Månedsnytt September 2014 Skolelederforbundet - Vestfold

Transkript

1 Månedsnytt September 2014 Skolelederforbundet - Vestfold Styret i Vestfold fylkeslag i Skolelederforbundet sender ut Månedsnytt med aktuell informasjon til medlemmene. Vi oppfordrer medlemmer til å tipse oss om aktuelle saker send en e-post til karianneb@vfk.no eller til hansvo@vfk.no Fylkesstyret minner om - Medlemsmøte om mediehåndtering Møtet om mediehåndtering er lagt til Sandefjord Motorhotell kl Temaet er aktuelt for alle skoleledere. Det handler om å selge inn saker som bidrar til godt omdømme for skolene våre og for Skolelederforbundet, og å håndtere media riktig når det er aktuelt. Medlemmer har fått tilsendt invitasjon med påmeldingslenke. Landsmøtedelegater fra Vestfold Skolelederforbundets landsmøte 2014 er lagt til Soria Moria Hotell i Oslo november. Medlemstallet i Vestfold gir oss rett til å møte med fire delegater, som er Hanne Iselin Terland, Tor Solberg, Gerd Torp Marthiniussen og Stig Lund Johannessen. Rune Byre er varadelegat. Julemøtet på Haugar Det årlige høst-/julemøtet vårt på Haugar er i år lagt til onsdag 3. desember kl Sett av kvelden allerede nå til å møte gode kolleger, se en interessant utstilling, høre nytt fra lederen i Skolelederforbundet og nyte et godt måltid. Årsmøtet 2015 Årsmøtet i fylkeslaget 2015 vil bli lagt til utlandet. Stedet er ikke fastsatt, her vil gunstige flyavganger være avgjørende. Men hold av datoene mars! Lærerstreiken over hva nå? Arbeidskonflikten mellom arbeidsgiver KS og de fire lærerorganisasjonene Skolenes Landsforbund, Musikernes Fellesorganisasjon, Norsk Lektorlag og Utdanningsforbundet ble løst ved at KS og Utdanningsforbundet natt til mandag 8.september forhandlet fram et løsningsforslag som ble godkjent av partene i løpet av

2 morgentimene. Fra og med tirsdag 9. september var alle lærerne tilbake på jobb. Slutten på streiken kom etter at det ble lagt fram et nytt forslag om bundet arbeidstid, som først skal gjelde fra neste år. Dersom partene på en skole ikke blir enige om arbeidstid, skal saken gå videre i et system med mekling i fylkeskommunene eller kommunen. Hvis partene ikke blir enig på dette nivået, blir dagens avtale gjeldende. Dette innebærer i realiteten at lærerne er gitt vetorett i spørsmålet om økt tilstedeværelse på skolen. Konflikten har mange tapere. KS er den største taperen. De lyktes ikke å få på plass endringer i lærernes arbeidstid som gir bedre rammer for utviklingsarbeid og profesjonsutvikling, og de tapte kampen om opinionen i mediene. Lærerorganisasjonene vant fram med sitt hovedkrav, men ledelsen i Utdanningsforbundet er sterkt svekket ved at de anbefalte et meklingsforslag om 7,5 timers daglig bunden arbeidstid, noe medlemmene avviste med stort flertall i en uravstemning. Konflikten har også skapt en mistillit mellom partene som må bygges opp igjen. Resultatet av konflikten gjør det ikke lettere å være skoleleder. Vi kan ikke styre mer av lærernes arbeidstid enn tidligere, og det er skapt et klima som vil gjøre det krevende å komme til enighet om gode lokale løsninger. Etter at arbeidskonflikten i skolen tok slutt, sendte partene et felles brev til kunnskapsminister Torbjørn Rød Isaksen (bildet) hvor de ba om bidrag fra regjeringen. Ministeren gav følgende svar til partene om hva regjeringen vil gjøre: Fortsette den historiske satsingen på etter- og videreutdanning for lærere, og gjøre den mer forpliktende Kartlegge om elevene får det antall timer med kvalifiserte lærere som de har krav på Videreutvikle og satse på veiledning for nyutdannede lærere Følge opp kartleggingen av tidstyvene i skolen, og arbeide for å begrense rapporteringen til det som er mest nødvendig Utvide den såkalte rentekompensasjonsordningen som gjør det mulig å pusse opp flere skolebygg Det gjenstår å se om disse tiltakene vil bli fulgt opp i tilstrekkelig grad til å skape økt tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i skolen og en bedre skole for elevene. Lokale lønnsforhandlinger i fylkeskommunen avsluttet De lokale lønnsforhandlingene i Vestfold fylkeskommune er nå avsluttet, og resultatet blir formidlet til virksomhetsleder i løpet av de nærmeste dagene. Iverksetting av lønnsendringer som følge av kapitel 3- og 5-forhandlingene, blir av kapasitetsmessige årsaker ikke effektuert før i november med etterbetaling fra

3 Erasmus + Fra 1. januar 2014 har EU samlet sine mange utdanningsprogrammer i Erasmus +, som retter seg mot alle utdanningsnivåer. Som EØS-medlem kan norske skoler og myndigheter delta i og søke om støtte fra Erasmus +. Det samlede budsjettet til utdanningsprogrammene er økt med 40 %, så for skoler med klare strategier og planer, motiverte lærere og dyktige søknadsskrivere er det mye å hente i det viktige internasjonaliseringsarbeidet. Erasmus + har tre hovedelementer: 1. Individuell mobilitet 2. Samarbeid mellom institusjoner 3. Støtte til politisk reform Når det gjelder individuell mobilitet, kan alle typer ansatte i skolen få støtte til etterutdanning i andre land, til hospitantopphold (minimum 2 dager, maksimum 2 måneder) og til undervisningsoppdrag i et annet land. Det er skolen som søker på vegne av sine ansatte. Samarbeid mellom institusjoner kan være samarbeid mellom skoler og/eller samarbeid mellom skoler og andre offentlige og private institusjoner. Minst tre organisasjoner fra 3 programland må være med for å få støtte. Det åpnes for et stort spenn i aktiviteter fra pedagogisk utviklingsarbeid til økt samfunnsdeltakelse og entreprenørskap. Prosjektene som det gis støtte til, må ha tydelige mål som er i samsvar med nasjonale og internasjonale satsingsområder, og som er knyttet til kompetansemål i lærerplanene når elevene deltar. Elevutveksling er fremdeles sentralt, men yrkesfagene vil i større grad enn tidligere bli prioritert. Det er Senter for internasjonalisering (SIU) i Bergen som behandler søknader fra Norge. De arrangerer informasjonsmøter og hjelper til å finne partnerskoler. Hjemmesidene til SIU inneholder mye og viktig informasjon: De videregående skolene i Vestfold kan også få bistand i internasjonaliseringsarbeidet av Osloregionens Europakontor. De gir råd om prosjektutforming, bistår i å finne partnere i andre land og låner gratis bort møtekontorer i Oslo og Brussel. Deres hjemmeside finner du her: id=139 I tillegg til Erasmus+ er det en rekke andre programmer og ordninger som skoler og myndigheter kan søke støtte fra: Gjør det! et yrkesfaglig utvekslingsprogram mellom Norge og Tyskland Norplus junior støtter utvekslingsopphold og prosjekter mellom skoler i Norden og de baltiske land etwinning Europakommisjonens program for digitalt utdanningssamarbeid som tilbyr en læringsplattform hvor skoler i Europa kan søke etter partnere og etablere samarbeidsprosjekter Pestalozzi-programmet tilbyr etterutdanning for lærere og skoleledere Trollstipendiene tilbyr elever og lærere studiereiser til Frankrike

4 Dronning Sonjas skolepris 2 nominasjoner fra Vestfold Dronning Sonjas skolepris er et kunstverk av Eli Hovdenakk (bildet) pluss kr og gis årlig til en skole som oppfyller følgende kriterier: ivaretar elevenes rettigheter for deltagelse og medbestemmelse praktiserer tilpasset opplæring på en fullverdig måte sørger for at alle elever kan føle trygghet og tilhørighet på skolen legger vekt på at hver enkelt skal få positiv oppmerksomhet har en helhetlig og langsiktig plan for å realisere likeverd og inkludering som involverer elever, foreldre, lærere og skoleleder I 2014 er to skoler i Vestfold blant de nominerte: Re videregående skole og Thor Heyerdahl videregående skole. Begge disse skolene utmerker seg med en systematisk oppfølging av den enkelte elev, noe som bidrar til at nesten alle elevene ved de to skolene fullfører og består videregående opplæring. Re vgs har i en årrekke hatt lavest frafall av alle de videregående skolene i Vestfold, og Thor Heyerdahl vgs har hatt resultater med sine minoritetsspråklige elever som har vakt nasjonal oppmerksomhet. OECD om utdanningssektoren 2014 OECD organisasjonen som består av 34 vestlige land har offentliggjort sin årlige rapport om utdanningssektoren i medlemslandene, Education at a Glance 2014, der mange interessante forhold sammenlignes. Her er noen av resultatene: 95 % av norske treåringer går i barnehage, snittet i OECD er 70 % Av de nordiske landene har Norge lavest antall forventede år med utdanning fra fem års alder (17,9 år mot minst 19 år i de andre nordiske landene) Norge bruker mer ressurser pr elev og student enn gjennomsnittet i OECD Norge er et av landene med lavest gjennomføring i videregående opplæring 72 % fullfører og består etter 5 år (studieforberedende) eller 6 år (yrkesfaglige programmer). I OECD er gjennomsnittet 87 % fullført og bestått etter tilsvarende tid. Det er særlig i de yrkesfaglige programmene at gjennomføringsgraden er lav i Norge her gjennomfører og består 60 % av norske elever to år etter normert tid, mot 79 % i hele OECD Andel av befolkningen som oppnår studie- eller yrkeskompetanse er høyere i Norge enn snittet i OECD, noe som i hovedsak skyldes gode muligheter til å ta kompetansegivende voksenopplæring I Norge er det færre som tar mer utdanning enn foreldrene gjorde enn det som er gjennomsnittet i OECD-landene Norske lærere har høyere begynnerlønn enn snittet i OECD, men lavere topplønn Lærere i Norge bruker færre timer på undervisning enn snittet i OECD, men har høyere totalt årsverk ¾ av OECD-landene har obligatorisk etter- og videreutdanning for lærere, i Norge har vi ikke dette Et flertall av landene i OECD har lærerutdanning på masternivå som krav for lærere i ungdomsskolen (i Norge planlegger regjeringen å starte ny femårig masterutdanning for lærere i 2017)

5 Hele OECD-rapporten finner du her: pdf