Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Transkript

1 Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

2 Omslagsbilde: Bergeløypa på Bortelid av Friluftsrådet for Lindesnesregionen

3 Innholdsfortegnelse 1. Visjon og hovedmål Bakgrunn og formål Status, trender og utfordringer Regionale virkemidler Samarbeid Planlegging Økonomiske ressurser Informasjon og formidling Overordnede mål og strategier Idrett Idrettsaktiviteter Idrettsanlegg Friluftsliv Friluftsliv som aktivitetsskaper Sikring og tilrettelegging for friluftsliv Jakt og fiske Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet i et forebyggende perspektiv Uorganisert fysisk aktivitet Arealbruksprinsipper Retningslinjer for tildeling av tilskudd gjennom statlige tilskuddsordninger RIFF - Definisjoner Handlingsprogram...36 Vedlegg: Temakart Viktige og svært viktige regionale friluftsområder i Vest-Agder...37

4 1. Visjon og hovedmål Regionplan Agder 2020 har som målsetting å utvikle Agder til en ledende region når det gjelder folkehelsearbeid. Satsing på økt fysisk aktivitet for alle grupper av befolkningen er en sentral del av dette siden aktivitetsnivået viser en negativ trend. Vest-Agder fylkeskommune har følgende visjon og hovedmål for arbeidet med idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet: Visjon: I Vest-Agder skal det skapes begeistring og engasjement for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Hovedmål: Vest-Agder skal sammen med Aust-Agder være en ledende folkehelseregion som satser på idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Befolkningens aktivitetsnivå og deltakelse i idrett, friluftsliv og fysisk aktiviteter skal økes Alle skal kunne drive med idrett-, friluftsliv- og fysiske aktivitet i sin hverdag der de bor 2. Bakgrunn og formål Vest-Agder fylkeskommune har som regional utviklingsaktør og samarbeidspartner en viktig rolle i arbeidet med idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i fylket. For å sikre et målrettet og samordnet arbeid er det behov for å fastsette regional politikk og satsingsområder innenfor feltene. Dette gjøres best gjennom en helhetlig plan hvor fylkeskommunens ansvarsområder sees i sammenheng. Denne planen erstatter Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv, vedtatt i Siden eksisterende fylkesdelplan ble vedtatt, har det skjedd flere politiske og forvaltningsmessige endringer som har betydning for fylkeskommunens arbeid med idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Blant de viktigste kan følgende nevnes: Vest-Agder fylkeskommune har gjennom Regionplan Agder 2020 og Felles folkehelseplan i Agder vedtatt ny overordnet politikk. Fylkeskommunen har gjennom forvaltningsreformen (2010) overtatt en rekke oppgaver innen friluftsliv, jakt og fiske. Fylkeskommunen har gjennom ny Lov om folkehelsearbeid (2011) fått et lovpålagt ansvar innen folkehelsearbeidet. Ny plan og bygningslov (2008) gir nye føringer for regional planlegging. Nye statlige føringer gjennom: 2

5 o Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2011) o Melding til Stortinget nr. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen. o Melding til Stortinget nr. 34 ( ) Folkehelsemeldingen. o Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder ( ). o Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv ( ) Nye utfordringer og behov gjør det også nødvendig med en ny Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Dette er særlig tydelig innenfor folkehelsearbeidet hvor fylkeskommunen har fått et lovpålagt ansvar for å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer. Det er derfor naturlig at folkehelseperspektivet er gjennomgripende i planens mål (Hva vil vi?), strategier (Hvordan kommer vi dit?) og tiltak (Hva gjør vi?). Formålet med planen er å: Gi en oversikt over status og utviklingstrender innenfor aktivitet og anlegg. Se arbeidet med idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i sammenheng med andre fylkeskommunale ansvarsområder. Fastsette mål, strategier og tiltak for arbeidet med idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Gi føringer for fylkeskommunens forvaltning av økonomiske virkemidler. Gi føringer for fylkeskommunens behandling av plansaker og det generelle veiledningsarbeidet knyttet til kommunal planlegging. Gi anbefalinger og føringer for kommunenes virksomhet. Stimulere til samarbeid med frivillige sektorer. Planen skal være et styringsverktøy for å gjennomføre Vest-Agder fylkeskommunes politikk innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Dette innebærer at planen skal legges til grunn for vurderinger, prioriteringer og for politiske vedtak som fattes. Planen skal også legges til grunn for andre regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen 1. Den vil også ha betydning for frivillig sektor, næringsliv og andre. 1 Plan- og bygningsloven 8-2: Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. 3

6 3. Status, trender og utfordringer Fysisk aktivitet gir store helsefordeler gjennom hele livsløpet og er derfor en viktig del av folkehelsearbeidet. Det legger grunnlag for vekst og positiv utvikling hos barn og ungdom, det motvirker helseskadelig vektøkning, og er viktig for sunn alderdom. Fysisk aktivitet er viktig for fysisk og psykisk helse, gir energi, reduserer stress og bedrer forholdet til egen kropp. Helse, inkludert fysisk aktivitetsnivå, er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i befolkningen. I hovedsak er det sosiale betingelser som påvirker aktivitetsnivået. Andelen som er fysisk aktiv øker med økende sosioøkonomisk status. Lagidrett og annen organisert fysisk aktivitet er eksempler på aktivitet som er mer vanlig blant barn og unge som har foreldre med høy utdanning og inntekt. Til tross for at nordmenn bruker mest tid i Europa på idrett og friluftsliv, så er vi samtidig blant de minst aktive dersom en ser på samlet aktivitet gjennom dagen. Selv om mange trener oftere, hardere og mer enn tidligere, og 3 av 4 oppgir å trene eller mosjonere minst en gang i uka, har den generelle utviklingen når det gjelder fysisk aktivitet gått i negativ retning. Årsaken til dette er at en stadig større del av dagen brukes til stillesitting og at økt treningsaktivitet dessverre ikke kompenserer for manglende hverdagsaktivitet. Stillesittende arbeid, høy andel og bruk av personbiler og økt medie- og kommunikasjonsbruk er eksempler på faktorer som har medvirket til redusert aktivitetsnivå. Resultatet er at kun 1 av 5 voksne oppfyller myndighetenes anbefalinger om 30 minutter daglig fysisk aktivitet. Undersøkelser viser ulike resultater på fylkesnivå, men det kan se ut som om befolkningen (voksne over 15 år) i Vest-Agder er blant de minst aktive i landet. Det er derfor en hovedutfordring å få befolkningen generelt til å bevege seg mer. Mens rundt 2/3 av alle reiser til og fra daglige aktiviteter og gjøremål skjer ved hjelp av bil, er det langt færre som velger å gå eller sykle. Rundt 1 av 5 reiser skjer til fots, og mindre enn 1 av 20 reiser skjer ved hjelp av sykkel. Det er imidlertid en økning i helårs sykkelbruk. Vanligst er det å sykle blant ungdom, men samtidig viser det seg at det er en nedgang i sykkelbruk i 13 års alder. Potensialet i Vest-Agder for å få flere til å sykle og gå, spesielt i byene og i tettbygde strøk er stort. Det er relativ høy sykkelandel når det gjelder arbeidsreiser fra omkringliggende områder til Kristiansand. Visste du at: 80 % av befolkningen har tilgang til sykkel, likevel går antall sykkelturer pr. innbygger ned. 81 % av skolebarn har mindre enn 3 km skolevei, 50 % under 1 km, noe som gjør at potensialet for gåing og sykling er stort. 50 % av syklistene mener standarden på sykkelveinettet kan forbedres. En forbedring av gangog sykkelveinettet vil kunne bidra til at flere velger å gå eller sykle noe som vil redusere biltrafikkens køproblemer. Daglig fysisk aktivitet i form av å gå eller sykle til arbeid og skole (30 min) vil for en 30-åring kunne øke levealderen med 3-8 år. Hele 80 % av treningsaktiviteten blant voksne er egenorganisert. Turgåing og treningssentre er blant de klart viktigste arenaene for dette. 1 av 3 opplyser at de trener gjennom treningssentre. Mens kvinner driver mest med uorganisert trening og mosjon, er det høyest andel av menn som er medlem av og trener i et idrettslag. Rundt 60 % av ungdommene trener på egenhånd gjennom egenorganiserte treningsformer. Dette stemmer godt med at trening på treningssentre er den treningsformen som øker mest blant ungdom. Generelt er samlet aktivitetsnivå blant barn og unge med minoritetsbakgrunn lavere enn ellers, og når det gjelder trening og mosjon skiller minoritetsjenter, til forskjell fra minoritetsgutter, seg ut med lav deltakelse. Hvordan få ungdom til å bli mer fysisk aktive er en stor utfordring. 4

7 I Vest-Agder er det en del elever som ikke deltar i kroppsøvingsfaget i videregående skole. Dette medfører at elevene kan få lite fysisk aktivitet i hverdagen og samtidig bidra til ikke bestått vitnemål. Dette er en stor utfordring som krever målrettet arbeid. Oppsummert kan vi si at aktivitetsnivået i befolkningen er lavt og sosialt skjevfordelt. Visste du at: 20 % av 9 åringer, 50 % av 15 åringer og 80 % av voksne tilfredsstiller ikke myndighetenes anbefalinger til fysisk aktivitet. 15-årige gutter bruker 70 % av dagen til stillesittende aktiviteter. Det er mer enn hva pensjonister gjør. Kvinner trener oftere enn menn, men har ikke høyere samlet aktivitetsnivå. Folk med høy utdannelse og høy inntekt er overrepresentert blant de fysisk aktive. Mennesker med nedsatt funksjonsevne er mindre fysisk aktive enn befolkningen for øvrig. Gjennomsnittsvekten til 40-årige menn har steget med 9,1 kg siden 60-tallet. Aktivitetsnivået i voksen alder ser ut til å være forholdsvis stabilt frem til 70-års alder. Deretter inntreffer et tydelig fall, og både for kvinner og menn er dette fallet spesielt tydelig etter fylte 75 år. Idrett Blant barn er den organiserte idretten den viktigste arenaen for fysisk aktivitet på fritiden. 85 % av norske barn har vært medlem av et idrettslag i løpet av barneskoletiden. Blant unge mellom år er den organiserte idretten en viktig arena for fysisk aktivitet, selv om kun rundt 1 av 4 ungdommer i denne aldersgruppen oppgir at de trener eller konkurrerer gjennom idrettslag. Fra 13 til 17 års alder går deltakelsen i idrettslag jevnt nedover. Til tross for at ungdoms deltakelse i organisert idrett er nedadgående er omfanget av trening og fysisk aktivitet blant ungdom likevel stabilt. Dette skyldes trolig at ungdom i større grad går over til andre og egenorganiserte aktiviteter. Frafallet i idrettsaktivitet blant ungdom er en utfordring. Medlemskapstallene i norsk idrett indikerer at det skjer noe i overgangen mellom barn og ungdom når det gjelder forholdet til den organiserte idretten. Frafallet skyldes flere grunner knyttet til faktorer både i og utenfor idretten. Når det gjelder voksne så viser statistikk at 74 % av den voksne befolkningen er engasjert i fysisk aktivitet minst en gang i uka eller oftere. Dette skjer som oftest i form av egenorganiserte aktiviteter. 27 % av menn og 19 % av kvinner trener gjennom et organisert idrettstilbud. Generelt er antall medlemskap og antall aktive i idretten i Vest-Agder lavt i sammenlignet med de fleste andre fylker. Det kan se ut som at flere mennesker ønsker å trene i sosiale grupper for å være med på spesielle arrangementer som arrangeres av bedriftsidretten (terrengkarusellen) eller idrettsarrangementer som f.eks. sykkelløpet Kristiansand Hovden. De private treningssentrene etablerer også grupper som har som mål å delta i de samme arrangementene. 5

8 Frivillig sektor er den viktigste aktøren i arbeidet med å legge til rette for organisert aktivitet i eksisterende anlegg og områder. Det er en utfordring at det er en økende profesjonalisering i idrettslagenes organisasjon som krever en større faglig innsikt, noe som igjen medfører økte økonomiske kostnader knyttet til tjenesten for å utføre oppgavene. Visste du at: Det finnes 52 ulike idrettsgrener i Vest-Agder Det er registrert ca medlemskap innenfor den organiserte idretten i Vest-Agder. Bedriftsidretten er sterkt representert i Vest-Agder. I 2012 var det registret i underkant av medlemmer fordelt på 323 bedriftsidrettslag. Idretten i Vest-Agder bidrar med en frivillig innsats på over 885 årsverk, og verdiskapningen bidrar til ca 315 millioner kroner. En oversikt over antall aktive idrettsutøvere i Vest-Agder viser at fotball, svømming, håndball, gymnastikk- og turn og kampsport er de største idrettene blant gutter. Håndball, gymnastikkog turn, fotball, svømming og ski er de idrettene hvor jenter er mest aktive i fylket. I Vest-Agder er Sirdal, Kvinesdal og Kristiansand de kommunene som har flest antall aktive idrettsutøvere, mens i Hægebostad, Lyngdal og Vennesla er det færrest antall aktive idrettsutøvere i forhold til folketallet. Vest-Agder har de siste årene hatt idrettsutøvere som har hevdet seg i nasjonale og internasjonale konkurranser innenfor idretter som padling, sandvolleyball, skyting, friidrett, håndball, svømming, skiskyting, badminton, fotball og orientering. Skiskyttermiljøet i Sirdal er en viktig bidragsyter til å få frem utøvere som hevder seg i nasjonale og internasjonale mesterskap. Bruk av dopingmidler er gått fra å være et idrettsproblem til bli et økende samfunnsproblem. Tall viser at 1,6 prosent av medlemmer i idrettslag bruker doping som prestasjonsfremmende middel. I treningssentere er andelen nesten dobbelt så høy. Doping er et problem som må motarbeides. I Vest-Agder finnes det over idrettsanlegg. Vest-Agder ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder dekning av idrettsanlegg. Idrettsanleggsregisteret viser at det er god dekning innenfor de mest utbredte idrettene. Spesielt gjelder dette for golf. For organiserte idretter som turning, kampsport, sandvolleyball, ishockey, tennis, bueskyting, curling og skøyter kan det imidlertid se ut til at det er en underdekning av anlegg for disse idrettene. Dekningsgraden på kommunalt nivå vil skille seg fra anleggssituasjonen samlet sett. Variasjon, brukspotensial, dekningsgrad og mangfold er viktig for å få flest mulig i fysisk aktivitet. For å etablere idrettsanlegg er det nødvendig at det tas hensyn til idrettens behov for arealer. Oversikt over de 10 største idrettene i Vest-Agder og deres idrettsanlegg 2 : Idrettsanlegg Antall Antall aktive idrettsutøvere per idrett Kunstgress fotballbaner Flerbrukshaller Golfanlegg Turnanlegg Svømmebasseng (inne) Skianlegg Kampsportanlegg Antall utøvere per anlegg 2 Tallene er hentet fra idrettsanleggsregisteret og idrettsregistreringen (2012). 3 Idretter som inngår i flerbrukshall er håndball (5 504), volleyball (1 230), badminton (320), innebandy (357), basket (139), bordtennis (76) og fekting (36). 6

