6/ Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Nye byggeregler fra 1. juli Vi er med. Norsk Kommunalteknisk Forening

Transkript

1 6/ Norsk Kommunalteknisk Forening Nye byggeregler fra 1. juli 2015 Vi er med Belysning Årabrot renseanlegg Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

2 utleiepumper 3 gode grunner til å leie fra Xylem i ditt neste prosjekt: Lønnsomhet Konkurransedyktige leiepriser Mindre krav til egenkapital og investeringer i prosjektgjennomføringen Fleksibilitet Vi finner en pumpe som passer ditt behov Om behovet endres bytter vi til en ny! Sikkerhet Pumpene er i førsteklasses stand og tilhører varemerkene Flygt og Godwin Vårt landsdekkende serviceapparat sikrer problemfri drift og rask service 9 filialer i Norge Xylem Water Solutions Norge AS OSLO Stålfjæra Oslo Tlf Fax HAMAR Birkebeinerveien Hamar Tlf Fax KRISTIANSAND Skibåsen 42 C 4636 Kristiansand Tlf Fax STAVANGER Jakob Askelands vei Sandnes Tlf Fax BERGEN Hardangerveien 72 Seksjon Nesttun Tlf Fax ÅLESUND Myrabakken 6022 Ålesund Tlf Fax TRONDHEIM Fossegrenda 13 B 7038 Trondheim Tlf Fax BODØ Påls vei Bodø Tlf TROMSØ Evjenveien Tomasjord Tlf Fax

3 kommunal LEDER teknikk NKF frem i Lyset som sterkere samfunnsaktør 108. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: nkf@kommunalteknikk.no Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo Av Øystein Håvarstein, styremedlem i hovedstyret Ett av NKFs hovedmål er å være en samfunnsaktør som skal bidra til at samfunnsutviklingen baseres på et kommunalteknisk helhetssyn. Strategien for å oppnå målet er at NKF skal: Foreslå alternative organisasjonsmodeller som bedre ivaretar helhet og samordning på tvers av de kommunaltekniske fagområdene Synliggjøre viktigheten av å ivareta oppgaver innenfor miljø, klima, risiko/sårbarhet Utvikle samarbeidet med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, aktuelle direktorater, sentrale organisasjoner og politiske partier for å få større gjennomslag i beslutningsprosessene REDAKSJON: Redaktør: Aslaug Koksvik Tlf: redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Årsabonnement kr. 605, for 10 utgaver. Arbeidet med det første punktet er godt i gang da NKF infrastruktur er etablert og har startet arbeidet. NKF infrastruktur skal være en sterk kommunal stemme i råd og utvalg der høylytte interesser fra blant annet kabelselskapene har rådet grunnen. ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: Fax: annonser@kommunalteknikk.no NKF som samfunnsaktør var hovedtemaet på leder- og samhandlingsmøtet tidligere i år der det var flere glitrende innlegg, og diskusjonene var gode. Det ble skapt et godt grunnlag for videreutvikling av NKF som samfunnsaktør. Blant annet ble følgende fremholdt: Grafisk utforming: Pluss Design post@plussdesign.no Tlf TRYKK: Zoom Grafisk AS Tlf ØMERKE ILJ T M Trykksak Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings kriterier i ht. lisens nr ISSN x Neste utgave kommer: 21. august Annonsefrist 7. august Forsidebilde: Illustrasjonsfoto NKF skal ikke være en politisk aktør, men levere gode beslutningsgrunnlag til politikerne. I kommunene bør en ta politikere med på befaring og vise status, positiv som negativ. En må være tydelig og konkret. NKF må være synlig i arbeidet med kommunereformen, en aktiv bidragsyter i diskusjonene og en premissgiver. Kommunene bør utarbeide hovedplaner for alle kommunaltekniske fag. Kortfattede konkrete planer som forankres i økonomiplaner og politisk. Rekruttering/omdømmebygging. I vinter var det oppslag i media om at ingeniørstudentene nå måtte gå for plan B: Søke jobb i det offentlige! NKF som samfunnsaktør må være aktiv på vegne av medlemskommunene, og sørge for at kommunene er plan A for studentene. Og bedre omdømme til kommunene, vil være en av de større utfordringene, der alle må være positive bidragsytere. NKF øker samarbeidet med andre aktører; blant annet skal NKF ha årlige møter med Norsk Vann hvor en diskuterer områder av felles interesse. Første møte er avholdt, og der var blant annet tema samfunnsaktørrollen og hva NKF kan lære av Norsk Vann. Styreleder Ole Johan Krog sa det treffende i sin oppsummering av samhandlingsmøtet: «NKF skal ikke lenger være en godt gjemt hemmelighet. Vi skal ut i lyset og vise oss frem.» Å være aktiv samfunnsaktør er utfordrende og ressurskrevende og vi ser frem til i fellesskap å løfte NKF frem som en aktiv samfunnsaktør i de kommende årene. Tilbakeslagssikringer fra Honeywell Honeywell BA300 er en kontrollerbar TBS-ventil godkjent for væskekategori 4 ihht. NS-EN AxFlow lagerfører og leverer nå et bredt utvalg av rørarmatur fra Honeywell. NO_kommunalteknikk 2014.indd 4 Kommunalteknikk nr. 6/ tel axflow@axflow.no :15:11 3

4 Ahlsell din samarbeidspartner på VA Ahlsell er landets største fullsortimentsgrossist, med et unikt produktutvalg innen VVS, VA, Elektro, i tillegg til Verktøy, maskiner og verneutstyr. Som kunde hos oss trenger du med andre ord bare å forholde deg til én leverandør. ahlsell.no God sommer!

5 INNHOLD 6 Aktuelt 8 8 Sandeid vassverk 10 Vinnere Hjørungavåg og Tingvoll 12 Vannprisen Kommunaltekniker i Tossa de Mar Vi er med 18 Selvbyggeren 19 Spikertelt Nye byggeregler 20 Kan norske kommuner lære av danske kommuner? 28 Satser på finalen 30 Lovlig og lurt Bestilling av lys 34 Nytt avløpsrenseanlegg 40 Prosjektledelse i eliteserien Skal løfte byen 44 Nytt fra NKF 46 Bransjenytt Kommunalteknikk nr. 6/

6 Aktuelt Lokaliseringen av St. Olavs hospital et forbilde Juryen for prisen Attraktiv by mener lokaliseringen av St. Olavs hospital er et forbilde for offentlig planlegging. At St. Olavs hospital er lagt til bykjernen i Trondheim viser at et sykehus har mulighet til å spille en større rolle gjennom å bygge en by, og ikke kun være en institusjon, mener juryen. De siste ti-årene har vi sett flere eksempler på at sykehus og andre offentlige institusjoner har blitt lagt utenfor byene i Norge. Lokaliseringen av St. Olavs hospital til bykjernen i Trondheim har resultert i et sykehus integrert i den gamle «byveven». Resultatet er en åpen og grønn bydel med sterke urbane kvaliteter, med attraktive møtesteder for både byens innbyggere og sykehusets ansatte og brukere, sier juryleder Erling Dokk Holm. Han peker på at svært mange statlige institusjoner har også gjennom sine bygninger og uteområder muligheter for å påta seg større samfunnsansvar. Ikke minst kan dette skje ved at de investeringene som er knyttet til, for eksempel et sykehus, også gir ringvirkninger lokalt. Positive ringvirkninger oppstår i mye mindre grad når man lokaliserer et sykehus til et jorde enn når man knar det inn i en eksisterende bystruktur, sier Dokk Holm. Juryen skriver at Trondheim kommune og St. Olavs hospital, ved Helse Midt-Norge, sammen har realisert et forbilledlig byutviklingsprosjekt som viser hvordan man i 2015 kan drive fram bærekraftig by- og stedsutvikling med høy kvalitet. Det kom inn totalt 346 nominasjoner i konkurransen om å bli Norges mest attraktive by i Prisen «Attraktiv by» deles ut for første gang i år av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Prisen deles ut av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 17. juni. Da venter heder og ære kroner, plakett og diplom til vinneren. Vil gje rettleiing om planlegging i sjø Planlegging i sjø er viktig, blant anna for ein bærekraftig vekst i sjømatnæringane, seier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. No vil regjeringa styrke rettleiinga om heilskapleg arealplanlegging i dei kystnære sjøområda. Ein analyse frå Norconsult gjev innspel til dette arbeidet. Norconsult har analysert utfordringar for arealplanlegging i sjø og har identifisert ei rekke område der det er behov for avklaringar og betre rettleiing frå departementet. Planlegging av område for akvakultur vert framheva som eit av fleire tema det trengs meir rettleiing om. Analysen er bestilt av Kommunalog moderniseringsdepartementet, og er første ledd i arbeidet med å utvikle rettleiing om heilskapleg arealplanlegging i kystnære sjøområde. Rapporten gir eit godt underlag for det vidare arbeidet, og vil bidra til at rettleiinga kan tilpassast det faktiske behovet. Dette gjev grunnlag for at vi kan planlegge meir heilskaplig langs heile kysten og bidra til ein bærekraftig sjømatproduksjon, seier Sanner. Presset på sjøareala frå ulike bruksog verneinteresser aukar, samstundes som strukturen i havbruksnæringa er i rask endring. For å sikre raske og effektive planprosessar er det viktig med oppdatert og relevant rettleiing. Rettleiinga vil bli utarbeidd av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i tett samarbeid med andre aktuelle styresmakter. Kilde: regjeringen.no 6 Kommunalteknikk nr.6/7-2015

7 Fra venstre: Tore Opdal Hansen, ordfører i Drammen, Lisbeth Hammer Krog, ordfører i Bærum, Lene Conradi, ordfører i Asker og Bård Folke Fredriksen, byråd for byutvikling i Oslo lanserte i dag FutureBike. Foto: Tove Lauluten FutureBuilt-kommunene skal samarbeide om sykkeltiltak Bård Folke Fredriksen, byråd for byutvikling i Oslo, Lisbeth Hammer Krog, ordfører i Bærum, Lene Conradi, ordfører i Asker og Tore Opdal Hansen, ordfører i Drammen skrev nylig under på en felles politisk viljeserklæring om sykkeltiltak de skal samarbeide om frem til Det tverrpolitiske klimaforliket sier at veksten I persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, gange og sykkel. FutureBuilt-kommunene Oslo, Bærum, Asker og Drammen har derfor lansert FutureBike, som er en felles politisk viljeserklæring om sykkeltiltak kommunene ønsker å samarbeide om fram til Det er spennende at FutureBuiltkommunene går sammen for å fremme sykling i regionen, sier Birgit Rusten, programleder i Future- Built i en pressemelding. Norske byer kan også bli gode på sykkel, og satsninger som dette er viktige skritt på veien. Blant satsningene i sykkelerklæringen er: Ambisiøse sykkelparkeringsnormer Kommunen går foran sykkelvennlige kommunale virksomheter Bike & Ride sykkelvennlige stasjoner og knutepunkter Bygge sykkelkultur hos barn og unge Kilde: bygg.no Få oversikt over Norges digitale tilstand Nå kan du få oversikt over tilstanden i det digitale Norge. Kommunal- og moderniseringsdepartementet lanserer en statistikksamling som viser utviklingen. Tjenesten digitalenorge. regjeringen.no skal i gi et bilde av hvordan Norge ligger an i forhold til andre land. Statistikken bidrar også til å gi et bilde av utviklingen over tid. Kilde: regeringen.no Kommunalteknikk nr. 6/

8 Grunnvannskilden ligger vel 2 km lengre opp fra vassbehandlingsanlegget i den vakre Hålandsdalen som fra venstre Fagleder VA Leif Magnus Dale og avd.ing. Hildbjørg Fludal viser vei til. Foto: Kjell M. Jacobsen Sandeid vassverk grunnvannskandidaten på Haugalandet Vindafjord kommune er den store vannkommunen på Haugalandet. Kommunen administrer og drifter 5 vassverk. Av Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider NKF «Me har vært med tre gonger før og blei best som nr. 2 - sist i den store finalen på Telenor Arena» sier en forsiktig, men ambisiøs avd. ing. Hildbjørg Fludal Vindafjord kommune. I sammen med hyggelig kollegaer på Teknisk etats bygg i Sandeid (Ryfylke) tar de imot Kommunalteknisk sin utsendte. Vi kjører bil nærmest rett opp fra sjøen med opptil 30 garder stigning til 250 moh hvor vannbehandlingsanlegget står. Som grunnvannsanlegg har vassverket ingen pumper eller pumpestasjon. Anlegget består av høydebasseng og maskinhus hvor UV-behandling av vannet skjer. Hva er det unike med vassverket spør vi? «Det er først og fremst den lave PHverdien vannet holder uten at vi trenger å gjøre noe med det. Vi har målt PH-verdien over en 10-års periode og det har en variasjon som i gjennomsnitt svinger mellom 6,3 og 7,3. Det er fantastisk vi er stolte over vannet vårt. Og så er det krystallklart» sier de i kor. 8 Kommunalteknikk nr.6/7-2015

9 FLERBRUKER DIESELPUMPE En entusiastisk gjeng med mange «jern i ilden» som det blir i en liten kommune er klare for Drikkevannkonkurransen. Første kvalifisering blir VA-dagene på Vestlandet 2015 i Haugesund 9. september. Fra venstre avd.ing. Hildbjørg Fludal og fagleder VA Leif Magnus Dale. Foto: Kjell M. Jacobsen Flerbrukerpumpe med personlig kode. Full kontroll på dieselforbruket. Inntil 2000 brukere. Hva stusser dere mest over når det gjelder bransjen? Først og fremst rekruttering selv om den nå pga. oljeindustriens endrede rammevilkår synes å være mer positiv. Bransjen har fortsatt et stykke igjen på å markedsføre seg mot nye generasjoner i valg av yrke. Håper denne Drikkevannkonkurransen kan gi en positiv effekt i så henseende. Hva er de største utfordringene for Vannbransjen? «Å kunne beholde de gode fagmiljøene, er helt avgjørende. I tillegg at man kan se fremover og se etter nye utfordringer og løsninger i kompliserte prosjekter» mener avd.ing. Hildbjørg Fludal. Hvor er dere om 5 år? «Vi holder nok på med utfordringer når det gjelder rørledninger og rørfornyelse», sier hun. Hun innrømmer at det er godt på fritiden å slappe av med korsang, turer i de vakre fjellene som omgir Sandeid og ikke minst hennes nye hobby diktning. Hun viser oss stolt sin fremføring (iphone) på Haugalandets lyrikk og visefestival hvor hun ble nr. 2 i konkurransen om beste dikt. Tlf Kommunalteknikk nr. 6/

10 Foto: Kjell M. Jacobsen. Hjørungavåg vassverk og Indre Tingvoll vant Møre og Romsdals beste drikkevann 2015 Hjørungavåg vassverk i klassen grunnvannskilder og Indre Tingvoll vassverk i klassen overflatekilder ble vinnere i den første av i alt 8 semifinaler i konkurransen Norges beste drikkevann som gjennomføres på landsbasis med finale neste år på Telenor Arena 19. april. Av Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider NKF «Det var en knivskarp konkurranse mellom godt kvalifiserte kandidater men hvor skillet var nok til å utrope vinnerne» sier juryformann Johan P. Nielsen i en kort kommentar rett etter avgjørelsen og kåringen av vinnerne. Et positivt seminartiltak drikkevannkonkurransen Etter en rundspørring blant et tilfeldig utvalg av seminardeltakere om hva de syntes om drikkevannkonkurransen var det en enstemmig tilbakemelding om at det hadde vært et morsomt og positivt innslag i programmet. Avd.ing. Erlend Tveekrem er strålende fornøyd med det programfaglige og sosiale. Videre sier han begeistret: «Her treffer jeg kollegaer i bransjen hvor vi kan lufte ideer og tanker som vi ellers ikke får tid til i en travel hverdag. Drikkevannkonkurransen er stor stas å få være med på. Det å være nominert til den store landsfinalen neste år på Telenor Arena er stort. Erlend vil også fremheve to av sine kollegaer med over 30 års fartstid i bransjen Odd Arne Hansen og Kjell Strupstad. De skal ha en stor del av æren for at Indre Tingvoll vassverk har den gode kvaliteten på drikkevannet» VA-Konferansen 2015 Driftsassistansen i Møre og Romsdal hadde i sitt 25. årsjubileum rekordoppslutning med over 200 seminardeltakere, deriblant 42 utstillere fra leverandørene. Det faglige programmet første dag var gjennomgang av bransjens rammevilkår og regelverk faglig og juridisk. Dagen ble avsluttet med festmiddag på Atlanterhavsparken med utdeling av Vannprisen 2014 (se egen sak). På dag 2 var programmet lagt med parallelle seksjoner innenfor praktiske temaer som avløpsrensing, ledningsfornyelse, driftskontrollsystemer, lekkasjekontroll etc. Lekkasjekontroll Blant mange gode temaer på konferansen var Vestfold Vann IKS sine erfaringer med lekkasjekontroll. Arne Olav Holm dro gjennom mange praktiske eksempler fra vannbudsjett, optimal lekkasjenivå, måle- og trykksoner, system for overvåkning og rapportering av vannforbruk og lekkasjenivå. En lydhørt forsamling fikk høre at en arbeidskjede aldri er sterkere enn det svakest ledd. Viktige forbedringspotensialer mente Holm - ut fra egne erfaringer - som kompetanseheving og etterutdannelse av «mannen i grøfta». «Det er for mye slurv i montering av rør og koblinger i grøfta både på grunn av årstid (vinter) og kunnskap. Det må være lov å kunne gi beskjed om feil. Ledelse må kreve mer utdannelse/ kurs for å få jobben riktig gjort». 10 Kommunalteknikk nr.6/7-2015

11 Indre Tingvoll vassverk Møre og Romsdals beste drikkevann 2015 i klassen overflatekilder her representert ved avd. ing. Erlend Tveekrem. Foto: Kjell M. Jacobsen Asplan Viak AS gratulerer Tingvoll kommune med prisen Møre og Romsdals Beste Drikkevann i klassen overflatekilder. Asplan Viak har prosjektert alle fagene i utbyggingen av til Vasslia vannbehandlingsanlegg. Aqwa AS har stått for levering av maskinarbeidene til Vasslia vannbehandlingsanlegg. Vi gratulerer Tingvoll kommune med prisen Møre og Romsdals Beste Drikkevann 2015 klasse overflatekilder. 28 Holstad Rørservice AS gratulerer Hjørungavåg vassverk med prisen Møre og Romsdals Beste Drikkevann 2015 iklassen grunnflatekilder. Holstad Rørservice AS har levert UV- og røranlegget. Vi tilbyr også PE-Sveising Jeg er sikker på at når - plugkjøring Tresfjordbrua -trykkprøving er på plass, vil - folk flest være svært fornøyde med å slippe store vogntog desinfisering dundrende og forbi rengjøring. stuevinduet, mener Fiksdal. Mob I tillegg til at Tresfjordbrua vil roar@hostadr.no stå ferdig i løpet av 2015, ligger - det også til rette for at Møreaksen om ikke altfor Vestnes Næringsforum: Møreaksen gir nye muligheter Vestnes ligger allerede godt til kommunikasjonsmessig, og enda bedre blir det med Tresfjordbrua ferdig. Etter hvert når Møreaksen også kommer vil vi bli ytterligere styrket som knutepunkt, sier Roald Fiksdal, daglig leder i Vestnes Næringsforum. Tresfjordbrua og tunnelen på Vågstranda gjør at Vestnes kobler seg tettere og tryggere mot Østlandet. - Vi halverer omtrent avstanden mellom Åndalsnes og Vestnes, som betyr at vi får en langt bedre bo- og arbeidsmarkedsregion bare i de to kommunene. Jeg tror det er først når man tar i bruk Tresfjordbrua at man virkelig vil sette pris på, og merke forskjellen. Tidsbesparelsen for de som kjører er en ting, men enda mer blir det merkbart for de som bor rundt fjorden. Det må være en befrielse å slippe tungtrafikken. mange år vil skape en ny hverdag for Vestnes kommune. - Vi kan velge å se på det som en trussel; En ferdselsåre utenom sentrum. Men jeg er ikke redd for det. Uansett vil kommunen, også sentrum, nyte godt av at vi blir en ferdselsåre for fullt, når E136 og E39 møtes på Vik. Vi blir et knutepunkt. Spørsmålet blir da: skal vi gjøre noe med det, se på og håpe at alt ordner seg selv, eller skal vi ta styringen? Jeg mener vi må ta styringen i en tidlig fase, og selv tenke fremover. Hva er fornuftig å gjøre for vår del? Vi skal dra nytte av den nye veiløsningen som kommer i kommunen. Vi samarbeider tett med kommunen, og har blant annet bidratt til at kommunen har kjøpt nye industriområder. De bedriftene som leter etter et sted å etablere sin Roald virksomhet hit om vi ha klare til br viktig å ha a før utviklin Vi er allere kommune fo bli enda m kommunika Derfor må m nok, industr bruk. Vi ka tunge aktøre så må vi be Vi gratulerer Tingvoll kommune med prisen for beste overflatevann 2015 Heistad Brønnboring AS er en boreentreprenør med over 40 år i bransjen. Vi utfører oppdrag over hele landet. Rauma k ledige to Vi har stått for levering av elektro, automatikk, driftskontroll og SD- anlegg til Indre Tingvoll vassverk NORMATIC AS Postboks 132, 6771 Nordfjordeid Telefon Fax: E-post: post@normatic.no - Vannbrønner - Grunnundersøkelser - Energibrønner - Energiparker - Høgtrykkspyling - Fundamentering - Rådgivning / Befaring Hen, 6320 Isfjorden Tlf Mob heistad@bronnboring.com GOD I GRUNNEN! MITTET ÅFARNES RØDVEN TORVIK STORRØSTA, Isfjorden FRYDENLUND, Åndalsne ÅKESHJELLEN, Åndalsne MEDALEN Gml RAKNEM, Måndalen Nye RAKNEM, Måndalen VÅGSTRANDA For nærmere opplysninge tlf , eller e-post Kommunalteknikk nr. 6/

12 «Ålesundgutten» Overingeniør Leif K. Grande viser stolt frem diplom og Vannprisen 2014 med byen og fjorden i bakgrunnen. Foto: Kjell M. Jacobsen. VANNPRISEN 2014 Under VA-konferansen i Ålesund mai for Driftsassistansen i Møre og Romsdal ble overingeniør i Rauma, Leif K. Grande, mangeårig «ildsjel og pådriver innenfor VA-sektoren» tildelt den gjeve VANNPRISEN Av Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider NKF Blant juryens begrunnelse av valg av Leif K. Grande - som bygger på Rauma kommunes innstilling fra enhetsleder Tom Erik Rødven er sentrale momenter som at han har vært en avgjørende ressurs for vann- og avløpssektoren i Rauma kommune i nærmere 30 år. Videre har han vært sentral i vurdering, planlegging og bygging av Åndalsnes og Isfjorden vannverk. Valget av grunnvannsløsning i Isfjorden fremfor overvannsløsning i Vengedalen - var Leif K. Grande en kompromissløs forkjemper for, og som kommunen er sjeleglad for i dag. I 2010 ble Åndalsnes og Isfjorden vannverk kåret til Norges beste drikkevann. Det største avløpsprosjektet i Rauma kommune sin historie ble startet i 2009 med utbygging av renseanlegget RA9 på Ørjan. Som prosjektleder og byggeleder gikk dette anlegget fra 0 % rensing til ca. 99 % avløpsrensing den dagen anlegget ble tatt i bruk. I tillegg har Leif K. Grande vært prosjektleder og byggleder for en rekke VA-anlegg i kommunen. Vi treffer overing. Leif K Grande dagen etter tildelingen av VANNPRISEN 2014 og spør hva han tenker mest på om dagen faglig sett. «Rekruttering til VA-bransjen er mitt hjertebarn. Høgskolen i Ålesund har nå mer fokus på VA-delen enn noen gang, og vi i Driftsassistansen vil fortsatt støtte skolens arbeid gjennom forhåpentlig også direkte økonomiske bidrag.» Hva er bakgrunnen for ditt engasjement for rekrutteringen og høgskolen i Ålesund? «Det er først og fremst gjennom et aktivt medlemskap i Norsk Vann og deltagelse i prosjektgruppen for rekruttering og utdanning. Jeg så hvilke store oppgaver som bransjen måtte løse i forbindelse med yrkesvalg og utdannelse» Leif K. Grande har vært og er fremdeles en viktig pådriver for å styrke VA-delen av bachelor/ingeniørutdanningen i Ålesund. Vi spør til slutt litt overraskende for han: Hva er dine private hobbyer? Det kommer kontant: «Fiske og friluft». 12 Kommunalteknikk nr.6/7-2015

13 NY KONKURRANSE! Norges beste kommune på eiendomsforvaltning 2016 Gjennom konkurransen Norges beste kommune på eiendomsforvaltning, ønsker Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) og KLP Skadeforsikring AS å synliggjøre verdibevarende vedlikehold av byggs betydning for vårt moderne samfunn. Det å ta vare på fellesskapets verdier, og ikke minst tilby ansatte og brukere gode bygninger og godt inneklima som en grunnleggende forutsetning. Hvem kan delta: Alle offentlige eiendomsforvaltere Påmelding og konkurranseregler kommer i August Kåring: April 2016 under messen Miljø & Teknikk Eventuelle spørsmål rettes til: elisabeth.leikanger@kommunalteknikk.no tlf Bli med og bidra til å sette fokus på verdibevarende vedlikehold, motivere til fortsatt god innsats og stolthet over eiendomsforvaltningen. Foto: Erik M. Sundt - Gjerdrum ungdomsskole gdesign.no Kommunalteknikk nr. 6/

14 Brigada Municipal, Ajuntament de Tossa de Mar Kommunaltekniker i Tossa de Mar Av Aslaug Koksvik redaktør Under en ferie i nord Spania passerte vi en kommunaltekniker hver dag en hel uke. Ved hjelp av fingerspråk, noen spanske gloser og engelske gloser fikk vi en liten dialog rundt bladet Kommunalteknikk fra Norge. Han kunne meddele at han jobbet for Brigada Municipal, og oppgaven denne uken var å forberede gatene til turistsesongen begynte for alvor i slutten av juni. En kilometer med betongsøyler skulle flikkes på noe som ble gjort med flid. Pene og rene gater er til stor glede både for turister og andre. Kommunalteknikere er viktige «trivselsfaktorer» over alt! Kommunalteknikeren fra Tossa stilte velvillig opp til bilde. 14 Kommunalteknikk nr.6/7-2015

15 BETONG: LANG LEVETID OG EKSTREM STYRKE basal - driver kontinuerlig innovasjon og produktutvikling innen va Beisfjord Sementvarefabrikk AS BetoNor AS Bodø Betong AS Brødrene Ulvestad Cementvarefabrikk AS Førde Sementvare AS Hedrum Cementstøperi AS Heimdal Granitt & Betongvare AS Holmen Betong AS Loe Rørprodukter AS Midt-Norsk Betong Mosjøen AS Midt-Norsk Betong Verdal AS Narmo Betong AS Jaro AS NOBI Norsk Betongindustri AS Ryfoss Betong AS Skjæveland Cementstøperi AS Sylteosen Betong AS Ølen Betong AS Østfold Betongprodukter AS Bare betong varer evig Lille Grensen 3, 0159 Oslo

16 Miljø & Teknikk 2016 Vi er med! Telenor Arenas betydelige investering i oppgradering av anlegget/utstilling var utslagsgivende for at vi valgte å bli med på bransjemessen sier markedsdirektør VA Torbjørn Lothe Vik. Av viktige positive endringer er omgjøring av kortsiden mot øst, med direkte tilgang til hallen fra 1. etasje, med toaletter, garderobe, registrering og informasjon. Dette er perfekt i forhold til Miljø & Teknikk; inngangen blir nærmest bussholdeplassene og Quality Hotel Expo. NKF arrangerer Kommunaltekniske fagdager parallelt med messen. Og de besøkende må gå gjennom utstillingen ute for å komme inn, det blir en stor fordel for denne gruppen utstillere. Utvidet restaurantkapasitet med nytt tilbud i 2. etasje Det blir også utvidet restaurantkapasitet med nytt tilbud i 2. etasje på langsiden mot syd, forbedret ventilasjon og generell økt fleksibilitet (det blir blant annet lettere og billigere med oppheng fra taket, og avansert styring av lyset). Brødrene Dahl deltar på Miljø & Teknikk 2016 med 150m 2 stand. Fra venstre: Markedsdirektør VA Torbjørn Lothe Vik og markedssjef VA Odd Østgård som er klare for nye bransjeutfordringer. Foto: Kjell M. Jacobsen GISLINE VA FELT Oppdatering av VA-kartet direkte fra «grøfta» Kontakt Kjell Næss på tlf , kjell.naess@norkart.no, 16 Kommunalteknikk nr.6/7-2015

17 Miljø & Teknikk april på Telenor Arena Salg av stands til messen startet 12. januar Vi opplevde en enorm etterspørsel ut over hele dagen kan selger Kjell Jacobsen bekrefte. Allerede nå er det 50 påmeldte utstillere. Nærmere 1800 m 2 er allerede bestilt. - Dette lover meget bra for det videre salget. Som utstiller får du: Gratis plass i messekatalogen Gratis bredbånd Mulighet for å gjennomføre miniseminarer under messen Utstillingen omfatter: Avfall og gjenvinning Brann, sikkerhet og beredskap Bygg og eiendom, forvaltning drift og vedlikehold Plan- og byggesak IT, kart og geodata Parker, idretts- og grøntanlegg Vannforsyning og avløp Veg og uteområder For bestilling av stand, ta kontakt med Kjell Jacobsen tlf eller på kommunalteknikk2016.no Kommunalteknikk nr. 6/

18 «Selvbyggeren» i stedet for «ansvarlig foretak» Kjersti Larsstuen rådgiver NKF byggesak Direktoratet og departementet slår fast at «selvsagt lever selvbyggeren». «Selvbyggeren» er en del av den norske tradisjonen og folk som mener seg kompetente skal fortsatt få lov til å søke om og utføre arbeider som normalt krever søknad/tillatelse. Dette gjelder særlig oppføring av din egen bolig/fritidsbolig. Men kan også omfatte andre tiltak/arbeider som forutsetter søknad/ tillatelse med ansvarsrett. Dette fremgår nå av SAK10 6-8, som er gitt med hjemme i pbl 23-8, 2. ledd. Gjelder kun arbeider i tiltaksklasse 1 (vanskelighetsgrad = enkel/liten kompleksitet) som blir vurdert til å være bolig/hytte. Tomannsbolig og rekkehus faller utenfor. Kun til eget bruk i privat henseende. Søker, prosjektering og utførelse. Ikke kontroll. Det må først og fremst sannsynliggjøres at arbeidene blir i overensstemmelse med lov/forskrift. Bestemmelsen gir ikke anledning til å være selvbygger for riving av eksisterende bygg. Hvem som helst kan søke om å stå ansvarlig for disse tiltak. Fagområder man selv ikke behersker kan settes bort til foretak. Dette gjelder alle sider av tiltaket. Selvbyggeren, dvs. tiltakshaveren har i slike tilfeller det fulle og hele ansvaret for tiltaket ovenfor bygningsmyndighetene. Dette uansett om hun eller han har kvalifisert hjelp. Kap. 9, 10 og 11 om godkjenning og krav til ansvarlig foretak gjelder ikke i slike tilfeller. Kommunen tar avgjørelsen. Konkret vurdering av personlig kompetanse: Tiltakshaver eller ansvarlig søker vil selv kunne foreslå i søknaden hvilke oppgaver som ikke trenger å underlegges ansvarsrett. Men det er kommunen som endelig avgjør om ansvarsrett er nødvendig i det enkelte tilfellet. Både kompetanse og erfaring tillegges vekt. Personer med byggteknisk kompetanse og praksis bør alltid kunne godkjennes. Andre forhold som kan tillegges vekt er tidligere praksis og kurs. Det har ingen betydning om selvbyggeren gjør noe selv. Det viktigste er at det sann-synliggjøres at arbeidene blir utført forsvarlig og i tråd med lov/forskrift. Dersom selvbygger skal ha ansvar for søk funksjonen vil SAK10 stå sentralt. Det vil være viktig at søker viser til erfaring fra innsending av søknader. Og at det eventuelt redegjøres for saksgangen. Dersom ansvar for grunnmur er det viktig at det dokumenteres kunnskap om NBIs detaljblad. Selvbygger kan aldri godkjennes for kontroll, som må utføres av selvstendig foretak. Her skal selvbyggeren godkjennes (gis ansvarsrett) av kommunen. Selvbyggeren søker om ansvarsrett, men ikke om foretaksgodkjenning. Resten av temapakken kan du laste ned fra intranettet til NKF byggesak. Til alle vannverk i Nord-Norge november blir det arrangert semifinale i Nord-Norges beste drikkevann. Konkurransen skjer på VANNDAMMEN 2015 i Narvik 3.-4.november Arrangør: Driftsassistansen VA i nordre Nordland Påmelding: 18 Kommunalteknikk nr.6/7-2015

19 «Spikertelt» og lignende midlertidige/faste konstruksjoner og anlegg (Ikke demonterbare fortelt til campingvogner) Kjersti Larsstuen rådgiver NKF byggesak Denne temapakken ble laget første gang i Temapakkens målsetting er å gi kommunene veiledning i forhold til hvilke regler som gjelder for midlertidige konstruksjoner og anlegg, herunder særlig «tilbygg» til campingvogner. Enten i form av ordinære fortelt av stoff eller i forhold til tilbygg av tre eller andre mellomløsninger. Løsninger som fremstår som mer eller mindre krevende hva gjelder montering/demontering. Endringene fra 1. juli 2015 er ivaretatt i revisjonen. En campingplass skal være et feriested for mennesker med campingvogner og biler, som raskt kommer til plassen sin og som raskt kan reise der i fra. Det har i flere år vært en diskusjon omkring såkalte «spikertelt», dvs. fortelt til campingvogner som i motsetning til vanlig fortelt ikke er lett å demontere, men som bygges mer eller mindre permanent inntil vogna. Dette gjelder både på campingplasser og ute i skog og mark eller ved sjøen. Ønsket om regulering og håndheving knytter seg til bla. estetikk, utseende (på og utenfor campingplasser), brannsikkerhet/hms på campingplassen og allmenn ferdsel, friluftsliv, ulemper for omgivelsene (utenfor campingplasser). I de mest ekstreme tilfellene er spikerteltet mye større enn vogna og framstår som ei hytte med vogna bak. Det kan karakteriseres som en type uhjemlet hyttebygging og da en omgåelse av byggeforbud for nye hytter. Behovet for «spikertelt» er forskjellig, bla. avhengig av klimatiske forhold. Men «behovet» knytter seg først og fremst til ønsket om mer plass. Mange har fast plasser i mange år. Enkelte plasser går også i arv. Lovverket og dermed saksbehandlingen er ulik for faste konstruksjoner, midlertidige (ikke transportable) bygninger, konstruksjoner eller anlegg («spikerteltet») og tilsvarende transportable (campingvogna). 1. Søknadsplikt med krav om ansvarsrett, jf pbl 20-3 og 20-1, bokstav j; Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg er i utgangspunktet søknadspliktig fra ansvarlig foretak og kan ikke igangsettes uten etter tillatelse fra bygningsmyndighetene. 2. Søknadsplikt men uten krav om ansvarsrett («gjør det selv»). Se pbl 20-4, bokstav c; Du kan søke om dette selv dersom tiltaket ikke skal stå lengre enn 2 år. 3. Unntatt fra søknadsplikt. Se pbl 20-5, 3. ledd, 2. pkt: Dersom tiltaket står inntil 2 mnd. Dersom tiltaket ikke kommer i strid med kommunens planer (regulering/kommuneplan). 4. Særskilt unntaksregel fra krav om søknad/tillatelse. Sak 4-2. (Gitt med hjemmel i 20-5.) a. Bygning, konstruksjoner el. anlegg i direkte tilknytning til bygge- eller anleggstomt hvor arbeid pågår. b. Campingvogn og vinteropplag av fritidsbåt på bebygd boligog fritidseiendom. c. Campingvogn på campingplass. Temapakken er tilgjengelig på intranettet til NKF byggesak. Der kan du lese mer. I tillegg er det lagt ut forslag til rutiner, maler for saksbehandling og en PowerPoint presentasjon. Det er også laget gruppeoppgaver med forslag til svar i pakken. Alle kommuner som er med i nettverket i NKF byggesak kan laste temapakken ned til egen PC. Dersom din kommune ikke deltar i nettverket er du velkommen til å ta kontakt med NKF for å se om vi kan etablere en nettverksgruppe i ditt nærområde. Kontakt: kjersti.larsstuen@kommunalteknikk.no Til alle vannverk i Sogn og Fjordane oktober blir det arrangert semifinale i Sogn og Fjordanes beste drikkevann. Konkurransen skjer på Driftskonferansen i Loen oktober Arrangør: Driftsassistansen i Sogn og Fjordane Påmelding: Kommunalteknikk nr. 6/

20 Nye byggeregler fra 1. juli 2015 bygge uten å søke? Kjersti Larsstuen rådgiver NKF byggesak NKF byggesak har jobbet med endringer og nyutvikling av materiell til kommunene i forbindelse med de nye byggereglene. Materiellet vil bli tilgjengelig for alle kommuner, og er ment som en hjelp i forhold til regelendringene som kommer 1. juli. Kommunene vil få stor pågang av innbyggere som har lest at det nå bare er å sette i gang med bygging av garasje, bod eller uthus uten å søke. Å bistå kommunene med veiledning av disse tiltakshaverne har derfor vært hovedmålet med materiellet vi har på plass til endringene trår i kraft. Vi har i hele vår jobbet intenst med å få ferdig aktuell informasjonsark som skal gi hjelp og veiledning til kommunene og innbyggerne i de nye mulighetene og hva som kreves før du kan gå i gang med byggingen. Informasjonsarkene kan kommunene gi ut til tiltakshavere (den som skal bygge) som ber om veiledning hos kommunen. V har laget ett sett nye ark og revidert eksisterende ark som vil gi informasjon om hva tiltakshaver må sjekke ut med kommunen eller andre myndigheter før de kan gå i gang med byggingen. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom NKF byggesak og Direktoratet for byggkvalitet, DiBK. NKF byggesak legger informasjonsarkene på intranettet i word-format, som vanlig, slik at kommunene kan laste de ned og legge til egen kontaktinformasjon mv. Kommunene kan legge de ut på sin nettside, skrive de ut og lever de ut i servicetorget til aktuelle tiltakshavere. DiBK vil legge arkene ut på sin side i pdfformat. Disse arkene vil ha en litt annen layout enn våre ark. En prosjektgruppe fra NKF byggesak har jobbet med endringer og nyutvikling av materiell til kommunene, vi har også hatt konsulentbistand for å komme i mål med arbeidet. Vi har hatt et meget godt samarbeid med DiBK som har bidratt med kvalitetssikring og også har kommet med generelle innspill til forbedring. Dette lille prosjektet må være en optimal måte og samarbeide på, samtidig som felles ressurser utnyttes best mulig til samfunnets beste. Jeg tenker da på NKF sin visjon: «Kunnskapsdeling for et bedre samfunn». NKF byggesak har også revidert noen av temapakkene som berører å «bygge uten å søke». Bla selvbyggeren, Tiltak som er unntatt saksbehandling og «Spikertelt». Disse temapakkene ligger tilgjengelig for nettverkskommunen i NKF byggesak på intranettet. Ta kontakt dersom du eller noen andre saksbehandlere mangler tilgang! Nedenfor ser du listen over hvilke informasjonsark som er tilgjengelig for kommunene på bokmål, og i løpet av kort tid også på nynorsk. Liste over hva som må være i orden for at man skal kunne bygge uten søknad, samt hva slags informasjon kommunen skal ha etter at arbeidet er ferdig Dispensasjon trenger du det før du kan starte byggingen Dokumentasjon av tegninger og situasjonsplan (to ark). Nabovarsling med varslingsmåter Hva er unntatt og hva må du søke om Garasje/bod Gjerde og levegg Veranda, balkong og terrasse Forstøtningsmur Mindre byggearbeid på bebygd eiendom Tilbygg på bolig Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger på informasjonsarkene. Både på innhold og om det treffer målgruppen! 20 Kommunalteknikk nr.6/7-2015

21 Informasjonsark om de nye byggereglene Når de nye reglene for byggesak trer i kraft 1. juli, kan den som skal bygge blant annet bruke 12 informasjonsblader fra Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) for å finne veiledning og informasjon. Kjersti Larsstuen rådgiver NKF byggesak Informasjonsarkene gir en sammenstilling av byggereglene for ulike byggetiltak Hva må være i orden for at du skal kunne bygge garasje eller små tilbygg uten å søke? (pdf) Forstøtningsmur (pdf) Garasje, bod og lignende (pdf) Tilbygg til bolig (pdf) Gjerde og levegg (pdf) Veranda, balkong og terrasse (pdf) Selvbygger: Hva er unntatt og hva må du søke om? (pdf) Bygge selv: Mindre byggearbeid på bebygd eiendom (pdf) Situasjonsplan: Hva er en situasjonsplan og hvordan skal den utformes? (pdf) Tegninger: Når må du legge ved tegninger i byggesøknaden og hvordan skal de utformes? (pdf) Nabovarsel innhold og varslingsmåter (pdf) Dispensasjon: Hva er dispensasjon og hvordan søker du om å få dispensasjon? (pdf) Om informasjonsarkene Arkene er laget av Norsk kommunalteknisk forening (NKF). I samarbeid med Direktoratet for byggkvalitet er arkene oppdatert i henhold til de nye reglene som trer i kraft 1. juli. Arkene har tidligere vært forbeholdt medlemmer i NKF og har blitt delt ut på servicetorget eller nettsiden til kommunen. Nå har Direktoratet for byggkvalitet frikjøpt informasjonsbladene i ett år. De er dermed tilgjengelige for landets kommuner og for den som skal bygge. Arkene er foreløpig tilgjengelig på bokmål. En nynorsk versjon kommer senere. MULIGHETENES TANKSYSTEM BRIMER HØYDEBASSENG VENTILHUS TRAPPEHUS VEGGLUKER FLERE NYHETER! BRIMER KVAMSØY AS, N-6087 KVAMSØY firmapost@brimer.no Tel: Kommunalteknikk nr. 6/

22 Fredrikshavn miljøcenter. Foto: Susanne Balsiev Nielsen Danske kommuner har måttet tenke nytt om eierskap, forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens eiendommer Hva kan norske kommuner lære av danske kommuner? Av Knut Boge (HiOAs studielederområde for Facility Management) Susanne Balslev Nielsen (DTU CFM og HiOAs studielederområde for Facility Management) Innledning Norske kommuner er blant landets største eiendomsbesittere og -brukere, og har de siste årene gjort mye med organisering og ledelse av eierskap og forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av den kommunale eiendomsmassen. I 2007 var danske kommuner gjennom en radikal strukturreform som reduserte antallet kommuner fra 271 til 98. I tillegg ble de 14 amtene erstattet av 5 regioner. En konsekvens av 2007-reformen var at danske kommuners gjennomsnittlige innbyggertall økte fra til Ny kommunestruktur Her hjemme har regjeringen Solberg, anført av kommunalminister Jan Tore Sanner, begynt en prosess der målet er færre, større og mer robuste kommuner. Kommunestrukturen i Norge har vært relativt statisk, selv om det har vært en rekke kommuneoppsplittinger og -sammenslåinger. I skrivende stund har Norge 428 kommuner med i gjennomsnitt innbyg- 22 Kommunalteknikk nr.6/7-2015

23 gere. Men mange norske kommuner har langt færre innbyggere. Det store antallet kommuner med få innbyggere er en av begrunnelsene for regjeringens arbeid for en ny kommunestruktur. Dansk erfaring interessant for Norge Hvorvidt regjeringen Solbergs arbeid gir resultater i form av en ny kommunestruktur med færre og større kommuner eller om det hele løper ut i sanden skal ikke vi mene noe om. Men vi er av den oppfatning at de danske kommunenes erfaringer etter kommunesammenslåingene i 2007 vedrørende eierskap, ledelse og FDV av kommunal eiendom kan ha interesse for ansatte og politikere i norske kommuner. Etter kommunesammenslåingene i 2007 ble det nemlig ganske raskt klart at flere av de nye danske kommunene hadde for stor og/eller uhensiktsmessig eiendomsmasse i forhold til de nye kommunenes behov, og at den etablerte organiseringen og ledelsen av eierskapet og FDV ikke alltid var formålstjenlig gitt de nye kommunenes økonomiske rammer. I en del tilfeller måtte også de nye danske kommunene gjennom omstillings- og nedbemanningsprosesser. Silkeborg rådhus Frekerikshavn rådhus En studie av hvordan danske kommuner har omstilt deres eiendomsenheter Vinteren gjennomførte Danmarks tekniske universitets (DTU) Center for Facilities Management (CFM) en undersøkelse av hvordan kommunenes eiendomsforvaltning og -drift har endret seg etter kommunereformen. Undersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med fagforbundet FOA, som er søsterorganisasjonen til det norske Fagforbundet som i hovedsak organiserer ansatte i kommunal sektor. FOA, som har medlemmer, er Danmarks tredje største fagforbund. Fagforbundet med medlemmer er LOs største enkeltforbund. Undersøkelsen, som ble gjennomført av CFMs Susanne Balslev Nielsen og Lars Ole Preisler Hansen, hadde som mål å finne svar på følgende spørsmål: Hvordan har de enkelte kommunene gjennomført omstruktureringene i praksis? Hvilke konsekvenser har omstruktureringene fått? Hvilke typiske problemstillinger og vanskeligheter har kommunene stått overfor i prosessen, og hvordan har de arbeidet for å løse dem? Hvilke råd og erfaringer vil de gi videre til andre kommuner? CFMs undersøkelse omfatter seks kommuner. Fredrikshavn kommune Nåværende Frederikshavn kommune på Nord-Jylland, med et areal på 643 kvadratkilometer og innbyggere, er et resultat av sammenslåingen av tidligere Skagen, Frederikshavn og Sæby kommuner. Gentoft kommune Gentofte kommune på Nord-Sjælland, rett nord for København, har 25 kvadratkilometers areal og vel innbyggere. Gentofte er en av Danmarks rikeste kommuner målt i innbyggernes gjennomsnittsinntekt og i eiendomsverdi. Gentofte ble ikke slått sammen med andre kommuner i Ishøj kommune Ishøj kommune på Midt-Sjælland, rett syd for København, har et areal på 26,5 kvadratkilometer og har vokst fra vel 3000 til innbyggere i løpet av de siste 30 år. For å unngå kommunesammenslåing i 2007 benyttet Ishøj kommune seg av den såkalte «kattedøren». Ved å inngå et forpliktende samarbeid med Vallenbæk kommune omgikk nemlig Ishøj regjeringens pålegg om kommunesammenslåing. Ringsted kommune Ringsted kommune på Midt-Sjælland, rett syd for København, har et areal på 296 kvadratkilometer og innbyggere, og ble heller ikke slått sammen med andre kommuner i Kommunalteknikk nr. 6/

24 Silkeborg kommune Nåværende Silkeborg kommune på Midt-Jylland, har et areal på 865 kvadratkilometer og innbyggere, og er et resultat av sammenslåingen av tidligere Gjern, Kjellerup, Therm og Silkeborg kommuner. Svendborg kommune Nåværende Svendborg kommune på Syd-Fyn har et areal på 417 kvadratkilometer og innbyggere, og er et resultat av sammenslåingen av tidligere Egebjerg, Gudme og Svendborg kommuner. Intervju med nøkkelpersoner CFMs undersøkelse er en kvalitativ casestudie basert på intervjuer med nøkkelrespondenter i de seks kommunene. I hver kommune ble det intervjuet 3 typer respondenter, nemlig representanter for ledelsen for den kommunale eiendomsenheten, representanter for ansatte i eiendomsenheten (servicepersonalet) og representanter for brukerne av de kommunale eiendommene (ansatte i skoler, helse- og omsorgsinstitusjoner, barnehager, etc.). Siden dette er en kvalitativ undersøkelse med skjønnsmessig utvalg av kommuner og respondenter kan ikke resultatene generaliseres, men undersøkelsen har helt klart fått frem betraktninger og erfaringer som har relevans og gyldighet langt utover de seks kommunene som var med i undersøkelsen. Resultatene ble presentert og vali- Kommune Antall innbyggere Areal (km 2 ) Kommunens eiendomsenhet Organisasjonsform Kommunens eiendomsmasse (m 2 ) m 2 kommunal eiendom/innbygger Frederikshavn ,4 Ejendomscenteret Selvstendig kommunalt eiendomsselskap (eierskap og FDV) ,32 Gentofte ,6 Gentofte Ejendomme Selvstendig kommunalt eiendomsselskap (eierskap og FDV) ,35 Ishøj ,5 Center for Kommunale Ejendomme Forvalter (kun FDV) ,99 Ringsted ,6 Vej og Ejendomscenteret Selvstendig kommunalt eiendomsselskap (eierskap og FDV) ,39 Silkeborg ,3 Silkeborg Ejendomme Selvstendig kommunalt eiendomsselskap (eierskap og FDV) ,43 Svendborg ,2 Center for Ejendomme og Teknisk Service Selvstendig kommunalt eiendomsselskap (eierskap og FDV) ,54 Til alle vannverk i Rogaland og Hordaland Tabellen viser at Svendborg er den mest arealeffektive kommunen, med 4,54 m 2 kommunal eiendom per innbygger. Ishøj er den minst arealeffektive, med 5,99 m 2 kommunal eiendom per innbygger. Alle de seks kommunene i undersøkelsen befinner seg i intervallet fra 4,5 til 6 m 2 kommunal eiendom per 9. september blir det arrangert semifinale på Vestlandet i beste drikkevann. Konkurransen innbygger. skjer på VA-dagene Vestlandet i Haugesund september Arrangør: Driftsassistansen i Hordaland - Vann og avløp IKS Frederikshavn kommunes eiendomsselskap ble etablert i Målet var økonomiske og kvalitative Påmelding: gevinster ved å samle eierskapet i et eget selskap, sentralisere og koordinere FDV- funksjonene, og bedre oversikt over eiendomsporteføljen og kapasitetsutnyttelsen. Kommunen har budsjettert med en årlig innsparing på 10 millioner kroner. Så langt har stordriftsfordeler, bedre innkjøp og tilpasning 24 av ressurser og lønnsmidler gitt de største gevinstene. Optimering av driften, bedre Kommunalteknikk arealutnyttelse nr.6/ og salg av eiendom skal gi ytterligere besparelser. Gentofte kommunes eiendomsselskap ble etablert i januar 2008, og er dermed et av Danmarks

25 dert på en konferanse på DTU den 10. mars På denne konferansen var det 72 deltagere, herunder representanter for 33 kommuner. Hvordan har de seks kommunene gjennomført omstillingene? Hvilke grep har så disse seks danske kommunene tatt for å profesjonalisere og effektivisere eierskap, ledelse og FDV av kommunenes eiendommer? Tabellen under viser en oversikt over de seks kommunenes innbyggertall, areal, navnet på den kommunale eiendomsenheten, organisasjonsform, kommunens eiendomsmasse og antall kvadratmeter kommunal eiendom per innbygger. Tabellen viser at Svendborg er den mest arealeffektive kommunen, med 4,54 m2 kommunal eiendom per innbygger. Ishøj er den minst arealeffektive, med 5,99 m2 kommunal eiendom per innbygger. Alle de seks kommunene i undersøkelsen befinner seg i intervallet fra 4,5 til 6 m2 kommunal eiendom per innbygger. Samle eierskap i ett eget selskap Frederikshavn kommunes eiendomsselskap ble etablert i Målet var økonomiske og kvalitative gevinster ved å samle eierskapet i et eget selskap, sentralisere og koordinere FDV-funksjonene, og bedre oversikt over eiendomsporteføljen og kapasitetsutnyttelsen. Kommunen har budsjettert med en årlig innsparing på 10 millioner kroner. Så langt har stordriftsfordeler, bedre innkjøp og tilpasning av ressurser og lønnsmidler gitt de største gevinstene. Optimering av driften, bedre arealutnyttelse og salg av eiendom skal gi ytterligere besparelser. Har spart millioner Gentofte kommunes eiendomsselskap ble etablert i januar 2008, og er dermed et av Danmarks eldste kommunale eiendomsselskaper. Noen av de viktigste målene med etableringen av selskapet var å bedre bygningsvedlikeholdet og effektivisere driften av kommunens eiendommer. Disse målene er nådd. Siden 2008 har Gentofte kommune spart millioner kroner på effektivisering og oppsigelser, dessuten har vedlikeholdet av kommunens eiendommer blitt bedre og mer ensartet. Ishøj kommunes eiendomsenhet er ikke et uavhengig eiendomsselskap men en kommunal etat som forvalter kommunens eiendommer. Eiendommene eies av kommunens Økonomiog Planudvalg. De kommunale etatene eller tjenesteprodusentene i Ishøj som bruker kommunens eiendommer betaler ikke internhusleie slik som i de andre kommunene i undersøkelsen. Den nye forvaltningsenheten ble etablert sommeren 2014, og har så langt sentralisert vedlikeholdet av kommunens barnehager. Målet med omstruktureringen har først og fremst vært å bedre kvaliteten og servicenivået for de kommunale etatene og for kommunens innbyggere. Ringsted kommunes eiendomsselskap ble etablert i I 2014 ble eiendomsselskapet med driftspersonale fusjonert med enheten som hadde ansvaret for kommunens veier og parker. Hovedmålet med disse grepene har vært økonomiske besparelser og bedre ledelse og FDV av kommunenes eiendommer. Før etableringen av eiendomsselskapet hadde Ringsted kommunes eiendommer et betydelige vedlikeholdsetterslep, blant annet fordi vedlikeholdet ble styrt lokalt av hver enkelt bruker av eiendommene. I 2012 samlet Silkeborg kommune alle eiendommer samt ansvaret for FDV i et eget kommunalt selskap. Målet var å spare penger. Sentraliseringen gav en engangsbesparelse på 3 millioner kroner og en løpende besparelse på 1 prosent per år. I januar 2014 etablerte Svendborg kommune Center for Ejendomme og Teknisk Service. Kommunen hadde to ganger tidligere forsøkt å sentralisere FDV-funksjonene uten å lykkes. I 2013 var det omsider nok politisk støtte til å få fattet et vedtak som faktisk ble gjennomført. De største gevinstene kommer fra sentraliseringen av FDV av kommunens eiendommer, stordriftsfordeler, og ikke minst bedre prioritering og utnyttelse av kommunens vedlikeholdsmidler som før ble styrt lokalt av hver enkelt virksomhet som bruker eiendommene. Hva kan norske kommuner lære av de danske kommunene? Som vi ser av tabellen og omtalen av hva de ulike kommunene har gjort, så har alle kommuner med unntak av Ishøj valgt å plassere eierskapet og lederansvaret for FDV av kommunens eiendommer i et eget kommunalt selskap. Alle kommunene bortsett fra Ishøj har enten ikke-sosialistisk flertall i kommunestyret eller et kommunestyre med en stor ikke-sosialistisk minoritet. Det er ting som kan tyde på at kommunestyrets politiske sammensetning har påvirket hvordan kommunene har valgt å organisere eierskap, ledelse og FDV av kommunens eiendommer. Bedre kvalitet og service fremfor å spore penger I Ishøj kommune, hvor de sosialistiske partiene har nesten alle plassene i kommunestyret, har de nemlig valgt en løsning som ligger tett opp til den tradisjonelle modellen. Det har altså vært mindre endringer vedrørende eierskap, ledelse og FDV av Ishøj kommunes eiendommer enn i de fleste andre kommunene som var med i CFMs undersøkelse. Ishøj har altså valgt å plassere ansvaret for FDV i en MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby post@mft.no FluidWing Klimatilpasning MFT gjør det lettere Terskelprofil for regnvannsoverløp nøyaktig registrering av overløpsvann Kommunalteknikk nr. 6/