SEPREP. To års utdanningstilbud til individualterapeuter i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Utdanning i psykoterapi ved psykoser

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SEPREP. To års utdanningstilbud til individualterapeuter i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Utdanning i psykoterapi ved psykoser"

Transkript

1 Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Org.nr Utdanning i psykoterapi ved psykoser Kronstad DPS Solheimsgt Bergen Tlf tirs/fre Tlf man/ons/tors Leif Jonny Mandelid SEPREP Utdanning i psykoterapi ved psykoser To års utdanningstilbud til individualterapeuter i kommunene og spesialisthelsetjenesten

2 Mange psykotiske pasienter både ønsker og evner individuell samtaleterapi Person og relasjon er grunnpilarer i utvikling av identitet og sosial kompetanse SEPREP Utdanning i psykoterapi ved psykoser gjør deg bedre egnet til å møte slike behov hos pasienten på en bevisst og systematisk måte

3 GENERELL INFORMASJON Bakgrunn og målgruppe Utdanningen startet i Den er et videreutdanningstilbud til psykoterapeuter som praktiserer individuell psykoterapi med mennesker med alvorlige sinnslidelser. Utdanningen finansieres delvis av HD. Deltakerne eller arbeidsgiver må selv betale semesteravgift og veiledning. Opprinnelig var seminaret tilrettelagt for leger og psykologer med grunnleggende psykoterapiutdanning. Etter hvert har høgskoleutdannede med spesialutdannelse i økende grad blitt tatt inn etter særlige vurderinger. SEPREP arbeider nå aktivt for å legge forholdene til rette for at flere høgskoleutdannede kan bli tatt inn på UP. Relevant arbeidserfaring, det vil si veiledet individualterapeutisk arbeid, er helt sentralt. Siden 1993 er i alt 15 seminarer blitt fullført i Bergen, Bodø, Oslo, Stavanger, Kristiansand og Trondheim. Ett seminar pågår i Bergen. SEPREP ønsker å starte nye seminarer på flere steder i landet, straks nok kandidater har meldt seg. Det er derfor avgjørende at du melder interesse og ønske om lokalisering! Målsetting Målsettingen er kompetanseheving innen diagnostikk og praktisering av adekvat og behovstilpasset individuell psykoterapi i forhold til personer med psykotiske lidelser. UP søker å gi terapeuten bedre forståelse og trygghet i forhold til hva som skjer i relasjonen, samt i valg av behovsspesifikke strategier og teknikker. UPP er forankret i en psykodynamisk personmodell, men inkorporerer hele tiden nyere teknikker i symptombehandling. Blant annet fra kognitiv terapi, i tråd med forskning og klinisk erfaring. Fokus på sykdomsbevissthet, symptommestring og hjelpsøkende atferd står sentralt. UP vektlegger også å finne en behandling som er i harmoni med brukernes egne bedringsprosesser og livsmål og dermed kan oppleves som meningsfull for brukerne. SEPREP arbeider derfor med å finne en ordning for direkte brukermedvirkning i utviklingen av UPP. Arbeidsformen Kandidatene må presentere veiledede terapier utenfor og parallelt med seminaret i hele seminartiden. Seminarene veksler mellom litteraturgjennomgang med diskusjon og fremleggelse av pasientmateriale. Veiledningen For at seminaret skal godkjennes, må det fremlegges attest for veiledning i minst 70 timer. Veileder må godkjennes av SEPREP. Veiledningen kan foregå individuelt eller i grupper på to kandidater. Kandidatene selv eller deres arbeidsgiver må betale for veiledningen. Rammene for seminaret Den enkelte seminargruppe består av 6 til 10 kandidater, ledet av en seminarleder. Seminarene avholdes på sentrale steder i landets ulike regioner. De startes straks nok kvalifiserte kandidater har forpliktet seg til å delta. Tidsrammen er 160 seminartimer fordelt på 4 semestre. Den vanligste formen har blitt ca samlinger i året. Semesteravgiften Semesteravgiften er for tiden kr 6 500,- per semester (i fire semestre ettersom timetallet er likt i alle seminarene). Avgiften justeres fortløpende. Gjeldende pensumliste Pensumlistene består av relevant litteratur og er veiledende. De kan variere litt, alt etter den enkelte seminarleders preferanser og pedagogiske stil. Innholdet dekker de samme temaene og revideres fortløpende i pakt med forskning og klinisk erfaring. Nedenfor (vedlegg 1) finner du den pensumlisten som er i bruk nå.

4 II OPPTAKSKRITERIER OG INNSØKNINGSPROSEDYRER Gjeldende opptakskriterier (per ) 1) Leger og psykologer er kvalifiserte, samt personer med helse- og sosialfaglig høgskoleutdannelse etter særlige vurderinger 2) Søkere med helse- og sosialfaglig utdannelse må dokumentere at de har en spesialisering på toppen av dette, som er relevant for psykoterapeutisk forståelse 3) Søkerne må ha hatt individuelt og veiledet psykoterapeutisk behandlingsansvar i minst to år. Alle typer pasienter regnes med 4) Søkerne må dokumentere minimum 40 timer veiledning på eget psykoterapeutisk arbeid før de starter på seminaret. Minimum 20 timer per år 5) Søkerne må ha et visst minimum av teoretisk psykoterapeutisk grunnforståelse, ervervet gjennom kurs og systematisk undervisning. Grunnutdannelse fra et psykoterapiinstitutt er ønskelig, men ikke nødvendig 6) Søkerne må beherske lesing av engelskspråklig faglitteratur. Søkernes samlede kliniske og utdanningsmessige kvalifikasjoner vil bli vurdert helhetlig og liberalt. Kandidatene må forplikte seg til å stå i veiledet individualpsykoterapeutisk arbeid med psykotiske pasienter i hele seminartiden. Slik søker du: 1) Last ned, fyll ut og send inn søknadsskjema til toårig seminar i psykoterapi ved psykoser (skjema 1). Skjemaet sendes til SEPREP v/ Wenche Løyning, Keysers gate 4, 0165 Oslo. Tlf , faks ) Dersom du er kvalifisert som kandidat vil du få tilsendt tilbud om plass på nærmeste (eller annet sted dersom ønskelig) seminar. Seminaret starter straks nok kvalifiserte søkere har tatt imot plass. 3) Før det konkrete seminaret starter, vil du få tilsendt skjema for bindende påmelding (skjema 2). Ved å returnere svarslippen, forplikter du deg til å delta og å betale semesteravgift i fire semestre. III REGISTRERING AV INTERESSE Ettersom det varierer hvor mange som kan tenke seg å ta UPP til enhver tid vil SEPREP starte seminar når nok kvalifiserte kandidater har meldt seg. Det er derfor av stor betydning at nettopp du melder din interesse dersom du mener UP er noe for deg. Ytterligere informasjon Dersom du ønsker ytterligere informasjon om UPP kan du sende e-post til SEPREPs sekretær: Wenche Løyning eller undervisningsleder for SEPREP UPP: Leif Jonny Mandelid

5 Registrering av konkret interesse Send en e-post evt. faks til Løyning eller Mandelid og meld din interesse for UPP-seminar i en av følgende regioner: # Nord-Norge # Midt-Norge # Vestlandet # Sørlandet # Østlandet Oppgi gjerne ønske om konkret seminarsted. SEPREP UP takker på forhånd for din interesse! Med vennlig hilsen Leif Jonny Mandelid undervisningsleder SEPREP UPP

