SAK 6 FISKERINÆRINGENS BETYDNING OG FRAMTIDIGE RAMMEVILKÅR. 1. Innledning
|
|
- Siri Gjertsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SAK 6 FISKERINÆRINGENS BETYDNING OG FRAMTIDIGE RAMMEVILKÅR 1. Innledning Den norske fiskeflåten består av rundt fartøy, og mer enn personer har sin hovedinntekt fra fiske i Norge, av disse arbeider over i havfiskeflåten. Havfiskeflåten består av rundt 240 fartøy, og de viktigste gruppene er ringnotfartøy, sei- og torsketrålere, garnog linefartøy, reketrålere og pelagiske trålere. Havfiskeflåten står for vel 60-65% av førstehåndsverdien av fangster som norske fiskefartøy bringer på land. Gjennom sin mobilitet og fangstevne skaffet havfiskeflåten råstoffverdier til Norge for over 10 milliarder kroner i 2011, og la grunnlaget for økt verdiskapning gjennom foredling og eksport. Fiskebåt er opptatt av at rammebetingelsene ligger til rette for at flåten skal utvikle seg videre og være den meste lønnsomme og miljøvennlige flåten i verden. I dette notatet omtaler vi noe av det Fiskebåt har fokus på for tiden: Fiskerinæringens omdømme Fornying i fiskeflåten FoU i fiskeflåten Samspillet mellom fiskeflåten og landindustrien Utfordringene for konvensjonell havfiskeflåte Situasjonen i reketrålnæringen Makrellstriden 1. Fiskerinæringens omdømme Fiskebåt mener at myndighetene og næringen i fellesskap har et ansvar for sjømatnæringens omdømme. Sjømatnæringen i Norge leverer hver dag 38 millioner måltid med sunn og næringsrik mat, høstet på en forsvarlig og bærekraftig måte. Næringen er Norges nest største eksportnæring og gir mange arbeidsplasser både direkte og indirekte, gjennom omfattende ringvirkninger i en rekke lokalsamfunn. Det er også regelen at overskudd fra fiskerivirksomhet pløyes tilbake i næringen eller investeres i annen næringsvirksomhet langs kysten. Statssekretær Kristine Gramstad i Fiskeri- og kystdepartementet uttalte i FISKEBÅTmagasinet i desember 2011 at sjømatnæringen fortjener mer ros. Den tidligere svenske statsministeren Gøran Persson har sagt at norske politikere for sjelden omtaler fortrinnene ved norsk sjømat og verdiskapingen i næringen. Fiskebåt mener også at sjømatnæringen fortjener mer og bedre omtale. Til tider overskygger negative enkeltsaker for dette. Overtredelser av lover og regler skal tas alvorlig, men det er også viktig at enkeltsaker ikke resulterer i generalisering og stigmatisering av en hel næring. Fiskebåt er blant annet opptatt av at myndighetene har et ansvar for å unngå forhåndsdømming i saker som er under etterforskning, og for at sanksjonene ved brudd på lover og regler står i et rimelig forhold til bruddet. Norge er en ledende nasjon med hensyn til forvaltningen av fiskeressursene i Nord- Atlanteren. Forvaltningen er bygget opp gjennom et nært samarbeid mellom forvaltningen, forskerne og fiskerinæringen for øvrig. Fiskebåtredernes Forbund er opptatt av en rasjonell 1
2 og effektiv kontroll med fiskeriene. Effektiv kontroll er en viktig pilar i fiskeriforvaltningen, og indirekte for omdømmebyggingen. Aktører som forsettlig bryter regelverket bør straffes med en reaksjon som virker preventivt og som er legitim i forhold til lovbruddet. Risikoen for å bli tatt for overtredelsen bør være stor. Fiskebåtredernes Forbund er samtidig kritisk til bruk av tilbakekall av ervervstillatelser som del av straffereaksjonene mot aktører som ikke har blitt dømt for brudd på regelverket. Selv om myndighetene ikke definerer "inndragelse av ervervstillatelse" som straff i rettslig forstand, har det bare akademisk interesse. Midlertidig inndragelse av ervervstillatelser er i realiteten en svært streng straffereaksjon mot rederi og mannskap. En straff som ikke er sikret gjennom behandling i domstolsapparatet, en straff som kan ramme rederiene på objektivt grunnlag, og en straff som i praksis rammer uskyldig tredjepart. Næringen må på sin side bygge omdømmet gjennom ansvarlig utøvelse av fisket, og gjennom et bredt anlagt informasjons- og opplysningsarbeid. Alle i næringen bidrar gjennom sitt arbeid og sin omtale til omdømmet, og det er derfor sentralt at den enkelte er bevisst på rollen han eller hun kan spille for omdømmet, både i sitt nærmiljø og i en større sammenheng. Næringens omdømme bygges ikke en gang for alle. Omdømmearbeidet må pågå kontinuerlig på en rekke ulike arenaer. Omdømme bygges centimeter for centimeter, men kan rives ned meter for meter. Fiskebåt tok initiativ til å samle hele den norske sjømatnæringen i et felles omdømmeprosjekt/kommunikasjonsnettverk i Utspillet ble godt mottatt og arbeidet fortsetter i Fornying i fiskeflåten Gjennomsnittsalderen for fartøy i den norske havfiskeflåten nærmer seg 20 år, og for å unngå en ytterligere økning i gjennomsnittsalderen bør det bygges minst ti nye fartøy i året de neste årene. I løpet av det siste året har det skjedd en positiv utvikling, og mange nybygg har blitt kontrahert. Det er viktig å få på plass gode rammebetingelser for rederiene slik at enda flere får finansiell styrke til å kontrahere. Til tross for den positive utviklingen trengs enda flere nybygg dersom gjennomsnittsalderen på flåten ikke skal stige. En stor andel av fartøyene som er kontrahert skal bygges på utenlandske verft, men i stor grad med leveranser fra norsk maritim industri, som kan tilby betydelig lavere byggekostnader enn norske verft. Fiskebåtredernes Forbunds visjon inkluderer en målsetning om at den norske havfiskeflåten skal være en miljøvennlig fiskeflåte. Fornying av fiskeflåten er nødvendig for å utvikle og ta i bruk miljøvennlig teknologi. En lønnsom fiskeflåte er en forutsetning for å nå visjonen. Den norske havfiskeflåten er blant verdens ypperste innen fiskeriteknologi og fartøyutforming. Denne utviklingen har skjedd i nært samarbeid mellom rederiene, skipskonsulentene, utstyrsleverandørene og verftsindustrien. I kraft av sin rolle som krevende kunde har havfiskerederen medvirket til å bringe den norske maritime industrien opp i eliteserien. Uten en videre fornying og utvikling av den norske havfiskeflåten, vil norsk maritim industri miste et av sine viktigste konkurransefortrinn. Regjeringen besluttet i 2011 å opprette en eksportfinansieringsordning i statlig regi som skal ha som formål å sikre et konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud til norsk industri. Fiskebåt har bedt Regjeringen om at fiskebåtrederiene skal få benytte seg av de samme offentlige låneordningene som offshoreflåten benytter seg av ved bygging av nye fartøyer. Bygging av nye fiskefartøy bør omfattes av den nye eksportfinansieringsordningen. Fiskeflåten har vært utelukket fra tilsvarende ordninger under Eksportfinans og Garantiinstituttet for eksport- 2
3 kreditt. Fiskebåt mener at det ikke er forskjeller av betydning mellom fartøygruppene når det gjelder valutainntjening. CIRR-lån (Commercial Interest Reference Rate) er offentlig støttede lån som tilbys med fast rente fastsatt av OECD (CIRR-rente), og tilbys som finansiering av kontrakter om eksport av norske kapitalvarer og -tjenester. Renten er lik statsobligasjonsrenten i den aktuelle valutaen pluss et prosentpoeng, og tilbys fast fra tilbudsdato med en akseptfrist på 120 dager. I og med at rentesatsen fastsettes før en begynner å trekke på lånet, gir ordningen innehaveren av tilsagnet gratis rente- og valutaopsjon. Ordningen er særlig attraktiv i perioder der markedsrenten stiger før lånet kommer til utbetaling. For skipslån er lengste tillatte løpetid under ordningen 12 år. Ved å tilby gunstige rentebetingelser også til fiskeflåten vil det stimulere til både økt nybygging, og til at fiskebåtrederiene velger å bygge ved norske verft. Etter initiativ fra Fiskebåt ble reglene for kvoteutnyttelse endret i fjor. Endringen åpnet opp for at et rederi kan søke Fiskeridirektoratet om unntak fra kvoteutnyttelsesreglene ved midlertidig anskaffelse av et fartøy, dersom rederiet har inngått bindende kontrakt om nybygg for levering innen to år. I praksis innebærer det at fartøyeier, mens han venter på den nybygde båten, kan søke om å overføre kvotene til et annet fartøy uten at de strenge avkortningsreglene skal gjelde. Det er imidlertid en forutsetning at fartøyeier midlertidig overtar eierskapet til det andre fartøyet, og at han driver det for egen regning og risiko. Fiskebåt er på vegne av fiskeflåten glad for at Fiskeridepartementet fulgte Fiskebåts råd om å stimulere til utskiftning til nybygg gjennom ordningen med å kunne benytte erstatningsfartøy. Imidlertid burde departementet fulgt Fiskebåts råd også med hensyn til å tillate leieordning i stedet for å kreve reelle kjøp og salg som kan gi både skattemessige og regnskapsmessige utfordringer. 3. FoU i fiskeflåten Fiskebåt er opptatt av at fiskeflåtens FoU-behov skal bli ivaretatt på en tilfredsstillende måte, og at flåten skal bli en bedre arbeidsplass og mer miljøvennlig og lønnsom gjennom nyvinninger. I løpet av det siste året har Fiskebåt tatt initiativ til en rekke arbeidsmøter med representanter fra de ulike flåtegruppene for å kartlegge flåtens FoU-behov. Resultatene fra disse møtene har blitt kommunisert inn til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningfond (FHF), slik at de kommer inn i FHF sin handlingsplan for Målet er at FoU prosjekter i regi av FHF skal ha bred forankring i flåten, og være målrettede både med hensyn til innhold og gjennomføring. I tillegg skal arbeidet sikre at prosjektene blir prioritert i henhold til næringens ønsker. Behovene til de enkelte flåtegruppene vil også bli oversendt til HAV21. HAV21 er etablert med Fiskeri- og kystdepartementet som oppdragsgiver. Hensikten med HAV21 er å utarbeide en samlet FoU-strategi for all marin forskning de kommende årene, til støtte for både forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning. 4. Samspillet mellom fiskeflåten og landindustrien I en pressemelding i desember 2011 kunngjorde Regjeringen følgende: Vi tar grep for å sørge for en jevnere leveranse av fisk til kysten. Nå forventer jeg at både fiskeflåten og industrien leverer løsninger som sikrer arbeidsplasser og bedre lønnsomhet i anleggene, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen i forbindelse med nye tiltak for hvitfisknæringen. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen lanserte i dag en rekke tiltak for å sikre fiskeindustrien langs kysten. Det viktigste tiltaket er en kraftig styrking av den såkalte bifangstordninga, som bidrar til jevnere leveranser til fiskeindustrien hele året. Ordninga økes fra 6500 til 3
4 over tonn i 2012, en økning på 120 %. I tillegg skal det etableres en ordning for ekstrakvoter ved leveranser av fersk fisk, også for den største flåten. - De sterke bestandene i nord gir oss et fantastisk utgangspunkt for å drive en konkurransedyktig sjømatnæring. Til neste år blir det rekordhøye kvoter av både torsk og hyse, og god ressursforvaltning er det viktigste tiltaket for å sikre en konkurransedyktig sjømatnæring, sier Berg-Hansen. I tillegg settes det i gang forsknings- og utredningsprosjekter som skal vurdere hvordan økt lønnsomhet i industrien kan oppnås. Fiskeri- og kystministeren vil også møte sentrale aktører i Nord-Norge for å diskutere hvilke felles virkemidler som kan utvikles for å møte industriens langsiktige utfordringer. -Jeg er opptatt av arbeidsplasser og verdiskaping i nord. Denne næringen står i en knalltøff internasjonal konkurranse." Fiskebåt mener at fryst råstoff er en viktig sysselsettingsfaktor i den landbaserte fiskeindustrien her i Norge, og minst like viktig som leveranser av fersk fisk. Det blir derfor feil når departementet vil prioritere ferskt råstoff framfor fryst. Lignende tiltak har vært prøvd tidligere med nedslående resultat. Fiskebåt er likevel positiv til å drøfte tiltak for å oppnå økt bearbeiding i Norge av både ferskt og fryst råstoff. Arbeidsplasser her i landet som har utspring i fryst råstoff er like verdfulle som de med grunnlag i ferskt råstoff. 5. Utfordringene for konvensjonell havfiskeflåte De siste tiårene har Fiskebåt i nært samarbeid med fiskerimyndighetene vært med på å etablere effektive strukturordninger i fiskeflåten. Fiskebåt mener at strukturordningene har vært viktige og nødvendige for at fiskeflåten i dag er lønnsom og kan tilby attraktive arbeidsplasser. Fiskebåt har aldri lagt skjul på at strukturordningene også har noen negative sider. Det er kostbart å redusere kapasiteten i flåten, og det er i første rekke er de som går ut av næringen som på kort sikt fremstår som vinnerne. Strukturordningene har også bidratt til at fiskerimiljøer er blitt redusert, og til større forskjeller mellom enkeltfartøyer. Fiskebåt er likevel av den oppfatning at gevinsten av strukturordningene har vært langt større enn ulempene. Uten strukturordninger hadde ikke fiskeflåten hatt mulighet til fornying og rekruttering av kvalifiserte fiskere. Fiskebåt mener dessuten at de miljømessige gevinstene av strukturordningene har vært svært viktige, og er en viktig årsak til at utslippene av miljøskadelige gasser fra fiskeflåten er redusert de siste årene. Redusert kapasitet i fiskeflåten har også vært positivt med hensyn til å redusere beskatningen av en del frie fiskerier som tidligere har vært for hardt beskattet. Innen havfiskeflåten er det fartøygrupper som har et særlig behov for justeringer i strukturkvoteordningen, bl.a. den konvensjonelle havfiskeflåten. Rammebetingelsene for denne flåtegruppen har endret seg betydelig i løpet av de siste årene og slik situasjonen er i dag har ikke denne fartøygruppen tilstrekkelig inntjening til å forsvare et nybygg. Likeså utreder Fiskebåt behovet i den pelagiske trålflåten. Lineflåten nyter godt av høye hyse- og torskekvoter i Barentshavet, men samtidig er mulighetene til å drive et lønnsomt fiske etter lange og brosme sterkt svekket. Stengte felt i EUsonen og manglende fiskeriavtale med Færøyane har redusert driftsmulighetene. I tillegg fører økt innsats i fisket etter lange og brosme i norske farvann til reduserte fangstrater, og press på bestandene. Svak prisutvikling for lange og brosme sammenlignet med andre fiskeslag, og en kraftig økning i agnprisene, svekker også resultatet. Det er et stort fornyingsbehov i den konvensjonelle havfiskeflåten, og det gir grunn til bekymring når rederiene i en situasjon med høye kvoter av torsk og hyse ikke evner å fornye flåten. Mens en fjerdedel av torsketrålerne (rederiene) kontraherte nye fartøyer i 2011, ble det ikke 4
5 kontrahert ett eneste konvensjonelt havfiskefartøy dette året. Fiskebåt mener det er nødvendig med økt driftstid i fisket etter torsk og hyse i Barentshavet, og økte fangstrater i fisket etter lange og brosme, dersom konvensjonelle havfiskefartøyer skal gjenvinne sin fornyingsevne, og sikre rekrutteringen til flåten. Flåten har også stor betydning som råstoffleverandør til den konvensjonelle fiskeindustrien. Fiskebåt har foreslått to konkrete strakstiltak som kan løse utfordringene. Fiskebåt mener at frigjort hyse- og torskekvote som følge av manglende fiskeriavtale med Færøyane må fordeles mellom de konvensjonelle havfiskefartøyene. Det er konvensjonelle havfiskefartøyer som har mistet sine fangstrettigheter ved Færøyane som følge av makrellstriden, og det er urimelig at denne fartøygruppen må bære belastningen av den internasjonale striden om makrellforvaltningen. Et enstemmig landsstyre i Norges Fiskarlag har sluttet seg til dette forslaget. Fiskebåt mener dessuten at det er nødvendig å justere kvotetaket i strukturkvoteordningen for konvensjonelle havfiskefartøyer, slik at fartøyene kan drifte relativt lenger tid i Barentshavet. Fiskebåt mener at kvotetaket for fiske med ett fartøy bør økes fra 3 til 5 kvotefaktorer av torsk og hyse, inkludert fartøyets egen kvote. En økning av kvotetaket i strukturkvoteordningen, og en reduksjon i antall fartøy, vil være positivt og nødvendig i forhold til bestandsutviklingen for lange og brosme langs norskekysten, og kunne gi økte fangstrater i dette fisket. En økning av kvotetaket vil også gi reduserte utslipp av skadelige miljøgasser. Og viktigst av alt, en økning av kvotetaket vil gi fartøygruppen ny tro og satsing på fremtiden, og en videreføring av en viktig og miljøvennlig del av norsk fiskeflåte. 