Planprogram. PLAN 1810 Områderegulering Templarheimen Illustrasjon 70 N Arkitektur as.

Transkript

1 Planprogram PLAN 1810 Områderegulering Templarheimen Illustrasjon 70 N Arkitektur as.

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Om planprogrammet og konsekvensutredning Eksisterende situasjon Planavgrensning og eiendomsforhold Planer og tillatelser Overordnede føringer Kommuneplan Gjeldende reguleringsplan Reguleringsformål og rekkefølgebestemmelser Alternativer Generelt Alternativ Alternativ Alternativ er for konsekvensutredning Kort om metode og kilder Konsekvenser for landskapsbilde og grønnstruktur Konsekvenser for friluftsliv og rekreasjon Konsekvenser for naturmiljø Konsekvenser for trafikk Forslag til miljøoppfølging Plantemaer som beskrives Energiløsninger Vann, spillvann og overvann Universell utforming Barn og unge Kulturmiljø Klima Tjenestetilbud og kommunal økonomi ROS-analyse Planprosess, fremdrift og medvirkning Kontaktinformasjon Litteratur

3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Formål med planarbeidet Planarbeidet som varsles for Templarheimen har som formål om å legge til rette for folkebad og andre idrettsfasiliteter/-haller i område, inkl. barnehage og oppgradert vann- og avløp og trafikal infrastruktur. I tillegg vil nåværende areal for skiskytteranlegg avklares mht. fremtidig bruk. Områdereguleringen gjennomføres av Tromsø kommune, ved Byutvikling. Bakgrunn Skisseprosjektet plug-in Templarheimen fra 2011 danner utgangspunkt for reguleringsplanarbeidet. Prosjektet ble utviklet av 70 N Arkitektur as i samarbeid med Tromsø idrettskrets, som en konkretisering av visjonene for idrettsbyen Tromsø. Prosjektet er basert på et plug-in system som gjør at hvert program kan formes og defineres som byggetrinn uavhengig av de andre delene, og at andeler av felles anlegg og infrastruktur bygges ut etter hvert som behovet oppstår. Felles for hele anlegget er en samlende infrastruktur med innganger i alle retninger, og felles garderobefasiliteter og foajéareal for hele anlegget. Det foreligger flere rapporter fra prosjektarbeid i 2011/12 som vil være vesentlige referanser og utgangspunkt for områdereguleringen for Templarheimen. Se litteraturliste bakerst i planprogrammet. Reguleringsstatus I reguleringsplan fra 1976 er Templarheimområdet regulert friområde, med bestemmelser som tillater oppføring av idrettshall og idrettsanlegg av forskjellig karakter. Tromsø kommune vurderer gjeldende regulering som til dels utdatert i forhold til dagens situasjon. Blant annet er omfanget av friluftsliv mye større enn på 70-tallet, og størrelse/volum av idrettshallbebyggelse er av helt annen dimensjon i dag enn for 30 år siden. PBL 12-1 «For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for, kreves det reguleringsplan.» Iht. disse momentene kreves (område)-reguleringsplan før bygging av folkebad/idrettshaller. I tillegg kreves konsekvensutredning. Forstudie Templarheimen (2011) Foreliggende rapport utført ved Rambøll as danner et godt utgangspunkt for det videre utredningsarbeid, men den må utdypes med flere utredningstemaer og tilleggsillustrasjoner for å dekke kravene til konsekvensutredning i denne sammenheng. Grønnåsen Det pågår reguleringsplanarbeid i Grønnåsen for skistadion med turstier m.m. 1.2 Om planprogrammet og konsekvensutredning I tråd med Plan-og bygningslovens paragraf 4.1 utarbeides det planprogram for områderegulering av Templarheimen. Programmet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen, temaer for utredning, samt kort om hvilke utredningsmetoder som benyttes. 3

4 Iht. Forskrift for konsekvensutredninger 2 «Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften: bygg med en investeringskostnad på mer enn 500 mill eller et bruksareal på m2.» Folkebad er kalkulert til 480 mill og ligger dermed under kravsnivået. Men både for folkebad og hele Templarheim prosjektet gjelder 4c) i forskriften «byggetiltaket berører viktig område for friluftsliv, markaområde og overordnet grønnstruktur». På bakgrunn av Folkebad og hele Templarheimprosjektets lokalisering i innenfor markagrensen kreves det KU-utredning. Formålet med konsekvensutredning er å sikre at hensynet til blir tatt i betraktning under forberedelsen av planen. Forskrift om konsekvensutredning legger opp til at planprogram og utredninger skal være tilpasset omfanget og nivå på planarbeidet og de problemstillinger planarbeidet er ment å omfatte. Konsekvensutredningen skal klargjøre om det er behov for avbøtende tiltak i forbindelse med gjennomføring av planen. I tillegg skal det avklares om det er behov for undersøkelser og tiltak med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkninger av planen. Konsekvensutredningen skal inneholde en oppsummering av virkningene for de aktuelle alternativene, og vurdere behovet for nærmere undersøkelser. 1.3 Eksisterende situasjon Templarheimen/Breivang med en rekke idrettshaller og uteidretter er allerede et tyngdepunkt for idretten i Tromsø. Området ligger innenfor markagrensen med langrennsløyper, skistadion, turløyper på ubebygd areal på toppen av øya, mens det i hallanleggene og utendørs nær byggene finnes følgende idrettstilbud; Fløyahallen flerbrukshall (fotball, karate, skatehall, treningssenter, fysioterapi, gymsal, bueskyting), Tennishallen (tennis, klatring, squash), Tromsøhallen (stor flerbrukshall), ishall og Fløyabanen (kunstgress m. undervarme). Planområdet er i dag delvis bebygd med Tromsøhallen i nordre del og noen klubbhus/skihus mot nordvest. Mot syd er det en stor grusflate inkl. ballbinge, arealet brukes av flere ballidretter. Grusflaten ligger noe opphøyd i forhold til turveien som løper parallelt med planområdet i vest. Generelt fremstår sideterreng og uteareal ved idrettsanlegget som uferdig og uten god terrengtilpasning. Den skogvokste åsen på østsiden avskjermer idrettsanlegget effektivt. På de øvrige sidene er det mer åpent men skogsvegetasjon og lave koller hindrer innsyn. Området er tilgjengelig med bil fra Askeladdsvingen. Langs Askeladdsvingen er det opparbeidet fortau og gang- og sykkelvei. For øvrig gir turløypenettet på toppen av Tromsøya gode adkomstforhold for gående og syklende. Idretten har startet en planprosess for flytting av ski- og skiskytteranlegget fra Templarheimen til Grønnåsen. Det nye sportsanlegget vil bli et fellesanlegg hopp, ski og skiskyting. Det er ønskelig med sambruk med Universitetet om adkomst, parkering og bruk av krafthallen. 4

5 For Tromsøhallen oppført i 1978, er det behov for omfattende rehabiliteringer evt. nybygg. Det er i tilstandsrapporter konkludert med behov for fullstendig utbedring av tak og rivning av hele eller deler av bygget. N Eksisterende situasjon/flyfoto. (Gulesider) Eksisterende situasjon/skråfoto m. Tromsøhallen i øvre del av bildet. (Gulesider) 5

6 1.4 Planavgrensning og eiendomsforhold Planavgrensningen for områderegulering Templarheimen har utgangspunkt i følgende forhold: - Mot øst inngår nedre deler av Askeladdsvingen av trafikale grunner og mht. oppgradering av OAV-anlegg. - Mot vest inngår skiskytteranlegget, med tanke på evt. fremtidig flytting av dette. - Mot nord og syd, er grensen satt med henblikk på fremtidig omlegging av VL-ledning i forbindelse med Templarheimen utbyggingen. - Mot sydvest inngår øvre punkt av bekkesystemet mht. drenering av overflatevann. Stiplet linje viser planavgrensning for områdereguleringen. Arealet innenfor plangrensen eies av Tromsø kommune, med unntak av et smalt felt i nord og i øst som eies av Troms fylkeskommune. 2. Planer og tillatelser 2.1 Overordnede føringer Det er en rekke statlige premisser for planarbeidet i lovverk, forskrifter og rundskriv som planen vil forholde seg til. I denne saken vurderes følgende Rikspolitiske retningslinjer som relevante for planarbeidet: RPR for samordnet areal- og transportplanlegging (1993) Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. 6

7 RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995) Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. 2.2 Kommuneplan Templarheimen er i kommuneplanens arealdel satt av til bebyggelse og anlegg, idrettsanlegg og ligger innenfor markagrensa. På plankartet er det angitt at fremtidig reguleringsplan endrer formål. Øvrige areal mot nord, sør og vest for Templarheimen er avsatt til grønnstruktur i arealdelen. Markagrensa ble definert i kommuneplanens arealdel i 2000, og markerte en grense mellom utbyggingsområder og områder som er regulerte friområder, friluftsområdder og LNFRområder. Iht. PBL 2009 defineres markaområdene i kommuneplanen for som grønnstruktur. Markagrensa er beholdt som illustrasjon i plankartet. Utsnitt av kommuneplanens arealdel ( ) 7

8 Kommuneplanens arealdel ( ) temakart grønnstruktur. 2.3 Gjeldende reguleringsplan Regulering og bebyggelsesplanen for sentralidrettsanlegget ved Templarheimen ble vedtatt Innenfor plangrensen inngår formålene; friområde, trafikkområde og spesialområde. Følgende bestemmelser er knyttet til formål friområde (utdrag): I friområdet kan bygningsrådet tillate oppført bygning og anlegg som har naturlig tilknytning til friområdet, som idrettshall og idrettsanlegg av forskjellig karakter, når dette etter rådets skjønn ikke er til hinder for områdenes bruk av friområdet. Vegetasjon og andre naturgitte miljøkvaliteter må ikke beskadiges eller fjernes uten at park- og friluftsnemnda har gitt tillatelse til dette». Følgende bestemmelser er knyttet til formål trafikkområde (utdrag): «Innregulerte gangveier skal utformes slik at de lar seg trafikkere for nødtrafikk, sykebil, brannutrykkningskjøretøyer, renovasjon m.m. samt brøyteutstyr». I 1981 ble det gjennomført en mindre vesentlig reguleringsendring, som regulerte inn en gangveitrasé. 8

9 Regulerings og bebyggelsesplan for sentralidrettsanlegget Templarheimen (1976). Bebyggelsesplan for sentralidrettsanlegget Breivang (2005 og 2008) 9

10 2.4 Reguleringsformål og rekkefølgebestemmelser Reguleringsformål Aktuelle reguleringsformål i tråd med 12-5 PBL er; - Bebyggelse og anlegg: Privat tjenesteyting (idrettsbarnehage), idrettsanlegg, uteoppholdsarealer - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Veg, kollektivnett, parkeringsplasser og trasé for teknisk infrastruktur. - Grønnstruktur: Naturområde evt. friområde. Rekkefølgebestemmelser Bestemmelser i kommuneplanens arealdel legger føringer for tekniske anlegg og utbyggingsrekkefølge og har følgende formuleringer: 2.4 Bestemmelse om tilknytning til infrastruktur, jf PBL 27-5 Fjernvarmeanlegg. Innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme skal det i ny utbygging med samlet gulvareal over 1000 m2 installeres varmeanlegg som er forberedt for tilknytning til fjernvarmenettet. 2.5 Utbyggingsrekkefølge For området avsatt til utbyggingsformål skal utbygging innenfor vedkommende områder ikke finne sted før tekniske anlegg for vannforsyning, avløpshåndtering og overvannshåndtering, og samfunnstjenester som elektrisitetsforsyning, kommunikasjon, herunder gang- og sykkelveg eller fortau, kollektivtilbud, nødvendig institusjon for omsorgs- og helsetjenester, skoler, barnehager, friområder, lekeareal og grønnstruktur er etablert. I retningslinje til pkt. 2.5 presiseres: Planlegging av nye områder skal utføres etter prinsippet om en balansert og bærekraftig utvikling. For Templarheimen er det aktuelt med rekkefølgebestemmelser knyttet til følgende infrastruktur; - Energiforsyning - Vannforsyning, avløpshåndtering og overvannshåndtering (Bl.a. omlegging av hovedvannledning og oppgradering av spillavannstrasé.) - Kommunikasjon, herunder gang- og sykkelveger eller fortau (Bl.a. oppgradering av adkomst, opparbeidelse av parkeringsanlegg, utbedring av offentlig vei.) - Friområder og grønnstruktur (Gjelder arbeider i tilgrensende arealer, så som terrengarbeider og vegetasjonsetablering.) Krav til opparbeidelse av infrastuktur vil bli pålagt Folkebadet. Dette er basert på at Folkebadet blir første bygg som blir realisert i kommunal regi og fordi bygget krever godt tilrettelagt og nyopparbeidet infrastruktur. 10

11 3. Alternativer 3.1 Generelt I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal også referansealternativ vurderes. Det vil bli vurdert tre alternativer for utvikling av planområdet, alternativ 0, 1 og Alternativ 0 I dette alternativet redegjøres det for følgende av ikke å realisere nye byggetiltak. 0-alternativet utgjør derved situasjonen dersom området beholdes slik det er i dag. 3.3 Alternativ 1 I forhold til alternativ 2, utgjør dette alternativet omtrent halvparten av bygningsvolumet (i utstrekning). Illustrasjon m. markering av alternativ 1 (Deler av plug-in Templarheim-prosjektet. 70 N arkitektur as) Følgende funksjoner inngår: 1. Kontorfløy m/treningsstudio, kompetansesenter for idrett, idrettsklinikk, administrasjon. 2. Adkomst med bil, parkering under bakken. 3. Barnehage/turnhall. 5. Infrastruktur/garderober/vrimleareal/foaje. 6. Kafé. 7. Friidrettshall/utvidelse og ombygging av Tromsøhallen. 8. Foaje/vrimleareal. 11. Svømmeanlegg og spa. Delanleggene nr. 4, 9. og 10, i søndre del, er tatt ut i forhold til alternativ 2. (Se neste side). Samtidig har nr. 11 byttet plass med nr. 9. Dvs. svømmehallen er flyttet nærmere turnhallen og adkomsten. 11

12 3.4 Alternativ 2 Alternativ 2 viser maks utbygging av planområdet, og er i henhold idrettens visjoner for området som vist i rapporten Idrettsbyen Tromsø plug-in Templarheimen. 70 N arkitektur as har utarbeidet dokumentet på oppdrag av Idrettsbyen Tromsø/Tromsø idrettskrets. Illustrasjon m. markering av alternativ 2 (Hele plug-in Templarheim-prosjektet. 70 N arkitektur as) I plug-in Templarheim-prosjektet inngår disse funksjonene: 1. Kontorfløy m/treningsstudio, kompetansesenter for idrett, idrettsklinikk, administrasjon. 2. Adkomst med bil, parkering under bakken. 3. Barnehage/turnhall. 4. Ishall/11 er fotballbane på tak (evt. byggeflate for idrettsanlegg). 5. Infrastruktur/garderober/vrimleareal/foaje. 6. Kafé. 7. Friidrettshall/utvidelse og ombygging av Tromsøhallen. 8. Foaje/vrimleareal. 9. Barents arena/7 er fotballbane på tak/nedtrapping (amfi) fra tak mot terreng. 10. Klatrehall. 11. Svømmeanlegg og spa. Oversiktsbilde collage ved 70 N arkitektur as. 12

13 4. er for konsekvensutredning 4.1 Kort om metode og kilder I vurdering av hvilke tema som er aktuelle i forbindelse med planarbeider er følgende dokumenter lagt til grunn: - Forskrift om konsekvensutredninger - Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensutredninger - Tromsø kommunes prosessmal for reguleringsplaner I arbeidet med konsekvensutredningene skal omtale av datagrunnlag og metoder inngå, og eventuelle faglige eller tekniske problemer med innsamling og bruk av dataene og metodene. Følgende temaer skal konsekvensutredes; Landskapsbilde og grønnstruktur/ friluftsliv og rekreasjon/ Naturmiljø og trafikk. Utvalget er gjort med hensyn til at planlagte tiltak ligger innenfor markagrensen og berører natur og miljø i særlig grad. I tillegg er konsekvenser for fremtidig trafikksituasjon viktig å belyse, fordi ny bebyggelse er stor i omfang og dagens trafikkbilde forventes å endres i forhold til dette. ene energiløsninger og vann, spillvann og overvann er også sentrale emner med tanke på utredning av fremtidige konsekvenser, både mht. etablering- og driftskostnader, samt evt. nødssituasjoner (utslipp o.a). Disse temaene krever annen metodikk enn tradisjonell konsekvensutredning og er derfor satt opp som tema som beskrives, uten krav til bestemt metode. 4.2 Konsekvenser for landskapsbilde og grønnstruktur Landskapsbilde og grønnstruktur Planområdet ligger innenfor markagrensen, og berører til dels ubebygd terreng. Omregulering med store bygningsvolumer vil snevre inn eksisterende landskapsrom. Utbyggingen på høyeste punkt på øya, vil påvirke landskapsopplevelsen. Dette gjelder både nær- og fjernvirkning. Prosjektet bør omfatte avbøtende tiltak med god terrengtilpasning og vegetasjonsetablering for å avdempe bygningsvolumene innenfor markagrensen. Utredninger av landskap skal ta utgangspunkt i Statens vegvesens håndbok 140. Krav til utredning Følgende skal utredes: Lokale topografiske forhold og terrengformer. Landskapsregion. Områdets rolle i det overordna landskapet/ grønnstrukturen. Fjernvirkning (visuell/estetisk opplevelsesverdi) ved visualisering og fotomontasje. Verdier knyttet til de visuelle kvaliteter vurderes ut fra mangfold, helhet og intensitet. Adkomst til markaområdet/ «markaport» Tilpasning mellom bygningsmasse, adkomstveier og terreng/landskap. Influensområde: Avgrensning drøftes nærmere. 13

14 4.3 Konsekvenser for friluftsliv og rekreasjon Friluftsliv og rekreasjon Markaområdet på Tromsøya er et viktig sammenhengende naturområde for friluftsliv, turgåing, skiaktiviteter. Utredninger av landskap skal ta utgangspunkt i Statens vegvesens håndbok 140. Krav til utredning Følgende skal utredes: Eksisterende og fremtidige anlegg for friluftsliv og rekreasjon kartlegges, samt muligheter og begrensninger. Evt. avbøtende tiltak skal gjøres rede for. 4.4 Konsekvenser for naturmiljø Naturmiljø Innenfor markagrensen ved Templarheimen er det registrert naturtypen; Bjørkeskog med høgstauder, lokalt viktig. Denne naturtypen inngår også innenfor plangrensen, selv om store deler er berørt/opparbeidete arealer. I tillegg foreligger det registreringer av VU sårbar art innenfor plangrensen. Status for denne registreringen må avklares nærmere. (Kilde: og Utredninger av landskap skal ta utgangspunkt i Statens vegvesens håndbok 140. Krav til utredning Følgende skal utredes: Ved analyse av omfang og konsekvenser skal Naturmangfoldloven legges til grunn. Evt. avbøtende tiltak skal gjøres rede for. Influensområde: Avgrensning drøftes nærmere. 4.5 Konsekvenser for trafikk Trafikk I tråd med alternativ 2 beholdes dagens adkomst som hovedadkomst til anlegget, med innkjøring til parkeringsanlegg under inngangsparti. Trafikale konsekvenser ved normalaktvitet og større arrangement. Utredninger av landskap skal ta utgangspunkt i Statens vegvesens håndbok 140. Krav til utredning Følgende skal utredes: Overordnede føringer og trafikale forutsetninger gjennomgås mht. adkomstforhold og trafikk i nærområdet. Adkomst med bil, kollektivtransport og sykkel, i tillegg til gående. Trafikksystem og trafikktall. Vegløsning bl.a. linjeføring, tverrprofil og kryssløsninger. Trafikkanalyse av planlagt utbygging, både for idretts- og messearrangement. Kapasitet og avviklingsforhold. 14

15 Parkeringsbehov må dokumenteres, samt vurdering av parkering ved normalaktivitet og ved større arrangement (idrett/større messearrangement). Parkering/oppstillingsplass for buss. Tilgjengelighet for større biler ved varelevering for messer. Behov for tiltak for fotgjengere og syklister utredes. Det legges vekt på sikkerhet for barn. Influensområde: Avgrensning drøftes nærmere. 4.6 Forslag til miljøoppfølging Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak som kan redusere, eventuelt fjerne negative virkninger beskrives. Oppfølgende undersøkelser Det gis en vurdering av behovet for oppfølgende undersøkelser ved gjennomføring av planen. Overvåkning Det gis en vurdering av behovet for oppfølgende undersøkelser/overvåkning ved gjennomføring av planen. 5. Plantemaer som beskrives For plantemaene Energiløsninger/ vann, spillvann og overvann/ universell utforming/ Barn og unge/ Kulturmiljø/ Klima/ Tjenestetilbud og kommunal økonomi stilles det ikke særskilte krav til metodikk. ene er sammen med konsekvensutredingene av avgjørende betydning som kunnskapsgrunnlag for innhold og utforming av områdereguleringen. Plantemaene som beskrives bør suppleres med illustrasjoner/kart med en deltaljeringsgrad som samsvarer med temaets kompleksitet og relevans for planarbeidet. Beskrivelsene skal inneholde en oppsummering av virkningene for alternativ 0, 1 og 2. 15

16 5.1 Energiløsninger Energiløsninger Ved samlokalisering av anleggene bør det være en potensiell mulighet for energisparende effekt/tiltak. Krav til beskrivelse Følgende skal inngå: Vurdering av aktuelle energikilder. Prinsipper og sambruk. Etablerings- og driftskostnader, og inntjeningstid. Evt. økonomisk støtte til valgte energiløsning. Inneklima, materialbruk. Varmepumpe, fjernvarme, bergvarme. Lokalisering av teknisk rom. Evt. utfordringer ved trinnvis utbygging. 5.2 Vann, spillvann og overvann Vann, spillvann og overvann Hovedvannledning (nordsyd) krysser planområdet, på østre side. Evt. akuttsituasjoner fra bassenganlegget, som ligger på toppen av øya og representerer en fare for bebyggelse og infrastruktur. Krav til beskrivelse Følgende skal inngå: Vann: Behovsvurdering for brannvann, svømmeanlegg, ishall, og øvrig bygningsfunksjoner. Behovsvurdering spillvann og overvannsanlegg. Dokumentasjon av eksisterende og planlagt ledningsnett i området. På grunnlag av dette utvikles et overordnet plan for nytt anlegg. Evt. rekkefølge for utbygging må vises. Evt. innvirkning på dagens vannforsyning i området (husstander o.a.) må gjøres rede for. Omlegging av hovedvannledning; legges evt. langs eksisterende turvei slik at denne kan bevares. Presentere løsningsforslag og kostnader. Overflatevannsstudier og lokalfordrøyning. Eksisterende bekkedrag registreres og vurderes i den forbindelse. Influensområdet defineres i samråd med Tromsø kommune v. vann og avløp. 16

17 5.3 Universell utforming Universell utforming Sikre like muligheter og rettigheter for alle, uavhengig av funksjonsevne. Krav til beskrivelse Følgende skal inngå: Planforslaget skal vurderes mht. - Orientering/forståelse - Bevegelse - Hørsel - Syn - Miljø - Evt. krav til driftstiltak 5.4 Barn og unge Barn og unge Planlagte tiltak kan påvirke/endre tilgjengelighet og bruk av leke og oppholdsareal for barn og unge. Størrelse og lokalisering av uteareal for barnehagen. Krav til beskrivelse Følgende skal inngå: et gjøres rede for. Barnehager og skoler i nærområdet kontaktes for å kartlegge deres bruk av området. For øvrig skal sikkerhet og tilgjengelighet vurderes ut fra barn og unges premisser. Uteareal for barnehagen: Størrelse og kvaliteter vurderes. 5.5 Kulturmiljø Kulturmiljø Det foreligger ikke registreringer av automatisk freda kulturminner innenfor planområdet. Området er ikke registrert som verdifullt kulturlandskap. Ruin av Godtemplarordenens tidligere hytte utgjør verdifull byhistorie. Krav til beskrivelse Følgende skal inngå: et gjøres rede for, med vekt på bygningsruin i åsen mot øst. Stedets historie, ivaretakelse og fremtidig funksjon beskrives. 17

18 5.6 Klima Klima Snø-, vind- og solforhold skal vurderes når utbygging av området planlegges. Krav til beskrivelse Følgende skal inngå: De lokalklimatiske forholdene ved ny bebyggelse skal gjøres rede for. Særlig gjelder dette snø-, vind- og solforhold i adkomst- og oppholdssoner og samt uteareal for barnehage og idrettsarealer utendørs/på tak. 5.7 Tjenestetilbud og kommunal økonomi Tjenestetilbud og kommunal økonomi Etablering av større idrettshaller og barnehage forutsetter renovasjon. Vil byggetiltakene resultere i behov for økt kapasitet på kollektivtilbudet? Drift innendørs/ utendørs. Konf. Strømforsyning. Er dagens kapasitet god nok? Konf. Brann. Er det behov for spesielle/nye tilrettelegginger? Næringsliv større messearrangement. Hver hall for seg eller felles/totalt m2. Krav til beskrivelse Følgende skal inngå: Offentlig infrastruktur i området mht. renovasjon og kollektivtilbud vurderes. Økonomi drift inne og ute. Hvilke tilrettelegginger for næringslivet? Samarbeid mellom idrett og næringsliv. Investeringer/ drift. 6. ROS-analyse Risiko og sårbarhet Alle risiko- og sårbarhetsfaktorer skal vurderes som en del av konsekvensutredet planområde jfr. PBL Krav til utredning Følgende skal utredes: Analysen skal gjennomføres iht. veiledning og egen sjekkliste utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Se også Krav til ROS-analyser ved utarbeidelse av reguleringsplaner på 18

19 7. Planprosess, fremdrift og medvirkning Jfr. PBL 4-1 skal planprogrammet gjøre rede for planprosessen med frister og deltakere, samt et opplegg for medvirkning. Tabellen under viser en slik fremdriftsplan. Plan-prosess Aug 2013 Sept 2013 Okt-nov 2013 Apr-mai 2014 Vår 2014 Sommer 2014 Intern plankonferanse. Forslag til planprogram Annonsering: oppstart planarbeid. - Offentlig ettersyn planprogram Bearbeiding plan-program mht. forhåndsmerknader Utarbeide planforslag + utredninger Planforslag til offentlig ettersyn. Merknadsbehandling Høst 2014 Politisk behandling Behandling av forslag til planprogram i byrådet Fastsetting planprogram Behandling PLANFORSLAG før offentlig ettersyn*1 Sluttføring. Planvedtak Medvirkning Oppstartsmøte med grunneiere/ berørte parter Arbeidsmøter med grunneiere/ berørte parter Folkemøte (infomøte) i vinter Folkemøte Prosess Folkebad Sommer: Innhenting av tilbud fra konsulentteam. Prosjektleder på plass. Nov: Oppstart konsulentteam Konsept Antatt 7 mnd. Politisk behandling Forprosjekt Antatt 7 mnd. Jan/feb 2015 Fremdriftsplanen er retningsgivende og forutsetter at eksterne planleggingsprosesser og utredninger holder angitte tidsfrister, og at det generelt ikke skjer noe uforutsett som kan forsinke planprosessen. Etter at planoppstart er annonsert og planprogrammet sendt ut til de berørte, vil kommunen innlede med et første møte med berørte parter for å høre innspill og kommentarer til planprogrammet. Det videre løpet med møter med berørte parter vil bli lagt opp etter det. I planarbeidet vil det bli et parallelt løp der Folkebadprosjektet og områderegulering Templarheimen følger hverandre tidsmessig. Et vesentlig forhold ved dette er at områdereguleringen med KU ikke skaper forsinkelser for fremdriftsplanen for Folkebadet. Viktige planavklaringer så som bl.a. volumog høydekrav vil bli spilt inn i arbeidet med Folkebadet slik at konsulentteamet har det nødvendige grunnlag til oppstarten av skisseprosjektet. 8. Kontaktinformasjon Tromsø kommune, Byutvikling ved Else Karlstrøm Minde. Telefon / E-post: else.karlstrom.minde@tromso.kommune.no 19

20 9. Litteratur Tromsø kommune (2011): Kommuneplan Tromsø kommune Planbeskrivelse, planbestemmelser, vedlegg, plankart. Tromsø kommune (2007): Transportplan for Tromsø kommune Rambøll as (2011): Forstudie Templarheimen idrettspark. Rambøll as (2012). VA-anlegg. Forstudie Templarheimen idrettspark med tilhørende tegninger (13 stk.). 70 N arkitektur as (20xx): Idrettsbyen Tromsø plug-in Templarheimen. Rapporten er utarbeidet på oppdrag av Idrettsbyen Tromsø/Tromsø idrettskrets Tromsø idrettsråd (2011): Idrettsbyen Tromsø, Prosjektrapport oktober 2011 Asplan viak as (2013): Analyserapport Folkebad i Tromsø Rambøll as/john Kristoffersen Arkitektkontor as/inor as/sletten as (2011): Tromsøhallen, tilstandsrapport og forslag til fremtidig utvikling. Linkvegen Movika 20