6 Skjema 1 SØKNADSSKJEMA TIL TOÅRIG SEMINAR I UTDANNING I PSYKOTERAPI VED PSYKOSER Navn: Adresse: Privattelefon: Mobiltelefon: Arbeidssted: Telefon jobb/e-post: Begrunnelse for å ta utdannelsen: Arbeidserfaring i voksenpsykiatri (sted og tidspunkt): Psykoterapeutisk utdanning/erfaring: 1. Teoretisk utdanning i psykoterapi (individuelt/gruppe/familie):

7 2. Mottatt psykoterapiveiledning: 3. Psykoterapeutisk praksis: 4. Psykoterapeutisk praksis i nåværende arbeidssituasjon: 5. Nåværende psykoterapiveiledning, erfaring fra andre fora/sammenhenger som kan ha betydning for utvikling av psykoterapeutisk kompetanse

8 Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Org.nr Utdanning i psykoterapi ved psykoser Kronstad DPS Solheimsgt Bergen Tlf tirs/fre Tlf man/ons/tors Leif Jonny Mandelid Skjema 2 (016) Tilbud om plass og bindende påmelding Takk for søknad. Du er blitt tildelt plass på toårig (5 semestre) seminar i individuell psykoterapi ved psykoser. Vennligst send oss vedlagte skriftlige bekreftelse på at du tar imot plassen innen tre uker. Ved å ta imot plassen forplikter du deg til å betale semester avgift (4 semestre). Den er p.t. kr 6 500,- per semester. For å få endelig godkjenning av seminaret må du også fremlegge attest på minimum 70 timer veiledet individuell psykoterapeutisk arbeid med pasienter med en psykoseproblematikk. Du må også ha vært til stede på minst 80 % av seminartiden. Seminaret vil bli avholdt i Leder for seminaret vil være og beregnet oppstart er Du er velkommen til å kontakte oss dersom du har spørsmål omkring denne påmeldingen. SEPREP ønsker deg hjertelig velkommen til seminaret. Med vennlig hilsen Leif Jonny Mandelid undervisningsleder Vedlegg: Svarslipp med bekreftelse på at du tar imot plassen

9 Svarslipp/bekreftelse Ja, jeg godtar betingelsene ovenfor og tar med dette imot plassen på fem semesters utdanning i individuell psykoterapi ved psykoser. Vennligst send meg informasjon om tid og sted for oppstart av seminaret Sted og dato: underskrift Svarslippen returneres innen 14 dager til: SEPREP v/ Wenche Løyning Keysers gate Oslo

10 Vedlegg 1 SEPREP UTDANNING I PSYKOTERAPI VED PSYKOSER PLAN FOR SEMINAR OVER TO ÅR Bakgrunn I Norge er det et erkjent behov for videreutdanning av psykoterapeuter som arbeider med mennesker med alvorlige sinnslidelser. SEPREP har i denne sammenheng utviklet og tilbyr et toårig fordypningsseminar for psykologer og leger. På bakgrunn av erfaring med 15 seminarer siden 1993, er det behov for en del endringer i seminaropplegget. Vi tror fortsatt at den individuelle samtalebehandling vil stå og bør stå helt sentralt i et hvert behandlingstilbud for psykotiske pasienter enten dette er tidsbegrenset eller går over lengre tidsperioder. I det psykiske helsevern i Norge har det vist seg vanskelig å rekruttere og beholde individualterapeuter på dette området. En har i mange fagmiljøer sett en fokusering på biologiske årsaksforhold ved psykoser som kan ha gitt en oppfatning av at medikamentell behandling skulle være det eneste avgjørende. Dette har tatt bort mye interesse og prestisje fra det å utdanne gode klinikere med interesse for psykoterapi innenfor de psykiatriske institusjonene. SEPREP ønsker gjennom sitt toårige seminar å utdanne behandlere som har kompetanse og faglig tyngde til å vurdere muligheter og begrensninger ved psykoterapeutiske opplegg. I denne revideringen er det også underforstått at det har kommet nye forskningsresultater og nye behandlingsformer i tillegg til de tidligere velprøvde fremgangsmåtene, og at vi vil delta i en kontinuerlig utvikling på dette fagfeltet. Målsetting Seminaret skal gi opplæring i individuell psykoterapi ved psykoser, spesielt schizofreni. 1. En ønsker kompetanseheving med hensyn til utarbeidelse av en dekkende livshistorie (anamnese) og øvrige undersøkelser som er nødvendige for å etablere et best mulig utgangspunkt for gode behandlingsstrategier. I dette inngår en forståelse av de behandlingsmessige utfordringer som en vil møte og en analyse av ytre rammebetingelser for behandling. 2. Seminaret skal spesielt heve kompetansen angående etablering og utvikling av terapeutisk relasjon til pasienten. Samtidig vil en øke terapeutens bevissthet om sin rolle i forhold til andre behandlere i psykiatrien og i forhold til samarbeid med familie. 3. Seminaret ønsker å gi den enkelte terapeut faglig integritet og trygghet ut fra en analyse, og en gjennomarbeiding og integrering av teorier. Dette innebærer også en bevisstgjøring og fokusering på terapeutens egne reaksjoner i terapiprosessen, og videre en vektlegging av at dette får betydning for diagnostikk og terapitilnærming. Seminaret tar sikte på å gi økt kompetanse gjennom sin brede terapeutiske og kliniske tilnærming, slik at terapeuten kan velge mellom forskjellige innfallsvinkler i psykoseterapi. Dette innebærer en bevisstgjøring av at terapeuten også arbeider som administrator, veileder og deltaker i team, og at individualterapeuten inngår i et behandlingsnettverk.

11 Målgruppen Seminaret er et undervisningstilbud for terapeuter som driver individuell samtalebehandling med de aktuelle pasientgruppene. Deltakerne i seminaret vil være psykologer og leger med grunnleggende psykoterapiopplæring og som arbeider med pasienter som har tilstander preget av psykose, grensepsykose og schizofreni. Unntaksvis og etter individuell vurdering kan terapeuter med annen bakgrunn delta. Faglig grunnlag De terapeutiske metodene en velger å bruke, og den grunnholdning en møter pasienten med vil være nært knyttet til vår forståelse av de bakenforliggende årsaksforholdene og utvikling av psykotiske lidelser. Sentralt i vår forståelse er en oppfatning av at tilstandene er meget kompliserte og sammensatte både med hensyn til årsaker og utforming og at en alltid vil ta med både psykologiske, sosiale og biologiske bakgrunnsforhold. Sentralt i vår forståelse står det faktum at pasienten opplever en dyp psykisk smerte. De seneste årene har en i økende grad også lagt vekt på den utløsende årsak, livspåkjenningene eller de stressfaktorene som utløste det psykotiske sammenbruddet. Videre vil en i en sammensatt referanseramme se på familiedynamikk i et videre perspektiv, gjerne i flere generasjoner bakover, og i et utvidet miljøforståelse ta med intrauterine forhold, fødselsskader og senere skader i CNS som kan gi nevrobiologiske avvik som kan ha skadet tilpasningsevne og titt sårbarhet for stress. Psykosen er ofte beskrevet som en psykologisk tilstand preget av brudd med forståelsen av felles menneskelige realiteter, sterke affekter ute av kontroll, persepsjonsforstyrrelser og subjektiv tankegang preget av symbolisering. Konsekvensen av en slik mental fungering er en vanskeliggjort kommunikasjon og kontakt og atferd preget av utagering og affektutbrudd. Vi kan si at psykotiske tilstander er menneskelige ekstremtilstander, og at en i mange tilfeller vil se at det ekstreme gjenfinnes i en tilsvarende livssituasjon og/eller i livshistorien. Klinisk erfaring og forskning viser at den største risiko i en psykotisk tilstand er faren for kronifisering. Det har videre vist seg at jo mindre ressurser pasienten har psykososialt og mentalt, desto større fare for langvarig sammenbrudd i evnen til tilpasning og muligheten til å komme seg etter den akutte krisen. Systematiske undersøkelser og oppfølging av mennesker med tidlige tegn på psykose, (prodromale trekk) har understreket betydningen av tidlig identifikasjon og tilbud om hensiktsmessig behandling. De seneste 10 årene har brakt et betydelig fremskitt når det gjelder å identifisere, analysere og forstå de psykologiske prosessene som er involvert i en psykose. I økende grad har en blitt klar over hvor viktig det er å forstå affekt og følelser i sykdomsbildet. Videre har en i økende grad blitt klar over at pasientens forsøk på tilpasning er preget av hans/hennes kognitive stil og mestringsprofil. Det er derfor en faglig landevinning når det i nyere kognitive behandlingsformer legges vekt både på pasientens affekt og pasientens forståelse eller analyse av situasjonen. Ut fra en erkjennelse av at pasienter med psykotiske lidelser er forstyrret i evnene til kommunikasjon, vil vi stadig legge vekt på betydningen av å klare å etablere en første kontakt og kommunikasjon i krisefasen. Utfordringen her er å forstå at pasienten er ekstremt krenkbar og sårbar og må møtes med bekreftelse og ivaretakelse. Noe av det spesielle ved psykoseterapi ligger også i at klientene ofte ikke er behandlingsmotivert, at de benekter sine åpenbare problemer og at det å definere dem som syke kan bli et nytt traume i deres situasjon. Psykoterapeuten må derfor i høyeste grad være klar over pasientens subjektive opplevelse av et kriseartet situasjon og sitt mulige tap av livskvalitet.

12 Tidligere fremhevet vi at en psykotisk tilstand kan være fremkommet av svært forskjellige bakgrunnsforhold. En ytterlighet finner vi med en familiekultur med sterk krenkende kommunikasjon, ustabil sosial ramme og en pasient som har vært utsatt for fysiske og psykiske traumer. På den annen side kan en finne familier som ikke skiller seg ut på noen måte. Her finner vi en pasient som likevel er sårbar og reagerer på traumer utenfor familiekulturen, og erfarer at han/hun har begrenset evne til å mestre ytre krav og stress i ungdomsalder og tidlig voksen alder. Oftest vil en finne bakgrunnsforhold med elementer fra begge de skisserte situasjonene. Ut fra vår forståelse av psykotiske menneskers behov, vil vi legge vekt på at psykoterapeuten er aktiv, kreativ og bekrefter pasienten som menneske. På denne bakgrunn satser en på en varig allianse som er trygg nok til at pasienten får hjelp til å reformulere og revurdere sine reaksjoner i en vanskelig livssituasjon. Sentralt i slike behandlingsopplegg er en målsetting om å øke pasientens evne til mestring og hjelp til å ta i bruk sine resurser. Erfaringene i denne situasjonen har vist at terapeuten må være bevisst om og klare å takle de reaksjonene pasienten får i en affektiv overføring. Vi regner med at sterk negativ og destruktiv overføring i behandlingssituasjonen springer ut av uheldige erfaringer med mennesker i barndommen og forut for kontakten med behandler. Som regel har pasienter med en psykotisk symptomatologi flere kriseartede perioder bak seg når terapien etableres. En psykotisk tilstand kan oppfattes som en krise både i individets liv og i familiens liv. Vi er derfor i økende grad opptatt av at tidlig hjelp til psykotiske mennesker skal være preget av vår kunnskap om kriseintervensjon og betydningen av trygghet, angstdemping og profesjonelle evne til å redefinere situasjonen. I våre terapiopplegg bør vi ta hensyn til pasientens opplevelse av at den psykotiske krisen gir minsket selvtillit og begrenser mulighetene normal livsutfoldelse i fremtiden. Her må individualterapeuten oppfatte seg som sentral, samtidig som han bør ha en rolle som koordinerende i forhold til alle rehabiliteringsforsøk som tar sikte på å øke pasientens evne til mestring. Fordi vårt seminar tar sikte på å utvikle stabile, kreative og aktive behandlere er det lagt stor vekt på veiledererfaring. Vi tror at psykoseterapeuter med denne type kompetanse i høyere grad vil kunne sette pasienten i fokus og gi et individtilpasset og fleksibelt behandlingstilbud til pasient og familie. Krav til deltakerne Det forutsettes at deltakerne arbeider individuelt med psykoterapi av psykotiske/grensepsykotiske pasienter i hele seminartiden og at en kan legge frem egne terapier på seminaret. Det forutsettes at deltakerne har grunnleggende psykoterapiopplæring før seminaret. Deltakernes faglige bakgrunn vurderes individuelt. Gjennomført innføringsseminar ved Institutt for psykoterapi vil tilfredsstille kravene. Det forutsettes at de behandlinger som legges frem i seminaret er veiledet/drøftet utenfor seminaret. For at seminaret skal godkjennes må det fremlegges attest for veiledning i minst 70 timer. Veiledningen kan foregå individuelt eller i gruppe. Veiledningen skal godkjennes av leder for SEPREP Utdanning i psykoterapi ved psykoser. Arbeidsformen Seminarene vil veksle mellom litteraturgjennomgang med diskusjoner og fremleggelse av pasientmateriale fra deltakerne. En del av litteraturen bør oppfattes som felles for alle gruppene, mens en del vil kunne bestemmes av den enkelte seminarleder i forhold til hva som er hensiktsmessig for denne gruppen. Ved kasusgjennomgang vil hovedvekten legges på å forstå pasientens helhetssituasjon, indre verden, den terapeutiske relasjon og aktuelle psykoterapeutiske tilnærminger. Rammene for seminaret Størrelsen på den enkelte seminargruppe vil være omkring 9 deltakere. Samme gruppe forutsettes å fungere sammen over hele perioden. Det kan være 1-2 seminarledere. Hvis det er

13 2 ledere vil disse alternere etter en oppsatt plan slik at bare en leder vil være til stede om gangen. Seminarleder skal delta hele tiden og ivareta gruppen i dens arbeide og være dens faglige og organisatoriske leder. Seminarleder bør delta også når eksterne forelesere møter gruppen(e). Tidsrammen for seminaret vil være to år, med til sammen 10 undervisningstimer fordelt på fredag og lørdag, men det kan utformes andre opplegg som passer lokale forhold, som for eksempel 2 dager-samling hver måned. Fellessamlinger for to eller flere grupper har vært utprøvet og er under evaluering. Fellessamlinger kan organiseres på forskjellige måter. Lokaliseringen av seminaret vil være ut fra praktiske overveielser. SEPREP går inn for at gruppene legges mest mulig regionalt. SEPREPs rolle Litteratur og temalister utarbeides av Psykose Psykoterapi utvalget og legges frem for SEPREPs undervisningsutvalg og godkjennes av SEPREPs styre. Det representerer de faglige retningslinjer for seminarledere og deltakere i seminarene. Undervisningsleder utarbeider innstilling om opptak av seminardeltakere på bakgrunn av skriftlige søknader. Etter at denne har vært drøftet med seminarleder legges innstillingen frem for Psykose Psykoterapi utvalget. Undervisningsleder har ansvaret for den løpende organiseringen av seminaret. SEPREP sørger for at det holdes nødvendige møter mellom seminarlederne når det er flere grupper i gang. SEPREP sørger for at det foregår vurdering av seminarenes innhold, form og målsetninger i samarbeid mellom deltakerne, seminarlederne og undervisningsleder. Økonomisk ramme Sosial- og helsedirektoratet v/ Avdeling for psykisk helse gir økonomisk støtte til SEPREP Utdanning i psykoterapi ved psykoser. Dette er en økonomisk forutsetning for de seminaravgifter som avkreves seminardeltakerne. Dette medfører samtidig at seminardeltakerne ved akseptering av plass på seminaret også forplikter seg til å delta i hele seminarets lengde og kan bli stillet økonomisk ansvarlig hvis han/hun skulle velge å slutte før avsluttet seminar.

14 PENSUM FRA 2010 FOR SEPREPs UTDANNING I PSYKOTERAPI VED PSYKOSER (UPP) Revidert av undervisningsleder Leif Jonny Mandelid Innledning om pensumets struktur I årene som har gått siden forrige revidering som ble foretatt av psykiater Reidar Kjær og meg i 2006, har vi fått kritiske men konstruktive tilbakemeldinger fra seminardeltakere og kolleger i forhold til UPPs pensum og nytteverdi. De viktigste tilbakemeldingene har blitt presentert i SEPREPs bulletin Dialog. Tilbakemeldingene har blant annet gått på at kandidatene har opplevd for lite sekvensiell struktur i pensum. Enkelte har synes at pensum i for stor grad har dreid seg om forståelse av psykoser, på bekostning av praktiske kliniske intervensjoner. Videre at det kan være for mye overlapping av tekster som har liknende innhold. Dette gjelder særlig kognitiv psykoterapi. Likeledes har både epidemologisk og klinisk forskning kommet med rapporter som tilsier at nye dreininger av innholdet pensum nå synes hensiktsmessig. Som en konsekvens av dette har jeg denne gangen valgt å prøve ut en ny struktur i pensum, samt utskiftning og oppstramming på innholdssiden. For at kandidatene skal oppleve enn rød tråd i pensum fra første til siste samling, har jeg valgt ut en serie nyere bøker om behandling av alvorlige psykiske lidelser. Disse bøkene er tenkt å reflektere bevissthet om psykosenes natur, brukernes opplevelse av hva som hjelper i et recoveryperspektiv, samt helt konkrete og praktiske psykoterapeutiske teknikker i behandling av psykotiske symptomer. Bøkene leses fortløpende kapittel for kapittel. Gjennomgang av disse bokkapitlene vil innlede hver seminarsamling. I tillegg til bokkapitlene flettes to andre tekster inn på hver samling. Disse tekstene er ment å være utdypende i forhold til bøkene, men følger en litt uavhengig sekvens basert på tema som psykosepsykoterapiens historie, psykose og eksistens, psykopatologi, relasjonsforståelse, det tidlige egoets utvikling og forsvarsstrategier, diagnostisering, kontaktetablering, arbeidsallianse, støttepsykoterapi, spesifikke teknikker, behandling av risikotegn og komorbiditet, samt avslutning eller skifte av kontaktpersoner. Pensum er blitt vesentlig styrket på forståelse av de alvorligste formene for psykoser, nemlig såkalte selvforstyrrelser. Dette fordi vi antar at selvforstyrrelser og dertil hørende svikt i common sense ligger til grunn for symptomer ved så vel schizofreni, som ved paranoide varianter av psykose. Videre er pensum vesentlig styrket på diagnostisering og behandling ved risikotegn på psykose, samt ved komorbiditet i form av rusavhengighet og psykose. Det nye pensumet inneholder vesentlig flere tekster som omhandler førstepersonsperspektivet og recoveryaspektet ved behandling av psykose. Sist men ikke minst er tekstene om kognitive teknikker blitt mindre overlappende i forhold til hverandre, ved at vi nå går igjennom hele Kingdon og Turkingtons (2007) bok, og dropper Chadwick, Birchwood og Trowers bok fra Den er erstattet med Chadwicks (2009) bok, som videreutvikler kognitiv terapi ved psykoser ved å integrere den i relasjonelle, personlighetsmessige og konstruktivistiske perspektiver. En slik integrasjon synes mer i tråd med SEPREPs pragmatiske og integrative holdning. Det innebærer at vi tror at ved å hente fra mange ulike terapeutiske tilnærminger, kan vi best individualisere terapien i forhold til den enkelte pasienten eller brukeren. En slik individualisering bidrar til at møtet mellom terapeut og pasient kan oppleves mest mulig nyttig og meningsfylt for begge parter. Jeg har med hensikt valgt bøker som foreligger på dansk og norsk. Likeledes har jeg valgt øvrige tekster i nordisk språkdrakt, i den grad de finnes i oversettelse. Dette er gjort for at kandidater som ikke er særlig fortrolige med å lese engelsk faglitteratur skal kunne legge fram noe på nordisk til hver samling. Jeg retter en særlig takk til psykolog Petter Alexander Olsen, som har tipset meg om viktige tekster innen tema som selvforstyrrelser og dialogiske aspekter ved terapi. Pensum er på totalt ca sider. Det innebærer i snitt ca. 60 sider å lese for alle til hver samling, og ca. 20 sider å legge fram per samling for dem som har ansvar for framlegg. Vanskelighetsgraden vil variere med hvilket språk teksten er på, og hvor fortrolig kandidaten til enhver tid er med terminologi og innhold i teksten. Dette vil forhåpentlig fordele seg noenlunde gjennom seminaret.

15 SAMLING 1 Tema: Psykosepsykoterapiens utvikling og kontroverser Bokkapittel: Foucault, M. (2005): Sygdom og udvikling. Kapittel 2 i: Sindssygdom og psykologi. Hans Reitzels Forlag. København. (15 s.) Tekst 1: Rosenfeld, H. (1988). On the treatment of psychotic states by psychoanalysis: An historical approach. Kapittel 8 i: Buckley, P. (Editor): Essential papers on psychosis. New York Universities Press. New York. (29 s.) Tekst 2: Fenton, W. (2000): Evolving perspectives on individual psychotherapy for schizophrenia. Schizophrenia Bulletin, 26, 1, (25 s.) SAMLING 2 Tema: Som samling 1 Bokkapittel: Foucault, M. (2005): Kapittel 3: Sygdommen og den individuelle historie. (15 s.) Tekst 1: Coursey, R. D. (1989): Psychotherapy with persons suffering from schizophrenia: The need for a new agenda. Schizophrenia Bulletin, 15, 3, (4 s.) Tekst 2: Wampold, B. (2001): Competing meta-models: The medical model versus the contextual model Kapittel 1 i: The great psychotherapy debate. Lawrence Earlbaum. New Jersey. (29 s.) SAMLING 3 Tema: Forståelsen av schizofreni og psykopatologi Bokkapittel: Foucault, M. (2005): Kapittel 4: Sygdom og eksistens. (16 s.) Tekst 1: Stanghellini, G. (2004): The genealogy of psychopathology. Kapittel 1 i: Disembodied spirits and deanimated bodies: The psychopathology of common sense. Oxford University Press. Oxford. (18 s.) Tekst 2: Stanghellini, G. (2004): Kapittel 2: The origins of the psychopathology of the social being. (13 s.) SAMLING 4 Tema: Som samling 3 Bokkapittel: Topor, A. (2006): Bedring? Betydning, forekomst og erfaring. Kapittel 1 i: Hva hjelper? Veier til bedring fra alvorlige psykiske problemer. Kommuneforlaget. Oslo. (19 s.) Tekst 1: Blankenburg, W. (2001): First steps toward a psychopathology of common sense. Philosophy, Psychiatry & Psychology, 8, 4, (12 s.)

16 Tekst 2: Sass, L. A. & Parnas, J. (2003): Schizophrenia, consciousness and the self. Schizophrenia Bulletin, 29, 3, (18 s.) SAMLING 5 Tema: Diagnostisering av schizofreni og psykose Bokkapittel: Topor, A. (2006): Kapittel 2: Bedringens vei en annen måte å se på alvorlige psykiske problemer. (34 s.) Tekst 1: Møller, P. og Husby, R. (2000): The initial prodrome in schizophrenia. Searching for core dimensions of experience and behavior. Schizophrenia Bulletin, 26, 1, (15 s.) Tekst 2: Parnas, J. et al. (2005): EASE: Examination of anomalous self-experience. Psychopathology,38, (22 s.) SAMLING 6 Tema: Som samling 5 Bokkapittel: Topor, A. (2006): Kapittel 3: Fra pasient til person en annen måte å se individer med psykiske lidelser på. (30 s.) Tekst 1: Thorgaard, L. (2006): Et supplerende diagnosesystem baseret på empati: LTH- 5. Fra verket: Dynamisk psykoseforståelse og dynamisk relationsbehandling, Bind III, s Hertervig Forlag. Stavanger. (59 s.) Tekst 2: McGlashan, T.H. et al (1975): Integration and sealing over Clinically distinct recovery subtypes from schizophrenia. Archives of General Psychiatry,32, (3 s.) SAMLING 7 Tema: Relasjonsnivå og relasjonsevne, samt behov-frykt dilemmaet Bokkapittel: Topor, A. (2006): Kapittel 4: Å bli sett, hørt, akseptert og respektert Andres bidrag til bedringsprosessen. (39 s.) Tekst 1: McGlashan, T. H. & Keats, C, J. (1989): Psychotherapy process descriptors. Kapittel 9, s i boken: Schizophrenia. Treatment process and outcome. American Psychiatric Press. Washington, DC. (20 s.) Tekst 2: Ogden, T.H. (1992): The nature of schizophrenic conflict. Fra boken: Projective identification and psychotherapeutic technique. Maresfield Library. London. (31 s.) SAMLING 8 Tema: Terapeutisk symbiose og angrep på symbiosen. Etablering, bruk og avvikling av vi-selvet Bokkapittel: Topor, A. (2006): Kapittel 5: Andre hjelpemidler (22 s.)

17 Tekst 1: Robbins, M. (1993): Psychotherapeutic technique and process. Kapittel 14 i boken: Experiences of schizophrenia: An integration of the personal, scientific and therapeutic. The Guilford Press. New York. (16 s.) Tekst 2: Robbins, M. (1993): Kapittel 15: The psychosocial perspective: Stages of therapy. (38 s.) SAMLING 9 Tema: Relasjonsformer og primitive psykologiske forsvarsmekanismer Bokkapittel: Topor, A. (2006): Kapittel 6: En annen profesjonalitet. (16 s.) Tekst 1: Ogden, T.H. (1992): The paranoid-schizoid position: Self as object. Kapittel 3 i boken: The matrix of the mind. Maresfield Library. London. (24 s.) Tekst 2: Ogden, T.H. (1989): On the concept of an autistic-contiguous position. International Journal of Psycho-Analysis, 70, (13 s.) SAMLING 10 Tema: Som i samling 8 og 9 Bokkapittel: Borg, M. og Topor, A. (2007): Bedringsprosesser. Kapittel 2 i boken: Virksomme relasjoner. Om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser. Kommuneforlaget. Oslo. (15 s.) Kapittel 3: Jeg ga aldri opp. (17 s.) Tekst 1: Ogden, T.H. (1979): On projective identification. International Journal of Psychoanalysis, 60, Tekst 2: Thorgaard, L. (1988): Psykoterapeutens udvikling gennem modoverføring. Psyke & Logos, 19, (16 s.) (16 s.) SAMLING 11 Tema: Skader eller sammenbrudd i ego. Restitusjonsbestrebelser. Projektive mekanismer ved paranoia Bokkapittel: Borg, M. og Topor, A. (2007): Kapittel 4: En annen profesjonalitet Kapittel 5: Hverdagslivet (21 s.) (14 s.) Tekst 1: Searles, H.F. (1956): The psychodynamics of vengefulness. Fra boken: Collected papers on schizophrenia and related subjects (1965). International Universities Press. Madison, Connecticut. (15 s.) Tekst 2: Ogden, T.H. (1992): The depressive position and the birth of the historical subject. Kapittel 4 i boken: The matrix of the mind. Maresfield Library. London (22 s.)

18 SAMLING 12 Tema: Som i samling 11 Bokkapittel: Borg og Topor (2007): Kapittel 6: Tid og arenaer som hjelper Kapittel 7: En brukerorientert praksis (19 s.) (17 s.) Tekst 1: Freud, S. (1990): Side 8 22 i boken: Schreber. Psykoanalytiske bemærkninger om et selvbiografisk beskrevet tilfelde av paranoia. Hans Reitzels Forlag. København. (14 s.) Tekst 2: Freud, S. (1990): Side (16 s.) SAMLING 13 Tema: Som i samling 11 og 12 Bokkapittel: Chadwick, P. (2009): Personbasert kognitiv terapi ved psykoser. Kapitel 1 i boken: Personbasert kognitiv terapi ved psykoser. Tapir Akademisk Forlag. Trondheim. (22 s.) Tekst 1: Freud, S. (1990): Side Tekst 2: Freud, S. (1990): Side (15 s.) (16 s.) SAMLING 14 Tema: Terapeutens utvikling til dialogisk partner for pasienten Bokkapittel: Chadwick, P. (2009): Kapittel 2: Etablering av en relasjon, terapeutens forestillinger om det terapeutiske samarbeidet (19 s.) Tekst 1: Hill, L.B. (1994): On becoming a psychotherapist. Kapittel 1 i boken: Psychotherapeutic interventions in schizophrenia. Jason Aronson, Northvale, New Jersey. (15 s.) Tekst 2: Martinsen, K. (2002): Samtalen, kommunikasjonen og sakligheten i omsorgsyrkene. Omsorg, 1, (8 s.) SAMLING 15 Tema: Etablering av terapeutisk allianse Bokkapittel: Chadwick, P. (2002): Kapittel 3: Rammemodell for PBKT: Den nærmeste utviklingssonen. (23 s.) Tekst 1: Inderbitzin, L.B.(1990): The treatment alliance. Kapittel 6 i boken: Schizophrenia: The treatment of acute psychotic episodes. American Psychiatric Press. Washington, DC. (20 s.) Tekst 2: Gillespie, M. and Meaden, A. (2010): Psychological processes in engagement. Kapittel 1 i boken: Reaching out. The psychology of assertive outreach. Routledge. London. (27 s.)

19 SAMLING 16 Tema: Som i samling 15 Bokkapittel: Chadwick, P. (2009): Kapittel 4: Arbeid med symptomatisk mening. (24 s.) Tekst 1: Huszonek, J. J. (1987): Establishing therapeutic contact with schizophrenics: A supervisory approach. American Journal of Psychotherapy, XLL, 2, (8 s.) Tekst 2: Amador, X. (2007): Side i boken: I am not sick. I don t need help. Vida Press. New York. (20 s.) SAMLING 17 Tema: Som i samling 15 og 16 Bokkapittel: Chadwick, P. (2009): Kapittel 5: Forholdet til indre opplevelser: Praktisering av oppmerksomt nærvær Tekst 1: Amador, X. (2007): Side Tekst 2: Amador, X. (2007): Side (24 s.) (19 s.) (26 s.) SAMLING 18 Tema: Etablering av et aktivt selv Bokkapittel: Chadwick, P. (2009): Kapittel 6: Arbeid med skjema. (22 s.) Tekst 1: Davidson, L. (2003): Living outside schizophrenia. Kapittel 5 i boken: Living outside mental illness. New York University Press. New York. (40 s.) Tekst 2: Davidson, L. and Strauss, J. S. (1992): Sense of self in recovery from severe mental illness. British Journal of Medical Psychology. 65, (14 s.) SAMLING 19 Tema: Aspekter ved tilfriskningsprosessen Bokkapittel: Chadwick, P. (2009): Kapittel 7: Selvaksept og det symbolske selvet (23 s.) Tekst 1: Sells, D.J., Stayner, D.A. and Davidson, L. (2004): Recovering the self in schizophrenia: An integrative review of qualitative studies. Psychiatric Quarterly, 75, 1, (10 s.) Tekst 2: Deegan, P. (1996): Recovery as a journey of the heart. Psychiatric Rehabilitation Journal, 19, 3. (9 s.)

20 SAMLING 20 Tema: Som i samling 19 Bokkapitler: Kingdon, J.K. og Turkington, D. (2007): Utredning, kartlegging og vurdering. Kapittel 5 i boken: Kognitiv terapi ved schizofreni. Universitetsforlaget. Oslo. (15 s.) Kapittel 7: Forberede pasienten til kognitiv terapi (6 s.) Tekst 1: Deegan, P. (1993): Recovering our sense of value after being labelled. Journal of Psychosocial Nursing, 31, 4. Tekst 2: Deegan, P. (2008): Hvordan kan en benytte medisiner som en del av sin egen tilfriskningsprosess? Dialog. Bulletin for SEPREP, 1. (6 s.) (14 s.) SAMLING 21 Tema: Som i samling 19 og 20 Bokkapittel: Kingdon, J. K. og Turkington, D. (2007): Kapittel 8: Psykoedukasjon og normalisering (14 s.) Tekst 1: Lysaker, P. H. and Lysaker, J.T. (2006): Psychotherapy and schizophrenia: An analysis of requirements of individual psychotherapy for persons with profoundly disorganized selves. Journal of Constructivist Psychology, 19, (18 s.) Tekst 2: Lysaker, P.H. and Daroyanni, P. (2006): Facilitating the emergence of interpersonal relatedness in individual psychotherapy of schizophrenia: A case study. Bulletin of the Menninger Clinic, 70, 1, (14 s.) SAMLING 22 Tema: Støttepsykoterapi og Personal Therapy ved schizofreni Bokkapittel: Kingdon, J. K. og Turkington, D. (2007): Kapittel 9: Kasusformulering og intervensjoner ved vrangforestillinger. Kapittel 10: Kasusformulering og intervensjoner ved hallusinasjoner. (24 s.) (10 s.) Tekst 1: Kates, J. and Rockland, L. H. (1994): Supportive psychotherapy of the schizophrenic patient. American Journal of Psychotherapy, 48, 4, (18 s.) Tekst 2: Novalis, P. N., Rojcewicz, S. J. and Peele, R. (1993): The supportive relationship. Kapittel 2 i boken: Clinical manual of supportive psychotherapy. American Psychiatric Press. Washington, DC. (17 s.) SAMLING 23 Tema: Som i samling 22 Bokkapittel: Kingdon J. K. and Turkington, D. (2007): Kapittel 11: Tankepåvirkning, passivitetsfenomener og formelle tankeforstyrrelser. Tekst 1: Novalis et al. (1993): Kapittel 7: Schizophrenia. (21 s.) (25 s.)

21 Tekst 2: Hogarty, G. E. et al. (1995): Personal Therapy: A disorder-relevant psychotherapy for schizophrenia. Schizophrenia Bulletin, 25, 3, (11 s.) SAMLING 24 Tema: Diagnostisering og behandling av At Risk Mental States, eller mulige prodromaltegn på utvikling av psykose Bokkapitler: Kingdon, J. K. og Turkington, D. (2007): Kapittel 13: Komorbide tilstander. Kapittel 15: Terapeutiske utfordringer. (10 s.) (18 s.) Tekst 1: Bowe, S. et al (2006): Addressing attenuated symptoms in At Risk clients. Kapittel 8 i boken: Addington, J., Francey, S. M. and Morrison, A. P.: Working with people at high risk of developing psychosis. A treatment handbook. John Wiley. Chichester. (17 s.) Tekst 2: Gumley, A. (2006): Brief limited intermittent psychotic symptoms (BLIPS): A cognitive behavioural approach to formulation and intervention. Kapittel 9 i Addington et al. (25 s.) SAMLING 25 Tema: Diagnostisering og integrert behandling av psykose og rusavhengighet (komorbiditet) Bokkapittel: Mueser et al (2006): Grunnregler for integrert behandling. Kapittel 2 i boken: Mueser, K. T., Noordsy, D. L., Drake, R. E. og Fox, L. (2006): Integrert behandling av rusproblemer og psykiske lidelser. Universitetsforlaget. Oslo. (17 s.) Tekst 1: Noordsy, D. L. et al (2003): Assessment considerations. Kapittel 10 i boken: Graham, H. L., Copello, A., Birchwood, M. J. and Mueser, K. T.: Substance abuse in psychosis: Approaches to treatment and service delivery. John Wiley. Chichester. (18 s.) Tekst 2: Graham, H. L. et al (2003): Cognitive-behavioural integrated treatment approaches for psychosis and problem substance abuse. Kapittel 11 i Graham et al. (24 s.) SAMLING 26 Tema: Dialog og personlig narrativ i tilfriskningsprosessen Bokkapittel: Mueser et al (2006): Kapittel 6: Trinnvis case management. (20 s.) Tekst 1: Lysaker, P. and Lysaker, J. (2008): Establishing and sustaining dialogue in individual psychotherapy. Kapittel 7 i boken: Schizophrenia and the fate of the self. Oxford University Press. Oxford. (25 s.) Tekst 2: Roe, D. and Davidson, L. (2005): Self and narrative in schizophrenia: Time to author a new story. Medical Humanities, 31, (5 s.)

22 SAMLING 27 Tema: Avslutning av terapien og overføring til nye kontakter Bokkapittel: Mueser et al (2006): Kapittel 7: Motiverende intervju. (12 s.) Tekst 1: Weddington, W. W. and Cavenar, J. O. (1979): Termination initiated by the therapist. A countertransference storm. American Journal of Psychiatry, 136, 10, (4 s.) Tekst 2: Kingdon, D. K. and Turkington, D. (2007): Kapittel 14: Forebygging av tilbakefall og avslutning av terapien. ( 8 s.)

PENSUM FOR SEPREPs UTDANNING I PSYKOTERAPI VED PSYKOSER. Revidert av undervisningsleder Leif Jonny Mandelid

PENSUM FOR SEPREPs UTDANNING I PSYKOTERAPI VED PSYKOSER. Revidert av undervisningsleder Leif Jonny Mandelid PENSUM FOR SEPREPs UTDANNING I PSYKOTERAPI VED PSYKOSER Revidert av undervisningsleder Leif Jonny Mandelid 29 11 2013 Endelig pensum blir på rundt 2 100 sider, altså omtrent 80 sider å lese til hver av

Detaljer

SEPREP. Utdanning i psykoterapi ved psykoser (UPP) Toårig utdanningstilbud til individualterapeuter i kommune- og spesialisthelsetjenesten

SEPREP. Utdanning i psykoterapi ved psykoser (UPP) Toårig utdanningstilbud til individualterapeuter i kommune- og spesialisthelsetjenesten Utdanning i psykoterapi ved psykoser SEPREP Utdanning i psykoterapi ved psykoser (UPP) Toårig utdanningstilbud til individualterapeuter i kommune- og spesialisthelsetjenesten Mange personer med psykose

Detaljer

PENSUM FOR SEPREPs UTDANNING I PSYKOTERAPI VED PSYKOSER. Revidert av undervisningsleder Leif Jonny Mandelid

PENSUM FOR SEPREPs UTDANNING I PSYKOTERAPI VED PSYKOSER. Revidert av undervisningsleder Leif Jonny Mandelid PENSUM FOR SEPREPs UTDANNING I PSYKOTERAPI VED PSYKOSER Revidert av undervisningsleder Leif Jonny Mandelid Revisjon per 10. oktober 2017. Endelig pensum blir på rundt 2 200 sider, i snitt omtrent 80 sider

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert desember 2016 Innledning Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor de sentrale elementene i en helhetlig psykosebehandling,

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade www.kognitiv.no Revidert april 2016 Innledning Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi som supplement

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon

Detaljer

Mål. Omfang. Godkjenning. Deltakerantall. Kursansvarlige. Undervisningssamlingene

Mål. Omfang. Godkjenning. Deltakerantall. Kursansvarlige. Undervisningssamlingene (revidert februar 2014) Videreutdanning i kognitiv terapi for fagpersoner med treårig helse- og sosialfaglig utdannelse (Trinn 2) I regi av Norsk Forening for Kognitiv terapi (NFKT) arrangerer Nasjonalt

Detaljer

Veilederutdanning i kognitiv terapi

Veilederutdanning i kognitiv terapi www.kognitiv.no Revidert desember 2016 Innledning For å bli en kompetent kognitiv terapeut må man tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor fem kompetanseområder: generelle terapeutiske

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller

Detaljer

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING

Detaljer

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni Innledning... 11 Del I Når psykosen rammer Kapittel 1 Å være psykotisk... 17 Hva er psykotiske lidelser?... 18 Hva er schizofreni?... 20 Årsaker til schizofreni... 23 Å leve med psykotiske symptomer...

Detaljer

Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering

Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering www.kognitiv.no Revidert oktober 2017 Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi for pasienter

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi

Videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi www.kognitiv.no Revidert november 2015 Innledning Mål for utdanningen I kognitiv idrettspsykologi benyttes prinsipper fra en kognitiv atferdstilnærming i mental og fysisk trening. Målgruppe er utøvere

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009:

Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009: Orientering om PSYC6300 Praktikum V2009: Generelt om praktikum: Praktikum utgjør en fordypning i terapeutisk praksiserfaring med tett veiledning og drøfting i smågrupper. Gjennom en slik tilrettelegging

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

Integrert behandling Fasespesifikk behandling

Integrert behandling Fasespesifikk behandling Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal

Detaljer

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN Erfaringer med oppsøkende arbeid Utfordringer - dilemmaer - etikk Holmen 1.juni 2010 FOR EN RELASJON Lars Linderoth Spesialist i psykiatri Kirkens bymisjon 24SJU www.24sju.no Jeg må gjøre meg fortjent

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Fidelityskala og håndbok

Fidelityskala og håndbok Fidelityskala og håndbok Amund Aakerholt Kompetansesenter rus region øst amund.aakerholt@helse-stavanger.no 1 Framdrift TMACT er gitt norsk språkdrakt. Skal sjekkes ut med forfatterne i august. Mulige

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose?

Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose? Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose? Professor Svein Friis Oslo Universitetssykehus 7. Nasjonale TIPS-konferanse Fredrikstad 9. september 2011. 1

Detaljer

Recovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no)

Recovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no) «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no) Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life Pat

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Om den profesjonelle psykiater Noen momenter. Per Vaglum Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap Med Fak UiO

Om den profesjonelle psykiater Noen momenter. Per Vaglum Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap Med Fak UiO Om den profesjonelle psykiater Noen momenter Per Vaglum Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap Med Fak UiO 1 HVA KJENNETEGNER PROFESJONALITET HOS PSYKIATERE/BARNEPSYKIATERE? Bevissthet om og toleranse

Detaljer

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13 Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud Innhold Betydningen av arbeid i et behandlingsperspektiv Nasjonal satsing

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi Innhold Innledning... 11 Mottakelighet... 12 Konteksten... 13 Ressurser... 13 Kulturen... 14 Følelser... 15 Mening... 16 Selvtillit... 16 Autonomi... 17 Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling...

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

ROP effekt av integrert behandling

ROP effekt av integrert behandling ROP effekt av integrert behandling Lars Lien Leder, Nasjonal kompetansetjeneste ROP Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS-1948 BEHANDLING Hva er integrert behandling? Hvorfor er den mer effektiv enn

Detaljer

Recovery. Reidar P. Vibeto

Recovery. Reidar P. Vibeto Recovery Reidar P. Vibeto Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet, 2014) Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske

Detaljer

NASJONALT INSTITUTT FOR KOGNITIV TERAPI. Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv miljøterapi VEILEDERS OPPGAVER

NASJONALT INSTITUTT FOR KOGNITIV TERAPI. Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv miljøterapi VEILEDERS OPPGAVER NASJONALT INSTITUTT FOR KOGNITIV TERAPI Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv miljøterapi VEILEDERS OPPGAVER Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv miljøterapi omfatter 6 samlinger over 3 semestre, til

Detaljer

STUDIEPLAN. Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering

STUDIEPLAN. Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering STUDIEPLAN Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering Revidert januar 2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Rammer... 3 Målgruppe... 3 Godkjenning... 3 Forutsetning

Detaljer

Jobbmestrende Oppfølging

Jobbmestrende Oppfølging Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Jobbmestrende Oppfølging Strukturert samhandling gir resultater Status og erfaringer Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser Jobbmestrende Oppfølging

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

Miljøarbeid/ miljøterapi. Sølvi Linde

Miljøarbeid/ miljøterapi. Sølvi Linde Miljøarbeid/ miljøterapi Sølvi Linde Min agenda Gi innspill til forståelse av begrepene miljøterapi/ miljøbehandling og miljøarbeid kan forstås. Trekke opp likhetene og noen forskjeller mellom begrepene

Detaljer

ACT i et behandlingsog recovery-perspektiv

ACT i et behandlingsog recovery-perspektiv ACT i et behandlingsog recovery-perspektiv Amund Aakerholt, Korus Øst Disposisjon Recovery-begrepet ACT, generelt ACT i Norge ACT, brukerengasjement og recovery Behandlingsutfordinger når en møter pasienten

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Snakker vi myke eller harde pakker her? Hvem er avsender? Sommer 2017 sendte Helsedirektoratet ut høring for ;

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Last ned Å møte psykisk smerte - Svein Haugsgjerd. Last ned

Last ned Å møte psykisk smerte - Svein Haugsgjerd. Last ned Last ned Å møte psykisk smerte - Svein Haugsgjerd Last ned Forfatter: Svein Haugsgjerd ISBN: 9788205510944 Antall sider: 369 Format: PDF Filstørrelse: 14.95 Mb Psykisk smerte er et samlebegrep for alle

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious; Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Oppstart: Høsten 2014

Detaljer

Rehabiliteringskonferansen Haugesund

Rehabiliteringskonferansen Haugesund Rehabiliteringskonferansen Haugesund 2013 Disposisjon Bakgrunnen for JobbResept. Metode Praktisk gjennomføring Resultat Vår visjon "Å øke opplevelsen av mestring og livskvalitet hos den enkelte. Skape

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

TVERRFAGLIG VIDEREUTDANNING UTREDNING AV VOLDSRISIKO HOS MENNESKER MED PSYKISKE LIDELSER

TVERRFAGLIG VIDEREUTDANNING UTREDNING AV VOLDSRISIKO HOS MENNESKER MED PSYKISKE LIDELSER i samarbeid med Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst, Oslo universitetssykehus TVERRFAGLIG VIDEREUTDANNING I UTREDNING AV VOLDSRISIKO HOS MENNESKER MED PSYKISKE

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Almvik, A. og Borge, L. (2014). Å sette farger på livet. Helhetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. 350 s.

Almvik, A. og Borge, L. (2014). Å sette farger på livet. Helhetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. 350 s. SEPREP TU Obligatorisk litteratur Almvik, A. og Borge, L. (2014). Å sette farger på livet. Helhetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget. 350 s. Barth, T. og Näsholm, C. (2011). Motiverende samtale.

Detaljer

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Partnerskap for endring: Hva skal vi jobbe med? Hvordan skal vi jobbe?

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi

Detaljer

Psykolog Morten Anker

Psykolog Morten Anker KOR klient og resultatstyrt terapi. HVA? HVORDAN? HVORFOR? LOKALE ERFARINGER Det er i møte mellom bruker og utøver at kvaliteten skapes og prøves. Strategien skal gjøre det mulig for tjenestene KVALITET

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 24.5.2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

RPH, Molde Veiledet selvhjelp

RPH, Molde Veiledet selvhjelp RPH, Molde Veiledet selvhjelp Utgangspunkt for RPH, Moldes strategi for bruk av Veiledet selvhjelp Mandat om å bruke en trappetrinnsmodell hvor veiledet selvhjelp skulle være et trinn i tillegg til kurs

Detaljer

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi

Detaljer

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS 2 3 4 Mental illness and substance use disorders account for

Detaljer

RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!?

RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!? RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!? Hva er det ikke? En egen teoretisk modell En egen terapiform Noe som gjør at annen kunnskap ikke er viktig Snarere er det noe som gjør at all den kunnskapen vi har og alle

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Orientering om PSYC6300 Praktikum H2014:

Orientering om PSYC6300 Praktikum H2014: Orientering om PSYC6300 Praktikum H2014: Generelt om praktikum: Praktikum utgjør en fordypning i terapeutisk praksiserfaring med tett veiledning og drøfting i smågrupper. Gjennom en slik tilrettelegging

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig

Detaljer

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT

Detaljer

Morten Karlsen min vei som endringsveileder

Morten Karlsen min vei som endringsveileder Morten Karlsen min vei som endringsveileder Mindfulnessinstruktør Sertifisert arbeidslivs-/karriereveileder Sertifisert Diversity Icebreaker instruktør Veileder/underviser i Klient- og Resultatstyrt Praksis

Detaljer

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12 Innhold Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon....... 12 Formålet med boka.............................................. 12 Perspektivenes bakgrunn........................................

Detaljer

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplan for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplanen beskriver innhold og omfang i spesialistutdanningen for kliniske pedagoger. 1. Målsetting for utdanningen Utdanningen

Detaljer

Psykiatriveka 2017 Erfaringer fra opprettelse og drift av MBT team ved Kronstad DPS

Psykiatriveka 2017 Erfaringer fra opprettelse og drift av MBT team ved Kronstad DPS Psykiatriveka 2017 Erfaringer fra opprettelse og drift av MBT team ved Kronstad DPS Klinikkoverlege Lars Onsrud, Kronstad DPS, Helse Bergen lars.onsrud@helse-bergen.no KRONSTAD DPS Kronstad DPS Flyttet

Detaljer

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG Mestringsenheten Teoretiske bidrag for utvikling av nettverkstilnærminger/-møter bl.a.: John Barnes, sosiolog : den som regnes som opphavsmann for begrepet sosialt nettverk

Detaljer

1.INTEGRERT BEHANDLING

1.INTEGRERT BEHANDLING Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal

Detaljer

Hva er ACT og FACT?

Hva er ACT og FACT? Hva er ACT og FACT? anne.landheim@sykehuset-innlandet.no Dagsorden Hva er ACT og FACT? Hva viser den norske forskningen om ACT Potensialet for ACT- og FACT-modellene i Norge? Hva er ACT og FACT? ACT ble

Detaljer

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle

Detaljer

Psykose og. - hva hjelper?

Psykose og. - hva hjelper? Psykose og psykoterapi - hva hjelper? Torsdag 3. februar 10.00-10.20 Velkommen ved leder ISPS- Norge. Kulturinnslag 10.20 11.00 Svein Haugsgjerd «Hva forteller historien oss, og hva med relasjonens betydning

Detaljer