ÅRSRAPPORT FISKEBÅTREDERNES FORBUND

Transkript

1 ÅRSRAPPORT FISKEBÅTREDERNES FORBUND 2012

2 2

3 3 ÅRSRAPPORT FISKEBÅTREDERNES FORBUND 2012 STYRETS BERETNING FISKET I FISKEBÅTS STRATEGI RETTSSIKKERHET OGSÅ FOR FISKEFLÅTEN? TRÅLFLÅTE I ENDRING FINSLIPING AV FANGSTTEKNOLOGI NYSKAPENDE NYBYGG KLAR FOR EN HØYERE KVOTEDIVISJON PROBLEMATISK TODELING SJØSIKKERHET = DOKUMENTASJON? INTERNASJONALE UTFORDRINGER VÅR VISJON En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder.

4 4 STYRETS BERETNING 2012 fiskebåt er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for den norske havfiskeflåten. Organisasjonen ble stiftet i 1946, og har hovedkontor i Ålesund og avdelingskontor i Tromsø og Haugesund. Ved årets utløp hadde Fiskebåt 10 ansatte. Fiskebåt har seks medlemslag, fire regionale og to redskapsbaserte. De regionale er Nord-Norges Rederiforening, Aalesunds Rederiforening, Sogn og Fjordane Rederiforening og VestNorges Rederiforening. Redskapsforeningene er Norsk Trålforening og Sør-Norges Trålerlag. Styret i Fiskebåt hadde seks styremøter i Fiskebåt arbeider etter visjonen en miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder. Visjonen definerer hvor havfiskeflåten ønsker å være i fremtiden, og gjenspeiler Fiskebåts fire viktigste arbeidsområder, nemlig å jobbe for en god fiskeriforvaltning, et rent hav og en miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte. I fremtiden ønsker Fiskebåt å være den foretrukne organisasjonen for hele den havgående fiskeflåten. Styret vedtok høsten 2012 en strategi for Fiskebåt for perioden , med utgangspunkt i Fiskebåts visjon og verdigrunnlag. Strategien ble til etter en omfattende behandling i organisasjonen. En viktig del av Fiskebåts arbeid er tarifforhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene Norsk Sjømannsforbund, Det norske maskinistforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. Fiskebåt er også i stor grad involvert i internasjonale kvoteforhandlinger og i nasjonale reguleringer av fiskeriene. Bedring av fiskeflåtens rammevilkår står sentralt i Fiskebåts arbeid. Fiskebåt engasjerer seg også i utdanning og rekruttering til havfiskeflåten. Fiskebåt yter bistand til medlemmene sine også i enkeltsaker, både næringspolitisk og som arbeidsgiverorganisasjon. I løpet av året har administrerende direktør og styrets leder bidratt som foredragsholdere på mange ulike arenaer. Styret i Fiskebåt har fremmet et forslag til forenkling av organisasjonsstrukturen i Fiskebåt. Bakgrunnen for omorganiseringen er ønsket om en mer strømlinjeformet organisasjon og en rendyrking av merkenavnet Fiskebåt. Forslaget til omorganisering, som samtlige medlemslag har sluttet seg til, går blant annet ut på at de seks medlemsforeningene i Fiskebåt slås sammen til tre foreninger, Fiskebåt Nord, Vest og Sør. De nye medlemsforeningene fortsetter med egne styrer, regnskap og årsmøter, og blir valgorgan til representantskapsmøtet i Fiskebåt. Det skal avholdes redskapsbaserte medlemsmøter minst en gang i året for de ulike flåtegruppene. Samtidig skifter Fiskebåtredernes Forbund formelt navn til Fiskebåt. I løpet av 2013 skal det formelle på plass, og den nye organisasjonsmodellen skal være operativ senest fra februar Fiskebåts representantskapsmøte 2012 ble avviklet i Oslo i februar. Det var nærmere 300

5 Bakgrunnen for omorganiseringen er ønsket om en mer strømlinjeformet organisasjon og en rendyrking av merkenavnet Fiskebåt. 5 deltakere på møtet, som er en viktig arena for norsk fiskerinæring. Til hovedsaken innledet fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen om fiskerinæringens omdømme, betydning og fremtidige rammevilkår. Det andre temaet var internasjonal finansuro, med eventuelle følger for villfiskeksporten, der Kjersti Haugland fra DnB Markets og Terje E. Martinussen fra Norges sjømatråd innledet. Det var stor aktivitet i medlemsforeninger gjennom året, med både årsmøter og medlemsmøter. Etter initiativ fra Fiskebåt og Norges Fiskarlag ble det avholdt skippermøter både for ringnot og trål i forbindelse med Nor-Fishing i august. Møtene ble arrangert i samarbeid med Fiskeridirektoratet, Kystvakten og Norges Fiskarlag. I tillegg har Fiskebåt arrangert medlemsmøter både for pelagisk trålflåte og den konvensjonelle havfiskeflåten. I september var nær 50 tillitsvalgte samlet på organisasjonskonferansen til Fiskebåt. På agendaen stod blant annet deltakerloven, omorganisering og ny strategi for Fiskebåt. Fiskebåt er opptatt av å nå bredt ut med sine synspunkt, og bruker en rekke kanaler for å nå dette målet. Fiskebåt sendte ut en rekke pressemeldinger og nyhetsbrev i Fiskebåts standpunkter ble i løpet av året presentert for politikere og andre beslutningstakere, i tillegg til utdanningssøkende. I 2012 ble det lagt spesiell vekt på å informere partiene i deres arbeid med partiprogram for stortingsperioden 2013 til I 2012 kom Fiskebåts årsrapport i ny form, og ble godt mottatt av både medlemmer og andre. Sosiale plattformer som Twitter og Facebook er viktige verktøy blant annet for å tiltrekke lesere til Fiskebåts nettsider, og det vises godt igjen i besøket på nettsidene. Kommunikasjonsnettverket for sjømatnæringen som Fiskebåt tok initiativ til fortsatte arbeidet i 2012, og har blitt et viktig møtested for utveksling av erfaringer og for å fremme sjømatnæringen. Fiskebåt har i flere år påpekt utfordringene med en todeling av næringslivet i Norge, der offentlig sektor og oljerelatert industri ekspanderer, mens andre deler har problemer med å konkurrere i kostnadsutviklingen, spesielt i en tid med stor finansiell uro og usikkerhet i viktige marked for norsk fiskerinæring. Fiskeflåten har over flere år opplevd en kostnadseksplosjon i oljerelatert maritim industri. I tillegg har fiskeflåten med full tyngde fått merke effektene av den sterke subsidieringen av annen skipsfart gjennom nettolønnsordningen, rederibeskatningen og gunstig eksportfinansiering, noe som har ført til økt konkurranse om arbeidskraften og presset kostnadene i været. Fiskeflåten kan ikke flagge ut, og er nødt til å møte utfordringene gjennom effektivisering og økt inntjening, og det viktigste og ofte eneste aktuelle tiltaket er en videre strukturering av flåten for å øke kvotegrunnlaget på det enkelte fartøy. Fiskebåt mener at regjeringen ikke kan fortsette en politikk med en stadig

6 6 STYRETS BERETNING FORTSETTER ekspanderende offentlig sektor, økt oljeaktivitet og subsidiering av annen skipsfart, uten å legge bedre til rette for at fiskeflåten kan gjennomføre kostnadseffektiviserende tiltak. Den konvensjonelle havfiskeflåten har slitt med lønnsomheten, etter flere år med økte kostnader og fallende priser. Etter flere initiativ fra Fiskebåt og tillitsvalgte ble kvotetaket hevet fra tre til fem, slik flåten ønsket. Fiskebåt vil gi ros til Fiskeri- og kystdepartementet for å ha fulgt opp næringens forslag. Fiskebåt mener at fiskebåtrederier bør få benytte seg av de samme offentlige låneordningene som offshoreflåten. Et eksempel er CIRR-finansiering, som har som hensikt å tilby norske eksportører av kapitalvarer og tjenester et konkurransedyktig eksportkredittilbud. Fiskebåt mener at en slik ordning vil bidra til at flere fiskefartøy blir bygget ved norske verft. Fiskebåt kan ikke se at det er avgjørende forskjeller mellom fartøygruppene når det gjelder valutainntjening, og mener at det ikke finnes et saklig grunnlag for å behandle offshorefartøyer og fiskefartøyer ulikt. Fiskebåt har bedt regjeringen om å gi fiskeflåten adgang til CIRR-lån på lik linje med offshoreflåten. Det er et paradoks at det i dag gis CIRR-finansiering av norske utstyrspakker når fiskefartøyene bygges i utlandet, men ikke når de bygges i Norge. Fiskebåt har også bedt LO og verftsindustrien om å engasjere seg i saken. Fiskebåt er opptatt av å få på plass andre ordninger som kan stimulere til nybygging i fiskeflåten, og tok blant annet initiativ til endring av reglene for kvoteutnyttelse. Regelendringen innebar at et rederi kan søke Fiskeridirektoratet om unntak fra kvoteutnyttelsesreglene ved midlertidig anskaffelse av et fartøy, dersom rederiet har inngått bindende kontrakt om nybygg for levering innen to år. Ordningen skapte imidlertid skattemessige utfordringer som ble utløst av kravet om at rederiene måtte kjøpe, i stedet for å leie det midlertidige fartøyet. Sommeren 2012 kom Skattedirektoratet med en bindende forhåndsuttalelse om skatteplikt ved fisjon av fiskebåtrederier, som førte til at Fiskeri- og kystdepartementet åpnet for at flerbåtsrederier kan bruke andre fartøyer i rederiet innenfor den aktuelle kvoteutnyttelsesbestemmelsen ved kontrahering av nybygg. Enbåtsrederier må kjøpe/selge fartøyer fra et annet rederi for å kunne utnytte ordningen, og konsern med fartøyer i flere selskaper må kjøpe/selge fartøyer mellom de enkelte selskapene i konsernet, eller fra andre rederier, for å utnytte ordningen. Fiskebåt arbeider for at rederier skal ha like vilkår. Fiskerfradraget ble økt fra kroner til kroner i 2008, og videre til kroner med virkning for inntektsåret Etter dette har fiskerfradraget ligget fast uten indeksregulering. Med dette gir fullt fiskerfradrag en reduksjon i skatten på kroner. Til sammenligning får rederiet inntil kroner per ansatt for sjøfolk som kommer inn under nettolønnsordningen. Fiskebåt mener at regjeringen må arbeide for en større grad av likebehandling mellom fiskere og sjøfolk, og har foreslått at fiskerfradraget økes til kroner. Det vil gi en fisker en skattelette på inntil kroner, som fortsatt er langt under det som blir utbetalt til rederiet per ansatt under nettolønnsordningen. Fiskebåt mener dessuten at fiskerfradraget bør indeksreguleres årlig. Økt satsing på ressursforskning er en god investering for Norge, og Fiskebåt har bedt regjeringen og Stortinget om å øke bevilgningene til ressursforskning. Havforskningsinstituttet og fiskerinæringen står overfor store utfordringer i de viktige økosystemene, både i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Fiskebåt vil spesielt nevne de usikre bestandsmålingene av makrell, årsaken til den sterke nedgangen i bestanden av norsk vårgytende sild i Norskehavet, og effekten av en rekord-

7 7 Fiskebåt mener deltakerloven er upresis og moden for en gjennomgang og modernisering. stor torskebestand i Barentshavet. Norge har også behov for å få kartlagt makrellens sonetilhørighet til norsk sone. Heller ikke i 2012 ble det en løsning på makrellstriden. Fiskebåt tar sterk avstand fra at Færøyene og Island opptrer uansvarlig og useriøst i sitt makrellfiske. Dette er en opptreden som ikke må premieres, siden det vil undergrave det internasjonale arbeidet med forvaltningsavtaler i fiskeriene. Det islandske og færøyske fisket av makrell er sannsynligvis på retur, og til tross for kapasitetsøkning i fisket er det håp om at makrelluttaket av Færøyane og Island blir redusert. Fiskebåt er bekymret over informasjon om store uregistrerte uttak av norsk vårgytende sild i færøysk og islandsk makrellfiske, og mener at dette bør få konsekvenser for fempartsavtalen om norsk vårgytende sild, og færøyske og islandske fartøyer sin adgang til å fiske sild i norsk sone. Det er totalt uakseptabelt å starte realitetsdrøftelser med Island og Færøyene med det forhandlingsutgangspunkt disse landa så langt har framsatt når det gjelder makrell. Fiskebåt mener at fordelingen av makrell må baseres på bestandens sonetilhørighet over tid. Ved årets slutt var det ikke enighet mellom kyststatene om avtale om NVG-sild og kolmule, og heller ikke enighet mellom Norge og EU om bestandene i Nordsjøen. Partene møtes igjen i januar for nye forhandlinger. Fiskebåt er kritisk til regjeringens ferskfisksatsing. Det er feil av myndighetene å styre råstoffanvendelsen i fiskerinæringen, og slik detaljstyring står i skarp kontrast til den næringspolitikken som regjeringen ellers fører. Det finnes heller ikke dokumentasjon på at tiltaket kan forsvares i forhold til økt aktivitet, sysselsetting og lønnsomhet i kystsamfunna. Tvert i mot føyer ordningen med ferskfiskbonus seg inn i rekken av mislykkede fiskeripolitiske tiltak for å støtte enkeltbedrifter og områder. Det er uakseptabelt at andre deler av næringen blir fratatt historisk avtalte kvoterettigheter. I tillegg frykter Fiskebåt at regjeringens ferskfisksatsing fører til en negativ utvikling for bestanden av kysttorsk, og at Norge kan miste miljøsertifiseringen av nordøstarktisk torsk. Deltakerloven skaper stadig utfordringer for rederi som skal gjennomføre generasjonsskifter og arveoppgjør. Deltakerloven var blant annet tema på Fiskebåts organisasjonskonferanse i september, der fiskeri- og kystdepartementet innledet før debatten. Fiskebåt mener loven er upresis og moden for en gjennomgang og modernisering. Fiskebåt mener at innføringen av losplikt for fiskefartøy over 70 meter ikke tar hensyn til de spesielle forholdene som fiskeflåten opererer under, og heller ikke den kompetansen navigatørene har om ferdsel i lospliktige områder.

8 8 STYRETS BERETNING FORTSETTER Det offentlige utvalget som ble nedsatt i 2011 avsluttet ikke arbeidet i 2012 som planlagt, og Fiskebåt har derfor bedt om at overgangsordningen fra 2012 fortsetter frem til utvalgets innstilling er klar. Fiskebåt involverer seg aktivt i arbeidet for å sikre at den norske flåten er den mest miljøvennlige. Fiskebåt hadde blant annet en aktiv rolle ved etableringen NOx-fondet, og store deler av fiskeflåten har iverksatt tiltak for å redusere utslipp av NOx med hjelp fra fondet. I perioden er det med støtte fra NOx-fondet blitt gjennomført tiltak i næringslivet med en årlig reduksjon på tonn NOx årlig. Fiskeflåten står for en betydelig andel av reduksjonen. Fiskebåt er opptatt av at viktige gyte- og oppvekstområder for fisk må skjermes. Fiskebåt engasjerte seg i 2012 derfor sterkt i kampen mot prøveboring etter olje på Ulvetanna, som ligger midt i et viktig gytefelt for tobis i Nordsjøen. Det er urimelig at fiskerne har vært og er nødt til å ta hensyn til tobisbestanden, mens et oljeselskap enkelt får tillatelse til prøveboring, med høyst usikre konsekvenser, i det samme området. Mot slutten av året ble det klart at det også blir åpnet for prøveboring på et annet viktig gytefelt, Vikingbanken. Området har i flere år vært nærmest fri for tobis, men de siste årene har det vært tegn på noe oppblomstring. Forvaltningsplanene for Barentshavet og Norskehavet skal oppdateres i 2013 og Dette vil være avgjørende prosesser i forhold til petroleumsaktivitet i Lofoten/Vesterålen og på Mørebankene. Det er fortsatt store kunnskapshull når det gjelder fiskebestandene i disse områdene, og Fiskebåt frykter at beslutninger om petroleumsvirksomhet kan bli fattet på for dårlig grunnlag. Skal fiskerinæringens interesser bli ivaretatt i møtet med olje- og gassindustrien, er næringen avhengig av at Havforskningsinstituttet får økonomiske muligheter til å kartlegge mulige konsekvenser av olje- og gassvirksomhet på viktige fiske- og gytefelt. Fiskerinæringen betaler inn 0,3% av eksportverdien for fisk og fiskevarer til Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond (FHF), og Fiskebåt er opptatt av at pengene som går til FHF skal komme til reell nytte for fiskeflåten og at fiskeflåten får sin rettmessige andel. Målet er at FoU-prosjekter i regi av FHF skal ha bred forankring i flåten, og være målrettede både med hensyn til innhold og gjennomføring. I tillegg skal det sikres at prosjektene blir prioritert i samsvar med næringens ønsker. I likhet med Fiskebåt bidrar FHF til at den norske fiskeflåten er verdensledende innen miljøvennlig og bærekraftig fiskeri. Den økonomiske utviklingen i viktige markeder for norsk fisk er dårlig, og mange land er inne i en økonomisk resesjon. Eksporten av norsk fisk kan bli stilt overfor store utfordringer de nærmeste årene, ikke minst når det gjelder prisen det er mulig å oppnå i markedene. Rekordhøye kvoter på noen fiskeslag oppveiet til dels for de lave prisene. For de fleste flåtegruppene har 2012 likevel vært et godt år, om enn ikke på samme nivå som toppåret 2011.

9 9 Eksporten av norsk fisk kan bli stilt overfor store utfordringer de nærmeste årene, ikke minst når det gjelder prisen det er mulig å oppnå i markedene. 14. JANUAR 2013 TORE ROALDSNES STYRELEDER VIGRA GEIR LUNDBERG NESTLEDER GRATANGEN KJELL LARSSEN STYREMEDLEM HARSTAD LARS OVE STENEVIK STYREMEDLEM BEKKJARVIK PER MAGNE EGGESBØ STYREMEDLEM ÅLESUND OLA HELGE HOLMØY STYREMEDLEM SORTLAND ARILD AARVIK STYREMEDLEM MÅLØY VALTER RASMUSSEN STYREMEDLEM VEDAVÅGEN AUDUN MARÅK ADM. DIREKTØR ÅLESUND

10 10 TORE ROALDSNES STYRELEDER VIGRA LARS OVE STENEVIK STYREMEDLEM BEKKJARVIK ARILD AARVIK STYREMEDLEM MÅLØY GEIR LUNDBERG NESTLEDER GRATANGEN ORDFØRER PAUL HARALD LEINEBØ LEINØY VARAREPRESENTANTER ATLE VARTDAL ÅLESUND HARALD TARANGER TORANGSVÅG JAN ROGER LERBUKT TROMSØ KJETIL HOLMESET VATNE PER KJELL VÅGSHOLM FOSNAVÅG KONTROLLNEMND HENNING T. VEIBUST ÅLESUND KNUT GRØNNEVET VARTDAL

11 11 PER MAGNE EGGESBØ STYREMEDLEM ÅLESUND VALTER RASMUSSEN STYREMEDLEM VEDAVÅGEN KJELL LARSSEN STYREMEDLEM HARSTAD OLA HELGE HOLMØY STYREMEDLEM SORTLAND LEDERE I MEDLEMSLAGENE 2012 GEIR LUNDBERG NORD-NORGES REDERIFORENING PETTER GEIR SMÅDAL AALESUNDS REDERIFORENING ØYSTEIN SANDØY SOGN OG FJORDANE REDERIFORENING PER WILLIAM LIE VESTNORGES REDERIFORENING KNUT ROALD HOLMØY NORSK TRÅLFORENING VALTER RASMUSSEN SØR-NORGES TRÅLERLAG MEDLEMMER LANDSSTYRET NORGES FISKARLAG OLAV O. ØSTERVOLD TORANGSVÅG JONNY BERFJORD DØNNA SOLVEIG STRAND ÅLESUND KJELL-GUNNAR HODDEVIK ÅLESUND

12 12 FISKET I 2012 Det største eksportmarkedet for norsk fisk i 2012 var Russland. Fisket var preget av store kontraster. Fisket i 2012 var preget av store kontraster, med økende kvoter på fiskeslag som nordøstarktisk torsk og hyse, og reduserte kvoter av NVG-sild og sei. Både i hvitfisksektoren og pelagisk sektor var det jevnt over lavere priser enn året før. Norge eksporterte 2,3 millioner tonn sjømat til en verdi av 51,6 milliarder kroner i Av dette utgjorde villfisk 20,1 milliarder kroner. Det største eksportmarkedet for norsk fisk i 2012 var Russland, etterfulgt av Frankrike, Polen og Danmark. Det ble eksportert pelagisk fisk for 7,5 milliarder kroner i 2012, som er en reduksjon på 1,5 milliarder kroner i forhold til rekordåret Det var likevel det nest beste eksportåret for pelagisk fisk noensinne. Hovedårsaken til nedgangen er betydelig lavere makrellpris og reduksjon i kvoten på NVG-sild. Det største eksportmarkedet for pelagisk fisk i 2012 var Russland. Andre viktige marked er Tyskland, Japan, Ukraina og Kina. Omsetningen i Norges Sildesalgslag var på rundt 7 milliarder i 2012, en kraftig reduksjon etter lagets rekordhøye omsetning på 8,5 milliarder i I pelagisk sektor var det i hovedsak den store prisnedgangen på makrell som førte til lavere omsetning. Førstehåndsprisen på makrell ble redusert fra rundt 12 kroner i gjennomsnitt i 2011 til rundt 8 kroner per kg i Til tross for at Norge og EU strakk seg langt under forhandlingene om fordeling av makrellbestanden i 2012 var det ikke mulig å finne en felles kyststatsløsning. Norge og EU inngikk en bilateral avtale, og makrellkvoten ble satt på samme nivå som året før. Islands og Færøyenes overfiske førte til at makrellfisket mistet MSCs miljøsertifisering. Den norske kvoten på nordsjøsild økte betydelig fra 2011 til Fisket ble utfordrende på grunn av innblanding av makrellinnblanding i norsk økonomisk sone og etter at adgangen i EU-sona på tonn var oppfisket. Både Fiskebåt og myndighetene jobbet med å få økt soneadgangen uten å lykkes. De fleste klarte likevel å få tatt kvoten i norsk sone på slutten av året. Pris til konsum var noe lavere enn i 2011, mens pris til mel og olje var noe høyere. Kvoten for NVG-sild har blitt kraftig redusert de siste årene, men reduksjonen i volum har til dels blitt kompensert med høyere pris. Sild har aldri hatt en høyere eksportpris enn i Etter en underestimering av kolmulebestanden i 2011 ble kvoten nesten tidoblet for Også på kolmule ble prisene noe lavere enn året før. Fisket etter hestmakrell ble en skuffelse for de fleste, og av den norske totalkvoten ble kun tonn fisket. Norske fartøy hadde en kvote på tonn havbrisling i I utgangspunktet var fiskeriet organisert etter loddtrekning, men på grunn av dårlige fangster ble trekningslisten opphevet. Rundt 90 % av den norske kvoten ble tatt i løpet av året, og mesteparten gikk til mel og olje til en høyere pris enn året før.

13 Fisket etter lodde i Barentshavet var utfordrende, spesielt for trålgruppen, på grunn av at lodda sto høyt og spredt i havet. Strenge bifangstbestemmelser og krav om å ha inspektører om bord innenfor 4-mila gjorde ikke situasjonen bedre. Etter at fisket ble sluppet fritt i slutten av mars ble hele den norske kvoten tatt, men til lavere priser enn foregående år. Også fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen var preget av begrensninger i loddeavtalen, og også her var prisene noe lavere enn året før. Verdien av norske tobisfangster ble redusert fra 200 millioner kroner i 2011 til ca. 90 millioner i Dårlig rekruttering i bestanden de siste årene førte til at kvoten for 2012 ble den laveste på flere år, mens prisnivået var noe høyere. På grunn av antatt dårlig rekruttering ble det ikke åpnet for fiske av øyepål før mot slutten av året, da ICES kom med et svært positivt kvoteråd for 2013, som også åpnet for fiske i Selkvoten i Vestisen i 2012 var på voksne grønlandssel, mens det for klappmyss var fangstforbud. I Østisen hadde Norge en kvote på dyr, men det ble ikke tildelt støtte til slik fangst. Støtten i Vestisen var på inntil 7,5 millioner kroner, begrenset oppad til 3,5 millioner kroner per skute. Kun to skuter deltok i 2012, og fangsten var på omlag dyr. Kvalkvoten for 2012 var satt til dyr, og årets fangst var på 433 kval til en verdi av 18 millioner kroner. Høye torske- og hysekvoter og reduserte priser preget hvitfisksektoren. Norge eksporterte torsk, sei og hyse for 8,8 milliarder kroner i 2012, som tilsvarer en nedgang på 11% i forhold til året før. Synkende torskepriser og lavere seivolum var hovedårsakene til reduksjonen. Norge eksporterte reker for 800 millioner i 2012, en nedgang på 10% fra Lavere volum var årsaken til nedgangen. Totalkvoten for nordøstarktisk torsk var tonn i 2012, den høyeste siden Kvoten i 2013 blir enda større, og er fastsatt til 1 million tonn. Prisen på torsk har vært lav siden prisnedgangen i Kvantumsøkningen på torsk greide ikke å kompensere for prisnedgangen, og eksportverdien av torsk fra Norge ble redusert med 9% fra 2011 til Totalkvoten for nordøstarktisk hyse i 2012 var rekordhøye tonn. For 2013 er anbefalt kvote tonn. Gytebiomassen var på en historisk topp i 2011, men er forventet å normalisere seg i årene fremover. Prisen har holdt seg stabil de siste to årene. Totalkvoten av nordøstarktisk sei ble fastsatt til tonn i Seibestanden er en av svært få bestander Norge forvalter alene. Totalkvoten av sei i Nordsjøen ble fastsatt til tonn, hvorav Norges kvote var tonn. Prisen på sei var noe lavere i 2012 enn året før, men likevel bedre enn gjennomsnittet de siste årene. Fisket etter lange og brosme i norsk sone har bedret seg gradvis som et resultat av at flåten gjennom strukturordningene er mer enn halvert siden årtusenskiftet. I EU-sonen hadde den norske flåten rundt tonn bunnfisk til disposisjon, mens fisket er fritt i norsk sone. Det har vært dårlig lønnsomhet i dette fisket på grunn av lave priser, og kvotene har ikke blitt oppfisket. Norge har også en kvote på 500 tonn lange og brosme i Islands økonomiske sone. Rekruttering i blåkveitebestanden har bedret seg de siste årene, og totalkvoten i 2012 var på tonn. Norges andel av totalkvoten var på vel tonn. Norske fiskerimyndigheter har fortsatt ikke vært villig til å fordele den norske kvoten av blåkveite i henhold til Landsmøtevedtaket i Norges Fiskarlag. Torsketrålere og konvensjonelle havfiskefartøy kunne hver fiske 50 tonn blåkveite i I rekefisket var kvantumet redusert sammenlignet med året før, mens prisen var på samme nivå. Reketrålerne hadde utfordringer knyttet til yngelinnblanding og stengte områder i fisket. Det er stadig færre fartøy som driver rekefiske i Barentshavet, og i dag er flåten redusert til kun en ren reketråler og en håndfull kombinerte torske-/reketrålere. Fiskebåt arbeider med å bedre rammebetingelsene for rekefisket, og har en god dialog med fiskeri- og kystdepartementet. 13

14 14

15 FISKEBÅTS STRATEGI Fiskebåts strategiske mål for dei neste tre åra er godt forankra gjennom ei brei behandling i organisasjonen i fiskebåt sin strategi for fekk ei brei behandling i organisasjonen i Emnet var oppe i medlemslag, på fleire styremøte og på organisasjonskonferansen i oktober, som samla rundt 50 tillitsvalde i Fiskebåt-systemet. På denne konferansen kom også Ingebrigt Steen Jensen med interessante innspel til strategiutforminga i sitt foredrag om å gjere kvarandre gode. Strategien bygger på Fiskebåt sin visjon - ein miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestandar i verdas reinaste havområde - og på Fiskebåt sine fire kjerneverdiar: Berekraft Verdiskaping Miljøbevisstheit Kvalitet Av Fiskebåt sine fem målområde er tre av spesiell interesse i det offentlege rom: fiskeri- og næringspolitikk I internasjonale forhandlingar skal Noreg sikrast korrekt andel av bestandane Fiskerfrådraget må aukast til minst kroner Flåten må kome inn under rederiskatteordninga eller tilsvarande. Det må oppnåast meir konkurransedyktige rammevilkår i forhold til andre maritime næringar Bruken av avgifter som har offentleg inntektsauke som formål må reduserast Krav frå sjøfartsstyresmaktene må mest mogleg tilpassast særtrekka til fiskeflåten Norske fiskarar og reiarlag må ha samme rettstryggleik som andre verksemder Ferskt og fryst råstoff må vere likestilt Hovudtrekka i Råfiskloven må ligge fast Arveavgift må reduserast eller fjernast, formuesskatt og skatt på arbeidande kapital må fjernast Fiskebåt skal arbeide for at FoU-ordningane blir betre utnytta Deltakarlova må moderniserast miljø- og forvaltningspolitikk Ressursane i havet skal haustast berekraftig og optimalt basert på god kunnskap Fiskeriaktiviteten skal gi minst mogleg miljøavtrykk Unødvendige reglar, som blant anna fører til auka drivstoffbruk, må fjernast Sårbare gyte- og oppvekstfelt må vernast mot petroleumsverksemd, og seismisk aktivitet skal ikkje hemme eller hindre fisket Fiskeriaktivitet skal ha fortrinnsrett i arealkonfliktar med ny verksemd til havs Reglar om utøving av fisket må ta omsyn til forholda fiskarane opererer under Ressursforsking, som skal fullfinansierast over statsbudsjettet, må få auka midlar matpolitikk Helsefordelane ved sjømat og den store betydninga den subsidiefrie og miljøvennlege norske villfiskfangsten har for arbeidsplassar, lokalsamfunn og norsk økonomi skal synleggjerast Fiskebåt skal arbeide for å halde på miljømerke der det er oppnådd, og for at fleire artar får miljømerke Det skal stimulerast til høg kvalitet på råvarene, sjølv om det på kort sikt ikkje skulle gi økonomisk gevinst Ombordproduksjon må likestillast med produksjon i land Fiskebåt skal ta initiativ for å utvikle lønsam utnytting av bifangst/biprodukt til mat

16 16 RETTSSIKKERHET - OGSÅ FOR FISKEFLÅTEN? det er i dag et omfattende regelverk som gjelder for fiskeflåten. Detaljreguleringen skjer ikke uten grunn. I storsamfunnet er det en stadig sterkere forventning om at fisket utøves på en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom måte, og at flåten skal tilby et trygt og sikkert arbeidsmiljø. Fra flåten møtes dette med et krav om at reglene må være tilstrekkelig klare, og at de ikke fortolkes og sanksjoneres på en uvilkårlig og urettferdig måte. I 2012 ble det fattet avgjørelser som utfordrer disse grunnleggende rettssikkerhetsprinsippene, og som mangler legitimitet i næringen. En enkeltsak i 2012 har på mange måter blitt et symbol på spenningene mellom næringen og myndighetene når det gjelder utøvelsen av fisket: den såkalte Hardhaus-saken. Nordhordland tingrett avsa høsten 2012 dom i saken, som gjelder bot og inndragning som følge av påstått ulovlig bifangst av torsk under loddefiske. I en loddefangst på kg var det 640 kg torsk, noe som utløste bot og inndragning på ca. 1,4 mill. kroner. Da foreleggene ikke ble vedtatt ble det tatt ut tiltale mot skipper og rederi for brudd på utøvelsesforskriften 19. At bestemmelsen verken etter sin ordlyd eller hensikt etablerer noe forbud mot bifangst ble pinlig klart under rettens gang. Heller ikke stengningsbestemmelsene kunne forstås som noe forbud mot bifangst. Intet straffbart hadde skjedd og resultatet måtte bli frifinnelse. Tiltalen var opprørende fordi den viser alvorlige svakheter ved vurderingene som lå til grunn. Det er helt grunnleggende i norsk rett at straff forutsetter klar lovhjemmel og

17 17 at det er utvist en viss grad av skyld. I tillegg skal reaksjonen stå i et rimelig forhold til de påklagde handlinger. Dommens premisser viser tydelig at ingen av vilkårene var til stede, og de tiltalte burde derfor sluppet den belastningen en straffesak medfører. Påtalemyndigheten har likevel anket saken, og vil til alt overmål anføre nye lovhjemler for straffeansvar. Dette fremtvinger et viktig spørsmål: Når de rettslærde over lengre tid strides om hvorvidt noe er straffbart eller ikke, kan man da forvente at den menige skipper bør forstå det? Fiskebåt mener at myndighetene i stedet for å anke dommen heller burde bruke ressurser på å tilpasse regelverket til virkelighetens verden. Saken illustrerer behovet for en gjennomgang av fiskernes rettssikkerhet. Behovet er ikke nytt, men det har så langt manglet politisk vilje til gjennomføring. I mars 2011 foreslo fire stortingsrepresentanter en slik gjennomgang, men forslaget ble nedstemt. Fiskebåt er ikke motstander av at det skal være et strengt regelverk for utøvelsen av fisket. Det er næringen selv som har den største interessen av bærekraftig beskatning og like konkurranseforhold. Næringen kan imidlertid ikke godta at skippere som gjør så godt de kan, og som utøver yrke sitt på en god måte skal kriminaliseres for uhell eller fordi regelverket er uklart. Det er derfor svært viktig at reglene i rimelig grad er tilpasset forholdene som råder på havet, og at myndighetsutøvelsen følger grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Det må være en rimelig forventning fra en verdiskapende næring, og saksfeltet vil fortsatt ha høy prioritet fra Fiskebåts side.

18 18

19 TRÅLFLÅTE I ENDRING 19 Fabrikktrålflåten, som på det meste talte 25 fartøyer, utgjør nå en fåtallig, eksklusiv gruppe i den havgående flåten. Og det første nybygget på lange tider er på veg. en gang var de juvelene i den norske havfiskeflåten. I dag er det få fabrikktrålerne igjen. Ikke flere enn tre norske trålere vil skjære filet i år, mot 25 på det meste i storhetsårene på 80- og 90-tallet. Det har aldri vært politisk korrekt her til lands å produsere filet av stjernekvalitet til havs, selv om flåten leverer et unikt kvalitetsprodukt og har sysselsatt mange hundre fiskere og filetarbeidere fra kommunene langs norskekysten. Fra politisk hold har arbeidsplasser på filetfabrikker i land vært høyere verdsatt. Den direkte kritikken fra myndighetene og svekkelsen av flåtens rammevilkår har gradvis avtatt, men nedgangen i antall trålere som har sluttet å skjære filet om bord har fortsatt. Et svakere filetmarked de siste årene har også bidratt til at mange har lagt om til rundfrysing. Nå har russere og andre nasjoner i stor grad overtatt, der Norge en gang ledet an.det aller viktigste markedet for ombordfrossen torskog hysefilet har i alle år vært Storbritannia, som i stor grad bruker det førsteklasses produktet til fish&chips, den ledende hurtigmaten blant engelskmenn. Mye har endret seg siden pioneren John Longva bygget den første norske fabrikktråleren i Den engang så stolte fabrikktrålerflåten her til lands talte på det meste 25 fartøy. Nå har også en av nestorene i flåtegruppen, Strand-rederiet i Ålesund, valgt å tre ut av filetfamilien. Nybyggene Havstrand og Havbryn blir rene rundfrysetrålere, en gruppe som har økt kraftig i antall ettersom også ferskfisktrålerne i stor grad har lagt om til rundfrysing. I 2013 blir det en eksklusiv gruppe på tre fabrikktrålere som produserer filet : Ramoen, Andenesfisk I og Granit. I 2013 kan det faktisk, for første gang, bli flere linebåter enn trålere som produserer filet om bord. Både Carisma Star, Atlantic, Frøyanes og Geir II er rigget for å produsere filet. Nedgangen i antall norske fabrikktrålere kommer etter et par år med relativt god lønnsomhet i gruppen. De beste fartøyene har hatt årsfangster på over 100 millioner kroner, og noen spår en renessanse for fabrikkskipene som leverer frossenfisk av en helt unik kvalitet. Og mens noen forlater filetproduksjonen satser andre for fullt. Nye Andenesfisk I kommer i fiske høsten 2013, og blir det første nybygget i fabrikktrålerflåten på lange tider. I 2012 kom også en ren pelagisk aktør fra gammelt av inn i fabrikkskipsnæringen. Det skjedde da K. Halstensen kjøpte Granit og satser videre på filetproduksjon om bord. De som nå har valgt å kutte ut filetering om bord utelukker ikke at de kan komme tilbake. Men de siste årene har ikke filetproduksjon alltid vært lønnsomt, og mange har derfor valgt å lande fisken sløyd og hodekappet i stedet for å produsere fileten om bord.

20 20 FINSLIPING AV FANGSTTEKNOLOGI Mange miljø er i gang med omfattande utviklingsarbeid for å perfeksjonere fangstmetodane både i trål- og notfisket. det går no føre seg eit omfattande arbeid på ulike arenaer for å utvkikle fangstmetodane i trål- og notfisket. Næringa og Fiskebåt har tatt mange initiativ på dette området, og samarbeider med forskingsinstitusjonar og kommersielle aktørar. Siktemålet for arbeidet er mellom anna identifisering av fisken før fangsten startar, aktiv utveljing av fisk under fangsting, reduksjon av miljøpåverking og kvalitetsforbetring og auka verdi på fangsten. Innanfor trål er det blant anna gjort forsøk der utviklarane ser gode sjansar for å kunne skilje torsk og hyse under tråling. I eit anna prosjekt blir det arbeidd med kameraovervaking av reiskap og fisk under tråling, og den første utgåva er alt tilgjengeleg på marknaden. Det er også gjort vellykka forsøk med ny teknologi som skal hindre for store trålhal, og her er det venta konkrete løysingar i Andre prosjekt tar sikte på å redusere drivstoffbruken, og å unngå unødvendig påverking på havbotnen under tråling. Innan notfisket skjer det eit omfattande arbeid for å utvikle teknologi og metodar som skal redusere faren for død fisk etter trenging og slepping av uønska fangst. Her har utviklarane blant anna lykkast med å finne fram til akseptable utsleppsordningar. Arbeidet med å utvikle ei ny flåsnurpe som skal hindre fisk i å renne over flåen under trenging har også kome langt. I løpet av 2012 er det testa fleire løysingar for prøvetaking før fangstoperasjonen har kome

21 21 så langt at slepping ikkje lenger er noko alternativ. Ei av løysingane er å skyte ein prøvetrål om lag 30 meter ut i nota. Dette må testast vidare, men resultata så langt verkar svært lovande, sidan sammensetninga i prøvene har vore representative for heile kastet. Det er også sett i gang arbeid for å utvikle stereofototeknologi for å bestemme art og storleik på fisken i nota. Større og mer effektive fiskefarty og reiskap er gjennom åra tatt tatt i bruk utan ei tilsvarande teknologisk utvikling i prosesseringa av fisken ombord. Automatisering av fangstbehandling, blant anna automatisk bedøving og bløgging av fisk, er eit av dei viktigaste tiltaka næringa har peika på for å styrke konkurranseevna og sikre rekrutteringa. Dette er i ferd med å finne si løysing gjennom prosjektet «Automatisk fangstbehandling av hvitfisk om bord», der det også blir arbeidd med eit oppsett for bløgging, artssortering og vektestimering. Innan pelagisk fiske er det aktuelt med løysingar for å automatisere prøveuttak av fangst. I lineflåten er det blant anna prosjekt som tar sikte på å finne alternativ til dagens agn. Andre forskarar arbeider med å teste ut nye fangstbehandlingsmetodar som aukar verdien av råstoffet frå trålarflåten. Dette skjer blant anna gjennom å halde fisken levande etter fangst slik at det kan gjennomførast kontrollert slakting av ein og ein fisk.

22 22 NYSKAPENDE NYBYGG Ny og moderne miljøteknologi skaffet den havgående fiskeflåten to miljøpriser på fiskerimessa i Trondheim.

23 Til venstre: Christina E. Under: Illustrasjon av det prisvinnende lastehåndteringssystemet om bord i Geir II. 23 nybygg i fiskeflåten vekker alltid stor interesse. Noen blir lagt mer merke til enn andre. Under Nor-Fishing i 2012 ble to nybygg i havfiskeflåten prisbelønnet for å være nyskapende og framtidsrettede. Prisvinnerne var en kombinert ringnotsnurper/pelagisk tråler og en linebåt. Christina E fra rederiet Ervik & Søvik AS i Herøy fikk Fiskeridirektoratets miljøpris for Fartøyet ble ferdigstilt og tatt i bruk i Daglig leder Christina Sævik mottok prisen av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg- Hansen, og fikk honnør for sitt fokus på miljøet da rederiet Ervik & Sævik AS bygget det pelagiske flaggskipet Christina E. Fiskeridirektør Liv Holmefjord begrunnet tildelingen av Fiskeridirektoratets miljøpris for 2012 til Christina E med miljøansvaret som rederiet har tatt ved å installere utstyr som reduserer drivstoffbruken og utslipp av NOx betydelig. I tillegg er det lagt vekt på miljøvennlig design, skånsom behandling av fangsten og sikkerhet for mannskapet ved utformingen av nye Christina E. Den andre prisvinneren på fiskerimessa i Trondheim i 2012 var rederiet H. P. Holmeseth AS. De delte Nor-Fishing sin Innovasjonspris for 2012 med Optimar Giske AS på Valderøy og SINTEF Fiskeri og Havbruk AS. De tre prisvinnerne har sammen utviklet et svært avansert lastehåndteringssystem fra fangst til innfrysing, sortering etter fiskeslag, lagring og lossing. Det nye lastehåndteringssystemet er tatt i bruk om bord på H.P. Holmeseths nye linebåt Geir II.

24 24

25 KLAR FOR EN HØYERE KVOTEDIVISJON 25 Etter en årrekke med svakere resultat enn resten av den havgående flåten er line- og garnflåten nå i gang med å øke kvotegrunnlaget etter politisk gjennomslag i ventetiden ble lang, men da strukturvedtaket passerte statsråd 16. november 2012, ble det akkurat som Fiskebåt hadde arbeidet hardt for og håpet på. Den havgående line- og garnflåten over 28 meter fikk hevet kvotetaket på torsk og hyse fra tre til fem. Få uker etter at struktursaken passerte statsråd var den første kvotetransaksjonen på plass, og ved årsskiftet fulgte flere etter. Gruppen som talte 35 fartøy før den nye strukturordningen trådte i kraft, er ventet å krympe inn til om lag 25 kanskje allerede i løpet av Hele den havgående line- og garnflåten, med et par unntak, er å finne i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. De øvrige to rettighetene er registrert i Finnmark. Når banklineflåten ikke tar torsk og hyse, fisker de fleste lange og brosme langs norskekysten, i EU-sonen og ved Færøyene. Det lave prisnivået har gjort lange- og brosmefisket svært lite lønnsomt de siste årene. Noen av fartøyene i gruppen har også seigarnrettigheter, noe som har gitt et positivt bidrag til driften de siste årene. Da enhetskvoteordningen, som innebar mulighet for sammenslåing av kvoter, ble innført i år 2000, talte gruppen over 90 fartøy. Selv ikke muligheten for å slå sammen tre kvoter på ett fartøy viste seg å være nok for å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet i flåtegruppen. Det var derfor en samlet flåtegruppe, støttet av Fiskebåt og Norges Fiskarlag, som gikk til myndighetene med krav om ytterligere strukturtiltak for å styrke drifts- og inntektsgrunnlaget. Skulle lineflåten overleve og arbeidsplasser berges, var det helt nødvendig at det ble mulig å samle flere kvoter på ett fartøy. De fem første som struktureres ut er allerede på plass: Erliner er kjøpt av Atlantic Seafish-gruppen og kvotene overført til Atlantic og Polarbris. Brimøy Senior sine kvoter går til Geir og Geir II Sindre Leif (med kvoter fra Westfreeser) fordeles mellom Nesbakk og Veidar. Gayser Senior er kjøpt av Loran-rederiet Kamaro sine kvoter skal fordeles på Frøyanes og Frøyanes Senior. Innad i Ervik-gruppen vil det ellers skje kvoterokkeringer som medfører at de to nyeste båtene i rederiet får maksimert sine kvoter. Flere andre rederi er kommet langt i å planlegge strukturering. Noen ønsker å kjøpe rettigheter, mens andre slår seg sammen for på den måten å skape mer robuste enheter. Flåtegruppen har i en årrekke slitt med langt svakere driftsmarginer enn resten av havfiskeflåten. Dette er hovedgrunnen til at myndighetene mot slutten av 2012 ga line- og garnflåten anledning til å øke kvotegrunnlaget.

26 26

27 PROBLEMATISK TODELING 27 Konsekvensene av en todelt norsk økonomi er store for fiskeflåten. kombinasjonen HøY oljepris og svak vekst internasjonalt bidrar til en todeling av konkurranseutsatt næringsliv i Norge. De delene av næringslivet som blir stimulert av petroleumsvirksomheten går godt, mens andre deler av konkurranseutsatt næringsliv sliter. Sterk innenlandsk etterspørsel forsterker denne utviklingen. Fiskerinæringen er spesielt utsatt i denne situasjonen. I tillegg er mange av de viktigste importlandene av norsk fisk i økonomisk krise. En todeling av økonomien der vekst i enkelte næringer fortrenger næringer som har dårligere lønnsomhet er ofte både normalt og ønskelig. Todelingen av norsk konkurranseutsatt sektor skaper imidlertid et spesielt problem, fordi mange av de tradisjonelle frontfagsbedriftene betjener oljevirksomheten. Lønnsutviklingen innenfor bedrifter som betjener oljevirksomheten og skjermede næringer i Norge er nå sterkere enn det den øvrige konkurranseutsatte industrien kan leve med. Dersom oljevirksomheten hadde hatt et «evighetens» perspektiv over seg, hadde kanskje dette ikke vært noe stort problem. Slik er imidlertid ikke situasjonen. Finansdepartementet satte nylig ned et utvalg for å se på lønnsdannelsen i Norge. I mandatet pekes det på at olje- og gassvirksomheten for tiden gir store valutainntekter til Norge, men at disse inntektene etter hvert vil avta, og at Norge vil ha behov for inntekter fra andre eksportnæringer for å kunne betale for ønsket import. Dette stiller krav om tilstrekkelig lønnsomhet i konkurranseutsatte virksomheter. Departementet er opptatt av at det inntektspolitiske samarbeidet og den norske lønnsforhandlingsmodellen må støtte opp under en balansert utvikling over tid, med lav ledighet og høy samlet sysselsetting. Det er fare for at utvalget kommer for sent. Store deler av den tradisjonelle konkurranseutsatte industrien i Norge har allerede kastet inn håndkleet, eller er i ferd med å gjøre det. Det er også vanskelig å se hvordan dette bildet skal endre seg med den kraftige veksten som er planlagt i oljeinvesteringene i tiden fremover. På mange måter er det forstemmende å se hvor liten politisk debatt det er om aktivitetsnivået i olje- og gassvirksomheten i Norge. Dette er tross alt en sektor der myndighetene gjennom konsesjonssystemet har rimelig god mulighet til å styre aktiviteten. Enkelte i regjeringsapparatet sier at det neppe blir noen reell debatt om aktivitetsnivået i petroleumsvirksomheten før vi får et større oljeutslipp langt nord i Barentshavet, med tilgrisete isbjørner og svarte isflak. Vi er redd de får rett. Konsekvensene for fiskerinæringen er store. Fiskerinæringen opplever et kraftig kostnadspress som følge av petroleumsvirksomheten, både når det gjelder arbeidskraft, verkstedsopphold og nybygg. Fiskeflåten kan delvis møte denne utfordringen gjennom mer strukturering og effektivisering, men det er en utvikling som regjeringen ikke ønsker. Fiskeindustrien har små muligheter til å møte denne konkurransen, og går en dyster fremtid i møte. Regjeringen forsøker å bøte på denne utviklingen ved å pålegge fiskeflåten et leveringsmønster som er bedre tilpasset fiskeindustrien, eller rettere sagt den fiskeindustrien som regjeringen liker. Dette gir fiskeflåten økte utgifter og lavere inntjening, og isolert sett større struktureringsbehov. Sjelden har vel ordtaket om «å bære havre til en død hest» vært mer treffende.

28 28 SJØSIKKERHET = DOKUMENTASJON? Gode rutiner og sikkerhetskultur måles ikke i antall hyllemeter med manualer. en trend på alle samfunnsområder er at stadig mer av det som gjøres skal dokumenteres og rapporteres. Det er ikke nok å gjøre jobben. Det må ofte også dokumenteres at arbeidet er utført på riktig måte, og rapporter må sendes ulike instanser. Med stadig større fiskefartøy skjerpes de formelle kravene til kompetanse hos mannskapet. Kontrollen av offisersertifikat er gradvis skjerpet etter Samtidig opplever fiskeflåten økende konkurranse fra offshoreflåten om nøkkelpersonell. Fiskebåt har engasjert seg sterkt i disse spørsmålene, og hadde blant annet en sentral rolle i å få etablert ordninger for etterutdanning, slik at personell med realkompetanse fikk papirene i orden. Et av de viktigste prosjektene var å få på plass et opplegg for etterutdanning av maskinassistenter, slik at de kan arbeide som førstemaskinister, med nødvendige papirer. Systemer for sikkerhetsstyring som nå er på veg inn i fiskeflåten skal sikre at regler om

29 29 arbeidsmiljø, helse, sikkerhet og det ytre miljø blir overholdt. Fiskeflåten er så langt unntatt fra den omfattende ISM-koden, men alt tyder på at hele eller deler av koden blir gjort gjeldende for fartøy over 500 bruttotonn om ikke lenge. På midten av 1990-tallet innførte Kontrollverket (nå Mattilsynet) egenkontroller for fiskefartøy. Felles for ordningene er at myndighetsfokuset er på regler og rutiner, ikke på om de gir økt sikkerhet. Et annet eksempel på utviklingen er at myndighetene har endret kravene til motormenn og matroser, slik at også disse skal ha sertifikat. Nå krever myndighetene at også fartøyene, som skal ha lærlinger om bord, og opplæringskontorene må dokumentere at de er kvalifisert for det de har drevet med tidligere. I tillegg til å dokumentere må flåten i stadig større grad også rapportere. Innen sjøfarten har partene kommet langt i å samle all informasjonsinnhenting i Safe Sea Net. Også fiskeflåten skal rapportere til Safe Sea Net, men må i tillegg sende den samme informasjonen gjennom elektronisk fangstdagbok. Fiskebåt har bedt Fiskeridirektoratet og Kystverket om å finne en løsning, slik at det er nok å sende informasjonen en gang. Foreløpig har ikke en slik løsning kommet på plass. Noen av kravene til fiskeflåten skriver seg fra internasjonale avtaler, mens andre er nasjonale krav. Den norske trangen til å være ledende internasjonalt gjør at det ofte kommer særnorske regler, som kan være unødvendig ressurskrevende og med marginal eller ingen sikkerhetseffekt. Et eksempel er at tidligere maskinassistenter, som gjennom etterutdanning er kvalifisert til å arbeide som førstemaskinist på et fartøy, ikke kan ha den samme rollen på et annet tilsvarende fartøy. Et annet eksempel på en særnorsk regel er metergrensen for losplikt. Fiskebåt støtter tiltak som øker sikkerheten i flåten, men ønsker at nye regler i størst mulig grad skal være tilpasset særtrekk og kompetanse i næringen. Gode rutiner og en god sikkerhetskultur måles ikke i antall hyllemeter med manualer og parallelle rapporteringssystem.

30 30 De som burde være i front for å sikre en bærekraftig forvaltning av vandrende bestander, opptrer som uansvarlige bananrepublikker.

31 INTERNASJONALE UTFORDRINGER 31 det internasjonale fiskerisamarbeidet er bygget stein for stein. For få år siden så det nordøstatlantiske forvaltningssamarbeidet rosenrødt ut. Kyststatene hadde lykkes med å få i stand en effektiv kontroll med fisket, nasjonene var enige om forvaltningen og fordelingen av ressursene. Bestandene ble bærekraftig beskattet. Nå er dette i ferd med å rives ned. I 2007 startet en ny epoke. Makrellen en nøkkelbestand for EU og Norge vandret lenger vest og nord på grunn av bestandsvekst, temperatur og mattilgang. Island startet et direkte fiske, under dekke av uunngåelig bifangst i sildefangstene. Forskere og næring håpet det var et forbigående problem. I samme tidsrom ble kvotene på kolmule kraftig redusert, og med det Færøyenes betalingsmiddel. Færøyene så seg om etter «frisk kapital». Ved utgangen av 2012 stod vi uten en sildeavtale i en situasjon med usikre utsikter for bestanden, uten en makrellavtale, uten en avtale for norsk vårgytende sild og uten en kolmuleavtale. Det er et tankekors at det er fiskerinasjonene Island og Færøyene som bærer ansvaret for situasjonen. De som burde være i front for å sikre en bærekraftig forvaltning av vandrende bestander, opptrer som uansvarlige bananrepublikker. De krever kvoteandeler det ikke er vitenskapelig grunnlag for, og gir blaffen i internasjonale forpliktelser. Historisk har Island tjent ressursandeler på en offensiv strategi. Det har gitt uttelling i urettmessig høye andeler på torsk i Barentshavet, kolmule, norsk vårgytende sild og reke. Færøyene følger nå samme oppskriften. Selv om Island sendte regningen for bankkollapsen til europeiske småsparere, så spiller begge nasjonene på økonomi, på fiskeriavhengighet og på at «det er synd på oss». Island er imidlertid ikke avhengig av makrellen. EU og Norge fiskerne og fiskeindustrien som i årtier har levd av makrellen, er selvsagt mye mer avhengig av makrellfisket enn nykommeren Island. Island og Færøyene hevder makrellen spiser seg feit i deres farvann, og mener seg berettiget til å ta ut veksten i bestanden. Politikerne på Færøyene og Island har helt bensin på bålet. De pelagiske fiskerne, spesielt på Færøyene, har vært mer moderate i sine krav enn politikerne. Politikerne har inntatt nasjonalistiske og populistiske posisjoner. De bruker argumentene som det passer dem. Det de glemmer er at hadde EU og Norge inntatt de samme posisjonene og brukt samme argumentasjon, kunne vi fisket fem ganger fastsatte kvoter inntil det tok slutt. De pelagiske fiskeriene i Nordøst-Atlanteren representerer store økonomiske verdier, rundt 20 milliarder kroner i førstehåndsverdi til fisker, basert på uttak og priser de siste årene: Makrell: 7 milliarder NOK i året NVG-sild: 6,3 milliarder NOK i året Nordsjøsild: 3 milliarder NOK i året Kolmule: 2,1 milliarder NOK i året Interessene er ulike, fordi eierandelene er forskjellige i de ulike bestandene. Norge og EU er opptatt av en langsiktig bærekraftig forvaltning av makrellbestanden. Island og Færøyene tenker kortsiktig. De vil sikre seg høye andeler og store verdier på bekostning av nasjoner og fiskere som tradisjonelt har fisket makrell. Fordelingskriteriene for vandrende bestander er flere, vektleggingen fra de involverte nasjoner altfor ofte det som passer der og da. Internasjonale fordelingskriterier må derfor presiseres og vektes. Oppnås det ikke enighet, må en internasjonal domstol løse saken. Det vil legge nødvendig press på partene, samtidig som det vil sikre en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene.