Kommunikasjonsverktøy i praksis: Hvordan Choice verktøyet bidrar til bedre pasientkommunikasjon, sykepleie og behandling

Transkript

1 Kommunikasjonsverktøy i praksis: Hvordan Choice verktøyet bidrar til bedre pasientkommunikasjon, sykepleie og behandling Lena Heyn

2 Bakgrunn Kreftpasienter har ofte mange sammensatte symptomer og problemer (Arora, 2003) Ikke alltid tydelige i beskrivelsen av symptomer og bekymringer (Uittelhove et al, 2009) Symptomer og plager derfor ofte underdiagnostisert og behandlet pasienter lider unødvendig Misforhold mellom pasienters bekymring og hva klinikere bruker tid på (Farell et al, 2005)

3 Hensikten med Choice programmet Identifisere pasientens symptomer, problemer og prioriteringer for hjelp Derved kunne minske dem og fokusere på det som er viktig for pasienten Oppdage og behandle symptomer og problemer tidligere Styrke pasientmedvirkning et redskap for mer pasientfokusert sykepleie og behandling Bedre kommunikasjon med pasienten

4 Creating better Health Outcomes by Improving Communication about Patients Experiences

5

6

7

8

9

10

11 Forskningsresultater

12 RCT med 145 kreftpasienter Gjenntatte målinger, fra diagnose opp til ett år Intervensjonsgruppen: Choice rapporten delt med helsepersonell I poliklinikk og under innleggelser Resultater: Signifikant mindre symptomer og plager gjennom behandlings og rehabiliteringsforløpet Signifikant mindre behov for hjelp Bedre livskvalitet og mestring (Ruland et al, JAMIA 2010)

13 Pasienter (17 dybdeintervjuer) Opplevde å få behandling og informasjon de ikke ville fått ellers Følte seg sett og verdsatt Lettere å sette ord på problemer Bedre forberedt til konsultasjon Større bevissthet, forståelse og kontroll Angstdempende Mestre sykdommen bedre Lett å bruke

14 Legers og sykepleieres opplevde nytte Spørreskjema (n=76) og fokusgrupper Høy grad av opplevd nytte Fanger opp problemer som ellers lett oversees Bedrer kommunikasjon med pasienten Mer re på sak mer målre et behandling Viktig med prioritering : Å løse det viktigste løser det meste andre ting faller også på plass Pasientens rolle endrer seg tar mer ansvar

15 Hyppigst valgte symptomer Ant. Kartlegginger = 1032 Symptom Antall % Blir fort sliten (fatigue) ,59 Redd for tilbakefall eller å ikke bli frisk ,68 Bruker lenger tid på det jeg skal gjøre Døsig eller mye trøtt ,41 Bekymret for bivirkninger eller komplikasjoner ,41 Vanskelig å legge planer for fremtiden ,46 Vanskelig å bevege meg eller være fysisk aktiv ,1 Usikker på videre behandling ,1 Søvnproblemer ,15 Vanskelig å konsentrere meg ,66 Nummenhet og prikking i hender og føtter ,98 Belegg eller tørr i munnen ,68

16 Forskjell på identifiserte symptomer og problemer (N=92) Intervju Choice M SD M SD 3,1 2,2 9,9 12,1 Eksempel Uggen i magen Tunge tanker Treg mage Redd for å dø

17 Min doktorgrad Hvordan påvirker Choice den kliniske konsultasjonen?

18 Samarbeidspartnere Arnstein Finset, Institutt for adferdsfag, medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo Forskningsrådet

19 Hensikt med studien Teste effekter av Choice på kommunikasjonen mellom kreftpasienter og klinikere (leger og sykepleiere) Mer spesifikt, effekt på: Antall og type symptomer diskutert Pasienters uttrykk av hint og bekymringer Pasienters aktive deltakelse i konsultasjonen Klinikernes kommunikasjonsmønstre Innholdet i konsultasjonene

20 Metode Kvasi eksperimentelt design Kontrollgruppe: Standard konsultasjoner Intervensjonsgruppe: Choice. Rapport tilgjenglig for pasient og helsepersonell under samtale 196 pasienter med lymfom, leukemi, myelomatose eller cancer testis Lydopptak av samtaler Leger: Polikliniske konsultasjoner Sykepleiere: Innkomstsamtaler

21 Concern Concern Cue A Cue B Cue C Cue D Analyser: Verona Coding Definitions of Emotional Sequences Cue E Cue F Cue G Kodet av eksterne kodere Tydelig bekymring uten referanse til man blir jo litt bekymret da... hva det gjelder Tydelig bekymring med referanse til Jeg er så spent på blodprøvene hva det gjelder Vage eller uspesifikke ord til å Det går vel greit beskrive følelser Verbale hint til skjult bekymring Hva er sjansene mine? (understreke ord, uvanlige ord, metaforer, overdrivelse, uttrykk for usikkerhet eller håp Fysiologisk korrelat til følelser (søvn, jeg sov litt dårlig i natt fordi jeg appetitt, etc) visste jeg skulle hit i dag Nøytrale beskrivelser som skiller seg Faren min hadde kreft ut fra bakgrunnen og som beskriver en stressende hendelse Repetisjon av tidligere hint som ikke Jeg tør ikke slutte med antibiotika har blitt fanget opp jeg tør ikke slutte Nonverbalt uttrykk for bekymring Pasienten gråter (gråt, nervøs latter, etc) Tydelig uttrykk av bekymring i fortid Jeg var bekymret da jeg fikk diagnosen i fjor

22 NR non explicit, reduce space NP non explicit, provide space VR CoDES responser Behandler viser ikke eksplisitt til hintet eller bekymringen og reduserer rom for videre utrrykk for det (ignorerer, bytter tema, etc) Behandler viser ikke eksplisitt til hintet eller bekymringen men gir implisitt rom for at pasienten skal gi videdre uttreykk for det (fasilitering, etc) Pas: jeg gruer meg til operasjonen Beh: neste uke er du klar for permisjon Pas: jeg gruer meg til operasjonen Beh: jaha? ER explicit, reduce space EPC explicit, provide space content EPA explicit, provide space affect Behandler viser eksplisitt til hintet eller bekymringen, men reduserer rom for videre utrrykk for det (lang medisinsk forklaring, etc) Behandler viser eksplisitt til hintet eller bekymringen og gir rom for videre utrrykk av innholdet i hintet Behandler viser eksplisitt til hintet eller bekymringen og gir rom for videre utrrykk affekten (følelsen) i hintet Pas: jeg gruer meg til operasjonen Beh: det er et enkelt inngrep, ren rutine... Pas: jeg gruer meg til operasjonen Beh: hjelper det hvis du får mer informasjon om inngrepet? Pas: jeg gruer meg til operasjonen Beh: det forstår jeg godt. Vil du fortelle meg hva du gruer deg mest til?

23 Roter Interaction Analysis System (RIAS) Oppgave fokuserte kategorier Medisinsk Terapeutisk Livsstil Psykososialt Annet Skiller på type ytring Gi informasjon Stille spørsmål

24 Resultater Antall og type symptomer diskutert: Flere symptomer diskutert i konsultasjoner med Choice Smerte og Tanker, følelser, og sosiale forhold diskutert signifikant mer

25 Resultater Pasientenes ytring av hint og bekymringer(c/c): Flere og tydeligere C/C i konsultasjoner med Choice Flere og tydeligere C/C i konsultasjoner med sykepleiere Flere C/C i konsultasjoner med kvinner, og i konsultasjoner med høy negativ effekt

26 Resultater Pasientenes aktive deltakelse i konsultasjonen: Pasientene stilte flere spørsmål i konsultasjoner med Choice Overvekt av hint og bekymringer var initiert av pasientene

27 Resultater Klinikernes kommunikasjonsmønster: Klinikere ga mer informasjon i konsultasjoner med Choice Ingen endring i respons type Ulike responser i konsultasjoner med lege og sykepleier Klinikere initierte flere hint og bekymringer tidlig i konsultasjonen Ga mer rom i responser til yngre pasienter, til tydeligere C/C, tidlig i konsultasjonen, til C/C de selv initierte, og til C/C som fulgte en respons som de ga rom

28 Resultater Om innholdet i konsultasjonene: Snakket mer om behandling Både lege og sykepleier snakket mest om behandling, etterfulgt av medisinsk prat hos leger og livsstil hos sykepleiere Psykososiale tema utgjorde 3% av samtalen med leger og 11.1% med sykepleiere Sykepleiere responderte til psykososiale ytringer med psykososiale responser 81%, leger 32%

29 Hva har studiene lært oss om Choice? Pasientresultater Mindre symptomer og plager Mindre behov for hjelp gjennom forløpet Pasienten Bedre forståelse av sykdom, kunnskap Bedre mestring, kontroll og forutsigbarhet Erfaringer Pasienter føler seg mer sett og hørt Choice opplevd nyttig (helsepersonell, pasienter)

30 Hva har studiene lært oss om Choice? Kommunikasjon: Lettere for pasienter å uttrykke symptomer, plager og bekymringer Helsepersonell får bedre forståelse av pasienten mer rett på sak Flere symptomer, plager tatt opp, mer informasjon Pasienter mer aktive Ville effekten forsterket seg med kommunikasjonstrening?

31 Diskusjon Resultater oppnådd i vanlig klinisk praksis > kan gjøre livet betydelig bedre for pasientene Forskning så langt på rehabilitering og kreftpasienter Anvendelig for mange pasientgrupper og i ulike kontekster Senteret har symptomsett for KOLS, diabetes, rehabilitering, og snart leddgikt Gode muligheter til samarbeid og forskning andre pasientgrupper og ubesvarte spørsmål

32 Anerkjennelse og takk Finansiering: Forskningsrådet prosjektnr prosjektnr PI for Choice studiene Cornelia Ruland Sykepleiere og leger på Radiumhospitalet A8 og Rikshospitalet, blodsykdommer Kollegaer på SPS og Avd for adferdsfag, Hovedveileder Arnstein Finset

33 Takk for oppmerksomheten!

34

35