9 Friidrettsanlegg (kunststoffbaner og friidrettsstadion) Skyteanlegg Motorsportanlegg Friluftsliv I Vest-Agder er det variert natur som byr på gode muligheter til å drive friluftsliv både til sjøs, langs vann og vassdrag, i skogen, til fjells samt i naturområder ved tettbygde strøk. Allemannsretten sikrer at alle kan ferdes og oppholde seg fritt i utmark, sommer som vinter, enten det er på sti, vei, skiløyper eller i terrenget for øvrig. I kommunenes arealplaner finnes områder som er avsatt til friluftsområder, friområder eller annen grønnstruktur hvor hensynet til friluftsliv står sentralt. Det finnes imidlertid ingen oversikt over hvor mange områder eller hvor stort areal som er avsatt til denne typen formål. Generelt kan en likevel si at mange av disse områdene har stor betydning for friluftslivsaktiviteten i den enkelte kommune. I Vest-Agder er det 274 statlig sikrede friluftsområder. Vest-Agder er dermed det fylket med flest statlig sikrede friluftsområder. Det høye antall er i første rekke et resultat av arbeidet med å etablere skjærgårdsparker i alle kystkommunene. Dette er en nasjonal satsing hvor hensikten har vært å sikre allmennheten tilrettelagte friluftslivsområder i skjærgården. Selv om skjærgårdsparken er viktig for Vest-Agder som reiselivsdestinasjon og for sørlendingene som en del av "det gode liv", er disse områdene mindre relevante for daglig aktivitet. Av de friluftsområdene som har status som statlig sikret i Vest-Agder, ligger rundt halvparten på øyer og holmer i skjærgården. 1/3 av områdene ligger imidlertid i landfast del av 100-metersbeltet. Videre ligger rundt halvparten av de landfaste friluftsområdene innenfor 500 meter fra byer og tettsteder. For å få flest mulig til å utøve friluftsliv er det viktig med gode tilrettelagte områder der folk bor. Undersøkelser viser at andelen av befolkningen som driver med friluftsliv har økt fra ca. 80 til 90 % de siste årene. Innenfor friluftslivet er det imidlertid en generell trend at det går mot et mer makelig og mindre fysisk krevende friluftsliv. Samtidig engasjerer ungdom seg i større grad i mer ekstreme former for friluftsliv enn tidligere. Videre er forskjellen Figur 1 Registrerte statlig sikrede friluftsområder i Vest-Agder mellom deltagelse i friluftslivsaktiviteter liten i forhold til kjønn, men det er fortsatt slik at menn dominerer i de aktivitetene hvor det stilles spesielle krav til ferdigheter og utstyr. Nye aktiviteter som f. eks. tursykling og kajakkpadling har i de seinere årene økt. Trenden er at det stilles stadig større krav til tilrettelegging for friluftsliv både når det gjelder fysiske anlegg og organiserte tilbud. I denne sammenhengen kan det nevnes at det er registrert en økning i antall medlemmer i turistforeningen. Statistiske undersøkelser viser at barn i stor grad deltar i friluftsaktiviteter. Mer enn 90 % av barn i alderen 6 15 år er med på fotturer og bading utendørs i løpet av året. Nær 80 % er med på skitur, fisketur og sykkeltur i naturomgivelser. Forskning viser imidlertid at det 7

10 høstningsbaserte friluftslivet (bærplukking, soppsanking, jakt og fiske) har en svakere rekruttering enn tidligere. Selv om friluftslivet i utgangspunktet er uorganisert så er det også et behov for organiserte turtilbud. Alle kommunene i Vest-Agder fylke er dekket av tre interkommunale friluftsråd (Midt-Agder friluftsråd, Friluftsrådet for Lindesnesregionen og Lister friluftsråd) og i tillegg er DNT- Sør, Flekkefjord & Oppland Turistforening og Stavanger Turistforening viktige aktører for å fremme friluftslivet. Andre foreninger som for eksempel 4 H, Speideren, Jeger- og fisk har også friluftsliv på sin agenda. Økonomiske rammebetingelser De fleste kommuner, friluftsråd og frivillige organisasjoner har økonomiske utfordringer knyttet til etablering, drift og vedlikehold av anlegg, samt gjennomføring av aktivitetstiltak. Dette skyldes blant annet at de økonomiske rammene er for små i forhold til behovet. Spesielt dersom innsatsen for å øke befolkningens aktivitetsnivå skal styrkes. Utfordringer Med bakgrunn i status og trender mener Vest-Agder fylkeskommune at regionen står overfor følgende hovedutfordringer: Manglende hverdagsaktivitet. Nedgangen i aktivitet blant ungdom. Begrensede økonomiske ressurser for satsning på idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Mangelfullt samsvar mellom anleggsutbygging og befolkningens aktivitetsvaner og behov. Lavere aktivitetsnivå blant mennesker med nedsatt funksjonsevne, minoritetsgrupper og personer med lav utdanning og inntekt. Utjevne sosiale helseforskjeller. Arealplanlegging som ivaretar behovet for arealer til fremtidige idrettsanlegg. Nedbygging og fragmentering av viktige friluftslivsområder, spesielt i byer og tettsteder, langs vann og vassdrag og i kystsonen. 8

11 4. Regionale virkemidler Vest-Agder fylkeskommune har forskjellige virkemidler for å fremme idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Disse må sees i sammenheng for å optimalisere betydningen av hver enkelt. En strategisk vektlegging av virkemidlene vil bidra til at planens visjon og hovedmål nås. Sentrale virkemidler er: Samarbeid Planlegging Økonomiske ressurser Informasjon og formidling 4.1 Samarbeid Fylkeskommunen er avhengig av mange ulike samarbeidspartnere, som kommuner, organisasjoner og frivillige lag for å fremme idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Det gis direkte økonomisk støtte til disse, eller gjennom samarbeid i ulike partnerskapsprosjekter. For å øke befolkningens deltagelse i idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er det nødvendig å legge opp til arbeidsformer hvor nettverksbygging og samarbeid på tvers av sektorer er sentralt. Fylkeskommunen har konkret satset mye på å inngå langsiktige og forpliktende samarbeidsavtaler med kommunene hvor hensikten er å forbedre forutsigbarheten og prioritering av ressurser. Denne modellen er det ønskelig å videreføre med kommunene og også med andre aktører som interkommunale friluftsråd og frivillige organisasjoner. Ved nettverksbygging og samarbeid må de ulike aktørene føle en gjensidig nytte og oppnå konkrete synergieffekter. Aktiviteter knyttet til organiserte tilbud innenfor idrett og friluftsliv er i stor grad avhengig av frivillighet og av ildsjelenes innsats for fellesskapet, men det er en stor utfordring å rekruttere frivillige til dette. For å stimulere til en fortsatt frivillig innsats er det nødvendig å ha tilgang til virkemidler, et faglig nettverk og videreutvikle ulike samarbeidsrelasjoner for å oppnå de ønskede resultater. Hva vil vi?: Vest-Agder fylkeskommune skal være en aktiv og attraktiv samarbeidspartner som gjennom faglig og økonomisk bistand bidrar til nettverksbygging, kompetanseheving og gjennomføring av prosjekter knyttet til idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Hvordan kommer vi dit?: Fylkeskommunen vil etablere samarbeidsavtaler med aktører som fremmer idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. I alle samarbeidsavtaler med kommunene skal det vurderes om det er behov for å etablere konkrete prosjekter som styrker muligheten for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Prosjekter som inngår i samarbeidsavtalene skal prioriteres i forhold til fylkeskommunal ressursbruk gjennom perioden avtalen gjelder for. Fylkeskommunen vil skape arenaer for nettverksbygging, samarbeid og kompetanseutvikling. 9

12 4.2 Planlegging For at Agder skal bli en ledende folkehelseregion må blant annet egnet areal for ulike former for fysisk aktivitet sikres. Arealene og anlegg må tilrettelegges og driftes. Kommunene må følge dette opp gjennom sin planlegging. I kommuneplanens samfunnsdel, som er kommunens overordnede styringsredskap for samfunnsutviklingen, bør det fokuseres på folkehelse og hvordan forholdene skal legges til rette slik at befolkningen kan bli mer fysisk aktive. I kommuneplanens arealdel skal samfunnsdelens mål realiseres gjennom blant annet å avsette egnet og stort nok areal til idrett og friluftsliv. I kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet skal kommunene tydeliggjøre behovet og prioritere aktiviteter og anlegg. I denne sammenheng er det viktig å ha oppdatert kunnskap om befolkningens aktivitetsvaner og egnede områder for utøvelse av ulike former for fysisk aktivitet. Fylkeskommunen vil forsterke sin veilederrolle ovenfor kommunene slik at behovet for arealer og anlegg til idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ivaretas i all kommunal planlegging. Arealbruksprinsipper slik de er nedfelt i denne planen skal legges til grunn for kommunal og regional planlegging. For å sikre en god kommunal og regional planlegging er det viktig at det finnes et godt kunnskapsgrunnlag som legges til grunn for de vurderingene som gjøres. Eksisterende kunnskapsgrunnlag er mangelfullt og fylkeskommunen vil bidra til at dette følges opp. Hva vil vi?: Arealer, infrastruktur og anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet skal ivaretas i kommunal planlegging. Kunnskapsgrunnlaget knyttet til idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i fylket skal styrkes Alle kommuner skal ha kartlagt og verdisatt kommunens friluftsområder innen Alle kommunedelplaner for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet skal legge behovsanalyser til grunn ved prioritering av anlegg. Alle kommuner bør ha løypeplaner som en del av kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Alle kommuneplaners samfunnsdel skal synliggjøre innsats for økt fysisk aktivitet som satsningsområde. Hvordan kommer vi dit?: Fylkeskommunen skal forsterke sin veilederrolle ovenfor kommunene slik at behovet for arealer og anlegg til idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ivaretas i all kommunal planlegging. Fylkeskommunen vil videreutvikle samarbeidet med kommunene når det gjelder utarbeidelsen av kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, inklusive sti og løypeplan. Arealbruksprinsipper slik de er nedfelt i Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet skal legges til grunn for kommunal og regional planlegging. Fylkeskommunen vil påvirke kommunene til å legge til rette for anlegg som fremmer egenorganisert fysisk aktivitet og som er attraktivt for mange brukere året rundt. Fylkeskommunen skal stimulere til at alle kommuner gjennomfører kartlegging og verdisetting av viktige friluftsområder etter Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok Kartlegging og verdsetting 10 av friluftslivsområder.

13 4.3 Økonomiske ressurser Fylkeskommunen har en sentral rolle i arbeidet med å fordele tilskudd til tiltak som retter seg mot idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. For å sikre at disse midlene benyttes på best mulig måte, er det viktig at økonomiske ressurser sees i sammenheng slik at man får utnyttet disse optimalt. En stor andel av de økonomiske ressursene er statlige tilskuddsordninger som fylkeskommunen forvalter i tråd med gitte bestemmelser og retningslinjer. Dette legger føringer for hvilke målgrupper og tiltak som skal prioriteres, samt hvordan tiltakene skal finansieres. En konsekvens av dette er at tiltak som er i strid med statlige føringer vanskeligere kan gjennomføres på grunn av manglende finansiering. Fylkeskommunen bør derfor bidra med egne ressurser slik at disse prosjektene lettere kan realiseres. Vest-Agder fylkeskommune har følgende økonomiske virkemidler: Idrett Spillemidler til anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (statlig midler). Fylkeskommunal bevilgning til Vest-Agder idrettskrets (VAI). Fylkeskommunal bevilgning til idrettsarrangementer. Fylkeskommunal bevilgning til idrettsstipend. Friluftsliv Tiltak i statlig sikrede friluftsområder (statlig midler). Tilskudd til friluftstiltak (statlig midler). Fylkeskommunal bevilgning til friluftsrådene i fylket. Fylkeskommunal bevilgning til prosjekter med friluftsråd og kommuner. Fylkeskommunal bevilgning til kjøp av friluftsområder. Fysisk aktivitet/folkehelse Tilskudd til fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv (statlig midler). Fylkeskommunale bevilgninger til folkehelsearbeid. Samferdsel Fylkeskommunal bevilgning til trafikksikkerhetstiltak som gang og sykkelvei. Mens hovedtyngden av tilgjengelige ressurser er rettet inn mot bygging og rehabilitering av idretts- og friluftslivsanlegg, er det begrenset med midler til å drifte og vedlikeholde de samme anleggene. I mange områder går dette ut over befolkningens muligheter for å delta i aktiviteter i disse anleggene. Som regional aktør i arbeidet med fysisk aktivitet vil fylkeskommunen ta et større ansvar i arbeidet med å legge til rette for fysisk aktivitet spesielt i områder og anlegg som er av regional interesse. Ofte er dette anlegg og områder med brukere fra flere kommuner eller hvor det er aktivitetstilbud som det finnes få av i regionen. I Vest-Agder er frivillig sektor den viktigste aktøren i arbeidet med å legge til rette for organisert aktivitet i eksisterende anlegg og områder. Dette er et viktig og mangfoldig arbeid som retter seg mot ulike grupper av befolkningen. Dersom alle skal kunne drive med idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet og aktivitetsnivået i befolkningen skal øke, bør dette arbeidet styrkes. Fylkeskommunen vil derfor bedre rammebetingelsene for aktivitetsarbeid i regi av frivillig sektor. 11

14 Hva vil vi?: Kommunale, regionale og statlige ressurser skal sees i sammenheng slik at midlene anvendes på best mulig måte. Rammebetingelsene for frivillig sektor skal styrkes. Fylkeskommunen skal bidra økonomisk til etablering, drift og vedlikehold av regionale idrettsanlegg og friluftsområder. Økonomiske ressurser anvendes til å legge forholdene til rette for differensiert aktivitetstilbud. Hvordan kommer vi dit?: Samordne behandling av søknader over ulike tilskuddsordninger. Andelen av regionale utviklingsmidler som går til aktivitetstiltak skal økes. Styrke fylkeskommunale budsjettposter til idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Fylkeskommunen etablerer en tilskuddsordning til investering, drift og vedlikehold av regionale idrettsanlegg og friluftsområder. 4.4 Informasjon og formidling God informasjon om aktivitetstilbudet i regionen er viktig dersom aktivitetsnivået i befolkningen skal økes. Videre er det en utfordring å formidle gleden og nytten som fysiske aktiviteter gir den enkelte i form av økt livskvalitet. Dersom man skal nå ut til alle og særlig de målgruppene som har et spesielt behov, må informasjonen foreligge i ulike former. Utnytting av både moderne informasjonsteknologi og mer tradisjonelle informasjons- og formidlingskanaler som media, bøker og kart er viktig. Videre er det viktig at fylkeskommunen gjennom sin veilederrolle bidrar til kompetanseheving hos både kommuner, friluftsråd og frivillig sektor. Hva vil vi?: I Vest-Agder skal det være god og lett tilgjengelig informasjon om mulighetene for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Aktivitets- og tilretteleggingstiltak i regi av kommuner og frivillig sektor skal skje gjennom kunnskapsbasert arbeid. Hvordan kommer vi dit?: Det skal legges til rette for et variert og oppdatert informasjonstilbud gjennom både tradisjonelle og moderne informasjonskanaler. Fylkeskommunen vil styrke sin satsning på kompetanseheving gjennom konferanser og målrettede kurs for aktuelle aktører. 12

15 5. Overordnede mål og strategier Med bakgrunn i status, trender og utfordringer, og for å følge opp Regionplan Agder 2020 skal følgende regionalpolitiske styringsmål legges til grunn: Vest-Agder skal sammen med Aust-Agder være en ledende folkehelseregion som satser på idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Befolkningens aktivitetsnivå og deltakelse i idrett, friluftsliv og fysiske aktiviteter skal økes Alle skal kunne drive med idrett-, friluftsliv- og fysiske aktiviteter i sin hverdag der de bor For å kunne nå målene skal følgende hovedstrategier prioriteres: Styrke satsningen på hverdagsaktivitet. For å øke hverdagsaktiviteten er det viktig at det tilrettelegges og stimuleres til at befolkningen kan være fysisk aktive i sine daglige gjøremål. Tiltak som bidrar til økt gåing og sykling til hverdagsaktiviteter som arbeid og skole, er gode eksempler på dette. Styrke satsingen på tilrettelegging for fysisk aktivitet i nærmiljøet. Rundt 80 % av befolkningen i Vest-Agder bor i byer og tettsteder. Tilretteleggingstiltak i tilknytning til disse områdene har derfor størst potensial for høy bruksintensitet og stort mangfold av brukergrupper. Prioritere aktivitet for barn og unge. Det er viktig for barn og unges fysiske og psykiske utvikling å delta i fysisk aktivitet. Derfor bør det legges til rette for ulike former for aktiviteter spesielt rettet mot barn og unge. Deltakelse i fysisk aktivitet i voksen alder har stor sammenheng med aktivitetsnivået i barne- og ungdomsårene. Påvirke sosiale betingelser som fremmer fysisk aktivitet blant utsatte sosioøkonomiske grupper i befolkningen Satsing på fysisk aktivitet som en del av folkehelsearbeidet er viktig for å redusere levekårsproblemer og sosial ulikhet i helse. Legge til rette for frivillig engasjement innen idrett og friluftsliv. Idretten og organisert friluftsliv er avhengig av frivillig arbeid. Det er derfor viktig å stimulere og forbedre rammevilkårene for de aktørene som arbeider for å øke befolkningens deltagelse i fysiske aktivitet. Idrettsutøvere skal få utvikle sitt talent. Gjennom systematisk utviklingsarbeid og samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og den frivillige idrettsbevegelsen kan unge utøvere få utvikle sitt talent. Styrking av sentrale aktører som idrettslinjene ved de videregående skolene er vesentlig. Bedre samsvaret mellom anleggsdekningen og befolkningens aktivitetsvaner og behov. For at flere skal bli aktive er det viktig å satse på et mangfold av aktiviteter som også omfatter lavterskeltilbud. Anlegg som er lett tilgjengelig fra bosted, som har lave krav til ferdigheter og fysisk form, samt er tilgjengelig når det passer den enkelte, øker befolkningens deltakelse for fysisk aktivitet. 13

16 Styrke hensynet til idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i arealforvaltningen. Disponering og utnyttelse av arealer fastsettes i stor grad gjennom arealplanleggingen. Gode og forutsigbare føringer for hvordan hensynet til idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet skal ivaretas i planleggingen er nødvendig. 6. Idrett Idretten er en viktig del av svært mange nordmenns liv og kan være en kilde til glede, begeistring og sosiale fellesskap. Samtidig er idretten en arena der befolkningen kan drive med fysisk aktivitet med sikte på gode opplevelser og god helse, på tvers av generasjoner og sosiale skillelinjer. Idretten har nå en mulighet til å bli en ennå viktigere aktør når det gjelder satsing på folkehelse. Idrettens viktigste ressursgrunnlag er alle frivillige som i praksis driver norsk idrett. Denne innsatsen er avgjørende for at befolkningen skal få et godt og differensiert tilbud. Samtidig er frivilligheten den viktigste garantien for en åpen og inkluderende idrett. Likevel er det begrensninger i hvilke oppgaver som det med rimelighet kan forventes at et frivillig drevet lokallag kan påta seg. Det er derfor viktig at det offentlige legger forholdene til rette for frivillig engasjement og innsats. For å øke befolkningens medlemskap og deltakelse i idretten er det nødvendig å forbedre idrettens rammebetingelser, både når det gjelder økonomi og kompetanse. Dette forutsetter at sentrale aktører som kommuner, fylkeskommunen o.a. prioriterer og vektlegger idrett. Det er et mål at idrettsbevegelsen skal ha et samfunnsperspektiv på sin virksomhet, herunder å gi tilbud til alle spesielt ungdom og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hva vil vi?: Idretten i Vest-Agder skal tilby et godt og variert tilbud for alle spesielt ungdom og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hvordan kommer vi dit?: Følge opp samarbeidsavtalen med Vest-Agder idrettskrets. Styrke Vest-Agder idrettskrets med sikte på kompetanseheving og gode rammevilkår til idrettens organisasjoner. 6.1 Idrettsaktiviteter Den viktigste målgruppen for den organiserte idretten er barn og ungdom. Det er viktig at disse gruppene har et variert og allsidig tilbud. Barneidrettsbestemmelsene ivaretar barns interesser til 12 års alder og det legges vekt på trygghet og trivsel innenfor idretten. Mestring fremfor prestasjon bidrar til at mange barn er medlemmer i idrettslag og dette er av avgjørende betydning for den store deltakelsen i barneidrett. Reduksjonen i idrettsaktivitet blant ungdom er en utfordring. For å motvirke dette er det viktig at idretten skaper interessante og positive tilbud for ungdom, både de som ønsker å drive mer tradisjonell trenings- eller konkurranseaktivitet, og de som ønsker en annen type aktivitetstilbud. Fylkeskommunen ønsker at det legges til rette for et utvidet tilbud som er tilpasset ungdommens behov. Videre er det innenfor idretten utfordringer knyttet til deltakelse 14

17 fra mennesker med nedsatt funksjonsevne og etniske minoriteter, spesielt jenter. Fylkeskommunen vil derfor arbeide for at disse gruppene skal inkluderes bedre i den ordinære idretten. Idrettsutøvere som hevder seg i internasjonale konkurranser bidrar til begeistring og økt rekruttering. I henhold til Regionplan Agder 2020 skal fylkeskommunen bidra til at idrettsutøvere skal få utvikle sitt talent. I den forbindelse er det særlig viktig å opprettholde og videreutvikle idrettslinjene ved de videregående skolene. I Vest-Agder er det tre skoler som tilbyr idrettslinje; Sirdal videregående skole, Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG) og Mandal videregående. Idrettslinjene er viktige for ungdom som ønsker å satse på idrett eller drive med ulike idrettsaktiviteter som en del av hverdagen. Sirdal videregående skole er ledende innenfor skiskyting og søker om status som landslinje. Kristiansand Katedralskole Gimle har et stort potensiale som toppidrettsskole og det vil arbeides for å bruke regionens kompetanse på idrett i videreutvikling av skolene. Det bør videre arbeides for å forbedre tilbudet når det gjelder studiespesialisering innenfor ulike idretter. I den forbindelse kan det være aktuelt med studiespesialisering toppidrett kajakkpadling ved Lister videregående skole studiested Flekkefjord. Idrettsfaglig utdanning er viktig for at kommuner, frivillige organisasjoner og andre aktører skal kunne legge til rette for økt deltakelse i idrett og fysisk aktivitet. Fagmiljøene ved skoler og universitetet bør derfor stimuleres til økt samarbeid seg imellom, samt med kommuner og frivillig sektor. Kompetansesenteret for idrett i Agder, som er organisert under idrettskretsen spiller også en viktig rolle i arbeidet med talentutvikling. Store idrettsarrangementer er med å skape begeistring og engasjement blant befolkningen. Som regional utviklingsaktør ønsker fylkeskommunen derfor å støtte opp om arrangementer av regional betydning, både gjennom økonomisk og faglig samarbeid. Bruk av dopingmidler er et økende problem i idretten. Dette er et samfunnsproblem som må motarbeides. Kommunene bør derfor legge strategier knyttet til dette i kommunedelplanene for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Fylkeskommunen vil bidra i kampen mot doping gjennom holdningsskapende og forebyggende arbeid. Hva vil vi?: Alle barn og unge skal ha gode tilbud om deltakelse i idrettsaktiviteter i nærmiljøet. Antall aktive idrettsutøvere skal økes ved å redusere frafallet i den organiserte idretten, spesielt blant ungdom. Unge idrettsutøvere skal kunne utvikle sitt idrettstalent i Vest-Agder. De videregående skolene i Vest-Agder skal tilby gode utdanningsmuligheter innenfor topp- og breddeidrett. I Vest-Agder skal det arrangeres idrettsarrangementer som har regional, nasjonal og internasjonal verdi som skaper begeistring for idrett og fysisk aktivitet. Idretten, treningssentre og andre arenaer for fysisk aktivitet skal være fri for doping. 15

18 Hvordan kommer vi dit?: Tilrettelegging for aktiviteter blant barn og unge skal prioriteres. Legge til rette for aktivitetsformer som appellerer spesielt til ungdom. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal integreres i ordinær aktivitet, tilpasset deres nivå og ferdigheter. Minoritetsjenter skal i større grad få tilbud tilpasset deres behov. Bedre rammebetingelser for de videregående skolene slik at de kan øke satsningen på idrett. Etablere samarbeid mellom skoler og universitet som styrker idrettslinjene ved de videregående skolene. Etablere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, kommuner og frivillig sektor. Fylkeskommunen vil gi støtte til regionale, nasjonale og internasjonale idrettsarrangementer som arrangeres i Vest-Agder. Fylkeskommunen vil bidra økonomisk med støtte til antidopingarbeid. 6.2 Idrettsanlegg Deltakelse i idrett og fysisk aktivitet er i stor grad avhengig av tilrettelagete arealer og anlegg. For at flest mulig skal kunne delta må det være stor variasjon i anleggstyper samtidig som at anleggene ligger lett tilgjengelig i nærmiljøet. Anleggspolitikken skal imøtekomme ulike ønsker og behov. Det skal bygges anlegg for idrettens behov for konkurranseanlegg, samtidig som det er viktig å legge til rette for lavterskelaktivitet og for egenorganiserte fysiske aktiviteter. Dette er viktig for å oppnå differensiert aktivitetstilbud. Areal til idrettsanlegg kan være svært plasskrevende og dermed vanskelig å få innpasset i etterkant i etablerte boligområder. Ved fremtidige større boligområder er det vesentlig å samlokalisere idrettsanlegg i størst mulig grad. Sambruk av skole- og idrettsanlegg, spesielt kunstgress fotballbaner og flerbrukshaller, bidrar til høy bruksfrekvens av anleggene. Grenseflaten mellom arealforvaltning og tilrettelegging bør utnyttes best mulig. Effektiv arealutnyttelse, oppnås også ved samlokalisering av flere idrettsanlegg. Dette reduserer parkeringsbehov og driftskostnader. Større spesialidrettsanlegg som det bygges bare ett av kan det være vanskelig å finne egnet areal til. Det bør likevel tilstrebes å plassere anleggene tilgjengelig og sentralt og i nærheten av eksisterende idrettsanlegg eller skole. Større idrettsanlegg av denne typen bør være interkommunale, da det utløser 30 % ekstra i spillemidler. Utbygging og prioritering av nye anlegg skal skje på bakgrunn av behovsanalyse knyttet til antall aktive idrettsutøvere per idrett innenfor hver kommune. I tillegg vil andre parametere som internasjonalisering, sosioøkonomisk profil i byområder og anlegg som mangler i regionene og lignende vurderes. For at bruken skal være optimal på eksisterende anlegg bør de vedlikeholdes godt og oppgraderes til dagens standard. Eksempler for å øke standarden på dagens anlegg kan være å legge om idrettsdekke og oppgradere anlegget slik at flere idretter får plass. Tilrettelegging for aktivitetsformer som kan bidra til økt aktivitet, spesielt blant ungdom, skal prioriteres. 16

19 Regionale og interkommunale idrettsanlegg Idrettskretsene i Agder fylkene har pekt på behov for enkelte større regionale idrettsanlegg som mangler i Agder-fylkene. Ved etablering av regionale anlegg i Vest-Agder vil fylkeskommunen bidra med investeringsmidler i tillegg til spillemidlene. Midlene skal kunne brukes til toppfinansiering av regionale idrettsanlegg. Anleggene som mottar fylkeskommunalt tilskudd bør etableres som "interkommunale anlegg" siden dette medfører at det utløses ytterligere tilskudd over spillemidlene. Ved bygging av større interkommunale idrettsanlegg i Rogaland og Aust-Agder nær Vest- Agders fylkesgrense vil fylkeskommunen vurdere eventuelle investeringstilskudd til anlegget selv om dette ligger i nabofylke. En forutsetning er at nabofylket har tilsvarende bestemmelse eller intensjon. Frem mot 2020 vil fylkeskommunen støtte opp om arbeidet om en regional friidrettshall med tilhørende anlegg, fortrinnsvis gjennom interkommunalt samarbeid. Drift og vedlikehold av regionale idrettsanlegg er en stor utfordring. For å imøtekomme dette vil fylkeskommunen årlig avsette midler til drift og vedlikehold av regionale anlegg. Dette gjelder større frilufts- og idrettsanlegg. Hva vil vi?: Utbyggingen av idrettsanlegg skal bidra til å gi flest mulig anledning til å drive med idrett og fysisk aktivitet i nærmiljøet hele året anlegg tilpasset ungdoms aktivitetsprofil skal prioriteres høyt. Anlegg som har samlet sett stort brukerpotensial, lav dekningsgrad i regionen og mangfold i aktivitetstilbud skal prioriteres. Andelen idrettsanlegg som innbyr til uorganisert fysisk aktivitet på fritiden skal økes. Hvordan kommer vi dit?: Ved prioritering av anlegg i kommunedelplaner for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet skal behovsanalyse legges til grunn. Ved tildeling av spillemidler legges følgende til grunn: o Anlegg som kan brukes av mange brukere og til mange ulike aktiviteter: Flerbrukshaller, fotballbaner, turløyper, turvei, turstier, svømmebasseng, åpne isflater/kunstisflater, styrketreningsrom og sosiale rom i tilknytning til idrettsanlegg. o Interkommunale anlegg. o Anlegg som kan benyttes til egenorganisert fysisk aktivitet. o Nærmiljøanlegg som ligger i tilknytning til barnehager, skoler og sentrumsog tettstedsområder. o Anlegg som rehabiliteres for å øke bruksfrekvensen og legger til rette for nye aktiviteter. o Anlegg som fjerner/minimaliserer konflikter mellom ulike brukerinteresser. Fylkeskommunen skal årlig avsette midler til investering, drift og vedlikehold til større frilufts- og idrettsanlegg utenom spillemidlene. Fylkeskommunen støtter oppom arbeidet om en regional friidrettshall med tilhørende idrettsanlegg. 17

20 7. Friluftsliv Friluftslivsmulighetene i Vest-Agder er varierte gjennom hele året. Den viktigste arenaen for friluftslivet er naturen, og allemannsretten sikrer at alle kan ferdes og oppholde seg fritt i utmark både sommer og vinter, uavhengig av hvem som eier grunnen. Det er derfor viktig at allemannsretten opprettholdes. Dette skjer best gjennom et aktivt friluftsliv slik at retten holdes i hevd. Friluftsliv drives av alle typer mennesker med ulike ønsker og behov. For å øke befolkningens muligheter for et aktivt friluftsliv er det derfor nødvendig å satse på et variert tilbud av aktiviteter og tilrettelagte friluftslivsområder. I følge Regionplan Agder 2020 skal friluftslivet styrkes med spesiell fokus på barnefamilier og ungdom. 7.1 Friluftsliv som aktivitetsskaper Friluftsliv er i motsetning til mange andre aktivitetstilbud et gratis lavterskeltilbud som retter seg mot alle lag av befolkningen, uavhengig av sosial status, inntekt, utdanning og ferdighetsnivå. I tillegg stilles det lite krav til utstyr og aktiviteten kan utøves når det passer den enkelte. Friluftsliv et derfor et godt virkemiddel i arbeidet med å øke aktivitetsnivået for alle befolkningsgrupper. Friluftslivet er imidlertid uorganisert av natur. Det er den enkeltes motivasjon og initiativ som er avgjørende når det gjelder deltakelse. Enkelte har et behov for organiserte friluftstilbud for å komme seg ut på tur. Det er viktig at det finnes et bredt og mangfoldig tilbud for ulike grupper. Særlig viktig er det at det finnes et godt tilbud som retter seg spesielt mot målgruppene barn, unge og barnefamilier, mennesker med nedsatt funksjonsevne, personer som er lite aktive og etniske minoriteter. I Vest-Agder er det et godt tilbud av mer eller mindre tilrettelagte friluftsområder. Utfordringen er å skape aktivitet og bruk av disse områdene. Frivillige lag, foreninger, organisasjoner og interkommunale friluftsråd er sentrale aktører i dette arbeidet. Hva vil vi?: Allemannsretten skal ivaretas. Befolkningen i Vest-Agder skal ha et bredt og mangfoldig friluftslivstilbud gjennom hele året. Alle skal kunne drive med friluftsliv som en helsefremmende og trivselsskapende aktivitet i nærmiljøet. Frivillige foreninger, organisasjoner og friluftsråd skal være sentrale aktører for å skape økt friluftslivsaktivitet i nærmiljøet. Aktivitetstilbudet for målgruppene barn, unge og barnefamilier, mennesker med nedsatt funksjonsevne, personer som er lite aktive og etniske minoriteter skal styrkes. 18

21 Hvordan kommer vi dit?: Allmennheten skal få god informasjon om allemannsretten med rettigheter og plikter. Innsatsen rettet mot organiserte friluftslivsaktiviteter i regi av frivillige foreninger, organisasjoner og friluftsråd skal styrkes. Fylkeskommunen skal inngå langsiktige og forpliktende samarbeidsavtaler- og prosjekter med friluftsråd og frivillige foreninger og organisasjoner på fylkesnivå. Naturlossatsingen skal videreutvikles med sikte på et bredere tilbud for prioriterte målgrupper. Tiltak som retter seg mot prioriterte målgrupper skal prioriteres ved fordeling av tilskudd 7.2 Sikring og tilrettelegging for friluftsliv For at allmennheten skal kunne drive med friluftsliv er det viktig at det finnes egnede og attraktive arealer til formålet. Dette bør primært ivaretas ved anvendelse av plan- og bygningsloven i forbindelse med kommunenes arealforvaltning. I tilfeller hvor nåværende eller fremtidig bruk og tilrettelegging overgår hva man kan forvente at grunneier skal akseptere eller hvor viktige friluftsområder står i fare for å bli omdisponert, kan det være aktuelt at det offentlige går inn og sikrer eiendommen gjennom kjøp eller inngåelse av langsiktige bruksrettsavtaler som ivaretar friluftlivsinteressene i området. Sikring er særlig aktuelt i områder som er eller har potensial for intensivt bruk, hvor det er ønskelig med høy grad av tilrettelegging og i områder hvor mulighet for ferdsel og opphold er i ferd med å bli en begrenset ressurs, eksempelvis i landfast og tettstedsnær del av kystsonen. Sikring og tilrettelegging av grønt- og friluftsområder i nærmiljøet der folk bor er viktig for at flere skal kunne bli fysisk aktive og få gode naturopplevelser i hverdagen, og derigjennom få økt livskvalitet og bedre helse. God tilgang til tilrettelagte og attraktive friluftsområder i nærmiljøet vil samtidig kunne stimulere til økt friluftslivsaktivitet og senke terskelen for deltakelse blant prioriterte målgrupper som barnefamilier, ungdom og grupper som er underrepresentert i dagens friluftsliv f.eks. mennesker med nedsatt funksjonsevne, etniske minoriteter og personer som er lite aktive. Områder som ligger langt fra befolkningskonsentrasjon eller som er vanskelig tilgjengelig bør ikke prioriteres i sikringsarbeidet, da disse har lavere potensiale for bruk samtidig som at de i de fleste tilfeller er tilstrekkelig ivaretatt gjennom arealplaner og allemannsretten. Unntaket er arealer som har en nøkkelfunksjon ved mye brukte utfartsområder, f.eks. parkeringsplasser. Befolkningen har ulike ønsker og behov når det kommer til tilrettelegging for friluftslivsaktivitet. For å ivareta og forbedre hele befolkningens mulighet til friluftsliv, rekreasjon og økt fysisk aktivitet i hverdagen, bør det derfor legges opp til et differensiert tilbud, med høy grad av tilrettelegging i mye brukte områder med mange brukergrupper, og lavere grad av tilrettelegging i områder lenger fra befolkningskonsentrasjoner. I de kommende årene bør hovedtyngden av tilretteleggingstiltakene for friluftsliv skje ved byer, tettsteder, boligområder, skoler og barnehager. I tillegg bør det fremdeles legges til rette for allment friluftsliv i landfaste tettstedsnære deler av strandsonen og langs vassdrag, hvor utbygging og privatisering medfører begrensede muligheter for allmenn ferdsel og opphold. Etablering og sammenkobling av attraktive turveier og turstier bør ha særlig høy prioritet. Mange steder vil det være tilstrekkelig å oppgradere eksisterende turløyper og friluftslivsområder fremfor å etablere nye. Etablering viser at rundløyper har størst bruksfrekvens og etablering av disse bør prioriteres. God informasjon og bedre merking av turløyper og friluftsområder er en sentral del av tilretteleggingen for friluftsliv. 19

22 Samlokalisering av idrettsanlegg og friluftsområder med felles infrastruktur bør også være et mål. Tilrettelegging for urbant friluftsliv kan være et virkemiddel i forbindelse med satsingen på stedsutvikling hvor målet er å skape bedre bokvalitet og sosiale møteplasser. I Regionplan Agder 2020 er det et mål at det skal tilrettelegges for sammenhengende kyststi gjennom hele Agder. Ut fra fylkets topografi, infrastruktur og bosetningsmønster må dette sees som en langsiktig visjon, fremfor et konkret mål for utbygging av en sammenhengende tursti langs sjøen. For å imøtekomme målet om kyststi gjennom Agder skal det i perioden frem mot 2020 prioriteres å legge til rette for kortere kyststitraséer i nærheten av større befolkningskonsentrasjoner og/eller i områder med store opplevelseskvaliteter. Dette bør primært skje som rundturer hvor man kan benytte eksisterende infrastruktur som gang- og sykkelveier, stier, parkeringsplasser som en del av kyststien. Hva vil vi?: Antall attraktive friluftsområder, turløyper og turstier i nærmiljøet og ved pressområder langs sjøen og vassdrag skal økes, og det bør satses spesielt på etablering av rundløyper. Vest-Agder skal ha 300 statlig sikrede friluftsområder innen Alle kommuner skal ha en felles standard for merking av viktige turveier og turstier. Hver kommune skal etablere 2 nye universelt utformede rundturløyper på minimum 1 km innen Vest-Agder skal ha et godt tilbud av kyststier som byr på gode friluftslivsopplevelser for lokalbefolkning og turister. Hvordan kommer vi dit?: Fylkeskommunen skal stimulere kommunene til å fremme søknad om statlig sikring av nærfriluftsområder, og samtidig øke egne bevilginger til sikringsarbeid. Sikring og tilrettelegging av nærfriluftsområder skal prioriteres ved fordeling av tilskudd. Turløyper og turveier har særlig høy prioritet. Graden av tilrettelegging differensieres med tyngre og fortrinnsvis universelt utformet tilrettelegging i nærheten av byer og tettsteder, og mindre grad av tilrettelegging i områder lenger vekk fra befolkningskonsentrasjoner. Andelen spillemidler som benyttes til etablering av anlegg for friluftsliv skal ligge på minimum 10 %. Etablere en fylkeskommunal tilskuddordning til merking av turløyper og turstier. Stimulere til innføring av en felles mal for skilting og gradering av de viktigste turløypene i hver kommune. Styrke satsingen på tettstedsnære friluftsområder i arbeidet med kommunedelplaner for idrett, friluftslivs og fysisk aktivitet. Det skal etableres et kyststiprosjekt hvor det tas sikte på å etablere og merke et utvalg kyststitraseer av høy kvalitet når det gjelder merking, tilrettelegging og opplevelseskvaliteter. Traseer for kyststi prioriteres ved sikring og tilrettelegging av statlig sikrede friluftsområder. Etablering av rundløyper ved sammenkobling eller utvidelse av eksisterende løypetraseer skal prioriteres ved tildeling av økonomiske tilskudd. 20

23 7.3 Jakt og fiske Jakt og fritidsfiske er populære friluftsaktiviteter som utgjør en viktig del av norsk friluftslivstradisjon. Fritidsfiske er en av de viktigste og mest utbredte friluftsaktivitetene i Norge, og omkring halvparten av den voksne befolkningen fisker en eller flere ganger i året. Blant disse er det flest eldre fiskere, og majoriteten er menn. Dette gjør at det er et stort behov for motivering, rekruttering og opplæring av nye grupper fiskere, spesielt barn, ungdom og kvinner. For at jakt og fiske skal ivaretas som en viktig del av friluftslivet, bør det arbeides aktivt for å bedre tilbudet for allmennheten. Rekruttering, motivering, informasjon og fysisk og bestandsmessig tilrettelegging er sentrale oppgaver. Et godt samarbeid mellom grunneiere, brukerorganisasjoner og offentlige aktører er avgjørende for å bedre tilbudet for allmennheten. Vest-Agder fylkeskommune har en sentral rolle innen forvaltningen av både vilt og innlandsfisk, og det er derfor naturlig at dette ansvarsområdet sees i sammenheng med arbeidet for øvrig innen friluftslivet. En satsing på bedring av jakt- og fisketilbudet vil samtidig kunne bidra til økt verdiskapning for grunneiere, lokalmiljøer og reiselivsnæring. I Vest-Agder har fiskebestandene i mange vann og vassdrag tatt seg opp etter en lengre periode med fiskedød som følge av sur nedbør. Omfattende kalking og mindre sur nedbør er hovedårsaken til dette. Lite satsing på grunneierorganisering gjør imidlertid at muligheten for kjøp av fiskekort er begrenset. Det er derfor et stort potensiale for å legge forholdene bedre til rette for allmennhetens fiskemuligheter. Dette gjelder både tilgang til et godt fisketilbud, bedre ordninger for kjøp av fiskekort samt bedre informasjonene om fiskemulighetene i fylket. I Vest-Agder er det med unntak av noen få områder, ikke organisert salg av jaktkort til allmennheten. Dette er trolig en begrensende faktor når det gjelder antall personer som driver med jakt. Av hensyn til både nærings- og friluftslivsinteresser bør det derfor stimuleres til økt tilbud av jaktmuligheter for allmennheten. Hva vil vi: Alle skal kunne ha muligheter til fritidsfiske i sin kommune. Tilgangen til allment tilgjengelige jakt- og fiskemuligheter skal bedres. Deltakelsen innen jakt og fiske skal økes. Barn, unge og kvinner er prioriterte grupper. Hvordan kommer vi dit?: Legge til rette for god informasjon om allment tilgjengelige jakt- og fiskemuligheter i fylket. Stimulere til samordning og samarbeid som bidrar til at flere fiskevann åpnes for allment fiske. Særlig i nærheten av sentrum- og tettstedsområder skal det arbeides aktivt for å sikre allmenheten tilgang til fiskevann med gode bestander. Utvikle allmennhetens muligheter for jakt og fiske gjennom samarbeid og kontakt med rettighetshavere, kommuner, frivillige organisasjoner og andre relevante aktører. Støtte opp om rekrutteringsarbeidet i regi av jeger- og fiskeforeninger. 21

24 8. Fysisk aktivitet En viktig kvalitet i byer, tettsteder og boligområder er tilgjengelige grøntområder. Grønnstruktur består av sammenhengende og naturpregede områder. Slike områder har stor betydning for fysiske aktivitet i hverdagen. Det er derfor avgjørende at grønnstruktur, fortrinnsvis med gang- og sykkelveier, turveier, møteplasser og arealer for ulike typer lek og opphold, avklares tidlig i prosessen ved planlegging av nye bolig- og sentrumsområder. Tilstrekkelig stort og egnet areal med hensyn til terreng og sollys må avsettes før bebyggelse og anlegg lokaliseres. Eksiterende grønnstruktur må sikres mot nedbygging. Det må derfor i hovedsak ikke åpnes opp for fortetting i grøntområder der voksne og barn kan utøve fysisk aktivitet. I den senere tid er interessen for urbant friluftsliv økt betydelig. Her møtes natur og byliv. Promenader og parker er i denne sammenhengen viktige arealer for økt hverdagsaktivitet, spesielt for barnefamilier og ungdom. Samtidig gir slike attraktive områder økt kvalitet til sentrumsområder. Det vises i denne sammenheng til SMS prosjektet i Kristiansand der fylkeskommunen og Kristiansand kommune samarbeider om å videreutvikle urbant friluftsliv. For å øke hverdagsaktiviteten bør det gjøres attraktivt å gå og sykle i forbindelse med daglige gjøremål. Utvikling av sammenhengende gang- og sykkelveinett som sikrer fremkommelighet for myke trafikanter til og fra skole, jobb og fritidsaktiviteter, er spesielt viktig. Dette er i tråd med Regionplan Agder 2020 som sier at det skal planlegges og bygges ut et hovedsykkelnett, samt tilrettelegges for et attraktivt tilbud av sykkelruter, turveger og sykkel som transportmiddel. Dette er også i samsvar med regionplanens satsningsområde Klima: Høye mål - lave utslipp. Det er også viktig at arbeidsgivere legger forholdende til rette for økt sykkelbruk i arbeidstiden gjennom gode utlåns- og parkeringsordninger samt gode garderobeforhold. De aller fleste barn tilbringer store deler av oppveksten i barnehage og på skolen. Disse institusjonene er derfor viktige for å sikre daglig fysisk aktivitet og etablere gode aktivitetsvaner gjennom hele livsløpet. Dette kan f.eks. oppnås gjennom økt aktivitet i skoletiden, økt satsning på gåing og sykling til og fra skolen, samt satsing på spennende nærmiljøanlegg som innbyr til fysisk aktivitet. Hva vil vi?: Befolkningen i Vest-Agder skal i større grad gå og sykle til skole, jobb og til daglige gjøremål. Sentrumsområder, nye boligområder, næringsområder og forbindelseslinjene mellom disse skal tilrettelegges for gåing og sykling. Alle skoler og barnehager skal ha god infrastruktur og gode anlegg for fysisk aktivitet. Det skal legges til rette for økt fysisk aktivitet i skolehverdagen for barn og unge. 22

25 Hvordan kommer vi dit?: Fylkeskommunen vil bidra til å utvikle regional gå- og sykkelstrategier. Det skal utvikles hovedsykkelnett i byer og tettsteder over innbyggere i Vest- Agder med god fysisk tilrettelegging og merking. Det skal utvikles en sykkelekspressvei gjennom Kristiansand kommune. Etableringen av gang og sykkelveier og aktivitetsanlegg ved skoler og barnehager skal ivaretas gjennom kommuneplaner, kommunedelplaner og i reguleringsplaner ved bruk av rekkefølgekrav. Utvikle gode rutiner for etablering av attraktive nærmiljøanlegg i den videregående skole. 1,5 % av totale kostnader ved byggeprosjekter i den videregående skole skal avsettes til etablering av nærmiljøanlegg. Ved nybygging og rehabilitering av videregående skoler skal det legges til rette for økt bruk av sykkel i transportarbeidet ved å ivareta behovet for fasiliteter som sykkelparkering og dusjanlegg. 8.1 Fysisk aktivitet i et forebyggende perspektiv Helseutfordringene i Norge preges i stor grad av sykdom som kan relateres til den enkeltes helseatferd og sosiale forhold. Sykdomsbildet preges av livsstilssykdommer som kreft, diabetes, kroniske luftveissykdommer, hjerte og karsykdommer og psykiske lidelser. Dette er sykdommer som i stor grad kan forebygges ved hjelp av tiltak som fremmer sunn helseatferd og mestring av psykiske lidelser. Økt fysisk aktivitet er et viktig element i livsstilsendring, og handler om tilrettelegging av enkeltindividers muligheter. Erfaringer viser at det er en lang og ressurskrevende prosess å endre menneskers livsstil fra fysisk inaktivitet til å være fysisk aktiv. For å møte dagens helseutfordringer må helsetjenesten i større grad vektlegge å arbeide forebyggende og helsefremmende fremfor reparerende. Kommunene bør etablere systematiske tilbud innen fysisk aktivitet og trening. Helsetjenesten i kommunene har en sentral rolle i tilrettelegging av slike tilbud. Samarbeid med aktører utenfor helsetjenesten er i mange tilfeller viktig. I et forebyggende perspektiv har arbeidsgivere ansvar for å legge til rette for fysisk aktivitet i arbeidstiden for utsatte grupper. Tilrettelegging av tiltak som kan redusere sykefravær og øke nærvær vil være viktig. Hva vil vi?: Alle kommuner i Vest-Agder skal benytte fysisk aktivitet i sine forebyggende helsetjenester. Arbeidsgivere skal ha utviklet systematiske nærværstiltak hvor tilbud om fysisk aktivitet inkluderes for sine ansatte Hvordan kommer vi dit?: Fylkeskommunen vil bistå kommuner som vil etablere utstyrssentral, frisklivssentral eller tilsvarende tilbud i et helhetlig nærmiljø/ stedsutviklingsperspektiv. Dette sees i sammenheng med utbygging av anlegg og områder som tilrettelegges for fysisk aktivitet. Fylkeskommunen vil inngå samarbeidsprosjekter med næringslivet for utvikling av gode nærværstiltak. 23