MØTEINNKALLING SAKSLISTE 87/14 13/313 FORSLAG TIL MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN KVERNMOEN I ODNES

Transkript

1 SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: Tid: Kl. 08:30 NB! Mrk. Tiden! Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Etter formannskapsmøtet er det generalforsamling på Sølve AS kl.10. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 87/14 13/313 FORSLAG TIL MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN KVERNMOEN I ODNES 88/14 13/725 GNR 13 BNR 149 GRENSETVIST OG FORLIK GBNR 13/149 89/14 13/1264 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STØTTE NÆRINGSFOND, KRAFTFOND OG DA - MIDLER 90/14 14/583 ENDRING AV MINSTEAREAL PÅ HJORT I FLUBERG 91/14 14/1030 SØKNAD OM MIDLER TIL BEDRIFTSUTVIKLING SVERRE TRÆTTEBERG Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 92/14 14/1031 SØKNAD OM MIDLER TIL UTBYGGING AV BRYGGEANLEGG OG VANNFORSYNING LYNGSTRAND CAMPING 93/14 14/1036 GBNR 18/3 SALG AV DYRKA MARK OG TILHØRENDE RESTAREAL 94/14 14/1025 REFERATSAKER TIL FORMANNSKAPETS MØTE Hov, 18. juni 2014 Terje Odden Ordfører Kjeld Dag Svendsen formannskapssekretær

3 FORSLAG TIL MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN KVERNMOEN I ODNES Saksbehandler: Renate Vestbakken Arkiv: GBNR 20/17 Arkivsaksnr.: 13/313 Saksnr.: Utvalg Møtedato 87/14 Formannskapet Innstilling: I medhold av PBL vedtar formannskapet i Søndre Land kommune en mindre endring av reguleringsplanen Kvernmoen Sørmoen som beskrevet i saksframlegget. Endringene medfører justerte tomtegrenser for å sikre adkomst til tomtene, en mer hensiktsmessig plassering av bygninger og lettere tomter å utnytte. Vedlegg: 1. Høringsuttalelse fra Statens Vegvesen, Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oppland, Høringsuttalelse fra Oppland Fylkeskommune, Innspill fra Espen Paulsberg og Geir Paulsberg, Bakgrunn: Formannskapet vedtok full endring av reguleringsplanen Kvernmoen Sørmoen i Odnes. Endringen skulle bedre arrondering og adkomst til tomtene, og tilrettelegge for bade og båtplasser. Etter dialog med Jernbaneverket angående kryssing av Valdresbanen har det kommet klart fram at det ikke er aktuelt med flere kryssinger over Valdresbanen. Dette vanskeliggjør mulighetene for planlegging av bade og båtplasser i område. Derfor blir det nå kun foretatt en mindre endring av reguleringsplanen for å rette opp tomtegrenser, dermed blir tomtene mer salgbare med bedre adkomst og arrondering.

4 Reguleringsplanområde i Odnes Reguleringsplanen er delvis utbygd, men en del av tomtene er usolgt. Noe av grunnen kan være tomteinndelingene og mulighetene det er for adkomst og plassering av bygg. 1. Tomtefelt B7 Tomtefelt B7 endres så tomtene nr. 5,7 og 9 endres til 2 tomter. nr. 5 og 9 grunnet størrelse og beliggenhet i bratt terreng.

5 Sak 87/14 2. Tomtefelt B10 Tomtefelt B10 består av 1 bebygd og 4 ubebygde tomter. Tomtene B10-3 og B10-2 blir to tomter der det tidligere var 3 tomter. Dette er på grunn av dårlig arronderte tomter og det sees på som vanskelig å plassere hus og garasje på tomtene slik de er inndelt i dag. 3. Tomtefelt B5 Tomtefelt B5 med tomtene nr. 10, 12 og 14 blir endret med nye adkomster, der nye tomtegrenser ivaretar dette. Tomt nr. 12 får sin adkomst fra nordvest i stedet for sørfra. Adkomsten sørfra blir for bratt. Ved å forandre adkomsten blir det lettere å plassere hus og eventuelt garasje. Side 5 av 32

6 Sak 87/14 4. Tomt nr.17, 19 og 21 på tomtefelt B8 Tomt nr. 17 trenger en adkomst vestfra hvis tomt nr.19 skal få adkomst. Tomt nr.19 får adkomst fra tidligere tomt nr.17. Tomt nr.21 får adkomst ned fra snuhammeren, altså deler av tomt nr. 19 blir adkomst. Grunnen til disse endringene er pga problematikken når det gjelder adkomst. I hovedsak har tomt nr. 19 for bratt adkomst, og tomt nr 21 har ikke adkomst. Med endringene vil dette problemet løses. Side 6 av 32

7 Sak 87/14 Samlet blir endringene som vist over. Det ble i perioden til avholdt høring til regionale myndigheter(oppland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland og Statens Vegvesen), samt alle grunneiere innenfor reguleringsplanen og velforeningen i Odnes. Statens vegvesen anbefalte å vurdere en ny bestemmelse om frisiktsone for planområdet. Dette vil medføre en ny høring av grunneiere i reguleringsplanen og kreve mer ressurser enn tenkt i denne omgang. Det er viktig å få på plass de mindre endringene så det blir mulig å få solgt tomtene. Bestemmelser om frisiktsone for planområdet tas opp til vurdering senere i Side 7 av 32

8 Sak 87/14 forbindelse med eventuell full endring av reguleringsplanen. Dette kan være aktuelt ved utbygging av boligfelt B-1 som består av 4 tomter sentralt og øverst i planområdet. Realisering av dette tomteområdet kan kreve en endring av adkomstveg og dermed endra arealformål som medfører revidering av reguleringsplanen. I dag har ikke kommunen ervervet grunnen til B-1 og salg av tomter her er skyvd på i tid. Merknadsbehandling: Innspill fra høringen INNSPILL (etter dato) Statens Vegvesen, : Anbefaler å vurdere ny bestemmelse som sikrer tilfredsstillende frisikt for alle kryss og avkjørsler i planområdet. Utover anbefalingen har de ingen merknader. Innspill fra Espen Paulsberg og Geir Paulsberg, : Påpeker det er vanskelig å forstå endringene på kartene som er sendt ut i høringsbrev. De er eiere av en fritidsbolig i planområdet. De ønsker mer detaljerte kart før de kan ta stilling til om de kommer med innspill eller ikke. Fylkesmannen i Oppland, : Godtar endringene som mindre endringer, tross store tomter. Ingen andre merknader Oppland Fylkeskommune, : Godtar endringene som mindre endringer. VURDERING OG PLANENDRING Ny bestemmelse er vurdert av administrasjonen og konkludert med at den vil ramme private eiendommer og saken vil kreve ny høring. Meningen med en mindre endring nå er å rette opp tomtegrenser for å få salgbare tomter. Planen må senere ha en full endring og da kan ny bestemmelse tas inn. Geir Paulsberg har mottatt epost og post med mer forklarende kart, samt telefonsamtale med arealplanlegger som oppklarte spørsmål. De har ingen merknader. Tatt til orientering. Tatt til orientering. Forutsetter at den grønne korridoren øst for tomt 12 blir opprettholdt også etter endringen. Kulturarvenheten har ingen merknad til endringen. Alternativt forslag til løsning på øvre del Den grønne korridoren beholdes også etter endringen. Tatt til orientering. Pga terrenget vil det bli svært trangt å Side 8 av 32

9 Sak 87/14 av B7: bruke noe av det ubebygde arealet til høyre for tomtene og ha felles adkomst med nabo. Da kan det opprettholdes to tomter på øvre delen. Alternativt forslag til tomtene i felt B10: Høyspentlinja i reguleringsplanen vil gjøre tomtene vanskelig å bebygges. Mulig løsning å justere grensene langs høyspentledningen i stedet for på tvers. plassere bolig og garasje med to tomter på dette feltet. Høyspentledningen er ikke der, den er fjernet. Vurdering: Det er i hovedsak endring av tomtegrenser for å få bedre arronderte tomter, salgbare tomter og gode adkomster til alle tomtene. Endringene sees på som mindre og vurderes som lite konfliktfylte slik at de kan behandles som mindre endring av reguleringsplan etter i plan og bygningsloven, med vedtak av formannskap/planutvalg i Søndre Land kommune. Side 9 av 32

10 Sak 88/14 GNR 13 BNR 149 GRENSETVIST OG FORLIK GBNR 13/149 Saksbehandler: Lars Harald Weydahl Arkiv: GBNR 13/149 Arkivsaksnr.: 13/725 Saksnr.: Utvalg Møtedato 88/14 Formannskapet Innstilling: Formannskapet i Søndre Land kommune vedtar følgende forlik i grensetvist for GBnr 13/149: 1. Ny eiendomsgrense følger gjerdet eier av Gbnr. 13/149 allerede har satt opp som avgrensning mot øst. Dette er satt opp noe lenger øst enn opprinnelig festetomt. Arealet er noe usikkert siden det ikke er detaljert målt opp men utgjør ca. 200 m Eier av Gbnr.13/149 betales et beløp pålydende kr ,- fra kommunen for kompensasjon for areal og omkostninger. Søndre Land kommune dekker på sin side kostnadene tilknyttet fradeling, dispensasjonsbehandling, oppmåling, tinglysninger og 2,5% dokumentavgift av tomteverdi. Disse kostnadene forventes til å bli ca. kr ,-. Vedtaket forutsetter at eventuelle merknader/krav etter høring er mulig å etterkomme. Som erstatning for mindre areal friområde etter gjeldende kommunedelplan, skal det arbeides med sikte på å finne fram til et erstatningsareal på omkring 200 m 2 i Fluberg i forbindelse med det pågående kommuneplanarbeidet. I det pågående kommuneplanarbeidet omreguleres arealet mellom opprinnelig festetomt og oppsatt gjerde til boligformål. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Festetomt gnr 13 bnr 1 feste nr 4 beliggende i Fluberg ble opprettet i Arealet på feste tomta var ca 1,8 daa. Dette ble en fradelingssak for kommunen da fester ønsket å fradele tomta. Fester og grunneier (Opplysningsvesenets fond) ved Statens skoger søkte om fradeling i Festetomta ble godkjent fradelt i Opplysningsvesenets fond var eier av Fluberg Prestegård gnr 13 bnr 1 og fram til 1992 da Søndre land kommune kjøpte Prestegården. Side 10 av 32

11 Sak 88/14 I delingssaken ble det holdt kartforretning den etter gjeldende festekontrakt med grensebeskrivelse. Statens skoger og naboer var med under kartforretningen. Festeren var varslet, men møtte ikke opp. Eiendommen ble imidlertid oppmålt med feil koordinater og fikk dermed ca. 0.8 daa for stort areal. Eiendommen fikk gnr 13 bnr 149 og kommunen tinglyste målebrevet. 2 år seinere i 1992 ble hjemmel overført fra Statens skoger til nåværende eier av eiendommen. Festeren betalte opplysningsvesenets fond for et areal (i underkant av 2,7 daa) som etter kjøpekontrakten var større enn den opprinnelige festetomta. Feilen ble først oppdaget av kommunen i 2002 og eieren ble kontaktet for en befaring. Det feilaktige målebrevet viste en for stor eiendom som berørte ikke bare kommunens areal men også naboen sør for den opprinnelige festetoma. Kommunen beklaget feilen og ville foreta en retting og utstede nytt målebrev. Eieren nektet retting. Eiendommen gnr 13 bnr 149 ble fortsatt liggende i kartet slik den opprinnelige festetomta var og etter kartforretning og nedsatte grensemerker. Under befaringen ble det forøvrig avdekket at eier hadde satt opp et gjerde noe inn på kommunens grunn på øst side, men innenfor det areal som det feilaktige målebrevet viste. I gjeldende kommuneplan fra 2001 ligger det et friområde på kommunal grunn og inn til den opprinnelige festetomta. Deler av friområdet er grunnet gjerdet blitt privatisert. I 2013 har eieren ved advokat Karl Thomas Tvedt krevd at grensene i matrikkelkartet endres i henhold til målebrevet fra Kommunen har prøvd forlik med eieren høsten Etter møtet med advokat og eier høsten 2013 har kommunen tilbudt en løsning i form av areal fra kommunens grunn ca.400 m 2, og at alle kostnader i form av behandling, oppmåling og tinglysing dekkes. Dette arealet er en del av friområde hvor det bl.a. er en isbane. Kommunens tilbud forutsatte vedtak i formannskap. Tilbudet ble ikke godtatt, det ble krevd et større pengebeløp i tillegg som kommunen ikke kunne gå inn på. Advokat Tvedt har videre sendt over saken til prøving hos Fylkesmannen. Fylkesmannen har i brev av ingen merknader til saksbehandlingen og er enig med kommunen om at saken bør behandles som en jordskiftesak. Søndre Land kommune er som grunneier av Gbnr 13/1 part i saken og kan derfor bringe saken inn for jordskifte i henhold til Jordskifteloven 88. Saken er berammet i jordskifteretten 2.sept Eier av Gbnr 13/149 har både på eget initiativ og gjennom advokat henvendt seg til kommunen gjennom ordfører for om mulig å unngå jordskifterett gjennom et forlik. Kommunen har fastholdt tidligere tilbud om areal av kommunens grunn, motparten har ønsket et kronebeløp i tillegg. Siste tilbud fra kommunen av var et redusert areal, ca. 200m 2, samtidig som kommunen betaler det ønskede kronebeløp kr ,- for delvis dekking av utgifter etc. som motparten har hatt. Dette er godtatt av eier gjennom advokat Tvedt og er slik innstillingen til vedtak foreligger. Side 11 av 32

12 Sak 88/14 Flyfoto med arealformål og areal inn mot gjerde. Friområde strekker seg noe til venstre for festetomtgrensa, dette er unøyaktighet i formålsgrense. Grått areal viser ca. 200 m 2 som er innenfor dagens oppsatte gjerde men en del av friområdet. Dette tilbys fra kommunen i forliket. Vurdering: I henhold til delingsloven mener kommunen kartforretningen var etter gjeldenede oppmålingsprossedyrer. Det ble nedsatt grensemerker i henhold til festetomtas beskrivelse og tydelig avgrensning. Grunneier og naboer var lovlig varslet og møtte opp under kartforretningen. Grensemerkene ble satt ned i alle hjørner og tydelig merket. Grunneier og naboer var enige slik at det var ingen tvil om grenseforholdene i terrenget. Festeren var innkalt, men møtte ikke opp. Festetomta har vært i familiens eie siden 1927 slik at eiendommens grenser var godt kjent for eieren. Kommunen målte opp ved bruk av feil fastpunkt, slik at koordinater og areal ble feil på målebrevet. Feilen ble ikke oppdaget verken av kommunen, grunneier eller fester av tomta. Målefeilen var en klar teknisk feil og kunne rettes etter Delingsloven 5-4. Feilen ble oppdaget av kommunen og eieren ble kontaktet. Kommunen beklaget det som var skjedd og ville rette opp feilen i 2002 i henhold til Delingsloven. Under befaringen i 2002 krevde eieren at grensene var slik målebrevet viste. Kommunen forklarte at grensene for eindommen var der de var satt ned under kartforretningen. Kommunen mener også eieren var kjent med grensene da familien har brukt eiendommen siden Side 12 av 32

13 Sak 88/14 Saken kom på nytt opp igjen i 2013 og kommunen har prøvd, bl.a. gjennom forliksmøte med eier og advokat å finne fram til løsning som kan godtas av begge parter. Administrasjonen vurderte saken som fastlåst med stor avstand mellom partene og ønsket derfor saken avgjort i jordskifteretten. Siste tilbud fra kommunen som det nå er enighet om, vil medføre at eier får opprettholdt det arealet hun har innenfor gjerdet og sikrer med det en hensiktsmessig tomtearondering. Eier får også et kronebeløp som dekker deler av saksomkostninger og det hun har betalt for mye ved tomtekjøpet i Kommunen mister noe areal av et friområde, men dette har allerede i over 10 år vært privatisert gjennom et privat gjerde uten at kommunen har gjort store anstrengelser for å rette på det, det har heller ikke medført nevneverdig ulempe for aktiviteten i friområdet. Arealet som omdisponeres fra friområde til boligformål blir vesentlig mindre (fra ca. 400 m 2 til ca. 200 m 2 ) mot en gjenytelse på kr Trolig vil saken lettere godtas av regionale myndigheter når en mindre del av friområdet omdisponeres til boligformål. Det vises ellers til Rikspolitisk retningslinje for barn og unge i planleggingen Punkt 5d: Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Begge parter blir gjennom forliket ferdig med saken som har krevd tid og energi. Administrasjonen mener at forliket kan forsvares selv om kommunen må ut med et kronebeløp og taper areal all den tid at kommunens feilmåling har vært årsaken til problemene som er oppstått. Utfallet av dom i jordskifteretten er heller ikke lett å forutse i denne saken. Det at friområdet i Fluberg er blitt ca. 200 m 2 mindre kan medføre at kommunen i forbindelse med kommuneplanarbeidet må finne erstatningsarealer i nærheten slik at barn og unge ikke blir skadelidende. Dette vil trolig fylkesmannen kreve og vedtaket tar derfor høyde for dette. Det har ikke vært tid til en høringsrunde på forhånd før formannskapsvedtaket. Det er heller ikke tid til å utsette saken i påvente av høring siden en avlysning av jordskiftesaken bør gjøres tidligere enn etter formannskapsmøtet som er berammet 27.aug. Saken må derfor sendes naboer, velforeningen i Fluberg, regionalenheten i fylkeskommunen og fylkesmannen for uttalelse i etterkant, og vedtaket forutsetter at krav som måtte komme er mulig å innfri. Side 13 av 32

14 Sak 89/14 RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STØTTE NÆRINGSFOND, KRAFTFOND OG DA - MIDLER Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 13/1264 Saksnr.: Utvalg Møtedato 89/14 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar revidert forslag til retningslinjer for tildeling av støtte fra kommunalt næringsfond, kraftfond og DA-midler som gjeldende retningslinjer til bruk i Retningslinjene legges ut på kommunens nettsider, og revideres i samsvar med handlingsplan for Opptur og kommuneplanens samfunnsdel i januar Vedlegg: RETNINGSLINJER FOR STØTTE NÆRINGSFOND, KRAFTFOND OG DA MIDLER 2014 Vedtekter for bruk av kraftfond Bakgrunn: Formannskapet vedtok i møte retningslinjer for tildeling av støtte: næringsfond og DA midler for 2014 Retningslinjene ble deretter gjennomgått med tanke på å publisere dem på kommunens websider. Det ble da reist spørsmål om hvorfor ikke kommunens kraftfond var med i informasjonen om søkbare ordninger fra Søndre Land kommune. Kraftfondet har ikke vært i bruk siden 2009, og har blitt avglemt i overgang til ny førstelinjetjeneste / prosjekt Opptur. Rådmannen mener det er viktig at bruken av Kraftfond prioriteres i sammenheng med Næringsfond og DA fond, og tar derfor opp Retningslinjer for støtte næringsfond, kraftfond og DA midler 2014 til ny behandling. Vurdering: Kraftfondets vedtekter (vedlagt) er i henhold til H 1/11 Rundskriv om standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond og hjemfallsfond) Inntektene kommer fra konsesjonsavgift for regulering av Randsfjorden. Vedtektene opprettholdes slik de står, det er bruken av midlene vi prioriterer i retningslinjene. Side 14 av 32

15 Sak 89/14 Det er avkastningen av fondet som kan nyttes til tilskudd. Innestående pr dato er snaut fem millioner. Ca en millioner av dette er oppspart avkastning som kan nyttes til tilskudd, mens den resterende kapitalen ( kroner) må stå og gi avkastning. Avkastning på 3 % tilsier ca kroner pr år som kan nyttes som tilskudd. For 2013 var avkastningen på ca kroner. Avkastningen brukes etterskuddsvis, altså vil det være avkastningen for 2013 som kan gis som tilskudd i 2014 i tillegg til den innestående avkastningen. Tilskuddsformål beskrevet i Søndre Land kommunes vedtekter for kraftfond er følgende: Kraftfondet skal fortrinnsvis anvendes til næringsformål. Fondet kan også benyttes til kommunale tiltak. Prosjekter som bidrar til bedre sysselsettingsmuligheter for kvinner og ungdom bør prioriteres. Det kan ikke gis støtte til sanering av gjeld til løpende drift av bedrifter og kommunen. Det bør heller ikke gis støtte til virksomheter som mottar betydelige overføringerover statsbudsjettet. Disse punktene innarbeides i retningslinjene under punktet beskrivelse av tilskuddsprofil på Kraftfondet I tilskuddsprofilen vil det også bli åpnet for at næringsutvikling tilknyttet Randsfjorden kan få tilskudd fra kraftfond. Det legges vekt på at næringsutviklingen tilknyttet Randsfjorden er i tråd med, og gjerne i samarbeid med Randsfjorden Grunneierforening sin plan og organisering av tilgjengelighet rundt Randsfjorden. Tilskuddsformer er også beskrevet i vedtektene: Støtte kan gis i form av lån. Videre vil det kunne stilles garanti for kommunale tiltak i den grad slike er gyldige garantiformål i.h.t. kommunelovens * 51, jf. Departementets forskrifter om kommunale garatistillelse. I tillegg kan det fra avkastningen gis tilskudd samt betingede lån. Midlene bør ikke nyttes til aksjetegning i private bedrifter. Dersom det tegnes kommunale aksjer, kan ikke dette utgjøre mer enn 30% av aksjekapitalen i bedriften. Denne begrensningen gjelder ikke utviklingsselskap, utleiebygg og lignende som kommunen etablerer i samarbeid med private. Gjeldende retningslinjer fastslår at Søndre Land kommune ikke har noen mulighet til å gi tilskudd i form av lån. Dette vil også gjelde kraftfond. Garanti for kommunale tiltak og tegning av kommunale aksjer er sjelden brukt, men passusene blir tatt inn i retningslinjenes kapittel kriterier for vurdering og tildeling av søknad. *KOMMUNELOVENS 51.Garantier og pantsetting for andres økonomiske forpliktelser. 1. Vedtak om å stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv, skal godkjennes av departementet. 2. Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv. 3. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om garantier. Det kan i forskriften også gis bestemmelser om at garantier som er av mindre omfang, ikke trenger statlig godkjenning. 4. Kommuner og fylkeskommuner kan ikke rettsgyldig pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. 0 Endret ved lov 7 juli 2000 nr. 71 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr. 730). Side 15 av 32

16 Sak 89/14 Retningslinjene for tildeling tar inn Kraftfondet på følgende måte: Pkt en Innledningen; her beskrives Kraftfondets opprinnelse. Pkt to; Formålet med retningslinjene beholdes uendret Pkt fire er nytt og vil bli beskrive tilskuddsprofilen på Kraftfondet Pkt om Kriterier for vurdering og tildeling av søknad vil bli uendret, det samme gjelder pkt om Delegert myndighet Side 16 av 32

17 Sak 90/14 ENDRING AV MINSTEAREAL PÅ HJORT I FLUBERG Saksbehandler: Einar Struksnæs Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 14/583 Saksnr.: Utvalg Møtedato 90/14 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt 8, fastsatt av Miljøverndepartementet i medhold av Viltloven, vedtar Kommunestyret å endre minsteareal for hjort i gamle Fluberg kommune til daa, mens minstearealet for resten av kommunen beholdes uendret. Minsteareal for elg og rådyr beholdes uendret, dvs henholdsvis daa og 500 daa for hele kommunen. Endringen gjøres gjeldende fra og med Vedlegg: Søknad fra Fluberg Grunneierlag datert Bakgrunn: Fluberg Østre Grunneierlag har i brev datert søkt om å endre minstearealet for hjort fra daa til daa. Grunneierlaget samarbeider med valdene Landåsbygda grunneierlag og Tommy Karlsson mfl et bestandsplanområde på drøye daa. Grunneierlaget ønsker å utarbeide bestandsplan for hjort, men kravet for å kunne utarbeide slik plan er at arealet tilsvarer minst 20 ganger minstearealet, dvs daa. Ved å redusere minstearealet til daa reduseres arealkravet til daa. Bakgrunnen for ønsket om å utarbeide bestandsplan er å kunne ha større fleksibilitet i forhold til uttak av hjort innenfor planperioden. Siste tre års jakt med egne hjortejaktlag i tillegg til felling av hjort under ordinær elgjakt synes å vise at fellingsprosenten kan økes med en bestandsplan. Det vises til at Nordre Land kommune som grunneierlaget grenser mot, har redusert minstearealet til daa. Side 17 av 32

18 Sak 90/14 Krav og hensyn Prosedyrer for endring av minsteareal er hjemlet i forskrift om forvaltning av hjortevilt, fastsatt av Miljøverndepartementet i medhold av viltloven. I henhold til forskriftens 8 fastsetter kommunen minstearealet for elg, hjort og rådyr i en forskrift. Forslag om endring skal fremmes innen 1.mars og fastsettes av kommunen innen 15. april. Fastsettelse og endringer av minsteareal for hjortevilt er ikke delegert, og vedtas av kommunestyret, jf. delegeringsreglement vedtatt av kommunestyret. Før fastsetting av minstearealet skal kommunen vurdere følgende: Kommunens målsetting i hjorteviltforvaltningen Beiteforholdene og artens livsvilkår ellers, herunder sesongtrekk Skadesituasjonen i landbruket, både jord-, hage- og skogbruk Viltpåkjørsler langs vei (og jernbane) samt annen irregulær avgang siste tre år Bestandens tetthet/størrelse og sammensetning, hovedsakelig basert på jaktstatistikk, Sett hjort-data og andre opplysninger om bestandsutviklingen for vedkommende art i kommunen. Før kommunen kan fastsette forskrift skal berørte interesser gis anledning til å uttale seg, jf. forvaltningslovens 37. Fastsetting av minstearealet er det viktigste virkemiddel i reguleringen av bestandsstørrelsen og bør samordnes med øvrige virkemidler for å nå målet i hjorteviltforvaltningen. Andre virkemidler er fravik av minstearealet med pluss/minus 50 %, bestandsplanlegging og skadefelling. Vurdering: I kommunens overordnede målsetting for hjortevilt fra 2012 heter det om hjort: Hjortestammen er i sterk vekst på Østlandet og over noe tid registreres og felles noe mer hjort også hos oss. I Søndre Land er det ikke ønskelig å øke hjortestammen utover dagens bestandsnivå. Dette er primært begrunnet i nedslitte beiter forårsaket av elg, selv om beitepreferansene for elg og hjort til dels er forskjellige. Det er et mål at rettighetshaverne profesjonaliserer hjortejakta gjennom hensiktsmessig Side 18 av 32

19 Sak 90/14 organisering og jaktutøvelse, gjerne på tvers av dagens jaktfeltstrukturer, samt ved å registrere jaktstatistikk. Siste års jaktstatistikk: Det er ikke innsamlet og systematisert Sett hjort data som grunnlag for å studere veksten i stammen nærmere. Inntrykket er likevel at det er en klar vekst slik som også indirekte går frem av fellingsstatistikken. Dagens bestandssituasjon preges av en bestand i sakte, men sikker oppbygging. Bestanden er fortsatt ikke stor, men den kjennetegnes av klumpvis fordeling som varierer noe geografisk fra år til år. Det medfører utfordringer i å utarbeide fornuftige og presise avskytingsmodeller, og at det er klart behov for å kunne ha en romslig og fleksibel tildelingspraksis. Tidligere praktiserte kommunen fri tildeling av hjort, men ble for noen år siden gjort oppmerksom på at hjorteviltforskriften ikke hjemler slik praksis. Totalt sett gir et minsteareal på daa tilstrekkelig med fellingstillatelser i kommunen, men regler om at fellingstillatelsene må være spesifisert på kjønn og alder, skaper utfordringer for grunneierlagene når disse skal dele kvoten ut videre til jaktlagene. Søndre Land Viltlag har stort nok arealgrunnlag til å utarbeide bestandsplan, mens Fluberg Østre og Vestre ikke har nok areal. Utover noen bestemte områder som i Odnes og Lomsdalen har en ikke inntrykk av at hjorten gjør vesentlig skade på skog. Derimot er det noe skade på innmark, eng og på rundballer. I nåværende situasjon synes utfordringene først og fremst å være knyttet til å profesjonalisere hjortejakta. En har inntrykk av dette er en utfordring grunneierlagene og jegerne er i ferd med å ta tak i. Å opprettholde et forholdsvis høyt minsteareal på hjort kan også betraktes som et virkemiddel for at grunneierlagene skal finne det hensiktsmessig å opprette egne jaktlag for hjort med jaktsoner som er vesentlige større enn elgjaktsonene. Det ville kanskje gi tilstrekkelig fleksibilitet og like godt handlingsrom som en bestandsplan gir i jaktutøvelsen. På den andre siden vil det å bruke de juridiske virkemidlene i viltforvaltningen på denne måten være svært inngripende i forhold til rettighetshavernes frihet til selv å organisere og dele inn valdet etter lokale behov og forutsetninger. Side 19 av 32

20 Sak 90/14 Et alternativ for forvaltningen kan være å redusere minstearealet for å kunne tildele flere hjort. Dersom minstearealet reduseres til daa kan antallet fellingstillatelser fordobles. Samtidig vil også arealkravet for å kunne utarbeide bestandsplan senkes fra daa til daa. Det vurderes som hensiktsmessig med en bestandsplanbasert hjorteforvaltning der tildelingen fra kommunens side skjer som frie dyr. Det skaper bedre fleksibilitet i forvaltningen og gir sannsynligvis grunnlag for høyere avskyting. Fluberg Østre grunneierlag fikk feilaktige opplysninger fra kommunen om søknadsfrister. Disse er endret i de nye hjorteviltforskriftene fra 2012 der søknadsfristen for rettighetshaverne er endret fra 1. april til 1. mars. Kommunen har samtidig fått endret sin frist til å vedta endringsforskriften fra 1. mai til 15. april. Det vil det ikke være mulig å rekke nå. Nabokommunene har svært variabelt minsteareal for hjort, varierende fra daa til daa. Nordre Land kommune er i ferd med å endre sitt minsteareal til daa. Det forslås da å innføre nytt minsteareal for hjort på daa fra 2015 og å fravike minstearealet med 50 % i En mener dette vil gi forvaltningen bedre fleksibilitet og handlingsrom. Høring Saken ble sendt på høring til faglagene i landbruket, grunneierlagene, Søndre Land Jeger og fiskeforening, Lensmannen i Søndre Land, Naturvernforbundet i Oppland, Oppland fylkeskommune og nabokommunene med frist 25. april til å komme med merknader. Søndre Land Jeger og fiskeforening og Lensmannen i Søndre Land støttet forslaget. Landbrukskontoret på Hadeland hadde ingen merknader, mens Ringerike kommune peker på at daa er et lite vald som bare utgjør en liten del av åresleveområdet for en hjortebestand. Man mener det bør arbeides for å etablere større vald eller gjennom samarbeid mellom vald etablere større forvaltningsenheter som da gjennom bestandsplanlegging gir større fleksibilitet og grunnlag for en bedre kunnskapsbasert forvaltning. Vurdering av merknadene En er enig i uttalelsen fra Ringerike kommune at det ville gi grunnlag for en mer rasjonell og kunnskapsbasert hjorteviltforvaltning dersom valdene eller forvaltningsenhetene var større. Det er også nedfelt i kommunens overordnede målsettinger for hjorteviltforvaltningen og i mange sammenhenger ellers tatt til orde for mer samarbeid om bestandsplanlegging og sammenslåing av vald. I Fluberg Østre driftsplanområde felte man i av 10 tildelte hjort og en har forståelse for at det er behov for større fleksibilitet i forvaltningen, samtidig som det vurderes som unødig inngripende overfor jaktrettshaverne å kreve at denne fleksibiliteten er betinget av en betydelig utvidelse av grunneiersamarbeidet. Side 20 av 32

21 Sak 90/14 Ved å senke minstearealet til daa for hjort er den juridiske rammen på plass for å utarbeide bestandsplan både for Fluberg Østre og Fluberg Vestre som vil gi den fleksibiliteten som rettighetshaverne etterspør og som samtidig vil gi grunnlag for en høyere avskyting i tråd med kommunale målsettinger for hjortebestanden. En bestandsplanbasert hjorteforvaltning vil trolig i seg selv bidra til en mer kunnskapsbasert og profesjonell forvaltning, selv om altså forvaltningsområdet er beskjedent. Saken ble behandlet i Viltnemnda og det ble fattet følgende enstemmige vedtak: «Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt 8, fastsatt av Miljøverndepartementet i medhold av Viltloven, anbefaler Viltnemnda å endre minsteareal for hjort i gamle Fluberg kommune til daa, mens minstearealet for resten av kommunen beholdes uendret. Minsteareal for elg og rådyr beholdes uendret, dvs henholdsvis daa og 500 daa for hele kommunen. Endringen gjøres gjeldende fra og med Endringsforslaget oversendes formannskap og kommunestyret for endelig behandling.» Side 21 av 32

22 Sak 91/14 SØKNAD OM MIDLER TIL BEDRIFTSUTVIKLING SVERRE TRÆTTEBERG Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 14/1030 Saksnr.: Utvalg Møtedato 91/14 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar å støtte Sverre Trætteberg sin bedriftsutvikling med 25 % av investeringskostnaden på kroner med inntil kroner. Støtten belastes næringsfond, og saldo reduseres fra ,60 kroner til ,60 kroner. For utbetaling av tilskudd kreves godkjent prosjektregnskap undertegnet av søker. Hvis vilkårene for å motta tilskuddet faller bort, kreves tilskuddet tilbakebetalt. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Sverre Trætteberg er heltidsbonde med minisagbruk og lafteproduksjon som tilleggsgesjeft til dyrking av korn og poteter. Trætteberg er Søndre Land sin eneste potetprodusent, og søker om støtte til å investere i avansert sorteringsmaskin for potet for å kunne opprettholde sin helårsarbeidsplass i jordbruket. Manuell sortering av poteter er arbeidskrevende. Trætteberg rekker ikke å sortere ut de forskjellige kvalitetene på potet som gir lønnsomhet med sin nåværende manuelle sorteringsmetode. Investeringskostnaden for et sorteringsanlegg er kroner uten mva. En slik investering vil i løpet av en tre års periode øke inntjeningen eller redusere kostnadene med å selge feil potetkvalitet med kroner i året. Trætteberg har pr dato et driftsresultat på kroner, noe som er for lavt resultat til å kunne fortsette som heltidsbonde. Trætteberg tenker å finansiere investeringen på denne måten: Lån: kroner Tilskudd: kroner Side 22 av 32

23 Sak 91/14 Sum kroner Vurdering: Søknaden behandles som en bedriftsutviklingssøknad, og kommer til politisk behandling pga at søknadsbeløpet overstiger kroner. Siden Trætteberg hverken er direkte ung, eller kvinne, og prosjektet ikke er relatert til Randsfjorden er det naturlig at søknaden behandles som en søknad til kommunalt næringsfond. Kommunalt næringsfond gir støtte til søknader om bedriftsutvikling der formålet er å skape eller bevare eksisterende arbeidsplasser i Søndre Land. Søknaden vurderes som en søknad der kommunale næringsfondsmidler kan bevare en heltidsarbeidsplass i landbruket. Støtte kan gis på inntil 50 % av kapitalbehovet. Det er ikke søkt om andre ordninger enn kommunale midler til investeringen. Det er søkt om 25 % tilskudd, som tilsvarer kroner. Prioritering av søknader fra næringsfond gjøres ved å gi mest til bedrifter som ikke har konkurrerende virksomhet og minst eller ingenting til de bedriftene som har konkurrerende virksomhet. Trætteberg har ingen konkurrenter i Søndre Land, og er dermed høyt prioritert for midler. Ser vi på våre nabokommuner som f eks Gjøvik er det også kun to potetprodusenter igjen her. Det er viktig å ta vare på de lokale potetprodusentene. Kriteriene i EØS avtalen er oppfylt, slik at søknaden lovlig kan gis tilskudd. Søknaden prioriteres fra næringsfond med omsøkte tilskudd på 25 % av investeringskostnad. Tilskuddet vil bevare en heltidsarbeidsplass, vil ikke være konkurransevridende og støtte opp om kommunens eneste potetprodusent. Side 23 av 32

24 Sak 92/14 SØKNAD OM MIDLER TIL UTBYGGING AV BRYGGEANLEGG OG VANNFORSYNING LYNGSTRAND CAMPING Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 14/1031 Saksnr.: Utvalg Møtedato 92/14 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar å støtte Rune Selj sin bedriftsutvikling med ca 14 % av investeringskostnaden på kroner med inntil kroner. Støtten belastes kraftfond, og saldo reduseres fra ,27 kroner til ,27 kroner. For utbetaling av tilskudd kreves kort rapport om hva som er utført, og godkjent prosjektregnskap undertegnet av søker. Inntil 75 % av tilskuddet kan utbetales som forskudd. For at forskudd skal utbetales kreves en detaljert framdriftsplan. Hvis vilkårene for tilskuddet faller bort, kreves tilskuddet tilbakebetalt. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Søknaden gjelder siste del av en plan for utbygging/modernisering av Lyngstrand Camping, som Rune Selj eier. Nytt servicebygg er gjennomført med finansiering delvis fra BU-midler. Da forslag til reguleringsplan for Lyngstrand Camping ikke ble ferdig godkjent, fikk ikke Selj bygget bryggene, og finansieringen fra BU ble trukket inn fordi tidsfristen for prosjektet var ute. Total investeringsramme for hele prosjektet var på kroner. Frem til 2013 er det gått med kroner. Gjenstående del er budsjettert til kroner etter at kostnadsøkning er tatt med. Det søkes om følgende investeringer (uten mva): Vintervannforsyninger: Båt bryggeanlegg Eget arbeid Sum Side 24 av 32

25 Sak 92/14 Investeringen søkes finansiert slik: Egenkapital/eget arbeid Tilskudd fra SLK Lån Sum Sysselsettingseffekten av tiltaket må sees i sammenheng med det opprinnelige prosjektet. En oppgradering av campingplassen var nødvendig for å sikre god til gang på besøkende, som betaler riktig pris. Når campingplassen har beliggenhet ned mot Randsfjorden vil det være nødvendig å ha gode fasiliteter for båtplasser og utleiebåter, samt god atkomst til fjorden fra campingplassen. Etter hvert vil det (forhåpentlig) også være aktuelt å få gjester som ankommer fjordsveien. Inntektsvirkningene av de omsøkte tiltakene er knyttet til en bedre utnyttelse av de investeringene som er gjort, og noen nye tjenester vil også komme til. Det har f eks vært investert i utleiebåter for kroner, uten at inntjeningen på disse har vært tilfredstillende. Sikring av vannforsyning gjør at man kan ta i bruk betalingssystem for dusj. Et bedre totaltilbud gjør at man kan ta ut mer i pris. Ut fra dette er det budsjettert med en økning i driftsresultat på den foreslåtte investeringen på første år, og dette har økt til tredje budsjettår. Vurdering: Søknaden behandles som en bedriftsutviklingssøknad, og kommer til politisk behandling pga at søknadsbeløpet overstiger kroner. Brygger i Randsfjorden i tilknytning til Lyngstrand er å anse som næringsutvikling relatert til Randsfjorden, og søknaden behandles etter vedtekter for kraftfond. Kraftfond gir støtte til bedriftsutvikling der formålet er å bevare eksisterende arbeidsplasser. Seljs prosjekt vil bevare eksisterende arbeidsplasser ved at inntjeningen øker, og at man kan ha et bedre servicetilbud året rundt. Støtte kan gis med inntil 50 % av kapitalbehovet, siden dette ikke er søknad som vil gi kvinne eller ungdomsarbeidsplasser. Det er ikke søkt om annen støtte. Det er søkt om ca 14 % tilskudd, som tilsvarer kroner. Søknaden er som før nevnt prioritert av kraftfond fordi tiltaket er næringsutvikling i tilknytning til Randsfjorden. Prioritering av midler gjøres ved å gi mest til de som ikke har konkurrerende virksomhet. Lyngstrand er eneste campingplass i Søndre Land, og Sløvika i Lunner er nærmeste konkurrent i Randsfjorden. Lyngstrand har ingen konkurrenter i Søndre Land og er dermed høyt prioritert. Side 25 av 32

26 Sak 92/14 Kriteriene i EØS- avtalen er oppfylt, slik at søknaden lovlig kan gis tilskudd. Søknaden prioriteres fra kraftfond med omsøkte tilskudd på ca 14 % avinvesteringskostnad. Tilskuddet vil være med å bevare to arbeidsplasser, det vil ikke være konkurransevridende og vil støtte opp om kommunens eneste campingtilbud ved Randsfjorden. Side 26 av 32

27 Sak 93/14 GBNR 18/3 SALG AV DYRKA MARK OG TILHØRENDE RESTAREAL Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: GBNR 18/3 Arkivsaksnr.: 14/1036 Saksnr.: Utvalg Møtedato 93/14 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar at fulldyrka mark på 14,5 dekar samt restareal på til sammen 4,5 dekar på GBNR 18/3 legges ut for åpent salg med forbehold om at kommunen får delingstillatelse. Vegarealet holdes igjen i kommunal eie. Det åpnes for å kunne kjøpe deler av arealet som tilleggstomt. Naboene, som var interessert i forrige runde, blir varslet om annonseringen. Bakgrunn: GBNR 18/3 vurderes solgt fra Søndre Land kommune. GBNR 18/3 ligger rett vest for avkjøringa til Vestrumsbygda i Odnes. Eiendommen vises på kartet med grønn heltrukken strek. Side 27 av 32

28 Sak 93/14 I 2009 ble GBNR 18/39, bestående av 8 dekar næringsareal solgt fra GBNR 18/3. Den gang ble også resten av GBNR 18/3, dyrka mark 14,5 dekar med kantsone på ca 2 dekar og restareal på 3 dekar, til sammen 19 dekar foreslått solgt. Det var den gang foreslått at kommunen beholdt vegarealet. Spørsmålet om salg ble utsatt av formannskapet pga manglende rullering av kommuneplanens arealdel, og dette gjorde at man var usikker på om arealet kunne være interessant til boligformål. Fram til 2014 har det fulldyrka arealet vært leid ut til Terje Lindalen som har dyrket korn her. Avtalen ble oppsagt med virkning fra Arealet er på 14,5 dekar. Administrasjonen har ikke rukket å annonsere arealet med tanke på ny jordleiekontrakt. Naboen i nord og vest; Arne Petter M Børresen, var i 2009 Interessert i å kjøpe hele arealet. Han er fortsatt interessert i dette. Leif Westrum var i 2009 interessert i å få kjøpt tilleggsareal til tomta si. Det er i følge forslag til ny arealdel i kommuneplanen ikke lagt ut noen bolig- eller andre formål på arealet. Ved salg av jord- og skogeiendommer av litt størrelse har kommunen hatt som praksis og annonsere disse for åpent salg. Denne kostnaden er tatt for å ha en åpenhet rundt salg der eiendommen er så stor at den kan ha næringsmessig interesse. Vurdering: Side 28 av 32

29 Sak 93/14 Kommunen har hatt årlige leieinntekter på 2500 kroner av den dyrka marka. Skal vi få dette videre må det være interesse for å leie et relativt lite jorde med middels bra jord. Dersom det ikke er interesse for å leie jorda har kommunen som jordeier driveplikt som ikke blir overholdt. Det fulldyrka arealet vil kunne drives mest effektivt hvis det legges til dyrka mark på naboeiendom. Arealet er ikke foreslått som byggeområde i kommuneplanens arealdel som har vært ute til høring. Her ligger arealet fortsatt med formål LNF. Vegen på eiendommen er adkomstveg til flere eiendommer, og det er uhensiktsmessig å dele opp denne for å selge parseller til hver enkelt eiendom. I dag har de som har adkomst via denne vegen bruksrett, og plikt til å vedlikeholde vegen på kommunal grunn. Det foreslås at denne ordningen videreføres. Rådmannen tilrår at fulldyrka mark på 14,5 dekar samt restareal på til sammen 4,5 dekar legges ut for åpent salg med forbehold om at kommunen får delingstillatelse. Arealet er såpass stort at det oppfattes å være av næringsmessig interesse. Salg av eiendommen annonseres derfor offentlig. Vegarealet holdes igjen i kommunal eie. Det åpnes for å kunne kjøpe deler av arealet som tilleggstomt. Naboene, som var interessert i forrige runde blir varslet om annonseringen. Side 29 av 32

30 Sak 94/14 REFERATSAKER TIL FORMANNSKAPETS MØTE Saksbehandler: Kjeld Dag Svendsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/1025 Saksnr.: Utvalg Møtedato 94/14 Formannskapet Innstilling: Formannskapet tar referatsakene til etterretning. Vedlegg: Protokoll fra formannskapets møte finnes på ipad/nettsidene for det aktuelle møtet. Brev fra Kommunaldepartementet vedr. fastsetting av valgdag 2015 Årsrapport 2013 fra Gjøvikregionens Helse- og Miljøtilsyn IKS Årsrapport 2013 fra FOKSO. Utrykt vedlegg: VESTOPPLAND OG SØR-GUDBRANDSDAL JORDSKIFTERETT FORKYNNING AV DOM HOVEDFORHANDLING I TVIST OM BRUK AV PARKERINGSPLASS RINGVOLD (Unnt. off. 13). Bakgrunn: Det fremmes følgende referatsaker til behandling: Ordinære referatsaker: 1. 14/ STB/FELLES/ISTKV 010 Kommunal og moderniseringsdepartementet KOMMUNESTYREVALGET OG FYLKESTINGSVALGET FASTSETTING AV VALGDAG 2. 14/ STB/FELLES/KDS 033 Formannskapet MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Side 30 av 32

31 Sak 94/ / HOV/KOMMSJEF/RMB 130 Gjøvikregionen Helse- og miljøtilsyn iks ÅRSRAPPORT FOR GJØVIKREGIONEN HELSE- OG MILJØTILSYN IKS 4. 14/ STB/ØKPERS/TLI 260 &14 Forsikringsordningen for kommunene i Sør-Oppland (FOKSO) FOKSO ÅRSRAPPORT / LOKAL/AREAL/SAN K12 Unnt.off. 13 VESTOPPLAND OG SØR-GUDBRANDSDAL JORDSKIFTERETT FORKYNNING AV DOM HOVEDFORHANDLING I TVIST OM BRUK AV PARKERINGSPLASS - RINGVOLD Delegerte saker: 14/ DS 30/14 LOKAL/AREAL/ES GBNR 37/20 Arnfinn Narum Søknad innvilget SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GBNR. 37/20 13/ DS 38/14 STB/FELLES/ISTKV U62 Øverli As Søknad innvilget ENDRING AV ANSVARSPERSONER - SALGSBEVILING 14/ DS 39/14 STB/FELLES/ISTKV U63 Randsfjordtunet Cafe og Catering Søknad innvilget SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING WANG HIN PRATUMTONG NORMO 14/ DS 40/14 STB/FELLES/ISTKV U63 Fluberg Forsamlingslokale Søknad innvilget SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNING Side 31 av 32

32 Sak 94/14 14/ DS 42/14 STB/FELLES/ISTKV U63 Unn Haug Søknad innvilget SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING M/F RAND 14/ DS 43/14 STB/FELLES/ISTKV U63 Hov Musikkorps Søknad innvilget SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - EN BESTEMT ANLEDNING 14/ DS 45/14 LOKAL/AREAL/ES GBNR 37/20 Magnar Dalen Søknad innvilget SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM - GBNR. 37/20 Vurdering: Rådmannen har ingen tilføyelser til referatsakene. Side 32 av 32