6. Situasjonen i reketrålnæringen Fiskebåt er positiv til Regjeringens nordområdesatsing, men mener at fiskerinæringen har fått for liten plass i nordområdestrategien. Fiskerinæringen, inklusive fangstnæringene, har historisk vært den viktigste næringsaktøren i nordområdene, og fiskeriene har størst potensial i fremtiden. I et slikt perspektiv bør fiskerinæringen ha høy prioritet i nordområdesatsingen. Nordområdene fra norsk perspektiv. Begrepet omfatter som regel også Nordpolen, som ikke er med på denne kartillustrasjonen. (Illustrasjon: Utenriksdepartementet) Både fangst- og fiskerivirksomheten har en lang historie i nordområdene. Allerede fra 1820 drev norske fartøy selfangst i Østisen, det vil si på feltene fra Svalbard og østover til Novaja Semlja. Fra 1866 hadde norske ekspedisjoner årlig fangstet hvitfisk ved Svalbard. Like etter første verdenskrig utviklet det seg et viktig fangstfelt for sel i Kvitsjøen, og i samband med 5
6 den norsk-sovjetiske handelsavtalen av 1925 ble det også sluttet en avtale mellom Sovjetunionen og Aalesunds Rederiforenings Selfangergruppe om selfangsten i Kvitsjøen. I midten av 20-åra deltok rundt 85 skuter i selfangsten i Kvitsjøen, i tillegg til et nesten like stort antall i Vestisen. Lengst nord i Barentshavet, rundt Svalbard, er det rekefisket som har vært dominerende på norsk side. På grunn av svak lønnsomhet, og stadig strengere miljø- og fiskerireguleringer, har fisket etter reker blitt kraftig redusert de siste årene. Mens Norge for 15 år siden hadde 20 rene reketrålere og rundt 50 kombinerte torske- og reketrålere, er antallet redusert til tre rene reketrålere og rundt 25 kombinerte torske-/reketrålere. Så sent som i år 2000 ble det fisket over tonn reker ved Svalbard, mens dette ble redusert til knapt tonn i Dette har skjedd til tross for at bestanden av reker er i svært god forfatning. Når rekefisket var på det største, innebar det en årlig førstehåndsverdi på godt over 800 millioner kroner, og rekefisket i dette området utgjorde over 10% av førstehåndsverdien til norske fiskere. I dag er verdien av det norske rekefisket i området redusert til knapt 2% av førstehåndsverdien. Fiskebåt mener at det er viktig å snu den negative trenden som rekefisket er inne i. Rekefisket har de siste 30 til 40 årene vært den største næringsvirksomheten i Svalbardområdet, sammen med kulldriften, og kan fortsatt bli svært viktig. I en nordområdesatsing er det også viktig å videreføre og styrke eksisterende virksomhet lengst mot nord, men dette har fått liten fokus så langt. Nordområdesatsingen har så langt heller skapt problemer enn løsninger for reketrålerflåten. Fiskebåt mener at det haster med å få til endringer som kan bedre rammevilkårene for rekeflåten. Dersom arbeidsplasser på land og på sjøen skal opprettholdes må det gjøres betydelige endringer i forvaltningen av fiskeriet. Fiskebåt mener at det fortsatt er stort behov for å se på utfordringene reketrålflåten står overfor i forhold til yngelproblematikk og stengte rekefelt, og har både i brev og møter bedt Fiskeri- og kystdepartementet til å følge opp saken. Overvåkningstjenesten for fiskefelt hadde i fjor tilgjengelig 25 døgn med innleid fartøy. Selv om Overvåkningstjenesten uttaler at de vil overføre flere døgn til røkting av rekefelt i år, vil tjenesten fortsatt være for rigid i forhold til åpning og stengning av felt. Det virker dessuten unødvendig å stenge felt der det ikke er reker, og som derfor heller ikke er aktuell for fiske. Det er også uakseptabelt for rekeflåten at det går svært lang tid mellom stengning og nye undersøkelser på feltet. Kystvakten er tilstede på rekefeltene store deler av året, men det er likevel ingen selvfølge at en kan benytte inspektører fra kystvakta for å gå inn på stengte felt. Det er eventuelt Overvåkningstjenesten som må godkjenne dette før en kan benytte annen inspektør. Resultatet av ovennevnte er at rekefelt holdes stengt betydelig lengre enn nødvendig, og i tilfelle med Kvitøya kan det se ut som om stengningen er permanent. Fiskebåt viser til situasjonen med mye torske- og hyseyngel i hele Barentshavet, og i tillegg er det mye ueryngel og blåkveiteyngel. 0-gruppen av torsk er den største som er registrert, og også 0-gruppen av hyse er tallrik. Den naturlige dødeligheten er normalt mye større for fiskeyngel når det er store årsklasser, og dermed store konsentrasjoner av yngel, i forhold til svakere årsklasser. Matmangel er normalt en viktig dødsårsak for yngel. Yngelinnblandingskriteriet for uer er det kriteriet som har vært mest begrensende for reketrålflåten de siste årene. Rekenæringen samlet taper flere titalls millioner i året på måten rekefeltene røktes på, samt det strenge kriteriet for innblanding av ueryngel. En bør må være åpne for å vurdere ulike modeller for tidsbegrenset stengning, permanent åpne og stengte felt, graderte innblandingskriterier ut fra område, og på generelt grunnlag vurdere om det finnes bedre måter å organisere yngelvernet på. I tillegg må yngelinnblandingskriteriene vurderes. 6
7 I januar hadde styreleder i Fiskebåt, Tore Roaldsnes, sammen med flere representanter fra næringen et møte med fiskeri- og kystministeren om situasjonen for rekenæringen, både på sjø og land. Det er planlagt et oppfølgingsmøte i løpet av februar. 7. Makrell Makrellbestanden er nå rekordstor og dette har sammen med temperaturendringer ført til at deler av bestanden har vandret lengre vestover og inn i islandske farvann. Dette er bakgrunnen for at Island og Færøyene på egen hånd har bevilget seg store makrellkvoter de siste årene. Disse to landene har på hensynsløst og uansvarlig vis økt sin andel av anbefalt totalkvote fra 6% i 2006 til 45% i Framgangsmåten er i strid med den bærekraftige forvaltningen av bestanden som Norge og EU praktiserer og et brudd på internasjonale retningslinjer for forvaltning av vandrende bestander. Island og Færøyene er ikke i sin fulle rett til i praksis å fastsette reguleringer som betyr et fritt makrellfiske. Myndigheter og næring i Norge og EU har stått skulder ved skulder i å avvise urealistiske kvotekrav fra Island og Færøyene. På norsk side har både LO, FHL og Norges Fiskarlag engasjert seg sammen med Fiskebåt, og en samlet norsk fiskerinæring har hatt et tett og konstruktivt samarbeid med næringen i EU. Ut fra historisk sonetilhørighet og dagens situasjon mener fiskerinæringen i Norge at Island har krav på maksimalt 4% av den totale makrellkvoten og Færøyene maks 7%. Fiskebåt har samtidig etterlyst et bredt internasjonalt forskningsarbeid for å få kartlagt makrellens tilhørighet i de ulike lands soner. Fiskebåt mener at det er behov for en bedre kartlegging av makrell-forekomstene i Norskehavet, EU-farvann og islandske og færøyske farvann. Bakgrunnen for ønsket er striden om forvaltning av makrellbestanden og kartleggingstoktene som ble gjennomført i år i norske, færøyske og islandske farvann var mangelfulle. Fiskebåt mener toktene ga nyttig informasjon og erfaringer knyttet til kartleggingsmetodikk, men at bildet av makrellutbredelsen ble ufullstendig. Norske kystsamfunn er like avhengige av fiskeriene som Island og Færøyene. Fiskerinæringen på Island ble ikke påvirket negativt av finanskrisen, snarere tvert imot. Dessuten sitter fartøyeierne på Island og Færøyene på langt større kvoterettigheter enn norske fiskere. Lønnsomheten er bedre, fartøyene nyere og større. Det er ikke synd på dem. Island har tidligere lykkes med å true til seg kvoteandeler det ikke var grunnlag for. Det må ikke skje denne gangen, verken for Færøyenes eller Islands del. Det vil ikke bli forstått i noen del av fiskerinæringen om Norge og EU skulle gi etter for urimelige kvotekrav. For hver prosent de to landene skulle få uberettiget fra Norge betyr det et årlig tap på 130 millioner kroner for den norske flåten, og enda mer for den totale verdiskapingen. Makrellstriden handler likevel om langt mer enn kroner og øre. Den dreier seg om tilliten til den internasjonale fiskeriforvaltningen som er bygget opp, sten for sten de siste tiårene. Norge og EU kan ikke premiere det hensynsløse råkjøret til Island og Færøyene. Det vil være et knefall for en strategi som går ut på fiske seg til store kvoteandeler under mottoet Vi gir blaffen, andre tar ansvaret. Norsk fiskerinæring må sette sin lit til at de politiske myndighetene i Norge og EU ikke gir etter for press fra land som har tatt seg til rette på en måte som på sikt vil true makrellbestanden i Nordøst-Atlanteren. 7
Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012
Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket
DetaljerUNNTAK FRA REGULERINGS- FORSKRIFTENES BESTEMMELSER OM KVOTEUTNYTTELSE
UNNTAK FRA REGULERINGS- FORSKRIFTENES BESTEMMELSER OM KVOTEUTNYTTELSE Rune Løvås - REF Utgangspunkt og hovedregel reguleringsforskriftenes bestemmelser om kvoteutnyttelse Første ledd: Hvert fartøy kan
DetaljerØkosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak
JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet
DetaljerHøring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling
Arkivsak: 201300722-25 Arkivkode:---/U40/&13 Næringsavdelinga Saksbehandler: Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 17.06.2014 Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten
DetaljerFiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:
Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting
Detaljer3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013
P 3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS 3.1.1 FISKERIENE I 2013 I 2013 fisket norske fartøy totalt 30 446 tonn tobis, jf tabell 1. Svenske fartøy, som i henhold til bilateral avtale disponerte en kvote på
DetaljerMarkeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong
Markeds- og omsetningssituasjonen - utsiktene videre inneværende sesong Myre 29.1.2015 Tema Litt om fjoråret omsetning og marked Omsetningen og utsikter 2015 Ny kvalitetskontroll i regi av Råfisklaget
DetaljerFORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER
Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009
Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.
DetaljerINDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.
INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det
DetaljerA) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016
SAK 22/2015 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren
DetaljerJIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014:
JIM/ Ålesund 13. september 2013 Fiskeri- og kystdepartementet Norges Fiskarlag KVOTEFORHANDLINGENE MED RUSSLAND FOR KVOTEÅRET 2014 Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene
DetaljerBransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015
Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette
DetaljerStrategi for rekenæringen anmodning om møte
JIM/ Ålesund 26. februar 2014 Nærings- og fiskeridepartementet Strategi for rekenæringen anmodning om møte Fiskebåt viser til tidligere korrespondanse og møter om utfordringene for rekenæringen. Fiskebåt
DetaljerB) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015
Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016
Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes
DetaljerFiskebåt. Organiserer storparten av den norske havfiskeflåten Villfisk: Flåten over 28 meter (252 fartøy) står for 71% av verdien og 80% av fangsten
Fiskebåt Organiserer storparten av den norske havfiskeflåten Villfisk: Flåten over 28 meter (252 fartøy) står for 71% av verdien og 80% av fangsten Mandat for Sjømatindustriutvalget: Gjennomgå mulighetene
DetaljerFornybare ressurser. Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009
Fornybare ressurser Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009 Stor matproduksjon De siste årene har norske fiskere bringa på land ca 2,5 million tonn fisk pr. år Det
DetaljerForskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt
Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder
DetaljerVEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016
VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016 Sted Fiskeridirektoratets lokaler i Bodø Dato 25. og 26. februar 2016 Tid Dag 1: 08:00 17:15 Dag 2: 08:00-11:30 Tilstede fra FFN Tilstede fra
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015
SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige
DetaljerFiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk
Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Ved Gjermund Langedal UTVIKLINGSSEKSJONEN Sjømatnæringens andel av norsk eksport 2008 Metaller unntatt jern og stål 5,31 % Andre 20.79 % Jern og stål 1,94 %
DetaljerKjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig
Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten
DetaljerNaturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak
Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund
DetaljerFORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst
FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert
DetaljerMarkedet sett fra Slottsgaten 3
Omsetningssituasjonen i pelagisk sektor hva betyr Tveteråsutvalget i denne Markedet sett fra Slottsgaten 3 sammenheng? i Bergen Årets torskemiddag Fosnavåg Shippingklubb Fosnavåg, 2 Mars, 2015 Otto Gregussen,
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016
SAK 2/2015 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 2.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren ber om innspill fra næringen om det skal åpnes for et sommerfiske i Grønlands
DetaljerTOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND
Vedlegg 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON, INKLUDERT EVENTUELLE
DetaljerInnst. S. nr. 39. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Dokument nr. 8:120 (2007 2008)
Innst. S. nr. 39 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument nr. 8:120 (2007 2008) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen,
DetaljerAlle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.
Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.
DetaljerEr det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?
Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til
DetaljerForvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.
Kolmule Status: Det har vært økende overbeskatning av bestanden de siste årene. Bestanden er nå innenfor sikre biologiske grenser, men høstes på et nivå som ikke er bærekraftig. Gytebestanden ble vurdert
DetaljerNÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Per Sandberg
NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Per Sandberg KONGELIG RESOLUSJON Forskrift om endring av tre forskrifter etter deltakerloven. Endring av delegert myndighet etter deltakerloven. Kongelig resolusjon
DetaljerBra lønnsomhet i fiskeflåten i 2009
Mill. kroner, 29-verdi Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten 29: Bra lønnsomhet i fiskeflåten i 29 Fiskeflåten hadde i 29 et samlet driftsoverskudd på 1,5 milliarder kroner. Dette gav en driftsmargin
DetaljerHøringsbrev om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten
Høringsbrev om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten Nærings- og fiskeridepartementet sender med dette på høring forslag om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten. Høringsfristen er satt til
DetaljerPelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt
Pelagisk sektor sett frå fiskarsida Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Fiskebåts visjon Ei miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestandar i verdas reinaste havområde
Detaljer2.1 Tildeling av ervervstillatelse deltakerloven 5 og 6
Fiskeri- og kystdepartementet Statsråd: Lisbeth Berg-Hansen KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr Saksnr. 12/39 Dato Forskrift om endring av forskrift om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy
DetaljerSAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG
SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under
DetaljerTale til FHLs årskonferanse 20. mars 2013 Gunnar Domstein, styreleder
Tale til FHLs årskonferanse 20. mars 2013 Gunnar Domstein, styreleder Stortingsrepresentanter, statsråd, gjester, presse, og gode kolleger: Vi skal nå i gang med temadelen av generalforsamlinga. Gjennom
DetaljerRegionale konsekvenser etter ti år med strukturpolitikk i kystfiskeflåten. Av Torbjørn Trondsen
1 Regionale konsekvenser etter ti år med strukturpolitikk i kystfiskeflåten. Av Torbjørn Trondsen 19.10.2015 Innledning Strukturpolitikken som ble innført i kystfisket etter 2005 åpnet for kjøp og salg
DetaljerAnvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt
Rapport nr. Å 0608 Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Brynjolfur Eyjolfsson, Kari Lisbeth Fjørtoft, Ann Helen Hellevik Ålesund, august 2006 MØREFORSKING Ålesund
DetaljerFiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene
DetaljerKommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.
Å Fiskeri- og kystdepartementet P.B. 8118 Dep 0032 OSLO Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. B~ ru nn Undertegnede er styreleder og daglig leder
DetaljerFiskeri, nok råvare for liten foredling
Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,
DetaljerSAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008
SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom
DetaljerForskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010
Melding fra fiskeridirektøren J-7-2010 Forskrift om endring av forskrift om regulering av fisket etter makrell i 2010 Erstatter: J-276-2009 Gyldig fra: 13. 01. 2010 Gyldig til: 31. 12. 2010 Bergen, 13.
DetaljerFylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø
Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø Havressursloven slår fast at fisken i havet er fellesskapets eiendom. Det
DetaljerTEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER
VEDLEGG 7 TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER I. TEKNISKE REGULERINGSTILTAK 1. Torsk og hyse 1.1 Det er påbudt å bruke sorteringsrist i torsketrål i nærmere avgrensede
DetaljerInnsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten.
Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17 /12. Avgitt 22.06.2012 Fiskefartøy med kvoter, spørsmål om skattefri fisjon (skatteloven kapittel 11) Saken gjaldt spørsmålet om fiskerirettigheter
Detaljer105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid.
105 år er da ingen alder! Det statlige fiskerimiljøet på Nordnes ser fremover i en spennende tid. Bergen, 13 oktober 2005 Hvorfor internasjonale fiskeriavtaler er viktige: Lønnsomheten tapes når nasjonene
Detaljer0032 Oslo Bergen, den 15.august 2011
Det Kongelige Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep. 0032 Oslo Bergen, den 15.august 2011 Sendt via postmottak pr. epost Dep ref. 201001044- /BSS VEDRØRENDE MULIG INNFØRING AV ENDRING I KVOTEUTNYTTELSESBESTEMMELSENE
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET
SAK 8/205 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET 8. FISKERIENE I 204 En oversikt over det norske torskefisket sør for 62 N i 204 er gitt i tabell. Totalt var Norges kvote i
DetaljerPROTOKOLL FRA TELEFONMØTE I ARBEIDSUTVALGET I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 05. FEBRUAR 2013
PROTOKOLL FRA TELEFONMØTE I ARBEIDSUTVALGET I MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG 05. FEBRUAR 2013 Fra AU deltok: Per Jan Kvalsvik, Leif Midtflø. Forfall: Leif-Egil Grytten (sakene ble drøftet på telefon i forkant
DetaljerForslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene
Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig
DetaljerMOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET. Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo
MOTTATT 04 OKT 1010 ARBE1DSDEPARTEMENTET Arbeidsdepartementet Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 201002607-/NAKK FBH Dato: 1. oktober 2010 Høring forslag
DetaljerMelding om fisket uke 24-25/2011
Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.
DetaljerSmått er godt kvalitet kontra kvantitet!
Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Sjømatdagene 22.1 23.1.2013 Edgar Henriksen Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig pris og dårlig lønnsomhet.
DetaljerEr en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene?
Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene? Ekspedisjonssjef Johán H. Williams Verdens beste fiskeriforvaltning? Norsk fiskeriforvaltning ble i 2007 kåret til verdens
DetaljerNorge og Island. Likheter og ulikheter. Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís
Norge og Island Likheter og ulikheter Edgar Henriksen, Nofima Jónas Viðarsson, Matís Innhold Forskjeller i landinger av fersk torsk mellom Norge og Island Gjennom året Etter redskap Hvorfor forskjeller
DetaljerMelding om fisket uke 45-46/2011
Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.
DetaljerMange gode drivkrefter
Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv
DetaljerBrüssel, Lørdag 24. september 2011
Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må
DetaljerNÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Elisabeth Aspaker
NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Elisabeth Aspaker KONGELIG RESOLUSJON Økt kvotetak og konsesjonskapasitet for pelagisk trål Kongelig resolusjon av (Foredratt av statsråd Elisabeth Aspaker) Nærings-
DetaljerSak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk
Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE 1 Sammendrag I 2014 gjennomførte Norge et forsøksfiske etter makrellstørje. Fartøyet som ble valgt ut til å delta i forsøksfisket fikk tildelt en kvote på 30 tonn
DetaljerLOs innspill til Stortingets behandling av Meld. St. 10 (2015-2016) En konkurransekraftig sjømatindustri.
1 Landsorganisasjonen i Norge Dato: 1. februar 2016 GRFO Til: Stortingets Næringskomite LOs innspill til Stortingets behandling av Meld. St. 10 (2015-2016) En konkurransekraftig sjømatindustri. Landsorganisasjonen
DetaljerÅrsmøtet i Fiskebåt Nord tar innledningen fra statssekretær Amund Drønen Ringdal, til orientering.
ÅRSMØTESAK 5 EN KONKURRANSEKRAFTIG SJØMATINDUSTRI Årsmøtet i Fiskebåt Nord tar innledningen fra statssekretær Amund Drønen Ringdal, til orientering. Fiskebåt Nord (FBN) mener stortingsmeldingen er viktig
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012
SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20
DetaljerHøringsbrev - unntak fra forbudet mot fritidsfiske for vernede fiskefartøy som er unntatt fra kondemneringskravet
Se adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200602483- /BSS 29. juni 2011 Høringsbrev - unntak fra forbudet mot fritidsfiske for vernede fiskefartøy som er unntatt fra kondemneringskravet Fiskeri- og kystdepartementet
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi
Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.
DetaljerFiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.
SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015
DetaljerFra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND
Fra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND 31.01.2019 Lerøy Seafood Group: 4 200 ansatte 3 300 i Norge 5 millioner sjømatmåltider
DetaljerSentralstyrets forslag til uttalelser
Sak Sentralstyrets forslag til uttalelser a) Vi krever økt satsning på varig lønnstilskudd! b) Økt fokus på psykisk helse og CP c) CP-diagnosen krever spesialister! d) Alle barn har rett på et tilpasset
DetaljerForskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008
Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-63-2008 (J-14-2008 UTGÅR) Bergen, 28.03.08 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering
DetaljerUtfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring
Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Nordland fylkesting 1.12.2009 www.rafisklaget.no Tema Status i torskefiskeriene pr november Utsikter og utfordringer 2010 Status omsetning Finanssituasjonen
DetaljerFiskeindustriutvalget
Fiskeindustriutvalget Markedet sett fra Slottsgaten 3 i Bergen og oss Årsmøtet Norges Sildesalgslag 2015 Otto Gregussen, Adm.Dir Norges Sildesalgslag Otto Gregussen CEO NSS GIEK Kredittforsikring AS -
DetaljerFORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM FANGST AV KONGEKRABBE UTENFOR KVOTEREGULERT OMRÅDE
FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM FANGST AV KONGEKRABBE UTENFOR KVOTEREGULERT OMRÅDE 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektoratet foreslår at grense for det frie området for fangst av kongekrabbe endres i tråd med
DetaljerHøring - forslag om å endre reglene om kvoteutnyttelse ved kontrahering av nybygg
Se adresseliste Deres ref Vår ref Dato 201001044- /BSS 30. juni 2011 Høring - forslag om å endre reglene om kvoteutnyttelse ved kontrahering av nybygg Fiskeri- og kystdepartementet sender med dette på
DetaljerForskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009
Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-73-2009 (J-55-2009 UTGÅR) Bergen, 06.04.09 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering
DetaljerAVTALE OM RENTEUTJEVNING OG KUØVDEKNING FOR EKSPORTFINANS' INNLÅN OG UTLÅN (108-ORDNINGEN)
AVTALE OM RENTEUTJEVNING OG KUØVDEKNING FOR EKSPORTFINANS' INNLÅN OG UTLÅN (108-ORDNINGEN) Denne avtalen er inngått mellom Nærings- og handelsdepartementet (Departementet) og Eksportfinans ASA (Eksportfinans).
DetaljerMelding om fisket uke 8/2013
Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.
DetaljerHvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre?
Side 1 av 15 Nærings- og fiskeridepartementet Norges Råfisklag. 25 mai 2016, kl. 11 Tromsø Fiskeriminister Per Sandberg Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Kjære alle sammen!
Detaljerframtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017
framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning
DetaljerPressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no
Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2010 følger under overskriften Hovedtall på side
DetaljerSAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV
SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV Havforskningsinstituttet gir hvert år råd til fiskerimyndighetene om forvaltningen av de ulike fiskebestandene. Normalt gjelder rådet kun kvotefastsettelsen for
DetaljerInnspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark
Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet
DetaljerFaktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier
9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig
Detaljer#KYSTFISKFRAMTID. Forsker, Nofima AUDUN IVERSEN
#KYSTFISKFRAMTID Forsker, Nofima AUDUN IVERSEN Konsekvenser av strukturering for flåte, industri og samfunn Audun Iversen, John R. Isaksen, Edgar Henriksen, Øystein Hermansen, Bent Dreyer, Thomas Nyrud
DetaljerFORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011
FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Ingvild Bergan Boks 8118 Dep Telefon: 46802612 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/15739 Deres referanse:
DetaljerVirkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet
Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet Bent Dreyer 05.02.13 Styringsgruppemøte i Torskeprogrammet 1 Verdens fremste sjømatnasjon Sosial bærekraft Bearbeidingsgrad Økonomisk bærekraft Lønnsomhet
DetaljerPelagisk forening støttet forslaget fra Norges Fiskarlag om å øke totalkvoten.
Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Ingvild Bergan Postboks 8090 Dep Telefon: 99796722 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 14/233 Deres referanse: Vår dato: 25.11.2014 Deres
DetaljerEndring i forskrift om strukturkvoteordningen mv. for havfiskeflåten
Fiskeri- og kystdepartementet Statsråd: Lisbeth Berg-Hansen KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr Saksnr. 201200299 Dato 16.11.2012 Endring i forskrift om strukturkvoteordningen mv. for havfiskeflåten 1. Bakgrunn
DetaljerSaksframlegg Vår dato 15.05.2012
Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Samfunnspolitisk avdeling Til: Forbundsstyret Saksframlegg Vår dato 15.05.2012 Fra: Forbundsledelsen Vår referanse 12/384-5 / FF - 460 Økonomisk og politisk
DetaljerNorsk fiskeriforvaltning
Norsk fiskeriforvaltning Innhold Norge lange tradisjoner for høsting av havet 3 Norsk fiskeriforvaltning bærekraftig høsting av havets ressurser 6 Internasjonalt fiskerisamarbeid 9 Kamp mot ulovlig, urapportert
DetaljerOddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013
KLYNGEANALYSEN 2013 Tittel: NCE Maritime klyngeanalyse 2013 Status for maritime næringer i Møre og Romsdal Prosjektnr.: 2482 Prosjektnavn: Maritim klynge 2013 Finansieringskilde: NCE Maritime og Nordea
Detaljer"Norsk fiskeriforvaltning og EU"
"Norsk fiskeriforvaltning og EU" Seminar i Tromsø 25. mars 2003: Norsk fiskeriforvaltning og fiskeeksport - utfordringer i et nytt Europa Statssekretær Janne Johnsen, Fiskeridepartementet Den bilaterale
DetaljerMann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega
Dato: 10/1643-13 24.03.2011 Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Saken gjaldt en mann som klaget på at han hadde fått dårligere lønn og lønnsutvikling enn hans yngre kollega, og mente at det skyldtes
DetaljerHøstfiske og restkvoter
Høstfiske og restkvoter Hva er de relevante problemstillingene? Edgar Henriksen 13.7.211 Høstfiske og restkvoter 1 Innhold Sesongprofil og kvoteutnyttelse i kystflåten Landinger og eksport Økende grad
DetaljerHøring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015
Journalpost:14/39669 Saksnummer Utvalg/komite Dato 124/2014 Fylkestinget 13.10.2014 215/2014 Fylkesrådet 19.09.2014 Høring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015 Sammendrag
DetaljerStyreleder Gunnar Domsteins tale til FHLs GENERALFORSAMLING i Bodø 26. mars 2015 (Framføring kan avvike fra manus)
Styreleder Gunnar Domsteins tale til FHLs GENERALFORSAMLING i Bodø 26. mars 2015 (Framføring kan avvike fra manus) Kjære medlemmer, gjester og gode kolleger! Velkommen til FHLs generalforsamling her i
DetaljerSlukfisker ikke diskriminert på grunn av funksjonsevne
NOTAT Til: Fra: Ingeborg Grimsmo Vår ref. 10/1069-17/SF-470, SF-584, SF-711, SF-822, SF-902//IG Dato: 12.02.2011 Slukfisker ikke diskriminert på grunn av funksjonsevne En sportsfisker tok kontakt med ombudet
Detaljer