ÅRSRAPPORT FISKEBÅTREDERNES FORBUND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT FISKEBÅTREDERNES FORBUND"

Transkript

1 ÅRSRAPPORT FISKEBÅTREDERNES FORBUND 2011

2 2

3 FISKEBÅTS VISJON EN MILJØVENNLIG OG LØNNSOM FISKEFLÅTE SOM LEVERER SUNN MAT FRA GODT FORVALTEDE BESTANDER I VERDENS RENESTE HAVOMRÅDER STYRETS BERETNING...4 STYRET...8 STOLT SJØMATLEVERANDØR FISKET I VIKTIG MED HØY FORNYINGSTAKT RESSURSFORSKNINGEN MÅ STYRKES MAKRELLSTRIDEN...20 FISK MER TORSK!...22 OMSTRIDT BLÅSE LINEFLÅTEN I MOTVIND...26 NÆRVÆR I NORD....28

4 4 STYRETS BERETNING 2011 fiskebåtredernes forbund er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for den norske havfiskeflåten. Organisasjonen ble stiftet i 1946, og har hovedkontor i Ålesund og avdelingskontor i Tromsø og Haugesund. Ved årets utløp hadde Fiskebåt 9,5 årsverk ansatt, av disse var 37% kvinner mot 26% året før. Fiskebåtredernes Forbund har seks medlemslag, fire regionale og to redskapsbaserte. De regionale er Nord-Norges Rederiforening, Aalesunds Rederiforening, Sogn og Fjordane Rederiforening og VestNorges Rederiforening. Redskapsforeningene er Norsk Trålforening og Sør-Norges Trålerlag. Styret i Fiskebåt avholdt 11 styremøter i løpet av året. Fiskebåt er medlem av Norges Fiskarlag, og har jevnlig kontakt og et nært samarbeid med Fiskarlaget. Fiskebåt arbeider etter visjonen «En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder». Visjonen definerer hvor havfiskeflåten ønsker å være i fremtiden, og gjenspeiler Fiskebåts fire viktigste arbeidsområder, nemlig å arbeide for en god fiskeriforvaltning, en miljøvennlig fiskeflåte, et rent hav og en lønnsom fiskeflåte. Fiskebåt forhandler tariffer på vegne av medlemmene med arbeidstakerorganisasjonene Norsk Sjømannsforbund, Det norske maskinistforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. Fiskebåt er også i stor grad involvert i internasjonale kvoteforhandlinger og i nasjonale reguleringer av fiskeriene. Fiskebåt engasjerer seg også i rekruttering til yrkene i havfiskeflåten. Gjennom hele året ytte Fiskebåt bistand til medlemmene i enkeltsaker, både næringspolitisk og som arbeidsgiverorganisasjon. Aktiviteten på informasjonsfronten var høy også i Bruken av nettsidene til Fiskebåt øker år for år, og i 2011 var tallet på unike brukere 34% høyere enn i Tallet på sidevisninger passerte for første gang 1 million med klar margin. I løpet av året sendte Fiskebåt ut tolv pressemeldinger og informerte dessuten politikere og andre kontakter gjennom flere nyhetsbrev. FISKE- BÅT-magasinet kom med sitt tredje julenummer i desember Fiskebåts standpunkter ble i løpet av året også presentert for politikere, andre beslutningstakere og opinionsdannere, utdanningssøkende og på en rekke møter og konferanser. Fiskebåt tok også initiativ til et omdømmeprosjekt/kommunikasjons-nettverk for hele sjømatnæringen. Initiativet ble godt mottatt og arbeidet fortsetter i Markedsavgiften på eksporten av norsk fisk er økt til 0,75% av eksportverdien. Økningen fremmer norsk villfisk på innenlandsmarkedet, og gir Norges sjømatråd styrke til økt markedsinnsats i en økonomisk utfordrende situasjon i mange av Norges viktigste eksportmarkeder for fisk. Fiskerinæringen betaler inn 0,3% av eksportverdien for fisk og fiskevarer til Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond (FHF), og Fiskebåt er opptatt av at pengene som går til FHF skal komme til nytte for fiskeflåten. I samarbeid med FHF har derfor Fiskebåt

5 Fiskebåt konstaterer at bestandsovervåkingen av mange viktige bestander er på et faretruende lavt nivå, og frykter at dette vil øke usikkerheten i kvoterådgivningen, og føre til at mange fiskeressurser i norske farvann blir feil forvaltet. 5 i løpet av det siste året arrangert medlemsmøter for de ulike flåtegruppene for å kartlegge behovet for FoU i flåten. Ved å kartlegge og prioritere FoU-oppgaver vil medlemmene i Fiskebåtredernes Forbund kunne legge føringer for FHF sin handlingsplan for Målet er at FoU-prosjekter i regi av FHF skal ha bred forankring i flåten, og være mål rettede både med hensyn til innhold og gjennom føring. I tillegg skal det sikres at prosjektene blir prioritert i henhold til næringens ønsker. Representantskapsmøtet i Fiskebåt i 2011 ble holdt i Oslo 2. og 3. februar. Både fiskeriog kystminister Lisbeth Berg-Hansen og utenriksminister Jonas Gahr Støre var til stede og holdt innlegg Gahr Støre om fiskerienes plass i nordområdepolitikken og Berg-Hansen om regjeringens fiskeripolitikk. Det var 285 deltakere på møtet, som blir regnet som et av de viktigste møtestedene i norsk fiskerinæring. I forbindelse med representantskapsmøtet ble Havfiskeflåtens Miljøpris 2010 delt ut. Miljøprisen gikk til næringslivets NOx-fond for deres nye og konstruktive måte å møte miljø - utfordringer på, med en idé om sam arbeid og samvirke framfor tvang. Siden etableringen av NOx-fondet har de norske utslippene av NOx blitt redusert med tonn, og fiskeflåten står for en betydelig andel av reduksjonen. Et tema som i stor grad preget 2011 var makrellstriden mellom Norge og EU på den ene siden, og Island og Færøyene på den andre. Det er svært alvorlig at Island og Færøyene undergraver forvaltingen av fiskeressurser i Nord-Atlanteren og internasjonalt fiskerisamarbeid gjennom et totalt uansvarlig og i praksis uregulert makrellfiske. Fiskebåt har hatt sterkt fokus på makrellkonflikten og tatt initiativ til møter med EU-kommisær Damanaki og fiskeri- og kystminister Berg- Hansen. Administrerende direktør i Fiskebåt, Audun Maråk, representerer Norges Fiskarlag i den norske forhandlingsdelegasjonen. Etter flere runder med forhandlinger der Island og Færøyene viste liten vilje til å fire på sine opprinnelig krav, ble det ved slutten av 2011 klart at det heller ikke dette året skulle komme en løsning. Representanter for Fiskebåt har også deltatt i de øvrige internasjonale fiskeriforhandlingene. Norge har behov for å få kartlagt makrellens sonetilhørighet til NØS, herunder Jan Mayen. I dag er vi i ferd med å gi Island og Færøyene gode kort på hånden ved å kartlegge makrellens utbredelse i Islandsk og færøysk sone bedre enn i norsk sone og EU-farvann. Selv om disse forskningstoktene gir et ufullstendig bilde av makrellens utbredelse, blir de brukt bevisst i Islands og Færøyenes argumentasjon om høye andeler. Makrellens sonetilhørighet i norske farvann bør kartlegges fullstendig, og om nødvendig bør næringen bidra med forskningskvoter for å finansiere forskningstoktene. Det er et misforhold mellom regjeringens ambisjoner om en styrket havforskning, og de ressurser Havforskningsinstituttet får til rådighet. Fiskebåt konstaterer at bestandsovervåkingen av mange viktige bestander

