Forelesning 5/ Innhold: Verdiskaping Om informasjonsprodukter Lock- in

Transkript

1 Forelesning 5/ Innhold: Verdiskaping Om informasjonsprodukter Lock- in

2 Margin K = Kjøp Firma Salg (pr = pris) P = Produksjonskostnad Råvare Lønn (produksjon) Svinn Lager Salg Innkjøp Etc L = LangHdskostnad: Bygg Utvikling/forskning Personale Etc Industri- produksjon Noen info- produkter K pr P L Høy Høy Høy Høy 0 0 Hl høy 0 Lav Hl høy

3 Verdiskapingsmekanismer: Kjede (transformasjon) bleieprodusent Verksted (problemløsning) konsulent NeVverk (formidling) bank Mesteparten av mikroøkonomisk teori handler om kjeder. I IKT handler det om nevverk! Jeg mener ikke da det fysiske telenevet, men de formidlingsfunksjonene som foregår der.

4 Råvare Kjeder transformasjon fra råvare Hl produkt Porters strategiske analyse Produkt ProduksjonsakHviteter: LogisHkk inn, produksjon, logishkk ut, markedsføring pris > c + C/N c: Jern, nikkel, vanadium, koks stålbjelker Basiselementer: Bygninger, forskning, administrasjon Kostnad pr enhet = produksjon/logishkk/råvarekostnad per enhet (c) + felleskostnad (C)/antall enheter (N) Margin = N (pris kostnad pr enhet) Strategi Redusere produksjonskostnad, logishkk- kostnad, lagerkostnad, felleskostnad (effekhvisere) Øke antall enheter som selges = øke markedsandel Redusere råvarekostnad

5 Porter: Påvirkningskrecer (Porters fem krecer): Prispress fra kundene (interessegrupper, rabaver) Konkurranse fra andre produsenter pris, markedsføring, renommé, noko avåt, kampanjer, rabaver Konkurranse om råvarer (underleveranse) (råvaremonopol indium fra Kina konkurrent eier råvareleverandør råvare mangelvare) Nykommere Erstatningsprodukt (mobiltelefon smarvelefon, mekaniske regnemaskiner lommekalkulatorer, minimaskiner PC)

6 Interne strategier: Hierarkisk ledelse Klare ansvarsområder Timing Rekkefølge LangHdsplanlegging Industribedricer: biler, bleier, hus, ovner

7 Verdiverksted Advokater, sykehus, leger, konsulenter, skoler, forskere, meglere Flinke Hl å gjøre det de er spesialister på: Erfaring og å lære av erfaring evaluering av egen dykhghet Raske løsninger Troverdige/gode løsninger Godt renommé (Arthur Andersen mistet troverdighet) Vise Hl Hdligere resultater Nødvendigvis ikke billigst, men best Veldefinert markedssegment ikke begi seg ut på ukjent grunn Integritet ikke informasjonslekkasje Ikke- hierarkisk ledelse selvstendige enheter, fleksibilitet EffekHvisering raske svar OppreVholde renommé best på siv område Up to date kunnskaper fornyelse

8 VerdineVverk (Stabell/Fjeldstad): FormidlingsneVverk mellom kunder Andre definisjoner skaper forvirring: NeVverk mellom organisasjoner/firmaer deling av info samarbeid (Allee) Vi bruker ikke denne definisjonen! Banker, forsikring, telekom, facebook, flyselskap, aviser, forlag, transportselskaper, Google Vanligvis kontrakt med kunde (abonnement, konto, avtaler ), men ikke allhd (Google) «Varene» kan oce ikke lagres: ikke- sendte bit, tomme flyseter, tom plass i lastebil men noen varer kan (forlag)

9 Bank Avis Innskyter Formidling Låntaker Anormalitet: noen kunder får betalt, andre må betale for tjenesten annonsør Leser Formidling Anormalitet: jo flere lesere, jo høyere pris for annonser Telekom Facebook Forlag Bruker Formidling Bruker ForfaVer Formidling Leser NeVverkene er brukernes sosiale nevverk, ikke telenevet

10 ISP ASP ISP ASP ISP formidler kontakt mellom brukere og ASP ASP formidler kontakt mellom brukere. ASP er avhengig av både det fysiske og det sosiale nevverket Hl ISP ISP Info Parallell ISP1 ISP2 ISP1 + ISP2 Serie CoopeHHon

11 VerdineVverk Noen observasjoner Marginalkost oce Hlnærmet null: hva koster et bit? Hva koster det å oppreve en konto? Hva koster det å kopiere musikk, video, programvare? Oce høye investeringskostnader: telenev, fly, lastebiler Oce høye dricskostnader: bank, telenev, flyselskap Oce svært vanskelig å fastseve pris pr enhet Eksempel: pris pr bit i telekom (meget relevant diskusjon i 1998): NeVets verdi delt på gjennomsnivstrafikk (i bps)? NeVets verdi delt på peak- trafikk? NeVets verdi delt på nevets kapasitet? NeVets verdi + nåverdi av antave investeringer delt på gjennomsnivstrafikk? Hva er neves verdi? Nåverdi av alle Hdligere og fremhdige investeringer? Kostnaden ved å bygge et nyv nev?

