Int. Cl. G Ol s 3/50 Kl. 21a 4-48/01 G 21 j 5/00. Prioritet begjært fra: Storbritannia, nr /67
|
|
- Kjell Gjertsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NORGE Utlegningsskrift nr Int. Cl. G Ol s 3/50 Kl. 21a 4-48/01 G 21 j 5/00 Patentsøknad nr. 3916/68 Inngitt Løpedag - STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN Søknaden ålment tilgjengelig fra Søknaden utlagt og utlegningsskrift utgitt Prioritet begjært fra: Storbritannia, nr /67 United Kingdom Atomic Energy Authority, 11, Charles II Street, London S.W. 1, England. Oppfinnere: Reginald Allen Fothergill, 8 Plantation Road, Tadley, William Harold Sellek, 22 Wigmore Road, Tadley og Kenneth George Norman, 56 Loggon Road, alle: Basingstoke, Hants, England. Fullmektig: Siv.ing. Karsten B. Halvorsen. Apparat for bestemmelse av forplantningsretningen for et radiofrekvent, transient signal. Foreliggende oppfinnelse angår et apparat for bestemmelse av forplantningsretningen for et radio-frekvent, transient signal som frembringes, f.eks. av en nukleær eksplosjon, innenfor et forut bestemt avstandsområde fra en målestasjon. Ved å bruke to av de foreliggende apparater kan eksplosjonen lokaliseres ved hjelp av krysspeiling. Det kan også. brukes for å lokalisere andre sterke kilder for radiofrekvente transienter, slik som lyn og stormer. Det er tidligere beskrevet apparater for å påvise nukleære eksplosjoner og å utskille disse fra naturlige fenomener slike
2 som lyn, samt for å anslå eksplosjonens styrke. Disse apparater gjor bruk av de transiente radiofrekvente og optiske signaler som utstråler fra en nukleær eksplosjon. Apparatet i henhold til foreliggende oppfinnelse utnytter derimot bare det transiente radiofrekvente signal som mottas av en målestasjon med tre antenner uten retningsvirkning, og som er plassert i hvert sitt hjorne av- en horisontal, fortrinnsvis likesidet trekant og med innbyrdes avstander som er slik avpasset i forhold til nevnte avstandsområde, at nevnte radiofrekvente signal forplantes forbi antennene med en bolgefront som i praksis kan betraktes som plan', samt anordninger for å måle tidsintervallene mellom de forskjellige antenrøs mottagelse av nevnte radiofrekvente signal. s US-patentskrift nr beskriver et anlegg av denne type og hvori de tre antenner er anbragt i innbyrdes avstander på flere kilometer. Dette anlegg er imidlertid ikke som oppfinnelsens apparat, innrettet for å. bestemme forplantningsretningen for en mottatt, vilkårlig transient, men for å påvise transienter som opptrer i en valgt, kjent retning. For dette formål er hver antenne tilsluttet forsinkelseskretser, som manuelt innstilles slik at samtidighet av signaler avledet fra de forskjellige antenner kan detekteres for transienter som forplanter seg mot antennene i nevnte kjente retning. Ved hjelp av oppfinnelsens apparat kan imidlertid en hvilken som helst forplantningsretning fastlegges, idet apparatet har som særtrekk at anordningene for måling av nevnte tidsintervaller omfatter utlosningskretser innrettet for å utloses av signaler som avledes fra forflanken av det transiente radiofrekvente signal' som mottas av nevnte antenner.', portanordninger innrettet for å bestemme, på grunnlag av avgitte utgangssignaler fra nevnte utlosningskretser, den rekkefolge hvori de nevnte antenner mottar det transiente signal", samt måleanordninger for måling av tidsintervallet mellom to utgangssignaler utlbst av hvert sitt signal avledet fra det transiente signal ved mottagelse av dette av den ene henholdsvis den annen av et utvalgt par av nevnte antenner.
3 I en utforelse av apparatet omfatter det en forste utlosningskrets innrettet for å utloses av et signal som er utledet fra en hvilken som helst av de tre antenner, en for-innstillingsforbindelse fra den forste utlosningskrets til en annen utlosningskrets, idet denne annen utlosningskrets også er innrettet for å utloses av et signal utledet fra en hvilken som helst av de tre antenner, men bare etter at et for-innstilling signal er blitt mottatt fra den forste utlosningskrets, anordninger for å måle tidsintervallet mellom de respektive utlosninger av forste og annen utlosningskrets, i en forste og en annen koinsidens-port tilordnet hver antenne, idet hver forste port har en inngang forbundet med en utgang fra den forste utlosningskrets og en annen inngang forbundet med en av de nevnte antenner, og hver annen port har en forste inngang forbundet med en utgang fra den annen utlosningskrets og en annen inngang forbundet med den samme nevnte antenne, og anordninger tilordnet hver port for indikering av samtidighet for de signaler som tilfores porten. For å muliggjøre en bedre forståelse av den foreliggende oppfinnelse, skal der nå, som et eksempel, henvises til de vedfoyde tegninger. Fig. 1 er en prinsipp-skisse som viser hvorledes retningen for et radiofrekvent-signal kan utledes fra tre antenner som er plassert i hjornene på en likesidet trekant. Fig. 2a og 2b danner tilsammen et blokkdiagram for et apparat i henhold til den foreliggende oppfinnelse. ~ Det skal forst henvises til fig. 1, hvor sirklene N, S og representerer tre antenner som er plassert i hjornene for en likesidet trekant. Forplantingsretningen for en innkommende radiofrekvent-transient bolgefront indikeres ved de parallelle piler som går gjennom disse sirkler. Strålningskilden for transienten antas å være tilstrekkelig langt borte for at det signal som mottas av antennene kan betraktes som en plan bolge.
4 Den plane bolgefront NAB når antenne N ved tiden tq, antenne S ved tiden t^ og. antenne W ved tiden tg. Linjene DS og WF representerer forkanten av bolgefronten ved tidene t^ og tg henholdsvis. Den tid det tar for bolgefronten å bevege seg mellom antenne N og S er: t^ - tg = BS hvor c er forplantingshastigheten. På samme måte er: i- f - J2L \ 2 ' h " c Hvis retningen for signalet defineres ved vinkelen G mellom forplantningsretningen og den linje som forbinder antennene N og S, så er BS = NS cos 6 Således er t., - t = NS ' cos 6 c -1 ( t 1 " t O ) og e = cos 1 * NS C Uttrykket ^ er konstant for et gitt antenne-opplegg. Hvis denne distanse NS hensiktsmessig gjores lik 300 meter, blir dette 6> 1 uttrykk = 10 sekunder, og 0 kan utledes fra verdien av t 1 - t Q ved å bruke et sett av kosinus-tabeller. Den maksimale verdi av t^-t^ blir da et mikrosekund, hvilket oppnås når forplantningsretningen er langs linjen NS, dvs. 9 = 0. Retningsvinkelen for strålingen i forhold til en linje som forbinder de to antenner som er den forste, henholdsvis den annen til å motta den transiente bolgefront, er aldri mindre
5 enn 30, skjont den kan bli mindre enn 30 i forhold til en linje som forbinder andre antenne-par. Ved denne vinkel representerer en total feil i tidsmålingen på + 18 nanosekunder en retningsfeil på + 2, idet denne tidsfeil representerer en avtagende mindre feil i retningsbestemmelsen for vinkler storre enn 30. Hvis antenne S mottar bolgefronten for antenne N, men med den samme tidsforskjell som angitt ovenfor, er retningen bestemt ved i fig. 1, hvor 9 her er lik 9. Rekkefolgen for mottagelsene av bolgefronten indikerer således fortegnet for retningsvinkelen i forhold til den linje som forbinder de to antenner. Trekanten behover ikke å være likesidet, men hvis en ikkelikesidet trekant anvendes, må utregningene revideres for å tilpasses geometrien. På samme måte behover ikke avstanden mellom antennene å være 300 meter. Ved kortere avstander forokes den tidsnoyaktighet som forlanges av apparatet tilsvarende, og omvendt, men ved meget store avstander kan andre feil bli betydningsfulle, f.eks. ved at de signaler som mottas av de tre antenner er forskjellige. Uttrykket "horisontal" brukes her i en betydning som er vanlig i antenneteknikken for å skille det foreliggende arrangement fra en vertikal antennekonfigurasjon, men det har ikke til hensikt å begrense oppfinnelsen til antenner som er lokalisert i eksakt det samme horisontale plan. De tre antenner kan f.eks. plasseres i en skråning eller kupert terreng. For fjernt-liggende eksplosjoner er det rimelig å anta at strålingskilden ligger på en linje som skjærer den linje som forbinder de to relevante antenner. Denne antagelse gjelder imidlertid ikke for nærliggende eksplosjoner på grunn av den hyperbolske form på kurven for lik tidsdifferanse mellom to antenner. For små avstander fra antennene, avviker denne kurve fra den antatte rette linje og passerer mellom antennene på en slik måte at den går nærmere den ene enn den annen. Den her innforte feil er imidlertid ikke betydningsfull for avstander storre enn 1 km.
6 I den foreliggende utforelse påviser apparatet hvilken er den forste og hvilken er den annen av de tre antenner som nås av bolgefronten, og måler den tid det tar for den å vandre mellom dem, f.eks. den påviser N og S i figur 1 og utelukker W, indikerer at N ble nådd for S, og måler t^-tq, hvilket muliggjor en bestemmelse av retningen. Det skal nå refereres til fig. 2a og 2b, idet virkemåten for apparatet forst vil bli beskrevet og deretter noen av de foretrukne kretser som utnyttes I apparatet. De tre antenner N, S og W er vertikale 1-meters staver som er montert 300 meter fra hverandre. Hver antenne er montert på en enliet som omfatter en emitter-folger 1, hvis utgang er tilpasset en to-leders koaksialkabel ved hjelp av en transformator 2 over en kabelkompénsator 3. De tre kabler ^ er av samme elektriske lengde, og er forbundet over svekkere 5 til avsluttende tilpasningstransformatorer 6, som mater balanserte forsterkere 7- Da de transiente inngangssignaler kan være av en hvilken som helst polaritet, blir de to utganger fra hver forsterker 7 tilfort 2-inngangers ELLERkretser 8, fra hvilke det blir utledet en positiv utgangsspenning uavhengig av transientens polaritet. Hver ELLER-utgang tilfores over en emitter-folger 9 og en folsomhets-styrekrets 10 til en utloser-krets 11, som blir innstilt ved hjelp av styrekretsen 10 slik at den utloser hvis transienten overskrider et felles forutbestemt nivå (+ 3V/meter). Utgangspulsen fra hver utloserkrets 11 tilfores en forstemottagelse-utloser-krets 12 og til en annen mottagelse-utloserkrets 13* Utloser-kretsen 12 utloses således hvis felt-styrken ved en hvilken som helst antenne overskrider en forut bestemt dyrke. Utloserkretsen 13 utloses også ved et sådant inngangssignal, men bare hvis den på forhånd har blitt for-innstilt til en utlosbar tilstand i forbindelse med den forutgående utlosning av utloserkretsen 12. Denne forinnstilling utfores ved hjelp av forbindelsen
7 To koinsidens-porter er tilordnet hver antenne, henholdsvis, portene 15 og 16 med antenne N, portene 17 og 18 med antenne S' og portene 19 og 20 med antenne W. Portene 15, 17 og 19 har hver en inngang forbundet til utgangen for utloserkretsen 12, og den annen inngang forbundet til utgangen for den tilordnede utloserkrets 11. Portene 16, 18 og 20 har hver en inngang forbundet til utgangen for utloserkretsen 13, og den annen inngang forbundet til utgangen for den tilordnede utlos.erkrets 11. Utgangen fra hver,port er forbundet over særskilte forsterkere 21 til indikator-lamper Antas nå at bolgefront når frem til en antenne, og la det være forutsatt at fronten når antenne N for st og deretter antenne S, slik som antydet i fig. 1, og at feltstyrken overskrider + 3 V/m. Trigger-krets 12 utloses ved en puls fra trigger-krets 11 som er tilordnet antenne N, og triggerkrets 13 blir forinnstilt over forbindelsen 1^. Når således bolgefronten når antenne S, blir utloserkretsen 13 utloset ved hjelp av pulsen fra utloserkretsen 11, som er tilordnet antenne S. Det bor bemerkes at utloserkretsen 13 ikke ble utlost av signalet fra antenne N, fordi den da ikke var for-innstilt, og at trigger-krets 12 ikke blir utlost på nytt, fordi den forblir i den tilstand som den ble utlost til ved hjelp av signalet fra antenne N. På samme måte blir ingen av kretsene 12 og 13 utlost på nytt av det senere signal fra antenne W. Pulsen fra den utloserkrets 11 som er tilordnet antenne N, blir også tilfort koinsidens-portene 15 og 16, og utgangene fra utloserkretsene 12 og 13 blir henholdsvis tilfort hver sin av disse to porter. Samtidige pulser mottas således av port 15, men ikke av port 16, og indikatoren 22 viser at den "forste mottagelse" var ved antenne N. På samme måte mottas samtidige pulser derpå av port'' 18, men ikke av port 17j fra antenne S og utloserkrets 13) og indikator 26 visa?at den "annen mottagelse" var ved antenne S. Indikatorene 22-2k anviser således "forste mottagelse "-antennen, og indikatorene anviser "annen mottagelse "-antennen. For å kompensere for den forsinkelse i signalgangen som innfores ved utloserkretsene 12 og 13» er de koaksial-kabler som forbinder trigger-kretsene 11 med koinsidens-portene gjort tilstrekkelig lange til å innfore en kompenserende forsinkelse.
8 Tidsintervallet mellom mottagelsen av bolgefronten ved antennene N og S blir målt ved hjelp av en teller 28 som teller utgangspulsene fra en innebygget oscillator på vanlig måte. Telleren blir igangssatt av utgangspulsen fra utloserkrets 12 over forsterker 29, og telle-sekvensen blir stoppet av utgangspulsen fra utloserkrets 13 over forsterker 30. Da utloser-kretsene 11, 12 og 13 er bistabile kretser i den utforelse som er beskrevet ovenfor, må de tilbakestilles til sine opprinnelige tilstander etter hver mottatt transient. Tilbakestillingen blir utfort av bakkanten av de pulser som dannes av pulsgeneratorene og 31 > hvilke styres henholdsvis av utgangspulsene fra utloserkretsene 11 og 12, idet disse bakkanter blir tilbakefort til utloserkretsene 12 og 13 o^ver henholdsvis emitter-folgerne 32 og 33? S til trigger-kretsene 11 over emitter-folgerne >+1. Portene er også bistabile kretser, og de blir tilbakestilt manuelt ved hjelp av en puls som genereres i tilbakestillings-kretsen k-2, idet denne puls tilfores portene over emitter-folgerne 3^~39. I en modifisert utforelse blir tilbakestillingen av alle kretser gjort automatisk, som her for utloser-kretsene 11, 12, 13, og tilbakestillings-pulsene blir da styrt av et signal fra et deteksjonsapparat av en type som tidligere er beskrevet i patentlitteraturen på en slik måte at tilbakestillings-prosessen blir forhindret når det sistnevnte apparat påvisa? en nukleær eksplosjon. På denne måte blir det foreliggende apparat raskt tilbakestilt etter å ha registrert et stort antall av transienter fra ikke-nukleære kilder slik som lyn, men beholder indikeringen av en transient som er bevirket av en nukleær eksplosjon. Anvisning, registrering og andre lignende trekk kan legges til på konvensjonell måte. Skjont det vil være innlysende for fagfolk på det elektroniske område hvilke kretser som bor brukes i den ovenfor beskrevne utforelse, vil det nå bli gitt data for noen foretrukne kretser.
9 Antenne N, S, er vertikale 1-meters staver montert på en mast 2 av ca. 7 meters ho/de, idet hver antenne har en 1-m jordplate. Hver emitter-folger 1 omfatter to emitterfolger-kretser forbundet 1 serie. Inngangs-signalet fra hver antenne blir svekket ved hjelp av en kapasitiv spenningsdeler som er dannet av l8pf selvkapasitet for antennen og en 220 pf kondensator forbundet til jord, hvilket gir en svekking på 12,25 : 1. Utgangstransformator en 2 har et spennings-nedsetningsforhold på 6:1 for å tilpasses til kablen som har en impedanse mellom de indre ledere på 82,2 ohm. Den balanserte kabel-kompensator 3 er av konvensjonell utforelse, og korrigerer for hoyfrekvente kabeltap ved en oket lav-frekvent svekning. Dette gir en total svekning sammen med kabelen på 6 db over et frekvens-område på 10 KHz til 3 MHz. over inngangen bevirker en ytterligere pulsforming. En RC seriekrets Den resistive variable svekker 5 er anordnet for å utjevne de effektive antenne-folsomheter når apparatet er innstallert på plass. Transformator 6 har et opptransformeringsforhold på 1:6. Den balanserte forsterker 7 består av to transistorer med en forsterkning på k), og ELLER-kretsen 8 består av to ensrettede dioder, som er forbundet til de to kollektorer i forsterkeren, således at det oppnås en positiv utgangs spenning uavhengig av transientens polaritet. Folsomhetskontrollen 10 omfatter en motstand som er trinnvis variabel, pluss en kontinuerlig fininnstilling forbundet i serie med en tunnel-diode som er forspent til lavspennings-tilstanden, idet denne sistnevnte utgjor det bistabile element for utloser-krets 11. Folsomhetskontrollen er innstilt på forhånd for å overfore tunnel-dioden til sin hoyspenningstilstand hvis det transiente radiofrekvente signal ved antennen overskrider en styrke på + 3 V/m. Pulsgenerator er en monostabil krets (flipp-flopp) som danner en 1 ms utgangspuls, hvis differensierte negative bakkant tilbakestiller tunnel-dioden til sin lavspente hviletilstand over emitterfolgeren!f1 som allerede beskrevet.
10 En referanse-diode er innsatt for å begrense spenningen over tunnel-dioden til 0,5 volt, hvis inngangssignålet fra forsterkeren skulle overskride dette nivå, idet dette er gjort for å forhindre uonskede signal-gjennombrudd som kn forstyrre de etterfolgende utlosningskretser. Det positive spennings spranget som utvikles over hver tunne1- diode blir differensiert og overfort over fire 75 ohms kabler til de to mottagende utloserkretser 12 og 13 og til de tilordnede porter Den differensierende kondensator ligger ved inngangsenden for hver kabel. De tilsvarende differensierte pulser ved utgangsenden har en amplitude som- er storre enn 100 MV med en midt-pilsbredde på 10 ns. Kablene til de mottagende utloserkretser 12 og 13 er omkring 2 meter lange, og de aom går til portene ca. 1 meter lengre, idet lengdeforskjellen har til hensikt å oppnå den tidligere nevnte kompensererrb forsinkelse. I "forste ankomst"-utloserkretsen 12 er det bistabile element også en tunnel-diodssom er forspent til sin lav-spente tilstand. Dens tre innganger fra utloserkretsene 11 er hver tilfort tunneldioden gjennom separate mot-rettede dioder. Forspenningen på tunnel-dioden er sådan at denne blir overfort til sin hcjepenningstilstand ved hjelp av en puls på omkring 14-0 mv med en midtpuls-bredde på 10 ns. I "annen mottagelse"-utloserkretsen 13 er det bistabile element også en tunnel-diode som er forspent tii sin lav-spenningstilstand, men forspennings-strommen er innstilt tilstrekkelig meget lavere enn i utloserkrets 12 til å forhindre at vedkommende diode blir overfort til sin annen tilstand av pulsene fra utloserkretsene 11, når disse arbeider alene. Imidlertid er en mot-rettet diode i serie med en motstand forbundet mellom tunneldioden i krets 12 og den i 13, slik at når den forstnevnte overfores til hoyspenningstilstand, okes strommen gjennom den sistnevnte fra dens basisnivå til et nivå som tillater den å bli overfort til sin hoyspenningstilstand ved en påfolgende puls fra en utloserkrets 11. Denne motstand og den mot-rettede diode utgjor den tidligere nevnte for-innstillingsforbindelse. Begge
11 tunneldioder blir tilbakestilt til lav-spenningstilstanden ved hjelp av den differensierte bak-kant av den 1 ms monostabile pulsgenerator (flipp-flopp) 31. Portene omfatter hver en tunnel-diode som er forspent til sin lavspenningstijstand, idet 10 ns brede differensieringspulser blir tilfort fra en av utloser-kretsene 11 gjennom en motrettet diode, og fra utloserkretsene 12 eller 13 gjennom en annen motrettet diode. Forspenningstrommen er innstilt lavt nok til å sikre at tunnel-dioden bare kan overfores til hoyspenningstilstanden ved en addidativ innvirkning av pulser fra en krets 11 og fra kretsene 12 og 13, en puls fra bare en av disse kilder vil ikke bevirke dette. En manuell tilbakestillingskrets k2 omfatter en trykmmappbryter, som utlader en kondensator gjennom en emitter-folger slik at det genereres en negativ tilbakestillingspuls, som overfores til tunnel-diodene over emitter-folgerne 3 1+ ~39. Denne tilbakestillingskrets kan også tilkobles slik at den tilbakestiller utlijsningskretsene 12 og 13 manuelt, hvis så onskes. Forsterkeme 29 og 30 omfatter hver en transistor-kaskode i. forste trinn og en lavine-transistor i utgangstrinnet. Inngangspulsen er på 200 millivolt og utgangssignalet på volt, som stiger til de forste 5 volt på mindre enn 5 ns. Denne raske stigetid er nodvendig for å gi god tiåsnoyaktighet for telleren 28, som er en Hewlett-Packard type 5275A og behover 3 volts styrepulser med en stigetid på 6 ns. Forsterkerne 21 er enkle to-trinns likestroms-transistorforsterkere med lamper i serie med den annen kollektor.
12 PATEMRAV. 1. Apparat for bestemmelse av forplantningsretningen for et radio-frekvent, transient signal som frembringes, f.eks. av en nukleær eksplosjon, innenfor et forut bestemt avstandsområde fra en målestasjon, som omfatter tre antenner (, S, N) uten retningsvirkning, og som er plassert i hvert sitt hjorne av en horisontal, fortrinnsvis likesidet trekant og med innbyrdes avstander som er slik avpasæ t i forhold til nevnte avstandsområde, at nevnte radiofrekvente signal forplantes forbi antennene med en bolgefront som i praksis kån betraktes som plan', samt anordninger for å måle tidsintervallane mellom de forskjellige antenners mottagelse av nevnte radiofrekvente signal, k a r a k t e r i s e r t ved at anordningene for måling av nevnte tidsintervaller omfatter utlosningskretser (11,12,13) innrettet for å utloses av signaler som avledes fra forflanken av det transiente radiofrekvente signal som mottas av nevnte antenner", portanordninger (15-20) innrettet for å bestemme, på grunnlag av a/gitte utgangs signaler fra nevnte utlosningskretser, den rekkefolge hvori de nevnte antenner mottar det transiente signal", samt måleanordninger (28) for måling av tidsintervallet mellom to utgangs signaler utlost av hvert sitt signal avledet fra det transiente signal ved mottagelse av dette av den ene henholdsvis den annen av et utvalgt par av nevnte antenner. 2. Apparat som angitt i krav 1, k a r a k t e r i s e r t ved at nevnte portanordninger (15-20) er innrettet for å fastslå hvilke to antenner av de nevnte tre som henholdsvis er den forste og den annen antenne som mottar nevnte radiofrekvente signal. 3. Apparat som angitt i krav 1 eller 2, k a r a k t e r i s e r t ved at det omfatter en forste utlosningskrets (12) innrettet for å utloses av et signal som er utledet fra en hvilken som helst av de tre antenner (W, S, N)', en for-innstillingsforbindelse (14) mellom den forste utlosningskrets og en annen utlosningskrets (13) > idet denne annen utlosningskrets også er innrettet for å utloses av et signal utledet fra en hvilken som helst av de tre antenner, men bare etter
13 I at et for-innstillingssignal er blitt mottatt fra den forste utlosningskrets', måleanordninger (28) for å måle tidsintervallet mellom de respektive utlbsninger av forste og annen utlosningskrets', en forste og en annen koinsidens-port (15,16; 17,18 j 19)20) tilordnet hver antenne, idet hver forste port (15?17?19) har en inngang forbundet med en utgang fra den forste utlosningskrets (12) samt en annen inngang forbundet med en av de nevnte antenner, og hver annen port (16,18,20) har en forste inngang forbundet med en utgang fra den annen utlosningskrets (13) og en annen inngang forbundet med den samme nevnte antenne, mens en koinsidens-indikator (22-27) er tilordnet hver port for angivelse av samtidighet for de signaler som tilfores porten. Apparat som angitt i krav 3) karakterisert ved at den forste og den annen utlosningskrets er bistabile kretser (12,13), som er tilsluttet en pulsgenererende anordning (31) for automatisk tilbakestilling av utlijsningskretsene til sine utgangstilstander. 5. Apparat som angitt i krav b, karakterisert ved åt forste og annen utlosningskrets hver omfatter en tunnel-diode som i utgangstilstand er forspent til en av to mulige tilstander, idet tunnel-dioden i den annen utlosningskrets er forspent med en hpyere spenning til sin utgangstilstand enn tunnel-dioden i den forste utlosningskrets', og nevnte for-innstillingsforbindelse (1"+), er innrettet for å tilfbre strom til nevnte diode i den annen utlosningskrets i en retning som reduserer denne diodes forspenning, når den forste utlosningskrets er blitt utlost fra sin utgangstilstand. 6. Apparat som angitt i krav 3-5? karakterisert ved at koinsidensportene er bistabile kretser (15,16; 17,18; 19,20), som er tilsluttet en pulsgenererende anordning (^2) for tilbakestilling av portene til sine utgangstilstander. >7» Apparat som angitt i krav 6, k a r a k t e r i s e r t ved at hver koinsidens-port omfatter en tunnel-diode. Anførte publikasj oner : U.S. patent nr ,
14 FIG. I FIG. 2Ca). v w V W N 1 1 JOl 2 UaiJ ~ T-3 < i V i i i i 4 V -3-4
15 FIG. 2(b)
[B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT Nr. 138350
[B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT Nr. 138350 NORGE [NO] (51) ln» Cl.» G 08 C 19/16, G Ol V 5/00 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (21) Patenlsøknad nr 3146/72 (22) Inngill 04.09.72 (23) Løpedag 04.09.72 (41)
DetaljerNORGE [B] (11) UTLIGNINGSSKRIIT M. 129928
NORGE [B] () UTLIGNINGSSKRIIT M. 29928 Si?, (5) In». Cl. G 2 j 5/ (52) Kl. 2g-8/2 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (2) Patentsøknad nr. 4855/69 (22) Inngitt 9.2.969 (23) Løpedag 9.2.969 (4) Søknaden
DetaljerPatent nr. 124285. Int. Cl. G Ol n.23/08 Kl. 42 1-9/51. Patentsøknad nr. 3015/68 Inngitt. Løpedag - Søknaden ålment tilgjengelig fra
Patent nr. 124285 Int. Cl. G Ol n.23/08 Kl. 42 1-9/51 Patentsøknad nr. 3015/68 Inngitt 1.8.1968 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN Løpedag - Søknaden ålment tilgjengelig fra Søknaden utlagt og utlegningsskrift
DetaljerNORGE. Utlegningsskrift nr. 126192 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN
NORGE Utlegningsskrift nr. 126192 Int. Cl. H Ol 0 33/02 Kl. 21g-13/22 Patentsøknad nr. 802/69 Inngitt 26.2.1969 Løpedag STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN Søknaden ålment tilgjengelig fra 29.8.1969
Detaljer[C] oi) Patent nr. 113578. (51) mt. Cl 3 H 01 B 7/00. (21) Patentsøknad nr. 4004/69. (22) Inngitt 08.10.69. (24) Løpedag 08.10.69
i Må ikke fjernes [C] oi) Patent nr. 113578 NORGE
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO.
UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : FY-IN 204 / FY108 Eksamensdag : 16 juni 2003 Tid for eksamen : Kl.0900-1500 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg : Logaritmepapir
Detaljer(ly UTLEGNINGSSKRIFT
(ly UTLEGNINGSSKRIFT cp) NO oi) 174606 03) B NORGE (so Int Cl 5 G 08 B 17/11, G 01 N 27/66 Styret for det industrielle rettsvern (21) Søknadsnr 912325 (86) Int. inng. dag og (22) Inng. dag 17.06.91 søknadsnummer
DetaljerForslag til løsning på eksamen i FY Forslag til løsning på eksamen i F -IN 204 og FY108 våren 2003.
Forslag til løsning på eksamen i FY-IN 20 og FY108 våren 200. Oppgave 1 a) 20 db forsterkning er det samme som en forsterkning på 10ganger (A=Vut/Vinn = 10). Kretsen skal ha en inngangsmotstand på 20kΩ
Detaljer[B] (II) UTLEGNINGSSKRIFT Jfr 144308
[B] (II) UTLEGNINGSSKRIFT Jfr 144308 NORGE [NO] [CJ (45) På TEITT MEDDELT 5.ÅU&. i98i (5i) in,- ci. 3 G 01 1/ 5/10 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (21) Patentsøknad nr. (22) Inngitt (23) Løpedag
Detaljerg m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 3k3 )
Forslag til løsning på eksamensoppgavene i FYS1210 våren 2011 Oppgave 1 Figure 1 viser en enkel transistorforsterker med en NPN-transistor BC546A. Transistoren har en oppgitt strømforsterkning β = 200.
Detaljer[B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT JVn 139984
[B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT JVn 139984 NORGE [NO] (51) Int. Ci. 2 G Ol N 23/00, G 01 M 3/00, G 01 V 5/00 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (21) Patentsøknad nr. (22) lnngitl (23j Løpedag 763137 14.09.76
Detaljer(12) PATENT (19) NO (11) 332103 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret
(12) PATENT (19) NO (11) 3323 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. A01K 61/00 (06.01) G01B 11/04 (06.01) G01B 11/24 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 1736 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag.12.13 (8)
Detaljerg m = I C / V T = 60 ms r π = β / g m = 3k3
Forslag til løsning eksamen FYS20 vår 20 Oppgave Figure viser en enkel transistorforsterker med en NPN-transistor BC546A. Transistoren har en oppgitt strømforsterkning β = 200. Kondensatoren C har verdien
DetaljerForslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2004
Oppgave Forslag til løsning på Eksamen FYS20 våren 2004 Figure Figur viser et enkelt nettverk bestående av 2 batterier ( V = 9volt og V2 = 2volt) og 3 motstander på kω. a) Hva er spenningen over motstanden
DetaljerLab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00
Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00 Sindre Rannem Bilden 4. april 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Funksjonstabell En logisk
DetaljerFredrikstadgruppen av NRRL, Postboks 208, 1601 Fredrikstad Kurs for radioamatører ved LA6PB
Oppgaver fra Radioamatørens ABC, kapittel 3.11 Antenner og mateledninger 1. Hva forståes med en matekabels (feeder) karakteristiske impedans? A: Avstanden mellom lederne B: Ohmsk motstand i kabelen pr.
DetaljerForslag til løsning på eksame n FY-IN 204 våren 2002
Forslag til løsning på eksame n FY-N 04 våren 00 Spenningsforsterkningen er tilnærmet gitt av motstandene og. Motstanden har ingen innflytelse på forsterkningen. For midlere frekvenser ser vi bort fra
Detaljerunngår å bruke meget avanserte og kostbare forsterkere og komponeriter. Dermed slipper man fra bl.a. problemer
J NORGE (i?) [NO] [B] 02, UTLEGNINGSSKRIFT a» J& 163040 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (5i) mt. ci.' G 01 R 19/00, G 01 T 1/29 (83) (21) Patentsøknad nr. 880461 (86) Int. inngivelsesdag og Int.
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO.
UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : FY-IN 204 Eksamensdag : 2 september 1998 (utsatt grunnet streik V-98) Tid for eksamen : l.0900-1500 Oppgavesettet er på
DetaljerEnkle logiske kretser Vi ser på DTL (Diode Transistor Logikk) og 74LSxx (Low Power Schottky logikk)
Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: Omhandler: LABORATORIEOPPGAVE NR 5 Revidert desember 2014 T. Lindem, K. Ø. Spildrejorde, M. Elvegård Enkle logiske kretser Vi
Detaljer(51) Int. Cl. 2 G Ol B 7/14. (21) Patenlssknad nr. 760446. (22) Inngill 12.02.76. (23) Løpedag 12.02.76
[B] (11) UTIEGNINGSSKRIFT JVr. 136429 NORGE [NO] STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (51) Int. Cl. 2 G Ol B 7/14 (21) Patenlssknad nr. 760446 (22) Inngill 12.02.76 (23) Løpedag 12.02.76 (41) Ålment tilgjengelig
Detaljer[B] (12, UTLEGNINGSSKRIFT (i» NR. 153468
NORGE (iv) [NO] STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN [B] (12, UTLEGNINGSSKRIFT (i» NR. 153468 (51) lm. Cl.' G 01 T 116 (21) Patentsoknad nr. (22) Inngivelsesdag (24) Lopedag 820759 1Q.03.82 10.03.82 (86)
DetaljerFYS Forslag til løsning på eksamen våren 2014
FYS1210 - Forslag til løsning på eksamen våren 2014 Oppgave 1 Figure 1. viser en forsterker sammensatt av 2 operasjonsforsterkere. Operasjonsforsterkeren 741 har et Gain Band Width produkt GBW = 1MHz.
Detaljer«OPERASJONSFORSTERKERE»
Kurs: FYS 1210 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 7 Revidert utgave 18. mars 2013 (Lindem) Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING AVVIKSPENNING OG HVILESTRØM STRØM-TIL-SPENNING
Detaljer[B] (II) UTLEGNINGSSKRIFT Nn 135297
[B] (II) UTLEGNINGSSKRIFT Nn 135297 IMORGE [NO] (51) Int. Cl. 2 G 21 C 3/30 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (21) Patent søknad nr. 122/71 (22) Inngitt 13.01.71 (23) Løpedag 13.01.71 (41) Ålment tilgjengelig
DetaljerNORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20110631 (13) A1. (51) Int Cl.
(12) SØKNAD (19) NO (21) 20110631 (13) A1 NORGE (51) Int Cl. E21B 33/035 (2006.01) E21B 43/12 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 20110631 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 2011.04.28 (85)
DetaljerForslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005
Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005 Oppgave 1 Figur 1 viser et nettverk tilkoplet basen på en bipolar transistor. (For 1a og 1b se læreboka side 199) 1 a ) Tegn opp Thevenin-ekvivalenten
Detaljer(12) PATENT (19) NO (11) 328715 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret
(12) PATENT (19) NO (11) 32871 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. H04B 3/4 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 0426 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 04.11.30 (8) Videreføringsdag (24) Løpedag 02.06.17
DetaljerLABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken
LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige
Detaljer(12) PATENT (19) NO (11) 332939 (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret
(12) PATENT (19) NO (11) 332939 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. E06B 9/323 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 071991 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 07.04.19 (8) Videreføringsdag (24) Løpedag 07.04.19
DetaljerEksamen i Elektronikk 24. Mai Løsningsforslag Knut Harald Nygaard
Eksamen i Elektronikk 24. Mai 2017 Løsningsforslag Knut Harald Nygaard Oppgave 1 Operasjonsforsterkeren i kretsløpet i figuren nedenfor kan regnes som ideell. v inn R C v ut a) Overføringsfunksjonen er
DetaljerPH-03. En MM Phono Forsterker
PH-03 En MM Phono Forsterker Det finnes flere varianter av designet kalt Le Pacific (av Walter). Det er vist et utdrag på slutten av denne beskrivelsen. Designet som følger er min utgave av Le Pacific.
DetaljerStudere en Phase Locked Loop IC - NE565
Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 5 Omhandler: Studere en Phase Locked Loop IC - NE565 Frekvensmodulert sender Mottager for Frequency Shift Keying
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO.
UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : FY-IN 204 Eksamensdag : 18 juni 2002 Tid for eksamen : l.0900-1500 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg Tillatte hjelpemidler
Detaljer(12) Oversettelse av europeisk patentskrift
(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 237066 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E06C 1/12 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.02.24 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 28. mai 2014 Tid for eksamen: 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider
DetaljerVEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 8
VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 8 «DIGITALVOLTMETER» FY-IN 204 Revidert utgave 98-03-05 Veiledning FY-IN 204 : Oppgave 8 8 Digital voltmeter Litteratur: Skjema på fig. 1, Millmann side 717-720 Oppgave:
DetaljerGRENSESNITT FOR STYRING AV LYSREGULATORER, OG FREMGANGSMÅTE FOR SLIK STYRING
1 GRENSESNITT FOR STYRING AV LYSREGULATORER, OG FREMGANGSMÅTE FOR SLIK STYRING 2 3 Beskrivelse [0001] Denne oppfinnelse gjelder et grensesnitt for styring av en lysregulator, ofte kalt "dimmer" og beregnet
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO.
UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : Eksamens dag : Tid for eksamen : Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg : Tillatte hjelpemidler : FYS1210-Elektronikk med prosjektoppgaver
DetaljerForelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Operasjonsforsterkere 1 Dagens temaer Ideel operasjonsforsterker Operasjonsforsterker-karakteristikker Differensiell forsterker Opamp-kretser Dagens temaer
Detaljer[B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT cyr. 140151
[B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT cyr. 140151 NORGE [NO] (51) lnr. Cl. 2 G Ol T 1/16, H Ol J 39/00 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (21) Patenjsøknad nr. 3105/72 (22) Inngilt 01.09.72 (23) Løpedag 01.09.72
DetaljerFYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2017
FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2017 Oppgave 1 1 a. Doping er en prosess hvor vi forurenser rent (intrinsic) halvleder material ved å tilsette trivalente (grunnstoff med 3 elektroner i valensbåndet) og
DetaljerAnalog til digital omformer
A/D-omformer Julian Tobias Venstad ED-0 Analog til digital omformer (Engelsk: Analog to Digital Converter, ADC) Forside En rask innføring. Innholdsfortegnelse Forside 1 Innholdsfortegnelse 2 1. Introduksjon
DetaljerUtlegningsskrift nr. 125070. Int. Cl. G 21 c 15/18 XI. 21g-21/20. Patentsøknad nr. 2318/68 Inngitt 14.6.1968. Løpedag -
NORGE Utlegningsskrift nr. 125070 Int. Cl. G 21 c 15/18 XI. 21g-21/20 Patentsøknad nr. 2318/68 Inngitt 14.6.1968 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN Løpedag - Søknaden ålment tilgjengelig fra 29.12.1968
DetaljerLAB 7: Operasjonsforsterkere
LAB 7: Operasjonsforsterkere I denne oppgaven er målet at dere skal bli kjent med praktisk bruk av operasjonsforsterkere. Dette gjøres gjennom oppgaver knyttet til operasjonsforsterkeren LM358. Dere skal
DetaljerPrøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb. 2010. Løsningsforslag
Prøveeksamen 1 Elektronikk 8.feb. 2010 Løsningsforslag OPPGAVE 1 a) I koplingen til venstre ovenfor er u I et sinusformet signal med moderat frekvens og effektivverdi på 6,3V. Kretsen er en negativ toppverdikrets,
DetaljerLab 7 Operasjonsforsterkere
Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 7 Operasjonsforsterkere Sindre Rannem Bilden 13. april 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Forsterker med tilbakekobling I en operasjonsforsterker
DetaljerEivind, ED0 Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Individuell fremføring
Innledning og bakgrunn Denne teksten har som hensikt å forklare operasjonsforsterkerens virkemåte og fortelle om dens muligheter. Starten går ut på å fortelle kort om en del av operasjonsforsterkerens
DetaljerLABJOURNAL BIRD WATTMETER
LABJOURNAL BIRD WATTMETER Deltakere: Utstyrsliste: 1 stk BIRD Wattmeter med probe for VHF 100-250 MHz - 25W 2 stk lengde RG58 terminert i begge ender 1 stk lengde defekt RG58 (vanninntrengning/korrodert
DetaljerKabelanlegg Side: 1 av 5
Kabelanlegg Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 MÅLEMETODER... 3 2.1 Kobberkabel... 3 2.1.1 Karakteristisk impedans... 3 2.1.2 Dempning/dempningsforvrengning... 3 2.1.3 Faseforvrengning... 3 2.1.4
DetaljerInnhold Oppgaver om AC analyse
Innhold Oppgaver om AC analyse 30 a) Finn krets og bodeplot vedhjelp av målt impulsrespons.... 30 b) Finn krets og bodeplot vedhjelp av målt respons.... 30 Gitt Bodeplot, Del opp og finn systemfunksjon...
DetaljerEskeland Electronics AS
Eskeland Electronics AS Etablert 1993 Adresse: Haugenvn. 10, 1400 Ski Leverandør av: Dataloggere Metalldetektorer Rør og kabelsøkere Lekkasjesøkere Radar for grunnundersøkelser Kurs i ledningsøking og
Detaljersignalstyrken mottatt fra mini-bts-laveffektsstasjonen, å registrere signalstyrken mottatt
1 Lokaliseringsmetode for mobiltelefon BESKRIVELSE TEKNISK OMRÅDE [0001] Oppfinnelsens omfang og gjenstand er knyttet til en fremgangsmåte for lokalisering av en mobiltelefon, og anvendes særlig for utføring
DetaljerEKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk
Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO.
UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : FYS1210 - Elektronikk med prosjektoppgaver Eksamensdag : 1. juni 2011 Tid for eksamen : 09:00 (3 timer) Oppgavesettet er
Detaljer«OPERASJONSFORSTERKERE»
Kurs: FY-IN 204 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 6 Revidert utgave 2000-03-17 Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING SPENNINGSFØLGER STRØM-TIL-SPENNING OMFORMER
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Elektroniske systemer Eksamensdag: 4. juni 2012 Tid for eksamen: 14:30 18:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen
DetaljerForslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2008
Oppgave 1 Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2008 1a) Hvor stor er strømmen gjennom? 12 ma 1b) Hvor stor er strømmen gjennom? 6 ma 1c) Hva er spenningen i punktene AA og BB målt i forhold til
DetaljerFasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1
Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar
DetaljerSåledes er det et formål med den foreliggende oppfinnelse å skape en kapasitiv komponent som overvinner de ovennevnte ulemper.
1 Teknisk felt Oppfinnelsen relaterer seg til feltet kapasitive komponenter for elektriske kraftenheter, og spesielt en sammensatt kapasitans som benyttes som en DC-link kapasitans i en frekvensomformer
DetaljerNORGE [B] (u) UTLEGNINGSSKRIFT Nr. 128868
NORGE [B] (u) UTLEGNINGSSKRIFT Nr. 128868 (51) Int. Cl. C 02 c 5/02 (52) KL 85c-l STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (21) Patentsøknad nr. (22) Inngitt (23) Løpedag (41) Søknaden ålment tilgjengelig
DetaljerFigur 1 viser et nettverk med et batteri på 18 volt, 2 silisiumdioder og 4 motstander.
Forslag til løsning på eksamen i FYS 20 våren 2006 (rev 4) Oppgave. Figur Figur viser et nettverk med et batteri på 8 volt, 2 silisiumdioder og 4 motstander. a) Hva er spenningen i punktene AA og BB målt
DetaljerFYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2018
FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2018 Morgan Kjølerbakken Oppgave 1 Kondensatorer og filtre (totalt 5 poeng) 1 a. Beskrivelse av hvordan kondensatoren lades opp er gitt av differensial likningen V = 1
DetaljerEuropeisk patent nr P16219NOEP. P.O. Box Tranås Sverige. Strandgaten Bergen. Stallbergavägen 1B S Sommen Sverige
1 Europeisk patent nr. 237066 NORWAY P16219NOEP Søker: Telesteps AB P.O. Box 362 73 24 Tranås Sverige Fullmektig: ACAPO AS Strandgaten 198 004 Bergen Oppfinner: Ake Winbladh Stallbergavägen 1B S-73 61
DetaljerForslag B til løsning på eksamen FYS august 2004
Forslag B til løsning på eksamen FYS20 3 august 2004 Oppgave (Sweeper frekvensområdet 00Hz til 0MHz Figur viser et båndpassfilter. Motstandene R og R2 har verdi 2kΩ. Kondensatorene C = 00nF og C2 = 0.nF.
Detaljer(12) PATENT (19) NO (11) 335705 (13) B1. NORGE (51) Int Cl. Patentstyret
(12) PATENT (19) NO (11) 3370 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. E21B 17/06 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 20127 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 2012.09.18 (8) Videreføringsdag (24) Løpedag
Detaljer(12) PATENT (19) NO (11) 336841 (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret
(12) PATENT (19) NO (11) 336841 (13) B1 NORGE (51) Int Cl. A61M 15/00 (2006.01) A61M 11/00 (2006.01) A61M 11/02 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 20054537 (86) Int.inng.dag og søknadsnr 2004.03.04
DetaljerLøsningsforslag Elektronikk 1 (LO342E) høst 2006 eksamen 1. desember, 3timer
Løsningsforslag Elektronikk 1 (LO342E) høst 2006 eksamen 1. desember, 3timer (Bare kalkulator og tabell tillatt.) Oppgave 1 Vi regner med n = 1,3 i EbersMoll likninga, U BEQ = 0,7V, og strømforsterkning
DetaljerFasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1
Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar
Detaljer(12) PATENT (19) NO (11) 335499 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret
(12) PATENT (19) NO (11) 33499 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. E21B 19/09 (06.01) E21B 19/00 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 111629 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 11.11.2 (8) Videreføringsdag
Detaljer(12) Oversettelse av europeisk patentskrift
(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 88493 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G06F 1/00 (06.01) H01L 23/34 (06.01) G06F 1/ (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 13.04.22 (80) Dato
DetaljerVEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 2
VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 2 «TRANSISTORER» FY-IN 204 Revidert utgave 2000-03-01 Veiledning FY-IN 204 : Oppgave 2 1 2. Transistoren Litteratur: Millman, Kap. 3 og Kap. 10 Oppgave: A. TRANSISTORKARAKTERISTIKKER:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO.
UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : Eksamens dag : Tid for eksamen : Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg : Tillatte hjelpemidler : FYS1210-Elektronikk med prosjektoppgaver
DetaljerCompaction Indicator Installations Manual CI-011 CI-011-050N/0605
Compaction Indicator Installations Manual CI-011 CI-011-050N/0605 Innehold 1. Komponenter -------------------------------------------------------------------------------- 1 2. Deleliste ---------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerINF 5460 Elektrisk støy beregning og mottiltak
INF 5460 Elektrisk støy beregning og mottiltak Obligatorisk oppgave nummer 3. Frist for levering: 30 April (kl 23:59). Vurderingsform: Godkjent/Ikke godkjent. Oppgavene leveres på individuell basis. Oppgavene
DetaljerNy/Utsatt eksamen i Elektronikk 2. August Løsningsforslag Knut Harald Nygaard
Ny/Utsatt eksamen i Elektronikk 2. August 2017 Løsningsforslag Knut Harald Nygaard Oppgave 1 Operasjonsforsterkeren i kretsløpet i figuren nedenfor kan regnes som ideell. v inn v ut C a) Overføringsfunksjonen
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD0 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 9. April 04 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator.
DetaljerLøsningsforslag til eksamen FY108 høsten 2003
Løsningsforslag til eksamen FY08 høsten 003 Figur viser et båndpassfilter. Motstandene R og R har verdi kω. Kondensatorene C = µf og C = 0,nF. Signalkilden leverer et AC-signal med spissverdi (peakvalue)
Detaljer(12) Oversettelse av europeisk patentskrift
(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2146022 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E04F /06 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 2014.11.03 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets
Detaljer(12) Oversettelse av europeisk patentskrift
(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2672278 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. G01R 1/067 (2006.01) G01R 1/04 (2006.01) G01R 19/1 (2006.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 201.04.20
DetaljerCarsten Andersen & Karsten Rislå. Fordypning i. Systemforståelse, elektriske målinger og oppgaver. Basisforlaget
Carsten Andersen & Karsten Rislå Fordypning i BOOST ER Systemforståelse, elektriske målinger og oppgaver Basisforlaget Carsten Andersen Karsten Rislå Basisforlaget Kronprinsensgt. 6 4608 Kristiansand Tlf.
DetaljerFig 1A Ideell jord. Høyde λ/2 Fig 1D Tørr jord. Høyde λ/2. Fig 1B Ideell jord. Høyde λ/4 Fig 1E Tørr jord. Høyde λ/4
HF-antenner Av Snorre Prytz, Forsvarets forskningsinstitutt Generelt om NVIS-antenner En NVIS (Near Vertical Incident Skyvave) antenne skal dirigere mest mulig av RF effekten rett opp. Effekten blir reflektert
DetaljerForslag til løsning på eksamen FYS1210 V-2007 ( rev.2 )
Forslag til løsning på eksamen FYS20 V-2007 ( rev.2 ) Oppgave Figur a viser et nettverk med et atteri på 24 volt og 4 motstander. R = 3kΩ, R2 =,5 kω, R3 = 9 kω, R4 = 3 kω a) Hva er spenningen i punktene
Detaljer(12) Oversettelse av europeisk patentskrift
(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 20789 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. B61D 1/00 (06.01) B61D 17/ (06.01) B61D 23/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 12.06.04 (80) Dato
DetaljerFYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015
FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015 K. Spildrejorde, M. Elvegård Juni 2015 1 Oppgave 1: Frekvensfilter Frekvensfilteret har følgende verdier: 1A C1 = 1nF C2 = 100nF R1 = 10kΩ R2 = 10kΩ Filteret er et
DetaljerForslag til løsning på eksamen i FYS1210 våren 2005 side 1. Fig.1 viser et nettverk med to 9 volt batterier og 4 motstander, - alle på 1kΩ.
Forslag til løsning på eksamen i FYS20 våren 2005 side Eksamen har totalt 22 spørsmål Oppgave Fig. viser et nettverk med to 9 volt atterier og 4 motstander, - alle på kω. a ) Hva lir spenningen over motstand
DetaljerForslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 2010
Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 2010 Oppgave 1 n seriekopling av solceller forsyner ubest med elektrisk energi. Ubelastet måler vi en spenning på 5 volt over solcellene (Vi måler mellom og
DetaljerFremgangsmåte for analyse av et ad hoc-nettverk, og elektronisk apparat
1 Fremgangsmåte for analyse av et ad hoc-nettverk, og elektronisk apparat Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for analyse av et ad hoc-nettverk samt et tilsvarende elektronisk apparat for et slikt ad
DetaljerRadiofrekvens (RF)kommunikasjon. Knut Harald Nygaard
Radiofrekvens (RF)kommunikasjon Knut Harald Nygaard Radiokommunikasjonssystem Informasjonskilde Sender Mottaker Informasjon Radio og TV, mobile radiosystemer, mobiltelefoner og punkt-til-punkt mikrobølge
DetaljerSøknadsnr.: CURO AS, Industriveien 53, 7080 Heimdal
Søknadsnr.: 121478 Søker: Lyng Pro Tech AS Referanse: P121478NO Fullmektig: CURO AS, Industriveien 3, 7080 Heimdal Tittel: Varmeveksler 1 Varmeveksler Den foreliggende oppfinnelsen angår en varmeveksler
Detaljer[B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT JVr. 143542
[B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT JVr. 143542 IMORGE [NO] f Cl (45) PATENT MEDDELT 4.MMS 1981 (51) lnr Cl. 3 F 16 F 11/00 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (21) Patenlsøknad nr. 771740 (22) Inngitl (23) Løpedag
DetaljerLABORATORIEOPPGAVE NR 6. Logiske kretser - DTL (Diode-Transistor Logic) Læringsmål: Oppbygning
LABORATORIEOPPGAVE NR 6 Logiske kretser - DTL (Diode-Transistor Logic) Læringsmål: Gi en kort innføring i de elektriske egenskapene til digiale kretser. Delmål: Studentene skal etter gjennomført laboratorieoppgave:
DetaljerFasit til Eksamen FY-IN 204 våren (avholdt høsten) 1998.
Fasit til ksamen FY-IN 4 åren (aholdt høsten) 1998. Oppgae 1 a) a. V 1,7 olt (asis - emitter spenningen (V ) til en Si-transistor som leder,7olt) b. V,5 -,7 1,8 olt c. Spenningen oer to stk A1,7 * 1,4
Detaljer(51) Int. Cl. 2 G Ol D 5/20, G 21 C 17/12. (21) Patenlsøknad nr. 4887/71. (23) Løpedag 28.12.71
[B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT J& 131851 NORGE [NO] (51) Int. Cl. 2 G Ol D 5/20, G 21 C 17/12 STYRET (21) Patenlsøknad nr. 4887/71 FOR DET INDUSTRIELLE (22) Inngitt inngitt 28.12.7] 28.12.71 RETTSVERN (23)
DetaljerNORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) (13) A1. (51) Int Cl.
(12) SØKNAD (19) NO (21) 20121478 (13) A1 NORGE (1) Int Cl. F28F 1/24 (2006.01) F28F 1/32 (2006.01) F2B 39/02 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 20121478 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag
Detaljer(12) PATENT (19) NO (11) (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret
(12) PATENT (19) NO (11) 336628 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. F28F 1/24 (06.01) F28F 1/32 (06.01) F2B 39/02 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 121478 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 12.12.07
Detaljerpartikkelbevegelsessensorsammenstillinger og nevnte trykkgradientsensorer
23 P a t e n t k r a v 1. En partikkelbevegelsessensorsammenstilling omfattende en innkapsling, en partikkelbevegelsessensor anbrakt i nevnte innkapsling, et fluid inne i nevnte innkapsling som i hovedsak
DetaljerForelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester
Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Dagens temaer Nøyaktigere modeller for ledere, R, C og L Tidsrespons til reaktive
DetaljerMonostabil multivibrator One shot genererer en enkelt puls med spesifisert varighet kretsen har en stabil tilstand
Lindem 22.april 2013 MULTIVIBRATORER En egen gruppe regenerative kretser. Brukes mest til generering av pulser i timere. 3 typer : Bistabile Monostabile Astabile Bistabil multivibrator Bistabil latch /
Detaljerai) UTLEGNINGSSKRIFT
ai) UTLEGNINGSSKRIFT (19) NO (U) 176159 (13) B NORGE (5i) Int Cl 5 G 21 F 3/00 Styret for det industrielle rettsvern (21) Seknadsnr (22) Inng. dag (24) Løpedag (41) Alm. tilgj. (44) llllegningsdato 901429
Detaljer