En moderne og helhetlig boligpolitikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En moderne og helhetlig boligpolitikk"

Transkript

1 Problemnotat En moderne og helhetlig boligpolitikk Med vekt på et vesentlig større innslag av utleieboliger Norges Leieboerforbund 23. oktober 2000

2 Innhold Innhold...2 Innledning...3 Prosjektbeskrivelse og mandat...3 Tolkning av oppdraget...3 Organisering av prosjektet...3 Situasjonsbeskrivelse...4 Innledning...4 Norge har en lav andel utleieboliger...4 Endring av boligpolitisk strategi i Sverige...5 Årsaker til lav andel utleieboliger i Norge...8 Et ustabilt, anstrengt og underutviklet utleiemarked...8 Leieprisene i Oslo...10 Leiemarkedet i Oslo...10 Kjøp eller leie i Oslo hva lønner seg?...11 Å eie betyr å låne...12 De yngste skvises...13 Negativ formue...13 Vanskelig å komme inn i dag...13 Prisene øker...13 Behov for flere utleieboliger...14 Stabilisering av prisnivået ved økt andel utleieboliger...15 Lavinnskuddsboliger...15 Noen juridiske spørsmål...17 Om tidsbegrensning av leieavtaler...17 Forslag...17 Nærmere om forslaget...17 Om beboerrepresentasjon...18 Forslag...18 Konklusjoner og hovedutfordringer...20 Boligpolitiske mål...22 Drøfting av det overordnede mål...22 Drøfting av de boligpolitiske mål...22 Forslag til nye boligpolitiske mål...24 Forslag til boligpolitiske strategier...25 En moderne og helhetlig boligpolitikk...25 Forslag til boligpolitiske tiltak...26 Juridiske forslag...26 Om tidsbegrensning av leieavtaler...26 Om beboerrepresentasjon...26 Andre forslag...26 Opptrappingsplan for utleieboliger...26 Stiftelse trygg utleier...27 Plan og bygningsloven...27 Skatteendringer for leieboere...27 Bedre rammebetingelser for profesjonelle utleiere...27 Pålegg om kommunale boligprogrammer...27 Betydelig økning i antall studentboliger...27 Bedre bostøtteordning...27 Midlertidige priskontroller

3 Innledning Prosjektbeskrivelse og mandat Norges Leieboerforbund sitter i referansegruppen til det regjeringsoppnevnte Boligutvalget, og har i den forbindelse skrevet et kort notat til utvalget, om enkelte forhold for å virkeliggjøre en moderne og helhetlig boligpolitikk, særlig knyttet til spørsmålet om innslag av utleieboliger. Boligutvalget har i brev datert 11. juli 2000, bedt Norges Leieboerforbund om en grundigere og mer omfattende beskrivelse av temaene i form av et problem- eller kunnskapsnotat. I brevet skisseres også nærmere de forhold utvalget ønsker skal bli gitt størst oppmerksomhet: Beskrivelse av situasjonen; hva kommer til å bli de største utfordringene på leiesektoren framover. På hvilken måte vil en sterkere satsing på utleieboliger være en bedre måte å løse etableringskrisen på, samt ivareta det offentliges ansvar for vanskeligstilte boligsøkere, enn økonomisk bistand til eget kjøp? En redegjørelse for realismen i Leieboerforbundets påstand om at en vesentlig høyere andel utleieboliger vil stabilisere prisnivået på boliger. Leieboerforbundets vurderinger av erfaringer fra andre lands strategier i forholdet mellom utleieboliger og eieforhold til boliger, Sverige trekkes spesielt fram. I hvilken grad bør eventuelt det offentlige påvirke markedet for privat leide boliger? På hvilken måte kan en sterkere offentlig satsing på leiesektoren sies å være en bedre samfunnsmessig ressursanvendelse enn å satse på stimulanser til kjøp av eierboliger? Hvilke synspunkter Leieboerforbundet har på modellen med lavinnskuddsboliger. Boligutvalget skriver også i sitt brev at forholdet mellom eie- og leie, og drøftinger av framtidig boligpolitisk modell, er et av utvalgets mest sentrale temaer. Tolkning av oppdraget Slik Norges Leieboerforbund tolker brevet fra Boligutvalget, ønsker man seg et dokument som både skal gi økt kunnskap til utvalget og som også inneholder synspunkter som kan danne grunnlag for de vurderinger utvalget selv vil gjøre. Med andre ord en blanding av et faktanotat og utdypende synspunkter. Norges Leieboerforbund mener dette virket som en riktig vinkling, og har sagt seg villig til å bidra med et slikt dokument. Organisering av prosjektet Norges Leieboerforbund har begrensede ressurser, og ingen egne ansatte. Vi har derfor organisere arbeidet gjennom at vi ber Leieboerforeningen (LbF) om bistand til å framskaffe nødvendig bakgrunnsmateriale både fra foreningens eget materiale og fra relevante miljøer i Norge og andre land. Nestleder i LbF, Tore Hansen, har vært ansvarlig for å bearbeide materialet og skrive selve dokumentet. 3

4 Situasjonsbeskrivelse Innledning For å kunne gi en fullstendig beskrivelse av situasjonen for leieboernes situasjon, kreves det at det blir foretatt et bredt spekter av undersøkelser og faktainnhenting. Det antas at Boligutvalget selv vil skaffe seg et slikt materiale. Norges Leieboerforbund ser for seg at vårt bidrag i så måte vil være å frambringe utfyllende faktaopplysninger og eventuelt komme med alternative problemstillinger. For å gjøre dette har vi valgt å innhente en del materiale fra våre samarbeidsorganisasjoner i andre europeiske land. I tillegg har vi foretatt en gjennomgang av eksisterende materiale i Norge. Norge har en lav andel utleieboliger Figuren under viser fordeling av ulike boligformer for noen utvalgte europeiske land. Som vi ser har Norge (sammen med Finland) i nordisk sammenheng en relativt høy andel eierboliger, og dermed også lav andel private utleieboliger eller kommunale utleieboliger. Både Danmark og Sverige ligger langt høyere enn Norge når det gjelder utleieboliger. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Tyskland Frankrike Danmark Sverige Norge Holland Finland Storbrit. Priv.utleie Alm/Kom. Eierboliger Annet Kilde: K.E. Hansen og H. Skifter Andersen 1993 og Boverket 1993, Lejelovskommisjonens betænkning 1997 (Danmark) 4

5 Vi ser også at de fleste andre land har en vesentlig større andel offentlig eide utleieboliger enn Norge. Selv om tallene er fra tidlig på nitti-tallet, er det lite som tyder på at forholdet er markert endret siden den gang. Andelen husstandene som bor i utleieboliger i Danmark har vært stabilt over mange år, slik figuren under også viser Prosent Andel af husstandene i lejebolig, , (Kilde: Lejernes Landsorganisation Lejevilkår i Danmark 2000) Andelen har vært jevnt på om lag 45 prosent gjennom hele åtti- og nittitallet. Endring av boligpolitisk strategi i Sverige Boligutvalget ber spesielt om Leieboerforbundets vurderinger av andre lands erfaringer med høyere andel utleieboliger, og trekker spesielt fram Sverige som utvalget mener leter etter strategier som henter elementer fra den norske modellen. Norges Leieboerforbunds søsterorganisasjon i Sverige Hyresgästernas Riksförbund må være vår naturlig kilde for å si noe om endringene i boligpolitiske strategier i Sverige. I sin årbok for 2000 skriver forbundet følgende: De senaste årene har inneburit att de mål for samhällets bostadspolitikk, som i hovudsak har gällt sedan mitten av 1900-talet håller på att överges. Samtidig växer inkomstklyftorna, vilket tvärtom öker behoven av en social bostadspolitikk. Statens åtaganden för bostadssektoren har under det senaste decenniet minskat kraftigt. Från att varit en av statsbudgetens störra kostnadspostar, är bostadssektorn totalt sett nu en intäktskälla för staten. Så vidt vi kan se innebærer dette at hovedforklaringen på de endringer som har skjedd og skjer i Sverige er statsfinansielt begrunnet og ikke nødvendigvis fordelingspolitisk begrunnet. Figuren under skulle vise dette enda tydeligere: 5

6 12 11, ,1 5,9 9,1 8,4 6,2 5,7 4,9 Mrd.Sv.kr Figuren over viser Statens kostnader for bostadsbidrag som er blitt kraftig redusert i løpet av nittitallet. Årsaken til den kraftige økningen i 1994 skyldes ekstraordinær økning som følge av nedskjæringer i statens overføringer på andre områder og skulle beskytte de hardest rammede husholdningene. Vårt svenske søsterforbund har gitt oss følgende oversikt over levestandarden til ulike konsumentgrupper etter boligform (disponibel inntekt etter boutgifter, tall i hele tusen): Par med barn Enslige med barn Par over 64 år Par under 64 år Enslige over 64 år Enslige under 64 år Hyra Borätt Äga 6

7 Vårt svenske søsterforbund har gitt oss følgende oppstilling over ulike boformer, tall i prosent: Prosent ,8 35,7 14,7 0,9 Hyresrätt Bostadsrätt Äganderätt Ej uppgift I 1999 ferdigstiltes knappe nye boliger i Sverige. Dette har nå vært trenden siden Før dette må man tilbake til midten av dette århundret for å finne så lave tall for boligbygging i Sverige. Andelen utleieboliger (hyra) er nå langt lavere enn tidligere, borätt og äge-boliger har en langt høyere andel siden 1995 enn tidligere. Under viser vi en oversikt over boligbygging i Sverige i prosent fordelt på ulike boformer Ägande Borätt Hyresrätt Nybyggingen som nå skjer i Sverige når det gjelder utleieboliger er (som i Norge) i hovedsak rettet inn mot spesielle grupper (spesialboliger for enkelte grupper, eldreboliger og studentboliger mv.) og ikke vanlige utleieboliger. Uansett endringer i strategier utleiesektoren i Sverige vil fortsatt være mer omfattende enn i Norge i mange år framover. Det er derfor vanskelig å ha et bastant svar på hvorvidt de endringer som har skjedd og skjer i svenskenes strategier bør få innvirkning på norske forhold. 7

8 Årsaker til lav andel utleieboliger i Norge Det er ingen enkel forklaring på ulikhetene mellom Norge og andre land når det gjelder andelen utleieboliger. Noen mulig forklaringer kan være at; a. de politiske prioriteringer kan ha vært forskjellige b. levestandarden kan ha vært ulik c. befolkningsmengden og bosettingsmønsteret kan være annerledes d. det kan være kulturelle årsaker til forholdet mellom å leie og å eie En grundigere studie på disse faktorene ville sannsynligvis kunne avdekke hvorfor Norge skiller seg så klart fra sine nordiske naboland på akkurat dette feltet. Vår situasjonsbeskrivelse går ikke inn på dette. Imidlertid er det neppe dristig å påstå at i alle fall en betydelig del av forklaringen ligger i det faktum at det å eie sin egen bolig har blitt framstilt som et mål i seg selv. Her har også Norges Leieboerforbund hatt et ansvar, i og med at også vi historisk sett har kjempet for retten til å eie sin egen bolig. Et ustabilt, anstrengt og underutviklet utleiemarked Det norske boligmarkedet kjennetegnes av at folk eier sin bolig selv, alene eller sammen med andre. I 1997 var det ca. 76 prosent av landets husholdninger som eide/andelseide sine boliger. Likevel er utleiemarkedet et viktig felt for boligpolitikk fordi: Det må finnes et reelt alternativ for de som ikke ønsker å eie og ikke kan eie på grunn av kapitalmangel Utleieboliger utgjør en viktig del av boligmarkedet særlig i de store byene Utleiemarkedet har stor betydning for unge og særlig for studenter Utleiemarkedet har vært ustabilt gjennom tidene. Det er liten utvikling i dette markedet. Antall utleieboliger har gått opp og ned fra 1973 til 1995, mens den totale boligmassen har økt hele tiden. Andelen utleieboliger i boligmassen ble redusert fra 29 prosent i 1973 til 22 prosent i Selveide Leide Andre Boligmasse etter disposisjonform (1000 boliger), kilde: Boforholdsundersøkelsene, SSB) 8

9 På tilbudssiden utgjør private uprofesjonelle utleiere den største gruppen. Denne eierstrukturen, med stor dominans av private husholdninger, gjør at utleiemarkedet er følsomt overfor endringer i andre deler av boligmarkedet, og de økonomiske konjunkturene generelt. I en konjunkturoppgang der boligprisene stiger, ser mindre private utleiere det gunstig å avhende sine utleieboliger slik at tilbudet avtar. Men samtidig øker etterspørselsiden etter utleieboliger på grunn av høyere boligpriser. Da er utleiemarkedet presset og det fører til økende leiepriser. Dette er den situasjonen vi har sett de siste årene, hvilket har gjort utleiemarkedet anstrengt Prosent Priv.hush. Private selskap Stat/Kommune Andre Leiemarkedets eiersammensetning 1995, kilde: Boforholdsundersøkelsen 1995, SSB På etterspørselsiden utgjør unge under 30 år den største gruppen. Andelen unge under 30 år som ikke bor hos foreldrene og leier sine boliger har økt fra 47 prosent til 64 prosent i tidsrommet , til tross for at det har blitt mye dyrere å leie i dette tidsrommet. Leieandelen for alle husholdningene i Norge har endret seg lite i samme periode Pst leie totalt Pst leier år Prosentandel som leier sine boliger for samtlige husholdninger og for unge i alderen år, kilde: SSSB Økningen i antall leiere blant unge har ført til større press på utleiemarkedet. Synkende tilbud i markedet har forsterket dette. Den gjennomsnittlige husleien for leieboere har økt kraftig fra 9

10 1987 til Den årlige husleien økte i faste priser med 47 prosent fra kroner i 1987 til kroner i Økningen i husleiene har både fulgt og medvirket til den generelle prisstigningen over tid. Det er særlig på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet og nå at husleiene økte (øker) sterkere enn det generelle prisnivået. Blant unge utgjør studenter en stor gruppe som har det vanskelig på boligmarkedet. Det er særlig i storbyer som Oslo der utleieboliger er blitt mangelvare for studentene. Antall studenter (ca ) ved Universitet i Oslo og ved høgskolene i Oslo har økt med 70 prosent i løpet av en tiårsperiode. Det er bare studentboliger til disposisjon for studentene. Andelen utleieboliger i Oslo har gått ned fra 38 prosent til 24 prosent av alle boliger i tidsrommet Leieprisene i Oslo Det er liten offentlig dokumentasjon av prisnivået på leiemarkedet. Et prisverdig initiativ er derfor den rapporten Bolig- og eiendomsetaten i Oslo kommune utgir på dette. Høsten 1999 innhentet etaten opplysninger om priser på ny utleie (leiekrav) fra Aftenpostens aftennummer over en 6 ukers periode. Dataene ble behandlet og fordelt på 6 geografiske områder av byen. Rapporten viser at leieprisene varierer til dels betydelig mellom de enkelte områdene i Oslo. En stor del av boligene som blir tilbudt for utleie er konsentrert innenfor Kirkeveien (Ring 2 i Oslo). Tilbudet av leieboliger fra indre by utgjorde ca. 30 prosent av det totale tilbudet av utleieboliger i Oslo i 6-ukers perioden. Dersom annonsene om tilbud av hybler hadde vært inkludert i materialet, ville andelen av leieboliger/hybler i indre vest ha økt betraktelig. Gjennomsnittlige leiepriser per måned etter antall rom i Oslo og Akershus fylke, og per kvadrameter per år i Oslo: Oslo leiekrav pr md. Akershus leiekrav pr md Oslo leiekrav per kvm. 1 roms roms roms roms roms Leiemarkedet i Oslo Leiemarkedet i Oslo har blitt kraftig redusert fra 1970-tallet til i dag. Årsaken til denne reduksjonen er en kombinasjon av eierseksjoneringen (forbud mot seksjonering ble opphevet mars 1983) og byfornyelsessatsingen. Dette førte til at mange leiegårder ble omdannet til eierboliger på og 1980-tallet. I perioden 1970 til 1987/88 ble leieboliger seksjonert til eierleiligheter i Oslo. Leiemarkedet i Oslo kan illustreres slik (kilde BOE): 10

11 Statens leieboliger Oslo kommune Studentboliger Priv I *) Priv II *) Priv III *) Utleieboliger i Oslo *) Det private leiemarkedet kan deles inn i tre deler: Priv I = Leieboliger som omfattes av husleiereguleringen, Kap 2 i Husleiereguleringsloven, dvs. boliger bygd før Priv II = Det profesjonelle leiemarkedet (OBOS, USBL, Selvaag, Stiftelsen Kaare Berg, Olav Thon mv.). Før regulert etter kap. 3 i Husleiereguleringsloven, med mindre strenge regler. Priv III = Boliger som tilbys av enkeltpersoner. Før regulert etter kap. 3 i Husleiereguleringsloven, men kontrollen med oppfølging av denne gruppen er vanskeligere. Reglene i Husleielovens kapittel 3 ble opphevet fra årsskiftet. Inndelingen må derfor endres hvis slike oppstillinger skal brukes i framtida. Byggforsk har i sin rapport om vanskeligstilte på boligmarkedet i Oslo fra 1998 skrevet følgende: Det foreligger ingen sikre undersøkelser som viser om leieandelen ytterligere har sunket, men tidligere erfaringer viser at private utleieres tilbøyelighet til å leie ut egen bolig, sokkelleiligheter mv. synker i oppgangstider. I de senere år har Norge vært inne i gode økonomiske tider. Hvis Byggforsk har rett, er det mye som tyder på at enkeltpersoners tilbud av private leieboliger er mindre enn de anslag BOE har lagt til grunn i sin rapport. Kjøp eller leie i Oslo hva lønner seg? Bolig- og eiendomsetaten har i sin rapport (omtalt over) stilt dette spørsmålet. BOE skriver dette: Svaret vil avhenge av hvilke forutsetninger som legges til grunn, spesielt rentenivå og pris på boligen. I et forsøk på å gi et svar har BOE satt opp følgende regnestykke: 11

12 Forutsetninger: En husholdning bestående av en person med bruttoinntekt på kroner, en 1 roms bolig med totalpris på kroner, hvorav kroner er fellesgjeld. Det er videre forutsatt en husleie på kroner per måned, ekskl. varmt vann og strøm og at boligen fullfinansieres med lån, 90 prosent etableringslån og 10 prosent tilleggslån, begge med 6 prosent rente. Etableringslånet er avdragsfritt de 3 første årene, mens tilleggslånet nedbetales i sin helhet i løpet av 3 år. Det er ikke forutsatt noen andre lån, for eksempel studielån, spesielle fradrag ved beregning av skatten. Under disse forutsetningene vil en husholdning ved kjøp av en bolig få en disponibel inntekt etter boutgifter på ca kroner det første året. Ca kroner av disse er avdrag på tilleggslånet, dvs. en sparing. En tilsvarende husholdning som derimot leier en 1 roms bolig, til kroner i måneden, dvs. gjennomsnittlig leiekrav i Oslo for 1 roms boliger høsten 1999, vil med en inntekt på kroner ha en disponibel inntekt etter boutgifter på ca kroner. Denne husholdningen vil ha ca kroner mer til disposisjon enn husholdningen som kjøpte en tilsvarende bolig. Kjøperen av boligen får imidlertid økt kapitalen sin med kroner dette året (sparingen), under forutsetning av at prisnivået på boligen forblir uendret. Øker boligens verdi, vil kapitalen øke tilsvarende. Det motsatte vil skje dersom boligen forringer sin verdi i løpet av året. Selv ved uendret pris på boligen vil altså kjøper av bolig komme vesentlig bedre ut, hvis en tar hensyn til sparingen. Et tilsvarende regnestykke for 2 roms bolig, viser at leietakeren kommer enda dårligere ut enn en som kjøper. Nå har også boligkjøperen mer i disponibel inntekt uavhengig av sparingen. BOE konkluderer med andre ord med at det fortsatt lønner seg å kjøpe en bolig framfor å leie, til tross for sterkt økende boligpriser i de siste årene. Å eie betyr å låne Den generelle holdningen i Norge om at enhver bør eie sin egen bolig gjør at alle strever etter å komme dit. Med den prisen en bolig har i dag, må de aller fleste låne penger for å kjøpe egen bolig. Bladet Dine Penger har gjort en undersøkelse (Nr ) som viser at folk låner mer enn de kan klare med for å skaffe seg en bolig. Bladet har delt boligkjøperne i to grupper, de som lever fint med gjelden sin, og de som har problemer. Tabellen under viser at to av ti definitivt har lånt for mye. Gjelden deres gjør at de ikke har noen sikkerhetsmargin og må knipe inn hele tiden. Denne gruppen kan under enhver omstendighet ikke låne mer. Forutsatt høyt forbruk Forutsatt lavt forbruk I problemområdet I sikker sone I problemområdet I sikker sone Alle spurte 37 % 63 % 21 % 79 % Yngre enn 30 år 47 % 53 % 27 % 73 % år 30 % 70 % 14 % 86 % over 45 år 37 % 63 % 27 % 73 % 12

13 De yngste skvises Bladet sier i en kommentar til denne tabellen følgende: De unge blir skviset ut av markedet. For dem under 30 år er tallene atskillig mer dramatiske. Legger vi inn forutsetningen om at folk vil ha en rimelig romslighet i økonomien, havner nær halvparten av de unge i problemområdet. Og det er de unge uten bolig fra før som har det hardest. Denne gruppen har gjerne liten eller ingen egenkapital. De relativt få som er risikovillige nok, og som får ordnet finansiering, kommer inn på boligmarkedet når prisene er historisk høye. De unge er utvilsomt i ferd med å bli skviset hardt i boligmarkedet. Undersøkelsen viser at boligkjøpere under 30 år har en presset økonomi. Likevel er de yngste langt mer risikovillige enn eldre boligkjøpere. I denne aldersgruppen har noe over halvparten (53 %) et boliglån som utgjør 80 % eller mer av kjøpeprisen. Så høy er finansieringsgraden Under 30 år år Over 45 år 0 40 % 7 % 13 % 51 % % 14 % 36 % 20 % % 10 % 9 % 7 % % 17 % 13 % 5 % % 21 % 12 % 4 % % 19 % 11 % 9 % Over 100 % 13 % 7 % 4 % Negativ formue 40 % av boligkjøperne under 30 år har negativ formue. Med det menes at den totale gjelden (boliglån + studielån + billån osv) overstiger verdien av boligen og disponible midler. For de under 30 år gir ikke salg av gammel bolig noe særlig stor drahjelp i finansieringen. For det første har kun rundt halvparten (46 %) av de under 30 år, en gammel bolig å selge. For det annet er den gamle boligen eid kun få år og har derfor ikke steget så mye i verdi. Vanskelig å komme inn i dag Undersøkelsen viser også at så mange som halvparten av boligkjøperne under 30 år har en bolig fra før. Det er langt færre enn halvparten av alle under 30 som eier egen bolig. Dette kan tyde på at det i hovedsak er de under 30 år som allerede eier en bolig som har tilstrekkelig egenkapital til å kjøpe en ny bolig. De som ikke har greid å komme seg inn på markedet tidligere, greier med andre ord ikke dette med dagens høye priser. De har ikke råd til å kjøpe, og blir værende i leiemarkedet. Det kan altså virke som om at smertegrensen er nådd for temmelig mange førstegangsetablerere. Prisene øker Prisene på boliger har økt betydelig de siste årene. Tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund viser følgende: 13

