Sykepleie til pasienter med SLE og Sklerodermi
|
|
|
- Magnar Lauritzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sykepleie til pasienter med SLE og Sklerodermi Fokus på pasientinformasjon Mona Therese Thorud Sykepleier Revmatologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus FSR seminaret 2012
2 Revmatologi ved Oslo universitetssykehus Kreft,Kirurgi og Transplantasjonsklinikken: Avdeling for Revmatologi, hud og infeksjonssykdommer. Sengepost 8 senger, 540 innleggelser Avdeling for Transplantasjonsmedisin, Seksjon for poliklinikk og dagbehandling. Poliklinikk 3962 konsultasjoner, Dagenhet 1380 innleggelser. Behandlingsreiser Nasjonalt kompetansesenter for barne og ungdomsrevmatologi NAKBUR
3 Revmatologi ved Oslo universitetssykehus Barne og kvinneklinikken Barnemedisinsk avdeling, Sengepost senger. 468 innleggelser i Poliklinikk: 788 konsultasjoner i 2011 Dagbehandling barn: 324 innleggelser i 2011.
4 SLE kompetansestilling Pasient & pårørende kurs Utvikle og oppdatere pasientinformasjon Kompetanseheving helsepersonell Oppfølging av nydiagnostiserte Mellomkontroller polikliniske pasienter Samarbeid med pasientorganisasjonen RevNatus
5 Systemisk Lupus Eythematosus & Systemisk sklerose Frustrerende, varierende & uforutsigbar sykdom Smerter Fatigue/Utmattelse Endret utseende Depresjon og angst Lav deltagelse i arbeidslivet Endring i sosiale relasjoner Seksuell dysfunksjon
6 Hvorfor oppleves informasjon og undervisning til denne gruppen utfordrende for sykepleier? Usikkert forløp. Alvorlige og potensielt dødelige komplikasjoner. Noen alvorlig syke på diagnosetidspunktet. Forskjellig informasjon fra forskjellige spesialister Det er utfordrende for de åfinne informasjon på egenhånd. Lite kunnskap om sykdommene i pasientens nettverk og nærmiljø.
7 Hva sier forskningen om behovet for informasjon og undervisning? Opplevelse av den informasjonen som var gitt: Den første informasjonen en negativ opplevelse. Få konkrete svar om prognose. Forskjellig informasjon fra forskjellige spesialister. For mange helsepersonell involvert. Følte at helsepersonell ikke lyttet til det de opplevde som vanskelig. Brosjyremateriell alene opplevdes som skremmende for nydiagnostiserte. Manglende informasjon og redsel for det de ikke visste var mer skremmende enn å få informasjon om potensielt alvorlige komplikasjoner.
8 Informasjon ofte gitt ved legekonsultasjon uten mulighet til å snakke med andre yrkesgrupper. Stressende åikke ha mulighet til oppfølging eller noen til å snakke med etterpå. Når de selv søkte/lette etter informasjon fant de ofte utdatert og unyttig informasjon. Det opplevdes nyttig å få informasjon av medpasient/brukerrepresentant. Nyttig å få muligheten til ådele erfaringer med andre med sykdommen. Nyttig åfåpraktiske tips fra andre. De fleste som får skriftlig informasjon leser den.
9 Hvilken informasjon ønsker de åfå? Litt om alt. At noen setter seg ned og har tid til å prate. At noen har tid til åsvare på spørsmål. Mer fokus på psykososiale konsekvenser av sykdommen. Mer informasjon om selvhjelp. Hvordan kjenne og håndtere symptomene? Skriftlig og muntlig informasjon. Hvordan finne mer informasjon når man har behov for det? At den som gir informasjonen har god kunnskap om sykdommen. Individuell tilpasning av tidspunkt for informasjonen.
10 Informasjon til pårørende/nettverk Hvordan kommunisere med helsepersonell
11 Andre aktuelle funn fra studiene: Ingen vet noe om sykdommen islolasjon. Overrasket over lite kunnskap hos helsepersonell. SSc pasienter opplevde mer stress forbundet med informasjon. Helsepersonell dokumenterer i liten grad livstilsråd. Sykepleiers rolle lite i fokus. Få som fikk tilbudet deltok på diagnoserettet kurs. Effekt av nyttig undervisning: Føler seg mindre alene. Lettere åta avgjørelser i forhold til egen sykdom. Økt selvtillit i kommunikasjon med helsepersonell.
12 Litteraturhenvisninger: 1. Psychological health and Well Being in Systemic Sclerosis: State of the Science and Consensus Research Agenda B.D. Thombs, W.V. Lankveld m.fl. Artheritis Care & Research. Vol 62, No. 8, Inpact of Systemic Sclerosis on Occupational and professional Activity With Attention to Patients With Digital Ulcers. A.Berezne, R. Seror m.fl. Arteritis Care & Researche. Vol 63, No. 2, Impact of Systemic Lupus Erythematosus on Health, family, and Work: The Patient Perspective. D. Robinson, D. Aguilar m.fl. Artheritis Care & Research. Vol. 62. nr Health related quality of life in systemic lupus erythematosus and its association with disease and work disability K. Almehed, H. Carlsten, H. Forsblad d`elia. Scandinavian J Rheumatology 2010;39: fatigue in Systemic Lupus Erythematosus: Contributions of Disease Activity, Pain, Depression and Perceived Social Support R.L Jump, M.E. Robinson m.fl. The Journal of Rheumatology 2005;23:9. 6. Fatigue in Patient with Systemic Lupus Erythematosus: The Psychosocial Aspects R. Omdal, K. Waterloo m.fl. The Journal ofrheumatology 2003;30:2. 7. Life with a rare chronic disease: The scleroderma experience G. Joachim, S.Acorn.Journal of Advanced Nursing, 42 (6), Joining the dots for patients with systemic lupus erythematosus: personal perspectives of health care from a qualitative study E.d. hale, G.J. Treharne m.fl. Ann Rheum Dis 2006;65: Improving the prognosis of SLE without prescribing lupus drugs and the primary care paradox D.J. Wallace. Lupus 2008;17: It`s More Scary Not to know: A Qualitative Study Exploring the Information Needs of patients with Systemic Lupus Erythematosus at the Time of Diagnosis N. Waldron,. Brown m.fl. Musculoskeletal Care 2011;9: The impact of group education on participants management of their disease in lupus and scleroderma S.J. Brown, M.E. Somerset m.fl. Musceloskeletal Care 2004;2:4.
13 Litteraturhenvisninger: 12. Systemic lupus erythematosus and cardiac risk factors: medical record dokumentation and patient adherence C. Bengtsson, A.A. Bengtsson m.fl. Lupus 2011;20: Adherence with advice and prescriptions in SLR is mostly good, but better follow up is needed: A study with a questionnaire O. Nived, M. Andersson m.fl. Lupus 2007;16:
14 Erfaringer fra SLE & Sklerodermikurs for pasienter og pårørende. Første kurs i kurs årlig Ca 260 pasienter og pårørende har deltatt hittil Tverrfaglig program
15 Hvilke forventninger har de? Hva spør de om? Kunnskap om sykdommen. Behandling og bivirkninger av behandling. Er det arvelig? Framtidsutsikter? Forskning. Hva påvirker sykdommen? Har jeg dårlig immunforsvar? Sammenheng mellom andre sykdommer. Hva er hva? Hva kan jeg selv gjøre for åbedre sykdommen? Hvordan kan jeg takle tretthet/fatigue? Kan jeg trene?
16 Forventninger og spørsmål: Hvordan skal jeg balansere mellom aktivitet og hvile? Ernæring/kosthold. Hvordan kan jeg takle plagene fra mage/tarm? Tannhelse. Rettigheter rundt studier og arbeidsliv. Svangerskap Hvem har ansvaret for at jeg får den oppfølgingen jeg bør ha? Hva er fastlegens ansvar?
17 Pårørende Kunnskap om sykdommen. Hvordan kan jeg være en god pårørende? Hvordan ta vare på meg selv når en av mine nærmeste er kronisk syk?
18 Tilbakemeldinger etter kursene Nåføler jeg meg ikke så alene lenger Hva oppleves som viktig: Økt sykdomskunnskap Gruppediskusjonen Høre på andres erfaringer Snakke med likesinnede Pårørende: Økt sykdomskunnskap
19 Tilbakemelding etter kursene: Hva savner de: Flere konkrete tips Mer tid til samtale Mer tid til sosialisering Fokus på endret utseende Tid til å stille flere spørsmål Mulighet for et oppfølgingstilbud
20 Erfaringer fra intervju med sklerodermipasienter om sykdomsinformasjon: 4 pasienter Lite informasjon før innleggelse på regionssykehus Skremmende ålete etter informasjon selv. Ikke skremmende åfåmuntlig informasjon. Informasjon ved alvorlig sykdom Sykepleiers rolle
21 Konsekvenser for sykepleie Hva?: Litt om alt Psykososiale aspekter Praktiske tips Hvordan finne mer informasjon Kontaktinformasjon til pasientorganisasjonen Hvordan?: Trygghet og kunnskap Tid Rom for spørsmål Inkludere pårørende Når?: Fleksibilitet Fange opp polikliniske pasienter
22 Hvordan har vi organisert informasjon og undervisning Skriftlig & muntlig informasjon Tilpasset skriftlig informasjon for SLE Hefte om hvordan finne mer informasjon Samtale med sykepleier 4 8 uker etter diagnosetidspunkt SLE Pasient & pårørende kurs Telefonveiledning sykepleier Jobber med informasjonsfolder om forventet oppfølging
23 Samtale med nydiagnostiserte Pasientens behov for samtale og informasjon er utgangspunktet Ikke medisinsk eller behandlingsfokus Bruk av veileder for samtalen: Hovefokus, bør tas opp, alternative temaet, ramme for samtalen & informasjonsmateriale
24 Utfordringer. Hva får vi til? Hva får vi ikke til? Rom Tid Kunnskap Åfåhenvist pasientene Informasjon til polikliniske pasienter Alderssammensetning på kursene Fagpersonell på kursene Ressurser til oppfølgingskurs
25 Overføringsverdi til andre bindevevssykdommer? Flere organsystemer involvert Alvorlig prognose Sjeldne
26 Hvilke diagnosespesifikke tilbud finnes til pasienter med SLE og sklerodermi i Norge? Pasient & pårørende kurs OUS Pasient & pårørende kurs Lillehammer revmatismesykehus Diagnosespesifikke kurs ved andre sykehus? Andre aktuelle tilbud?
27 Hvordan finne mer informasjon om SLE & Sklerodermi (pasient) The Lupus Book: A guide for patients and their families av Daniel J. Wallace. The London lupus center, Book of lupus: A patients`guide. Graham Huges Magasiner: The Scleroderma Book: A guide for patients and families. Maureen. D. Mayes
28 Hvordan finne mer informasjon om SLE & Sklerodermi (Helsepersonell) Lupus: A guide for nurses. Lupus UK Concealing the evidence: the importance concerns for patients with systemic lupus erythematosus. Hale, E.D. Treharne, G.J. Lyons, A.C. Lupus(2006)15. S Joining the dots for patients with systemic lupus erythematosus: personal perspectives of health care from a qualitative study. Hale, E.D. Treharne, G.J. Lyons, A.C. Ann Rheum Dis 2006;65: s Systemic Lupus Erythematosus 2006 Update. Petri, M. Journal of Clinical Rheumatology, Vol 12. nr 1, Systemic lupus erytematosus: unmasking the great imitator. Rooney, J. Nursing, vol. 35(11) DJ Wallace, Improving the prognosis of SLE without prescribing lupus drugs and the primary care paradox. Lupus (2008) 17, Tracy Wheeler, Systemic lupus erythematosus: the basics of nursing. British journal of nursing. 2010, vol 19, no.4.
29 Anbefalte nettsider:
Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd
Erfaringer fra et ungt liv med CF: overgangen fra barn til voksen med CF. Synne Wiberg, Koordinator i NFCFs Ungdomsråd Hvem er jeg? 22år med CF Oppvokst utenfor Bergen Overført fra barn til voksen som
Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk
PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet
- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning
- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning NSF Landskonferanse, Bergen 2015 Signe Tretteteig sykepleier og phd-student Inkluderer fysiske, psykiske, sosiale og økonomiske aspekter (Balla et al.,
Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?
Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase
Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem,
Madeleine Sæthereng Strøm Ergoterapeut RevmaAktiv
Madeleine Sæthereng Strøm Ergoterapeut RevmaAktiv Bakgrunn Utvikling Prosedyren Disposisjon Bakgrunn for utarbeidelse av prosedyren Intern prosedyre for Diakonhjemmet Til bruk både for ansatte og nyansatte
Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom
Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon
Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold.
Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold http://www.advancedmedicalsupport.com Senior start-up Etablert 2015, kun 5 personer ansatt 150 års erfaring
Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?
Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning
Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt
Translation into: Completed by: Email: SOC 1 SOC 2 SOC 3 SOC 4 SOC 5 SOC 6 Norwegian Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt Hellem K, Aanerud GJ, Moe RH Tomogrikke@c2i.net Personer
Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg
Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon
Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014
Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation
Omsorg på en misforstått måte?
Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen
Å leve hele livet - hjemme. Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet»
Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» 27.5.19 Hva betyr hjemmet for den alvorlig syke, gamle? Eget hjem rammen rundt levd liv Mat og måltider Aktivitet Fellesskap De fleste ønsker å bo hjemme lengst
Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS
Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner
Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015
Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015 Disposisjon Forskning vedrørende pasientopplæring ved kronisk syke Forskning vedrørende pasientopplæring ved
Hovedpine, træthet og tristhet hvordan er linket mellom Lupus/SLE og hjernen? Anne Bolette Tjensvoll, Overlege, Nevrologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus Forskningsprogrammet Revmatisk sykdom
TVERRFAGLIG SAMARBEID I POLIKLINIKKEN
Gjengitt med tillatelse fra kunstneren TVERRFAGLIG SAMARBEID I POLIKLINIKKEN ANN VIGDIS DYBDAHL HOLI AVDELINGSSYKEPLEIER REVMATOLOGISK POLIKLINIKK 09. MAI 2017 1 Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus
Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør
Konferanse om bedre oppgavedeling i sykehus 10. september Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling i spesialisthelsetjenesten Kunnskapsesenterets i Norge og andre land? nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter
6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene
Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering
Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes
Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.
Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning
Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen
Sykdom og død i et flerkulturelt perspektiv
Sykdom og død i et flerkulturelt perspektiv Stavanger 25.04.18 Ingrid Hanssen LDH Kultur former den mening vi tillegger verden. Kultur er relevant for å forstå en persons erfaringer og hvordan [sykdoms]relaterte
Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal
Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering
Lokalt akuttmedisinsk team
Sykepleiernes erfaring med akuttmedisin og lokal teamtrening i Bjarkøy kommune en undersøkelse fra 2009 Petra Parschat, Kommunelege i Bjarkøy Sissel P. Fenes, Pleie- omsorgleder I Bjarkøy kommune Frank
Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose
Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose v/ May-Britt Johansson og Torild Mauseth May Britt: - sykepleier, kirurgi til lunge- og hjertepasienter
Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng?
Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng? Hva kan bidra til rask tilbakeføring/inkludering i arbeid? Innlegg 17.nov på Nettverkssamling for Rask psykisk helsehjelp, psykologer
Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal
Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs
Pasienters erfaringer med å be om kopi av egen journal
Pasienters erfaringer med å be om kopi av egen journal Torunn Wibe torunn.wibe@sye.oslo.kommune.no Bakgrunn Retten til å lese egen journal ble formalisert ved iverksetting av Lov om pasientrettigheter
DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag
DEMENSKONFERANSE INNLANDET 2015 Ann Karin Helgesen Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag Fra hjemmet til institusjonsinnleggelse Personer med demens
Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose
Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto
P: I: C: O: MeSH (Cochrane, Medline) Exp Hospital Outpatient Clinics/ Exp Young adult/ Exp Heart Failure, Systolic/
Tittel på prosedyre: Hjertesviktpoliklinikk sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt Fullstendig spørsmål: Behandling og oppfølging av voksne pasienter med kronisk hjertesvikt på poliklinikk
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer
Prosjekt 29 Ny organisering i oppfølging av pasienter med Bekhterevs sykdom ved revmatologisk avdeling SSK
Prosjekt 29 Ny organisering i oppfølging av pasienter med Bekhterevs sykdom ved revmatologisk avdeling SSK Prosjektleder: Prosjektgruppen: Glenn Haugeberg Glenn Haugeberg, Hanne Vestaby, Eli Jensen I dette
Ressurser og kompetanse ved hjertesviktpoliklinikker i Norge
Ressurser og kompetanse ved hjertesviktpoliklinikker i Norge Gunhild Brørs Leder Norsk sykepleieforbunds landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS) Fag og forskningssykepleier, Klinikk for medisin
Bruk av denne powerpointen
Bruk av denne powerpointen Tegningene skal ikke republiseres, henvis til teach-back.no Rediger powerpointen slik at den blir relevant for din målgruppe. Vi har brukt skriftstørrelser som fungerer på vegg
Utvikling av et kjernesett for evaluering av pasient- og pårørendeopplæring i revmatologi (POPOPP revma)
Utvikling av et kjernesett for evaluering av pasient- og pårørendeopplæring i revmatologi (POPOPP revma) Heidi A. Zangi, sykepleier/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR)
Et annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog
Et annerledes søskenliv? Uke 12 2015 Benedikte Breland Psykolog Agenda Hva vi vet om søsken Hvordan ivareta søsken 72 % NORMAL KRISTIN GRUE https://vimeo.com/61089163 Forskere om søsken Går det bra med!
Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?
Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet? Kronisk sykdom handler om å leve et så friskt liv som mulig, så lenge som mulig. Det krever en langsiktig hjelpestrategi. TEKST Elin Fjerstad Torkil Berge Petter
Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)
Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) UNN-Universitetssykehuset Nord-Norge St.Olavs hospital Trondheim Haukeland Universitetssykehus Rikshospitalet-
Dagbok over sykdomsutvikling
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Dagbok over sykdomsutvikling Innledning Denne dagboken kan hjelpe deg å holde oversikt over sykdommen din og gi legen og/eller sykepleieren
Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud
Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud Tilbud til barn og voksne pårørende ved Sunnaas sykehus HF Psykologspesialist
Støttegrupper mot skolemobbing. Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova
Støttegrupper mot skolemobbing Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova Mobbing Ca. 60 000 (17 % ) elever i grunnskolen er involvert i mobbing som mobber eller offer i Norge
Dagbok over sykdomsutvikling
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Dagbok over sykdomsutvikling NOR_GSK_0052_15_Booklet2_Lupus_Dagbok.indd 1 04.06.2015 10:29:47 Innledning Denne dagboken kan hjelpe deg å holde
Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand
Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Barnesykepleierforbundets vårseminar 3. mars 2010 Førsteamanuensis Liv Fegran Disposisjon Synet på det premature barnet
Kan fødselsangst kureres med sectio? Uro. Uro-Angst. Advarer mot Powerpoint
Advarer mot Powerpoint Kan fødselsangst kureres med sectio? Thorbjørn Brook Steen Overlege, fødeavdelingen Seksjonsansvar Føde Gyn Mottaket OUS Ullevål Tysk studie viser at Powerpoint-presentasjoner fungerer
Historier om usynlig omsorg og ulendt samarbeidsterreng. En intervjustudie med pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt
Historier om usynlig omsorg og ulendt samarbeidsterreng En intervjustudie med pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt Forskergruppen Anita Strøm, Lovisenberg diakonale høgskole Kirsti Lauvli Andersen,
Søskenprosjektet» SIBS. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Søskenprosjektet» SIBS Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Hvorfor SIBS? Økt risiko for psykologiske vansker Kunnskapshull: hva er vanskelig? Lovendring
SYNLIG SJELDEN & Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser. Epilepsi og utviklingshemning 8 mars 2019
Epilepsi og utviklingshemning 8 mars 2019 Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Ine Cockerell sykepleier/master i helsefagvitenskap SJELDEN & SYNLIG - et åpent,
Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division
Mindre smertefulle bandasjeskift SMERTE VED BANDASJESKIFT FOR PASIENTER MED KRONISKE SÅR: EN INTERNASJONAL UNDERSØKELSE Price PE et al. Dressing-related pain in patients with chronic wounds: an international
Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten
Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,
Utmattet av medfølelse, eller smittet av sykdom og død? ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt team, Nordlandssykehuset Bodø
Utmattet av medfølelse, eller smittet av sykdom og død? ved Psykologspesialist Helene Faber-Rod Palliativt team, Nordlandssykehuset Bodø Takk til psykolog spesialist Per Isdal for inspirasjon til denne
Hvorfor gjør de ikke som vi sier? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF
Hvorfor gjør de ikke som vi sier? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS) NK LMS har som overordnet oppgave
Fastlegens oppfølging av kreftpasienter. ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat
Fastlegens oppfølging av kreftpasienter ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat PMU 2016 Fastlegens oppgaver Lovdata 10: Fastlegenes listeansvar dekker alle allmennlegeoppgaver innen somatikk,
Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
A) Obligatoriske opplysninger. Bakgrunn/begrunnelse. Prosjektets relevans, formål og problemstilling
Nevrologisk avdeling Molde Vår ref: krh Dato: 09.06. 2013 Prosjektsøknad A) Obligatoriske opplysninger Prosjektets navn Jobbglidning fra Nevrolog til sykepleier vedrørende oppfølging av pasienter med epilepsi
«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR
«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR Anne Bech Mørketidskonferansen Tromsø, 23. og 24. november 2017 Anne Bech tlf. 41104262 Disposisjon Rus- og avhengighetssykepleie Legemiddelassistert
Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis
Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Eksternkurs, St. Olavs Hospital 20.mai 2014 Hilde Strøm Solberg, seksjonsleder fysioterapi / PhD kandidat Oversikt Føringer for kunnskapsutvikling og endringsarbeid
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010
Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology
Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,
Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.
Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -
Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)
Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:
Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer?
Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF Hvorfor gjør de ikke som jeg sier? Erfaring gjort
Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar
Belastninger ved tilbakefall av myelomatose Pasientseminar 1 Agenda 1. Utgangspunkt for Belastninger ved tilbakefall-programmet ved myelomatose 2. Valgt metode / tilnærming for eksplorativ undersøkelse
kommunehelsetjenesten:
Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors
Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?
Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine? Elin O. Rosvold Avdeling for allmenn- og samfunnsmedisin, UiO Hvorfor Hvorfor publisere? Hvem er målgruppen? Hva slags publikasjon? Hvilket tidsskrift?
Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014
Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende
SJELDEN & SYNLIG. Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser. Epilepsi og utviklingshemning
Epilepsi og utviklingshemning 13.09.18 Sjeldne diagnoser og kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Ine Cockerell sykepleier/master i helsefagvitenskap SJELDEN & SYNLIG - et åpent, lærende
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå
BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå Rehabiliteringskonferanse i Østfold 3. februar 2016 Mari Klokkerud, forsker, ergoterapeut Phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk
- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer
-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved
Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project
Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project NSKE KONFERANSE 19. JANUAR 2017 C HRISTINE H I L LESTAD H ESTEVIK, ELLA MARIE H E Y E R DAHL,BJØRG LY S N
Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT
Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it
Kommunikasjonsverktøy i praksis: Hvordan Choice verktøyet bidrar til bedre pasientkommunikasjon, sykepleie og behandling
Kommunikasjonsverktøy i praksis: Hvordan Choice verktøyet bidrar til bedre pasientkommunikasjon, sykepleie og behandling Lena Heyn Bakgrunn Kreftpasienter har ofte mange sammensatte symptomer og problemer
Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø?
Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem, Uni Helse Bergen Medlem i Nasjonalt råd for
Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram.
Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram May-Liss Johansen Tromsø 4. april 2014 Bakgrunn for prosjektet: Ortopedi-
Pasienter og pårørendes ressurser kan telemedisin og andre tekniske løsninger understøtte egenomsorgen? - Line Linstad, NST
Pasienter og pårørendes ressurser kan telemedisin og andre tekniske løsninger understøtte egenomsorgen? - Line Linstad, NST Formål Framskaffe nye løsninger og ny kunnskap innen telemedisin og ehelse Gjennom
Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?
Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Hvordan lykkes med etikkarbeidet? Hemmere og fremmere. Christine
Towards improved partnerships between health professionals and family caregivers in Huntington s disease: a qualitative study
Towards improved partnerships between health professionals and family caregivers in Huntington s disease: a qualitative study Merete Røthing, disputas 12.02.2016 Nettverk for forsking på behandlingsliner
EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1
EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis
Å ri to hester tanker om IT i helsetjenesten. kreftpasient lever med kreft seniorrådgiver i Helsedirektoratet
Å ri to hester tanker om IT i helsetjenesten Jacob Hygen, kreftpasient lever med kreft seniorrådgiver i Helsedirektoratet Utsnitt av livslinje Mars 99 Direktør KITH 50 år Des 99 Diagnose myelomatose Apr
LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS
NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk
Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus
Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i
Bruk av digitale verktøy for læring og mestring
Bruk av digitale verktøy for læring og mestring Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Postdoktor 19. oktober 2018 1. Fremtiden er digital De neste 20 minuttene... 2. EPIO Stressproffen Styrkefunn Videokonsultasjon
Å leve og la dø i hjemkommunen
Å leve og la dø i hjemkommunen lindrende behandling der pasienten er Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Praksiskoordinator (PKO) i Helgelandssykehuset Medlem i
Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger
Den døende pasienten Liverpool Care pathway Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger 05.02.15 This portrait in shades of red from 1912 shows Godé-Darel as a beautiful,
Hvordan skape en god kvalitets og sikkerhetskultur? Sven Erik Gisvold Professor / Overlege Anestesi/ Akuttklinikken, St Olavs Hospital
Hvordan skape en god kvalitets og sikkerhetskultur? Sven Erik Gisvold Professor / Overlege Anestesi/ Akuttklinikken, St Olavs Hospital 1 2 I kjølevannet av 22.juli og A-hus - Planer blir utarbeidet og
Et langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
Brukermedvirkning i forskning og innovasjon
Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende