100 år_ q9. Strategiplan for anleggsutvikling i Agder ?- +71/ INNLEDNING

Transkript

1 1 NORGES I DRETTSFORBUND A. ict-q:7rli:,r idre,ft<kfpts IIIE 099 0q9 fjtipgf-s I DI;E= i 1 SI-OI-:_tUis1D 100 år_ 1917?- +71/ Strategiplan for anleggsutvikling i Agder INNLEDNING Strategiplanen erstatter tidligere utgave, vedtatt av styrene idrettskretsene i desember Denne revidert strategiplanen for anleggsutvikling i Agder, skal skissere på et overordnet nivå hvilke prioriteter som skal gjelde for Agderidretten på anleggsområdet frem mot Til grunn for dette ligger vedtak i Aust- og Vest-Agder idrettskrets styrer hvor det skal utarbeides en felles anleggsstrategi som gjelder begge Agderfylkene. Strategiplanen er forankret i fylkeskommunenes regionalplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Hovedpunktene i strategiplanen for anleggsutvikling for perioden er: Idretten som samfunnsaktør i regionen Status i den organiserte idretten i Agder Nå-situasjonen viktige faktorer i anleggsutviklingen Idrettens anleggspolitikk i perioden Strategien i perioden Strategiplanen bygger på følgende dokumenter: NIFs IPD Handlingsplan VAI Handlingsplan AAIK Fylkenes regionalplaner for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Agderidretten har i dag mange utfordringer ift å oppnå sine målsettinger innen anleggsutvikling. Dette dokumentet skal være retningsgivende for anleggsarbeidet i idrettskretsene. Fylkesdelplanene for idrett og friluftsliv skal være fundamentet for idrettskretsenes felles strategiplan innen anleggsutvikling. En av idrettskretsenes viktigste idrettspolitiske arbeidsområde, er å medvirke aktivt i revidering av fylkesdelplanene og kommuneplaner gjennom idrettsrådene. Skal idrettsbevegelsen i fylkene være med å påvirke den offentlige anleggspolitikken ift mål og strategier, prioriteringer og satsningsområder, må vi fremstå med troverdighet og vilje til samhandling iht de organisasjons- og aktivitetsverdier som gjelder for norsk idrett. Strategiplanen bygger på de regionalpolitiske hovedmålet og de styringsmål som fremkommer i fylkesdelplanene. Idretten som samfunnsaktør i regionen Idrettsbevegelsen er regionens desidert største frivillige organisasjon, og derav en betydelig samfunnsaktør i regionen. Innbyggertallet i regionen er ft ca Inkludert bedriftsidretten har et medlemskap i et idrettslag. Idrettens posisjon i lokalmiljøene er viktig for mange mennesker. Derfor er bla etablering av gode idrettsanlegg et viktig bidrag for enkeltmenneske trivsel og utvikling. Den frivillige innsats som legges ned i idrettslag hver dag året rundt, har stor samfunnsverdi. Dugnad ift med bygging av idrettsanlegg utgjør en betydelig verdi og faktor i finansieringen av anlegg. Tabellen her viser AV og den frivillige verdiskapingen i Agder-idretten, og den %-vise deltakelse i idretten ift innbyggertallet på Agder, basert på idrettsregistreringen pr Fylke Aust-Agder Vest-Agder Agder totalt Medlemskap i idretten Årsverk Verdiskaping (i millioner) Innbyggere Medlemskap 44, ,0 % ,7% Tabell 1 årsverk, frivillige verdiskaping og medlemskap i den organiserte idretten (inkludert bedriftsidretten)

2 2 Status i den organiserte idretten på Agder Utviklingen av gode og funksjonelle anlegg i regionen må sees i sammenheng med idrettens behov. Barn og ungdom må i større grad medvirke i utviklingen av morgendagens idrettsanlegg. Blant barn er den organiserte idretten den viktigste arenaen for fysisk aktivitet på fritiden. 85 % av norske barn har vært medlem av et idrettslag i løpet av barneskoletiden. Blant unge mellom år er den organiserte idretten en viktig arena for fysisk aktivitet, selv om kun rundt 1 av 4 ungdommer i denne aldersgruppen oppgir at de trener eller konkurrerer gjennom idrettslag. Fra 13 til 17 års alder går deltakelsen i idrettslag jevnt nedover. Til tross for at ungdoms deltakelse i organisert idrett er nedadgående er omfanget av trening og fysisk aktivitet blant ungdom likevel stabilt. Dette skyldes trolig at ungdom i større grad går over til andre og egenorganiserte aktiviteter. Frafallet i idrettsaktivitet blant ungdom er en utfordring. Medlemskapstallene i norsk idrett indikerer at det skjer noe i overgangen mellom barn og ungdom når det gjelder forholdet til den organiserte idretten. Frafallet skyldes flere grunner knyttet til faktorer både i og utenfor idretten. Når det gjelder voksne så viser statistikk at 74 % av den voksne befolkningen er engasjert i fysisk aktivitet minst en gang i uka eller oftere. Dette skjer som oftest i form av egenorganiserte aktiviteter. 27 % av menn og 19 % av kvinner trener gjennom et organisert idrettstilbud. Generelt er antall medlemskap og antall aktive i Agder-idretten lavt i sammenlignet med de fleste andre fylker. Det kan se ut som at flere mennesker ønsker å trene i sosiale grupper for å være med på spesielle arrangementer som arrangeres av bedriftsidretten (terrengkarusellen) eller idrettsarrangementer som f.eks. sykkelløpet Kristiansand Hovden og Hove Triathlon. De private treningssentrene etablerer også grupper som har som mål å delta i de samme arrangementene. Frivillig sektor er den viktigste aktøren i arbeidet med å legge til rette for organisert aktivitet i eksisterende anlegg og områder. Det er en utfordring at det er en økende profesjonalisering i idrettslagenes organisasjon som krever en større faglig innsikt, noe som igjen medfører økte økonomiske kostnader knyttet til tjenesten for å utføre oppgavene. I Vest-Agder ser vi en tendens til at flere idrettslag nå bygger sine egne anlegg. I Aust- Agder har idrettslag i langt større grad enn i vest-fylket hatt tradisjon for å bygge og drifte eget anlegg. Visste du at: Det finnes 53 ulike idrettsgrener i Agder fylkene Det er registrert medlemskap innenfor den organiserte idretten i Agder. Det er registrert 470 ordinære idrettslag i Agder. Bedriftsidretten i Agder medlemmer fordelt på 471 bedriftsidrettslag. Idretten i Agder bidrar med en frivillig innsats på 1555 årsverk, som utgjør en frivillig verdiskaping på 766 millioner kroner.(iht idrettsregistreringen 2015) En oversikt over antall aktive idrettsutøvere i Agder viser at fotball, svømming, håndball, gymnastikk- og turn og kampsport er de største idrettene blant gutter. Håndball, gymnastikk- og turn, fotball, svømming og ski er de idrettene hvor jenter er mest aktive i fylket. Nå-situasjonen - viktige faktorer i anleggsutviklingen I henhold til Regionplan Agder 2020 skal fylkeskommunene bidra til at våre idrettsutøvere skal få utvikle sitt talent i regionen. Tidsriktige og funksjonelle anlegg er en avgjørende faktor i utviklingen av talenter. Kommunene oppfordres til å legge strategier knyttet til dette i kommunedelplanene for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet og i skoletilbudet i den videregående skole. I Agder finnes det over idrettsanlegg. Agder-fylkene ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder dekning av idrettsanlegg. Idrettsanleggsregisteret viser at det er god dekning innenfor de mest utbredte idrettene. Spesielt gjelder dette for golf. For organiserte idretter som turn, kampsport, sandvolleyball, ishockey, tennis, bueskyting, curling og skøyter er det en underdekning av anlegg for disse idrettene. På generelt grunnlag er det mangel på anlegg for spesialidretter i Agder en avgjørende faktor for utviklingen i flere idretter. Idrettskretsene vil prioritere og påvirke kommuner til å legge bedre til rette for spesialidretter (eks. turn, kampsport, ishockey,seiling).

3 3 Ishockey er en sport i sterk vekst også på Agder. Idrettskretsene vil støtte eventuelle ishockey-klubber som etableres, i arbeidet med å realisere ishaller. Berørte kommuner bør tilrettelegge for gode treningsanlegg både sommer og vinter, og samarbeide med berørte klubber i disse prosessene. Idrettskretsene vil medvirke i disse prosessene hvis det er ønskelig for klubbene. Seiling har tradisjoner på Agder og utøvere på internasjonalt nivå. Skal idretten fortsatt vokse og rekruttere nye generasjoner seilere, må landbaserte seilanlegg etableres. Idrettskretsene vil støtte seil-klubbenes arbeid med etablering av et slikt anlegg. Et anlegg av denne type, vil gi sporten en ny dimensjon. Variasjon, brukspotensial, dekningsgrad og mangfold er viktig for å få flest mulig i fysisk aktivitet. For å etablere idrettsanlegg er det nødvendig at det tas hensyn til idrettens behov for arealer. Særforbund, særkretser, idrettsråd og idrettslag kan ha ulikt syn på prioritering av felleskapets midler. Anleggssituasjonen i regionen er tilfredsstillende når det gjelder flerbrukshaller og kunstgressbaner i kommunene. Anleggsutviklingen i begge fylkene har vist en positiv utvikling de senere år. Det er bygget idrettsanlegg som har gitt regionen et betydelig løft. Men regionen mangler arrangementshaller med tilhørende infrastruktur, som har kapasitet til å ta større internasjonale mesterskap og turneringer. Idrettskretsene på Agder mener at vi må bygge på summen av summen av det idrettslag, kommuner, idrettsråd, særkretser/-regioner og særforbund mener om prioriteringene i fylket. Agder-kretsene fundament ift fakta om anleggsdekning bygger på kulturdepartementets og fylkeskommunens analyser av anleggssituasjonen. Tabellene som her benyttes er hentet fra kulturdepartementets spillemiddelrapport ØØa " y Akershus Oslo Hedmark 98 40' Oppland 14h Buskerud 12L ~ 205 Vestfoll _ _..._--- Telemark 9C = AJst-Agder _._......_._ _... _....._.....,._ Vest-Agder Rogalard 171, Hordaland ' 197 Sogn og Fjordane More og Romsdal Sor-Trøndelag s_ Nord-Trøndelag 1L _.. _-.._.... _.._ _.. -. _.. Nordland e Troms Finnmark 57 2 I 3' Totalt Tabell 2 antall nye søknader, kostnader og søknadssum per fylke for perioden Tabellen viser en betydelig aktivitet i anleggsutvikling i Agder i perioden. Antall søknader har vært 204 med en godkjent søknadssum på 263 millioner

4 4 Vest-Agder (Innbygger per anleggstilbud) Aust-Agder (Innbygger per anleggstilbud) i à Ca ca \rc ~c å s` ø~ ø' ` p e` ø4 oa ~~ gt,,c ø~ _}" ~a a D `zc `As Få Fw~' Jøc c~ ~~ 5 ~~` ~ ~c ~,~r. ez C ` å i ii ii i ii ii1 / F V ~~.,v\a y,~~ ~~~. G~ ~~\3~ ` cp~,\,b \~c dk Fs. Tabell 3 anleggstilbudet i kommunene (innbyggere per anleggstilbud). Jo lavere søyle jo bedre tilbud Tabellen viser stor variasjon mellom kommunene. I Aust-Agder har Bykle det best tilbud, i Vest-Agder Sirdal. Landsgjennomsnittet er på faktor 297; dvs at tilbudet generelt er bedre i Aust-Agder enn i Vest-Agder. Idrettshaller, normal- og storhall (Innbyggere per hall) I luillliiii i 1I I ~ ~4 aa ~ J6 a~ g \za ''.7'. 4f ' 4t: o A µo ~ 4- c, ~t k4 v ~, t*,.~ C r Tabell 4 Idrettshaller, normal- og storheller (innbyggere per hall) Tabellen viser at dekning er generelt tilfredsstillende i Agder når det gjelder normalhaller. Med bakgrunn i faktagrunnlaget er utfordringen store arrangementshaller ,4'4' * r / ~~s ' 1 d 043 m t 1ii d}* ~./ yd 1WO:013.a15

5 5 N ye søknader investering (kroner per innbygger) :.-' ---- Tabell 5 - Spillemiddelsøknader investeringer pr innbygger (kroner) Tabellen store fylkesvise forskjeller i satsningen på å bygge nye idrettsanlegg. Det er naturlig at investeringsviljen varierer over tid, men den vært betydelig i Vest-Agder i perioden. Landsgjennomsnittet er på ca 2500 kroner Vest-Agder ligger på ca 4500 kroner, i Aust-Agder i underkant av 3000 kroner. Gjennomsnitt i Agder-fylkene er 3750 kroner vesentlig høyere enn landsgjennomsnitt. Investerings viljen ser ut til å vedvare også i Utvikling i etterslepet Etterslepet økte kraftig i 2015 og har passert 2,8 milliarder kroner på landsbasis. Det har aldri vært høyere. De siste 4 årene har etterslepet økt med 729 millioner. Ventetiden pr 2016 er i Aust-Agder 2,3 år, i Vest-Agder 2,7 år. Landsgjennomsnittet er ca 3,7 år. Det bør være et prioritert idrettspolitisk mål å redusere ventetiden mest mulig. Redusert ventetid på utbetaling av spillemidler, vil ha betydning for investeringsviljen i kommunene og idrettslagene, For å kunne nå målene skal følgende hovedstrategier prioriteres: Styrke satsingen på tilrettelegging for fysisk aktivitet i nærmiljøet for barn og ungdom. Rundt 80 % av befolkningen i Agder bor i byer og tettsteder. Tilretteleggingstiltak i tilknytning til disse områdene har derfor størst potensial for høy bruksintensitet og stort mangfold av brukergrupper. Bedre samsvaret mellom anleggsdekningen og befolkningens aktivitetsvaner og behov. For at flere skal bli aktive er det viktig å satse på et mangfold av aktiviteter som også omfatter lavterskeltilbud. Anlegg som er lett tilgjengelig fra bosted, som har lave krav til ferdigheter og fysisk form, samt er tilgjengelig når det passer den enkelte, øker befolkningens deltakelse for fysisk aktivitet. Styrke hensynet til idrett og fysisk aktivitet i arealforvaltningen. Disponering og utnyttelse av arealer fastsettes i stor grad gjennom arealplanleggingen. Gode og forutsigbare føringer for hvordan hensynet til idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet skal ivaretas i planleggingen er nødvendig. Idretten er en viktig del av livet for mange og kan være en kilde til glede, begeistring og sosiale fellesskap. Samtidig er idretten en arena der befolkningen kan drive med fysisk aktivitet med sikte på gode opplevelser og god helse, på tvers av generasjoner og sosiale skillelinjer. Idretten har nå en m ulighet til å bli en enda viktigere aktør når det gjelder satsing på folkehelse. Idrettens viktigste ressursgrunnlag er alle frivillige som i praksis driver norsk idrett. Denne innsatsen er avgjørende for at befolkningen skal få et godt og differensiert tilbud. Samtidig er frivilligheten den viktigste garantien for en åpen og inkluderende idrett. Likevel er det begrensninger i hvilke oppgaver som det med rimelighet kan forventes at et frivillig drevet idrettslag kan påta seg. Det er derfor viktig at det offentlige legger forholdene til rette for frivillig engasjement og innsats. For å øke befolkningens medlemskap og deltakelse i idretten er det nødvendig å forbedre idrettens rammebetingelser, både når det gjelder økonomi og kompetanse. Dette forutsetter at sentrale aktører som kommuner, fylkeskommunen o.a. prioriterer og vektlegger idrett og anleggsutvikling. Det er et mål at

6 6 idrettsbevegelsen skal ha et samfunnsperspektiv på sin virksomhet, herunder å gi tilbud til alle spesielt ungdom og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hva vil idretten? Idretten i Agder vil at det bygges tidsriktige anlegg på bakgrunn av behovsvurderinger. Anleggene skal kunne benyttes av alle og innby til et godt og variert tilbud for alle spesielt for barn, ungdom og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Idretten vil påvirke kommuner til å bygge anlegg for spesialidretter (eks ishall, turn, kampsport, landbaserte seilanlegg og motorsport) Bidra i utviklingen av skitunnel som er under planlegging Hvordan kommer vi dit? Styrke idrettens kompetansearbeid innen anleggsutvikling og styrke rammevilkårene til idrettens organisasjoner. Markedsføre idrettens anleggspolitikk overfor kommuner og fylkeskommuner Idrettens anleggspolitikk i perioden Deltakelse i idrett og fysisk aktivitet er i stor grad avhengig av tilrettelagte arealer og anlegg For at flest mulig skal kunne delta må det være stor variasjon i anleggstyper samtidig som at anleggene ligger lett tilgjengelig i nærmiljøet. Idrettens anleggspolitikk skal imøtekomme ulike ønsker og behov. Det skal bygges anlegg tilpasset idrettens behov for konkurranseanlegg, samtidig som det er viktig å legge til rette for lavterskelaktivitet og for egenorganiserte fysiske aktiviteter. Dette er viktig for å oppnå differensiert aktivitetstilbud. Areal til idrettsanlegg kan være svært plasskrevende og dermed vanskelig å få innpasset i etterkant i etablerte boligområder. Ved fremtidige større boligområder er det vesentlig å samlokalisere idrettsanlegg i størst mulig grad. Sambruk av skole- og idrettsanlegg, spesielt kunstgress fotballbaner og flerbrukshaller, bidrar til høy bruksfrekvens av anleggene. Grenseflaten mellom arealforvaltning og tilrettelegging bør utnyttes best mulig. Effektiv arealutnyttelse, oppnås også ved samlokalisering av flere idrettsanlegg. Dette reduserer parkeringsbehov og driftskostnader. Større spesialidrettsanlegg prioriteres for å møte fremtidens behov. Det bør tilstrebes å plassere anleggene tilgjengelig og sentralt og i nærheten av eksisterende idrettsanlegg eller skole. Større idrettsanlegg av denne typen bør være interkommunale, da det utløser 30 % ekstra i spillemidler. Idretten vil arbeide for at kommunene i langt større grad enn tidligere, samarbeider om utbygging av større anlegg. Utbygging og prioritering av nye anlegg skal skje på bakgrunn av behovsanalyse i hver kommune. For at bruken skal være optimal på eksisterende anlegg bør vedlikehold prioriteres og oppgraderes til dagens standard. Eksempler for å øke standarden på dagens anlegg kan være å legge om idrettsdekke og oppgradere anlegget slik at flere idretter får plass. Tilrettelegging for aktivitetsformer som kan bidra til økt aktivitet, spesielt blant ungdom, skal prioriteres. Regionale og interkommunale idrettsanlegg Idrettskretsene i Agder fylkene har tidligere pekt på behov for enkelte større regionale idrettsanlegg som mangler i Agder-fylkene. Ved etablering av regionale anlegg i Agder vil idrettskretsene jobbe for at fylkeskommunene bidrar med investeringsmidler i tillegg til spillemidlene. Midlene skal kunne brukes til toppfinansiering av regionale idrettsanlegg. Anleggene som mottar fylkeskommunalt tilskudd bør etableres som "interkommunale anlegg" siden dette medfører at det utløses ytterligere tilskudd over spillemidlene. Idrettskretsene vil styrke idrettsrådenes rolle i anleggsutvikling av interkommunale anlegg, gjennom tettere samarbeid mellom idrettsrådene. Talentutvikling og idrettsanlegg Toppidrett i Agder Ved etableringen av Olympiatoppen Sør (OLTS) har grunnlaget for utviklingen av talenter i Agder blitt satt i system, og fått en ny dimensjon. Funksjonelle idrettsanlegg er en viktig forutsetning for utvikling av talenter.

7 7 Hva vil idretten? Fylkeskommunene og idretten må forsterke samarbeidet for utviklingen av morgendagens toppidrettsutøvere i Agder, og tilrettelegge for å kombinere utdanning og toppidrett. Sammen må vi utvikle en toppidrettskultur og skape felles forståelse for prestasjonene. Enkelte anlegg i regionen bør prioriteres ift å tilrettelegge for talentutvikling Konklusjon Idrettskretsene skal legge følgende grunnprinsipper til grunn for anleggsutviklingen frem til 2020 Utbyggingen av idrettsanlegg skal bidra til å gi flest mulig anledning til å drive med idrett og fysisk aktivitet i nærmiljøet hele året anlegg tilpasset barn og ungdommen s aktivitetsprofil skal prioriteres høyt. Det er idrettens behov som skal være styrende for prioriteringene. Anlegg som har samlet sett stort brukerpotensial, lav dekningsgrad i regionen og mangfold i aktivitetstilbud skal prioriteres. Nedsette en tverrsektoriell arbeidsgruppe bestående av representanter fra idretten, kulturen, næringslivet, fylkeskommunene og de største kommunene i Agder for å utrede bygging av en stor arrangementshall i regionen, for å kunne arrangere større internasjonale mesterskap, større kulturarrangementer eller stevner innen flere idretter som krever stor hallkapasitet. Støtte ishockeyklubbene i arbeidet med å realisere ishaller. Ved prioritering av anlegg i kommunedelplaner for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet skal behovsanalyse legges til grunn. Ved utredninger av større anlegg må det være en bevisst samhandling mellom idretten, kulturlivet, offentlige instanser og næringslivet. Styrke idrettens kompetansearbeid innen anleggsutvikling og styrke rammevilkårene til idrettens organisasjonsledd. Markedsføre idrettens anleggspolitikk overfor kommuner og fylkeskommuner Styrke hensynet til idrett og fysisk aktivitet i arealforvaltningen Påvirke nasjonalt at etterslepet reduseres til et minimum Påvirke kommunene og idrettsrådene til å samarbeide om utbygging av interkommunale idrettsanlegg Avslutning Strategiplanen for anleggsutvikling i Agder i perioden , er vedtatt av styrene i begge idrettskretsene. Dokumentet uttrykker felles prioriteringer for anleggsutviklingen i perioden. Hvis det skulle oppstå anleggspolitiske utfordringer i eget fylke, står idrettskretsene fritt til å gjøre nødvendige prioriteringer til det beste for idretten i egen krets. John Stensland Kirsten Borge Styreleder Styreleder Vest-Agder idrettskrets Aust-Agder idrettskrets