14 Hovedtendenser i 2. kvartal 2000 Prisene på boliger formidlet av medlemmer av Norges Eiendomsmeglerforbund gikk opp med 6 prosent pr. kvadratmeter fra 1. til 2. kvartal Sammenlignet med 2. kvartal 1999 har prisene steget med 18 prosent i gjennomsnitt. De nominelle prisene på en gjennomsnittlig bolig ligger nå 69 prosent høyere enn i toppåret Korrigert for inflasjon er boligprisene 24 prosent høyere enn i toppåret Gjennomsnittlig har prisene økt med 148 prosent siden bunnivået vinteren 1992/93. Prisene på blokkleiligheter har økt med 188 prosent, prisene på delte boliger med 154 prosent og prisene på eneboliger med 128 prosent siden bunnivået vinteren 1992/93. Korrigert for vanlige sesongvariasjoner, økte prisene med 3 prosent i gjennomsnitt siste kvartal. Tabellen under viser rentekostnad som andel av disponibel inntekt (Kilde: Norges Eiendomsmeglerforbund). Husholdning Enslig 30% 24% 21% 20% 20% 18% 29% 35% 34% Ungt par 17% 13% 11% 11% 11% 10% 15% 17% 16% Etablert par 11% 9% 7% 7% 7% 6% 10% 11% 10% Behov for flere utleieboliger I forbindelse med behandlingen av St meld nr 49 ( ) sa Stortinget følgende (Innst.S.nr.100 ( ) - Innstilling fra kommunalkomiteen om boligetablering for unge og vanskeligstilte): Komiteen mener at det er nødvendig med en konkret opptrapping fra år 2000 når det gjelder ulike typer boliger. Disse boligene bør være fordelt på utleieboliger, lavinnskuddsboliger, bokollektiv, studentboliger og små nøkterne eierleiligheter. Hovedmålet må imidlertid være å prioritere de vanskeligst stilte på boligmarkedet. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at det bør settes i gang minst flere nøkterne og rimelige utleieboliger i år 2000 enn det som bygges i dag, og hvor en sannsynligvis må opp mot flere pr. år i de kommende år. Dette tyder på at Stortinget har sett et behov for å øke antallet utleieboliger ikke bare for vanskeligstilte, men for flertallets del også generelt. Norges Leieboerforbund deler Stortingsflertallets synspunkter på dette. I forbindelse med at Stortinget behandlet ny Husleielov i 1999 (Innst.O.nr.43 ( ) Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om husleieavtaler (husleieloven)), skrev flertallet følgende: 14

15 Flertallet (Ap, Krf og Sp) mener imidlertid at det er en ubalanse i markedet fordi antall utleieboliger og leiligheter som leies ut har gått ned. Dette har resultert i at leieprisen, særlig i pressområdene, er for høy bl.a. i forhold til pris på selveid bolig. Det er derfor flertallet mener at trenden må snus når det gjelder antall utleieboliger, og at staten bør medvirke til å få bygget flere utleieboliger i pressområdene. Også disse synspunktene deler Norges Leieboerforbund. Stabilisering av prisnivået ved økt andel utleieboliger I vårt innspillsnotat til Boligutvalget hevder vi at det er grunn til å anta at en vesentlig høyere andel utleieboliger vil stabilisere prisnivået. Boligutvalget ber oss om å redegjøre nærmere for realismen i dette. Som vist tidligere i dette notatet utgjør private husholdninger en svært stor del av tilbudssiden i utleiesektoren i Norge. Også i Oslo er denne tilbydergruppen stor. Norges Leieboerforbund ønsker ikke at denne gruppen skal øke. Derimot ser vi for oss at et større innslag av mer profesjonelle tilbydere av utleieboliger ikke bare vil stabilisere prisnivået, men også skape ryddigere forhold mellom utleier og leieboer. Med denne presiseringen står vi på vår påstand om at en vesentlig høyere andel utleieboliger vil stabilisere prisnivået. Dette begrunner vi på følgende måte: Profesjonelle utleiere offentlige eller private vil legge en langsiktig horisont til grunn både for investeringer og for innkreving av leie for boligen Profesjonelle utleiere vil i langt større grad enn private husholdninger være i stand til å ta høyde for svingninger i de økonomiske konjunkturer i samfunnet En vesentlige større andel utleieboliger hvor utleier har et langsiktig perspektiv, vil også kunne stabilisere prissvingningene på boligmarkedet for eierboliger, i og med at den enkelte vil kunne ha et mer reelt alternativ i det å leie En vesentlig økning av såkalte ikke-kommersielle utleieboliger vil også påvirke prisnivået på resten av tilbudssiden. Lavinnskuddsboliger Boligutvalget ber om synspunkter fra Norges Leieboerforbund på ordningen med lavinnskuddsboliger. I forbindelse med behandling av Statsbudsjettet for år 2000, uttalte flertallet i Stortingets kommunalkomité følgende: Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ber om at forsøkene med lavinnskuddsboliger videreføres og at en evaluering av denne type boliger legges fram for Stortinget i statsbudsjettet for Departementet må imidlertid kunne avveie prioriteringen av midlene slik at både utleieboliger og lavinnskuddsboliger kan vurderes ved bruken av midlene. 15

16 I forslag til Statsbudsjett for 2001, skriver Regjeringen følgende: Det er satt i gang noen forsøksprosjekt med lavinnskuddsboliger. Departementet har bedt NBBL om en vurdering og evaluering av disse prosjektene, jf. flertallsmerknad i Budsjett-innst.S. nr. 5 ( ). Dette arbeidet er i gang, og departementet vil rapportere til Stortinget på egnet måte når evalueringen er sluttført. Norges Leieboerforbund er positiv til ordningen. Forbundet mener at det er behov for et bredt spekter av tiltak i boligpolitikken, og håper forsøksprosjektene viser seg å ha livets rett. 16

17 Noen juridiske spørsmål Norges Leieboerforbund har i samråd med Leieboerforeningen gått gjennom bestemmelsene i Husleieloven, for å se om det her bør gjøres endringer. Leieboerforeningen har en egen advokatvirksomhet som bistår medlemmer i tvistesaker. Under drøfter vi to forhold som vi mener det bør gjøres noe med. Vi fremmer også noen forslag til endringer. Om tidsbegrensning av leieavtaler Husleielovens 9-3 sier at det som hovedregel ikke skal være adgang til å inngå leieavtaler for bolig for kortere tid enn tre år, annet enn i særlige tilfelle. Dette er begrunnet med at hensynet til at en del utleiere kan slutte med utleie dersom minstetiden blir for lang. Regelen om tidsbegrensning faller også i tid sammen med retten til å kreve leien regulert etter 4-3 som betyr at hver av partene kan kreve at leien reforhandles med utgangspunkt i gjengs leie. Gjengs leie er et forsinket bilde av markedsleie og vil normalt ligge 10-20% under markedsleie i et stigende marked. Denne prisvernbestemmelsen kan likevel omgås ved at utleier skriver en ny leieavtale etter at tre-årsperioden er bodd opp. Ved inngåelse av nye leieforhold kan det kreves markedsleie. Forslag NLF foreslår en justering av lovteksten som gir leieren en rett til forlengelse av leieavtalen dersom boligen fortsatt skal leies ut. En slik rett vil kombinere målsetningen om botrygghet og stabile boforhold for leieboere samtidig som utleiernes behov for fleksibilitet ivaretas. Justering vil også medføre at bestemmelsene om leieprisvern i kap 4 vil fungere etter intensjonene. Dette kan gjøres ved å ta inn følgende tilføyelse til husleielovens 9-2 (endringer understreket): En leieavtale som er inngått for en bestemt tid, opphører uten oppsigelse ved utløpet av den avtalte leietid. Leieren skal likevel ha rett til forlengelse av leieavtalen i samsvar med reglene i 9-3, dersom utleieren fortsatt skal leie ut leiligheten til andre enn sin ektefelle eller samboer, sine egne eller ektefellens eller samboerens slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og fosterbarn eller andre personer han har eller har hatt felles husstand med. Husstandsfellesskapet må ha vart i minst 6 måneder og ikke ha blitt avsluttet før leieforholdets begynnelse. Det kan avtales at en tidsbestemt leieavtale Nærmere om forslaget I husleieloven av 1939 var hovedregelen at leieforholdene skulle være tidsubestemte med oppsigelsesadgang. På 80- og 90-tallet ble hovedregelen i praksis at leieboerne likevel ble tilbudt tidsbestemte kontrakter med varighet opptil 3 år og en måned. Resultatet ble en utrygg bosituasjon. For enkelte grupper leieboere er situasjonen meget utilfredsstillende, f eks barnefamilier hvor barna blir tvunget til å skifte bomiljø og skole, kanskje flere ganger i løpet av sin oppvekst. Også eldre mennesker kan oppleve situasjonen som utrygg, fordi de ikke har muligheten til å bli boende på ett sted gjennom alderdommen. 17

18 Partenes rett til å få justert leien til gjengs leie etter 4-3 etter utløpet av den første treårskontrakten forverrer utryggheten. I et presset leiemarked vil gjengs leie ligge under markedsleie og dermed blir det mest lønnsomt for utleieren å enten a) nekte leieboeren å beholde boligen å leie ut til en annen eller b) inngå en ny leieavtale med samme leieboer slik at det på nytt kan kreves markedsleie for nye tre år og uavhengig av reglene om fastsettelse av leie etter 4-3. Forslag om rett til forlengelse av tidsbegrenset leieavtale vil ikke styrke leieboernes stilling urimelig på bekostning av utleieren. En slik rett vil av de fleste oppleves som rimelig og rettferdig fordi hensikten er å gi leieboere større botrygghet. Forslaget har også den fordel at den gir anvisninger på i hvilke tilfeller det er legitimt å nekte leieren å bo videre. Foruten å skape større trygghet og forutberegnelighet i leieforhold, vil bestemmelsen være enkel å praktisere. Det at bestemmelsen viser til at forlengelse skal skje i samsvar med 9-3, er ment å medføre at det ved hver forlengelse skal skje en vurdering av om vilkårene er til stede for å inngå en ny treårskontrakt, eller om det foreligger forhold som kan begrunne en forlengelse for kortere tid. Noe av poenget er også at en eventuell grunn for at forlengelse kan nektes eller for å forlenge kontrakten for kortere tid enn tre år, må foreligge på tidspunktet for avtalens utløp og at grunnen må være reell. Om beboerrepresentasjon I den nye husleieloven er det innført et sett med regler om beboerrepresentasjon i visse leieboerforhold (kap 6). Bestemmelsene er betydelig dårligere for beboerne sammenliknet med det offentlige nedsatte lovutvalgets forslag (NOU 1993:4). I Ot.prp. 82 understreker Kommunal- og regionaldepartementet at den tillitsvalgte kun skal ha rådgivende funksjon. Dette vil etter vår oppfatning medføre at beboerne i realiteten ikke gis innflytelse og medbestemmelse dersom partene er uenige, slik at intensjonene med å innføre bestemmelser om beboerrepresentasjon nærmest blir uten betydning. Ved å gi beboerne i utleieeiendommer over en viss størrelse medvirkning og innflytelse vil man kunne oppnå at beboerne i større grad tar del i og ansvar for drift og vedlikehold. Ansvarliggjøring vil kunne gi positive effekter for bomiljøet, og bidra til at eiendommen holder en hensiktsmessig standard/kvalitet. Forslag NLFs forslag bygger på oppfatningen om at leieboerne i visse boligforhold bør gis en lovbestemt rett til medinnflytelse, og at disse som minimum bør være de samme som foreslått i NOU 1993:4. Dette innebærer: Rett til å kreve utlevert regnskap og driftsbudsjett for eiendommen og et driftsbudsjett som viser inntekter og utgifter for inneværende år. Rett til å iverksette vedlikehold for utleiers regning dersom denne ikke har oppfylt sin vedlikeholdsplikt. Utover dette vil NLF foreslå at det blir innført følgende bestemmelser under kapitelet om beboerepresentasjon (eksemplene er for det meste hentet fra svensk og dansk husleierett og 18

19 omtalt i Ot.prp. 82): Adgang for beboerrepresentanten til å representere beboere i flere eiendommer som utleier eier/forvalter Adgang for beboerrepresentanten til å la seg representere av en leieboerforening/beboerforening. Adgang for beboerne med valgt tillitsmann til å vedta nye husordensregler Hvis tillitsmannen legger frem konkrete forslag til ansettelser, byggearbeid og endringer av driften som er billigere enn utleiers alternativ, skal disse forslagene vedtas, med mindre utleier har vesentlige grunner til å motsette seg det. En utleier som vesentlig forsømmer sine plikter etter lov eller leieavtalen, til tross for gjentatte advarsler, kan ved dom eller vedtak av bygningstilsynet for en bestemt tid miste retten til å på egen hånd å bestemme hvem som skal forestå forvaltningen av eiendommen. 19

20 Konklusjoner og hovedutfordringer På bakgrunn av den situasjonsbeskrivelsen, vil vi trekke fram følgende konklusjoner med tanke på utleiesektoren: Norge har et vesentlig lavere antall utleieboliger enn andre land Andelen utleieboliger i Danmark er noenlunde stabil, mens andelen utleieboliger i Sverige reduseres Endringene i Sverige synes i hovedsak å være begrunnet ut fra statsfinansielle hensyn ikke fordelingspolitiske Norge har i det alt vesentlige deregulert utleiesektoren Det er større svingninger i tilbudet av utleieboliger enn i boligmassen generelt Private uprofesjonelle utleiere utgjør den største gruppen utleiere i Norge noe som gjør at utleiemarkedet er følsomt overfor endringer i andre deler av boligmarkedet, og de økonomiske konjunkturene generelt Stadig flere utleiere er unge under 30 år Den gjennomsnittlige husleien for leieboere har økt kraftig fra 1987 til 1997 Økningen i antall studenter særlig i Oslo har forsterket etterspørselen etter utleieboliger (samtidig som tilbudet har gått ned i Oslo) Tilbudet av utleieboliger synker i oppgangstider mens prisene stiger En 2 roms bolig i Oslo er om lag 14 prosent dyrere å leie enn en 2 roms bolig i Akershus Korrigert for inflasjon er boligprisene i Norge 24 prosent høyere enn i toppåret 1987 Gjennomsnittlig har prisene økt med 148 prosent siden bunnivået vinteren 1992/93 Det er likevel fortsatt mer lønnsomt å kjøpe bolig enn å leie til tross for sterk prisstigning på boliger de siste årene. Med andre ord øker leieprisene minst like mye som prisstigningen på boliger som omsettes Om lag halvparten av de under 30 år som kjøper egen bolig, låner opp så mye at de er i faresonen hvis utgiftene øker det vil si at de ikke har noen sikkerhetsmargin ved for eksempel en renteoppgang Det blir stadig vanskeligere for unge under 30 år å komme inn på boligmarkedet som eier av egen bolig Stortinget ser ut til å ønske et større antall utleieboliger i årene som kommer 20

NSOs boligpolitiske dokument (2011)

NSOs boligpolitiske dokument (2011) Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs boligpolitiske dokument (2011) 20XX0000X NSOs boligpolitiske dokument (2011) Boligpolitisk dokument Dette

Detaljer

Innst. O. nr. 94 (2000-2001)

Innst. O. nr. 94 (2000-2001) Innst. O. nr. 94 (2000-2001) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Kristin Halvorsen om lov om endringer i l ov 26.mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 15/114 KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER - NYE UTLEIESATSER M.M.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 15/114 KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER - NYE UTLEIESATSER M.M. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: F17 Arkivsaksnr.: 15/114 KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER - NYE UTLEIESATSER M.M. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å justere husleiesatsene for kommunale

Detaljer

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle?

Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Almennyttig utleie en fattigdomsfelle? Thorbjørn Hansen Norges byggforskningsinstitutt 5.4.26 1 5.4.26 2 Selv om et flertall av leiere i aldersgruppen 3-59 år ønsker å bli eiere, er det ikke alle som mener

Detaljer

Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014

Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Markedsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Leieprisstatistikk for Oslo. Utarbeidet av Opinion for Boligbygg Oslo KF med data fra Finn.no Oslo, 11.02.2015 Forord Denne rapporten beskriver

Detaljer

å vite om husleieloven: Leieavtaler

å vite om husleieloven: Leieavtaler 03 Nyttig å vite om husleieloven: Leieavtaler Leieavtaler er det fritt fram? Nei, du har to hovedvalg. Velg mellom: * en tidsbestemt leieavtale en tidsubestemt leieavtale Disse hovedformene kan kombineres

Detaljer

LEIEBOER FORENINGEN BERGEN

LEIEBOER FORENINGEN BERGEN LEIEBOER FORENINGEN BERGEN 0 A 9... - -.... :1Å..... - Bergen den 07.02.08 Kommunal og regionaldepartementet Bolig- og byngingsavdelingen Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høring - endringer i Husleieloven.

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 www.veidekke.no Temaer Litt om Veidekke Boligpolitikken i Norge etter krigen Status boligstruktur, politikk, leiemarkedet,

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 614 &53 Arkivsaksnr.: 13/8656-2 Dato: 30.09.13 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE HELSE- SOSIAL- OG OMSORG/ BYSTYRET

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 614 &53 Arkivsaksnr.: 13/8656-2 Dato: 30.09.13 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE HELSE- SOSIAL- OG OMSORG/ BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 614 &53 Arkivsaksnr.: 13/8656-2 Dato: 30.09.13 HØRING OM ENDRINGER I HUSLEIELOVEN INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE HELSE- SOSIAL- OG OMSORG/ BYSTYRET Rådmannens

Detaljer

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veier mot målet En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veien fram til en solidarisk boligpolitikk Boligmarkedet i pressområdene er i ubalanse. For unge og vanskeligstilte

Detaljer

å vite om husleieloven: Leieavtaler

å vite om husleieloven: Leieavtaler 03 Nyttig å vite om husleieloven: Leieavtaler Leieavtaler er det fritt fram? Nei, du har tre valg. Velg mellom: * en tidsbestemt leieavtale en tidsbestemt leieavtale som kan sies opp en tidsubestemt leieavtale

Detaljer

Eierseksjoner. NBO seminar om eierleiligheter. 9. november 2011. www.nbbl.no

Eierseksjoner. NBO seminar om eierleiligheter. 9. november 2011. www.nbbl.no Eierseksjoner NBO seminar om eierleiligheter 9. november 2011 www.nbbl.no 1 Borettslag vs eierseksjon Definisjon borettslag: Et kooperativ som har til formål å gi andeleierne bruksrett til egen bolig i

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

LEIEKONTRAKT FOR BOLIG

LEIEKONTRAKT FOR BOLIG LEIEKONTRAKT FOR BOLIG Vi anbefaler både utleier og leietaker å lese hele kontrakten, og å ha en grundig felles gjennomgang av boligen ved inn- og utflytting. Tekst i kursiv er kun til informasjon. Kontrakten

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

KONTRAKT VED LEIE AV BOLIG

KONTRAKT VED LEIE AV BOLIG KONTRAKT VED LEIE AV BOLIG Revidert oktober 2013 1. Partene Uleier Navn: Telefon: E-post: Leietaker Navn: Telefon: E-post: Fødselsnr (11 siffer): 2. Eiendommen 2.1 Avtalen gjelder følgende eiendom: Gnr:

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

Høykonjunktur på boligmarkedet:

Høykonjunktur på boligmarkedet: Økonomiske analyser 5/21 : Unge er ikke blitt presset ut * Arne Andersen Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang ville se sin sjanse til en rimelig

Detaljer

Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 3. kvartal 2014

Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 3. kvartal 2014 Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 3. kvartal 2014 Leieprisstatistikk for Oslo. Utarbeidet av Opinion for Boligbygg Oslo KF med data fra Finn.no Oslo, 11.11.2014 Forord Denne rapporten

Detaljer

viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld

viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld viktig å vite Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld 2 Innhold Forskjell på borettslagsboliger og andre eierboliger.................... 5 Pris for boligen Fellesgjeld en

Detaljer

HUSLEIEAVTALE. Initialer utleier: Initialer leietaker: 1. 1. Parter. 2. Utleieobjekt 2.1 Boligens adresse:

HUSLEIEAVTALE. Initialer utleier: Initialer leietaker: 1. 1. Parter. 2. Utleieobjekt 2.1 Boligens adresse: HUSLEIEAVTALE 1. Parter Utleier Navn Leietaker Navn Adresse Adresse Telefon Telefon E-post E-post 2. Utleieobjekt 2.1 Boligens adresse: 2.2 Type bolig: Hus Leilighet Boenhet hvor utleier bor i samme bolig

Detaljer

Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014

Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Leieprisstatistikk for Oslo. Utarbeidet av Opinion for Boligbygg Oslo KF med data fra Finn.no Oslo, 11.02.2015 Forord Denne rapporten

Detaljer

Høringsuttalelse Høring NOU 2011:15

Høringsuttalelse Høring NOU 2011:15 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring NOU 2011:15 Studentboliger er et viktig utdanningspolitisk virkemiddel som bidrar til lik

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 FORSLAG TIL NY HUSLEIEAVTALE MELLOM SIGDAL KOMMUNE OG DE PRIVATE BARNEHAGENE Rådmannens forslag til vedtak: Forslag

Detaljer

HUSLEIEKONTRAKT FOR LEIE AV HYBEL / LEILIGHET / HUS

HUSLEIEKONTRAKT FOR LEIE AV HYBEL / LEILIGHET / HUS HUSLEIEKONTRAKT FOR LEIE AV HYBEL / LEILIGHET / HUS Reglene i husleieloven kan bare fravikes til fordel for leietaker. --- 1 --- Navn: Adresse: Telefon: 1.1 UTLEIER 1.2 LEIETAKER Navn: Adresse: Telefon:

Detaljer

10.5.2 Gevinst eller tap?... 46 10.5.3 Skattefri gevinst ved salg... 46 10.5.4 Fradrag i inntekt ved tap... 47 11 Hvem skal det leies ut til?...

10.5.2 Gevinst eller tap?... 46 10.5.3 Skattefri gevinst ved salg... 46 10.5.4 Fradrag i inntekt ved tap... 47 11 Hvem skal det leies ut til?... Innhold DEL 1 INNLEDNING 1 Hva er formålet med denne boken?.................... 15 2 Noen utgangspunkter................................ 17 2.1 Innledning.................................... 17 2.2 Krisemaksimering!.............................

Detaljer

Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, Postboks 2300 Sluppen, 7004 Trondheim Telefon: 72540200

Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, Postboks 2300 Sluppen, 7004 Trondheim Telefon: 72540200 TRONDHEIM KOMMUNE HUSLEIEKONTRAKT Det er herved inngått kontrakt mellom: Utleier Navn: Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, Postboks 2300 Sluppen, 7004

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNE. Leietakeren har pr. dags dato i tillegg følgende husstandsmedlemmer:

TRONDHEIM KOMMUNE. Leietakeren har pr. dags dato i tillegg følgende husstandsmedlemmer: TRONDHEIM KOMMUNE HUSLEIEKONTRAKT TIDSUBESTEMT Det er herved inngått kontrakt mellom: Utleier Navn: Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, 7004 Trondheim

Detaljer

Meld.St 17 (2012-2013)

Meld.St 17 (2012-2013) Meld.St 17 (2012-2013) Byggje-bu-leve Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITÉ avgitt 30. april 2013 30.04.13

Detaljer

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Spørsmålet i saken var om Studentsamskipnaden sitt reglement for tildeling av studentboliger

Detaljer

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger

Detaljer

Høring - forslag til endring av Husbankens startlånsordning

Høring - forslag til endring av Husbankens startlånsordning Saksframlegg Arkivnr. 252 Saksnr. 2013/1941-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Saksbehandler: Per Ingar Almås Høring - forslag til endring av Husbankens startlånsordning Saksdokumenter: 1. Brev

Detaljer

LEIEKONTRAKT FOR BOLIG

LEIEKONTRAKT FOR BOLIG LEIEKONTRAKT FOR BOLIG Vi anbefaler både utleier og leietaker å lese hele kontrakten nøye, og å ha en grundig felles gjennomgang av leiligheten ved inn- og utflytting. Tekst i kursiv er kun til informasjon.

Detaljer

Det er da de unge etablerer seg

Det er da de unge etablerer seg Høykonjunktur på boligmarkedet: Det er da de unge etablerer seg Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang, ville se sin sjanse til en rimelig "inngangsbillett".

Detaljer

HUSLEIEKONTRAKT. p.nr.:

HUSLEIEKONTRAKT. p.nr.: 04 Nærværende kontrakt gjelder bolig som etter vedtak i styret i WayBack er forbeholdt personer med spesielle boligbehov av midlertidig karakter. Denne klausuleringen innebærer at leier får færre rettigheter

Detaljer

Innst. O. nr. 43. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om husleieavtaler (husleieloven). Ot.prp. nr. 82 (1997-98). (1998-99) Til Odelstinget.

Innst. O. nr. 43. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om husleieavtaler (husleieloven). Ot.prp. nr. 82 (1997-98). (1998-99) Til Odelstinget. Innst. O. nr. 43. (1998-99) Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om husleieavtaler (husleieloven). Ot.prp. nr. 82 (1997-98). Til Odelstinget. 1. INNLEDNING - GENERELLE MERKNADER 1.1 Sammendrag - innledning

Detaljer

Forslag til endrede retningslinjer for startlån

Forslag til endrede retningslinjer for startlån KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 05.06.2013 011/13 HDU Kommunestyret 20.06.2013 058/13 HDU Saksansv.: Tom Østhagen Arkiv:K1-243 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Innst. 362 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:50 S (2010 2011)

Innst. 362 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:50 S (2010 2011) Innst. 362 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:50 S (2010 2011) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger

Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000. Presteboliger Saksbehandler: Øystein Dahle Kraft Arkivnummer: 600 Dato: 11. januar 2000 Presteboliger På bakgrunn av henvendelser fra våre medlemmer har vi funnet det hensiktsmessig å informere generelt om en del forhold

Detaljer

LEIEKONTRAKT FOR BOLIG. Adresse: Rådhusveien 18, 9620 Kvalsund. Telefon: 784 15 555.

LEIEKONTRAKT FOR BOLIG. Adresse: Rådhusveien 18, 9620 Kvalsund. Telefon: 784 15 555. LEIEKONTRAKT FOR BOLIG 1. PARTENE Utleier: Kvalsund kommune, Driftsavdelingen Adresse: Rådhusveien 18, 9620 Kvalsund. Telefon: 784 15 555. Leietaker: Adresse: Telefon: Type bolig: Leieobjektets adresse:

Detaljer

Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer. Adm.dir. Thor Eek, NBBL. 15. jun. 2012. www.nbbl.no.

Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer. Adm.dir. Thor Eek, NBBL. 15. jun. 2012. www.nbbl.no. Flere boliger hvor og hvordan? Boligbehov og boligpolitiske utfordringer Adm.dir. Thor Eek, NBBL www.nbbl.no Fakta NBBL har 57 medlemsboligbyggelag Boligbyggelagene har samlet: 841 000 medlemmer 415 000

Detaljer

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd. - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Dokument nr. 8:141 (2001-2002)

Dokument nr. 8:141 (2001-2002) Dokument nr. 8:141 (2001-2002) Forslag fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte Til Stortinget BOLIGPOLITIKKEN

Detaljer

HUSLEIEKONTRAKT FOR GEITMYRSVEIEN 21 B

HUSLEIEKONTRAKT FOR GEITMYRSVEIEN 21 B HUSLEIEKONTRAKT FOR GEITMYRSVEIEN 21 B PARTENE 1. Partene i avtalen Leier/utleier må være over 18 år, eller representeres av en myndig fullmektig. Fullmektigen skal i så fall undertegne avtalen. Utleier

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Saknr. 15/12 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 12/4670 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 19.3.2012

Saknr. 15/12 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 12/4670 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 19.3.2012 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 15/12 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 12/4670 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 19.3.2012 SAK 15/12 PRINSIPPER FOR HUSLEIEFASTSETTELSE I BOLIGER

Detaljer

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005060 : E: 613 F17 &52 : Einar Storli Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Utvalg for helse- og sosialtjenester

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Husbankkonferansen 2015. Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg

Husbankkonferansen 2015. Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg Husbankkonferansen 2015 Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg De statlige virkemidlene Kommunale boliger er et kommunalt virkemiddel Startlån Bostøtte Tilskudd til kommunale boliger Grunnlån kommunale

Detaljer

BOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler

BOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler BOLIG Veileder Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler September 2014 VEILEDER FOR FREMSKAFFELSE AV BOLIGER GJENNOM LEIEKONTRAKTER OG TILVISNINGSAVTALER 1. Innledning

Detaljer

Asker kommune 13.3.2015. Selvaag Realkapital AS. Selvaag 1

Asker kommune 13.3.2015. Selvaag Realkapital AS. Selvaag 1 Asker kommune 13.3.2015 Selvaag 1 Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Selvaag 2 Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid Selvaag 3 Om leiemarkedet Hvem er leietakerne?

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Per Erik Torp sekretær boligutvalget / seniorrådgiver KRD Boligsosialt utviklingsprogram 14. november 2011 Boligutvalget Bjørn Arild Gram,

Detaljer

Juridiske utfordringer knyttet til innleie- og tilvisningsavtaler

Juridiske utfordringer knyttet til innleie- og tilvisningsavtaler Juridiske utfordringer knyttet til innleie- og tilvisningsavtaler Oslo kommunes arbeid med tilvisningsavtaler for fremskaffelse av leieboliger til vanskeligstilte Snorre Førli, Velferdsetaten KBL-konferanse

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I HUSLEIELOVEN. 2. Nærmere om dagens regler og bakgrunnen for endringsforslagene

HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I HUSLEIELOVEN. 2. Nærmere om dagens regler og bakgrunnen for endringsforslagene HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I HUSLEIELOVEN 1. Innledning Dette høringsnotatet gjelder forslag om å gjøre tre endringer i husleieloven. For det første foreslår departementet en endring (tilføyelse) i loven

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

Bodø kommunes retningslinjer for startlån

Bodø kommunes retningslinjer for startlån Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.

Detaljer

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 Saksframlegg AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: 1. Garanti innføres

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner 1 Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Fafo-rapport 2013:45 2 Utgangspunktet Forskning på dårlige boforhold, særlig blant barnefamilier

Detaljer

Innst. S. nr. 94. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Dokument nr. 8:141 (2007 2008)

Innst. S. nr. 94. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Dokument nr. 8:141 (2007 2008) Innst. S. nr. 94 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument nr. 8:141 (2007 2008) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

Forbrukerrådets husleiekontrakt

Forbrukerrådets husleiekontrakt Om husleiekontrakten Dette er Forbrukerrådets standardkontrakt for leie av bolig. På Forbrukerrådets hjemmeside finner dere informasjon om regler i husleieforhold, skjema ved overtakelse av bolig, og inventarliste

Detaljer

KONTRAKT VED LEIE AV BOLIG

KONTRAKT VED LEIE AV BOLIG KONTRAKT VED LEIE AV BOLIG Husleieloven regulerer sammen med denne leiekontrakten leietakerens og utleierens rettigheter og plikter i leieforholdet. Husleielovens ufravikelige regler går foran avtalte

Detaljer

Disposisjon. Målgrupper og virkemidler. Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte?

Disposisjon. Målgrupper og virkemidler. Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte? Er dagens Husbankvirkemidler velegnet for kommunenes arbeid for å bosette vanskeligstilte? Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon Om målgrupper og virkemidler To NIBR-rapporter:

Detaljer

Forbrukerrådets husleiekontrakt

Forbrukerrådets husleiekontrakt Partene 1. Partene i avtalen Dersom leier eller utleier er under 18 år, må en person over 18 år (fullmektigen) stå ansvarlig for avtalen. Fullmektigen skal i så fall undertegne avtalen. Utleier Navn: Adresse:

Detaljer

Gjennomstrømming i kommunale boliger og effektiv bruk av Husbankens ordninger

Gjennomstrømming i kommunale boliger og effektiv bruk av Husbankens ordninger Gjennomstrømming i kommunale boliger og effektiv bruk av Husbankens ordninger Edle Holt og Hermund Urstad, Husbanken region Øst 1 Husbanken Husbanken stiller sine virkemidler og kompetanse til rådighet

Detaljer

Jan Petter Sæther. Studentlivet

Jan Petter Sæther. Studentlivet Studentlivet i et bitte lite rom på loftet? I et bittelite rom oppå loftet har jeg seng og bord og vaskestell og et skap med dress og lusekofte, men jeg koser meg likevel, ja, jeg koser meg likevel. Fra

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

BARN OG FAMILIE. Bolig- og boforhold i Norge

BARN OG FAMILIE. Bolig- og boforhold i Norge BARN OG FAMILIE Bolig- og boforhold i Norge Bolig- og boforhold i Norge BARN OG FAMILIE BARN OG FAMILIE Bolig- og boforhold i Norge Av Farahnaz Rastegar i samarbeid med Vox Norsk boligpolitikk 2 Eie bolig

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Bolig, omgivelser og miljø Stadig dyrere å etablere seg med egen bolig

Bolig, omgivelser og miljø Stadig dyrere å etablere seg med egen bolig Stadig dyrere å etablere seg med egen bolig Boligprisene har økt kraftig over en lang periode. Prisene på blokkleiligheter har økt mest. Økte boligpriser går særlig ut over personer i etableringsfase.

Detaljer

ORIENTERING OM BRUKSOVERLATING

ORIENTERING OM BRUKSOVERLATING ORIENTERING OM BRUKSOVERLATING (utleie av egen bolig) 1. BRUKSOVERLATING KREVER SAMTYKKE AV BORETTSLAGETS STYRE Bruksoverlating er bare tillatt etter samtykke fra styret i borettslaget, jfr borettslagsloven.

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Hva skal til for å få til boligbygging En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Det var en gang! Da jeg som ung arkitekt kjøpte hus i Stavanger

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte

SUBSIDIER TIL BOLIG. Omsorgsboliger Andre tilskudd Bostøtte Rentestøtte TIL BOLIG Subsidier til boligformål i Norge består av rentestøtte på lån gitt av Husbanken, bostøtte og andre tilskudd. Disse subsidieelementene gjenfinnes i de årlige statsbudsjettene. De endelige tallene

Detaljer

HUSLEIEKONTRAKT FOR LEIE AV HYBEL / LEILIGHET / HUS

HUSLEIEKONTRAKT FOR LEIE AV HYBEL / LEILIGHET / HUS HUSLEIEKONTRAKT FOR LEIE AV HYBEL / LEILIGHET / HUS Reglene i husleieloven kan bare fravikes til fordel for leietaker. 1.1 UTLEIER Navn: -SDC-C= sret,1 Adresse Telefon: s \C Navn: -- 11kEi6S Adresse: (--)

Detaljer

OBOS. Fakta og analyse

OBOS. Fakta og analyse OBOS Fakta og analyse Innhold Boligmarkedet ikke for alle?... 2 Oslo et hjem for hvem?... 1 Stavanger boligprisene til værs og vanskeligere å være førstegangsetablerer... 17 Bergen stor vekst i antall

Detaljer

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen administrerende direktør

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen administrerende direktør Nytt fra Husbanken Bård Øistensen administrerende direktør Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er ingen generell boligbank Husbanken er regjeringens viktigste redskap til å oppnå politiske

Detaljer

Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie

Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie Informasjonsbrev får flere til å gi opplysninger om utleie Anne May Melsom, Tor Arne Pladsen og Majken Thorsager Omtrent 12 000 skattytere har fått informasjonsbrev om hvordan de skal rapportere opplysninger

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

NOU 1993:4. side 1 av 6. Dokumenttype NOU 1993:4 Dokumentdato 1993-02-09 Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver

NOU 1993:4. side 1 av 6. Dokumenttype NOU 1993:4 Dokumentdato 1993-02-09 Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver Dokumenttype NOU 1993:4 Dokumentdato 1993-02-09 Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver Lov om husleieavtaler Husleielovutvalget Lilleholt, Kåre Kommunal-og arbeidsdepartementet Oppnevnt 1990-02-09 Sider

Detaljer

Leie-før-eie. En modell for eieretablering blant vanskeligstilte på boligmarkedet. Utredningsprosjekt i Husbanken høsten 2014 Katja Johannessen

Leie-før-eie. En modell for eieretablering blant vanskeligstilte på boligmarkedet. Utredningsprosjekt i Husbanken høsten 2014 Katja Johannessen Leie-før-eie. En modell for eieretablering blant vanskeligstilte på boligmarkedet Utredningsprosjekt i Husbanken høsten 2014 Katja Johannessen Bakgrunn Utredningsprosjekt i Husbanken Mange kommuner jobber

Detaljer

viktig å vite Til deg som er andelseier i borettslag med høy fellesgjeld

viktig å vite Til deg som er andelseier i borettslag med høy fellesgjeld viktig å vite Til deg som er andelseier i borettslag med høy fellesgjeld 1 2 Innhold Om borettslagsmodellen..................................... 5 Fellesgjeld...........................................................

Detaljer

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen LØTEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN Gjeldende fra 01.06.2016 1. Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1. januar 2016 (FOR-

Detaljer

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 252 Saksmappe: 2012/932-9819/2015 Saksbehandler: Bente Hamre Dato: 06.03.2015 Saksframlegg Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/15

Detaljer

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015

Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for perioden 2011-2015 Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.01.2011 3135/2011 2011/579 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/1 Komite for helse og sosial 27.01.2011 11/2 Bystyret 17.02.2011 Partnerskapsavtale mellom

Detaljer

Innføring av ny modell for husleie i kommunale boliger i Trondheim. Foto: Helén Eliassen

Innføring av ny modell for husleie i kommunale boliger i Trondheim. Foto: Helén Eliassen Innføring av ny modell for husleie i kommunale boliger i Trondheim Foto: Helén Eliassen Arild Hoven 05.02.2013 Bakgrunn Trondheim kommune disponerer ca 3900 boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Detaljer

Sist endret ved ordinært sameiermøte torsdag 14. april 2011

Sist endret ved ordinært sameiermøte torsdag 14. april 2011 VEDTEKTER for SAMEIET WESTYE EGEBERGS GATE 2 Sist endret ved ordinært sameiermøte torsdag 14. april 2011 SAMEIEKONTRAKT Underskrevne sameiere i Westye Egebergsgt.2 i Oslo er enige om at følgende regler

Detaljer

VEDRØRENDE HØRINGSUTKAST TIL LOV LOV OM ENDRINGER I LOV AV 26. MARS 1999 NR. 17 OM HUSLEIEAVTALER

VEDRØRENDE HØRINGSUTKAST TIL LOV LOV OM ENDRINGER I LOV AV 26. MARS 1999 NR. 17 OM HUSLEIEAVTALER Ju, Juss-studentenes rettsinformasjon Arbins gate 7 0253 Oslo Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett h ://www.'ussbuss.no Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo

Detaljer