Carsten Andersen & Karsten Rislå. Fordypning i. Systemforståelse, elektriske målinger og oppgaver. Basisforlaget

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Carsten Andersen & Karsten Rislå. Fordypning i. Systemforståelse, elektriske målinger og oppgaver. Basisforlaget"

Transkript

1 Carsten Andersen & Karsten Rislå Fordypning i BOOST ER Systemforståelse, elektriske målinger og oppgaver Basisforlaget

2 Carsten Andersen Karsten Rislå Basisforlaget Kronprinsensgt Kristiansand Tlf Faks E-post Internett 2

3 Forord, forutsetning og forberedelse Oppstart Du må på forhånd ha bygget en DIGI-Booster for å arbeide med dette heftet. Den må virke. Innhold Fordypning i DIGI-Booster er på tre avsnitt. Første avsnitt er en gjennomgang av systemet til DIGI-Boosteren. Det neste avsnitt er elektriske målinger på DIGI-Booster. Det siste avsnitt er et antall oppgaver i både systemet og de enkelte komponentene til DIGI-Booster. Forberedelse Før du begynner må du gjenta noen målinger fra oppstarten av DIGI-Booster. Du må sikre deg at systemet virkelig er i orden. Forutsetning I dette heftet skal det lages et antall elektriske målinger på DIGI-Booster. Du må ha til rådighet disse måleinstrumentene: 1 anlig multimeter. 2 Signalgenerator (RC-generator). 3 Serviceoscilloskop. 4 Det er ønskelig med et AC-voltmeter med stor båndbredde. NB! Mange digitale multimetre har en båndbredde på bare 1000 Hz, noe som ikke er nok til måling på audioutstyr. Som erstatning for et AC-voltmeter kan en i stedet bruke et oscilloskop. En må da regne om fra spiss/spiss-spenning til effektiv-verdi ved hver måling. Det kan gjøres meget hurtig med en vanlig lommeregner. 3

4 1 Systemforståelse Teknisk beskrivelse av DIGI-Booster Det elektriske systemet består av et lite og et stort mønsterkort. Det lille mønsterkortet inneholder to jack-kontakter og en volumkontroll. Det store kortet inneholder kraftforsyning og effektforsterker. Det lille kortet Jack-kontaktene har innebygde brytere. Dette gjør at systemet kan spille mono når en bare har en DIGI-Booster. Høyre og venstre kanal blir da lagt sammen. Hvis en har to DIGI-Boostere blir de to kanalene automatisk splittet til stereo ved sammenkopling. Mono Når Digi-Booster opereres i mono tilføres signalet til jack-kontakt J1. De to kanalene legges sammen slik at resultatet blir mono. Det ene signalet går via R 1 direkte til styrkekontrollen. Det andre signalet skal imidlertid først en tur gjennom jack-kontakt J 2. I denne er det en bryter som er PÅ i hvilestilling. Den er i hvilestilling fordi det ikke er noen jack-kontakt plugget inn. Signalet går derfor ut igjen via resistansen R 2 og til styrkekontrollen. De to signalene blir så lagt sammen til mono. Stereo ed stereo koples også inngangssignalet til J 1. Det ene signalet går fremdeles via R 1 direkte til styrkekontrollen. Nå koples også en Jack-plugg til J 2 for å hente et signal til den andre Digi- Boosteren. Bryteren J 2 blir dermed A slik at signalet som før gikk til styrkekontrollen fjernes og føres videre til J1 på den andre Digi-Boosteren. Dermed får hver av de to Digi- Boosterene hver sin kanal. Resultatet er vanlig stereo. 4

5 Det store kortet På det store kortet finnes kraftforsyning og effektforsterker. i starter med kraftforsyningen. Kraftforsyningen består av nettransformator, likeretter og ladekondensatorer. Transformatorens primærvikling er beregnet for 230 og 50 til 60 Hz. Sekundærviklingene er merket 2 x 12 målt ved 2 x 8 voltampere. Det betyr at spenningen fra transformatoren er målt ved en bestemt belastning. En kan derfor ikke forvente å måle 12 når transformatoren ikke er belastet, men man vil måle en større spenning. Likeretteren består av fire dioder (D 1-4 ) som er koplet som en tradisjonell helbølgelikeretter. Den gir fra seg både en positiv og en negativ spenning i forhold til null. Ladekondensatorene er montert to plasser: Direkte ved likeretteren (C 1 og C 11 ) og ved utgangstransistorene (C 2 og C 12 ). Hver kondensator er merket 4700 µf, noe som gjør at den samlede ladekapasiteten er på µf. Positiv spenning Diodene merket D 1 og D 2 er begge koplet med anodene mot trafoens sekundærviklinger og gir derfor positiv spenning på katodene. De utgjør den positive delen av spenningsforsyningen. Kondensatorene merket C 1 og C 2 er ladekondensatorene for den positive spenningsforsyningen. Negativ spenning Diodene merket D 3 og D 4 er begge koplet med katodene mot trafoens sekundærviklinger og gir derfor negativ spenning på anodene. De utgjør den negative delen av spenningsforsyningen. Kondensatorene merket C 11 og C 12 er ladekondensatorene for den negative spenningsforsyningen. A-PÅ Indikasjon på at DIGI-Booster er PÅ vises med lysdioden LED 1 som er koplet til den negative spenningen. Legg merke til at katoden er koplet til minus slik at LED en koples i lederetning. 5

6 6

7 Effektforsterkeren finnes også på det store kortet. Effektforsterkeren er en ikke-inverterende operasjonsforsterker koplet med diskrete komponenter. Forsterkeren har to innganger og en utgang. Den ene inngangen fasevender signalet 180. Den kalles inverterende inngang og merkes med et tegn. Den andre inngangen fasevender 0 og merkes med et +tegn. Inngangssignalet går til basis på T 1. Denne sender signalet videre til driverforsterkeren T 3 som skal gi signalspenning til utgangstrinet T 4 og T 5. Utgangstrinnet har to komplementære effekttransistorer, som gir både strøm og spenning og dermed effekt til høyttaleren. Fra utgangen av forsterkeren til den inverterende inngangen på T2 er koplet en spenningsdeler som fastlegger systemets spenningsforsterkning. Inngangsforsterkeren består av T 1 og T 2 som begge er NPN-transistorer. Inngangssignalet føres til basis på T 1 fra det lille mønsterkort. Dette er merket på det store mønsterkortet med INN. Basis på T 2 brukes til motkoplingen som tas fra høyttalerens utgang ved hjelp av en samling av komponenter. De to transistorene er koplet som en differensforsterker med felles emitterresistens R 9. På grunn av sin relativt store verdi, virker R 9 nesten som en konstantstrømsgenerator. Det resulterer i at når et inngangssignal vil få den ene transistoren til å øke strømmen, vil den andre automatisk minke sin strøm tilsvarende. De arbeider i motfase. Driverforsterkeren T 3 er en PNP-transistor. Den får signalet inn på basis fra kollektoren til T 1. Den arbeider i felles emitterkopling. Kollektorresistansen består av R 14 i serie med R 16, til sammen 660 Ω. Den virker som driver til de to utgangstransistorene og må kunne levere et stort signalsving, fordi T 4 og T 5 arbeider i felles kollektorkopling og gir derfor ingen spenningsforsterkning. Til gjengjeld er strømforsterkning stor. T 6 er også montert i serie med driverens kollektor. Oppgavene til transistoren T 6 blir forklart senere. Effekten til høyttaleren leveres av T 4 og T 5. Høyttaleren er montert mellom de to transistorenes emittere og kraftforsyningens null. Dette kalles for en halvbro. Den ene er en NPN- og den andre er en PNP-transistor. De er begge darlingtontransistorer, som består av to vanlige transistorer koplet sammen slik at strømforsterkningen blir veldig stor. T 4 har sin kollektor koplet til pluss og T 5 har sin kollektor koplet mot minus. Både T 4 og T 5 arbeider i felles kollektorkopling. Det er typisk for felles kollektorkopling at strømforsterkningen er stor, mens spenningsforsterkningen er bare en gang. Hvilestrømmen til utgangstransistorene fastlegges av T 6 som sammen med R 14 og R 16 er montert i kollektoren til drivertransistoren. T 6 har ingen oppgaver i forbindelse med signalbehandlingen, men skal bestemme hvilestrømmen og fastholde denne når forsterkeren blir varm under bruk. Kollektoren til T 6 er koplet til basis på utgangstransistoren T 4, og emitteren til basis på utgangstransistoren T 5. Denne effektforsterkeren arbeider i klasse B, som krever en liten hvilestrøm på ca. 15 ma. Denne verdien er ikke kritisk og har ingen betydning for utgangseffekten. Justeringen av hvilestrømmen gjøres med P 1 som er montert mellom basis og emitter på T 6 via R 3. Hvis ohmverdien til P 1 gjøres stor, vil spenningen fra basis til emitter bli tilsvarende stor og T 6 vil lede mer. Derfor vil den indre resistansen minke og spenningen fra kollektor til emitter vil minke. Utgangstransistoren vil dermed trekke mindre hvilestrøm fordi spenningen over T 6 er spenningen fra basis til basis på utgangstransistorene. Hvis denne spenningen er liten, blir strømmen i utgangstrinet liten, og omvendt hvis spenningen blir stor. armen og endring av hvilestrømmen er et problem. armen som utvikles når forsterkeren arbeider vil få transistorene til at trekke mer strøm. Dermed blir de enda varmere og så kan systemet løpe løpsk. Derfor er T 6 montert på den felles kjøleplaten slik at den også vil bli 7

8 varm når utgangstransistorene blir varme. Når en transistor blir varm vil dens resistans bli mindre og spenningen over den vil minke. Fordi T 6 er koplet fra basis til basis på utgangstransistorene, vil en oppvarming av T 6 resultere i mindre spenning fra basis til basis og dermed blir hvilestrømmen mindre. Her er altså to motsatte funksjoner. Oppvarmingen av utgangstransistorene vil gi en økning av hvilestrømmen, mens på den andre siden vil oppvarmingen av T6 gi redusert hvilestrøm. Resultatet er en nesten konstant hvilestrøm. Motkoplingen skal fastlegge forsterkerens spenningsforsterkning. ed likespenning skal forsterkningen av hensyn til DC-offsett være så liten som mulig. Forsterkningen av signaler skal imidlertid være så stor at de vanlige mediene kan utstyre forsterkeren. ed konstruksjonen av DIGI-Booster er det lagt vekt på en fyldig bassgjengivelse til tross for en relativt liten høyttaler i et lite kabinett. Derfor er det lagt inn en moderat bassheving i motkoplingssystemet. Motkoplingen lages av resistansene R 6, R 7 og R 10 sammen med kondensatorene C 9, C 10 og C 6. ed likespenning kan en anta at reaktansen til serieforbindelsen til C 9 og C 10 er et uendelig antall ohm. Motkoplingen vil dermed være 100 % uansett resistansenes størrelse. DCspenningsforsterkningen vil være en gang. På grunn av inngangskondensatoren C 7 er DCinngangsspenningen 0 og en forsterkning på en gang gir 0 på utgangen. I det øvre frekvensområdet kan en anta at kondensatorenes reaktans er 0 Ω. Dermed vil spenningsforsterkningen være fastlagt av R 10 og R 6. Dette gir en teoretisk spenningsforsterkning på 16 ganger. Bassområdet vil få en ekstra forsterkning på grunn av seriekoplingen av R 10 og C 6. Fra ca. 400 Hz og nedover i frekvens er det en maks. heving ved 100 Hz. idere nedover faller signalet kraftig. Impedansen til seriekoplingen vil øke når frekvensen blir lavere. Dermed vil motkoplingen minke og forsterkningen øke. Bassen vil bli kraftigere. For at bassøkingen ikke skal virke unaturlig kraftig, er R 7 koplet parallelt over C 6 for å begrense økingen av reaktansen til C 6. Høyttaleren er en bredbåndshøyttaler på 6,5 tommer. Den har en meget stor følsomhet i forhold til sin størrelse. 1 W gir et lydtrykk på 93 db i en avstand på 1 meter. Den vanlige følsomheten for en HI-FI-høyttaler er ca. 85 db. Dette er en forskjell på 8 db som er mer enn en fordobling. Den store følsomheten til høyttaleren er sammen med frekvensgangen til forsterkeren en del av forklaringen på hvorfor DIGI-Booster kan gi en så god lydkvalitet. 8

9 2 Elektriske målinger Innledning Start med å gjenta de målingene og justeringene du utførte ved oppstarten av din DIGI- Booster. Forsyningsspenningene Mål kraftforsyningens to likerettede spenninger i forhold til null. Mål med et vanlig multimeter på katodene av D 1 og D 2, og deretter på anodene av D 3 og D 4. Den positive forsyningsspenningen måles til Den negative forsyningsspenningen måles til DC-offset Kontroller offsetspenningen. Den skal være i nærheten av null volt. Mål uten at høyttaleren er koplet til. DC-offset måles til Hvilestrøm Til slutt skal du kontrollere at hvilestrømmen er akseptabel. Hvilestrømmen måles indirekte som en spenning som regnes om til strøm. Mål DC-spenningen fra M 2 til M 3. Mellom disse to punktene er en resistansen på til sammen 0,44 Ω. Den samlede spenningen over R 4 og R 11 måles til Hvilestrømmen beregnes deretter ved hjelp av ohms lov til ma. NB! Måleresultatene bør være i samsvar med resultatene fra oppstarten av DIGI-Booster. 9

10 Utgangseffekt Høyttaleren skal fjernes fra forsterkeren. Den skal erstattes med en lastresistans på 8,2 Ω, som minst må kunne tåle 10 W. Kopl en signalgenerator til jack-inngangen. Frekvensen skal være 1000 Hz. Styrkekontrollen på DIGI-Booster skal dreies helt opp. Kopl et oscilloskop over lastresistansen. Husk at den sorte høyttalerledningen er null-lederen og at den skal koples til oscilloskopets null-leder. Juster størrelsen på signalet fra signalgeneratoren til sinuskurven på oscilloskopet når klippegrensen. Tegn oscilloskopbildet. Oscilloskopets innstilling Y-følsomhet = X-hastighet = volt/di msek/di Les utgangssignalets spiss/spiss-verdi og regn om til effektivverdi og skriv formelen: U s/s = U eff = = = Hvis du har et AC-voltmeter, bruk også dette til å måle effektivverdien til utgangssignalet. Hvis ikke regn videre med den U eff du nettopp har beregnet. Prøv også om ditt multimeter kan lage denne målingen i stilling AC-volt. U eff = Denne målingen er utført med erdiene fra oscilloskopmålingene bør være nesten like de verdiene du har målt med multimeteret. Utgangseffekt Skriv formelen og beregn DIGI-Boosters utgangseffekt. P ut = = = W (RMS) 10

11 Inngangssignal og følsomhet Du skal nå fjerne signalgeneratoren fra forsterkeren uten å endre innstillingene på signalgeneratoren. Kopl signalgeneratoren til oscilloskopet og tegn bildet av inngangssignalet som forsterkeren har vært tilført. Oscilloskopets innstilling Y-følsomhet = X-hastighet = volt/di msek/di Les av inngangssignalets spiss/spiss-verdi og regn om til effektivverdi. U s/s = U eff = = = Hvis du har et AC-voltmeter, bruk også dette til å måle effektivverdien til inngangssignalet. Hvis ikke regn videre med den U eff du nettopp har beregnet. Prøv om ditt multimeter kan utføre denne målingen i stilling AC-volt. U eff = Denne målingen er utført med erdiene fra oscilloskopmålingene bør være nesten like de verdiene du har målt med multimeteret. Følsomheten til en forsterker defineres ofte som størrelsen på det inngangssignalet som gir full utgangseffekt. Dermed er følsomheten til DIGI-Booster målt til. Spenningsforsterkning Forholdet mellom utgangsspenningen målt over lastresistansen og inngangsspenningen er systemets spenningsforsterkning. Beregn denne og skriv formelen. Spenningsforsterkningen: F u = = = ganger 11

12 Frekvensgang DIGI-Booster forsterker ikke alle signaler likt i det aktuelle frekvensområdet. Det kan vises med en kurve som viser utgangsspenningen som funksjon av frekvensen. Hvis ikke nivået på signalet justeres ned er det fare for overstyring av forsterkeren. Under denne målingen skal signalgeneratorens signal justeres ned til spenningen over belastningsresistansen blir 1. Start målingen ved 1000 Hz. Prikk inn på kurvepapiret hvor 1 og 1000 Hz er. Signalgeneratorens signalstyrke skal holdes konstant under hele målingen. Juster signalgeneratorens frekvens i sprang ned til 10 Hz og prikk utgangsspenningen inn på kurvepapiret ved hver frekvensendring. Gå deretter tilbake til 1000 Hz. Juster generatorens frekvens i sprang opp mot 100 khz og prikk inn de avleste verdiene på kurvepapiret. Tegn deretter kurven som viser utgangsspenningen som funksjon av frekvensen. Det skal måles effektivverdier under denne målingen. Hvis du har et AC-voltmeter, bruk dette. Det er også mulig å bruke et multimeter med tilstrekkelig stort frekvensområde. Hvis ikke bruk et oscilloskop og regn om fra spiss/spiss-verdi til effektivverdi. Uut volt 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, k 2 k 4 k 10 k 20 k 40 k 100 k Hz Frekvens 12

13 Kraftforsyningen består av nettransformer, likeretter og kondensatorer. Transformatorens primærvikling er beregnet for 230 og 50 til 60 Hz. Sekundærviklingen er merket 2 x 12 målt ved 2 x 8 voltampere. AC-målinger på likeretter Fjern sikringene på det store mønsterkortet og kopl DIGI-Booster til lysnettet. Transformeren er nå uten belastning, men får tilført nettspenning. Mål transformatorens to sekundærspenninger med oscilloskop. Forsterkerens kabinett er forsterkerens null som oscilloskopets null skal koples til. Mål sekundærspenningene med oscilloskopets to kanaler samtidig på de to sikringsholderne. Tegn inn de to oscilloskopbildene. Noter Y-følsomhet og X-hastighet. Oscilloskopets innstilling Y-følsomhet = X-hastighet = volt/di msek/di Sekundær: 1 U s/s = U eff = = = Sekundær: 2 U s/s = U eff = = = 13

14 Mål de to sekundærspenningene med et vanlig multimeter innstilt til å måle AC-volt. Mål i forhold til null. Sekundær 1: U eff = Sekundær 2: U eff = Frekvens og periodetid ed hjelp av X-hastigheten skal du lese av tiden for en periode. Periodetiden skal regnes om til frekvens. is formlene og fremgangsmåten. Periodetid: t per = msek Frekvens: f = = = Hz DC-målinger Sikringene skal nå monteres. Mål de to likerettede spenningene i forhold til null. Mål med et vanlig multimeter på katodene av D 1 og D 2 og deretter på anodene av D 3 og D 4. + U ut = U ut = 14

15 3 Oppgaver Forutsetninger i forutsetter at du har gjennomarbeidet beskrivelsen av DIGI-Boosters system. i forutsetter også at du har målt de elektriske verdiene på en DIGI-Booster. Du bør derfor nå kunne løse disse oppgavene. Oppgavene løses individuelt eller i grupper. For å løse oppgavene kan du bruke nettet og diverse lærebøker. Spesielt anvendelig er Den elektriske porteføljen fra Basisforlaget. Oppgave 1 a Over alt i DIGI-Booster er spredt et stort antall resistanser. Tegn det elektriske symbolet for en resistans. b c d Ofte er den ohmske verdien angitt ved hjelp av den internasjonale fargekoden. De fleste resistansene i DIGI-Booster er kodet med tre ringer for å angi den nominelle verdien, og en ring for å angi presisjonen. Skriv opp fargekoden og forklar hvordan systemet virker for tre fargeringer. Forklar hvor mange ohm en komponent som er merket gul-fiolett-orange må være. Forklar også hvordan en resistans på 68 Ω må være kodet. Oppgave 2 a Skriv ohms lov i tre utgaver for å beregne spenning, strøm og resistans. b c d Hvis spenningen er 230 og belastningsresistansen er 1000 Ω, hvor stor strøm løper i kretsen? Hvis spenningen er 24 og det løper en strøm på 0,5 A, hvor stor er da resistansen? Hvis det løper en strøm på 1,1 A og resistansen er 8,2 Ω, hvor stor er da spenningen over resistansen? Oppgave 3 a Tegn det elektriske symbolet for en vanlig likeretterdiode og skriv navn på ledningene. b c is hvordan en diode koples for å være i henholdsvis lederetning og sperreretning. Hvilken spenning vil det omtrent være over en diode i lederetning? Oppgave 4 a Forklar hva en kondensator er for noe, tegn symbolet og angi måleenheten for den elektriske størrelse? b På DIGI-Booster er noen av kondensatorene i en aluminiumskapsel. Hvilken type er dette og hva er spesielt for denne typen? 15

16 Oppgave 5 a Tegn det elektriske symbolet for en transformator og forklar hva hensikten er med denne komponenten. Forklar også hvordan den mekanisk er bygd opp. b c Hvordan angir man en transformators elektriske størrelse og hva forstår man med en transformators omsetningsforhold? Beregn omsetningsforholdet til DIGI-Boosters transformator. Oppgave 6 Tegn koplingsskjemaet til en likeretter med transformer, diode, ladekondensator og en lyspære som belastning. is på skjemaet hvor nullederen er. Likeretteren skal gi en positiv spenning i forhold til nullederen. Oppgave 7 Tegn koplingsskjemaet til en likeretter med transformer, diode, ladekondensator og en lyspære som belastning. is på skjemaet hvor nullederen er. Likeretteren skal nå gi en negativ spenning i forhold til nullederen. Oppgave 8 a Tegn det elektriske symbolet for en NPN-transistor og for en PNP-transistor. Skriv navn på ledningene. b c d e Tenk deg at emitterene er koplet til null. Forklar hvilke polariteter det må være på ledningene til de to transistortypene når de skal trekke strøm. Hvilken egenskap er den mest betydningsfulle for en transistor. Skriv formelen for strømforsterkning. Forklar hva som menes med at et transistorpar er komplementært. Oppgave 9 is med en tegning hvordan de to transistorene som til sammen utgjør en darlingtontransistor er internt koplet sammen. is dette både for en NPN- og PNP-type og forklar hvorfor strømforsterkningen i en slik transistor er meget stor. Oppgave 10 a Tegn symbolet for en integrert operasjonsforsterker. Operasjonsforsterkeren har to signalinnganger, en merket med et +tegn og en merket med et tegn. Forklar hva denne merkingen viser. b Operasjonsforsterkeren har to grunnkoplinger når den skal brukes som forsterker. Tegn begge grunnkoplingene. Skriv under hvert skjema formelen som nyttes til beregning av spenningsforsterkningen. 16

17 Oppgave 11 Selv om DIGI-Booster er laget med diskrete komponenter er den i virkeligheten en operasjonsforsterker. Forklar hvilken av de to grunnkoplingene som er brukt og angi hvilke komponenter som inngår i motkoplingsnettverket. Oppgave 12 a Skriv de tre vanlige formlene for å beregne effekt. b c Spenningen over en resistans på 8,2 Ω måles til 8,6. Beregn den avsatte effekten. I en lastresistans avsettes en effekt på 52,9 W ved en spenning på 230. Hvor mange ohm må resistansen ha? Oppgave 13 a Den maksimale teoretiske utgangseffekten som en forsterker kan gi er bestemt av forsyningsspenningens størrelse. Anta at en forsterker har en forsyningsspenning på +/ 10. Den kan derfor teoretisk gi en spiss/spiss-spenning på 20. Beregn effekten som teoretisk kan avsettes i en lastresistens på 8 Ω. b c Deretter skal du beregne den teoretiske effekten i den samme belastningsresistansen, men nå med en forsyningsspenning på +/ 20. Beregn denne forsterkerens utgangseffekt. Forklar hvor mange ganger utgangseffekten øker. Forklar også sammenhengen mellom endringen på spenningen og endringen på effekten. 17

18 18

F o r d y p n i n g i P r o L a b-3

F o r d y p n i n g i P r o L a b-3 Carsten Andersen & Karsten Rislå F o r d y p n i n g i P r o L a b-3 Basisforlaget Carsten Andersen Karsten Rislå Det må gjerne kopieres fra denne boken uten tillatelse fra forfatterne. Nærmere forespørsel

Detaljer

Carsten Andersen & Karsten Rislå. P r o L a b-3. Basisforlaget

Carsten Andersen & Karsten Rislå. P r o L a b-3. Basisforlaget Carsten Andersen & Karsten Rislå B y g g i n g a v P r o L a b-3 Basisforlaget Carsten Andersen Karsten Rislå Det må gjerne kopieres fra denne boken uten tillatelse fra forfatterne. Forespørsel rettes

Detaljer

«OPERASJONSFORSTERKERE»

«OPERASJONSFORSTERKERE» Kurs: FYS 1210 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 7 Revidert utgave 18. mars 2013 (Lindem) Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING AVVIKSPENNING OG HVILESTRØM STRØM-TIL-SPENNING

Detaljer

Carsten Andersen & Karsten Rislå. Basisforlaget

Carsten Andersen & Karsten Rislå. Basisforlaget Carsten Andersen & Karsten Rislå B y g g i n g a v BOOST ER Basisforlaget Carsten Andersen Karsten Rislå Basisforlaget Kronprinsensgt. 6 4608 Kristiansand Tlf. 38 17 88 20 Faks 38 17 88 21 E-post basisforlaget@basisforlaget.no

Detaljer

LAB 7: Operasjonsforsterkere

LAB 7: Operasjonsforsterkere LAB 7: Operasjonsforsterkere I denne oppgaven er målet at dere skal bli kjent med praktisk bruk av operasjonsforsterkere. Dette gjøres gjennom oppgaver knyttet til operasjonsforsterkeren LM358. Dere skal

Detaljer

Prøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb. 2010. Løsningsforslag

Prøveeksamen 1. Elektronikk 8.feb. 2010. Løsningsforslag Prøveeksamen 1 Elektronikk 8.feb. 2010 Løsningsforslag OPPGAVE 1 a) I koplingen til venstre ovenfor er u I et sinusformet signal med moderat frekvens og effektivverdi på 6,3V. Kretsen er en negativ toppverdikrets,

Detaljer

Lab 7 Operasjonsforsterkere

Lab 7 Operasjonsforsterkere Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 7 Operasjonsforsterkere Sindre Rannem Bilden 13. april 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Forsterker med tilbakekobling I en operasjonsforsterker

Detaljer

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 1. Referanser http://wild-bohemian.com/electronics/flasher.html http://www.creative-science.org.uk/transistor.html

Detaljer

Figur 1 viser et nettverk med et batteri på 18 volt, 2 silisiumdioder og 4 motstander.

Figur 1 viser et nettverk med et batteri på 18 volt, 2 silisiumdioder og 4 motstander. Forslag til løsning på eksamen i FYS 20 våren 2006 (rev 4) Oppgave. Figur Figur viser et nettverk med et batteri på 8 volt, 2 silisiumdioder og 4 motstander. a) Hva er spenningen i punktene AA og BB målt

Detaljer

«OPERASJONSFORSTERKERE»

«OPERASJONSFORSTERKERE» Kurs: FYS 1210 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 7 Revidert utgave, desember 2014 (T. Lindem, K.Ø. Spildrejorde, M. Elvegård) Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING

Detaljer

TRANSISTORER Transistor forsterker

TRANSISTORER Transistor forsterker Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORAORIEØELSE NR 4 Omhandler: RANSISORER ransistor forsterker 27. februar 2012. Lindem Utført dato: Utført av: Navn: email:

Detaljer

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 3k3 )

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 3k3 ) Forslag til løsning på eksamensoppgavene i FYS1210 våren 2011 Oppgave 1 Figure 1 viser en enkel transistorforsterker med en NPN-transistor BC546A. Transistoren har en oppgitt strømforsterkning β = 200.

Detaljer

TRANSISTORER Transistor forsterker

TRANSISTORER Transistor forsterker Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORAORIEØVELSE NR 4 Omhandler: RANSISORER ransistor forsterker Revidert utgave, desember 2014 (. Lindem, M.Elvegård, K.Ø. Spildrejorde)

Detaljer

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005 Forslag til løsning på eksamen FYS1210 høsten 2005 Oppgave 1 Figur 1 viser et nettverk tilkoplet basen på en bipolar transistor. (For 1a og 1b se læreboka side 199) 1 a ) Tegn opp Thevenin-ekvivalenten

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

g m = I C / V T = 60 ms r π = β / g m = 3k3

g m = I C / V T = 60 ms r π = β / g m = 3k3 Forslag til løsning eksamen FYS20 vår 20 Oppgave Figure viser en enkel transistorforsterker med en NPN-transistor BC546A. Transistoren har en oppgitt strømforsterkning β = 200. Kondensatoren C har verdien

Detaljer

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 2k5 )

g m = I C / V T g m = 1,5 ma / 25 mv = 60 ms ( r π = β / g m = 2k5 ) Forslag til løsning på eksamensoppgavene i FYS0 vår 0 8.6 Oppgave Figure viser en enkel transistorforsterker med en NPNtransistor N Transistoren har en oppgitt strømforsterkning β = 50. Kondensatoren C

Detaljer

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg Elektrolaboratoriet APPOT Oppgave nr.: Tittel: Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av: Ole Johnny Berg Klasse: Fleksing Gruppe: 4.a Øvrige deltakere: Gudbrand i Lia Faglærer: Nomen Nescio Lab.ingeniør.:

Detaljer

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107 Rapport TFE4100 Lab 5 Likeretter Eirik Strand Herman Sundklak Gruppe 107 Lab utført: 08.november 2012 Rapport generert: 30. november 2012 Likeretter Sammendrag Denne rapporten er et sammendrag av laboratorieøvingen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : FYS1210 - Elektronikk med prosjektoppgaver Eksamensdag : Tirsdag 7. juni 2016 Tid for eksamen : 09:00 12:00 (3 timer) Oppgavesettet

Detaljer

FYS1210. Repetisjon 2 11/05/2015. Bipolar Junction Transistor (BJT)

FYS1210. Repetisjon 2 11/05/2015. Bipolar Junction Transistor (BJT) FYS1210 Repetisjon 2 11/05/2015 Bipolar Junction Transistor (BJT) Sentralt: Forsterkning Forsterkning er et forhold mellom inngang og utgang. 1. Spenningsforsterkning: 2. Strømforsterkning: 3. Effektforsterkning

Detaljer

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren Oppgave 1

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren Oppgave 1 Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 201 Oppgave 1 Nettverksanalyse. Legg spesielt merke til diodenes plassering. Figur 1 viser et nettverk bestående av en NPN silisium transistor Q1 ( β = 200

Detaljer

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 2010

Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 2010 Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 2010 Oppgave 1 n seriekopling av solceller forsyner ubest med elektrisk energi. Ubelastet måler vi en spenning på 5 volt over solcellene (Vi måler mellom og

Detaljer

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Operasjonsforsterkere 1 Dagens temaer Ideel operasjonsforsterker Operasjonsforsterker-karakteristikker Differensiell forsterker Opamp-kretser Dagens temaer

Detaljer

12 Halvlederteknologi

12 Halvlederteknologi 12 Halvlederteknologi Innhold 101 Innledende klasseaktivitet 102 Størrelsen på et bildepunkt E 103 Lysdioder EF 104 Temperatursensorer EF 105 Solpanel EF 201 i undersøker et solcellepanel 202 i kalibrerer

Detaljer

HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer

HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 3 Omhandler: HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer Revidert utgave, desember 2014 (T.

Detaljer

Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00

Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00 Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00 Sindre Rannem Bilden 4. april 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Funksjonstabell En logisk

Detaljer

Carsten Andersen og Karsten Rislå. ARBEIDSHEFTE for. Lillelab. Basisforlaget

Carsten Andersen og Karsten Rislå. ARBEIDSHEFTE for. Lillelab. Basisforlaget Carsten Andersen og Karsten Rislå ARBEIDSHEFTE for Lillelab Basisforlaget Carsten Andersen Karsten Rislå Det må ikke kopieres fra denne boken uten tillatelse fra forfatterne. Nærmere forespørsel rettes

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO. UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : FY-IN 204 Eksamensdag : 18 juni 2002 Tid for eksamen : l.0900-1500 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg Tillatte hjelpemidler

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO. UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : FY-IN 204 / FY108 Eksamensdag : 16 juni 2003 Tid for eksamen : Kl.0900-1500 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg : Logaritmepapir

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Eksamensdag: mandag 3.juni 2013 Tid for eksamen: 14.30-18.30 Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Ingen Tillatte

Detaljer

Løsningsforslag Elektronikk 1 (LO342E) høst 2006 eksamen 1. desember, 3timer

Løsningsforslag Elektronikk 1 (LO342E) høst 2006 eksamen 1. desember, 3timer Løsningsforslag Elektronikk 1 (LO342E) høst 2006 eksamen 1. desember, 3timer (Bare kalkulator og tabell tillatt.) Oppgave 1 Vi regner med n = 1,3 i EbersMoll likninga, U BEQ = 0,7V, og strømforsterkning

Detaljer

Eksamen i Elektronikk 24. Mai Løsningsforslag Knut Harald Nygaard

Eksamen i Elektronikk 24. Mai Løsningsforslag Knut Harald Nygaard Eksamen i Elektronikk 24. Mai 2017 Løsningsforslag Knut Harald Nygaard Oppgave 1 Operasjonsforsterkeren i kretsløpet i figuren nedenfor kan regnes som ideell. v inn R C v ut a) Overføringsfunksjonen er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 28. mai 2014 Tid for eksamen: 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider

Detaljer

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005 Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005 Ole-Morten Midtgård HiA 2005 Ingen innlevering. Det gis veiledning tirsdag 27. september og tirsdag 11. oktober. Oppgave 1 Figuren nedenfor viser

Detaljer

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1 Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar

Detaljer

Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2004

Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2004 Oppgave Forslag til løsning på Eksamen FYS20 våren 2004 Figure Figur viser et enkelt nettverk bestående av 2 batterier ( V = 9volt og V2 = 2volt) og 3 motstander på kω. a) Hva er spenningen over motstanden

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

Figur 1. 1e) Uten tilkopling på inngangene A og B - Hva er spenningen på katoden til dioden D1? 1,4 volt

Figur 1. 1e) Uten tilkopling på inngangene A og B - Hva er spenningen på katoden til dioden D1? 1,4 volt Forslag til løsning på eksamen FYS1210 våren 2013 Oppgave 1 Nettverksanalyse. Legg spesielt merke til diodenes plassering. Figur 1 viser et nettverk bestående av en NPN silisium transistor Q1 ( β = 200

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen FY108 høsten 2003

Løsningsforslag til eksamen FY108 høsten 2003 Løsningsforslag til eksamen FY08 høsten 003 Figur viser et båndpassfilter. Motstandene R og R har verdi kω. Kondensatorene C = µf og C = 0,nF. Signalkilden leverer et AC-signal med spissverdi (peakvalue)

Detaljer

FYS Forslag til løsning på eksamen våren 2014

FYS Forslag til løsning på eksamen våren 2014 FYS1210 - Forslag til løsning på eksamen våren 2014 Oppgave 1 Figure 1. viser en forsterker sammensatt av 2 operasjonsforsterkere. Operasjonsforsterkeren 741 har et Gain Band Width produkt GBW = 1MHz.

Detaljer

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon. Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og

Detaljer

«OPERASJONSFORSTERKERE»

«OPERASJONSFORSTERKERE» Kurs: FY-IN 204 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 6 Revidert utgave 2000-03-17 Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING SPENNINGSFØLGER STRØM-TIL-SPENNING OMFORMER

Detaljer

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Utføring av testene Spenningsmålinger Testeren kan brukes som et multimeter hvor spenning og frekvens kan vises samtidig ved å sette rotasjonsbryteren

Detaljer

Enkle logiske kretser Vi ser på DTL (Diode Transistor Logikk) og 74LSxx (Low Power Schottky logikk)

Enkle logiske kretser Vi ser på DTL (Diode Transistor Logikk) og 74LSxx (Low Power Schottky logikk) Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: Omhandler: LABORATORIEOPPGAVE NR 5 Revidert desember 2014 T. Lindem, K. Ø. Spildrejorde, M. Elvegård Enkle logiske kretser Vi

Detaljer

FYS 2150: ØVELSE 6 TRANSISTORER OG SPENNINGSFORSTERKER

FYS 2150: ØVELSE 6 TRANSISTORER OG SPENNINGSFORSTERKER FYS 2150: Øvelse 6 Transistorer og spenningsforsterker 1 FYS 2150: ØVELSE 6 TRANSISTORER OG SPENNINGSFORSTERKER Fysisk institutt, Universitetet i Oslo Mål. Etter denne øvelsen skal du vite hvordan en transistor

Detaljer

FYS 2150. ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING

FYS 2150. ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING FYS 2150. ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING Fysisk institutt, UiO Mål Alle former for elektriske og elektroniske apparater er utstyrt med en spenningskilde. Slike spenningskilder leverer enten vekselspenning

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi HØGSKOLEN SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Kandidatnr: Eksamensdato: 0.1.009 Varighet/eksamenstid: Emnekode: 5 timer EDT10T Emnenavn: Elektronikk 1 Klasse(r): EL Studiepoeng: 7,5 Faglærer(e): ngrid

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Ny og utsatt eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 1. august 01 Tid: 0900-100 Antall sider (inkl. forside): 5 (inkludert Vedlegg 1 side)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO. UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : Eksamens dag : Tid for eksamen : Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg : Tillatte hjelpemidler : FYS1210-Elektronikk med prosjektoppgaver

Detaljer

Forslag B til løsning på eksamen FYS august 2004

Forslag B til løsning på eksamen FYS august 2004 Forslag B til løsning på eksamen FYS20 3 august 2004 Oppgave (Sweeper frekvensområdet 00Hz til 0MHz Figur viser et båndpassfilter. Motstandene R og R2 har verdi 2kΩ. Kondensatorene C = 00nF og C2 = 0.nF.

Detaljer

DtC-Lenze as REGULERTE MOTORDRIFTER - AUTOMASJON

DtC-Lenze as REGULERTE MOTORDRIFTER - AUTOMASJON LENZE KOMPAKTLIKERETTERE SERIE 470 OG 480 MONTASJE- OG BETJENINGSANVISNING Utgave 02. 01.12.04 JO REPRESENTANT I NORGE DtC-Lenze as REGULERTE MOTORDRIFTER - AUTOMASJON Stallbakken 5-2005 RÆLINGEN Tlf.

Detaljer

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1 Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar

Detaljer

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter

Detaljer

Ny/Utsatt eksamen i Elektronikk 2. August Løsningsforslag Knut Harald Nygaard

Ny/Utsatt eksamen i Elektronikk 2. August Løsningsforslag Knut Harald Nygaard Ny/Utsatt eksamen i Elektronikk 2. August 2017 Løsningsforslag Knut Harald Nygaard Oppgave 1 Operasjonsforsterkeren i kretsløpet i figuren nedenfor kan regnes som ideell. v inn v ut C a) Overføringsfunksjonen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO. UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : FY-IN 204 Eksamensdag : 2 september 1998 (utsatt grunnet streik V-98) Tid for eksamen : l.0900-1500 Oppgavesettet er på

Detaljer

Byggeveiledning og brukermanual

Byggeveiledning og brukermanual Carsten Andersen & Karsten Rislå INTEGRATED STEREO AUDIO AMPLIFIER Byggeveiledning og brukermanual Basisforlaget Carsten Andersen Karsten Rislå Det må ikke kopieres fra denne boken uten tillatelse fra

Detaljer

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4 INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 4 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne oppgaven skal du lære litt om responsen

Detaljer

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme.

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM 1 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM AKV EFFEK OG ARBED EN DEELL RESSANS En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. Det er bare

Detaljer

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Øving 9; godkjenning øvingsdag veke 7 Oppgåve 0 Denne oppgåva er ein smakebit på den typen fleirvalsspørsmål som skal utgjera 40 % av eksamen. Berre eitt av

Detaljer

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt Kondensator - apacitor Lindem 3. feb.. 007 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i arad. Som en teknisk definisjon kan vi

Detaljer

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter

Detaljer

Analog til digital omforming

Analog til digital omforming Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: Analog til digital omforming Studere noen D/A- og A/D- kretser Revidert, 27 sept. 06 T.Lindem Utført

Detaljer

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 2

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 2 VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 2 «TRANSISTORER» FY-IN 204 Revidert utgave 2000-03-01 Veiledning FY-IN 204 : Oppgave 2 1 2. Transistoren Litteratur: Millman, Kap. 3 og Kap. 10 Oppgave: A. TRANSISTORKARAKTERISTIKKER:

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 24. mai 2017 Tid: 3 timer/0900-1200 Antall sider (inkl. forside): 5 (inkludert Vedlegg 1 side) Antall

Detaljer

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 3

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 3 INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 3 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne oppgaven skal du lære litt om operasjonsforsterkere

Detaljer

Oppsummering. BJT - forsterkere og operasjonsforsterkere

Oppsummering. BJT - forsterkere og operasjonsforsterkere Oppsummering BJT - forsterkere og operasjonsforsterkere OP-AMP vs BJT Fordeler og ulemper Vi har sett på to ulike måter å forsterke opp et signal, ved hjelp av transistor forsterkere og operasjonsforsterkere,

Detaljer

FYS 2150. ØVELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE

FYS 2150. ØVELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE FYS 2150. ØELSE 3 KONDENSATOREN OG RC-FILTRE Fysisk institutt, UiO Mål. Etter å ha gått gjennom denne øvelsen, skal du kjenne til hvordan kondensatorer oppfører seg ved oppladning og utladning, og hvordan

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Ny/utsatt eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 2. august 2017 Tid: 3 timer/0900-1200 Antall sider (inkl. forside): 5 (inkludert Vedlegg

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO. UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : FYS1210 - Elektronikk med prosjektoppgaver Eksamensdag : 1. juni 2011 Tid for eksamen : 09:00 (3 timer) Oppgavesettet er

Detaljer

Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2008

Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2008 Oppgave 1 Forslag til løsning på Eksamen FYS1210 våren 2008 1a) Hvor stor er strømmen gjennom? 12 ma 1b) Hvor stor er strømmen gjennom? 6 ma 1c) Hva er spenningen i punktene AA og BB målt i forhold til

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO. UNIVESITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : FYS204 Eksamensdag : 11 juni 1996. Tid for eksamen : Kl.0900-1500 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg : 4 stk. logaritmepapir

Detaljer

PH-03. En MM Phono Forsterker

PH-03. En MM Phono Forsterker PH-03 En MM Phono Forsterker Det finnes flere varianter av designet kalt Le Pacific (av Walter). Det er vist et utdrag på slutten av denne beskrivelsen. Designet som følger er min utgave av Le Pacific.

Detaljer

GENERELT OM DIMMING NYTTIG INFORMASJON MICRO MATIC GENERELT OM DIMMING. NYTTIGE TIPS Spørsmål og svar vedrørende dimmere og elektroniske trafoer.

GENERELT OM DIMMING NYTTIG INFORMASJON MICRO MATIC GENERELT OM DIMMING. NYTTIGE TIPS Spørsmål og svar vedrørende dimmere og elektroniske trafoer. GENERELT OM DIMMING NYTTIG INFORMASJON GENERELT OM DIMMING Ved dimming av forskjellige lyskilder benyttes prinsippene fasesnitt og faseavsnitt. De aller fleste dimmere har fasesnittregulering på den positive

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Ny/utsatt eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 2. august 2016 Tid: 0900-1200 Antall sider (inkl. forside): 6 (inkludert Vedlegg 1 side)

Detaljer

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s.

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s og kap. 16, s. UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 R kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator (apacitor) er en komponent

Detaljer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer. RC-kretser Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike typer impedans og konduktans Kondensatorer i serie og parallell Bruk av kondensator R-kretser Impedans og fasevinkler Serielle

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO. UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : FYS1210 - Elektronikk med prosjektoppgaver Eksamensdag : 1. juni 2007 Tid for eksamen : Kl. 14:30 17:30 (3 timer) Oppgavesettet

Detaljer

ELEKTRONIKK 2 DAK-ØVING 6 Endre i transistormodell, DCsvip, AC-svip, impedans 2004

ELEKTRONIKK 2 DAK-ØVING 6 Endre i transistormodell, DCsvip, AC-svip, impedans 2004 ELEKTRONIKK 2 DAK-ØVING 6 Endre i transistormodell, DCsvip, AC-svip, impedans 2004 Vi skal i denne oppgaven forsøke å simulere et enkelt forsterkertrinn med bipolar transistor. Vi har imidlertid ikke modell

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 1. juni 2015 Tid for eksamen: 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : FYS1210 - Elektronikk med prosjektoppgaver Eksamensdag : Tirsdag 2. juni 2015 Tid for eksamen : 09:00 12:00 (3 timer) Oppgavesettet

Detaljer

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012 UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 RC kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 Spoler, kap. 10, s. 289-304 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator

Detaljer

Termination circuit board. Figur 2: Termineringer (Ott: Noise reduction in electronic systems, second edition, s 58, 59).

Termination circuit board. Figur 2: Termineringer (Ott: Noise reduction in electronic systems, second edition, s 58, 59). Lab inf5460 Måling av opptak av støy i forskjellige kabler med varierende terminering. Oppsett 50kHz Function generator Figur 1: Oppsett Primary coil Secondary coil Termination circuit board Oscilloscope

Detaljer

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015 FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2015 K. Spildrejorde, M. Elvegård Juni 2015 1 Oppgave 1: Frekvensfilter Frekvensfilteret har følgende verdier: 1A C1 = 1nF C2 = 100nF R1 = 10kΩ R2 = 10kΩ Filteret er et

Detaljer

Kapasiteten ( C ) til en kondensator = evnen til å lagre elektrisk ladning. Kapasiteten måles i Farad.

Kapasiteten ( C ) til en kondensator = evnen til å lagre elektrisk ladning. Kapasiteten måles i Farad. Kondensator - apacitor Lindem jan 6. 007 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( ) til en kondensator evnen til å lagre elektrisk ladning. Kapasiteten måles i arad.

Detaljer

INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011

INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011 INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011 Informasjon og orientering Alle obligatoriske oppgaver ved IFI skal følge instituttets reglement for slike oppgaver. Det forutsettes at du gjør deg kjent med innholdet i reglementet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO.

UNIVERSITETET I OSLO. UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet. Eksamen i : FYS1210 - Elektronikk med prosjektoppgaver Eksamensdag : 6. juni 2012 Tid for eksamen : 09:00 (3 timer) Oppgavesettet er

Detaljer

Oppgave Nr.og navn LABORATORIEØVELSE NR 6 Revidert utgave desember 2014 T. Lindem, K. Ø. Spildrejorde, M. Elvegård

Oppgave Nr.og navn LABORATORIEØVELSE NR 6 Revidert utgave desember 2014 T. Lindem, K. Ø. Spildrejorde, M. Elvegård Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave Nr.og navn LABORATORIEØVELSE NR 6 Revidert utgave desember 2014 T. Lindem, K. Ø. Spildrejorde, M. Elvegård Omhandler: «KLOKKEGENERATOR

Detaljer

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 8

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 8 VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 8 «DIGITALVOLTMETER» FY-IN 204 Revidert utgave 98-03-05 Veiledning FY-IN 204 : Oppgave 8 8 Digital voltmeter Litteratur: Skjema på fig. 1, Millmann side 717-720 Oppgave:

Detaljer

DIODER OG LIKERETTERER

DIODER OG LIKERETTERER Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELS E NR 1 Omhandler: DIODER OG LIKERETTERER Revidert, 14.03.2002, 14.03.2003 Utført dato: Utført

Detaljer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.5 INF 4 Elektroniske systemer R-kretser Dagens temaer Ulike Kondensatorer typer impedans og konduktans i serie og parallell Bruk R-kretser av kondensator Temaene Impedans og fasevinkler

Detaljer

FYS ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING

FYS ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING FYS 2150. ØVELSE 10 SPENNINGSFORSYNING Fysisk institutt, UiO Mål Alle former for elektriske og elektroniske apparater er utstyrt med en spenningskilde. Slike spenningskilder leverer enten vekselspenning

Detaljer

Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop

Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop Denne oppgaven består av to deler. Del 1 omhandler motstandsnettverk for digital til analog omsetning. Del 2 omhandler

Detaljer

LABJOURNAL BIRD WATTMETER

LABJOURNAL BIRD WATTMETER LABJOURNAL BIRD WATTMETER Deltakere: Utstyrsliste: 1 stk BIRD Wattmeter med probe for VHF 100-250 MHz - 25W 2 stk lengde RG58 terminert i begge ender 1 stk lengde defekt RG58 (vanninntrengning/korrodert

Detaljer

Rev. Lindem 25.feb..2014

Rev. Lindem 25.feb..2014 ev. Lindem 25.feb..2014 Transistorforsterkere - oppsummering Spenningsforsterker klasse Med avkoplet emitter og uten Forsterkeren inverterer signalet faseskift 180 o Transistoren er aktiv i hele signalperioden

Detaljer

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s

UKE 5. Kondensatorer, kap. 12, s RC kretser, kap. 13, s Frekvensfilter, kap. 15, s kap. 16, s UKE 5 Kondensatorer, kap. 2, s. 364-382 R kretser, kap. 3, s. 389-43 Frekvensfilter, kap. 5, s. 462-500 kap. 6, s. 50-528 Kondensator Lindem 22. jan. 202 Kondensator (apacitor) er en komponent som kan

Detaljer

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Kybernetikk DATO: 01.13 OPPG. NR.: R134 TEMPERATURREGULERING

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Kybernetikk DATO: 01.13 OPPG. NR.: R134 TEMPERATURREGULERING KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Kybernetikk DATO: 01.13 OPPG. NR.: R134 TEMPERATURREGULERING Denne øvelsen inneholder følgende momenter: a) En prosess, styring av luft - temperatur, skal undersøkes, og en

Detaljer

Transistorforsterker

Transistorforsterker Oppsummering Spenningsforsterker klasse Med avkoplet emitter og uten Forsterkeren inverterer signalet faseskift 180o Transistoren er aktiv i hele signalperioden i b B i c C g m I V C T i c v i r π B1 B2

Detaljer

LABORATORIEOPPGAVE NR 6. Logiske kretser - DTL (Diode-Transistor Logic) Læringsmål: Oppbygning

LABORATORIEOPPGAVE NR 6. Logiske kretser - DTL (Diode-Transistor Logic) Læringsmål: Oppbygning LABORATORIEOPPGAVE NR 6 Logiske kretser - DTL (Diode-Transistor Logic) Læringsmål: Gi en kort innføring i de elektriske egenskapene til digiale kretser. Delmål: Studentene skal etter gjennomført laboratorieoppgave:

Detaljer