Leder Medlem Medlem Varamedlem Medlem

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Universitetsstyret Møtested: A7 001, Campus Kristiansand Dato: Tidspunkt: 09:15 Innkallingen er sendt til: Torunn Lauvdal Frøydis Nordgård Vik Morgan Konnestad Eli Margareth Andås På Preede Revheim Bjørn Stordrange Kathrine Skretting Anders Wahlstedt Helge Ødegård Hovland Marie Aaslie Reiråskag Marit Aamodt Nielsen Dag Gjerløw Aasland Leder Medlem Medlem Varamedlem Medlem Medlem Medlem Varamedlem Medlem Medlem Viserektor Viserektor Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling. Side 1

2 SAKSLISTE Saksnr. Innhold Arkivref. U.off. S 137/12 S 138/12 S 139/12 Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Protokoll fra forrige møte S 140/12 Dialogmøte med Agderforskning 2012/537 S 141/12 Tiltaksplan Oppfølging av UiAs strategi 2012/2731 S 142/12 Handlingsplan for Universitetsbyen Kristiansand 2012/2309 S 143/12 Budsjett Internfordelingen 2012/2067 S 144/12 Fastsetting av styringsparametere 2012/31 S 145/12 Etablering av 1-årig videreutdanning i utøvende klassisk musikk 2012/1274 S 146/12 Mandat og sammensetning for Det sentrale forskningsutvalget (SFU) ved nedleggelse av Sentralt utvalg for forskerutdanning (SUF) 2012/27 S 147/12 Instruks for Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Agder 2012/1782 S 148/12 Tildeling av graden philosophiae doctor (ph.d.) - Suela Kacerja 2010/998 S 149/12 Tildeling av graden doctor philosophiae (dr. philos) - Allan Folkestad 2012/2307 S 150/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Kjetil K. Grødum 2011/2308 S 151/12 Referat- og rapportsaker /537 S 152/12 Tilsetting i åremålsstilling som dekan ved Fakultet for kunstfag 2012/1336 X S 153/12 Informasjonsutveksling og oppfølging Side 2

3 S 137/12 Godkjenning av innkalling S 138/12 Godkjenning av saksliste S 139/12 Protokoll fra forrige møte Side 3

4 Arkivsak: 2012/537 Saksbeh: Elin Gauslaa Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 140/12 Universitetsstyret Dialogmøte med Agderforskning Hva saken gjelder Agderforskning er invitert til dialog med styret kl Agderforskning er et aksjeselskap hvor UiA har en eierpost på 50,1 pst Det er ikke dokumenter i saken. Tor A. Aagedal Side 4

5 Arkivsak: 2012/2731 Saksbeh: Seunn Smith-Tønnessen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 141/12 Universitetsstyret Tiltaksplan Oppfølging av UiAs strategi Hva saken gjelder UiAs strategi ble revidert i høst og gjelder frem til Den følges årlig opp med en tiltaksplan for å gjennomføre målsettingene. Vedlagt følger forslag til tiltaksplan for 2013 (tiltak markert i grønt raster i plandokumentet). Tiltaksplanen er forsøkt holdt på et overordnet nivå, og skal danne grunnlag for fakultetenes, Avdeling for lærerutdannings og Fellesadministrasjonens planarbeid. Planen må leses i sammenheng med tallbudsjettet (se egen sak i dette møtet) og de føringene som gis der. Se også egen sak i dette møtet om styringsparametere. Noen hovedpunkter fra tiltaksplanen: Utdanning: Videreføring av studieporteføljegjennomgang, videreutvikling av kompetansetorget, gjennomføre kandidatundersøkelse og studentundersøkelse, forberede utvalgte miljø på å kunne søke SFU-status ved neste utlysing (Senter for fremragende utdanning), implementering av fakultetsvise doktorgrader og vektlegging av teknologisk kompetanse i undervisningen. Forskning: Utvikle profesjonsforskningen internt og i samarbeid med UiS og UiN, utvikling av forskningsmiljø som kan søke senterordningene SFF og SFI (Senter for fremragende forskning/innovasjon), systematisk arbeid med å opprette forskergrupper, fokus på å øke eksternt finansiert forskning. Samfunnsutvikling: Implementering av universitetsbymeldingene i Kristiansand og Grimstad, kartlegging og vurdering av møteplasser mellom universitetet og aktører i regionen, eventuell integrering av Agder Naturmuseum, kommersialisering av forskningsresultater, oppfølging av styrevedtak vedr samarbeid med HiT, samarbeid UiS og UiN om eksternt finansierte prosjekter. Organisasjonskultur/infrastruktur: Implementering av personalpolitikk og Handlingsplan for likestilling og integrering, videreutvikling av begge campusene, arbeidsmiljøundersøkelse, videreføring av DDUprogrammet (Det digitale universitet). Forslag til vedtak: Styret vedtar Tiltaksplan for Tor A. Aagedal Side 5

6 Saksunderlag Universitetet skal sende en Rapport for 2012 og Plan for 2013 til Kunnskapsdepartementet innen 15. mars. Plandokumentet vil i all hovedsak være det vedlagte, men styringsparametere må tallfestes og risikoanalysen oppdateres etter at resultatene for 2012 foreligger. Det kan også være behov for å utfylle dokumentet med tiltak knyttet til departementets krav i tildelingsbrevet, som foreligger i slutten av desember. Det endelige dokumentet forelegges styret i februar. Tiltaksplanen er forsøkt holdt på et overordnet nivå, og skal danne grunnlag for fakultetenes, Avdeling for lærerutdannings og Fellesadministrasjonens planarbeid. Hver enhet skal etter dette utarbeide virksomhetsplan og budsjett innen 15. januar. Enhetene skal følge opp UiAs tiltaksplan i sine plandokumenter, og disponere budsjettet ihttiltaksplanen og utdypende signaler i tallbudsjettet. Dokumentstruktur Kunnskapsdepartementets sektormål for universiteter og høgskoler er: Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk- og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. KD knytter kvantitative og/eller kvalitative styringsparametere til hvert sektormål. I tillegg har KD gitt tre gjennomgående prioriterte områder. Disse vil bli innarbeidet i UiAs plandokument til styremøtet i februar. Måldokumentet for UiA er bygd opp slik at de fire sektormålene utgjør hovedoverskriftene. Deretter følger UiAs strategiske mål, med tilhørende tekst og konkrete målformuleringer. I grønt raster ligger forslag til tiltak for 2013 det er disse tiltakene vi ber om styrets tilslutning til. Styringsparametere er delvis KDs og delvis UiAs egne. Disse legges frem som egen styresak. Tallfesting og omtale av disse vil legges frem for styret i februar i saken vedr Rapport 2012 og Plan 2013 som skal sendes til KD. Risikovurderingene skal også oppdateres til februarmøtet. Både styringsparametere og risikovurderinger må analyseres i lys av oppnådde resultater og fakultetenes planer for Vedlegg 1 Plan 2013 inkl. KD Side 6

7 Status dette dokumentet: Versjon til styret Inkl KDs målstruktur, evt ytterligere tiltak til den tas i februar etter tildelingsbrevet Inkl forslag til styringsparametre, tall utarbeides til februar Inkl risikostyring fra 2012, oppdateres til februar PLAN 2013 Side 7

8 Strategiske mål Universitetet i Agder skal ha attraktive og anerkjente studier og læringsmiljøer ha anerkjente forskningsmiljøer ved alle fakultetene i samarbeid med samfunn og arbeidsliv være en aktiv samfunnsaktør Sektormål 1: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. UiAs strategiske mål knyttet til sektormål 1: Attraktive og anerkjente studier og læringsmiljøer Strategiplanen sier: I 2015 er det et mål at Forslag til tiltak 2013 Studiene ved UiA skal være etterspurt av studenter en økende andel av studiesøkerne i Norge har tidligere markedsføring overfor søkere. og anerkjent av fagmiljøene nasjonalt og UiA som førstevalg. økt satsing på digitale kanaler, jfr styringsparameter 1. internasjonalt. Attraktive studier og et godt kartlegging av opplæringsbehov hos studieveiledere. læringsmiljø skal sikre en god og voksende søkning de store utdanningsprogrammene ved UiA har fakultetene skal øke sin publisering av pensumlister på web til universitetet, og bidra til å sikre god søking og gode tilbakemeldinger i og andelen av e-pensum. ressursgrunnlaget for kvalitetsutviklingen ved nasjonale evalueringer. bruk av engelsk i undervisning og informasjonsmateriell institusjonen. skal kvalitetsvurderes i lys av ny språkpolitikk. utredning om hvordan alumni kan inngå i rekrutteringsarbeidet og utvikling av studiene. styrke det faglige fokus i forbindelse med oppstart av studieåret når det gjelder informasjonsmateriell, aktiviteter på campus og fadderordning. videreutvikle fadderordningen slik at den bedre tilpasses variasjoner i studentenes bakgrunn, verdier og interesser. fakultetene skal legge større vekt på faglige og fagligsosial tiltak ved studiestart mer målrettet oppfølging av studentevalueringene og faglærernes egenevaluering med sikte på ytterligere 2 Side 8

9 UiA har minst tre fagmiljøer som er godt kvalifisert for søknader om status innenfor NOKUTs ordninger med sentre for fremragende utdanning (SFU). kvalitetsutvikling, jfr styringsparametrene 10 og 11. fakultetene skal implementere de vedtatte endringene i sine kvalitetssikringsrutiner. det skal vurderes å sette i gang et program for utdanningsledelse. rektoratet vil samarbeide med fakultetene for å nominere aktuelle fagmiljøer til NOKUTS planlagte utlysning av SFU i rektoratet vil samarbeide med fakultetene med sikte på stimulering til mer langsiktig oppbygging av fagmiljøer som vil være kvalifisert for å søke ved senere utlysninger. Studiene ved UiA skal ha et nært forhold til det praktiske livet og samfunnet utdanningene skal forberede til. De skal være knyttet til det fremste i forskning og utviklingsarbeid, og gi et læringsutbytte som er relevant og anerkjent. Ved UiA skal studenter få kunnskap om fagenes forskningsmetoder gjennom deltakelse i forskningsarbeid. Studiene gi relevant kunnskap om arbeidslivet bl.a. ved å legge vekt på entreprenørskap og innovativ virksomhet. Universitetsstudier er tilegnelse av kunnskaper og ferdigheter. Men det er også en innføring i kulturarven og holdningene som skal prege akademisk utdanning. Gjennom studiene skal studentene få kjennskap til andre fagområder enn sitt eget, og få trening i samarbeid på tvers av profesjoner og fagområder. Alle studieprogram skal ta opp globale dimensjoner. Studiene skal fremme den enkeltes selvstendighet og dannelse, og åpne for etisk og kritisk refleksjon. alle de yrkesrettede studieprogrammene skal ha partnerskap med relevant arbeidsliv og ha samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner. det skrives masteroppgaver knyttet til forskningsprosjekter ved alle fakultetene. alle gradsstudier ved UiA inneholder emner som gir innføring og øvelse i kritisk og etisk refleksjon. kompetansetorget skal videreutvikles med sikte på at alle fakultetene/avdeling for lærerutdanning skal bruke dette for å formidle tema for bachelor- og masteroppgaver innen ny kandidatundersøkelse skal gjennomføres. fakultetene skal presentere aktuelle forskningsprosjekter for studentene før de skal velge tema for sine masteroppgaver. Universitetets arbeid med entreprenørskap rettet mot studenter skal kartlegges og evalueres av Senter for entreprenørskap. fakultetene skal vurdere behov for reviderte studieplaner slik at de ivaretar strategiplanens brede perspektiver, jfr styringsparameter 10. Rektoratet vil samarbeide med fakultetene om å etablere piloter for samarbeid på tvers av profesjoner og fagområder. 3 Side 9

10 UiA må hele tiden vurdere sitt tilbud av studier etter universitetets kompetanse og ressurser, og etter studenters etterspørsel og samfunnets behov. UiA skal i økende grad ta i bruk ny teknologi i undervisning og veiledning. Alle fakultetene ved UiA skal tilby etter- og videreutdanning som er tilpasset ressurser, etterspørsel og behov. Universitetet skal arbeide for at fordelingen mellom kjønnene kan bli mer lik på alle studier. alle fakultetene og lærerutdanningene har tatt i bruk ikt-støttet undervisning, veiledning og evaluering. alle fakultetene og lærerutdanningene har fleksible og nettbaserte studietilbud. fakultetene og Avdeling for lærerutdanning skal videreføre arbeidet med gjennomgang av studieporteføljen. Pedagogisk utviklingssenter og prosjekter innen DDU skal ha økt fokus på fleksible og nettbaserte studietilbud. alle fakultetene skal i økende grad legge opp til digital eksamen i sine emner. fakultetene skal avklare i hvilken grad de oppfyller målene om ikt-støttet undervisning og fleksible og nettbaserte studietilbud, og eventuelt sette i gang tiltak med sikte på at målene skal oppnås innen UiA skal være del av et internasjonalt akademisk miljø. På områder der det er aktuelt skal UiA søke anerkjent, internasjonal akkreditering. Det skal utvikles flere studieprogrammer med undervisning på engelsk. Undervisning og læremidler på engelsk er også viktig for å gjøre norsktalende studenter kjent med internasjonal terminologi og uttrykksmåte innenfor fagområdet. UiA skal ha gode internasjonale samarbeidspartnere, og legge til rette for mobilitet, både for studenter og ansatte. UiA skal delta i nasjonale og internasjonale forskerskoler, og ha koordinatoransvar for flere av dem. UiA skal utvikle flere av forskerutdanningene i nært samarbeid med arbeids- og næringslivet i alle fakultetene har tilbud om engelskspråklige masterprogram. alle bachelor- og masterprogram har deler av undervisning eller pensumlitteratur på engelsk. andelen utvekslingsstudenter og utenlandske studenter blant heltids gradsstudenter ved UiA er økt til 15 %. UiA uteksaminerer 30 kandidater fra egne ph.d.- program hvert år. 4 Side 10 Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap skal arbeide videre med å avklare grunnlaget for å søke om internasjonal akkreditering av økonomistudiene. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap skal iverksette tiltak med sikte på å tilby engelskspråklig masterprogram. Universitetet skal utarbeide og vedta språkpolitikk. fakultetene skal innen 2015 tilpasse omfang av undervisning på engelsk i det enkelte studium til de overordnede mål som fastsettes. det skal arbeides videre med å fremskaffe oversikt over internasjonale samarbeidsavtaler. fakultetene skal vurdere hvilke avtaler som skal videreføres med sikte på utveksling av studenter og ansatte, jfr styringsparameter 4. fakultetene skal arbeid for å få flere eksterne finansierte stipendiatstillinger, spesielt fra NFR og EU. fakultetene skal arbeide videre med implementering av fakultetsvise doktorgradsprogrammer, der flest mulig PhD-

11 landsdelen, og arbeide for utvikling av stipendiatordningene i samarbeid med arbeidslivet i privat og offentlig sektor. Universitetet har et særlig ansvar for å utvikle forskerutdanningene med relevans for de store, yrkesrettede utdanningsområdene. studenter kan tas opp på egne program fakultetene skal legge til rette for bedre integrasjon av stipendiater i fagmiljøene fakultetene skal så langt det er mulig sørge for at alle stipendiater tilhører en forskningsgruppe, og at det til vanlig allerede i utlysningsteksten skal fremgå hvilken forskningsgruppe stillingen er planlagt knyttet til fakultetene skal gjøre tiltak for å sikre bedre gjennomstrømning, f.eks. ved å innføre sluttseminar/ 90% - seminar det skal tilbys kurs for nye doktorgradsveiledere universitetet skal implementere nye rutiner for kvalitetssikring av ph.d.-utdanningene universitetet skal utrede insentivordninger for bedre gjennomføring (jfr styringsparametrene 7, 8, 9 og 11) Styringsparametere for utdanning: OPPDATERES TIL FEBRUAR 1. Antall primærsøkere pr studieplass (SO og LOK) 2. Antall studenter pr vitenskapelig ansatt 3. Antall registrerte studenter pr Andel utvekslingsstudenter og utenlandske studenter i prosent av heltids gradsstudenter 5. Nye 60 Studiepoengs enheter 6. Gjennomføring på normert tid (KD) 7. Antall nye ph.d. avtaler 8. Totalt antall uteksaminerte ph.d. kandidater 9. Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere (KD) Kvalitative styringsparametere: 10. Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbytte som er definert for studieprogram (KD) 11. Midler som avsettes til kvalitetsforbedrende tiltak og bruken av disse 12. Integrering av ph.d.-studentene i etablert fagmiljø 5 Side 11

12 Risikovurdering sektormål 1: OPPDATERS TIL FEBRUAR U1 Studieporteføljen a) At universitetet ikke i tilstrekkelig grad klarer å prioritere mellom kryssende hensyn internt og å tilpasse seg endrede behov i samfunnet i arbeidet med å utvikle fagporteføljen. Moderat risiko. Tiltak: Forberede ny porteføljegjennomgang i 2012 b) At universitetet pga stort behov for nyrekruttering til vitenskapelige stillinger de nærmeste år ikke vil kunne opprettholde alle studieprogram som det er ønskelig å beholde. Dette kan gjelde studieprogram som regionen etterspør, f.eks. ingeniørfag - byggdesign, fornybar energi og mekatronikk. Høy risiko. Tiltak: Vurdere å opprette fond for nyrekruttering i forkant av avgang. U 2 Rekruttering studenter c) At UiA som et nyetablert universitet ikke klarer å hevde seg i konkurransen med de mer etablerte universitetene om de best kvalifiserte søkerne til studiene. Moderat og trolig avtagende risiko, høyest risiko innen enkelte realfag og språkfag. Tiltak: En rekke tiltak omtalt foran vil bidra til å sikre kvalitet i studiene og bedre rekrutteringen. Økende profilering av vitenskapelige ansatte i lokale og nasjonale media gjennom kronikker, intervjuer med mer, som vil gjøre institusjonen mer synlig og dermed mer attraktiv. U3 Gjennomføring d) At universitetet ikke lykkes med å legge til rette for og motivere studentene til tilstrekkelig egeninnsats i studiene for derved å redusere frafall og øke gjennomstrømmingen. Lav risiko. Tiltak: Følge opp samarbeidet med fakultetene om kvalitetsforbedrende tiltak gjennom analyser og statistiske oversikter som sikrer målrettete og selektive tiltak, samt oppfølging av innstillingen og implementering av vedtaket om arbeidsomfang for studenter e) Det høye forholdstallet mellom studenter og vitenskapelig ansatte ved flere av fakultetene kan føre til slitasje på personalet og dårligere studiekvalitet enn ønskelig. Moderat risiko. Tiltak: UiA vil fortsatt påpeke overfor departementet at finansieringen må bli lik for alle universitetene f) At tiltak for å øke kompetanse og bruk av digitale hjelpemidler og nye undervisnings- og vurderingsformer ikke i tilstrekkelig grad er strategisk styrt og samordnet. Lav risiko. Tiltak: Videreføre seminaret om digital kompetanse og utvikle et samordnet program for universitetets utvikling av digital kompetanse g) Forskerutdanning: Det forventes at mellom PhD-kandidater uteksamineres i Selv om vi dermed kan forvente at antall uteksaminerte doktorander stiger betydelig fra 2011 til 2012, vurderes det fremdeles som en risiko at vi uteksaminerer færre enn det som 6 Side 12

13 kunne forventes ved normert tidsramme. Moderat risiko. Tiltak: Det er viktig at både fakultetene og UiAs ledelse øker fokus på at doktorander gjennomfører innen tidsrammen. h) Økt studenttall kan gi økt press på lokaler og infrastruktur, noe som kan true UiAs gode læringsmiljø. Dette vil kunne forsterkes ytterligere dersom de kommende store ungdomskull fortsatt medfører økt opptak. Moderat risiko. Tiltak: Styret vurderer videre utbygging av campus Kristiansand. Iverksette mer intensiv bruk av lokalene på ettermiddagstid. Vurdere å redusere tempo i vekst i studenttall gjennom bevisste prioriteringer. i) Legitimitet for kvalitetssikringssystemet, særlig blant vitenskapelig tilsatte. Moderat risiko. Tiltak: Universitetsledelsen legger vekt på kvalitetsarbeidet i dialogmøtene med fakultetene, intensivert arbeid i referansegruppa og årlig kvalitetskonferanse U4 Internasjonalisering (må konkretiseres) At internasjonaliseringsvirksomheten begrenser seg til utveksling og ikke er tilstrekkelig faglig forankret på fakultetene og instituttene. Moderat risiko. Tiltak: Ytterligere satsning på internasjonalisering står sentralt i universitetets strategiske plan, noe ledelsen vil følge opp i dialogmøter med fakultetene og Avdeling for lærerutdanning. 7 Side 13

14 Sektormål 2: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. UiAs strategiske mål knyttet til sektormål 2: Anerkjente forskningsmiljøer ved alle fakultetene Strategiplanen sier: I 2015 er det et mål at Forslag til tiltak 2013 UiA skal ha gode forskningsmiljøer på alle fagområder, og skal på noen områder ha anerkjennelse UiA har anerkjente forskningsgrupper med relevans for alle de store profesjonsfaglige Nettverk for profesjonsrettet PhD-utdanning ved UiA Profesjonsfaglig nettverk med UiS og UiN som internasjonalt fremragende. UiA studieprogrammene. (Forskerskolesøknad, NFR-søknader) legger vekt på oppbyggingen av gode forskningsmiljøer som er relevante for godt kvalifiserte for søknader om status profesjonsforskning UiA har tre etablerte forskningsgrupper som er Utlyse 3 stipendiatstillinger knyttet til profesjonsområdene. UiA har særlig ansvar for i innenfor NFRs senterordninger. Videre oppbygning av de to miljøer som søkte SFF i grunnforskningen å gjøre bruk av empiri fra Agder, 2011 og at resultater fra denne forskningen bidrar til den Systematisk utvikling av søknader til forventet SFIutlysning i 2013 gjennom oppbygning av og støtte til internasjonale teori- og fagutviklingen. miljøene. Forskningskompetansen ved universitetet skal styrkes, ved bedre organisering av forskningsgrupper, ved internasjonal utlysing av stillinger, og ved avsetting av tid til forskning. forskningsgrupper er den vanlige organiseringen av FoU-virksomheten i fagmiljøene og tverrfaglige miljøer. professor- og førstestillinger lyses ut internasjonalt. 70 % av de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger har førstekompetanse/ professorkompetanse. 8 Side 14 Fakultetene har ansvar for å organisere forskningsgrupper, og skal vektlegge at alle vitenskapelige medarbeidere kan bli medlem i ei forskningsgruppe Det innhentes erfaringer fra andre universiteter hvilke prosesser disse har hatt for innføring av forskningsgrupper Kartlegging og seminar: hvilke forskningsgrupper vi har per i dag, hvordan disse er bygget opp - får en felles forståelse av forskjellige typer forskningsgrupper Forskningsgrupper prioriteres i utdeling av sentrale eller fakultære støtteordninger Bruk av kvalifiseringsstipend Bedre rutiner og klarere ansvarsfordeling om utlysning av

15 Forskningen ved UiA skal bygges opp både med egeninitiert forskning og oppdragsforskning. UiA skal gjennom sin forskning og forskningsformidling være en drivkraft for utvikling i Sør-Norge, og skal være en aktiv bidragsyter i regionale og nasjonale medier og andre fora av betydning for samfunnsutviklingen. God forskning er internasjonal. Uavhengig av om forskningsobjektet er lokalt eller globalt, blir forskningen vurdert etter internasjonal målestokk. UiA skal publisere i anerkjente norske og internasjonale kanaler, og gi synlige bidrag internasjonalt. UiA skal ha forskningssamarbeid over fag- og profesjonsgrenser, og med andre institusjoner. UiA skal styrke fagområdene der universitetet kan utvikle særlig kompetanse på internasjonale og globale utfordringer. UiA skal i samarbeid med regionale aktører gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. UiA skal aktivt utøve sitt eierskap i Agderforskning og Teknova, og bidra til utviklingen av disse forskningsinstituttene på en god måte. Også andre offentlige og private forskningsmiljøer i landsdelen er sentrale samarbeidspartnere. Gode forskningsmiljøer må tilføres tid og ressurser for å utvikle seg. UiA skal arbeide for styrket ekstern finansiering av forskningen ved institusjonen. UiA skal medvirke til etablering av UiA sammen med Agderforskning og Teknova er en attraktiv forsknings- og utviklingspartner for de teknisk-industrielle miljøene i Sør-Norge. UiA har fordoblet sin vitenskapelige publisering i forhold til 2008, til 520 publiseringspoeng. Se ovenfor: UiA sammen med Agderforskning og Teknova er en attraktiv forsknings- og utviklingspartner for de teknisk-industrielle miljøene i Sør-Norge. UiA har fordoblet inntektene fra NFR og EU i forhold til 2008, til 50 mill. kr og økt den øvrige eksterne forskningsfinansieringen med 15 mill. kr i forhold til Side 15 stillinger (norsk/engelsk UiAs webside/ EURAXESS/ internasjonale fagfora) Videreutvikle møteplasser med Teknova, Agderforsking og andre viktige samarbeidspartnere Mer personalutveksling mellom forskningsinstituttene og UiA og sterkere bruk av IIer-stillinger Samarbeid om konkrete prosjekter og gjennom å involvere hverandre i søknadsprosessen tidligere Fakultetene videreutvikler sine samarbeidsrelasjoner med forskningsinstitusjoner og næringslivet i Sør-Norge. Bruk av publiseringsstøtte, konferansestøtte, gjesteforskerstipend. Se ovenfor Videreutvikle støtteapparatet og samspill mellom forskningsadministrasjon på fakultetene og i fellesadministrasjon, inkl kompetansehevning Støtteordning prosjektutviklingsstøtte

16 forskningsgrupper som kan bidra i nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer. Fakultetene har kvalitetssikringsrutiner for innsending av søknader Jevnlig informasjonsutvekslings mellom fakultetene i forskningsutvalg: hvilke tiltak er satt i gang og hva som virker best? Styringsparametere for forskning: OPPDATERS TIL FEBRUAR 1. Antall publikasjonspoeng (nivå 1 og 2) 2. Publikasjonspoeng/fagårsverk/ og førstestillingsårsverk 3. Tildelinger pr fagårsverk fra EU og NFR Kvalitative styringsparametere: 4. Omfang av kunstnerisk utviklingsarbeid 5. Organisering i forskningsgrupper 6. Styrets faglige satsningsområder 7. Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart. (KD) 8. Samspill mellom forskning og utdanning (KD) Risikovurdering sektormål 2: OPPDATERS TIL FEBRUAR Rekruttering av ansatte: På mange fagområder nærmer en betydelig del av de vitenskapelige ansatte seg pensjonsalderen. Det betyr at UiA vil ha et stort behov for å rekruttere nye ansatte de neste årene framover. Disse nyansatte skal både rekrutteres med hensikt til å kunne gjennomføre ønsket studietilbud, samtidig som en betydelig del skal ha forskningskompetanse på høy internasjonalt nivå. Vi konkurrerer med både industrien og andre universiteter og høyskoler om de beste vitenskapelige ansatte. Grunnet basisfinansieringen, har ikke UiA sammen handlingsrom som de gamle universiteter for å kunne tilby de beste betingelser for ettertrakte forskere. Vi må finne andre muligheter for å framstå som attraktive. Høy risiko. Tiltak: Fakultetene utarbeider planer på hvordan kunne tiltrekke seg de beste ansatte. Ekstern finansiering UiA har store ambisjoner når det gjelder å innhente ekstern finansiering av sin forskning, og har satt i gang en prosess på dette. Utfordring her at det kreves høy kvalitet for å nå opp i nasjonale og internasjonale konkurranser. For å oppnå den høye kvaliteten må en forsker kunne bruke forskningstid for å utvikle gode prosjekter. Det er 10 Side 16

17 vanskelig for UiA-forskerne å nå opp i åpen konkurranse når de kan bruke mindre tid på prosjektsøknader enn sine kollegaer ved eldre universiteter. Høy risiko. Tiltak: Videreutvikle støtteapparatet til ekstern finansierte prosjekter inkl, støtteordning prosjektutviklingsstøtte og innfører kvalitetssikringsrutiner ved alle fakulteter. Forskningsetikk: UiA har utarbeidet etiske grunnverdier og rutiner for personvern og forskningsetikk, samt retningslinjer for behandling av saker vedrørende mistanke om vitenskapelig uredelighet. I 2012 gjenstår det å utarbeide rutiner for forskningsprosjekter som faller under den nye Helseforskningsloven. Selv om sannsynligheten for at det inntrer en hendelse som motsier våre grunnverdier er lav, ville konsekvensene av en slik hendelse være store. Moderat risiko. Tiltak: Utarbeider rutiner for forskningsprosjekter som faller under den nye Helseforskningsloven og fortsetter med å bevisstgjøre våre grunnverdier. 11 Side 17

18 Sektormål 3: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. UiAs strategiske mål knyttet til sektormål 3: En aktiv samfunnsaktør i samarbeid med samfunn og arbeidsliv Strategiplanen sier: I 2015 er det et mål at Forslag til tiltak 2013 UiA skal være godt synlig og viktig i den offentlige debatten og i populærvitenskapelig formidling av forskning i regionale og nasjonale medier. Prosjekt for å videreutvikle uia.no Videreutvikle TEFT og gjøre innholdet digitalt tilgjengelig Vurdere omorganisering av støttetjenester for formidling, kommunikasjon og samfunnskontakt UiA skal bidra til innovasjon i privat og offentlig sektor, og kunnskap fra forsknings- og utviklingsarbeid ved universitetet skal komme til anvendelse for samfunnet ved kommersialisering eller på annen måte. UiA skal bidra aktivt til nettverk og innovasjonssystemer som er relevante for arbeidslivet i offentlig og privat virksomhet. UiA skal bidra til utvikling av gode samarbeidsmodeller med organisasjoner og arbeidsliv. UiA skal være en samarbeidspartner i realiseringen av Regionplan Agder UiA skal sammen med næringsliv, kulturinstitusjoner og andre i landsdelen delta på internasjonale arenaer for å bidra til utviklingen av regionen som et åpent, utadrettet samfunn. UiA skal søke samarbeid med og lære av utenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner som har en nær tilknytning til sin region. UiA skal bidra til opplæring i fremmedspråk og interkulturell forståelse. det er etablert godt fungerende møteplasser for dialog med regionens arbeidsliv og myndigheter viktig informasjonsmateriale til studenter og ansatte foreligger på engelsk der det er relevant Videre implementering av Innovation Management for at forskningsresultater/ ideer kommer ut til bruk/ kommersialiseres: o minst en idekafe/ workshop per fakultet o kurs om IPR. Sluttføre arbeidet med en oversikt over hvilke møteplasser som eksisterer mellom regionen og alle deler av universitetet og bruke kunnskapen til evt å koordinere og målrette disse bedre Implementering av universitetsbymeldingene i Grimstad og Kristiansand Følge opp vedtak om eventuell integrering av Agder Naturmuseum i universitetet Fakultetene skal synliggjøre tiltak og aktivitet på området i sine planer Prosjektet uia.no må inkludere behovet for engelskspråklig innhold Relevante deler av personalhåndboken skal foreligge på engelsk 12 Side 18

19 UiA skal i stigende grad ta i bruk digitale medier og utvikle god metodikk for bruk i studier, forskning og formidling, og i samhandlingen med omverdenen. Det skal skje ved oppbygging og stimulering av egne fagmiljøer pedagogisk, teknologisk og systemteknisk, ved å utvikle samarbeid om teknologi- og metodeutvikling, og ved å bruke åpne kanaler for forskningspublisering. UiA har inngått et institusjonsforankret samarbeid med Høgskolen i Telemark om å utvikle faglige og administrative fellestiltak for å styrke profesjonsutdanningene og videreutvikle universitetsfunksjonene, og posisjonere seg i konkurransen om studenter, ansatte og forskningsoppgaver. Grunnlaget for å kunne ta stilling til en eventuell fusjon eller et utvidet samarbeid mellom de to institusjonene skal også utredes. Sammen med de andre nye universitetene i Norge skal UiA ta posisjonen som ledende institusjon for forskningsbasert profesjonsutdanning, fagutvikling og forskning på helseog sosialsektoren og i skolesektoren. På andre faglige eller administrative områder skal UiA også søke samarbeid for å utvikle faglig kvalitet og ressursmessig effektivitet med andre institusjoner i universitets- og høyskolesektoren. 30 % av den faglige publiseringen ved UiA blir digitalt tilgjengelig i åpne publiseringsarkiv UiA årlig er arrangør eller medarrangør av faglige konferanser eller seminarer for bruk av digitale medier og ny teknologi i undervisning, forskning og formidling. det institusjonelt forankrede samarbeidet med Høgskolen i Telemark har resultert i flere felles studieprogram, flere felles forskningsprosjekter og felles bruk og utvikling av infrastruktur og administrative støttetjenester samarbeidet med de andre nye universiteter har resultert i felles faglige samarbeidstiltak med en ekstern finansiering på 10 mill. kr. årlig Videreføre støtte til Open Access publisering Programmet DDU (Det digitale universitet) videreføres Fakultetene skal motivere tilsatte til å delta på PULS kurstilbud Konferansen Fleksibilitet og kvalitet. Nasjonal nettverkskonferanse for universitets- og høgskolepedagogikk arrangeres i Kristiansand i mai Oppfølging av styrevedtak fra juni 2011 om institusjonelt samarbeid fortsetter Det avsettes midler til å understøtte faglige og administrative samarbeidsprosjekt Nettverk for profesjonsforskning prioriteres Samarbeid om Forskerskoler følges opp Samarbeidsprosjekt om å utvikle felles metodikk og tjenester for internrevisjon implementeres (SAK-prosjekt gjennom UHR) Styringsparameter for Samfunnsutvikling: OPPDATERS TIL FEBRUAR SP-produksjon på EVU-studier Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR (KD) Kvalitativ styringsparameter: Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, herunder desentralisert undervisning og fjernundervisning.(kd) 13 Side 19

20 Fleksibel utdanning (KD) Risikovurdering sektormål 3: OPPDATERS TIL FEBRUAR Prioritering av samfunnskontrakt/formidling UiA har som målsetning om å være et forbilde for hvordan en utdannings- og forskningsinstitusjon kan være aktiv medspiller i egen region. Selv om vi er flinke til å samarbeide med regionen, både med næringslivet og det offentlige, er vi ikke like god i formidle hva vi gjør. Vi må tydeligere synliggjøre vår rolle i regionen. Lav risiko. Tiltak: Opprette felles Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) med HiT, igangsette arbeid med samfunnskontrakt sammen med HiT, implementere ny samarbeidsmodell med kommersialiseringsaktør ift. idefangst, utarbeide tiltaksplan for universitetsbymeldingen for Kristiansand, delta i arbeidet med utviklingen av universitetsbyen Grimstad 14 Side 20

21 Sektormål 4: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. UiAs strategiske mål knyttet til sektormål 4: Organisasjonskultur og infrastruktur Strategiplanen sier: Forslag til tiltak 2013 UiA skal ha et levende akademisk miljø, preget av kvalitetsbevissthet, relevant UiAs personalpolitikk, vedtatt i 2012, skal implementeres undervisning og nære kontakter mellom forelesere, studenter og samfunns- og Handlingsplan for likestilling og integrering, vedtatt 2012, skal implementeres arbeidsliv. Viktige verdier i organisasjonskulturen er åpenhet, medvirkning og og mer konkrete tiltak utarbeides. Tiltak skal synliggjøres i akademisk frihet. Ved UiA videreføres og utvikles disse verdiene. fakultetenes/avdeling for lærerutdannings og fellesadministrasjonens planer. Organisasjonen skal preges av respekten for den enkelte og verdsetting av mangfoldet. Ansatte i vitenskapelige stillinger og teknisk-administrative stillinger har ulike oppgaver ved universitetet. Alle medarbeidere skal verdsettes og vises respekt for sitt arbeid. Åpenhet og gjensidig respekt skal også prege samarbeidet med tjenestemannsorganisasjonene. På samme måten som universitetets ledelse skal opptre på en lojal måte på vegne av institusjonen og de ansatte, skal den enkelte medarbeider bidra til å oppfylle universitetets oppgaver og målsettinger. Ledere på alle nivåer har et særlig ansvar for at alle medarbeidere skal oppleve å bli hørt og sett. UiA skal være en attraktiv arbeidsplass som tiltrekker seg dyktige medarbeidere. UiA skal fortsette arbeidet med å øke andelen faste tilsettinger. Samarbeidsseminar med tjenestemannsorganisasjonene og verneombudene gjennomføres, med temaer som medbestemmelse, IA-avtalen og opplæring i aktuelt regelverk Ny møteplass mellom rektor og hovedtillitsvalgte og hovedverneombud etableres med ett møte pr semester Alle medarbeidere skal stimuleres til å bruke kanaler for medvirkning og diskusjon; som Innaskjærs og på ulike møteplasser Det skal utarbeides et opplegg for seniorsamtaler Pensjonsseminar gjennomføres Fakultetene skal starte arbeidet med å utvikle strategiske rekrutteringsplaner Det skal utarbeides et elektronisk opplæringsprogram for nytilsatte PULS i skal innen 2013,i samarbeid med fakultetene, utvikle mentorordning for nytilsatte vitenskapelig tilsatte. Fakultetene skal legge til rette for bruk av ordningen PULS skal tilby norskkurs for nytilsatte som ikke behersker norsk 15 Side 21

22 Ved Universitetet i Agder skal det legges vekt på å utvikle endringskultur og innovasjonsevne, utvise fleksibilitet og systematisk samle erfaringer i organisasjonen. Endring stiller krav til at alle ansatte systematisk utvikler sin kompetanse. Universitetet skal legge forholdene til rette for dette. Det avsettes midler generelt til kvalifiseringsstipend og en øremerket ordning for kvinner Fakultetene har ansvar for at det settes av tid til deltagelse på fellestilbud gitt gjennom PULS Mentorordning for nye ledere gjøres permanent UiA skal legge vekt på bevisstgjøring om lokale og globale miljøutfordringer i drift og vedlikehold av universitetets bygninger og lokaler, i utviklingen av institusjonen, i de ansattes og studentenes reisevirksomhet, og i den faglige og administrative virksomheten generelt. Ved UiA skal det arbeides målbevisst for en effektiv ressursforvaltning kombinert med et godt arbeidsmiljø. Faglige og administrative tjenester skal ha høy og anerkjent kvalitet, men samtidig være ressurseffektive. Igangsatte og planlagte tiltak for å bedre arbeidsmiljøet skal videreføres. Universitetets campusområder i Grimstad og Kristiansand skal preges av institusjonens internasjonale orientering. Studentmiljøet og arbeidsmiljøet skal gjenspeile at mange av studentene og de ansatte har internasjonal bakgrunn. UiA skal samarbeide videre med de to vertskommunene om utviklingen av universitetsbyene og berørte grunneiere om utviklingen av campusområdene. Det skal legges vekt på skal god funksjonalitet og kvalitet på lokaler og infrastruktur, med fortløpende tilpasninger til endrede behov, i utviklingen av begge campusene. Ved universitetet skal det arbeides målbevisst for jevnere fordeling og lønnsmessig likhet mellom kjønnene i alle stillingskategorier. UiAs lønns- og personalpolitikk skal følges opp. UiA skal ha en bevisst bruk av ny teknologi i undervisning, forskning og administrasjon. Samarbeid med Statsbygg om miljøforbedrende bygningsmessige tiltak Tilrettelegging for bruk av el-biler Tilrettelegging for og opplæring i bruk av verktøy for møtedeltagelse digitalt Arbeidsmiljøundersøkelse gjennomføres Internasjonal uke arrangeres våren 2013 Handlingsplaner for universitetsbyene iverksettes Campus Grimstad utvides med laboratoriebygg og leide lokaler i nærliggende bygg Campus Kristiansand utvides med økt leieareal/planlegging av nybygg i samarbeid med Statsbygg. Ledere ved universitetet har ansvar for å følge opp med lokale tiltak og planer Det skal settes inn tiltak i forbindelse med utlysninger og kallelser, og letes etter kandidater av det underrepresenterte kjønn Likestillingskontaktene skal ha en mer aktiv rolle DDU-programmet videreføres Fakultetene og de administrative enhetene skal synliggjøre oppfølging i sine planer 16 Side 22

23 Styringsparametere for forvaltning av virksomheten: OPPDATERS TIL FEBRUAR Inntekter fra BOA (KD) Andel førstestillinger Andel kvinner i dosent og professorstillinger (KD) Andel midlertidig ansatte (KD) Kvalitativ styringsparameter: Robuste fagmiljø (KD) Langsiktig økonomisk planlegging (KD) o UiA vil i 2013 se på hvordan man kan formalisere og skriftliggjøre den langsiktige økonomiske planleggingen. Risikovurdering sektormål 4: OPPDATERS TIL FEBRUAR E1. Tilstrekkelig fokus på likestilling. UiA har særlig fokusert på å få frem flere kvinnelige professorer. Dette må fortsette, men det krever oppmerksomhet i form av tilrettelegging og oppmerksomhet på at kvinner i førstestillinger ikke blir overbelastet med sakkyndige oppdrag og mer administrative oppgaver. Tiltak: Ny handlingsplan for likestilling ble vedtatt i Risiko moderat E2. Investering av tid og ressurser i effektiviseringstiltak De fleste effektiviseringstiltak krever en investering av tid eller ressurser før de gir gevinst. Dette er en utfordring, særlig når tiltakene går på tvers av organisasjonsenheter. Tiltak: Større prosjekter kapasitetsplanlegges bedre. Involvering, informasjon og kommunikasjon skal forbedres. Risiko moderat E3. Utnytting av IKT Mye avansert IKT-støtte er tilgjengelig. Det er en utfordring å tilrettelegge og tilgjengeliggjøre dette som effektivt og hensiktsmessig verktøy. Utfordringene kan ligge i for kompliserte brukergrensesnitt, endringstretthet ift nye system og nytt utstyr og manglende IKT-kompetanse. Tiltak: Prosjektet Det digitale universitet skal systematisere arbeidet. Systemeierne av administrativ programvare skal vektlegge tilpasset veiledning. Risiko: Moderat E4. Infrastruktur a) UiA har to relativt nye campuser. Kvaliteten på bygningsmassen er svært god. Men med dagens studenttall er det kapasitetsutfordringer på auditorier, laboratorier, kontorer og grupperom. Kapasitetsproblemene er en risiko ift studentenes trivsel og læring, og de tilsattes arbeidsforhold. Tiltak: Kurantprosjekt om to toppetasjer på til sammen 1500 kvm i Kristiansand er utarbeidet av Statsbygg og sendt til KD i juni Bedre styringsverktøy for romplanlegging og booking. Studentopptak ned til bærekraftig nivå. Risikoen vurderes som høy på dette punktet. 17 Side 23

24 b) Det er investert i infrastruktur, blant annet redundans i IT-nettverk. Informasjonssikkerhetspolicy vurderer akseptable risikoforhold rundt tilgjengelighet på ITsystemer og AV-utstyr. Tiltak: Videreføring av tiltak for å bedre responstid og kapasitet i nett. Risiko: Moderat 18 Side 24

25 Arkivsak: 2012/2309 og 2011/1006 Saksbeh: Eli Skaranger Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 142/12 Universitetsstyret Handlingsplan for Universitetsbyen Kristiansand Hva saken gjelder Meldingen om Universitetsbyen Kristiansand ble vedtatt av universitetsstyret 23. november 2011 (sak 139/11) og av bystyret i Kristiansand måneden etter. Formålet med meldingen var å styrke samarbeidet mellom UiA og Kristiansand kommune og utvikle Kristiansand som universitetsby. Dette følges nå opp med en handlingsplan. Perspektivet i handlingsplanen er noe videre enn i meldingen, og flere aktører er trukket med i arbeidet. Dette er gjort for å imøtekomme tilbakemeldinger som kom fram under behandlingen av meldingen. Handlingsplanen inneholder mange konkrete tiltak. Analyser, behov, mål og status fremgår av universitetsbymeldingen og er derfor ikke inkludert i handlingsplanen. Inkludering av ulike samfunnsaktører har vært viktig i utarbeidelsen, og prosessen har vært omfattende. Referansegruppen har vært bredt sammensatt og ledet av universitetsdirektøren. Handlingsplanen har vært på høring og bearbeidet etter dette for å ivareta innkomne forslag. En del av tiltakene er allerede iverksatt. Arbeidet med handlingsplanen har vist at samarbeidsklimaet er godt, og at det er mye å hente på at personer fra ulike miljøer møtes, får samme faktaopplevelse og gjensidig forståelse for hverandres roller og muligheter. Det er også tydelig at det skjer mye bra, men at dette må synliggjøres for å oppfattes bedre. Gjennomføring av planen krever både satsing og systematisk oppfølging i årene fremover, og det blir viktig å vise samarbeidspartnerne at universitetet følger opp med konkret handling. Planen revideres hvert fjerde år. Handlingsplanen ble behandlet av formannskapet i Kristiansand kommune 7. november og enstemmig vedtatt. Bystyret skal behandle saken 21. november Universitetsdirektøren har i budsjettforslaget for 2013 (S-sak 143/12)under punkt 4.3.1, foreslått kr til tiltak til oppfølging av universitetsbymeldinger og markedsstrategi utover tiltak som allerede er foreslått i budsjettet andre steder. Forslag til vedtak: Styret godkjenner Handlingsplan for Universitetsbyen Kristiansand og ber om at planen følges opp av universitetsdirektøren i samråd med rektor. Tor A. Aagedal Side 25

26 Saksunderlag Handlingsplan for Universitetsbyen Kristiansand Meldingen om Universitetsbyen Kristiansand ble vedtatt av universitetsstyret 23. november 2011 (sak 139/11) og av bystyret i Kristiansand måneden etter. Formålet med meldingen var å styrke samarbeidet mellom UiA og Kristiansand kommune og utvikle Kristiansand som universitetsby. For å imøtekomme tilbakemeldinger som kom fram under behandlingen av meldingen, er perspektivet i handlingsplanen noe videre enn i meldingen, og flere aktører er trukket med i arbeidet. Arbeidet med handlingsplanen Inkludering av ulike samfunnsaktører har vært viktig i utarbeidelsen. Det har vært avholdt tre workshops med fokus på henholdsvis næringslivet, regionen og på kulturlivet/byens attraktivitet for studenter og ansatte. Mange UiA-ansatte deltok på workshop ene, som til sammen samlet ca. 100 personer fra byens ulike arenaer. Det har dessuten vært egne møter med representanter for Vest-Agder fylkeskommune, Næringsforeningen i Kristiansand og Sørlandet sykehus HF. I tillegg har det vært kontakt med sentrale personer i oppfølgingen av Regionplan Agder og med prosjektet Universitetsbyen Grimstad om blant annet samordning og avgrensing. Handlingsplanen er kortfattet, da analyser, behov, mål og status fremgår av universitetsbymeldingen. Anbefalingene i meldingen har vært utgangspunkt for de foreslåtte tiltakene, men det har i prosessen vært åpent for nye ideer og tiltak. Handlingsplanen følger samme hovedkapitler som meldingen: - Utdanning og kompetanseutvikling - Forskning og kunnskapsutvikling - Studenttrivsel og attraktivitet - Arealplanlegging og infrastruktur - Overordnet samarbeid Referansegruppen for handlingsplanen har bestått av: - UiA: Tor A. Aagedal (vara: Seunn Smith-Tønnesen), leder av referansegruppen - Kristiansand kommune: Tor Sommerseth, rådmann - Studentsamskipnaden i Agder (SiA): Steinar Finseth, adm. direktør - Studentorganisasjonen i Agder (STA): Ole Thomas Grimsli, leder - BI Kristiansand: Kristian Haanes, direktør - Mediehøgskolen Gimlekollen: Ingar Hjelset, adm.- og personalsjef - Ansgarskolen: Harald Nygaard, rektor (vara Øyvind Skjegstad) - Næringsforeningen: Christian Altmann, adm. direktør Jan Willy Føreland, prosjektleder FAVEO - Kvadraturforeningen: Harald Andersen, daglig leder - Agdering: Terje With Andersen, daglig leder i Innoventus - Vest-Agder fylkeskommune: Tine Sundtoft, fylkesrådmann - Grimstad kommune: Ragnar Holvik, seniorrådgiver/prosjektleder Koordinatorer: - Kristiansand kommune: Dagny Anker Gevelt, rådgiver - UiA: Eli Skaranger, underdirektør Side 26

27 Høringer Utkast til handlingsplan var på intern UiA-høring til fakulteter og avdelinger med høringsfrist 1. oktober. Noen punkt i planen ble justert etter dette. Den eksterne høringen (med høringsfrist 16. oktober)gikk til institusjoner, bedrifter og offentlige instanser og personer som deltok i arbeidsprosessen fra nærings-, samfunns- og kulturliv, deltakerne i referansegruppen, fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder, samt fylkesmannen i begge Agderfylkene (totalt 38 instanser). De eksterne høringsinstansene ble bedt om å utpeke 5 sentrale tiltak i planen som de ville prioritere. Det kom høringsuttalelser fra: - Vest-Agder fylkeskommune - Grimstad kommune - Studentsamskipnaden i Agder (SiA) - Studentorganisasjonen i Agder (STA) - BI Kristiansand - Agdering - Kruse Smith - Sørnorsk filmsenter I tillegg sendte Næringsforeningens lederen e-post om at de unnlater å sende egen høringsuttalelse da de har fulgt prosessen tett, og mener det som nå ligger i høringsutkastet, er svært godt. I hovedsak er de eksterne uttalelsene positive til prosessen og planen. De fleste høringsuttalelsene har prioritert 3 5 tiltak. Ingen har foreslått noe strøket. Noen av forslagene er tatt inn i teksten. Foreliggende handlingsplan er i tråd med konklusjonene fra referansegruppen etter høringsrunden. En del av tiltakene er allerede iverksatt. Arbeidet med handlingsplanen har vist at samarbeidsklimaet er godt, og at det er mye å hente på at personer fra ulike miljøer møtes, får samme faktaopplevelse og gjensidig forståelse for hverandres roller og muligheter. Det er også tydelig at det skjer mye bra, men at dette må synliggjøres for å oppfattes bedre. Handlingsplanen ble behandlet av formannskapet i Kristiansand kommune 7. November og enstemmig vedtatt. Bystyret skal behandle saken 21. november Planen revideres hvert fjerde år. Vedlegg 1 Handlingsplan for Universitetsbyen Kristiansand 2 Eksterne høringsuttalelser 3 Høringsinstansene Side 27

28 UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND HANDLINGSPLAN INNLEDNING 1.1. Bakgrunn Etter en omfattende prosess i 2011 vedtok styret for Universitetet i Agder (UiA) ( ) og bystyret i Kristiansand ( ) Melding om Universitetsbyen Kristiansand. Formålet med meldingen var å skape et grunnlag for samarbeid om felles langsiktige mål hentet fra overordnede planer/strategier for UiA og for kommunen. Meldingen er forankret i kommuneplanen for Kristiansand og universitetets strategiske målsettinger. I dialog med relevante samfunnsaktører fikk meldingen et bredere geografisk perspektiv med relevans for hele Agderregionen og en økt vektlegging av næringslivets rolle. Utarbeidelse av meldingen ble gjennomført i et bredt anlagt arbeidsopplegg med mange aktører. Hovedtemaene som ble behandlet var: Utdanning og kompetanseutvikling, Forskning og kunnskapsutvikling, Studenttrivsel og attraktivitet, Arealplanlegging og infrastruktur samt til slutt Overordnet samarbeid. Alle kapitlene konkluderte med anbefalinger som danner grunnlaget for det videre arbeidet. Oppfølgingen skulle nedfelles i en handlingsplan med varighet ut Utvikling av handlingsplanen Handlingsplanen er skrevet med de samme temaene som i meldingen. Den er kortfattet da analyser, behov, mål og status fremgår av meldingen. Anbefalingene der er også utgangspunkt for de foreslåtte tiltakene. Det har i arbeidsprosessen med handlingsplanen vært åpent for nye tiltak i tillegg. Referansegruppen for arbeidet har hatt representanter fra UiA, Kristiansand kommune, de tre høyskolene i Kristiansand (BI Kristiansand, Mediehøgskolen Gimlekollen og Ansgar teologiske høgskole), Studentsamskipnaden i Agder (SiA), Studentorganisasjonen i Agder (STA), næringslivet (oppnevnt av Næringsforeningen, Kvadraturforeningen og Agdering), Vest-Agder fylkeskommune og Grimstad kommune. Inkludering av ulike samfunnsaktører har vært viktig i utarbeidelse av planen. Det ble holdt tre workshops med fokus på henholdsvis næringslivet, Agder-regionen og kulturlivet/byens attraktivitet for studenter og ansatte. I tillegg til eksterne representanter stilte universitetet med mange sentrale deltakere på alle tre samlingene sammen med kommunen. Studentene var også godt representert. Det har dessuten vært avholdt møter med representanter for Vest-Agder fylkeskommune, Regionplan Agder og Sørlandet sykehus. Handlingsplanen ble sendt på høring til de som deltok i arbeidsprosessen fra nærings-, kultur- og samfunnsliv, deltakere i referansegruppen og fylkesmannen i begge Agder-fylkene, totalt 38 instanser. Høringsuttalelsene var positive til prosessen og planen. Noen av forslagene er tatt inn i teksten. Foreliggende handlingsplan er i tråd med konklusjonene fra referansegruppen etter høringsrunden. Workshopene og høringsrunden viste at det er godt samarbeidsklima og at det er fruktbart at personer fra ulike miljøer møtes, får samme faktakunnskap og gjensidig forståelse for roller og muligheter. Det ble også tydelig at det skjer mye bra, men at dette må synliggjøres for å oppfattes bedre. Innspill fra gruppene som gir et felles grunnlag for arbeidet videre, var bl.a.: - Gjensidig ønske om forutsigbarhet og langsiktig planlegging - Balanse mellom kortsiktig og langsiktig behov for kompetanse - Forståelse av ulike roller nasjonalt samfunnsansvar/lokale behov - Lavere barrierer både fysisk og mentalt - Universitetet som en av de viktigste vekstdriverne i landsdelen 1 Side 28

29 - Styrke gjennom kunnskapsbredde - Betydningen av noen spisser - Stolthet over det vi får til - Viktig med synliggjøring - Snakke hverandre gode Parallelt med handlingsplanprosessen i Kristiansand har det foregått et oppfølgingsarbeid for regionplan Agder og dessuten vært et eget prosjekt for universitetsbyen Grimstad. Dialog og samarbeid på disse tre arenaene har vært viktig for å sikre felles forståelse og samsvar i planarbeidet. Noen utfordringer er felles mens andre er spesifikke ut fra ansvarsmessig sammenheng og ulike lokale forhold. Den foreliggende handlingsplanen for universitetsbyen Kristiansand har da også vært naturlig å avgrense i relasjon til planene for Grimstad og for regionen. Hovedtyngden av tiltakene er knyttet opp til direkte samarbeidsprosjekter mellom Kristiansand kommune og UiA, samtidig som flere av punktene er overordnet og relevante for hele regionen. Dette gjelder kapittel 2, samt punktene 3.1, 3.2, 3.3 og I tillegg er noen av tiltakene avhengig av regional partner. Dette gjelder: 3.4.1, 3.4.4, 3.4.5, 3.4.6, 3.4.7, og 5.5. Økonomiske konsekvenser av handlingsplanen vil bli vurdert i kommunens handlingsprogram og i UiAs budsjettbehandling. Ressurser til synliggjøring av universitetsbyen vil inngå i vurderingen. 2. UTDANNING OG KOMPETANSEUTVIKLING 2.1. Samarbeid med arbeidslivet om studentoppgaver og praksis/hospitering Masteroppgaver Det legges opp til økt kontakt og samarbeid med eksterne om aktuelle oppgaver og utviklingsprosjekt Masteroppgaver for FoU i kommunen: Det inngås mer systematisk samarbeid mellom UiA og kommunen om bruk av masterstudenter i forbindelse med forskning- og utviklingsprosjekt i kommunen. Dette kan også være aktuelt for høgskolene. Ansvar: Kristiansand kommune Masterstipend: Det utprøves bruk av masterstipend i kommunen innen aktuelle områder der det foregår utviklingsprosjekt med behov for kartlegging og utredning. Ansvar: Kristiansand kommune Kontorplasser for masterstudenter i relevant fagmiljø: Kommunen vurderer å legge til rette for fasiliteter i kommunale lokaler for å skape et kontorfellesskap med sentrale FoU-funksjoner og med fagutviklermiljø i de aktuelle enhetene. Ansvar: Kristiansand kommune Bacheloroppgaver I alle bachelorstudier på UiA blir det nå innført bacheloroppgave. For å få relevante og konkrete problemstillinger er det nødvendig med aktivt bidrag fra eksterne om tematikk for oppgaver og tilrettelegging. Ansvar: UiA Side 29

30 3 Samarbeidspartnere: Næringsforeningen, bedrifter, kommuner, fylkeskommuner, sykehus, kulturinstitusjoner og frivillige organisasjoner m.m. Lignende samarbeid kan også være aktuelt for høgskolene Praksisplasser Det vurderes om det i flere studieprogram kan gjennomføres korte praksisopphold/hospitering i arbeidslivet. Ansvar: UiA, høgskolene og de enkelte virksomhetene Tilbakemelding til virksomhetene Det skal tilrettelegges for at studentene formidler resultatene fra oppgavene sine tilbake til virksomhetene og brukerne av kunnskapen. Ansvar: De enkelte virksomhetene og UiA 2.2. Kompetansetorget videreutvikles Det er nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe med interne representanter fra UiA og eksterne deltakere for å videreutvikle Kompetansetorget.no som digital møteplass mellom studenter og arbeidsliv slik at det blir en hyppig brukt og velfungerende arena. Dette kan bidra til økt kontakt mellom UiA, næringslivet og offentlig sektor i regionen. Det digitale verktøyet må følges aktivt opp både fra UiAs og arbeidslivets side for at de rette kontaktene kan knyttes og videreutvikles, blant annet gjennom en «meglerfunksjon» ved UiA som kan hjelpe til med å formidle kontakt til rett faglig instans for oppfølging og dialog. Muligheter for innhold i Kompetansetorget.no kan være: - Formidling av bachelor- og masteroppgaver - Oversikter over mulige gjesteforelesere - Tidligere oppgaver, tittel og hele oppgavebesvarelser (forutsatt klarering av oppdragsgiver) - Oversikt over studieprogram som skal skrive oppgaver - Oversikt over faglige kontaktpersoner - Rutinebeskrivelser og årshjul med tidspunkt for innmelding, skriving, omfang, rammeverk for oppgaver og innleveringsfrister m.m. (etablere rutiner, strømlinjeforme og systematisere) - Synliggjøring av deltidsarbeid for studenter Ansvar: UiA Samarbeidspartnere om utvikling: Næringsforeningen og kommunen Arbeidsgruppen igangsatt Markedsføring av Kompetansetorget Ansvar: Næringsforeningen i samarbeid med UiA 2.3. Eksterne gjesteforelesere Ressurspersoner fra kommunene, næringslivet, kulturinstitusjoner m.m. trekkes i større grad inn i undervisningen. I tillegg til direkte kontakt mellom fagpersoner, kan Kompetansetorget utvikles til en oversiktsbank der aktuelle gjesteforelesere kan melde sin interesse. Ansvar: UiA Samarbeidspartnere: Kommunene, kulturinstitusjoner, næringsliv, fylkeskommunene, sykehus m.m Representanter for regionens samfunns- og arbeidsliv involveres i studieråd, referansegrupper for studier og ved programevaluering og -utvikling. Ansvar: UiA Side 30

31 3. FORSKNING OG KUNNSKAPSUTVIKLING 3.1. Kombinasjonsstillinger og hospitering/utveksling av ansatte Det skal arbeides for å etablere kombinasjonsstillinger og ordninger med hospitering/utveksling av ansatte. UiA, Kristiansand kommune, næringslivet, SSHF, fylkeskommunene og arbeidslivet forøvrig vurderer mulighetene. Ansvar: UiA i samarbeid med de ulike virksomhetene. Vurderes fra Arbeidslivs-ph.d. er Det skal arbeides for å etablere flere ph.d er, også innen flere fagområder, i samarbeid med aktører i arbeidslivet. Det opprettes også ordninger med partnerskaps-ph.d. er med deling av utgifter til finansiering av stillinger som fremmer nærhet til fagutvikling på arbeidsplassene. Ansvar: UiA i samarbeid med de ulike virksomhetene Partnerskap-ph.d. med kommunen Kommunen vurderer delfinansiering av ph.d.-stilling i planperioden. Ansvar: Kristiansand kommune 3.3. Invitasjon til faglige samlinger Fagmiljøene ved UiA og i kommunen inviterer hverandre gjensidig til aktuelle faglige samlinger og seminarer. Ansvar: UiA og kommunen Lignende samarbeid er også aktuelt for høgskolene og kommunen Faglig samarbeid og utvikling Det legges til rette for mer formalisert samarbeid og faglig kontakt mellom Kristiansand kommune og forsknings- og utviklingsmiljø på UiA. Skole og oppvekst Det satses på utdanningsforskning og på samarbeid mellom aktuelle aktører i regionen for å utvikle aktuelle forskningsområder. Ansvar: UiA Samarbeid med: Kommuner og fylkeskommuner Det etableres rutiner for faste samarbeidsmøter mellom oppvekstdirektør i kommunen, Pedagogisk senter og instituttledere/aktuelle fagpersoner ved UiA. Ansvar: UiA og Pedagogisk senter Det etableres faste møter mellom oppvekstdirektøren i kommunen og dekan og studieledere for lærerutdanningene på UiA for å bidra med felles kunnskap. Ansvar: UiA Skoleeierforum benyttes mer bevisst for å systematisere tilbakemeldingene til UiA om behovene for etter- og videreutdanning for lærere i regionen, utdanningsforskning og skoleutvikling. Ansvar: Skoleeierforum. Vest-Agder fylkeskommune tar initiativ. Helse-, velferds- og sosialfag Det er mange felles interesseområder mellom UiA, Sørlandet sykehus (SSHF) og kommunene. Disse møtes for å drøfte dette videre. Det kan vurderes om erfaringer fra Praxis Sør-modellen kan være hensiktsmessig for flere faggrupper. Ansvar: UiA, Kristiansand kommune og SSHF Samarbeidspartnere: Aktuelle kommuner Side 31

32 Igangsettes Trepartssamarbeid Kristiansand kommune, UiA og SSHF: Det oppfordres til at partene i de eksisterende samarbeidsarenaer mellom to av de tre partene inviterer med den tredje parten der det er relevant. Ansvar: Kristiansand kommune, UiA og SSHF. Igangsettes Praxis Sør: Samarbeidet mellom UiA og kommuner på Agder videreutvikles. Ansvar: UiA Det foreslås et mer systematisk og formalisert samarbeid mellom Kristiansand kommune og Fakultet for helse- og idrettsvitenskap (UiA). Det inkluderer samarbeid mellom kommunen, utviklingssenteret for hjemmetjenester og sykehjem, relevante bachelor- og videreutdanninger, Senter for omsorgsforskning og Senter for e-helse og Praxis Sør. Ansvar: UiA inviterer til møte. Igangsettes Kunst og kultur Kilden og Fakultet for kunstfag (UiA) utvikler et samarbeid som skal styrke det kunstneriske og kulturelle liv på Agder og egne institusjoner. Ansvar: UiA og Kilden Igangsatt gjennom institusjonsavtale i Fakultet for kunstfag (UiA) har samarbeidsavtaler med en rekke kulturinstitusjoner og prosjekter i kommunen Kulturskolen, Sørlandets kunstmuseum, UKM (Ungdommens kulturmønstring), Den kulturelle skolesekken, Punktfestivalen, Assitej-festivalen, Kulturnatta og Stiftelsen Arkivet. Dette samarbeidet videreutvikles og styrkes. Ansvar: UiA, kommunen og den enkelte institusjon Etablere og vedlikeholde tettere dialog mellom kultursektoren i kommunen og forskningsmiljøene på UiA. Ansvar: Kommunen Fakultet for kunstfag (UiA) og Punktfestivalens mangeårige samarbeid om workshops og seminarer videreutvikles. Det vurderes flere samarbeidsarenaer mellom Punkt og UiA, blant annet muligheten for å etablere et redaksjonelt styrt nettsted "UiA/Punkt Seminar" som vil kunne få oppmerksomhet og skape synergieffekter utover dagens nettverk. Ansvar: UiA, kommunen og Punktfestivalen Det vurderes om Agder naturmuseum og botanisk hage skal bli en del av universitetet. Ansvar: UiA og Agder naturmuseum og botanisk hage Avklares i Økonomi og samfunn Det etableres rutiner for faste, halvårlige møter mellom kommunens ledelse og ledelsen ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap (UiA). Ansvar: UiA inviterer til møte. Igangsettes Side 32

33 Det etableres samarbeid på faglig nivå mellom RIS-senteret (senter for regionale innovasjonsstrategier) på UiA og Kristiansand kommune på områder som handler om innovasjon, regional næringsutvikling og utviklingsstrategier for mer kunnskapsbasert økonomi (blant annet innovasjon i offentlig sektor og sosial innovasjon). Ansvar: UiA og kommunen Eiendomsanalyse Samarbeidet på faglig nivå mellom kommunen (Kristiansand Eiendom) og Senter for eiendomsanalyse (UiA) og andre aktører utvikles videre og oppskaleres. Ansvar: UiA Etablert. Økning av aktivitet er avhengig av ekstern finansiering. E-forvaltning Det etableres mer systematisk og økt faglig kontakt mellom kommunens fagpersonell innen e-forvaltning og nettbasert kommunikasjon og forskningsmiljø på UiA. Ansvar: UiA (Institutt for informasjonssystemer) og kommunen Framtidens bydel Kristiansand kommune inviterer flere relevante fagmiljøer på UiA med på prosjektet Framtidens bydel i Kristiansand for å drøfte deltakelse i forskningsaktiviteter og etablere gjensidig kunnskapsoverføring f. eks. innen studentarbeider/ masteroppgaver. Ansvar: Kristiansand kommune Samarbeidspartner: UiA Igangsatt STUDENTTRIVSEL OG ATTRAKTIVITET Studentråd, boliger for studenter, kollektivtilbudet og aksen mellom Gimlemoen og Kvadraturen omhandles i andre kapitler Studiestarten Studiestartfestivalen og fadderordningen videreutvikles Ansvar: SiA og UiA Samarbeidspartnere: UiA, STA, fadderordning, studentforeninger m. fl «Smak på studiebyen» Prosjektet for å gjøre studentene raskt kjent med byen utvides med flere arrangementer og tilrettelagte tilbud. Studentene har hittil hatt tilbud om omvisninger i Kvadraturen, båttur i skjærgården, rusletur i Jegersbergområdet, grilling i Bertesbukta og på Gimle gård, filmforestillinger og kinobesøk, Dyreparkens dag, terrengløp, rebusløp, konserter, museumsbesøk, klatredag, fotballkamp, restauranttilbud m.m. Ansvar: UiA og fadderordningen Samarbeidspartnere: Kvadraturforeningen, SiA, museer, kinoen, Dyreparken, Kilden, Midt-Agder friluftsråd, AKT, kommunen, studentforeninger m.m Markedsføring av tilbudene Arrangement og tilbud må synliggjøres bedre via egne brosjyrer som distribueres til studentene, nettinformasjon, app m.m. Ansvar: UiA, høgskolene og Kvadraturforeningen Samarbeidspartnere: SiA, fadderordningen og STA/Studentrådet Side 33

34 Konsertarrangement i sentrum Det vurderes å arrangere konsert i sentrum i uka etter at studentene har kommet. Forsøk med dette er gjennomført i 2012 («Studiestart på Torvet» med velkomsthilsen fra ordfører og studentleder.) Ansvar: Kvadraturforeningen og restaurantene i samarbeid med SiA, UiA, kommunen, Studentrådet og høyskolene «Student i 100» Restauranter i Kvadraturen gir studentene tilbud om å spise middag for kr 100 i uka etter studiestart. Ansvar: Kvadraturforeningen og restaurantene Igangsatt: «Studentpakke Kristiansand» Startpakke for studenter med tilbud fra næringslivet. Ansvar: Kvadraturforeningen Igangsettes 2013? 4.2. Kultur- og aktivitetstilbud for studenter Synliggjøring av arrangementer Arrangementer i byen må gjøres kjent på campus, og universitetet kan knyttes nærmere byen ved at arrangementer på campus (f.eks. eksamenskonserter) synliggjøres for byens befolkning. Kanaler som kan benyttes mer aktivt: Kulturkalenderen på Kristiansand.no Infoskjerm i studentkantina Studentavisa Unikum Kristiansand Avis UiA og SiA bør bekjentgjøre mer av det som skjer på campus på Kulturkanalen på Kristiansand.no Ansvar: Arrangører, UiA og SiA Forlengelse av «Smak på studiebyen» En del av tilbudene i «Smak på studiebyen» bør gjøres gjeldende lenger/flere ganger og ikke bare i forbindelse med studiestarten. Det bør settes ned en «tenketank» med deltakere fra ulike arenaer som ser på hva som kan gjøres. Ansvar: UiA, kommunen, Kvadraturforeningen, museer, SiA, STA/Studentrådet Studentrabatter på kulturtilbud o.l. Det kartlegges hvilke studentrabatter som finnes på kulturtilbud for å se om det kan gis ytterligere muligheter. Ansvar: SiA Samarbeidspartner: Studentrådet og kommunen Kulturkort for studenter Den øvre aldersgrensen for kulturkort (20 år) bør vurderes slik at kulturkortet også kan benyttes av studenter. Ansvar: Fylkeskommunene i Vest-Agder og Aust-Agder 7 Side 34

35 5. AREALPLANLEGGING OG INFRASTRUKTUR 5.1. Forum for arealplan og infrastruktur Forumet skal ivareta dialogen mellom kommunen, UiA og SiA om arealutviklingen. Det skal bidra til et samarbeid om å skape en positiv utvikling både for Gimlemoen og for en levende og attraktiv by for studenter. Dette kan også innbefatte utvikling av anlegg på eller i nærheten av campus. Forumet vil kunne være en forankring for felles prosjekter og være organ for avklaring av organisering og oppfølging. Ansvar: Kristiansand kommune Samarbeidspartnere: UiA, SiA, Statsbygg og evt. høgskolene Etablering høsten Trådløst nettverk i Kvadraturen Det igangsettes et forprosjekt for å se på muligheten for å etablere trådløst nettverk i sentrum som en utvidelse av datanettverket på UiA (etter modell av «Trådløse Trondheim»). Ansvar: UiA 5.3. Eiendomsselskap og aksen imellom Kvadraturen og campus Det vurderes å etablere et selskap for en mer helhetlig utvikling av eiendommer og infrastruktur i de relevante områdene som kan styrke samarbeidet mellom UiA og arbeidslivet. Ansvar: Kristiansand kommune Samarbeidspartnere: Kristiansand næringsselskap, UiA, Statsbygg, SiA, Studentrådet og utbyggere/entreprenører. Økonomi må avklares. Under utredning Gang-/sykkelbro over Otra Det ble for flere år siden kåret en vinner av arkitektkonkurransen om ny bro over Otra for gående og syklende. Denne er bl.a. et viktig grep for å styrke aksen mellom Kvadraturen og campus. Det har ikke vært midler til realisering i kommunens handlingsprogram. Det fremmes en sak om status og muligheter for et rimeligere og enklere alternativ til politisk behandling høsten Ansvar: Kristiansand kommune 5.5. Prosjekt kollektivtilbudet Prosjektet skal bidra til utviklingen av et godt kollektivtilbud (rutetider, hyppighet, pris m.m.) mellom Campus Kristiansand og Campus Grimstad, mellom bysentrene og campusene samt til høyskolene i byen. Ansvar: UiA tar initiativ til møte. Samarbeidspartnere: AKT og Aust-Agder fylkeskommune Igangsettes høsten Studentboliger og boligpolitikk Det gjøres en vurdering av hvor det er aktuelt å lokalisere boliger for studenter. Dette koples opp mot kommunens utbyggingspolitikk. Ansvar: Kristiansand kommune Samarbeidspartnere: SiA, UiA, høgskolene og Studentrådet Igangsettes høsten Saksbehandlingsregler for kommunen Det skal sikres at kommunen tar kontakt med UiA når det kommer reguleringsplaner i universitetets nærområde og når det gjelder boligprosjekter der studentboliger bør vurderes. 8 Side 35

36 Ansvar: Kristiansand kommune Samarbeidspartnere: UiA, høgskolene og SiA Rutiner innføres høsten OVERORDNET SAMARBEID Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) er et nytt organ initiert av departementet og skal innføres ved alle universiteter /høgskoler i landet. UiA har vedtatt å ha felles råd med Høgskolen i Telemark. Rådet vil være operativt i løpet av høsten Studentråd Studentene oppretter et råd med representanter fra studenter på UiA og de tre høyskolene. Dette blir et organ for kontakt, informasjon og dialog mellom studentene og kommunens ledelse. Rådet vil også kunne være aktuelt for andre aktuelle instanser som f.eks. fylkeskommunen. Det kan bli studentenes talerør i organer der det er naturlig, og høringsinstans i relevante saker. Studentrådet inviteres årlig til et fellesmøte med formannskapet i Kristiansand. Ansvar: Studentorganisasjonen i Agder (STA) Samarbeidspartnere: SiA og kommunen Etablert høsten Prosjektgruppe for synliggjøring av Universitetsbyen Kristiansand Næringsforeningen, kommunen og UiA oppnevner representanter til en prosjektgruppe som skal utarbeide en strategi for kommunikasjon og synliggjøring av universitetsbyen. Grimstad kommune inviteres inn i prosjektgruppen som observatør. Ansvar: Næringsforeningen Samarbeidspartnere: UiA, kommunen, SiA, høgskolene og Studentrådet Etablering: Primo Årlige møter mellom toppledelsen ved UiA og toppledelsen i kommunen For gjensidig informasjon og dialog møter formannskapet rektor og direktør ved UiA en gang i året og styret for UiA møter ordfører og rådmann en gang i året. Ansvar: UiA og kommunen Etablering i Samarbeidsrådet Samarbeidsrådet har fungert som en god arena for informasjon og drøfting mellom utdanningsinstitusjonene, SiA og kommuneledelsen. Høyskolenes representasjon stadfestes i en ny beskrivelse av mandat og deltakelse. Andre relevante aktører inviteres med når det er aktuelt. Samarbeidsrådet skal også være en arena for å sikre koordinering og oppfølging av Handlingsplanen for Universitetsbyen Kristiansand. Ansvar: UiA og kommunen Samarbeidspartnere: SiA og høgskolene 9 Side 36

37 Side 37

38 Side 38

39 Side 39

40 Side 40

41 Side 41

42 Side 42

43 Side 43

44 Side 44

45 Side 45

46 Side 46

47 Side 47

48 Side 48

49 HØRINGSINSTANSER HANDLINGSPLAN UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND Vest-Agder fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune Grimstad kommune SiA STA BI Kristiansand Gimlekollen mediehøgskole Ansgar teologiske høgskole Kvadraturforeningen Næringsforeningen i Kristiansandsregionen Agdering NHO Agder Kruse Smith Skeie Group Gumpen NODE NOV Bauer Energi Agder Energi BRG DNB Kick Café Bakgården Jonas B Gundersen Visit Kristiansand SØRF Kulturnatta Sørnorsk filmsenter Agder naturmuseum og botaniske hage Vest-Agdermuseet Sørlandets kunstmuseum Aptum Substans DA Sekretariatet Regionplan Agder KS Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder Sørlandet Sykehus HF Side 49

50 Arkivsak: 2012/2067 Saksbeh: Kristian Jørgensen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 143/12 Universitetsstyret Budsjett Internfordelingen Hva saken gjelder Universitetsdirektørens forslag til internfordeling for 2013 er utarbeidet i samsvar med styrets vedtak om UiAs interne budsjettfordelingsmodell med tilhørende kriterier og vekting av disse, jfr S-sak 99/12. Forslaget til internfordeling er også basert på de høringsuttalelsene som er innkommet fra budsjettansvarsområdene. Universitetsdirektørens kommentarer til høringsuttalelsene framkommer som eget punkt i innledningen til saksunderlaget. I tillegg til kriteriene vedtatt ved S-sak 99/12, foreslår universitetsdirektøren å fordele tre av de seks stipendiatstillingene som i henhold til S-sak 118/12 skulle fordeles strategisk av styret. De tre stillingene foreslås gitt innunder satsingen på profesjonsrettet forskning og foreslås gitt til fakultetene for helse- og idrettsvitenskap, humaniora og økonomi og samfunnsvitenskap. Det foreslås at stillingene utlyses felles og at forskningssekretariatet får ansvar for å koordinere arbeidet. Forslaget til internfordeling for 2013 innebærer at styret fordeler totalt 987,7 mill kr på 10 budsjettansvarsområder, samt på det budsjettekniske budsjettansvarsområdet UiAs fullbudsjetterte særkostnader. Regjeringens forslag til ramme utgjør 967,9 mill kr av totalen, jfr orientering gitt ved S-sak 117/12. De øvrige midlene (19,8 mill kr) er knyttet til; videreføring av styrevedtatt forskuttering av 6 stipendiater, 4,4 mill kr indirekte kostnader ved eksternt finansiert aktivitet innbetalt i 2012, 9,1 mill kr beregnet semesteravgift for 2013, 6,3 mill kr. Fordelingen av totalen på budsjettansvarsområdene og fakultetenes tilhørende aktivitetskrav, framkommer av forslag til vedtak. Forslag til vedtak innebærer også at styret fastsetter UiAs satser for 2013 ved internfaktureringen av kopi/print, samt UiAs satser for indirekte kostnader og UiAs timesatser ved eksternt finansiert aktivitet. Side 50

51 Universitetsdirektøren foreslår at det fordeles totalt 87,8 mill kr til strategiske formål. De største postene er stipendiater og postdoktorer (44,8 mill kr), strategisk grunntildeling til fakultetene (12,4 mill kr) og videreføring av «Det digitiale universitet» (8,0 mill kr). Hvert budsjettansvarsområde vil, når styret har fattet vedtak om rammen, få tildelingsbrev fra universitetsdirektøren med informasjon om rammen og de krav, forventninger og rapporteringer universitetet knytter til denne rammen. Universitetsdirektøren presiserer at rammene er foreløpige fordi de bygger på Regjeringens forslag til statsbudsjett som skal behandles og vedtas av Stortinget i desember. Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar å fordele 3 strategiske stipendiatstillinger til satsingen på profesjonsrettet forskning. Stillingene utlyses samlet. Stillingene knyttes til fakultet for helse- og idrettsvitenskap, fakultet for humaniora og fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap med en stilling hver. Med mindre annet godkjennes av rektor skal stillingene tas opp på UiAs egne programmer. 2. Styret vedtar følgende foreløpige netto driftsrammer for 2013 for budsjettansvarsområdene og den budsjettekniske enheten UiAs fullbudsjetterte særkostnader : 2013 Budsjettansvarsområde Foreløpig budsjett Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Fakultet for humaniora og pedagogikk Fakultet for kunstfag Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Sum fakultetene Universitetsbiblioteket Avdeling for lærerutdanning Fellesadministrasjonen Sum fellestjenester Styret inkl. strategiske avsetninger Ledelsen, rektor, direktør Sum styret/ledelsen UiAs fullbudsjetterte særkostnader Ufordelt Sum budsjettansvarsområdene Inkludert i rammene er strategiske tildelinger, investeringer og særkostnadstildelinger. Spesifikasjon framkommer av tabellvedlegget. Styret gir de enkelte budsjettansvarsområdene fullmakt til å disponere de tildelte rammene i hht disposisjonsreglementet og tildelingsbrevet som vil bli sendt budsjettansvarsområdene i god til før budsjettårets start. Styret ber budsjettansvarsområdene ved disponeringen ta spesielt hensyn til framtidige Side 51

52 budsjettmessige forhold, forventet regnskapsresultat for 2012 og estimerte undervisnings- og forskningsresultater i Styret vedtar følgende aktivitetskrav for fakultetene i 2013: 2013 Aktivitetskrav Fakultet 2013 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Fakultet for humaniora og pedagogikk Fakultet for kunstfag 389 Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Ufordelte, til senere disp 1 Sum Styret vedtar avsetninger/disposisjoner i samsvar med pkt i saksunderlaget. 6. Styret fastsetter UiAs internpriser for 2013 vedr kopi/print i samsvar med pkt 1.1 i saksunderlaget 7. Styret vedtar å innføre en ny minstesats vedr indirekte kostnader for stipendiater på UiAs egne programmer som ikke benytter UiAs fasiliteter i samsvar med pkt 6.2 i saksunderlaget. 8. Styret fastsetter UiAs satser for 2013 vedr indirekte kostnader ved eksternt finansiert aktivitet, samt UiAs timesatser for 2013 i samsvar med pkt 6.2 og 6.3 i saksunderlaget. Tor A. Aagedal Side 52

53 Saksunderlag Vedlegg 1 Budsjett Saksunderlag 2 Budsjett Tabellverk 3 Budsjett Høringsuttalelser Side 53

54 Basis Resultat Strategisk Moduler INTERN BUDSJETTFORDELING 2013 UiAs interne budsjettfordelingsmodell (hovedstrukturen) Resultat Strategisk Fakultetene Fellestjenester Ledelsen/styret Fullbudsjetterte særkostnader Enheter Kristiansand, Side 54

55 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING...4 BUDSJETTFORDELINGSMODELLEN...5 UNIVERSITETSDIREKTØRENS KOMMENTARER TIL HØRINGSUTTALELSENE...6 REGJERINGENS FORSLAG TIL STATSBUDSJETT HOVEDTALL DISPONIBEL RAMMEOG GENERELLERAMMEJUSTERINGER TOTALRAMME FOR BAOENE BUDSJETTUTVIKLING SÆRKOSTNADER INVESTERINGER FAKULTETENE BASIS Studier Forskerutdanninger Professor og dosent Øvrige førstestillinger Særkostnader og investeringer RESULTAT Studiepoeng Studentutvekslinger Avlagte doktorgrader Publiseringspoeng Formidlingspoeng Bidrags- og oppdragsaktivitet NFR-midler EU-midler STRATEGISK Grunntildeling Særskilt begrunnede tildelinger Stipendiater og postdoktorer FELLESTJENESTENE Side 55

56 3.1. BASIS Historisk ramme Aktivitetsjusteringer Særkostnader og investeringer RESULTAT Studentutvekslinger Indirekte kostnader STRATEGISK Særskilt begrunnede tildelinger STYRET OG LEDELSEN BASIS Historisk ramme Aktivitetsjusteringer Særkostnader og investeringer RESULTAT Indirekte kostnader STRATEGISK Særskilt begrunnede tildelinger Avsetninger FULLBUDSJETTERTE SÆRKOSTNADER BIDRAGS- OG OPPDRAGSAKTIVITET (BOA) TILDELING OG RAPPORTERING VEDLEGG: Vedlegg 2 - Tabellverket 2013 Vedlegg 3 - Høringsuttalelser 3 Side 56

57 INNLEDNING Teksten til internfordelingen for 2013er strukturert i henhold til budsjettmodellen som ble vedtatt brukt fra budsjettåret Hovedtall er presentert løpende i teksten, mens detaljerte tabeller er samlet i tabellvedlegget. Nummereringen av tabellene i tabellvedlegget følger nummerinndelingen i teksten. Følgende forkortelser er benyttet i dette saksunderlaget: ALU - Allmennlærerutdanning BAO - Budsjettansvarsområde BLU - Barnehagelærerutdanning BOA - Bidrag- og oppdragsaktivitet CIEM - Centre for Integrated Emergency Management DBH - Database for statistikk om høgre utdanning DDU - Det digitale universitetet (strategisk program) EVU - Etter- og videreutdanning FLU - Førskolelærerutdanning FoU - Forskning og utvikling GLU - Grunnskolelærerutdanning IPR - Intellectual Property Rights KD - Kunnskapsdepartementet LFT - Litteratur, film og teater NFR - Norges forskningsråd PDA - Patron Driven Acquisition PEL - Pedagogikk og elevkunnskap PPU - Praktisk-pedagogisk utdanning PULS - Pedagogisk utviklingssenter RBF - Resultatbasert finansiering (utdanningsinsentivet) SFI - Senter for forskningsdrevet innovasjon SiA - Studentsamskipnaden i Agder SPK - Statens pensjonskasse SSHF - Sørlandet sykehus helseforetak TTO - Technology Transfer Office UHR - Universitets- og høyskolerådet UH-sektoren - Universitets- og høyskolesektoren UiA - Universitetet i Agder VRI - Virkemidler for regional FoU og innovasjon Det er ikke hensiktsmessig å kommentere/begrunne alle tildelinger i internfordelingen. Kommentarene er derfor begrenset med spesielt fokus på felles, institusjonsoverbyggende strategiske tildelinger. BAOene har i tillegg fått en detaljoversikt som viser alle tildelinger 4 Side 57

58 fordelt på BAOene. Den elektroniske versjonen av denne detaljoversikten inneholder kommentarbokser utarbeidet med tanke på bl.a. å gi utfyllende informasjon til ledelsen ved BAOene om grunnlaget for enkelttildelinger. BUDSJETTFORDELINGSMODELLEN Styret vedtok ved S-sak 99/12UiAs interne budsjettfordelingsmodell med kriterier og vektinger for Modellens hovedstruktur er den samme som for budsjettåret 2012 og er vist nedenfor: Forslaget til internfordeling for 2013 er utarbeidet i samsvar med denne hovedstrukturen og vedtaket i S-sak 99/12. 5 Side 58