6 6 STYRETS BERETNING FORTSETTER er på et faretruende lavt nivå, og frykter at dette vil øke usikkerheten i kvoterådgivningen, og føre til at mange fiskeressurser i norske farvann blir feil forvaltet. Økt satsing på ressursforskning er derfor en god investering for Norge, og Fiskebåt har oppfordret regjeringen til å benytte den kommende stortingsmeldingen om sjømatnæringen til en gjennomgang av ressursforskningen, og til å utarbeide en strategi for økt satsing på ressursforskningen de nærmeste årene. I en slik sammenheng er det også nødvendig å diskutere bruken av forskningskvoter som finansieringsgrunnlag for ressursforskningen. Norsk fiskerinæring må være i forkant av utviklingen i en verden med høy befolkningsvekst, og med en stadig økende etterspørsel etter sjømat. Fiskebåt har også etterlyst en handlingsplan fra myndighetene for å opprettholde og styrke rekenæringen. Fisket etter reker har tradisjonelt foregått i farvannene lengst mot nord, blant annet på fiskefelt nord for Svalbard, og rekefisket har i flere tiår stått for den største verdiskapingen i Svalbardområdet. Denne næringen er nå i ferd med å bli utradert. Fiskebåt er svært bekymret over at Norge kan miste et fiskeri som i mange år stod for over 10% av fangstverdien i norsk fiskerinæring og var største næringsvirksomhet i nordområdene. Fiskebåt forutsetter at myndighetene griper tak i næringens utfordringer. Fiskebåt mener dessuten at det må være strategisk riktig for Norge å sikre den fiskeflåten som opererer lengst mot nord. En viktig sak for Fiskebåt i 2011 var å få på plass ordninger som kan stimulere til økt grad av nybygging i fiskeflåten. Fiskebåt foreslo blant annet en endring av reglene for kvoteutnyttelse, slik at et rederi kan fiske fartøykvotene etter at det gamle fartøyet er solgt og før nybygget er levert. Fiskeriog kystdepartementet fulgte Fiskebåts råd, og endret reglene for kvoteutnyttelse for å sikre fornyelse av fiskeflåten. De siste tiårene har Fiskebåt i nært samarbeid med fiskerimyndighetene vært med på å etablere effektive strukturordninger i fiskeflåten. Fiskebåt mener at strukturordningene har vært nødvendige for fiskeflåten, men har aldri lagt skjul på at de også har noen negative sider. Ordningene har bidratt til at det er kostbart å redusere kapasiteten i flåten, og at det i første rekke er de som går ut av næringen som på kort sikt fremstår som vinnerne. Strukturordningene har også bidratt til at fiskerimiljøer er blitt redusert, og til større forskjeller mellom enkeltfartøyer. Fiskebåt er likevel av den oppfatning at gevins ten av strukturordningene har vært langt større enn ulempene. Uten strukturordninger hadde ikke fiskeflåten hatt mulighet til fornying og rekruttering av kvalifiserte fiskere. Fiskebåt mener dessuten at de miljømessige gevinstene av strukturordningene har vært svært viktige, og er en viktig årsak til at utslippene av miljøskadelige gasser fra fiskeflåten er redusert de siste årene. Redusert kapasitet i fiskeflåten har også vært positivt med hensyn til å redusere beskatningen i en del frie fiskerier. Innen havfiskeflåten er det spesielt en fartøygruppe som har behov for justeringer i strukturkvoteordningen, og det er den konvensjonelle havfiskeflåten. Rammebetingelsene for denne flåtegruppen har endret seg betydelig de siste årene, og slik situasjonen er i dag, har ikke denne fartøygruppen tilstrekkelig inntjening til å forsvare nybygg. Fiskebåt har derfor bedt Fiskeri- og kystdepartementet om å ta initiativ til et høringsnotat med sikte på å heve kvotetaket for den konvensjonelle havfiskeflåten. I lys av den striden som har vært om strukturordningene de siste par årene, ville det også vært hensiktsmessig med en bred gjennomgang av dagens strukturordninger, og herunder vurdere behovet for justeringer i ordningene. Deltakerloven var tema på flere medlems-

7 7 møter i lokalforeningene i løpet av fjoråret. Mange rederi står foran generasjonsskifter, og er tydelig opptatt av temaet. Fiskebåt konstaterer at det er gitt uttrykk for at Deltakerloven i enkelte tilfeller har vært til større hinder enn hjelp for å sikre en fiskerkontrollert flåte i Norge. Siden Deltakerloven skaper betydelige utfordringer med hensyn til generasjonsskifter og arveoppgjør i fiskebåtrederiene, er det nødvendig med en prinsipiell debatt om aktivitetskravet i Deltakerloven. Generelt har fiskeflåten et godt samarbeid med Kystvakten, og en felles målsetting om effektive kontrolltiltak av fisket i norsk økonomisk sone (NØS). Det er imidlertid viktig at kontrollen blir gjennomført på en respektfull måte av alle involverte parter. Fiskebåt har i samarbeid med den øvrige sjømatnæringen og petroleumsnæringen stiftet Ett hav. Målsettingen er bedre sam- eksistens mellom næringene, og å arbeide for å finne løsninger som bidrar til økt verdiskapning og redusert konfliktnivå mellom næringene. Det skal være konsensus mellom partene om alle beslutninger og tiltak som treffes i Ett hav. Fra 2011 ble det innført losplikt for fiskefartøy over 70 meter, og Fiskebåt mener at endringen i forskriften ikke tar hensyn til de spesielle forholdene som fiskeflåten opererer under, og heller ikke navigatørenes kompetanse. Etter innspill fra Fiskebåt besluttet regjeringen å nedsette et offentlig utvalg for en helhetlig gjennomgang av lostjenesten, og utvalget skal etter planen være ferdig med utredningen mot slutten av Til tross for mange utfordringer ble 2011 et godt år for de fleste i havfiskeflåten. Fiskebåt og havfiskeflåten står ved utgangen av 2011 godt rustet til å møte nye utfordringer. 3. JANUAR 2012 TORE ROALDSNES STYRELEDER VIGRA GEIR LUNDBERG NESTLEDER GRATANGEN KJELL LARSSEN STYREMEDLEM HARSTAD LARS OVE STENEVIK STYREMEDLEM BEKKJARVIK PER MAGNE EGGESBØ STYREMEDLEM ÅLESUND OLA HELGE HOLMØY STYREMEDLEM SORTLAND ARILD AARVIK STYREMEDLEM MÅLØY VALTER RASMUSSEN STYREMEDLEM VEDAVÅGEN AUDUN MARÅK ADM. DIREKTØR ÅLESUND

8 8 LARS OVE STENEVIK STYREMEDLEM BEKKJARVIK GEIR LUNDBERG NESTLEDER GRATANGEN ARILD AARVIK STYREMEDLEM MÅLØY TORE ROALDSNES STYRELEDER VIGRA ORDFØRER PAUL HARALD LEINEBØ LEINØY VARAREPRESENTANTER ATLE VARTDAL ÅLESUND HARALD TARANGER TORANGSVÅG JAN ROGER LERBUKT TROMSØ KJETIL HOLMESET VATNE PER KJELL VÅGSHOLM FOSNAVÅG KONTROLLNEMND HENNING T. VEIBUST ÅLESUND KNUT GRØNNEVET VARTDAL

9 9 OLA HELGE HOLMØY STYREMEDLEM SORTLAND PER MAGNE EGGESBØ STYREMEDLEM ÅLESUND KJELL LARSSEN STYREMEDLEM HARSTAD VALTER RASMUSSEN STYREMEDLEM VEDAVÅGEN LEDERE I MEDLEMSLAGENE 2011 NORD-NORGES REDERIFORENING GEIR LUNDBERG AALESUNDS REDERIFORENING PETTER GEIR SMÅDAL SOGN OG FJORDANE REDERIFORENING ARILD AARVIK VESTNORGES REDERIFORENING PER WILLIAM LIE NORSK TRÅLFORENING KNUT ROALD HOLMØY SØR-NORGES TRÅLERLAG VALTER RASMUSSEN MEDLEMMER LANDSSTYRET NORGES FISKARLAG OLAV ØSTERVOLD JR TORANGSVÅG JONNY BERFJORD DØNNA SOLVEIG STRAND ÅLESUND KJELL-GUNNAR HODDEVIK ÅLESUND

10 10

11 Kvar dag året gjennom blir det rundt om i verda servert omlag åtte millionar måltid fiska av den norske havfiskeflåten. 11 STOLT SJØMATLEVERANDØR villfisken frå den norske havfiskeflåten passar inn overalt: Både som sunn og næringsrik kvardagskost og som gourmetmat på topprestaurantane i spanske San Sebastian, byen med flest Michelin-stjerner i forhold til arealet. Og kvar som helst elles. Det fantastiske råstoffet er framifrå med norsk tilbehør, men kler også smaksakkompagnement frå andre land enten det gjeld krydder og grøn saker eller passande vinfølgje. Midt i nødvendige diskusjonar om økonomiske rammevilkår, reguleringar, trålposar, nye farty og mangt anna er det viktig å ha dette i mente: Den norske havfiskeflåten er ein førsteklasses matvareprodusent. Flåten har ei sentral internasjonal rolle blant anna ved at den leverer sunn mat til fiskeelskande menneske i ei rekkje land. Kvar dag året gjennom blir det rundt om i verda servert omlag 8 millionar måltid fiska av den norske havfiskeflåten i dei reine, klare farvatna som flåten opererer i. Ufattelege 3 milliardar måltid blir det i løpet av eit år ein formidabel prestasjon og mykje å vere stolt av! Feit fisk som sild og makrell inneheld blant anna dei velkjente Omega 3-feittsyrene med dokumentert positiv effekt blant anna når det gjeld å førebyggje hjerte- og karsjukdommar. Men sjømat er så mykje meir enn Omega 3 og både feit og mager fisk har ifølgje forskarane ein unik kombinasjon av ulike næringsstoff. Mager fisk inneheld lite feitt og har dermed høg proteinandel. Fisk gir oss alle dei viktige byggesteinane i protein. Noreg er kåra til verdsmeister i god fiskeriforvalting av uavhengige ekspertar. Noreg er også verdsleiande innan miljømerking av fisk, som inneber at eit uavhengig organ går god for at fisken er hausta forsvarleg og berekraftig. Forbrukarar verda over kan difor nyte norsk sjømat med godt samvit. I 2012 skal det satsast på å få norske forbrukarar til å sette meir pris på norsk sjømat. Det er heilt på sin plass, sidan gjennomsnittsnordmannen et 50 kilo kjøt og berre 18 kilo fisk i året trass i at alle kosthaldsråd peikar på helseeffekten av større innslag av sjømat på norske bord. Og trass i at norsk sjømatnæring produserer fire gonger så mykje mat som landbruket. Etterkvart skal nordmenn bli like glade i norsk sjømat som utlendingane. Og alle i havfiskeflåten kan saman med resten av norsk sjømatnæring vere stolt av å levere sunn og næringsrik mat frå reine hav og godt forvalta fiskebestandar. Både til nordmenn og utlendingar.

12 12

13 FISKET I Trass i utfordringar i somme delar av havfiskeflåten vil 2011 gå inn i historia som eit godt år for havfiskeflåten samla sett, og for enkelte farty og grupper blei det eit økonomisk rekordår. I 2011 fiska den norske havfiskeflåten for første gong i historia for over 10 milliardar kroner. Høge kvotar på viktige kvitfiskartar og rekordhøge prisar på sild og makrell var hovudårsakene til rekorden i førstehandsomsetninga av villfisk her i landet. Rekordåret ga også fleire toppnoteringar på fartynivå. Den mest verdfulle pelagiske fangsten på ein kjøl nokon gong her i landet kom med høge makrellprisar om hausten, då ein fangst på 850 tonn makrell blei betalt med 11 millionar kroner. I kvitfisksektoren kom det også ny rekord, då kjøparen betalte 19,5 millionar kroner for ein blåkveitefangst på 566 tonn. Alle dei store salslaga noterte seg for ny omsetningsrekord. Norges Sildesalgslag omsette for over 8,5 milliardar kroner, som var ny toppnotering med solid margin. Rekordhøge prisar på sild, makrell og andre pelagiske fiskeslag forklarer framgangen. Havets sølv, silda, er gull verd for flåten, som oppnådde prisar på over 7 kroner kiloet. Makrellfisket skapte endå større verdiar, med ein gjennomsnittspris på over 12 kroner per kilo i Til samanlikning var gjennomsnittsprisen for torsk i Råfisklagets distrikt vel 11 kroner per kilo. I kvitfisksektoren omsette Norges Råfisklag for nesten 7 milliardar kroner og Surofi for vel 2,2 milliardar. I torskesektoren var det stort sett høgare kvantum som førte til omsetningsrekordane, medan prisnivået var betydeleg lågare enn då prisane var på topp i Likevel var gjennomsnittsprisen på både torsk, sei og hyse høgare enn i Kvotemessig var året i kvitfisksektoren prega av høge kvotar på nordaustarktisk torsk og hyse, medan seikvoten var sterkt redusert og den lågaste på mange år. Det blei fiska over tonn meir torsk enn i 2008, og hysefisket i nord er nesten dobla på tre år. I pelagisk sektor var den største kvoteendringa på norsk vårgytande sild og kolmule. Sildekvoten gjekk ned med over tonn i forhold til året før, medan kolmulekvoten blei redusert frå over tonn til eit botnnivå på vel tonn. Makrellkvoten har vore stabil dei tre siste åra på rundt tonn. Det blei også fiska ein del hestmakrell til gode prisar. Loddekvoten i Barentshavet var den høgaste på mange år, og for første gong sidan 2004 var det også eit betydeleg norsk sommarloddefiske på nesten tonn i Grønlandsstretet. Tobiskvoten blei auka med tonn i mai, slik at totalkvoten i norsk økonomisk sone blei på tonn, i tillegg til

14 14 kvoten i EU-sonen på tonn. For augepålfisket var situasjonen derimot negativ, med ein reduksjon i kvoten frå tonn i 2010 til eit tilnærma nullnivå i fjor. Store delar av den norske havfiskeflåten hadde eit godt år i 2011, og for ringnotflåten var året ekstra godt. Også torsketrålarane gjorde det jamnt over godt, med store kvotar å fiske på og stabile prisar. Pelagisk trålgruppe hadde i 2011 det beste året på lang tid, men det var store skilnader, blant anna fordi enkelte ikkje hadde augepål- og seifiske i fjor. driftsresultat. Fire selfangstskuter deltok i Vestisen, og ei skute hadde også ein kort tur i Austisen med magert utbyte. Totalt blei det i år tatt grønlandssel i Vestisen og omlag 200 dyr i Austisen. Trass i utfordringar i somme delar av havfiske flåten vil 2011 gå inn i historia som eit godt år for havfiskeflåten samla sett, og for enkelte farty og grupper blei det eit økonomisk rekordår. L i n e fl å t e n (sjå side 27), rekeflåten (sjå side 28 29) og selfangstnæringa hadde derimot store utfordringar i På kostnadssida slo høge bunkersprisar sterkt ut for alle grupper med stort drivstofforbruk. I selfangsten blei økonomien i fjor forverra etter reduksjon i dei statlege tilskotta. Auka bunkerskostnader gjorde ikkje situasjonen betre for skutene som alle hadde negativt

15 TABELL 1: Utviklingen i norsk kvote for de viktigste pelagiske ressursene. KVOTE Kvote i tonn 15 NVG-SILD MAKRELL NORDSJØSILD LODDE BARENTS KOLMULE SUM Tallene er inkludert avsetning til forsknings- og skolekvoter, agn, etc TABELL 2: Utviklingen i norsk kvote for de viktigste hvitfiskressursene. Kvote i tonn KVOTE TORSK HYSE SEI I NORD SEI I SØR BLÅKVEITE SUM I tillegg var det fra årets begynnelse avsatt torsk, hyse og sei i nord til ulike formål. For sei i Nordsjøen og blåkveite inngår slike avsetninger i tabellen. TABELL 3: Gjennomsnittspriser , omregnet i rund vekt. Pris i kroner/kg SUROFI RÅFISKLAGET SUROFI RÅFISKLAGET SUROFI RÅFISKLAGET SUROFI RÅFISKLAGET TORSK 16,25 16,64 11,36 11,50 12,34 9,34 13,01 11,10 HYSE 9,78 8,56 8,30 7,07 9,27 7,51 9,35 7,95 SEI 6,23 5,40 6,78 4,63 8,48 5,45 8,94 6,67 TABELL 4: Kvantum og verdi for rekefangster levert gjennom Råfisklaget og Surofi Kvant i tonn. Verdi i millioner kr. KVANT 2010 KVANT 2011 VERDI 2010 VERDI 2011 INDUSTRI SKALLREKER UTENLANDSKE SUROFI SUM TABELL 5: Gjennomsnittspriser for de viktigste pelagiske artene levert gjennom Norges Sildesalgslag MAKRELL 10,93 8,25 8,14 12,04 HESTEMAKRELL 8,13 3,87 5,51 7,98 NVG-SILD 2,71 2,47 2,94 5,29 NORDSJØSILD 3,62 3,55 4,54 5,74 LODDE BARENTSHAV 7,07 1,64 2,00 2,29 KOLMULE 1,04 1,43 1,91 3,45

16 16 VIKTIG MED HØY FORNYINGSTAKT tiltak for å øke fornyingstakten i havfiskeflåten var et viktig arbeidsområde for Fiskebåtredernes Forbund i Gjennomsnittsalderen i flåten nærmer seg 20 år, og for å unngå at snittalderen på fartøyene øker, bør det bygges minst ti nye fartøy hvert år framover. Det er gledelig at det er kontrahert en rekke nybygg det siste året, men det er langt fra mange nok til å holde eller senke gjennomsnittsalderen på flåten. Den manglende for nyingen i fiskeflåten skyldes en kombinasjon av utilstrekkelig lønnsomhet, høye byggekostnader, utgifter til strukturering, og manglende muligheter til å bygge opp egenkapital. Fiskebåt mener at den manglende evnen til flåtefornying er bekymringsfull i lys av den gode ressurssituasjonen og i forhold til ønsket om en mest mulig miljøvennlig drift av fartøyene. Fiskebåts visjon har som et av målene at den norske havfiskeflåten skal være miljøvennlig og lønnsom. Ved etableringen av NOx-fondet hadde Fiskebåt en sentral rolle, og fiske flåten har vært aktiv med å iverksette tiltak for å redusere utslipp med midler fra fondet. Fornying av fiskeflåten gjennom nybygg er nødvendig for å utvikle og ta i bruk ny og mer miljøvennlig fartøy- og redskapstekno logi. De minst lønnsomme rederiene er i mindre grad i stand til å investere i ny teknologi, derfor vil en mer lønnsom fiskeflåte være viktig for å oppnå en mer miljøvennlig drift.

17 Fiskebåts visjon har som et av målene at den norske havfiskeflåten skal være miljøvennlig og lønnsom. 17 En viktig endring som Fiskeri- og kystdepartementet vedtok i 2011 etter initiativ fra Fiskebåt, var nye kvoteutnyttelsesregler. Endringen innebærer blant annet at rederiene kan søke om unntak fra reglene ved midlertidig anskaffelse av et fartøy, dersom rederiet har inngått bindende kontrakt om nybygg for levering innen to år. Fiskebåt ønsker at fiskeflåten skal likestilles med øvrig norsk flåte når det gjelder skattlegging, avskrivningsregler og andre tiltak som påvirker konkurranseevnen og dermed evnen til fornying og utvikling. Situasjonen i dag er at den øvrige flåten har vesentlig bedre skatteordninger enn fiskeflåten. Forskjellsbehandlingen er tatt opp gjennom henvendelser til flere departementer. Sist, men ikke minst, har Fiskebåt bedt Regjeringen om at fiskebåtrederiene skal få benytte seg av de samme offentlige låneordningene som offshoreflåten har ved bygging av nye fartøyer. Offshoreflåten har blant annet tilgang på såkalt CIRR-finansiering, som er offentlig støttede lån med fast rente. Ved å tilby gunstige rentebetingelser også til fiskeflåten vil det stimulere til både økt nybygging og til at fiskebåtrederiene velger å bygge ved norske verft. Det er svært gledelig at det i 2011 ble kontrahert mange nye havfiskefartøy, men i årene framover må fornyingstakten økes.