12 InterneV består av Internet Service Providers, ApplicaHon Service Providers, informasjonseiere og brukere ISP Info- eier I UgjennomsikHg grensesniv ASP ISP Applikasjonslag Usynlig for ISP Transportlag NeVlag Bruker ASP: Info- eier du Bruker Info- eier: Informasjon du ISP: ASP du ASP Informasjons- I eier Tretrinns formidling ISPen ser ikke applikasjonen og kan ikke ta betalt avhengig av hvilken informasjon som overføres (normalt over port 80 hvp eller port 443 hvps). Reduserer ISPens forretningsmuligheter svært mye.

13 Om informasjonsprodukter (bits and PCs) Består av bits Nesten grahs å kopiere Nesten grahs å distribuere Kan være grahs å produsere (peer produchon - likemannsproduksjon) (Web, Google, PGP) I mange Hlfeller produsert av noen få personer (Web 1, Facebook 3, Google første versjon 2, PGP - 1, ) I mange Hlfeller høye utviklingskostnader, men lav marginalkost (Microsoc- produkter)

14 Mer om informasjonsprodukter Musikk, film, bøker, programvare, penger, Må prises ever verdi for kjøper, ikke ever produksjonspris (= 0). Salgspris er oce null, inntekter fra andre kilder (reklame) Er oce et opplevelsesprodukt kunden kan ikke seve verdi på det før det er konsumert (film, musikk, avis) Har man først begynt å gi bort produktet, er det veldig vanskelig å ta betalt senere (aviser) Fører lev Hl kriminelt marked fordi det er grahs å kopiere (fildeling) og vanskelig å kontrollere Hodepine når det gjelder IPR uhyre vanskelig å beskyve opphavsreven Hl programvare Heldigvis er det ikke tav ut patent på Web! Allestedsnærværende pga internev

15 Lock- in: Betyr at det seves hindringer mot at kunden skicer leverandør DeVe betyr: Koster kunden å skice kostet, siden mye er rernet ved regulering Koster operatør å ta kunder fra andre ByVekostnad = summen av disse, eller mer generelt: ByVekostnad = penger som må betales + penger du taper + arbeid som må gjøres (installasjon, opplæring, adresseforandring) + mulig tapt informasjon + skjulte kostnader (du får først om dem ever at kontrakt er inngåv) + overraskelser (du trenger ekstrautstyr) Eksempler på lock- in: EVerutdannelse: SluVer du før avtalt Hd, må du betale for utdannelsen (gråsone strasart med slike kontrakter i USA slaveri) Microsocs sterke posisjon: mulighet for å miste informasjon, opplæringskostnad, Hlgang Hl programvare (ledelsen tør ikke)

16 Faktorer som påvirker lock- in: Bindinger må betale for å si opp (teleabonnement, forsikring) (som i mange Hlfeller er regulert bort, f eks telefonnummer) Teknisk/økonomisk levehd av eksisterende utstyr (telenev, fly) IndustribeskyVelse (pålegg om å kjøpe nasjonalt nå EU/EFTA- regulert) Reservedeler må kanskje ha dobbelt lager kostnader Hlgang (telenev, flyselskaper) Redusert pålitelighet/økt feilrate nyv system krever erfaring før det blir stabilt (telenev, flyselskaper) Opplæring kan fort spise opp gevinsten ved å byve (dataplatorm, databaser) Kobling Hl andre goder (forsikring, bonuser)(flyselskaper) Mister fordeler (rabaver, lisenser) Tap av lagret informasjon slik kan det bli seende ut når man ikke tør eller kan:

17 Sentaks Sirius/P FHS Numsys TBS KOFA KURT Mia TIPS INTRA INRA MOS Trane Tino Brev DB Ritel/I Masys Nr.tildel Accar Inmarsat Far Anatref Adresse vask Aladin Bank utbet Bank giro Best-N Bonus reg Tref CMVN Sim Datex Drops S12/ necos EBBA Most SAP FDS Fiber Kabel lengde Habit Infosys Telefon avreg. Inmarsat Regina Mbas Starek Rugi Nett Niapl Lokal katal KOS Kreta Mar. radio Levax Nmas Esop Plan nett Produkt reg Teleks trafikk Resa Star Rut Samba Sirius/ A Skips- radio Star Tmos/ Sams Lafdata Avtale Katalog Kundefront privat Ritel/T Ritel/F Sardin SSBC INSA Debo/ oobs IN-stat Salsa Diman Kundax Utenl.avreg. Customer front Mobile Inmarsat A B M Customer Master S212 Bras S100 Sirius/R EDI S656 Telma SAM KOF/link Telsis/AB Marius Telsis/LK Databrønn (IDUN) Trast Mais KOF Saturn NUFS Kupp Obsreg TIPP CCAS Telsis/AS Sermas Post data Klage Symcom Dosat Alfnet Ybas OPS Data torg Ru#el

18 Saul Steinberg 1961