Forslag til planprogram

Transkript

1 Forslag til planprogram Regional plan for idrett, friluftsliv og folkehelse Vest-Agder fylkeskommune

2 Innhold Bakgrunn... 3 Formålet med planarbeidet... 4 Føringer... 5 Nasjonale føringer:... 5 Andre nasjonale føringer... 5 Rundskriv vedrørende forvaltning av tilskuddsordninger... 6 Regionale føringer... 6 Tema og utfordringer... 6 Folkehelse... 6 Idrett... 6 Friluftsliv... 7 Folkehelse og fysisk aktivitet... 7 Frafallet blant ungdom... 7 Arbeidslivets rolle... 7 Fysisk aktivitet i videregående skole... 7 Friluftsliv... 8 Arealbruksprinsipper... 8 Strategi for sikring av friluftsområder... 8 Kyststi gjennom Vest-Agder... 8 Jakt og fiske... 9 Begeistring for idrett og friluftsliv... 9 Tilrettelegging for talenter i regionen... 9 Aktiviteter for barn og unge... 9 Inkludering og etikk... 9 Bruk av økonomiske virkemidler... 9 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv...10 Anlegg...10 Regionale idrettsanlegg...10 Interkommunale anlegg...10 Nærmiljøanlegg...10 Nettverksbygging og samarbeid...11 Utredninger og kartlegging...11 Oversikt over anleggssituasjonen i Vest-Agder...11 Kartlegge større regionale friluftsområder...11 Kartlegge fysisk aktivitet i befolkningen...12 Organisering, prosess og medvirkning...13 Fremdrift...14 Fremdriftsplan

3 Bakgrunn Fylkestinget i Vest-Agder har vedtatt at det skal utarbeides en regional plan for idrett, friluftsliv og folkehelse på møte den (sak 10/ ). Denne planen skal ta over for Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv ( ), heretter kalt fylkesdelplan, og være gjeldende fra 2013 til Siden fylkesdelplanen, som var vedtatt i april 2003 har fylkeskommunen fått nye oppgaver innenfor folkehelse, friluftsliv, jakt og fiske. Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt, blant annet innen regional utvikling og planlegging. Det er kjent at fysisk aktivitet som idrett og friluftsliv er viktige virkemidler for å bedre folks helse. Fylkeskommunen har derfor lagt opp til et planarbeid der disse fagområdene sees i sammenheng. I henhold til plan- og bygningsloven skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Dette planprogrammet skal etter plan- og bygningsloven bli sendt ut på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. 3

4 Formålet med planarbeidet Planen vil utgjøre et regionalpolitisk styringsdokument for Vest-Agder fylkeskommunes arbeid med fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Planen vil: gi en oversikt over status og utviklingstrender innenfor fysisk aktivitet i befolkningen avklare og prioritere mål og strategier som skal gjennomføres innen idrett og friluftsliv avklare fylkeskommunens handlingsrom knyttet de økonomiske virkemidlene legge til rette for og styrke idrett- og friluftslivsmiljøene i regionen bidra til å skape begeistring for idrett og friluftsliv 4

5 Føringer Planarbeidet er i stor grad en videreføring av gjeldende fylkesdelplan. Utarbeidelse av planen skal gjennomføres etter plan- og bygningslovs bestemmelser. Planen skal være en overordnet og retningsgivende plan for statlig, regional og kommunal planlegging og forvaltning. Planen utløser ikke krav om konsekvensutredning, jfr. Forskrift om konsekvensutredninger av , 2 pkt. b. Nasjonale føringer: Stortingsmelding nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring, tar utgangspunkt i at folk flest skal gis muligheter til å drive med idrett og fysisk aktivitet. Denne stortingsmeldingen er 11 år og det er varslet ny idrettsmelding i løpet av høsten Regional plan for idrett, friluftsliv og folkehelse vil innarbeide den nye stortingsmelingen om idrett i planen. Stortingsmelding nr. 39 ( ) Friluftsliv - Ein veg til høgare livskvalitet prioriterer at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv. Dette skal gjennomføres ved å holde allemannsretten i hevd, prioritere barn og unge som skal ha muligheter for å utvikle ferdigheter innen friluftsliv, sikre viktige friluftsområder og ivareta sammenhengende grønnstruktur nær boliger, skoler og barnehager. Det er varslet nye retningslinjer for Nasjonalt handlingsprogram for statlig sikrede områder. Retningslinjene vil bli innarbeidet i planen. Stortingsmelding nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge framhever betydningen av fysisk aktivitet for befolkningens helse og trivsel. Meldingen dannet grunnlag for utarbeidelse av Handlingsplan for fysisk aktivitet , samt dannelsen av folkehelsepartnerskap i fylkene. Stortingsmelding nr. 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid, tar for seg forvaltningsreformen som har konsekvenser for fylkeskommunens oppgaver innenfor feltene folkehelse og friluftsliv. Stortingsmelding nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller slår fast at helsetilstanden varierer systematisk med sosioøkonomiske variabler som inntekt, utdanning og arbeid. Helseforskjellene rammer hardest i grupper med lav inntekt og kort utdanning, og det er derfor viktig å prioritere disse gruppene i folkehelsetiltak. Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, tar opp problemstillinger knyttet til folkehelse og viser til kommunale oppgaver innenfor feltet. Samhandlingsreformen er svært relevant for arbeidet med å jobbe målrettet innen for temaene. Andre nasjonale føringer Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (LOV ). Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Universell utforming vil stå sentralt for hele planprosessen og planen. Folkehelseloven (LOV ) Fylkeskommunen skal fremme folkehelse herunder trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge sykdom, skade eller 5

6 lidelse, samt bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Rundskriv vedrørende forvaltning av tilskuddsordninger Tiltak i friluftsområder (tildelt over statsbudsjettet kap ) Tilskudd til friluftslivstiltak (tildelt over statsbudsjettet ) Tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spillemidler) Tilskudd til lavtreskel fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner (folkehelsemidler tildelt over statsbudsjettet kap ) Tilskudd til lavterskelaktiviteter for å fremme sunne levevaner (folkehelsemidler tildelt over statsbudsjettet kap ) Tilskudd til viltformål (Kap post 71) Regionale føringer Regionplan Agder 2020 (vedtatt juni 2010) Felles plan folkehelse og levekår i Agder (vedtatt juni 2010) Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv (vedtatt april 2003) Fylkesstrategi for universell utforming Regionplan Lindesnes 2009 Listerplanen 2006 Arealplan for Kristiansandsregionen Regionplan Agder 2020, Felles plan for folkehelse og levekår i Agder, gjeldende fylkesdelplan for idrett og friluftsliv og Fylkesstrategi for universell utforming inneholder de viktigste regionale føringene for arbeidet med planen. I regionplan Agder 2020 er det en målsetting å utvikle Agder til en ledende region når det gjelder folkehelsearbeid og utnytte de muligheter som den nye samhandlingsreformen gir innen forebyggende helsearbeid. Videre er det et regionalpolitisk mål at det skal legges opp til et aktivt samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor med sikte på å forvalte engasjement og deltagelse til beste for fellesskapet. Tema og utfordringer Folkehelse I den norske Folkehelseloven defineres folkehelse som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning og folkehelsearbeid som Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen (jf. 3a og 3b, Prop. 90 L, Forslag til lov om folkehelsearbeid). Den delen av folkehelse som skal omfattes av planen er knyttet til fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet består av bevegelser som er utløst av bevegelser i skjelettmuskulaturen som gir økt energiforbruk utover hvilemetabolismen. Fysisk aktivitet omfatter dermed langt mer enn idrett og friluftsliv. Idrett Idrett er fysisk aktivitet i form av konkurranse eller trening i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet er egenorganisert trenings- og mosjonsaktiviteter (St.meld. nr 14 ( ) 6

7 Idrettslivet i endring). Helsegevinsten ved utøvelsen av idrett og fysisk aktivitet har vært fremhevet. Etter hvert som idretten har fått innpass i kulturbegrepet, har dens egenverdi fått økt betydning som begrunnelse for statlig støtte. Egenverdien tillegges gjerne kvaliteter som opplevelse av glede, mestring og samhold. Planen vil ta for seg et vidt spekter av problemstillinger innenfor idrett. Friluftsliv Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse (St.meld nr 39 ( ) Friluftsliv en veg til høgare livskvalitet). Fylkeskommunen vektlegger i tillegg at konkurranseaspektet skal være fraværende i friluftslivet, mens det sosiale aspektet kan være et viktig element. Planen vil spesielt ta for seg friluftslivet som et miljøvennlig og lavterskel aktivitetstilbud, samt sikring av friluftslivsarealer generelt. Folkehelse og fysisk aktivitet I Norge har vi stort sett god helse. Vi har en levealder som er blant de høyeste i verden og gjennomsnittlig levealder har vært økede de siste tiårene. På tross av dette har Vest-Agder, som Norge generelt, store utfordringer knyttet til inaktivitet og overvekt. Rapporten Fysisk inaktive voksne i Norge (2009) viste blant annet at 83 % av den voksne befolkningen ikke tilfredsstiller anbefalingene om moderat fysisk aktivitet. I Vest-Agder er det registrert et meget høyt forbruk av ulike typer beroligende midler. Dette kan være en indikasjon på at vi i fremover også vil ha spesielle utfordringer knyttet til psykiske sykdommer. Det er rapportert om høyt antall uføre, spesielt blant ungdom og et generelt lavt utdanningsnivå (Agderforskning Levekårsutfordringer i regionen Agder). Den demografiske utviklingen i Vest-Agder viser også at gruppen eldre vil øke spesielt. Dette vil være en utfordring i forhold til å legge forholdene til rette slik at denne gruppen vil få et tilpasset aktivitetstilbud som virker helsefremmende og forebyggende, spesielt sett i relasjon til samhandlingsreformen. Som et overordnet regionalpolitisk mål ønsker fylkeskommunen å øke den fysiske aktiviteten blant befolkningen, uavhengig av alder og kjønn. Frafallet blant ungdom Undersøkelser viser at medlemstallene i idrettsorganisasjonene har økt de siste årene. Imidlertid viser det seg at frafallet blant barn og unge er stort, spesielt gjelder det aldersgruppen 16 til 19 år. Det bør stilles spørsmål om hvordan fylkeskommunen kan være med på å redusere frafallet innen idretten. I dag bidrar fylkeskommunen med tilskudd til en rekke tiltak for barn og ungdom, for eksempel bygging av idrettsanlegg. I planen skal det legges frem strategier som kan bidra til å motvirke frafallet blant ungdom i idretten. Arbeidslivets rolle Handlingsplanen for fysisk aktivitet framhever arbeidsplassen som en arena for å fremme fysisk aktivitet. Med ny IA avtale fra 2010 skal arbeidsgiver legge til rette for helsefremmende arbeidsplasser. Arbeidsmiljøloven nevner i denne sammenheng fysisk aktivitet som forslag til virkemiddel. Hvordan fylkeskommunen skal imøtekomme dette vil tas opp i planen. Fysisk aktivitet i videregående skole Staten har som mål at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Tiltak som retter seg mot barn og ungdom har lenge vært prioritert. I Vest-Agder er det lite som er tilrettelagt for fysisk aktivitet i den videregående skolen (undersøkelse gjort av Vest-Agder fylkeskommune, Kittelsen, 2011). Som eier av de videregående skolene vil planen ta opp hvordan skolenes arealer bør utformes slik at elevene får mulighet til å være mer aktive. 7

8 Friluftsliv Planen skal fremme det miljøvennlige friluftsliv. Mange studier viser at det å ferdes i naturen har en særlig positiv innvirkning på folks fysiske og psykiske helse. Utfordringen er å tilrettelegge slik at befolkningen kan engasjere seg i friluftslivsaktiviteter i hverdagen, der de bor. Dette innebærer at man må tilrettelegge et differensiert aktivitetstilbud. Arealbruksprinsipper For at befolkningen i Vest-Agder skal kunne utøve friluftsliv, kreves det god tilgang på egnet areal. Det er derfor nødvendig at viktige friluftsområder og tursti/veitraseer ivaretas gjennom kommunal og regional planlegging. Dette kan blant annet gjøres gjennom fastsetting av arealforvaltningsprinsipper for ulike typer naturmiljøer/bebygde områder. I eksisterende fylkesdelplan er det nedfelt visse arealbruksprinsipper. Disse vil revideres i forhold til endringer i plan- og bygningsloven, samt i forhold til andre fylkeskommunale planer, målsettinger og strategier. Dessuten vil føringer fra MD og DN integreres: Marka planlegging av ny tettstedsnære naturområder (DN 2003) Grøn by arealplanlegging og grønnstruktur (DN 2003) Planlegging av fritidsbebyggelse (MD 2005) I tillegg vil det bli vurdert om statlige retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen skal tas inn i arbeidet med å fastsette arealforvaltningsprinsippene. Strategi for sikring av friluftsområder Kommuner og friluftsråd kan hvert år søke om statlige midler til sikring av viktige friluftsområder. Det innebærer som oftest tilskudd til kjøp av arealer eller inngåelse av langvarige avtaler om bruksrett. Vest-Agder fylkeskommune har som følge av forvaltningsreformen fått en sentral rolle i arbeidet med sikring av viktige friluftsområder. Dette innebærer blant annet at fylkeskommunen skal stimulere til å sikre, vurdere og prioritere innkomne søknader før de sendes til Direktoratet for naturforvaltning for endelig behandling. I forbindelse med dette er det naturlig å utforme en fylkeskommunal strategi på hvilke typer områder som skal prioriteres i sikringsarbeidet. I forbindelse med dette arbeidet er det naturlig at fylkeskommunen og kommunene i samarbeid kommer frem til aktuelle områder og områdekategorier som er særlig aktuelle for sikring. Kyststi gjennom Vest-Agder I følge Regionplan Agder 2020 skal det tilrettelegges for kyststi gjennom hele Agder. På grunn av topografiske forhold og bebyggelse i kystsonen er det imidlertid lite realistisk med en sammenhengende kyststi gjennom hele fylket. Det tas i stedet sikte å definere viktige strekk langs kyststripen, hvor fremføring av kyststien bør prioriteres i kommende periode. Der hvor et slikt strekk krysser kommunegrensene, er det særlig viktig at sammenkoblingspunkter ved kommunegrensene blir foreslått. Det bør også legges vekt på at stien skal binde friluftsområder sammen, være lett tilgjengelig og samtidig ha en funksjon som lavterskel folkehelsetilbud. Gjennom planen tas det sikte på å utforme et kart som viser viktige strekk langs kyststripa hvor kyststi bør prioriteres. En 8

9 nærmere konkretisering av selve kyststitraseen bør imidlertid skje på kommuneplan- og reguleringsplannivå. Jakt og fiske Forvaltningsansvaret for vilt og innlandsfisk ligger i hovedsak hos kommuner og grunneiere, og jakt og fiske er i utgangspunktet grunneierrettigheter. Fylkeskommunene tok over oppgaver knyttet til jakt og fiske i Det er ønskelig å vurdere jakt- og fiskemulighetene i sammenheng med friluftsliv og fysisk aktivitet. Begeistring for idrett og friluftsliv Fylkeskommunen vil i planen forsøke å vekke begeistring for idrett og friluftslivsaktiviteter. Dette kan være alt fra å arrangere større idrettsarrangement som verdensmesterskap i landsveissykling til å synliggjøre bruken av 100-meterskogen. Tilrettelegging for talenter i regionen Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA) og idrettskretsen har tatt hånd om tilrettelegging for talenter i regionen. Evaluering av det treårige prosjektet har nå ført til en varig drift av KIA og man vil i løpet av planperioden utrede hvordan arbeidet skal videreføres. Aktiviteter for barn og unge Planen vil også drøfte hvordan vi kan skape større interesse for friluftsliv blant barn og unge. Dette vil inkludere det tradisjonelle friluftslivet, men også mer moderne friluftslivsaktiviteter som i større grad appellerer spesielt til ungdom. Inkludering og etikk Planen vil ta opp hvordan idrett og friluftslivsaktiviteter kan bidra til at alle skal kunne delta i fysiske aktiviteter, uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn og seksuell legning. Planen vil legge opp til strategier som fremmer likestilling og motvirker mobbing. Planen vil også følge opp eksisterende strategi om å bidra med økonomisk støtte til det forebyggende antidopingarbeidet. Dette vil videreføres gjennom samarbeidet med idrettskretsen og med kommunene i fylket. Tema vil også bli behandlet i forbindelse med kommunedelplanene for idrett og friluftsliv. Bruk av økonomiske virkemidler Gjennom planarbeidet vil det fastsettes strategier hvor de ulike økonomiske virkemidlene i er sett i sammenheng: Det gjelder følgende ordninger: tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spillemidler) tilskudd til tiltak i friluftsområder tilskudd til erverv av friluftsområder tilskudd til lavterskel fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner tilskudd til lavterskeltiltak for å fremme sunne levevaner Fylkeskommunen har fått delegert myndighet til å forvalte statlige tilskuddsordninger 9

10 (spillemidler, friluftsmidler og folkehelsemidler). Dette foregår etter et nasjonalt gitt regelverk. Det er en utfordring at dette regelverket ikke tar opp i seg de utfordringene og mulighetene som nye reformer (forvaltningsreformen, samhandlingsreformen) faktisk gir forvaltningen. For fylkeskommunen blir det derfor viktig at det er avsatt egne ressurser som kan anvendes til prosjekter som i sum gir mest folkehelse for hver investert krone. Dette vil også gjøre fylkeskommunen til en svært attraktiv samarbeidspart for kommuner, interkommunale friluftsråd og frivillige organisasjoner. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Alle kommuner er pålagt å ha egen kommunedeplan for idrett og friluftsliv med prioritert handlingsprogram for å kunne søke om spillemidler. Planene er viktige for kommunenes idretts- og friluftslivspolitikk. Spesielt gjelder dette for å kunne dokumentere kommunens anleggs- og aktivitetsbehov i et fremtidig tidsperspektiv. I Vest-Agder er det varierende kvalitet på kommunedelplanene. Planen vil gi tilrådninger om hvordan slike planer skal utformes for å tilfredsstille minstekravene fra Kulturdepartementet. Anlegg De økonomiske virkemidlene blir i stor grad benyttet til å tilrettelegge for områder for fysisk aktivitet. Spillemidlene utgjør desidert den største potten som er øremerket til slik tilrettelegging. Vest-Agder fylkeskommune mottar ca 25 mill. årlig i spillemidler som fordeles til kommunene. Spillemidlene går både til idretts- og friluftslivsanlegg. I planen vil det bli gitt en oversikt over hvilke typer anlegg som det er ønskelig å prioritere i planperioden. Regionale idrettsanlegg Regionale idrettsanlegg er definert i idrettsregisteret som fylkesidrettsanlegg. Anlegg som kan oppnå denne statusen er gjerne større idrettsanlegg der det kan arrangeres NM eller andre større arrangementer. Forhold knyttet til økonomiske tilskudd til regionale idrettsanlegg vil bli behandlet i planen. Interkommunale anlegg Det kan søkes om ekstra tilskudd på inntil 20 % av ordinære tilskuddssats til større interkommunale idrettsanlegg gjennom spillemidlene. I Vest-Agder finnes det få anlegg av denne typen. Det vil i planen bli sett på flere modeller for samarbeid for å imøtekomme større anlegg. Særlig vil dette gjelde for små kommuner. I Aust-Agder fylkeskommunes sektorplan for idrett, friluftsliv (2009) heter det at spillemiddeltilskudd kan ytes til anlegg i nabofylket forutsatt at nabofylket har tilsvarende bestemmelse eller intensjon. Det er ønskelig og sannsynlig at Vest-Agder fylkeskommune vil innarbeide tilsvarende føring i planen under interkommunale anlegg. Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg er definert som anlegg eller områder for utendørs egenorganisert fysisk aktivitet. Disse anleggene har beliggenhet i tilknytning til bo- og/ eller oppholdsområder. Anleggenes funksjon er svært gode med tanke på rekruttering av barn og unge til å drive fysisk aktivitet. I de siste årene har denne anleggstypen hatt lave søknadstall i forhold til ordinære anlegg. I planen vil denne anleggstypen bli tatt opp. Her vil det bli sett på nye måter å tilrettelegge områder for fysisk aktivitet. 10

11 Nettverksbygging og samarbeid Fylkeskommunen er avhengig av samarbeidspartnere for å fremme fysisk aktivitet. Kommuner, interkommunale friluftsråd og frivillige organisasjoner er svært viktige i denne sammenhengen. Den valgte partnerskapsstrategien mellom fylkeskommunen og kommunene med samarbeidsavtaler har gitt gode resultater. Det er imidlertid ønskelig å forbedre forutsigbarheten i forhold til ressurstilgangen, og dermed også kvaliteten og tidsbruken knyttet til disse partnerskapsprosjektene. For å oppnå en bedre forutsigbarhet kan flere modeller være aktuelle, men det er vesentlig at man i sterkere grad prioriterer og dermed kan inngå langsiktige partnerskapsavtaler som også inkluderer økonomiske forpliktelser. Et resultat kan være at prosjekter kan realiseres på kortere tid. Nettverk og partnerskap med universiteter og forskningsinstitusjoner vil være svært viktige når det gjelder realisering av prosjekter, evaluering av prosjekter og i forhold til rett bruk av virkemidler. Videre vil det fokuseres på bruk av forskning ved prioritering av økonomiske virkemidler. Utredninger og kartlegging Følgende utredningsarbeid skal gjøres: utarbeide oversikt over eksisterende anlegg for fysisk aktivitet kartlegge og verdisette større regionale viktige friluftsområder og turkorridorer kartlegge fysisk aktivitet i befolkningen Ut i fra kartleggingen vil regionalpolitiske målsettinger, strategier og prioriterte tiltak når det gjelder fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv tydeliggjøres. For å følge dette konkret opp vil det videre utarbeides et handlingsprogram hvor ulike samarbeidsprosjekter/tiltak konkretiseres. Oversikt over anleggssituasjonen i Vest-Agder For å gi gode tilbakemeldinger ved behandling av kommuendelplaner for idrett og friluftsliv vil vi gå i gang med en behovsanalyse av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Dette vil danne grunnlag for prioritering av økonomiske virkemidler. Som grunnlag for analysen skal det utarbeides en oversikt over anleggssituasjonen i Vest-Agder. Utgangspunktet vil være: oversikt over alle typer idretter i Vest-Agder, samt deres kommunelokalisering oversikt over eksisterende anlegg fordelt på ulike idretter og kommuner oversikt over eksisterende skoleanlegg fordelt på kommunene og skolene medlemsutvikling for de siste ti årene, fordelt på alder, kjønn og kommune Kartlegge større regionale friluftsområder Regionalt viktige friluftsområder kan defineres som: områder som erfaringsmessig er kjent for intensivt bruk både av kommunen og av andre kommuners innbyggere. områder som har mange aktivitets- og opplevelsesmuligheter. geografisk store områder som berører minst 2 kommuner sammenhengende turløyper felles for minst 2 kommuner sikrede friluftsområder etablert med offentlig økonomisk støtte overordnede grønnstrukturer, markaområder og kystsonen avgrenset i kommuneplanens arealdel. 11

12 I planen skal regionalt viktige friluftsområder identifiseres. For å oppnå en god og kunnskapsbasert friluftslivsforvaltning er det behov for en oppdatert oversikt over viktige friluftsområder i fylket. Et liknende arbeid ble gjennomført i 1985, men fylkeskommunen mener nå at det er på tide med ny kartlegging og verdisetting av friluftsområder og ferdselsårer. I dette arbeidet vil det bli tatt utgangspunkt i Direktoratet for naturforvaltning sin Håndbok Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder. Verdien på friluftsområdene vil fastsettes ut fra følgende aspekter: Tilgjengelighet Brukerfrekvens Brukere Egnethet Funksjon Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Kunnskapsverdi Tilrettelegging Utstrekning Grad av inngrep Med utgangspunkt i dette ønsker fylkeskommunen å identifisere svært viktige og viktige friluftsområder. Arbeidet vil trolig måtte begrenses. Det legges ikke opp til en fullstendig kartlegging av hele fylket etter Direktoratet for Naturforvaltnings metodikk. I stedet avgrenses arbeidet til å omfatte de viktigste områdene i hver kommune, samt større regionale områder og hovedturveitraseer. Fylkeskommunen håper at kartleggingen vil være til hjelp for å avgjøre hvilke områder som bør prioriteres for sikring og videreutvikling. Kartlegge fysisk aktivitet i befolkningen Gjennom Regional Monitor - Om Levekår i Agder vil planen hente ut relevant data når det gjelder folkehelse og fysisk aktivitet. 12

13 Organisering, prosess og medvirkning Arbeidet med regional plan for idrett, friluftsliv og folkehelse er prosjektorganisert. Det er fylkestinget som er prosjekteier, og det er lagt opp til en mest mulig effektiv prosjektorganisering med politisk forankring. Prosjektleder er sekretær for styringsgruppa. Styringsgruppe Fylkestinget 1 representant fra hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (Terje Damman H), leder 1 representant fra hovedutvalg for kultur og utdanning (Christian Eikeland Frp) 1 representant fra fylkesutvalget (Toril Runden Ap) 1 representant fra fylkeskommunens administrasjon Regionalsjef Kjell Abildsnes Ressurspersoner innenfor: Statlige etater Kommuner Prosjektgruppe Prosjektleder Anders Nygaard Rådgiver Oddmund Frøystein Rådgiver Bård A. Lassen Rådgiver Torill Folkestad Berørte fylkeskommuner Interkommunale friluftsråd Frivillige organisasjoner Universitetet i Agder Andre ved behov Fremfor å anvende store referansegrupper satses det på direkte kontakt med ressurspersoner som representerer statlige etater, kommuner, berørte fylkeskommuner, friluftsråd, frivillige organisasjoner som for eksempel Vest-Agder idrettskrets og Vest-Agder barn og ungdomsråd, Universitetet i Agder og andre ved behov. Når det gjelder planprosessen vil denne foregå etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. For at planen skal bli et reelt styringsverktøy vil det være nødvendig å vektlegge medvirkningsaspektet slik at aktørene får eierforhold til planen. 13

14 Det vil legges opp til følgende medvirkningsmuligheter: 1 Innspill til planprogram 2 Oppstartskonferanse (november) 3 Dialogmøter med ressurspersoner i kommuner, interkommunale friluftsråd, idrettskretsen og regionale etater. 4 Dagsseminar/dialogmøter for frivillige organisasjoner med evt. politikere 5 Høringskonferanse 6 Høring av planforslag Fremdrift Fremdriftsplan Hva: Når: 1 Melding om oppstart og høring av September 2011-November 2011 planprogram (minimum 6 ukers høringsfrist) 2 Vedtak av planprogram i Februar 2012 Fylkesutvalget 3 Oppstartskonferanse November Utarbeidelse av planforslag Sept Aug Gjennomføring av temamøter Våren Offentlig ettersyn av planforslag Oktober 2012-Desember 2012 (8 ukers høringsfrist) 7 Høringskonferanse November Innarbeiding av innspill og Desember April 2013 justering av planforslaget 9 Vedtak av planforslag i Fylkestinget Juni