18 18

19 RESSURSFORSKNINGEN MÅ STYRKES 19 Flere statsråder har understreket at norsk ressursforskning skal styrkes, ikke minst i tilknytning til regjeringens nordområdesatsing. Så langt har lite skjedd. fiskebåt har de siste årene argumentert sterkt for å styrke ressursforskningen. Havforskningsinstituttet og Det internasjonale råd for havforskning (ICES) er de viktigste premissleverandørene for norsk fiskerinæring, og det er fiskerinæringen som må betale prisen når forskerne ikke «leverer varene». Fiskebåt mener at økt satsing på ressursforskning er en god investering for fremtiden, både for fiskerinæringen og Norge. Flere statsråder har også understreket at norsk ressursforskning skal styrkes, ikke minst i tilknytning til regjeringens nordområdesatsing. Så langt har lite skjedd. Det er fortsatt et betydelig misforhold mellom regjeringens ambisjoner om en styrket havforskning, og de ressurser Havforskningsinstituttet har til rådighet for å løse stadig flere oppgaver, ikke minst når det gjelder petroleumsaktiviteten, havmiljøet og akvakultur. Fiskebåt er bekymret over at bestandsovervåkningen av mange viktige bestander har vært på et «faretruende» lavt nivå de siste årene, og dette har også ført til at ICES ikke har vært i stand til å gi normale kvoteråd for enkelte bestander. Havforskningsinstituttet har også på grunn av en anstrengt økonomisk situasjon sett seg nødt til å kutte ut viktige forskningstokt, og dette kan skade ressursforskningen i mange år fremover. Fiskebåt frykter at dette vil øke usikkerheten og tilliten til kvoterådgivningen, og føre til at mange fiskeressurser i norske farvann blir feilbeskattet. Fiskebåt har samtidig vært kritisk til enkelte av Havforsknings-instituttets prioriteringer, og gitt uttrykk for at det er nødvendig med omprioriteringer innenfor dagens budsjett, med større fokus på bestandsovervåking og kvoterådgivning. Fiskebåt mener at det er nødvendig å øke bevilgningene over statsbudsjettet til ressursforskning, og har oppfordret regjeringen til å gjøre norsk ressursforskning til et satsingsområde. Fiskerinæringen har de siste årene bidratt sterkt til finansieringen av ressursforskningen gjennom avståelse av forskningskvoter, og bidrar mer enn andre næringer til å finansiere forskningen. Fiskebåt er positiv til Fiskeri- og kystdepartementets nye retningslinjer for tildeling og bruk av forskningskvoter, der det kreves en faglig nær sammenheng mellom prosjekt og forskningskvote/fiskeslag. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg- Hansen har nylig satt ned en strategigruppe (Hav21) som skal utrede hvordan Norge bør innrette den samlede marine forskningsinnsatsen for å fremme både bærekraft og frem tidig verdiskaping med utgangspunkt i ressursene i havet. Dette er et positivt tiltak, men Fiskebåt skulle gjerne sett at fiskersiden var bedre representert i strategigruppen.

20 20

21 MAKRELLSTRIDEN 21 Sannheten er at norske kystsamfunn er like avhengige av fiskeriene som de islandske og færøyske den raske og utholdende makrellen jakter til enhver tid på det beste mattilbudet. Makrellbestanden er nå rekordstor og det har sammen med temperaturendringer ført til at deler av bestanden har vandret lengre vestover og inn i islandske farvann. Dette er bakgrunnen for at Island og Færøyene på egen hånd har bevilget seg enorme makrellkvoter de siste årene. Disse to landene har på hensynsløst og uansvarlig vis økt sin andel av anbefalt totalkvote fra 6% i 2006 til 45% i Framgangsmåten er i strid med den bærekraftige forvaltningen av bestanden som Norge og EU praktiserer, og et brudd på internasjonale retningslinjer for forvaltning av vandrende bestander. Myndigheter og næring i Norge og EU har stått samlet i å avvise urealistiske kvotekrav fra Island og Færøyene. På norsk side har både LO, FHL og Norges Fiskarlag engasjert seg sammen med Fiskebåt, og en samlet norsk fiskerinæring har hatt et tett og konstruktivt samarbeid med næringen i EU. Ut fra historisk sonetilhørighet og dagens situasjon sier fiskerinæringen i Norge at Island har krav på maksimalt 4% av den totale makrellkvoten og Færøyene maks 7%. Fiskebåt har samtidig etterlyst et bredt internasjonalt forskningsarbeid for å få kartlagt makrellens tilhørighet i de ulike lands soner. Det er synd på Island og Færøyene, mener mange. De er små og fiskeriavhengige, heter det. Sannheten er at norske kystsamfunn er like avhengige av fiskeriene. Fiskerinæringen på Island ble ikke påvirket negativt av den økonomiske krisen. Snarere tvert imot. Dessuten sitter fartøyeierne på Island og Færøyene på langt større kvoterettigheter enn norske fiskere. Lønnsomheten er bedre, fartøyene nyere og større. Det er ikke synd på dem. Island har tidligere lykkes med å true til seg kvoteandeler det ikke var grunnlag for. Det må ikke skje denne gangen, verken for Færøyenes eller Islands del. Det vil ikke bli forstått i noen del av fiskerinæringen om Norge og EU skulle gi etter for urimelige kvotekrav. For hver prosent de to landene skulle få uberettiget fra Norge betyr det et årlig tap på 130 millioner kroner for den norske flåten, og enda mer for den totale verdiskapingen. Makrellstriden handler likevel om langt mer enn penger. Den dreier seg om tilliten til den internasjonale fiskeriforvaltningen som er bygget opp, sten for sten de siste tiårene. Norge og EU kan ikke premiere det hensynsløse råkjøret til Island og Færøyene. Det vil være et knefall for en strategi som går ut på fiske seg til store kvoteandeler under mottoet «Vi gir blaffen, andre tar ansvaret». Norsk fiskerinæring må sette sin lit til at de politiske myndighetene i Norge og EU ikke gir etter for press fra land som har tatt seg til rette på en måte som på sikt vil true makrellbestanden i Nordøst-Atlanteren.

22 22 FISK MER TORSK! Grovt regnet spiser torsken 10 kg byttedyr for å vokse 1 kg. Når torsken samtidig blir en stor kannibal med en svak loddebestand, så sier det seg selv at dette kan bære galt av sted.

23 TORSKEFØDE: Fiskeslag spist av torsk i 2010 KILDE: Det internasjonale havforskningsrådet ICES 23 REKER LODDE SILD POLARTORSK TORSK (KANNIBALISME) HYSE RØDFISK BLÅKVEITE ANDRE ARTER TOTALT TONN TONN TONN TONN TONN TONN TONN TONN TONN TONN torskebestanden i barentshavet er i sterk vekst, og gytebestanden er anslått til å bli rekordhøye tonn i For både næring, fiskeri myndigheter og forskningen har for valtningen av torskebestanden fått et litt eksperimentelt skjær over seg, og debatten har gått om hvordan vi best bør forvalte torskebestanden for å sikre størst mulig avkastning. Fisk mer torsk, sier den nå pensjonerte havforskeren Johannes Hamre, og advarer nok en gang om risikoen ved å bygge opp en rekordstor gytebestand av nordøst arktisk torsk i Barentshavet. Hamre frykter at vi vil oppleve en «kollaps» i økosystemet i Barentshavet når det kommer en ny sterk årsklasse av norsk vårgytende sild, som utarmer loddebestanden den viktigste byttebestanden til torsken. Torsken vil da i enda større grad beite på andre bestander, og ikke minst kannibalisme på eget avkom. Vi fiskar passeleg mykje torsk i nord, sier derimot havforskerne Bjarte Bogstad og Harald Gjøsæter, og mener at økosystemet vil tåle en ny sterk sildeårsklasse. De mener at det er god forvaltning å la mest mulig torsk bli stående i havet. Men det koster å opprettholde en stor torskebestand. Grovt regnet spiser torsken 10 kg byttedyr for å vokse 1 kg. Når torsken sam tidig blir en stor kannibal med en svak lodde bestand, så sier det seg selv at dette kan bære galt av sted. Tabellen over viser hvilke kvantum torsken spiste av andre fiskeslag i 2010, i følge Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Torsken spiste altså totalt tonn fisk og byttedyr i 2010, som er to til tre ganger mer enn norske fiskere normalt fisker i løpet av året. Det må være et tankekors for ICES at torsken har økt sitt konsum av en rødlistet («utrydningstruet») bestand som rødfisk fra tonn i 2009 til tonn i Det må også være et tankekors at torsken spiste mer hyse enn fiskerne tok ut av Barentshavet, og at den spiste 10 ganger så mye reker som vi fisket. At den også spiste godt over tonn småtorsk er i seg selv dramatisk nok. I 2010 var det imidlertid fortsatt lodda som var det viktigste byttedyret. Scenarioet som Johannes Hamre frykter er hva som vil skje i Barentshavet dersom loddebestanden kollapser som følge av en ny sterk årsklasse av sild. Når den situasjonen oppstår, er Fiskebåt i likhet med Hamre redd for at utviklingen i Barentshavet ikke blir noe vakkert «syn», og næringen vet hvem som vil måtte bære tapet. Fiskebåt mener i likhet med Hamre at det er mulig å begrense de mest dramatiske svingningene i Barentshavet ved å beskatte torsken hardere enn det vi gjør i dag, og spesielt i en situasjon der bestanden er svært sterk. Det vil være en vinn/vinn-situasjon, både for fiskerinæringen og økosystemet i Barentshavet som helhet.

24 24 Kvitblåsa heng framleis på notflåa, stadig meir falma, men så langt utan praktisk innverknad på fisket. OMSTRIDD BLÅSE striden som starta i 2010, prega også 2011, men enda med ei førebels våpenkvile. Det handlar sjølvsagt om kvitblåsa og utøving av notfisket. Det er lenge sidan næringa har opplevd eit slikt engasjement hos skipperar og reiarar som i denne saka. Ringnota er ein unik og effektiv reiskap. Frå notposen kan det, til skilnad frå dei fleste andre reiskapstypane, sleppast ut levande fisk. Dette gir høve til å regulere fangsten for å unngå notsprenging. Fiskeridirektoratet har i fleire år engasjert seg i på kva måte fisk skal sleppast ut av nota, fordi forskarar har hevda at slepping kan føre til fiskedød. Eit prosjekt, der forskarane testa ut over levinga til makrell som blei sleppt ut av merder, sette ny fart i diskusjonen. Fiskeflåten kom med krass kritikk av forsøka, fordi metoden skilde seg sterkt frå forholda under vanleg fiske. Direktoratet brukte likevel forsøka som grunnlag for forslag om nye, skjerpa reglar for not fisket. Reglane innebar at fisk aldri skulle sleppast ut av nota, med unntak av i «ekstreme situasjonar», som ikkje var definert nærare. Etter langvarig tautrekking kom så eit utval med folk frå næringa og forvaltinga med eit forslag om nye reglar for utslepp. Det gjekk ut på at når ¾ av nota var om bord måtte skipperen avgjere om nota skulle vere open eller lukka resten av kastet. Punktet skulle markerast med ei kvit blåse. Framlegget vekte sterkte reaksjonar då det blei kjent sommaren 2010, og på eit stormfullt skippermøte i Trondheim ga fiskeflåten klar melding om at framlegget ikkje var til å leve med. Resultatet blei at dei nye reglane førebels ikkje

25 25 skulle ta til å gjelde, men «kvitblåsa» skulle monterast. Våren 2011 tok Fiskebåt, i samarbeid med FHF, initiativ til eit møte der forskarar og skipperar gjekk gjennom utfordringane i notfisket. Møtet var svært positivt og førte til ei felles forståing av utfordringane og kva som kunne gjerast. Direktoratet kom på si side med eit nytt framlegg, som gjekk ut på at ⅞ av nota kunne vere om bord før skipperen måtte bestemme seg og foreslo også ein rutine for opning av notposen. Skipperutvalets forslag om å prøve ut ein rutine for utslepp frå nota blei etterkvart standpunktet til ei samla næring: Eit referansepunkt så nær slutten av nota at skipperen kunne vurdere kor stort kastet var. Om skipperen valde å sleppe fisk frå dette punktet, blei det streka under at han måtte kunne stenge nota igjen og ta om bord fangsten. Vidare fekk direktoratet råd om notkonstruksjon og rutine ved kontrollerte utslepp. Etter eit skippermøte i august 2011 utsette Fiskeridirektoratet nok ein gong avgjerda i påvente av fleire forsøk. Kvitblåsa heng framleis på notflåa, stadig meir falma, men så langt utan praktisk innverknad på fisket.

26 26

27 Det er nødvendig å iverksette strakstiltak for å bedre lønnsomheten og optimismen i den konvensjonelle havfiskeflåten 27 LINEFLÅTEN I MOTVIND aldri før i nyere tid har summen av hyse- og torskekvotene vært satt høyere for Totalt tonn nordøstarktisk torsk og tonn nordøstarktisk hyse skal fiskes i Barentshavet neste år. Optimismen er derfor stor i torskesektoren, og 9 nye torsketrålere er kontrahert i løpet av 2011, noe som representerer nær 25% av flåten. For den konvensjonelle havfiskeflåten er imidlertid bildet ikke like rosenrødt, og ingen nye fartøyer ble kontrahert i Den konvensjonelle havfiskeflåten fisker hovedsakelig med line etter lange, brosme, blåkveite, hyse og torsk, i tillegg til at en tredel av fartøyene også fisker sei med garn. I 2011 oppnådde et fullstrukturert linefartøy uten sei fangstinntekter på rundt 40 mill. kroner, mens en fullstrukturert torsketråler til sammenligning hadde fangstinntekter på over 100 mill. kroner. Fangstinntektene til en torsketråler er dermed 150% høyere enn for et linefartøy, mens prisen på et nybygg bare er 50% høyere. Fornyingsevnen til et konvensjonelt havfiskefartøy er vesentlig dårligere enn for andre sammenlignbare torskefartøyer. Hva er årsaken til at den konvensjonelle havfiskeflåten ikke får større uttelling av høye torskekvoter? Det skyldes at fangstinntektene av torsk betyr relativt lite for konvensjonelle havfiskefartøyer i forhold til betydningen torsk har for andre fartøyer i torskesektoren. En fullstrukturert konvensjonell havfiskebåt har 25% av torskekvoten til en fullstrukturert torsketråler. Konvensjonelle havfiskefartøyer har tradisjonelt vært nødt til å hente en større del av fangstinntektene fra andre fiskeslag enn torsk, som hyse, lange og brosme. Økte hysekvoter har vært svært viktige de siste årene, men samtidig har lønnsomheten i fisket etter lange og brosme utviklet seg negativt. Det skyldes ikke minst en svært svak prisutvikling for disse fiskeslagene. Samtidig har flåten opplevd en dramatisk økning i agnprisene og bunkersutgiftene. I tillegg har tradisjonelle fiskefelt etter lange og brosme ved Rockall blitt stengt som følge av vern av bunnhabitat, og fisket på andre viktige fiskefelt i EU-sonen har blitt hindret av breiflabbgarn. På toppen av dette har fisket på tradisjonelle fiskefelt ved Færøyene vært hindret som følge av makrellkonflikten. Fiskebåt mener at det er nødvendig å iverksette strakstiltak for å bedre lønnsomheten og optimismen i den konvensjonelle hav fiskeflåten. Fiskebåt har tatt en rekke initiativ overfor fiskerimyndighetene det siste året. Viktigst av alt er forslaget om å heve kvotetaket i strukturkvoteordningen, men også forslaget om å åpne for at konvensjonelle havfiskefartøy kan benytte snurrevad, eller å fordele frigjort tredjelandskvote av torsk og hyse som følge av ingen eller redusert kvoteavtale med Færøyene til den konvensjonelle havfiskeflåten, er viktige. Det er nå nødvendig at Fiskeri- og kystdepartementet følger opp disse forslagene.

28 28 NÆRVÆR I NORD Fiskebåt har vært positiv til regjeringens nordområdesatsing, men har ment at fiskerinæringen har fått for liten plass i nordområdestrategien for å demme opp for økt internasjonal interesse og tilstedeværelse i nordområdene er det et sterkt politisk ønske om økt norsk nærvær i arktiske farvann, ikke minst for å hevde norsk suverenitet. Det er viktig at Norge som har en grense mot Arktis er synlig til stede slik at alle land ser det. Det ville vært galt om vi ikke var til stede og viste nærvær, myndighets utøvelse og suverenitetshevdelse, sa forsvarsminister Espen Barth Eide til NRK Dagsrevyen i fjor. Forsvarsministeren pekte også på at nordområdene er landets viktigste satsingsområde. Samtidig opplever vi at den næringen som mest av alt har bidratt til norsk nærvær i arktiske farvann, reketrålflåten, er kraftig redusert de siste årene. På grunn av svak lønnsomhet i dette fisket, og stadig strengere miljø- og fiskerireguleringer, har fisket etter reker blitt kraftig redusert. Mens Norge for 15 år siden hadde 20 rene reketrålere og et 50-talls kombinerte torske- og reketrålere, er antallet redusert til 3 rene reketrålere og ca. 25 kombinerte torske-/reketrålere i dag. I praksis driver kun en håndfull fartøyer et aktivt rekefiske i Barentshavet, til tross for at Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler et kvoteuttak som er tre ganger så høyt som de ca tonnene som ble fisket i Fiskebåt er positiv til regjeringens nord - område satsing, men mener at fiskerinæringen har fått for liten plass i nordområdestrategien. Det er den norske fiske- og

29 29 fangstvirksomheten som har vært avgjørende for Norges dominerende posisjon i nordområdene, og som har gitt Norge legitimitet i disse områdene. Fiskerinæringen vil også i fremtiden være en viktig aktør, og har et «evighetens» perspektiv over seg. I dette perspektivet er det viktig at vi i «overflodens» situasjon ikke stiller oss slik at vi bygger ned fiskerivirksomheten i nord, enten det skjer på grunn av verneinteresser, forskningsinteresser, petroleumsinteresser eller ut fra andre motiver. Fiskebåt har tatt en rekke initiativ overfor Fiskeri- og kystdepartementet for å bedre rammebetingelsene for reketrålflåten. Det gjelder ikke minst å få bedre og mer forutsigbare retningslinjer for åpning og stenging av fiskefelt. I dag er mange av de viktigste reke feltene stengt på grunn av for høy innblanding av yngel. Fiskebåt er positiv til vern av yngel og småfisk, men mener at det er nødvendig å sette forholdene i sitt rette perspektiv. Det er mulig å etablere regler som både ivaretar reketrålflåtens behov for fangstfelt, og som sikrer et godt yngelvern. Fiskebåt vil drøfte utfordringene for reketrålflåten med Fiskeri- og kystdeparte mentet. Frykten fra Fiskebåts side er at det vil skje en ytterligere nedbygging av det norske reke fisket dersom det ikke blir enighet om konstruktive tiltak. Det vil i så fall være et stort tilbakeskritt for norske ambisjoner om økt norsk nærvær og suverenitetshevdelse i nordområdene.

30 TIL KATASTROFEOFRA I JAPAN Innsamlingsaksjonen i mars 2011 blant medlemmene i Fiskebåt resulterte i kroner til ofra etter naturkatastrofen i Japan. Innsamlingsaksjonen blei sett i gang etter initiativ frå eit Fiskebåtmedlem. I tillegg løyvde Eksportutvalet for fisk kroner, slik at 1,1 millionar kroner blei overrekt dåverande Røde Kors-sjef Børge Brende. Dei innsamla summane gjekk deretter direkte til Japans Røde Kors. MILJØPRISEN 2010 TIL NOx-FONDET Havfiskeflåtens Miljøpris for 2010 gjekk til NoX-fondet. Prisen som blei oppretta av Fiskebåt i 2008 har tidlegare gått til Havforskingsinstituttet og Rolls Royce Marine. I grunngjevinga for 2010-prisen heitte det mellom anna: Gjennom visjonen «En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder» er Fiskebåtredernes Forbund sterkt forpliktet på en rekke miljøområder. Havfiskeflåtens Miljøpris for 2010 går til en ny og konstruktiv måte å møte miljøutfordringer på. Til en idé om samarbeid og samvirke framfor tvang. Til en ordning som er til beste både for miljøet og de berørte arbeidsplassene. Til en måte å tenke på som utløser miljøtiltak. KOLLEKTIV AVTALE MED GJENSIDIGE Fiskebåtredernes Forbund har inngått avtale med Gjensidige om kollektiv mannskapsforsikring for medlemsrederiene i For første gang på fem år var ordningen ute på anbud og Gjensidige ble valgt ut fra en totalvurdering av tilbudene. Fiskebåt oppfordrer alle medlemmene til å slutte opp om ordningen, slik at premien kan holdes nede i årene framover. AON, som er forsikrings - megler for Fiskebåt, har en egen nettløsning for pakkeforsikringen, der alle sider av forsikringen kan administreres. ÅRSRAPPORT 2011 FISKEBÅTREDERNES FORBUND Design: Omslagsfoto: Foto: Foto Styret: Foto Administrasjon: Havnevik Shutterstock/ra3rn Rolv Vik (s.2), Tom Haga/Norges sjømatråd (s.10), Jean Gaumy /Norges sjømatråd (s.12), Lauritzen og Westhammer/Norges sjømatråd (s.18), STX OSV (s.16,17), John Oosterhuis (s.14), Trond Refsnes (s.26), Erlend Vartdal (s.28,29) Marius Beck Dahle, Ørjan Berthelsen, Geir Øyvind Gismervik, Ove Aalo Marius Beck Dahle (Ålesund), Ørjan Berthelsen (Tromsø), Geir Øyvind Gismervik (Haugesund)

31 ADMINISTRASJON 31 HOVEDKONTOR ÅLESUND Tlf.: Faks: Post: Postboks 67, 6001 Ålesund Besøk: Røysegata 15, Ålesund E-post: AVDELINGSKONTOR TROMSØ Tlf: Faks: Strandveien 106, 9006 Tromsø E-post: AVDELINGSKONTOR HAUGESUND Tlf: Sørhauggt. 128, 5527 Haugesund E-post: AUDUN MARÅK ADM. DIREKTØR Tlf: RAGNHILD RØSSEVOLD ADMINISTRASJONSSEKRETÆR Tlf: KARI HUSE KONTORSEKRETÆR Tlf: ODDBJØRN SKARBØVIK INFORMASJONSLEIAR Tlf: JAN IVAR MARÅK UTREDNINGSLEDER Tlf: TOR-ARE VASKINN AVDELINGSLEDER Tlf BEATE NØRVÅG AVDELINGSLEDER Tlf: HARALD ØSTENSJØ AVDELINGSLEDER Tlf: PAUL-GUSTAV REMØY AVDELINGSLEDER Tlf:

32 FISKEBÅTREDERNES FORBUND HAVNEVIK

SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV

SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV Havforskningsinstituttet gir hvert år råd til fiskerimyndighetene om forvaltningen av de ulike fiskebestandene. Normalt gjelder rådet kun kvotefastsettelsen for

Detaljer

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder

Detaljer

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Pelagisk sektor sett frå fiskarsida Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Fiskebåts visjon Ei miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestandar i verdas reinaste havområde

Detaljer

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer.

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer. Ressursforvaltningen Norge har tradisjonelt hatt en ledende rolle når det gjelder ressursforvaltningen, og nyter stor respekt i Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Et kjennetegn ved norsk ressursforvaltning

Detaljer

SAK 6 FISKERINÆRINGENS BETYDNING OG FRAMTIDIGE RAMMEVILKÅR. 1. Innledning

SAK 6 FISKERINÆRINGENS BETYDNING OG FRAMTIDIGE RAMMEVILKÅR. 1. Innledning SAK 6 FISKERINÆRINGENS BETYDNING OG FRAMTIDIGE RAMMEVILKÅR 1. Innledning Den norske fiskeflåten består av rundt 5.000 fartøy, og mer enn 10.000 personer har sin hovedinntekt fra fiske i Norge, av disse

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

Forskning på norsk vårgytende sild

Forskning på norsk vårgytende sild JIM/ 24. oktober 2014 Havforskningsinstituttet Nærings- og fiskeridepartementet Forskning på norsk vårgytende sild Fiskebåt mener vi har en utilfredsstillende situasjon når det gjelder forskningen på norsk

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015.

Tabell 1: Kvoter i 2015, fangst i 2014 og 2015 som belaster kvoteåret 2015, samt ufisket kvote 2015. 4.6 NORSK VÅRGYTENDE SILD 4.6. FISKET I 05 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 05, fordelt på flåtegrupper. I 05 hadde Norge en totalkvote på 7 638 tonn norsk

Detaljer

"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"

Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge "Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge" Fiskeriminister Svein Ludvigsen Sør-Norges Trålerlag: Representantskaps- og 50-års jubileumsmøte 17.-18. februar 2003 Forandre for å

Detaljer

Strategi for rekenæringen anmodning om møte

Strategi for rekenæringen anmodning om møte JIM/ Ålesund 26. februar 2014 Nærings- og fiskeridepartementet Strategi for rekenæringen anmodning om møte Fiskebåt viser til tidligere korrespondanse og møter om utfordringene for rekenæringen. Fiskebåt

Detaljer

Høringsnotat av 30. mars Strukturtiltak i den konvensjonelle havfiskeflåten. forslag om heving av kvotetakene for torsk og hyse

Høringsnotat av 30. mars Strukturtiltak i den konvensjonelle havfiskeflåten. forslag om heving av kvotetakene for torsk og hyse Høringsnotat av 30. mars 2012 Strukturtiltak i den konvensjonelle havfiskeflåten forslag om heving av kvotetakene for torsk og hyse Høringsfrist 25. mai 2012 1 Innledning Fiskeri- og kystdepartementet

Detaljer

BN/JIM Ålesund 30. april 2013

BN/JIM Ålesund 30. april 2013 BN/JIM Ålesund 30. april 2013 Næringskomiteen SJØMATMELDINGEN VERDENS FREMSTE SJØMATNASJON Fiskebåt viser til Regjeringens melding til Stortinget om norsk fiskerinæring (Meld.St. 22 (2012-2013) Verdens

Detaljer

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Elisabeth Aspaker

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Elisabeth Aspaker NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET STATSRÅD Elisabeth Aspaker KONGELIG RESOLUSJON Økt kvotetak og konsesjonskapasitet for pelagisk trål Kongelig resolusjon av (Foredratt av statsråd Elisabeth Aspaker) Nærings-

Detaljer

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014:

JIM/ Ålesund 13. september 2013. Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland for 2014: JIM/ Ålesund 13. september 2013 Fiskeri- og kystdepartementet Norges Fiskarlag KVOTEFORHANDLINGENE MED RUSSLAND FOR KVOTEÅRET 2014 Fiskebåt vil kommentere følgende forhold i tilknytning til kvoteforhandlingene

Detaljer

Høringsbrev om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten

Høringsbrev om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten Høringsbrev om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten Nærings- og fiskeridepartementet sender med dette på høring forslag om midlertidig driftsordning for havfiskeflåten. Høringsfristen er satt til

Detaljer

Endring i forskrift om strukturkvoteordningen mv. for havfiskeflåten

Endring i forskrift om strukturkvoteordningen mv. for havfiskeflåten Fiskeri- og kystdepartementet Statsråd: Lisbeth Berg-Hansen KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr Saksnr. 201200299 Dato 16.11.2012 Endring i forskrift om strukturkvoteordningen mv. for havfiskeflåten 1. Bakgrunn

Detaljer

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter Ressursutviklinga Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik 21-22 oktober 2009 Harald Gjøsæter Kva skal eg snakka om? NØA torsk, NØA hyse, lodde NVG sild, Nordsjøsild, makrell og kolmule Og eventuelt andre ting,

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE 29. AUGUST 2014 (7/14)

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE 29. AUGUST 2014 (7/14) PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE 29. AUGUST 2014 (7/14) 1 Det blei halde styremøte i Fiskarlaget Vest fredag 29. august 2014, kl.1200, i Norges Sildesalgslag sine lokale. Følgjande deltok: Kåre Heggebø, leiar Mons

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014

Tabell 1: Kvoter i 2014, fangst relatert til kvoteåret 2013, ufisket kvote 2013, samt justering av gruppekvote i 2014 9.7 NORSK VÅRGYTENDE SILD 9.7. FISKET I 04 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 04, fordelt på flåtegrupper. I 04 hadde Norge en totalkvote på 55 77 tonn norsk

Detaljer

Tabell 1: Kvoter i 2013, fangst relatert til kvoteåret 2012, ufisket kvote 2012, samt justering av gruppekvote i 2013

Tabell 1: Kvoter i 2013, fangst relatert til kvoteåret 2012, ufisket kvote 2012, samt justering av gruppekvote i 2013 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FISKET I 2013 Tabellen nedenfor viser kvoter og fangst av norsk vårgytende sild for kvoteåret 2013, fordelt på flåtegrupper. I 2013 hadde Norge en

Detaljer

NÆRMERE OM STRUKTURKVOTEORDNINGENE FOR HAVFISKEFLÅTEN

NÆRMERE OM STRUKTURKVOTEORDNINGENE FOR HAVFISKEFLÅTEN Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/77-10 11.02.14 Høringsbrev om endringer i strukturkvotetaket og konsesjonskapasiteten for pelagiske trålere Nærings- og fiskeridepartementet sender med dette på høring

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2017

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2017 SAK 15/2016 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2017 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-72-2008 (J-71-2008 UTGÅR) Bergen, 10.4.2008 HH/EW På grunn av en feil i J-71-2008 mangler

Detaljer

PROTOKOLL TELEFONSTYREMØTE 3. JUNI 2014 (5/14) SØR-NORGES NOTFISKARLAG

PROTOKOLL TELEFONSTYREMØTE 3. JUNI 2014 (5/14) SØR-NORGES NOTFISKARLAG PROTOKOLL TELEFONSTYREMØTE 3. JUNI 2014 (5/14) SØR-NORGES NOTFISKARLAG 1 Det blei halde telefonstyremøte i Sør-Norges Notfiskarlag tirsdag 3. juni 2014. Møtet tok til kl 1000. Følgjande deltok: Sekretær:

Detaljer

Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget.

Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget. Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget.no Til styremedlemmene. Haugesund, den 21. november 2007

Detaljer

Presentasjon. Norges Sildesalgslag

Presentasjon. Norges Sildesalgslag Presentasjon Norges Sildesalgslag erdens største markedsplass for pelagisk fisk Både utenlandske og norske fiskere Førstehåndssalg av pelagisk fisk 24 timer i døgnet Elektronisk auksjon 2015 I fjor omsatte

Detaljer

REGULERINGER I PELAGISK SEKTOR 2013

REGULERINGER I PELAGISK SEKTOR 2013 PGR/BN Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag REGULERINGER I PELAGISK SEKTOR 2013 Regulering av fisket etter lodde i 2013 Fiskebåt viser til at loddekvoten for 2013 er satt til 200.000 tonn, i tråd

Detaljer

Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg

Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg Strategi rundt liberalisering av redskapsvalg Nor-Fishing Teknologikonferanse - Konsekvenser av fritt redskapsvalg Trondheim, 19. august 2010 Geir Martin Lerbukt seniorrådgiver Utgangspunktet ble skapt:

Detaljer

Fosnavåg Shippingklubb / 13. mars 2017 Adm.dir. Audun Maråk. Dagens kvotesystem

Fosnavåg Shippingklubb / 13. mars 2017 Adm.dir. Audun Maråk. Dagens kvotesystem Fosnavåg Shippingklubb / 13. mars 2017 Adm.dir. Audun Maråk Dagens kvotesystem Tett dialog mellom næring myndigheter Stabilt og forutsigbart Komplisert og lite fleksibelt Begrensede muligheter for individuell

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten

Forskrift om endring av forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 185, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-192-2008 (J-72-2008 UTGÅR) Bergen, 5.9.2008 KS/EW Forskrift om endring av forskrift 4. mars 2005 nr. 193

Detaljer

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Norge 1946, Fiskeridepartementet blei oppretta Nord Troms og Finnmark låg

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 SAK 18/2014 REGULERING AV FISKET ETTER SEI I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014 til 2015. 2 FISKET ETTER SEI

Detaljer

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET.

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. TV\ Tromsø 26. mai 2003 Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. Innledning Det vises til forslag til program for utredning av konsekvenser av fiskeri,

Detaljer

Ordførar, statsråd, stortingsrepresentantar, delegatar, medlemmer og gjester.

Ordførar, statsråd, stortingsrepresentantar, delegatar, medlemmer og gjester. Styreleiar Tore Roaldsnes Årsmøtet Thon Hotell Bristol Oslo, 12. februar 2015 Ordførar, statsråd, stortingsrepresentantar, delegatar, medlemmer og gjester. Det er ei ære for meg å opne det 69. årsmøtet

Detaljer

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen Regiondirektør Vidar Ulriksen Sogndal, 6 juni 2014 1. Kort om Fiskeridirektoratet BUDSJETT 2013 NOK 375,8 mill. 452 årsverk Havressursforvaltning

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato. Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande kolmule i 2016.

Deres ref Vår ref Dato. Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande kolmule i 2016. Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum Strandgaten 229 5804 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 15/5212-3 16.12.15 Forskrift om regulering av fiske etter kolmule for 2016 Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene.

Tabell 1 gir en oversikt over all fangst av makrell i 2014 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. 9.6 MAKRELL 9.6. FISKET I 04 I 04 hadde Norge en disponibel på 78 868 tonn makrell. Tabell gir en oversikt over all fangst av makrell i 04 tatt av norske fartøy fordelt på fartøygruppene. Tabell : Fordeling

Detaljer

ÅRSRAPPORT FISKEBÅTREDERNES FORBUND

ÅRSRAPPORT FISKEBÅTREDERNES FORBUND ÅRSRAPPORT FISKEBÅTREDERNES FORBUND 2012 2 3 ÅRSRAPPORT FISKEBÅTREDERNES FORBUND 2012 STYRETS BERETNING..............................................................................................................................................

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Årsmøtet i Fiskebåt Nord tar innledningen fra statssekretær Amund Drønen Ringdal, til orientering.

Årsmøtet i Fiskebåt Nord tar innledningen fra statssekretær Amund Drønen Ringdal, til orientering. ÅRSMØTESAK 5 EN KONKURRANSEKRAFTIG SJØMATINDUSTRI Årsmøtet i Fiskebåt Nord tar innledningen fra statssekretær Amund Drønen Ringdal, til orientering. Fiskebåt Nord (FBN) mener stortingsmeldingen er viktig

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift 4. mars 2005 nr 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten

Forskrift om endring i forskrift 4. mars 2005 nr 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-71-2008 (J-40-2008 UTGÅR) Bergen, 8.4.2008 HH/EW Forskrift om endring i forskrift 4. mars

Detaljer

Stortingsmelding nr. 20 Strukturtiltak i Kystfiskeflåten Fiskeriminister Svein Ludvigsens presentasjon fredag 28. mars 2003

Stortingsmelding nr. 20 Strukturtiltak i Kystfiskeflåten Fiskeriminister Svein Ludvigsens presentasjon fredag 28. mars 2003 Stortingsmelding nr. 20 Strukturtiltak i Kystfiskeflåten Fiskeriminister Svein Ludvigsens presentasjon fredag 28. mars 2003 Dagens utfordring overkapasitet i kystflåten Nye fartøy mer effektive enn gamle,

Detaljer

"Norsk fiskeriforvaltning og EU"

Norsk fiskeriforvaltning og EU "Norsk fiskeriforvaltning og EU" Seminar i Tromsø 25. mars 2003: Norsk fiskeriforvaltning og fiskeeksport - utfordringer i et nytt Europa Statssekretær Janne Johnsen, Fiskeridepartementet Den bilaterale

Detaljer

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 SAK 22/2015 A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016 1 SAMMENDRAG Forutsatt at Norge etter kvoteforhandlingene med EU og Grønland får tildelt kvoter av bunnfisk ved Grønland, vil Fiskeridirektøren

Detaljer

Fiskeridirektoratet. Bergen 2015

Fiskeridirektoratet. Bergen 2015 Fiskeridirektoratet Bergen 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Næringsminister Statssekretær Politisk rådgiver Fiskeriminister Statssekretær Politisk rådgiver Departementsråd Assisterende departementsråd

Detaljer

PROTOKOLL TELEFONSTYREMØTE 4. JUNI 2014 (5/14)

PROTOKOLL TELEFONSTYREMØTE 4. JUNI 2014 (5/14) PROTOKOLL TELEFONSTYREMØTE 4. JUNI 2014 (5/14) Det blei halde telefonstyremøte i Fiskarlaget Vest onsdag 4. juni 2014, kl. 1000. Følgjande deltok: Kontrollnemnda: Administrasjonen: Kåre Heggebø, leiar

Detaljer

«Silderikets tilstand» Presentasjon for Vestnorges Rederiforening. av Jarle A. Hansen, direktør Marked og Info

«Silderikets tilstand» Presentasjon for Vestnorges Rederiforening. av Jarle A. Hansen, direktør Marked og Info «Silderikets tilstand» Presentasjon for Vestnorges Rederiforening av Jarle A. Hansen, direktør Marked og Info Disposisjon 1. Omsetning 2010 2. Eksport 3. Informasjonstjeneste Historisk utvikling: Omsetningstall

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato /BSS

Deres ref Vår ref Dato /BSS Sjå vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200600142- /BSS 17.09.2010 Høyringsbrev - forslag til endring i konsesjonsforskrifta - høve for fartøy med pelagisk trålløyve og nordsjøtrålløyve til å

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

J : Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2017

J : Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2017 J-17-2017: Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2017 Erstatter: J-242-2016 Endringer: Se utgåtte meldinger Gyldig fra: 27.01.2017 Gyldig til: 31.12.2017 Publisert: 27.01.2017 Forskrift om

Detaljer

Tabell 1: Fangst og førstehåndsverdi i fisket etter lodde i Barentshavet i 2014

Tabell 1: Fangst og førstehåndsverdi i fisket etter lodde i Barentshavet i 2014 9.10 LODDE I BARENTSHAVET I 2015 9.10.1 FISKET I 2014 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter, oppfisket kvantum og førstehåndsverdi i 2014 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter lodde i Barentshavet

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund

Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund Mål og kjerneverdier Sunnere fisk og forbrukere God forvaltning basert på forskningsbaserte råd Kunnskapsbaserte valg om sjømatkonsum

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2017

Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2017 J-34-2017: Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2017 Erstatter: J-17-2017 Endringer: Se utgåtte meldinger Gyldig fra: 01.03.2017 Gyldig til: 31.12.2017 Publisert: 06.03.2017 Forskrift om endring

Detaljer

Forvaltning av «ikkekommersielle»

Forvaltning av «ikkekommersielle» Forvaltning av «ikkekommersielle» arter Trond Ottemo seniorrådgiver NJFF-konferanse 31.03.17 Scandic Bergen Airport Fiskeridirektoratets arbeid med å fastsette minstemål og andre reguleringer for fiske

Detaljer

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften)

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet..

Detaljer

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING

Detaljer

Oppstartdatoen i fisket etter vassild for 2015 ble satt til 16. februar

Oppstartdatoen i fisket etter vassild for 2015 ble satt til 16. februar 4.5 VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2016 4.5.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at det fastsettes et minstemål på 27 cm for vassild. Dette minstemålet vil bli lagt til grunn ved en vurdering av

Detaljer

Ref.nr Saksnr Dato

Ref.nr Saksnr Dato Fiskeri- og kystdepartementet Statsråd: Helga Pedersen KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr Saksnr. 200700491 Dato Strukturtiltak i den pelagiske trålgruppen forskriftsendringer for å innlemme nordsjøtrålerne og

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Fornybare ressurser. Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009

Fornybare ressurser. Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009 Fornybare ressurser Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009 Stor matproduksjon De siste årene har norske fiskere bringa på land ca 2,5 million tonn fisk pr. år Det

Detaljer

J : Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016

J : Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016 J-39-2016: Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016 Erstatter: J-26-2016 Endringer: Se utgåtte meldinger Gyldig fra: 04.03.2016 Gyldig til: 31.12.2016 Publisert: 08.03.2016 Forskrift om endring

Detaljer

Høringsnotat av 15. juli 2013 om. Avgift til fiskeriforskning og overvåkning. (fiskeriforskningsavgiften)

Høringsnotat av 15. juli 2013 om. Avgift til fiskeriforskning og overvåkning. (fiskeriforskningsavgiften) Høringsnotat av 15. juli 2013 om Avgift til fiskeriforskning og overvåkning (fiskeriforskningsavgiften) Høringsfrist 1. september 2013 Innledning I Meld. St. 22 (2012-2013) Verdens fremste sjømatnasjon

Detaljer

Sørhauggt. 128 N - 5527 Haugesund telefon 00 47 52 86 69 80 mobil 00 47 91 55 55 62 e-post post@tralerlaget.no web http://www.tralerlaget.

Sørhauggt. 128 N - 5527 Haugesund telefon 00 47 52 86 69 80 mobil 00 47 91 55 55 62 e-post post@tralerlaget.no web http://www.tralerlaget. Referat telefonstyremøte 02-10. Dag og tid: Torsdag 20.05.2010 kl 10:00-12:45. Til stede:, Torstein Kvalsvik, Harald Taranger, Inge Møgster, Anders Klovning, Ove Pettersen og. Dagsorden 1. Oppfølging strukturvedtak

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET

REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET SAK 8/205 REGULERING AV FISKET ETTER TORSK I NORDSJØEN BIFANGST I TRÅLFISKET 8. FISKERIENE I 204 En oversikt over det norske torskefisket sør for 62 N i 204 er gitt i tabell. Totalt var Norges kvote i

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300722-25 Arkivkode:---/U40/&13 Næringsavdelinga Saksbehandler: Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 17.06.2014 Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

TALE TIL REPRESENTANTSKAPEN I FISKEBÅTREDERNES FORBUND DEN 1.2 2012, HOTEL BRISTOL, OSLO

TALE TIL REPRESENTANTSKAPEN I FISKEBÅTREDERNES FORBUND DEN 1.2 2012, HOTEL BRISTOL, OSLO Styreleiar Tore Roaldsnes Representantskapsmøtet Oslo, 1. februar 2012 TALE TIL REPRESENTANTSKAPEN I FISKEBÅTREDERNES FORBUND DEN 1.2 2012, HOTEL BRISTOL, OSLO Ordførar, Statsråd, Stortingsrepresentantar,

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår å innføre kvotefleksibilitet mellom kvoteår i fisket etter sei nord for 62 N fra og med 2015.

Fiskeridirektøren foreslår å innføre kvotefleksibilitet mellom kvoteår i fisket etter sei nord for 62 N fra og med 2015. SAK 5/2015 INNFØRING AV KVOTEFLEKSIBILITET MELLOM KVOTEÅR I TORSKEFISKERIENE NORD FOR 62 N 5.1 BAKGRUNN På 44. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ble det i den gjensidige fiskeriavtalen

Detaljer

Overført fra Overført fra )

Overført fra Overført fra ) Vedlegg 13 TABELL I Fordeling av totalkvoter av torsk, hyse, lodde, kveite og snabeluer (S.mentella) mellom Norge, Russland og tredjeland etter avtale inngått i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon,

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote Pelagisk forum Bergen 3. Maj 2012 Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote 1 Program Noen fakta om Færøyne Hvordan Færøyene ser på situasjonen Hvor mye makrell er i færøysk sone Hvordan påvirker

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Nr

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. Nr RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 24 2013 AGNFORBRUKET I DET NORSKE LINEFISKET: En analyse av årsakene til variasjonen i anvendelsen av de ulike agntypene Svein Løkkeborg www.imr.no Foto: Rapport fra Havforskningen

Detaljer

J : Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016

J : Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016 J-26-2016: Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016 Erstatter: J-25-2016 Endringer: Se utgåtte meldinger Gyldig fra: 15.02.2016 Gyldig til: 31.12.2016 Publisert: 15.02.2016 Forskrift om endring

Detaljer

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND Vedlegg 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON, INKLUDERT EVENTUELLE

Detaljer

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02. Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var

Detaljer

J : forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016

J : forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016 J-9-2016: forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2016 Erstatter: J-267-2015 Endringer: Se utgåtte meldinger Gyldig fra: 19.01.2016 Gyldig til: 31.12.2016 Publisert: 19.01.2016 Forskrift om endring

Detaljer

III. I forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten gjøres følgende endringer:

III. I forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten gjøres følgende endringer: Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-38-2008 (J-203-2007 UTGÅR) Bergen, 20.2.2008 HH/EW Forskrift om endring av forskrift 4.

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2007

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-179-2007 (J-75-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EB Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Høring - forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014

Høring - forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014 Journalpost:14/24081 SAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 122/2014 Fylkesrådet 27.05.2014 080/2014 Fylkestinget 02.06.2014 Høring - forslag til regulering av fiske av 5000 tonn makrell i Nord-Norge i 2014

Detaljer

4.7 MAKRELL FISKET I 2015

4.7 MAKRELL FISKET I 2015 4.7 MAKRELL 4.7. FISKET I 05 I 05 hadde Norge en kvote på 4 078 tonn makrell. Norske fartøy fisket 4 905 tonn makrell i 05. Tabell gir en oversikt norsk fiske etter makrell i 05, uavhengig av kvoteår.

Detaljer

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER VEDLEGG 7 TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER I. TEKNISKE REGULERINGSTILTAK 1. Torsk og hyse 1.1 Det er påbudt å bruke sorteringsrist i torsketrål i nærmere avgrensede

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Kvote (tonn)

Tabell 1: Gruppekvoter, fangst og førstehåndsverdi i fisket etter sei nord for 62 N i Kvote (tonn) 4.3 SEI 4.3.1 FISKET I 2015 Tabell 1 gir en oversikt over kvoter og fangst i 2015 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter sei nord for 62 N. Tabellen viser at totalkvoten ble overfisket med ca.

Detaljer

Styreleder Stig Østervold ønsket velkommen og holdt tale.

Styreleder Stig Østervold ønsket velkommen og holdt tale. PROTOKOLL ÅRSMØTE I FISKEBÅT SØR Dato : 9. desember 2015. Sted : Scandic Maritim Hotel, Haugesund. Tirsdag 8. desember kl 14.00 17.30. Kl 14.00 14.15 Åpning Styreleder Stig Østervold ønsket velkommen og

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2017 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår.

Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2017 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. SAK 27/2016 REGULERING AV FISKET ETTER KOLMULE I 2017 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at fisket etter kolmule i 2017 i all hovedsak reguleres tilsvarende som inneværende reguleringsår. 2 FISKET

Detaljer

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE Sametinget Saksbehandler: Kathrine Kannelønning Àvjovàrgeaidnu 50 Telefon: 48075441 Seksjon: Reguleringsseksjonen 9730 KARASJOK Vår referanse: 15/13126 Deres referanse: Vår dato: 06.10.2015 Deres dato:

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk

Detaljer

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING Norges Fiskarlag Pirsenteret 7462 TRONDHEIM Tollbugt. 8, Boks 103, 8001 Bodø Telefon: 75 54 40 70 Telefax: 75 54 40 71 E-post: firmapost@nff-fisk.no No 938 275 696 Bodø, den 02.10.06 Ark. 06/194-19/470/SJ

Detaljer

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK

2 BESTANDSSITUASJONEN FOR TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAK 19/2011 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer