvalitet, gjennomføringsevne, for å bli en troverdig ressursleverandør innen redningstjenesten i Norge. I stedet for å se dette som et belastende tiltak prøv heller å se mulighetene se på det vi gjør bra, og forsterk det. Tilbakemeldinger fra de samme myndigheter forteller oss at vi gjør mye bra vi er en viktig part i redningstjenesten men vi kan ikke tro at det varer evig uten å anstrenge oss for å bli enda bedre. For tiden gjennomføres mange prosjekter, dels igangsatt på vårt eget initiativ, dels utløst av forhold rundt oss. Rundt disse prosjektene skjer det mye positivt nå om dagen både internt og i samspillet med myndighetene og de andre frivillige redningsorganisasjonene. Mange av de prosjektene som er igangsatt, flere forankret i ressursgruppene, har meget god fremdrift nå. Jeg kan ikke ramse opp alle saker som disse gruppene arbeider med her, men henviser til en egen artikkel om status for gruppene. Noe må jeg likevel nevne. Foto: Lars-Otto Laukvik utvikles opplæringsmoduler og innsatsprosedyrer forankret i internasjonale standarder, og fagmiljøet innen snøskred (vår ressursgruppe skred) har tatt initiativ til ytterligere standardisering av prosedyrer for innsats, en standardisering som utvikles felles av alle relevante fagmiljøer forankret i IKARs retningslinjer. Vår bruk av aktuelle verktøy i fbm ettersøkning (bl.a. elektroniske støtteverktøy for dokumentasjon av søkte områder/kartbruk, loggføring m.m.) imponerer oppdragsgivere. Noen mener at utvikling og tilgang til slike verktøy burde være det offentliges ansvar, mens andre mener at det er i tråd med det norske redningstjenestekonseptet at man samvirker og benytter de ressurser som forefinnes. Vår organisasjon har sett det nødvendig å selv utvikle relevante verktøy og kompetanse som benyttes i dette samvirket. Jeg fikk for kort tid tilbake anledning til å delta på et seminar på HRS for alle LRS i Sør-Norge, hvor jeg opplevde en så positiv omtale av slike forhold som nevnt over, at jeg har stor tro på at vi fortsatt vil være en viktig aktør i redningstjenesten. Det største prosjektet som gjennomføres i Landsrådets regi for tiden er utvikling av et strategidokument en strategi for Hjelpekorpsene i Norge for de neste 10 år. Hensikten med arbeidet er å formulere et styringsdokument som både viser retning for arbeidet, viser hva og hvordan vi skal nå definerte tidsriktige mål og være et verktøy for å utløse de nødvendige ressurser. Samtidig skal dokumentet kommunisere ut hvilken rolle Hjelpekorpsene skal ha i Røde Kors og i samfunnet. Arbeidet er godt i gang visjon og hovedmål er under utforming, noe som krever en forankring i hele organisasjonen, ikke minst lokalt. Norges Røde Kors Hjelpekorps er 75 år i 2007, noe som skal markeres i fbm NM for Hjelpekorps se egen artikkel. Ett av tiltakene som gjennomføres i denne sammenheng er dokumentasjon av hendelser som kan profilere Røde Kors hjelpekorps på en god måte. Landsrådet har gitt klare føringer for ivaretakelse av en god etikk når vi går i nærkontakt med involverte for å levendegjøre og dokumentere hendelser. Når dette leses står påsken for døren vi gjennomfører vår påsketjeneste på tradisjonell måte, både sentralt og operativt lokalt fra fjære til høyfjell. GOD PÅSKE! Vi leverer godt ikke minst innen søk og redning på land, sjø og skred. Det utvikles nå nye (forbedrede) arbeidsmetoder innen flere fagområder; innen ettersøkning har man kommet langt, for sjø og elv vil det HJELPEKORPS

4 Påske igjen skjer det noe?? Av Yngve Tørrestad Igjen er det klart for vårt storinnrykk i fjellet. Opplegget for påsken er som tidligere. Korpsene rapporterer til sine distriktssentraler som igjen sender rapport til informasjonssentralen på Golsfjellet etter avtalte rutiner. Påske er ofte «tørketid» for media, men i motsetning til for bare noen få år siden, har det nærmest eksplodert på Internett. I år kommer vi trolig til å oppleve et langt større press fra nett-aviser enn tidligere. I media i dag er kampen om «å være først» med nyhetene hardnet til. Derfor forventer vi at informasjonssentralen på Golsfjellet i langt større grad enn tidligere får oftere og flere henvendelser fra media «Skjer det noe». Lokale media blir henvist til distriktssentralene, mens informasjonssentralen på Golsfjellet tar seg av riksmedia. Om ønskelig, kan informasjonssentralen på Golsfjellet også gi lokale media informasjon. Enkelte media ønsker av og til å ha en direkte kontakt med Golsfjellet. Det må vi forholde oss til og respektere. I noen tilfeller vil det være helt naturlig, og nærmest nødvendig, at riksmedia har direkte kontakt med distriktene. Vi vil derfor oppfordre korpsene til å være så nøyaktige som mulig med informasjonen som sendes til distriktssentralene. Generalsekretær Trygve Nordby på besøk påsken Fv: Landsrådsleder Ole Gladsø, nestleder Lars-Otto Laukvik og generalsekretær Trygve Nordby. Det er viktig at vi gir ut riktig og relevant informasjon. Det er korpsenes ansvar å melde inn til sin distriktssentral så raskt som mulig når en aksjon settes i gang. Tid, sted, type aksjon, antall ressurser vi setter inn er viktig å melde inn. Distriktene MÅ på sin side melde så raskt som mulig til Golsfjellet når en aksjon er i gang. Årsaken til alt dette er todelt, men i første rekke for at Røde Kors skal kunne gi korrekt informasjon om det som skjer. PRESSMELDINGER OG BILDER Alle avdelinger ute på vakt denne påsken oppfordres til å sende inn bilder fra ulike aktiviteter. Vi vet at kreativiteten er stor i påskefjellet og ellers i landet der våre medlemmer er i aktivitet. Send bilder til informasjonssentralen på Golsfjellet. For at bildene skal kunne brukes på trykk, trenger vi høy oppløsning, mens bilder til publisering på nett ikke har de samme kravene til oppløsningen. La likevel ikke dette være bremseklossen for å sende bilder. Jo flere bilder vi får, jo mer har vi å velge mellom. Distriktenes informasjonssentraler sender tradisjonelt, ved behov, pressemeldinger til lokale media. Vi har erfaring fra at noen føler usikkerhet omkring pressemeldinger. Derfor tilbyr informasjonssentralen på Golsfjellet, i den utstrekning det er kapasitet, å hjelpe til med utformingen eller bare bistå med en kvalitetssikring. Dette tilbudet er å betrakte som et tilbud og ikke noe krav. Informasjonssentralen åpner lørdag 31. mars kl og stenger mandag 9. april kl Endringer i disse tidspunktene kan komme. Sentralen er døgnbemannet. Leder for sentralen er landsrådsleder Ola Gladsø. Sentralen har telefon e-post: golsfjellet@redcross.no BEMANNING PÅ INFORMASJONSSENTRALEN Ole Gladsø, leder Lars- Otto Laukvik, informasjonsmedarbeider (første halvdel) Jahn Petter Berentsen, informasjonsmedarbeider (første halvdel) Unni Sletvold, informasjonsmedarbeider (andre halvdel) Nils Henrik Jenssen, informasjonsmedarbeider (andre halvdel) Yngve Tørrestad, Pressemedarbeider (hele påsken) Morten Tønnesen Krokan, Pressemedarbeidere fra kommunikasjonsavdelingen, NRX (første halvdel) Anne-Merethe Pedersen, Pressemedarbeidere fra kommunikasjonsavdelingen, NRX (andre halvdel) 4 H

5 SNØEN tok overhånd på Sørlandet Foto: Einar Kleveland, NRK Røde Kors fikk bokstavlig talt hendene fulle. Det snødde og det snødde og det snødde. Sørlandet stod nesten stille i februar. I hvert fall ble det aldeles stille på store deler av E 18 i Agder-fylkene. Det ble raskt behov for Røde Kors. Over 1000 personer fikk bistand langs veien. Det frivillige apparat stilte opp og gjorde en stor innsats for mennesker som trengte det. I kampen mot snømassene som lavet ned, var beredskapsstyrkene fullt opptatt med stadig nye oppdrag for å måke snø, bringe medisiner, mat og brensel. Flere steder var det behov for å evakuere mennesker eller på annen måte hjelpe. Sjelden eller aldri har mannskap fra Røde Kors Hjelpekorps reist med snøscooter langs E 18 og delt ut mat og drikke til innesnødde i biler. Denne gang var DET en av oppgavene. Nedre Setesdal Røde Kors Hjelpekorps reiste til kyststripa for å bistå i arbeidet. Dersom været ikke hadde bedret seg så raskt som det gjorde, hadde det vært riktig å si ja takk til assistanse fra Telemark Røde Kors og Vestfold Røde Kors som meldte at de kun stille mannskap på kort varsel. Foto: Grimstad Røde Kors HJALP HJEMMESYKEPLEIEN I Grimstad opprettet Røde Kors base på Rådhuset der de organiserte alle oppdrag som omhandlet helse, medisiner og innesnødde. Hjemmesykepleier var i teamet for å bistå med prioritering/vurdering. Det var direkte kontakt med hjemmesykepleierne for å hjelpe til der det måtte skuffes inn til folk. Det ble, blant mange oppgaver, gjennomført en stor aksjon for å evakuere et ektepar på 90 og 85 år. Seks mann og snøscooter jobbet i tre timer for å frakte dem ut. SKUFFER SNØ I Lillesand jobbet omkring 20 mannskaper med snøskuffe-oppdrag for stort sett eldre som hadde snødd inne. HJELPEKORPS

6 Digitale samhandlingsverktøy i kommandoområdet Av Kenneth Gulbrandsøy, prosjektleder. Den digitale revolusjonen har innhentet redningstjenesten og beredskapsarbeidet i Norge. Vi står foran et paradigmeskifte fra manuelle til digitale arbeidsprosesser. Mange oppgaver som kartarbeid, planlegging, kommunikasjon, føring av logg og deling av data er i ferd med å digitaliseres. Geografiske Informasjonssystemer er en sentral driver i denne utviklingen fordi søke- og redningsoppdrag i bunn og grunn er et geografisk problem. For eksempel, hvordan finner vi den savnede raskest mulig? Gjennom erkjennelsen av at problemet er grunnleggende bundet til geografisk informasjon blir veien til digitale verktøy kort. I dag har Hovedredningssentralene og Politiet kommet lengst i bruken av støtte- og samhandlingsverktøy i kommandoområdet. Hovedredningssentralene benytter «Search and Rescue Application» (SARA), Politiet bruker Geopol. Den største likheten mellom disse to er hvilket nivå i organisasjonen systemet primært er utviklet for. Begge er verktøy for ledelsen som befinner seg langt fra der det skjer: Skadestedet, søkeområdet, katastrofen. Digitale samhandlingsverktøy i kommandoområdet (DISKO) er et samarbeidsprosjekt mellom Justisdepartementet, Røde Kors, Geodata AS og Christian Michelsens Research AS (CMR). Røde Kors Hjelpekorps er initiativtaker og problemeier samt finansierer prosjektet. Justisdepartementet har gitt Røde Kors lov til å benytte og videreutvikle SARA, hovedredningssentralenes loggførings- og beslutningsverktøy, vederlagsfritt i prosjektperioden. Dette sikrer blant annet at DISKO kan dele informasjon med SARA på en standardisert og sømløs måte. Selv om Røde Kors er problemeier betraktes prosjektet som et samvirkeprosjekt som skal komme alle aktører i redningstjenesten til gode. Vårt ønske er at DISKO på sikt skal bli en felles plattform for alle som arbeider med operativ ledelse i den norske redningstjenesten. DISKO ER EN FELTAPPLIKASJON I motsetning til ledelsen høyere opp i redningstjenesten har ledelsen i felt tilnærmet ingen verktøy å støtte seg til i dag utover manuelle planverk, håndbøker, opplæring, lokalkjennskap og erfaring. En hovedutfordring ved manuelle arbeidsformer er dobbeltarbeidet som oppstår. For eksempel når man skal utarbeide skriftlige oppdrag fra kartet og vedlikeholde parallelle lister med data (patruljelogg, fremmøtelister, etterretning, aksjonslogg og sambandslogg). I tillegg har man liten mulighet til å gjenbruke tidligere opparbeidet informasjon på en sikker og etterrettelig måte, som for eksempel gjenbruk av tidligere oppdrag i samme området. En tredje hovedutfordring ved de manuelle arbeidsformene er manglende standardisering og rapportering. Den norske redningstjenesten er ikke flink nok på rapportering og statistikk sammenlignet med andre ledende land som USA og Canada. Det er derfor vanskelig å heve kvaliteten på det vi gjør ut i fra erfaringsdata. Samtidig er det viktig å erkjenne fordelene ved manuelle arbeidsprosesser. For eksempel robustheten. Hvis de manuelle arbeidsprosessene er ivaretatt vil ledelsen være i stand til å løse oppdraget når man ikke har tilgang til ikt-utstyr, strøm eller nettilkobling. Dette må man ikke glemme når gleden over mulighetene nye digitale arbeidsprosesser gir oss er som størst; i redningstjenesten må vi alltid være i stand til å løse oppgavene våre. Prosjektet har som mål å utvikle et digitalt støttesystem som skal bidra til å effektivisere og støtte den operative ledelsen i felt ved søke- og redningsaksjoner. Prosjektet retter seg primært mot søksledelse og alle operasjoner som har elementer av søk i seg. Brukeren ute settes i fokus, og verktøyet skal kunne benyttes i kommandoområdet (KO) under feltmessige forhold og med minimale tilpasninger i forhold til tradisjonelle manuelle arbeidsformer. Som utviklingskriterium har vi valgt å legge stor fokus på brukervennlighet og driftssikkerhet, samt å ta utgangspunkt i en rolle- og oppgavebasert tilnærming til arbeidsmåten i KO. Terskelen for å bruke verktøyet skal være lavest mulig, og samtidig sikre muligheten for å kunne gå tilbake til manuelle arbeidsformer ved behov. Dette betyr at arbeidsprosessene skal i størst mulig grad være like, uavhengig om man jobber manuelt eller digitalt. Det er en viktig forutsetning for DISKO at de manuelle arbeidsprosessene, for eksempel føring av fremmøtelister eller opprettelse av lag, ikke skal erstattes av nye måter å jobbe på. FORANKRING OG ORGANISERING DISKO er et resultat av mange års arbeid i ressursgruppe ettersøkning med fagfeltene operativ ledelse og søk etter savnede. Vi har nå en god, faglig plattform for utvikling av et system som sikrer bedre og mer effektive søk etter savnede. Det er viktig for oss å poengtere at DISKO ikke skal erstatte fag- og lederkurs i opplæringsplanen. For at DISKO skal fungere optimalt må brukerne kunne sine fag godt, opplæring og erfaring skal fremdeles være hovedfokus. Det er viktig at alle forstår at DISKO er et verktøy 6 H

7 AKSJONSLEDELSEN Ledelsesapparatet ved søke- og redningsaksjoner i Norge er et samvirke mellom offentlige, frivillige og private organisasjoner der Politiet har det overordnede ansvaret. Avhengig av situasjonen og lokale forhold, blir mye av den faktiske planleggingen og gjennomføringen av et oppdrag overlatt til frivillige. Videre vil antall personer i aksjonsledelsen avhenge av situasjonen. En stor aksjon vil kreve flere i ledelsesapparatet enn en mindre aksjon. For DISKO betyr det at systemet må være fleksibelt og skalerbart; både små og store aksjoner må støttes av systemet. Oppgavene som må løses er stort sett de samme uavhengig av situasjonen. Det er her oppgaver og roller kommer inn. Vi er avhengig av et system som skalerer fra den minste aksjon, der alle oppgaver ivaretas av en person, til store aksjoner der titalls personer jobber sammen for å løse de samme oppgavene. Vi valgte derfor å innføre et skille mellom oppgaver og rollene som utfører dem. I tillegg innførte vi begrepet arbeidsprosess som en gruppe oppgaver som hører sammen. En arbeidsprosess kan påtvinge en bestemt rekkefølge oppgaver eller kun fungere som en kategorisering for oppgaver som hører sammen, for eksempel taktikk (oppdrag basert på hva som har skjedd). Vi har innført et minimum av bestemte rekkefølger på oppgaver slik at ledelsen står mest mulig fritt i hvordan oppdraget løses. En arbeidsprosess kan deles av flere roller og en rolle kan ivaretas av flere brukere samtidig. Vi har nå et rammeverk som er skalerbart med tanke på antall brukere, antall roller og antall oppgaver, se figur 1. med begrensinger, på samme måte som GPS og andre teknologiske hjelpemidler. DISKO er ledet av en frivillig prosjektleder, Kenneth Gulbrandsøy, som også er leder av ressursgruppe ettersøkning. Styringsgruppen bestående av nestleder i landsrådet Lars-Otto Laukvik og ansatte, gruppen rapporterer til ledergruppen og landstyret og har ansvar for økonomi og samarbeidsavtaler. Det har vært svært viktig for oss å forankre prosjektet så nært hjelpekorpset og brukerne som mulig slik at de reelle behovene blir dekket. For eksempel er mange av prosjektdeltakerne aksjonsledere i sine respektive korps. I tillegg skal det gjennomføres full skala testing ute i distriktene, minst tre steder. Testene vil bli gjennomført som planspill med øvingsledelse og foregå over et realistisk tidsrom. Første versjon av systemet er planlagt ferdig i juni, full skala testing vil starte i august/september. Aktuelle distrikt vil bli valgt ut i fra flere faktorer, blant annet at testene skal være sammenlignbare og at relevante samarbeidspartnere er villig til å delta. Politiets deltakelse er en forutsetning for valg av distrikt. Mer informasjon om organisering, prosjektbeskrivelse med mer kan dere finne på Figur 1 Overordnet rammeverk For eksempel kan tre brukere ivareta rollen som leder, en bruker ivareta rollen som nestleder og fem brukere kan ivareta rollen som sambandsleder der noen arbeidsprosesser deles mellom rollene og noen arbeidsprosesser tilhører bestemte roller. Et svært vanlig KO-oppsett består av en leder, en nestleder og en sambandsleder. Denne tredelingen går igjen i mange organisasjoner med operative oppgaver, som for eksempel politiet og forsvaret. Begrepene har forskjellige navn i forskjellige organisasjoner, men rollene og oppgavene de har er de samme. Standard oppsett av roller i DISKO vil være Aksjonsleder (AL), Nestleder (NL) og Sambandsleder (SL). Den enkelte organisasjon vil ha mulighet til å opprette sine egne roller uavhengig av disse hvis lokale behov krever det. HJELPEKORPS

8 ARBEIDSPROSESSENE I forprosjektet ble det gjort studier på hvilke oppgaver som tok mest tid under planlegging og gjennomføring av søkeoppdrag. Det viste seg at mer en 60 % av arbeidet foregikk på kart. Som en naturlig konsekvens av dette er det geografiske informasjonssystemet (GIS) i DISKO en stor del av mange arbeidsprosesser. Tabell 1 oppsummerer et utvalg av arbeidsprosessene. Som det fremgår av tabellen er det mange arbeidsprosesser som ikke er rene geografiske arbeidsoppgaver. Mange arbeidsprosesser fokuserer på håndtering av ressurser og deling av informasjonen om disse. Dette er en viktig erkjennelse. Tilgang til geografisk informasjon i kartet er ikke alene tilstrekkelig for å støtte en søke- eller redningsaksjon, det er den helhetlige støtten av oppgaver som er avgjørende for nytten av DISKO i operativt arbeid. Hvis for mange av arbeidsprosessene kjøres manuelt vil nytteverdien av DISKO være liten. TABELL 1 - UTVALG AV ARBEIDSPROSESSER I DISKO Arbeidsprosess Beskrivelse Rolle Kart Etterretning Innsamling og loggføring av etterretning som situasjon, savnede, sist sett, AL Ja signalement, fysisk og psykisk form, antatt rute, kjent rute. Plan Grov plan som frihåndstegning i kart, tidsplan med hendelseslinje grafisk AL Ja fremstilt. Taktikk Taktikk er en svært viktig arbeidsprosess og foregår i all hovedsak på kartet. Ut i fra situasjonen og antatt mekanisme bak hendelsen (hypotese) planlegges oppdragene. En av de største og viktigste arbeidsprosessene i DISKO. NL Ja Enhet Systemet fører oversikt over hvem som deltar i aksjonen slik at deres SL Nei sikkerhet kan ivaretas. Fremmøtelister, hvem som tilhører hvilke enhet med videre må systemet ha oversikt over. 5PO Arbeidsprosess for utarbeidelse av ordrer til enheter. Mye av informasjonen AL Nei hentes inn automatisk fra andre arbeidsprosesser for å redusere dobbeltarbeid. Briefing Ordregiving og god og nøyaktig informasjonsoverføring fra ledelse til enhet er viktig. Arbeidsprosessene for briefing benytter seg av metodikk kjent fra flyplasser, Jukebox på NRK og MESS-TV der informasjon kan vises automatisk i området for mannskap. Arbeidsprosessen kan også benyttes til en strukturert og styrt gjennomgang og tildeling av oppgaver. AL Ja Logistikk Logistikk ivaretar tilordning av enheter til oppdrag. Dette er en matriseoperasjon som krever god oversikt; hvilke oppdrag er klare for gjennomføring, hvilke enheter er ledige for nye opdprag/når er de ledige/hvilke er best egnet til å gjenomføre opdpraget med tanke på nåværende posisjon, kompetanse med videre? SL Ja Resultat Etter hvert som oppdrag er gjennomført må resultatet av disse rapporteres NL Ja inn i systemet. Aksjonslogg Loggføringsverktøy for leder. Hendelser kan mottas som arbeidsflyt fra AL Ja andre arbeidsprosesser. GIS objekter kan vises i kart. Sambandslogg Loggføringsverktøy for samband. Verktøy for uttak av posisjon i kart og SL Ja oversikt over enheter er viktig for å ha god oversikt. Meldinger kan sendes som arbeidsflyt til andre arbeidsprosesser. Oppgaver Oppgaver som må utføres. Mye likt funksjonaliteten i kjente verktøy som Alle Nei Outlook. Ivaretar arbeidsflyt mellom arbeidsprosesser. Kart Arbeidsprosess for administra sjon av kartdata, tema og generelle visninger. Alle Ja 8 H

9 DISKO MODELL Systemet er basert på et par grunnleggende prinsipper. Først og fremst består systemet av delte og distribuerte arbeidsprosesser. Det betyr at flere brukere kan jobbe på samme arbeidsprosess og at disse brukerne kan være geografisk fordelt over et større område. For eksempel kan aksjonsleder sitte på lensmannskontoret sammen med søksleder fra politiet, mens resten av aksjonsledelsen sitter i fremskutt kommandoområde i nærheten av operasjonsområdet. Dette krever selvfølgelig en eller annen form for nettverk, noe systemet forutsetter (ikke nødvendigvis Internet). Oppsettet som kun har en bruker vil være det eneste oppsettet som ikke krever nettverk. Alle andre oppsett med flere parallelle og samtidige brukere vil kreve et nettverk mellom klientene som brukerne benytter, for eksempel en bærbar pc. Dette betyr ikke at DISKO er avhengig av en internettilkobling, det er tilstrekkelig med felles trådbundet eller trådløst nettverk. Et annet grunnleggende prinsipp er at systemet skal være robust med tanke på systemsvikt. Svært lite informasjon skal kunne mistes. Ut i fra disse kravene har leverandørene i samarbeid med Røde Kors utarbeidet en generell system modell som består av fem hoveddeler. En viktig del av systemet er synkronisering av alle klienter i nettverket og lagring av historikk for senere bruk. På denne måten kan en bruker gå fra en maskin til en annen og få opp samme tilstand til sine arbeidsprosesser. Deling av data og lagring av historikk er basert på SARA og er en videreutvikling av den versjonen som Hovedredningssentralene benytter i dag. Dette sikrer at DISKO vil kunne kommunisere med hovedredningssentralenes SARA versjon, DepLog til regjeringens krisehåndteringsenhet og det fremtidige krisehåndteringssystemet som fylkesmennenes beredskapsutvalg er i ferd med å utvikle. Standardisert kommunikasjon mellom systemene i redningstjenesten kommer til å bli sentralt de neste 10 årene, det er derfor viktig at DISKO tar høyde for dette så tidlig som mulig. Arbeidsprosessene er forbrukere av data i datamodellen, utfører opprettelse, endring og sletting av data samt ansvarlig for å implementere grafisk brukergrensesnitt knyttet til arbeidsprosessen. Delen brukeren møter er et spesialisert grafisk brukergrensesnitt (GUI modell). Grensesnittet følger ikke standard windows modell med hierarkiske menyer, det er mer «let-finn-trykk» orientert slik at brukeren lettere finner frem med «ett trykk». Vi har tatt utgangspunkt i maskinvare med berøringsskjerm slik at vi kan tegne direkte i kartet og flytte informasjon rundt ved å trykke og tegne på skjermen. Systemet vil fungere fint med tastatur og mus også. Denne delen har også ansvar for å registrere arbeidsprosesser og vise disse til brukeren, samt påtvinger arbeidsprosessene en standardisert måte å organisere menyer på (rader med knapper). Figur 2 er en tidlig prototyp av det grafiske brukergrensesnittet som ble utviklet i fase 1 av prosjektet. Siste og svært viktig del av systemet er det geografiske informasjonssystemet. Vi har valgt ArcGIS Engine fra ESRI som GIS motor fordi dette gir oss tilstrekkelig med valg og muligheter, uten unødvendig og fordyrende funksjonalitet som vi ikke trenger. GEOGRAFISKE INFORMASJONSSYSTEMER ER MER ENN KART Geografiske informasjonssystemer gir oss uendelige med muligheter. For eksempel vil verktøy Spatial Analyst kunne benyttes til å evaluere radiodekning i området, minste motstands vei for savnede og egne mannskaper, samt utvikle modeller for predikasjon av hvor lang tid hvert oppdrag vil ta, og modeller for savnede personers oppførsel. Vi har imidlertid tonet denne funksjonaliteten ned så langt. Noe av dette vil nok bli tatt i bruk på sikt, men vi er svært skeptiske til for mye automatikk og «menneske-ut-av-loopen». Den neste delen i systemet er en datamodell som representerer all relevant informasjon og sammenhengene mellom informasjonen knyttet til oppdraget. Siden DISKO primært ser på aksjoner som involverer søk etter savnede personer er datamodellen tilpasset dette. DISKOkonseptet er imidlertid ikke begrenset til kun denne anvendelsen. Det er fullt mulig å modellere andre typer oppdrag som taktisk etterforskning, kriseledelse på offshoreplattformer og skadestedsledelse. Den tredje delen av systemet er allerede omtalt, nemlig arbeidsprosessene. Figur 2 HJELPEKORPS

10 Vi er som sagt avhengige av at redningstjenesten kan gjøre jobben sin uten DISKO. Hvis systemet løser for mye for oss, vil vi på sikt kunne ende opp med brukere som stoler blindt på systemet fordi de ikke har nok kunnskaper til egen og kritisk vurdering av forslagene som DISKO presenterer til brukeren. Derfor har vi jobbet mye med å arbeide inn terskler i systemet som gjør at personer med god nok erfaring fra manuelle arbeidsprosesser vil betjene systemet bedre enn «hackeren på bakrommet». FRA PILOT TIL PRODUKT DISKO er en pilot, ikke et endelig produkt. Resultatet av piloten er en applikasjon som kan videreføres til et endelig produkt hvis dette viser seg fornuftig og mulig. Piloten avsluttes innen utgangen av året 2007, der leveransen er to ting: pilotapplikasjon av høy kvalitet og en evalueringsrapport med forslag til videre tiltak. Hvis rapportens anbefaling er videreføring av DISKO til endelig produkt, vil dette arbeidet starte opp når finansiering foreligger. Etter planen vil dette skje tidligst i løpet av 2008/2009. Foreløpig gjenstår det mye arbeid rundt forberedelse og gjennomføring av testing og etablering testgrupper samt opprettelse av referansegruppe for prosjektet. KONTAKTINFORMASJON Camilla Haugsten prosjektkoordinator, Norges Røde Kors Hjelpekorps tlf: epost: camilla.haugsten@redcross.no Kenneth Gulbrandsøy prosjektleder, Norges Røde Kors Hjelpekorps mob: epost: kenneth.gulbrandsoy@gmail.com DISKO trenger en testleder og medlemmer i testgruppen HER HAR DERE EN UNIK MULIGHET TIL Å PÅVIRKE DISKO. BLI TESTLEDER ELLER MEDLEM I TESTGRUPPEN! Generelt En stor og viktig del av prosjektet «Digitale samhandlingsverktøy i kommandoområdet» (DISKO, se egen artikkel) er test og evaluering. Dette arbeidet skal utføres av en egen testgruppe. Gruppen har ansvar å utarbeide og koordinere full skala test av DISKO, deriblant etablere undergrupper i minst tre distrikter, utarbeide testplan for planspill, samt koordinere evaluering av hver test. Undergruppen er ansvarlig for gjennomføring av testene og utarbeidelse av evaluering etter denne, testgruppen har ansvar for å sammenstille alle resultatene og skrive en sluttrapport. Testgruppen ledes av testleder, og rapporterer til prosjektledelsen. Økonomi Deltakelse i prosjekt DISKO er frivillig på lik linje med annen frivillig aktivitet i Røde Kors. DISKO dekker alle utgifter i forbindelse med utførelse av aktiviteten. Man må påregne en del reising, hvor mye er opp til hvordan testgruppen organiserer seg og ressurser avsatt til testing. Tidsrom Sluttrapport skal være levert prosjektgruppen innen utgangen av november. Arbeidsbelastning avhenger av hvordan man organiserer testingen. Man må anta en gjennomsnittelig arbeidsbelastning på ca 5 timer i uken (litt mer under testing). Testopplegget skal være ferdig utarbeidet og planlagt innen utgangen av juni. DISKO har ferie hele juli. Testing starter opp i august/september og skal være avsluttet innen utgangen av oktober. Hvem kan søke Testleder: kompetanse og erfaring tilsvarende operativ ledelse barmark/vinter (A-kurs), evne til å levere til riktig tid, og lede andre i prosjektarbeid. Et stort nettverk i Røde Kors er ønskelig. Medlem i testgruppen: kompetanse og erfaring tilsvarende operativ ledelse barmark/vinter (A-kurs), eller kunnskap innen IT/ programmering, eller kompetanse inne planspill og øvingsledelse, eller kompetanse innen testing og evaluering, eller kompetanse innen observasjon og veiledning. Søknad Søknaden skal inneholde en kort redegjørelse hvorfor du ønsker å delta i prosjektet samt dokumentasjon av relevant kompetanse (CV). Søknadsfristen er snarest. Husk å oppgi om du ønsker å være testleder eller medlem i testgruppen. Søknaden sendes til Norges Røde Kors Hjelpekorps v/camilla Haugsten, Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo DistriktsCup mot NM Vi i Sør Trøndelag har satt i gang noe vi kalller «Distriktscup» for hjelpekorps. Den går ut på at hjelpekorpsene områdevis møtes regelmessig for å konkurrere i hjelpekorpsdisipliner. Det har vist seg at konkurranseinnstinktet er sterkt hos mange og det måtte vi i fagrådet utnytte på en måte. Vi får nå korps til å reise ut til nabokorps for å delta på dette. Medlemmene får tiltrengt trening og de blir samtidig godt kjent med de øvrige korpsene. Det har til nå vært arrangert to konkurranser i område Vest, og område Nord skal starte i løpet av mars. Det er blitt utarbeidet noen retningslinjer for hvordan øvelsene skal gjennomføres. Dersom dette kommer i gang i hele distriktet vil vi ha rundt 20 distriktsøvelser i året i Sør Trøndelag. Dersom dette høres interessant ut så bare ta kontakt. Mvh Stein Indergård stein.indergard@c2i.net 10 H

11 Suksessfull verving i Troms I Harstad var det ingen aktivitet, få medlemmer og korpset var ikke operativt. Styret i lokalforeningen oppnevnte en prosjektgruppe som skulle arbeide for å få nye medlemmer og hjelpekorpset i sving igjen. Dette arbeidet ble påbegynt ved februar/mars Av Ove Holand Mens arbeidet har pågått i prosjektgruppa er det gamle medlemmer som på nytt ønsker seg tilbake. Påsken 2007 stiller hjelpekorpset med ny snøskuter og 10 operative medlemmer. Ved årsmøte i lokalforeningen ble de formelle vedtak gjort slik at hjelpekorpset i Harstad ble direkte underlagt lokalforeningsstyret. De operative kravene ivaretas av et fagråd med korpsleder, operativ leder og administrativ leder. Hjelpekorpset i Finnsnes kom tidlig inn i bildet med råd og tips fra deres erfaringer med verving av medlemmer. Felles for korpsene var at vi ønsket oss stabile medlemmer over tid. Om dere ønsker mer informasjon eller tips kan dere kontakte: Ove Holand D-råds leder Troms ovholan@online.no Det er flere hjelpekorps i Troms som sliter med rekruttering av medlemmer. Ideen til denne vervekampanje ble til i hjelpekorpset i Finnsnes. Og de har hatt stor suksess med dette. Å HVORDAN I ALLE DAGER FÅR VI DETTE TIL?? Jo, vi møter mulige medlemmer på kjøpesentrene, med stands i byen eller der mange ferdes, en lørdags formiddag. Vi kontakter mennesker og spør om de kunne tenke seg å bli medlemmer i Røde Kors Hjelpekorps. I Harstad bestemte vi oss for å ha stand på torget i byen og noen som var ved stand på et kjøpesenter. Dagen ble satt til å være lørdag den 13. januar Noen medlemmer fra hjelpekorpset i Finnsnes kom til Harstad for og hjelpe til. Det ble laget informasjonsbrosjyre med kursoppsett fra Norsk Grunnkurs Førstehjelp til vinterkurs C. Vi rykket også inn «Stilling ledig»- annonse i lokalavisen. Media ble kontaktet i forkant og dette resulterte i omtale i TV Hålogaland og førstesideoppslag i lokalavisa Harstad Tidende. Den 27. februar bestod fem nye medlemmer førstehjelpsprøven og disse sendes til Finnsnes for vinter C kurs i mars. To blir aspiranter i påvente av nytt kurs. Det høres kanskje lite ut med fire operative nye medlemmer, men det var to operative medlemmer i korpset da dette arbeidet startet i februar/ mars Prosjektgruppa satte seg mål som var realistiske og at eventuelt nye medlemmer faktisk får oppgaver. HJELPEKORPS

12 korpsstafetten Hafslo Røde Kors Hjelpekorps Hafslo RKH feira 25 årsjubileum i 2006, etter gjenskiping tilbake i Vi har eige korpshus på Hafslo (KorpsKo) og Korpshytte på Hafslofjellet (KorpsBu). Bregruppa har hytte mest på breplatået til Jostedalsbreen, og leiger depot i Jostedalen. Hovudområdet til hjelpekorpset er vestlege og nordlege delar av Luster kommune, innerst i Sognefjorden. Vi er nært knytta til store og ikkje minst populære utfartsområder som Jostedalebreen, Breheimen og Vest-Jotunheimen. Sjølv om vi er eit «fjellbasert» korps vert me nytta rundt i heile distriktet til Sogn og Fjordane Røde Kors, året rundt. Vi deltek på rundt 6 8 aksjonar i året. Vi har fast korpskveld ein gong i månaden, i tillegg til andre aktivitetar, øvingar og vakter. Laget på Hafslo består av rundt 30 aktive medlemmar, med rekruttar som deltek på aktivitetane våre. Påska er høgtid for Hafslo RKH, med døgnvakt frå fredag før palmelaurdag til og med 2. påskedag. Med Korpset oppdelt i tre lag vert det ei aktiv påske! Vakta er basert på KorpsBu, som ligg ved toppen av Sogn Skisenter, og sentralt i eit svært populært fjellområde med skitrekket som utgangspunkt. Vi har og leigekøyring med skuter i området, så både trening og inntekter kjem kjært med på dette. 12 H

13 Breredningsgruppa har i dag ca. 20 høgt kvalifiserte medlemmer. Mange av desse jobbar aktivt som bre- og fjellførarar året rundt og har stor lokalkjennskap til områda gruppa dekkar både i Jotunheimen og på Jostedalsbreen. Dei siste åra har talet på leite- og redningsoppdrag lege på 3-5 per år. Det blir kvart år gjennomført ulike redningsøvingar på bre og fjell som medlemane er med på og i tillegg deltek fleire aktivt på ulike kurs og fagsamlingar rundt omkring. BREGRUPPA I HAFSLO RØDE KORS HJELPEKORPS Bregruppa, eller Breredningsgruppa i Jostedalen tilhøyrande Hafslo Røde Kors Hjelpekorps vart skipa årsskiftet 1980/81 og er i dag ei lokal, alpin redningsgruppe på bre, klatrefjell og i bratt og ulendt terreng elles. Gruppa har eige utstyrsdepot med mykje redningsteknisk utstyr som kan brukast både på bre, i bratt fjell og elles i ulendt og eksponert terreng både sommar og vinter. I tillegg disponerer gruppa eit par mindre hytter som ligg ved platåaet av Jostedalsbreen. Stafetten gis videre til Fredrikstad Røde Kors Hjelpekorps. Breredningsgruppa har sidan starten for over 25 år sidan, vore med på mange ulike leite- og redningsoppdrag på bre og fjell, både sommar og vinter. Dei fleste av oppdraga har vore på og rundt Jostedalsbreen og i Hurrungane i Vest-Jotunheimen men og i andre delar av fjell-noreg har gruppa ytt ein innsats når det har vore trong for det. Det er særleg i sommarhalvåret dei fleste av redningsoppdraga har vore, dette ikkje minst med tanke på dei mange fotturistane og klatrarane som oppsøkjer fjella og breane i området vårt på denne tida. HJELPEKORPS

14 NM -07 ØSTFOLD FOR HJELPEKORPS I år fyller landets eldste hjelpekorps 75 år, og DU som deltaker eller supporter skal få ta del i feiringen! Det gjør du ved å sette av helgen den 24. til 26. august, og reise til Gamlebyen i Fredrikstad. Jubileums-NM for Hjelpekorps Av Hanne B. S. Furuheim NM I HISTORISKE OMGIVELSER Hvorfor havnet NM i Fredrikstad, sekretariatsansvarlig, Nora Irene Kaabbel? Siden Fredrikstad Røde Kors Hjelpekorps har 75-års jubileum fant landsrådet for hjelpekorps og vi det naturlig å legge det dit i år, kan Kaabbel fortelle. Hvem er «vi» i denne sammenhengen? Jo, «vi» er en styringsgruppe med leder Svein Erik Aasen i teten. Han er landsstyremedlem med bakgrunn som hjelpekorpser fra Mysen. Sammen med seg har han blant andre Lars Ove Flaten som har ansvar for NM løypa og Einar Gabrielsen fra region Øst. Her er Nora Irene Kaabbel i ferd med å legge siste hånd på invitasjonene, hun har følgende budskap: Velkommen til Østfold, enten du er supporter eller deltaker. Foto: Karin Nordby Nora legger ellers vekt på at alle avdelinger i Østfold Røde Kors trår til oppslutningen har vært bra. Hun kan fortelle at alle invitasjoner nå er sendt ut til hele landet, og én til et gjestelag fra Latvia. Frist for påmelding er 20. april. Hvordan er prosessen så langt? Vi har en jubileumskomitè som jobber parallelt med NM-komiteen. Vi samarbeider en del, det er jo unektelig litt spesielt med en jubileumsfeiring midt oppe i NM, sier Nora. Hvordan vil deltakerne merke at det er et jubileum i år? Det vil bli noen forskjellige markeringer i området; som for eksempel en historisk utstilling om hjelpekorpset i Norge. Dessuten vil banketten ha «det lille ekstra» i år. En rekke prominente gjester vil også komme til lunsj; da er riktignok deltakerne ute i «felten», men det vil bli mulig å følge med fra sidelinja, så det håper vi så mange som mulig kommer til å gjøre, legger Nora til. SUPPORTERE JA TAKK! Nora Irene Kaabbel legger også vekt på at arrangøren ønsker riktig mange supportere velkommen og tilrettelegger blant annet med såkalte «supporterpakker», som er gradert etter hvordan man vil overnatte etc. Supporterne vil også få mulighet til å følge med på sitt lags innsats under nattorienteringen ved hjelp av tracking dvs. at deltakerne kan følges på en storskjerm. Underholdning og muligheter for forfriskninger vil det også være i området, så alt ligger til rette for en hyggelig helg, presiserer Kaabbel. Arrangøren håper at NM skal være et fint bidrag for å bygge opp og vedlikeholde verdifull kompetanse i hjelpekorpsene. Dessuten, legger Nora Irene Kaabbel til, er ting som nettverksbygging, motivasjon og engasjement viktige faktorer. Med andre ord er det å delta med hjelpekorpset ditt en skikkelig vitamininnsprøytning. Hjelpekorpsene blir for øvrig godt profilert denne helgen, da førstehjelp og hjelpekorps er temaer på Momarkedet samme helg. Hvem har ikke sett de kjnete TV-sendingene fra Momarkedet? Kanskje vil premieutdelingen bli kringkastet over hele Norge, hvem vet? DET BESTE NM NOEN GANG? Hvorfor bør de forskjellige hjelpekorps melde seg på til NM i år, Nora? Fordi det vil bli det beste NM hittil, været blir bra (!), og østfoldingene gleder seg til å ønske alle deltakere og supportere velkommen, slår Nora bombastisk fast. Så da så. Foto: Martin Hauslo Hjelpekorpset i Fredrikstad er i gang med øvelser frem mot NM er dere? TIL SLUTT: Hold deg oppdatert på NMs egne hjemmesider 14 H

15 Ressursgruppenes arbeid i 2007 Landsrådet har oppnevnt en rekke ressursgrupper som arbeider på oppdrag fra landsrådet innenfor definerte fagområder. Vi gir her en status på hva gruppene arbeider med for tiden. Av Sven Bruun Ressursgruppe ettersøkning RGE jobber for tiden med svært mange saker, blant disse er Bok i ettersøkning og operativ ledelse Kvalitetssikring av operativ ledelse Nye kurs og revidering av kurs på distrikt og lokalt nivå Sentrale kurs, seminarer og samlinger i 2007 Digitale samhandlingsverktøy i kommandoområdet Statistikk og rapportering fra søkeaksjoner BOKA «ETTERSØKNING OG OPERATIV LEDELSE» For tiden prioriterer gruppen boka fordi vi vet at dere har et stort behov for skriftlig fagstoff innen ettersøking og operativ ledelse. Vi har lenge arbeidet med flere kompendier som nå begynner å bli klar for tilbakemeldinger fra dere. Første kompendium legges ut til høring i april på Korsveien under ressursgruppe ettersøkning. Etter hvert som flere kompendier er klare til høring vil disse bli lagt ut på samme sted fortløpende. Neste kompendium blir taktisk metode, deretter vil mest sannsynlig et kompendium i aksjonsledelse og lagledelse bli lagt ut. En ferdig bok vil ikke bli gitt ut før kompendiene er evaluert basert på tilbakemelding fra dere og andre relevante høringsinstanser som politi, FORF, hovedredningssentralene, sivilforsvar og forsvar. Vi er svært avhengig av å gjøre en grundig jobb før vi legger ut fagstoff til felles bruk og nytte. Dette, sammen med begrensede ressurser, er årsaken til at det tar så lang tid før dere få tilgang til fagstoffet. Vi ber derfor om forståelse for den lange ventetiden som har gått så langt, og den nye ventetiden som kommer før de neste bolkene med fagstoff blir lagt ut. KVALITETSSIKRING AV OPERATIV LEDELSE Vi har ca 320 hjelpekorps i Norge. Med dagens utdanningsrate av ledere på aksjonsledernivå tar det ca 8 år å utdanne én leder per hjelpekorps. Dette tar for lang tid når vi vet at et gjennomsittelig medlem er medlem 5 år. Vi arbeider for tiden med tiltak som skal motvirke kunnskapstapet på sikt. Ett av disse tiltakene er å utarbeide bedre dokumentasjon og støtte for det enkelte ledd på lavere nivå, for eksempel revidering av kursene ettersøkningsledelse barmark og vinter, felles lister over veiledere og kursledelse m.m. På lengre sikt ønsker vi å ta tak i de underliggende årsakene til vår manglende evne til å utdanne nye ledere. Blant annet er vi avhengige av å øke antall sentrale kurs mer tilgjengelige for å utdanne flere aksjonsledere. Vi utreder nå mulighetene for å gjennomføre satellittkurs basert på de sentrale kurs i operativ ledelse rundt i Norge, og på denne måten nå de av dere som ikke har mulighet eller motivasjon til å reise på et sentralt kurs. En annen fordel med denne løsningen er den lokale fagutviklingen som slike kurs innebærer. Vi er avhengig av at dere i større grad bidrar direkte til utviklingen av fagfeltet ettersøkning og operativ ledelse. Utfordringen for landsråd og ressursgruppen blir å koordinere og kvalitetssikre de bidrag som dere kommer med. I tillegg til disse momentene arbeider vi med en rekke andre tiltak som skal heve kompetansen generelt innenfor ettersøking og operativ ledelse. NYE KURS OG REVIDERING AV KURS PÅ DISTRIKT OG LOKALT NIVÅ Kursene ettersøkningsledelse barmark og vinter er ikke gode nok. De inneholder elementer som ikke samsvarer med mål og hensikt (lagledelse) og trenger revidering. Blant annet vurderer vi å ta ut skadestedsledelse i fra barmarkskurset og plassere dette i et eget kurs i skadestedsledelse. Foreløpig ser vi for oss at kurset har en varighet på maksimalt én dag og kan med fordel koordineres med kurs i videregående førstehjelp. På denne måten sparer man ressurser, samt at opplæringen blir bedre, både ettersøkning og skadestedsledelse. Et annen kurs som vi arbeider med å få inn i opplæringsplanen er KO-kurs. Fokus på dette kurset skal ikke være opplæring av aksjonsledere eller opplæring i den taktiske metoden, da dette er dekket på det sentrale kursene i operativ ledelse. Hensikten med KO-kurset er å gi en innføring og opplæring i hvordan man arbeider, drifter og organiserer kommandoområdet. Vi ser at mange distrikter kjører et slikt kurs i dag fordi det er et stort behov for dette. Vi anerkjenner dette behovet og ønsker å tilgjengeliggjøre et slikt kurs for alle distriktene. Det siste kurset vi arbeider med er et kurs i ettersøkning. Dette kurset skal være en fordypning i søkemetodene våre. Viktige momenter vil være planlegging, praktisk gjennomføring og ledelse av søkemetoder. Mål og hensikt er å gjøre det enkelte medlem bedre i stand til å gjennomføre selvstendige taktiske vurderinger i felt. Blant annet skal medlemmet være i stand til å planlegge et søk ut i fra det som antatt har skjedd (hypotesen) og de krav som er satt av KO (nøyaktighet, dekningsgrad og hastighet). HJELPEKORPS

16 fortsetter... SENTRALE KURS, SEMINARER OG SAMLINGER I 2007 I tillegg til utvikling av vårt fagfelt har vi ansvar for oppfølgingen og utviklingen av de sentrale kursene i operativ ledelse. Dette gjøres gjennom oppfølging av kursledelsen og deltakelse i kursstabene og kursledelse. I tillegg til disse kursene planlegger vi å gjennomføre et seminar i ettersøkning og operativ ledelse for personer i den norske redningstjenesten med kompetanse innen søksledelse, skadestedsledelse (politiet) og aksjonsledelse (frivillige). I dag finnes det ingen tilbud etter de sentrale kursene i operativ ledelse. I tillegg mangler ressursgruppe ettersøkning et forum der vi kan møte med de av dere som har et ønske, en vilje og evne til å bidra til utviklingen av ettersøkning og operativ ledelse. I år vil vi også arbeide for å få gjennomført et nytt seminar i veiledning av operativt arbeid og ledelse. I dag finnes det ingen sentrale miljøer som ivaretar våre lange og gode tradisjoner innen for veiledning av operativ arbeid og ledelse, dette må vi rette på. I en overgangsfase vil ressursgruppe ettersøkning bistå den nyopprettete ressursgruppe opplæring. På sikt vil dette seminaret bli lagt under denne ressursgruppens ansvarsområde, der de andre ressursgruppene vil bidra til å ivareta fagfeltenes behov. STATISTIKK OG RAPPORTERING ETTER SØKEAKSJONER Den 1. januar 2007 innførte landsrådet en sentralisert web-basert rapportering der alle aksjoner skulle rapporteres. Rapporteringssystemet dekker alle kjente aksjonsformer og innebærer en betydelig forenkling av rapportering etter aksjoner. Vi i ressursgruppe ettersøkning fikk anledning til å legge til et par viktige felter som vil få stor betydning for vårt arbeid i tiden fremover. Det er nå innført registrering av Situasjon (suicidal, senil dement osv) Posisjon for sist sett (eventuelt annet punkt av interesse, PUI) Posisjon for funn og avstanden mellom disse to punktene En generell beskrivelse av terrenget mellom disse to punktene Basert på denne informasjonen får Norge endelig mulighet til å utvikle sine egne statistikker for hvor langt en person beveger seg fra sist sett posisjon. I andre utgave av fagbladet i 2003 diskuterte jeg rundt betydningen av slik statistikk og anvendelsen av statistikk fra utlandet. Vi vil snart være i stand til å sammenligne våre egne data med disse og komme med konklusjoner på de spørsmål jeg reise her. Vi er nå i dialog med hovedredningssentralene og politi for å videreutvikle konseptet til å inkludere andre momenter. På sikt vil DISKO kunne automatisere innsamlingen av disse dataene der DISKO er benyttet. Foto: Ingvild Stigum DIGITALE SAMHANDLINGSVERKTØY I KOMMANDOOMRÅDET (DISKO) Ressursgruppe ettersøkning er ansvarlig for den faglige forankringen i pilotprosjektet DISKO. Dette ivaretas av leder for ressursgruppe ettersøkning ved å være prosjektleder for DISKO. Se egen sak om DISKO for mer informasjon. VI ER AVHENGIG AV TILBAKEMELDING Ressursgruppe ettersøkning arbeider med saker som påvirker dere alle sammen, og vi vet at det er mange av dere om har meninger om de saker vi her har omtalt. Vi ønsker at dere skal komme med tilbakemeldinger til oss direkte eller via landsrådet eller sekretariatet. Ved hjelp av deres vil vi kunne gjøre en enda bedre jobb på vegne av fagfeltet ettersøkning og operativ ledelse. GRUPPENS MEDLEMMER Gruppen består av seks medlemmer inkludert leder. Kenneth Gulbrandsøy (leder) - Trondheim Røde Kors Hjelpekorps, kenneth.gulbrandsoy@gmail.com Arve Austad - Oslo Røde Kors Hjelpekorps arve.austad@ti.com Jens Morten Øvervoll - Tromsø Røde Kors Hjelpekorps jensmo@kvaloya.vgs.no Anu Pukki - Finland Røde Kors, anupukki@hotmail.com Gisle Havstein, gislehavstein@mac.com Morten Halgunset, mortenhalgunset@svorka.net Arnstein Brochs, Landsrådets representant 16 H

17 Ressursgruppe skred Gruppen gjennomførte ressursgruppemøte på Fonnbu, NGIs skredforskningstasjon den12. og 13. januar. Der arbeidet vi med forberedelser til et Førsteinnsatsseminar ( i Lom) for alle aktuelle enheter i Redningstjenesten, både frivillige og profesjonelle. Vi har fått påmeldinger fra så godt som alle som ble invitert (totalt personer). Formålet med seminaret er å arbeide oss fram til et ensartet mønster (prosedyre) for førsteinnsats ved snøskredulykker. Vi har også utviklet et «verktøy» for risikovurdering og risikohåndtering til bruk ved redningsaksjoner etter snøskredulykker. Med dette håper vi å forebygge ulykker som rammer redningsmannskaper og da særlig de som rykker ut langs bakken. Vi er bekymret med tanke på redningsmannskapers egensikkerhet, og ønsker å sette fokus på dette før ulykkene skjer. Risikovurdering blir derfor et eget tema under førsteinnsatsseminaret. NRKH. Det blir , også i Lom. Der ser vi nærmere på resultatene fra Førsteinnsatsseminaret, risikovurdering og elektroniske søkemidler. Fagkurs skred blir i år arrangert i Sirdal, med skredgruppa i Rogaland som teknisk arrangør. Ellers reviderer vi hvert år og utgir/publiserer, tiltakskort («skredkort») til bruk ved snøskredulykker. Disse har blitt ganske etterspurt og benyttet, også blant våre samarbeidspartnere i redningstjenesten. Albert Lunde, Leder ressursgruppe skred Egil Torpe Håkon Nordseth Jan Peder Hoggen Krister Kristensen Mats Hjelle Tor Andre Skjellbakken Einar Gabrielsen (Landsrådets representant) I etterkant av Førsteinnsatsseminaret, arrangerer vi et veileder-/metodeseminar for instruktører/veiledere i Ressursgruppe vann/sjø Ressursgruppe vann er inne i en svært aktiv periode med utarbeidelse av ny opplæringsplan for alt som har med vann og gjøre, nye kursplaner og oppgradering av gamle. Vårt vannredningshefte er også modent for revisjon, og vil bli gjennomgått og oppgradert i tiden fremover. Det arbeides med flerre nye kurs, prosedyrer, håndbøker, tiltakskort osv. Det har skjedd mye de senere år med utvikling og behov, og den nåværende ressursgruppe har mange planer og tiltak på planstadiet. Tiden de ulike tiltakene vil ta er avhengig av de bevilgninger som kommer fra landsrådet og den tilgang vi eventuelt får på arbeidskraft. Det kan være en mulighet med frikjøp av spesielle ressurspersoner til å gjennomføre det store skrivearbeidet som ligger i gruppens arbeide. Gruppen ser også behov for å få testet ut en del nytt utstyr, slik at vi etter hvert kan komme frem til en minimumsstandard som kan anbefales ovenfor de korps som har behov for satsning og løft innen sjø/vann/strand/elv/is. Forslaget til ny opplæringsplan skal etter planen behandles av landsråd hjelpekorps første halvår i år. Vedtaes denne, må det settes i gang et større arbeide med å få skrevet ferdig alle fagplanene for kursene, og et større tempo på skrivingen av faglitteraturen som skal følge de forskjellige kurs. Håpet vårt er å ha alle kursplaner ferdig i løpet av dette avhenger selvsagt av de bevilgninger som gies fra landsrådet til arbeidet. Gruppen består av: Benny Larsen (leder) Gunnar Todal Nils-Henrik Jenssen, Landsrådets representant Foto: Jon Bakken HJELPEKORPS

18 Ressursgruppe strømmende vann Ressursgruppen er satt sammen av Landsrådet for å se på forholdene rundt elv/strømmende vann og de ressurser som Røde Kors Hjelpekorps har i dag. Ressursgruppen vil også se på utfordringer vi har for å styrke disse ressursene slik at RKH får et fullverdig tilbud på området elv og/ eller strømmende vann. I dette arbeidet vil den ressursoversikt som er innhentet som en del av Norges Røde Kors «Vannrespons-prosjekt», samt innhentet ekstern beredskapsanalyse levert av Det Norske Veritas, bli benyttet som styrende dokumenter. I løpet av nær framtid antar man at det vil bli utarbeidet en «Nasjonal Standard for Elveredning» på lik linje med den standard som tidligere i år ble utarbeidet av samtlige aktører involvert i skredredning. Ressursgruppen ønsker å ha en pro-aktiv rolle i dette arbeidet for å sikre at RKH, som frivillig organisasjon, ikke blir definert ut av fagområdet. Det kan lett skje, sier nyere erfaring. MÅLSETNING: Røde Kors Hjelpekorps er en foretrukket samarbeidspartner innen redning i elv/strømmende vann. Røde Kors Hjelpekorps har en bevisst holdning til forbyggende arbeid, utdanning og beredskap innenfor Strømmende vann, både internt og eksternt, - og har gjennomføringsevne i forhold til dette. FOREBYGGENDE ARBEID Røde Kors Hjelpekorps mannskaper skal vise en profesjonell holdning i arbeidet med vannrelaterte oppgaver. Forebyggende arbeid er en rød tråd for å gjøre en god «jobb» og ikke minst gjelder dette egne mannskapers egensikkerhet. Alle hjelpekorpsere kommer en eller annen gang borti søk i nærheten av vann/elv. Derfor er det viktig med et grunnlag som gjør mannskapene observante ovenfor faren med det å søke langs elv/vann. Uvitenhet om elv og redning i elv er en farlig kombinasjon. Elveredning og søk langs elv er en risikabel oppgave å utføre med tanke på mannskapenes egensikkerhet. Kursing vil gi mannskaper oppmerksomhet og kompetanse på de farer som de blir utsatt for i og ved en elv. Man blir opplært til trygge metoder som sikrer riktig bruk av mannskap og utstyr på det nivå som passer til de forhold som gjelder. Undersøkelser viser at det i RKH er få mannskaper med erfaring og kunnskap om søk og redning relatert til strømmende vann. Samme undersøkelse viser at behovet for mer kompetanse og kursing er svært ønskelig rundt omkring i landet. Elveredningsressursene i dag består stort sett av enkelte rafting / padlemiljøer tilfeldig rundt om i landet, uten noen organisert beredskap. Et unntak er kajakk- og raftingselskapet på Voss, som er gitt en nasjonal redningsberedskap av Hovedredningssentralen. Det brukes i dag, av flere aktører/ aktuelle samarbeidspartnere som f.eks luftambulanse, redningshelikopter, brannvesen og raftingselskaper, et metodesett og utdanningskonsept som er felles og internasjonalt godkjent for elveredning. BEREDSKAP I ELVEREDNING FOR RØDE KORS HJELPEKORPS Å kunne bygge opp en landsdekkende, selvstendig og fullverdig elveredningstjeneste i Røde Kors Hjelpekorps vil være svært ressurskrevende. Etter ressursgruppens mening, er det ikke samsvar med den gjennomføringsevne som organisasjonen totalt sett har. Ressursgruppen mener at Røde Kors Hjelpekorps kan spille en vesentlig rolle i redningstjenesten innenfor elveredning, men da i samarbeid med andre aktører. Man ser for seg følgende nivåer for en slik tjeneste: Mannskaper med grunnutdanning på Strømmende vann (SFR) vil kunne bevege seg sikkert i et elvemiljø, og kan bruke kameratredningsmetoder til å løse enkle situasjoner, eller «fryse» eller stabilisere mer kompliserte situasjoner. Det vil gjøre det mulig for mannskap med høyere kompetanse å kunne komme tidsnok til å kunne redde liv. Mannskaper med videregående utdanning på Strømmende vann vil kunne løse svært mange av de aktuelle ulykkescenarier, og vil ha kompetanse og øvingsnivå til å kunne utføre dette sikkert. De vil kunne være i stand til å ta seg fram til en forulykket og stabilisere situasjonen, også i en middels krevende til krevende elv. De vil ikke kunne evakuere pasient i krevende situasjoner. I samarbeid med mannskap på grunnivå vil dette kunne være en relativt liten gruppe personer (2 eller 3 deltagere) For avansert redning vil disse kunne forberede mottak av ressurser på regionalt eller nasjonalt nivå og forberede en avansert innsats. Mannskap med utdanning på sentralt nivå vil være tilknyttet aktive elvemiljø, og vil ha behov for et støtteapparat rundt seg. Typisk vil dette være aktører som er tilknyttet raftingselskaper, luftambulanse og redningshelikoptertjeneste. I Norge vil det være grunnlag for tre eller fire steder der det finnes elvemiljø med størrelse og kompetanse til å bidra med denne typen ressurs. Disse vil ha en viss alarmeringstid og transporttid fram til det å være klare til innsats på et aktuellt sted for. Disse ressursene vil beherske teknikker for tilkomst og evakuering som krever mye trening og erfaring, og som vil medføre betydelig bruk av kompliserte tausystemer. Disse situasjonene vil kreve en del mannskap på kompetent nivå, men også mannskap til å løse enklere oppgaver (grunnleggende og videregående nivå) innenfor den totale løsningen av et oppdrag. Behovet for en aksjonsledelse, sambandsressurser, transport av utstyr og andre ressurser vil kunne være betydelig. Videre vil det i en slik situasjon kunne være aktuellt med bistand fra RKH til pasientbehandling og transport fram til vei eller til annet transportmiddel. Dette kan skje alene eller i samarbeid med profesjonelle ressurser. 18 H

19 Røde Kors Hjelpekorps har i dag de fleste steder i Norge ressurser som kan nyttes ved oppdrag i elv, i samarbeid med profesjonelle og frivillige ressurser som har kompetanse på elveredning. Videre har Røde Kors Hjelpekorps tilgang til gode landsdekkende alarmeringsverktøy gjennom vb4. Hjelpekorpsene har kompetanse på aksjonsledelse, har lokalkunnskap og har sambandsressurser i beredskap lokalt. Ofte har hjelpekorpsene også tilgang på nødvendig transportutstyr, og kan stille mannskap til å løse transport og logistikkoppgaver i vanskelig terreng. Ressursgruppen foreslår en modell for beredskap der Røde Kors Hjelpekorps påtar seg organisator-rollen i hvert distrikt. Dette innebærer å skaffe oversikt over tilgjengelige ressurser, både blant frivillige og profesjonelle aktører, og å utarbeide et felles varslingssystem for disse basert på vb4. De ulike organisasjoner tilknyttet dette samarbeidet har ansvaret for utdanning av sine egne mannskaper i henhold til egne standarder. For de ulike hjelpekorps lokalt betyr dette at personer med utdanning på strømmende vann legges inn i denne varslingsgruppen sammen med korpsledelsen, og varsles ved aktuelle situasjoner parallelt med profesjonelle ressurser. Avhengig av situasjon vil da hjelpekorpset kunne løse situasjonen sammen med aktuelle samarbeidspartnere, eller forberede en større aksjon. På samme måte kan hjelpekorps på steder med et aktivt elvemiljø påta seg oppgaven med å organisere beredskap og bistå med ressurser inn mot en kvalifisert elveredningsgruppe. Dette kan være med kompetent mannskap, men også samband, utstyr, andre ressurser og støttepersonell med og uten utdanning på elv til ulike roller. Hvis man bygger en slik beredskap med målsetting om at de lokale korps har en støttefunksjon etter en beskrevet modell, og at det utarbeides et felles planverk for hvordan slike situasjoner kan løses av de ulike aktører vil et samarbeid mellom lokale regionale og nasjonale ressurser kunne vise seg å være enkelt. Og, med en felles utdanning vil man ha en felles referansebakgrunn på valg av metoder og utstyr. OPPLÆRING Ressursgruppen mener at hvis mulig bør det nyttes elementer i vår mannskapsutdanning som er direkte overførbare til eksterne utdanningsløp eller godkjenningsområder. Vi mener også at hvis det eksisterer eksterne kurs som fyller våre behov og/ eller er en del av godkjenningsordninger eksternt, bør vi benytte slike. Dette for å gi våre medlemmer en høyere uttelling for gjennomført aktivitet og utdanning. Bruk av eksisterende utdanninger som allerede er i bruk av samarbeidspartnere vil bidra til at det blir lettere å etablere en samarbeidssituasjon, dette både for samtrening og samarbeid ved aksjoner. Et felles metodesett vil bidra til en felles situasjonsforståelse, og kunne gjøre standardisering og bruk av felles utstyr mulig. At RKH-medlemmer har en kjent utdanning, og er sertifisert i forhold til denne, vil kunne benyttes som en del av egen kunnskapsbase ved søknader om ansettelse hos samarbeidende etater. (brann og redningsetaten, rafting og kajakkselskaper og luftambulanse og redningshelikopter). Et samarbeid med Rescue3 om kursene på egensikkerhet og redning i elv vil gi disse effektene. Videre vil dette forenkle planlegging og iverksetting av kurs, og vil automatisk gi en arena for faglig oppdatering og vedlikehold av mannskapenes kompetanse. Arbeidet som frivillig i ressursgruppen vil bli betydelig forenklet, og ressursbruk administrativt i forhold til planlegging og iverksetting av kurs blir betydelig redusert. Dagens utdanningssituasjon på fagfeltet må endres så raskt som mulig. Dette ut fra både operative og sikkerhetsmessige vurderinger, med vekt på mannskapenes kompetanse på egensikkerhet. For å kunne tilby kurs på C-nivå til medlemmene lokalt må man bygge en stamme med instruktører. Disse må ha en geografisk spredning som gjør det mulig å tilby og gjennomføre grunnkursene i hele landet. Grunnkursene på vann og strømmende vann må bygges opp som moduler der egensikkerhet og søk i strandsone er felles. Dette vil også gjøre det mulig med gjensidig deltagelse ved vannaksjoner med søk i strandsone. KONKLUSJON For å kunne gjennomføre en satsning som gjør at RKH skal bli en foretrukket samarbeidspartner innen redning i elv/strømmende vann, må vi utdanne våre egne instruktører og veiledere som kan være basis-stammen av elveredningskompetansen vår fremover. Forebyggende arbeid må først begynne i egen organisasjon. Våre mannskaper som deltar i ettersøking barmark og ettersøking vinter, har alle kontakt med sjø, vann og elver i sine oppdrag. Egensikkerhet for disse mannskapene må sikres. Innmeldt behov for utdanning er betydelig, og det antas at reelt behov for kompetanse på grunnleggende nivå hos våre mannskaper er ennå høyere. Ressursgruppen ønsker at ca. 10 personer godt fordelt i hele landet blir utdannet som instruktører på fagfeltet, og at disse så tar seg av videre utdanning fremover de neste 3-5 årene. Fagprogram og planer lagt av ressursgruppen er ikke endelig godkjent av Landsrådet for Hjelpekorps ennå, men vi forventer at dette vil bli avklart relativt raskt. Dato for iverksetting av kurs og tiltak er avhengig av Landsstyrets behandling av «Vannresponsprosjektet». RESSURSGRUPPE STRØMMENDE VANN Eivind Bredrup Petersen, Leder, Førde Røde Kors Hjelpekorps Kristian Bryn, Trysil Røde Kors Hjelpekorps Per Olav Stange, Kopervik Røde Kors Hjelpekorps Øystein Rongve, Voss Røde Kors Hjelpekorps Jahn Petter Berentsen, Landsrådets representant HJELPEKORPS

20 Ressursgruppe opplæring Gruppen er nylig utnevnt og ikke kommet i gang med arbeidet ennå. De har derfor ikke laget noen plan. Men vi starter snart opp! Følgende er med i gruppen: Gunn Schultz - Troms, leder Håkon Johannessen - Hordaland Vibeke Syversen - Østfold Børge Iversen - Oslo Hilde Hallerud, Landsrådets representant Ressursgruppe informasjon Gruppen er nylig oppnevnt, men har allerede hatt flere møter. Arbeidsoppgavene bare strømmer på. 75-års markeringen, spesialutgave av hjelpekorpsbladet og bedre internkommunikasjon blir viktige satsingsområder våren Etter hvert kommer vi også til å jobbe med en informasjonsstrategi for hjelpekorpsene, se på og vurdere hjelpekorpsenes informasjonsmateriell og en billedbank. For å fylle opp den siste arrangerer vi en fotokonkurranse som du ser et annet sted i dette bladet. Gruppens fag er pedagogikk/opplæring og kompetanseheving/kompetanseutvikling. Gruppen utvikler og reviderer for tiden kurs i dette fagfeltet. Henv pkt 4.21 og 4.7 i Hovedprogram for Gruppen reviderer opplæringsplanen for hjelpekorps og har tett kontakt med øvrige ressursgrupper som utvikler og reviderer kurs innen sine fagfelt. Medlemmer: Sven Bruun (leder) - Oslo Yngve Tørrestad - Vestfold Ann-Helen Bakkelund - Akershus Arvid Ryen - Agder Camilla Haugsted (Sekretariatet) Lars-Otto Laukvik (Landsrådet) Ressursgruppe samband Jobber for tiden med to tracking-piloter, - en i Hedmark og en i Hordaland. Mer informasjon om dette kommer senere. Roar Elde (Hordaland) (Leder) Lars Molstad (Hedmark) Helge Dommarsnes (Akershus) Thorbjørn Pedersen (Akershus) Knut Nilsen, Landsrådets representant Ressursgruppe førstehjelp Gruppen består av leder Nina Edvardsen, medlemmer Rune Thorbjørnsen, Ingrid Tafjord og Tone Høivik. Vår hovedoppgave i 2006 har vært å samarbeide med Fagkonsulent Førstehjelp Olav Aasland, LR via vår representant fra Landsrådet Karin L. Christiansen. I år kom gruppen sent i gang da det tok lang tid før LR formeldt hadde fått oppnevnt alle medlemmene. Nå er vi godt i gang. Vi har deltatt på kongresser/samlinger med førstehjelp som tema, både i innland og utland. Gruppen har også jobbet meget aktivt med Hjelpekorpsprøven, og gruppen ønsket at denne prøven skal være lik for både regodkjenning av medlemmene og etter grunnopplæringen. Dette er nå vedtatt av Landsrådet. Informasjon vil komme ut til medlemmene så snart vedtak fra LR foreligger. Gruppen deltar også på samling for førstehjelpsansvarlige i distriktene. Vi har da møte i gruppen i forbindelse med disse samlingene. Det betyr at vi minimum møtes to ganger pr. år. Ellers går samarbeidet mye på mail og telefon, og ved behov setter vi opp ekstra møter. LEDERE I RESSURSGRUPPENE TELEFON A) TELEFON (P) MOBIL Ettersøking: Kenneth Gulbrandsøy Moholt Alle 2. leil , 7050 Trondheim kenneth.gulbrandsoy@gmail.com Opplæring: Gunn Schultz Beringstredet 27, 9010 Tromsø Gunn.schultz@vegvesen.no Førstehjelp:Nina Edvardsen Navestadvn. 83, 1738 Borgenhaugen Nina.edvardsen@frisurf.no - nina@medicus-plesner.no Krevende lende: Endre Grønlund Våkleivbrotet 23, 5155 Bønes endre@fana.rkh.org - endrgr@frisurf.no Samband: Roar Elde Vikatoppen 16, 5337 Rong relde@online.no Skred: Albert Lunde Vetlehaugen, 2686 Lom albelund@online.no Vannredning (strømmende vann): Åsen, 6800 Førde Eivind B. Petersen eivind.petersen@sbnla.no Vannredning (sjøvann): Benny Larsen Nilsemarka 3, 3470 Slemmestad Benny.larsen@online.no Informasjon: Sven Bruun Kristiansandsgate 12c, 0464 Oslo sven.bruun@gmail.com 20 H