ÅRSRAPPORT FISKEBÅTREDERNES FORBUND

Transkript

1 ÅRSRAPPORT FISKEBÅTREDERNES FORBUND 2011

2 2

3 FISKEBÅTS VISJON EN MILJØVENNLIG OG LØNNSOM FISKEFLÅTE SOM LEVERER SUNN MAT FRA GODT FORVALTEDE BESTANDER I VERDENS RENESTE HAVOMRÅDER STYRETS BERETNING...4 STYRET...8 STOLT SJØMATLEVERANDØR FISKET I VIKTIG MED HØY FORNYINGSTAKT RESSURSFORSKNINGEN MÅ STYRKES MAKRELLSTRIDEN...20 FISK MER TORSK!...22 OMSTRIDT BLÅSE LINEFLÅTEN I MOTVIND...26 NÆRVÆR I NORD....28

4 4 STYRETS BERETNING 2011 fiskebåtredernes forbund er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for den norske havfiskeflåten. Organisasjonen ble stiftet i 1946, og har hovedkontor i Ålesund og avdelingskontor i Tromsø og Haugesund. Ved årets utløp hadde Fiskebåt 9,5 årsverk ansatt, av disse var 37% kvinner mot 26% året før. Fiskebåtredernes Forbund har seks medlemslag, fire regionale og to redskapsbaserte. De regionale er Nord-Norges Rederiforening, Aalesunds Rederiforening, Sogn og Fjordane Rederiforening og VestNorges Rederiforening. Redskapsforeningene er Norsk Trålforening og Sør-Norges Trålerlag. Styret i Fiskebåt avholdt 11 styremøter i løpet av året. Fiskebåt er medlem av Norges Fiskarlag, og har jevnlig kontakt og et nært samarbeid med Fiskarlaget. Fiskebåt arbeider etter visjonen «En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder». Visjonen definerer hvor havfiskeflåten ønsker å være i fremtiden, og gjenspeiler Fiskebåts fire viktigste arbeidsområder, nemlig å arbeide for en god fiskeriforvaltning, en miljøvennlig fiskeflåte, et rent hav og en lønnsom fiskeflåte. Fiskebåt forhandler tariffer på vegne av medlemmene med arbeidstakerorganisasjonene Norsk Sjømannsforbund, Det norske maskinistforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. Fiskebåt er også i stor grad involvert i internasjonale kvoteforhandlinger og i nasjonale reguleringer av fiskeriene. Fiskebåt engasjerer seg også i rekruttering til yrkene i havfiskeflåten. Gjennom hele året ytte Fiskebåt bistand til medlemmene i enkeltsaker, både næringspolitisk og som arbeidsgiverorganisasjon. Aktiviteten på informasjonsfronten var høy også i Bruken av nettsidene til Fiskebåt øker år for år, og i 2011 var tallet på unike brukere 34% høyere enn i Tallet på sidevisninger passerte for første gang 1 million med klar margin. I løpet av året sendte Fiskebåt ut tolv pressemeldinger og informerte dessuten politikere og andre kontakter gjennom flere nyhetsbrev. FISKE- BÅT-magasinet kom med sitt tredje julenummer i desember Fiskebåts standpunkter ble i løpet av året også presentert for politikere, andre beslutningstakere og opinionsdannere, utdanningssøkende og på en rekke møter og konferanser. Fiskebåt tok også initiativ til et omdømmeprosjekt/kommunikasjons-nettverk for hele sjømatnæringen. Initiativet ble godt mottatt og arbeidet fortsetter i Markedsavgiften på eksporten av norsk fisk er økt til 0,75% av eksportverdien. Økningen fremmer norsk villfisk på innenlandsmarkedet, og gir Norges sjømatråd styrke til økt markedsinnsats i en økonomisk utfordrende situasjon i mange av Norges viktigste eksportmarkeder for fisk. Fiskerinæringen betaler inn 0,3% av eksportverdien for fisk og fiskevarer til Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond (FHF), og Fiskebåt er opptatt av at pengene som går til FHF skal komme til nytte for fiskeflåten. I samarbeid med FHF har derfor Fiskebåt

5 Fiskebåt konstaterer at bestandsovervåkingen av mange viktige bestander er på et faretruende lavt nivå, og frykter at dette vil øke usikkerheten i kvoterådgivningen, og føre til at mange fiskeressurser i norske farvann blir feil forvaltet. 5 i løpet av det siste året arrangert medlemsmøter for de ulike flåtegruppene for å kartlegge behovet for FoU i flåten. Ved å kartlegge og prioritere FoU-oppgaver vil medlemmene i Fiskebåtredernes Forbund kunne legge føringer for FHF sin handlingsplan for Målet er at FoU-prosjekter i regi av FHF skal ha bred forankring i flåten, og være mål rettede både med hensyn til innhold og gjennom føring. I tillegg skal det sikres at prosjektene blir prioritert i henhold til næringens ønsker. Representantskapsmøtet i Fiskebåt i 2011 ble holdt i Oslo 2. og 3. februar. Både fiskeriog kystminister Lisbeth Berg-Hansen og utenriksminister Jonas Gahr Støre var til stede og holdt innlegg Gahr Støre om fiskerienes plass i nordområdepolitikken og Berg-Hansen om regjeringens fiskeripolitikk. Det var 285 deltakere på møtet, som blir regnet som et av de viktigste møtestedene i norsk fiskerinæring. I forbindelse med representantskapsmøtet ble Havfiskeflåtens Miljøpris 2010 delt ut. Miljøprisen gikk til næringslivets NOx-fond for deres nye og konstruktive måte å møte miljø - utfordringer på, med en idé om sam arbeid og samvirke framfor tvang. Siden etableringen av NOx-fondet har de norske utslippene av NOx blitt redusert med tonn, og fiskeflåten står for en betydelig andel av reduksjonen. Et tema som i stor grad preget 2011 var makrellstriden mellom Norge og EU på den ene siden, og Island og Færøyene på den andre. Det er svært alvorlig at Island og Færøyene undergraver forvaltingen av fiskeressurser i Nord-Atlanteren og internasjonalt fiskerisamarbeid gjennom et totalt uansvarlig og i praksis uregulert makrellfiske. Fiskebåt har hatt sterkt fokus på makrellkonflikten og tatt initiativ til møter med EU-kommisær Damanaki og fiskeri- og kystminister Berg- Hansen. Administrerende direktør i Fiskebåt, Audun Maråk, representerer Norges Fiskarlag i den norske forhandlingsdelegasjonen. Etter flere runder med forhandlinger der Island og Færøyene viste liten vilje til å fire på sine opprinnelig krav, ble det ved slutten av 2011 klart at det heller ikke dette året skulle komme en løsning. Representanter for Fiskebåt har også deltatt i de øvrige internasjonale fiskeriforhandlingene. Norge har behov for å få kartlagt makrellens sonetilhørighet til NØS, herunder Jan Mayen. I dag er vi i ferd med å gi Island og Færøyene gode kort på hånden ved å kartlegge makrellens utbredelse i Islandsk og færøysk sone bedre enn i norsk sone og EU-farvann. Selv om disse forskningstoktene gir et ufullstendig bilde av makrellens utbredelse, blir de brukt bevisst i Islands og Færøyenes argumentasjon om høye andeler. Makrellens sonetilhørighet i norske farvann bør kartlegges fullstendig, og om nødvendig bør næringen bidra med forskningskvoter for å finansiere forskningstoktene. Det er et misforhold mellom regjeringens ambisjoner om en styrket havforskning, og de ressurser Havforskningsinstituttet får til rådighet. Fiskebåt konstaterer at bestandsovervåkingen av mange viktige bestander

6 6 STYRETS BERETNING FORTSETTER er på et faretruende lavt nivå, og frykter at dette vil øke usikkerheten i kvoterådgivningen, og føre til at mange fiskeressurser i norske farvann blir feil forvaltet. Økt satsing på ressursforskning er derfor en god investering for Norge, og Fiskebåt har oppfordret regjeringen til å benytte den kommende stortingsmeldingen om sjømatnæringen til en gjennomgang av ressursforskningen, og til å utarbeide en strategi for økt satsing på ressursforskningen de nærmeste årene. I en slik sammenheng er det også nødvendig å diskutere bruken av forskningskvoter som finansieringsgrunnlag for ressursforskningen. Norsk fiskerinæring må være i forkant av utviklingen i en verden med høy befolkningsvekst, og med en stadig økende etterspørsel etter sjømat. Fiskebåt har også etterlyst en handlingsplan fra myndighetene for å opprettholde og styrke rekenæringen. Fisket etter reker har tradisjonelt foregått i farvannene lengst mot nord, blant annet på fiskefelt nord for Svalbard, og rekefisket har i flere tiår stått for den største verdiskapingen i Svalbardområdet. Denne næringen er nå i ferd med å bli utradert. Fiskebåt er svært bekymret over at Norge kan miste et fiskeri som i mange år stod for over 10% av fangstverdien i norsk fiskerinæring og var største næringsvirksomhet i nordområdene. Fiskebåt forutsetter at myndighetene griper tak i næringens utfordringer. Fiskebåt mener dessuten at det må være strategisk riktig for Norge å sikre den fiskeflåten som opererer lengst mot nord. En viktig sak for Fiskebåt i 2011 var å få på plass ordninger som kan stimulere til økt grad av nybygging i fiskeflåten. Fiskebåt foreslo blant annet en endring av reglene for kvoteutnyttelse, slik at et rederi kan fiske fartøykvotene etter at det gamle fartøyet er solgt og før nybygget er levert. Fiskeriog kystdepartementet fulgte Fiskebåts råd, og endret reglene for kvoteutnyttelse for å sikre fornyelse av fiskeflåten. De siste tiårene har Fiskebåt i nært samarbeid med fiskerimyndighetene vært med på å etablere effektive strukturordninger i fiskeflåten. Fiskebåt mener at strukturordningene har vært nødvendige for fiskeflåten, men har aldri lagt skjul på at de også har noen negative sider. Ordningene har bidratt til at det er kostbart å redusere kapasiteten i flåten, og at det i første rekke er de som går ut av næringen som på kort sikt fremstår som vinnerne. Strukturordningene har også bidratt til at fiskerimiljøer er blitt redusert, og til større forskjeller mellom enkeltfartøyer. Fiskebåt er likevel av den oppfatning at gevins ten av strukturordningene har vært langt større enn ulempene. Uten strukturordninger hadde ikke fiskeflåten hatt mulighet til fornying og rekruttering av kvalifiserte fiskere. Fiskebåt mener dessuten at de miljømessige gevinstene av strukturordningene har vært svært viktige, og er en viktig årsak til at utslippene av miljøskadelige gasser fra fiskeflåten er redusert de siste årene. Redusert kapasitet i fiskeflåten har også vært positivt med hensyn til å redusere beskatningen i en del frie fiskerier. Innen havfiskeflåten er det spesielt en fartøygruppe som har behov for justeringer i strukturkvoteordningen, og det er den konvensjonelle havfiskeflåten. Rammebetingelsene for denne flåtegruppen har endret seg betydelig de siste årene, og slik situasjonen er i dag, har ikke denne fartøygruppen tilstrekkelig inntjening til å forsvare nybygg. Fiskebåt har derfor bedt Fiskeri- og kystdepartementet om å ta initiativ til et høringsnotat med sikte på å heve kvotetaket for den konvensjonelle havfiskeflåten. I lys av den striden som har vært om strukturordningene de siste par årene, ville det også vært hensiktsmessig med en bred gjennomgang av dagens strukturordninger, og herunder vurdere behovet for justeringer i ordningene. Deltakerloven var tema på flere medlems-

7 7 møter i lokalforeningene i løpet av fjoråret. Mange rederi står foran generasjonsskifter, og er tydelig opptatt av temaet. Fiskebåt konstaterer at det er gitt uttrykk for at Deltakerloven i enkelte tilfeller har vært til større hinder enn hjelp for å sikre en fiskerkontrollert flåte i Norge. Siden Deltakerloven skaper betydelige utfordringer med hensyn til generasjonsskifter og arveoppgjør i fiskebåtrederiene, er det nødvendig med en prinsipiell debatt om aktivitetskravet i Deltakerloven. Generelt har fiskeflåten et godt samarbeid med Kystvakten, og en felles målsetting om effektive kontrolltiltak av fisket i norsk økonomisk sone (NØS). Det er imidlertid viktig at kontrollen blir gjennomført på en respektfull måte av alle involverte parter. Fiskebåt har i samarbeid med den øvrige sjømatnæringen og petroleumsnæringen stiftet Ett hav. Målsettingen er bedre sam- eksistens mellom næringene, og å arbeide for å finne løsninger som bidrar til økt verdiskapning og redusert konfliktnivå mellom næringene. Det skal være konsensus mellom partene om alle beslutninger og tiltak som treffes i Ett hav. Fra 2011 ble det innført losplikt for fiskefartøy over 70 meter, og Fiskebåt mener at endringen i forskriften ikke tar hensyn til de spesielle forholdene som fiskeflåten opererer under, og heller ikke navigatørenes kompetanse. Etter innspill fra Fiskebåt besluttet regjeringen å nedsette et offentlig utvalg for en helhetlig gjennomgang av lostjenesten, og utvalget skal etter planen være ferdig med utredningen mot slutten av Til tross for mange utfordringer ble 2011 et godt år for de fleste i havfiskeflåten. Fiskebåt og havfiskeflåten står ved utgangen av 2011 godt rustet til å møte nye utfordringer. 3. JANUAR 2012 TORE ROALDSNES STYRELEDER VIGRA GEIR LUNDBERG NESTLEDER GRATANGEN KJELL LARSSEN STYREMEDLEM HARSTAD LARS OVE STENEVIK STYREMEDLEM BEKKJARVIK PER MAGNE EGGESBØ STYREMEDLEM ÅLESUND OLA HELGE HOLMØY STYREMEDLEM SORTLAND ARILD AARVIK STYREMEDLEM MÅLØY VALTER RASMUSSEN STYREMEDLEM VEDAVÅGEN AUDUN MARÅK ADM. DIREKTØR ÅLESUND

8 8 LARS OVE STENEVIK STYREMEDLEM BEKKJARVIK GEIR LUNDBERG NESTLEDER GRATANGEN ARILD AARVIK STYREMEDLEM MÅLØY TORE ROALDSNES STYRELEDER VIGRA ORDFØRER PAUL HARALD LEINEBØ LEINØY VARAREPRESENTANTER ATLE VARTDAL ÅLESUND HARALD TARANGER TORANGSVÅG JAN ROGER LERBUKT TROMSØ KJETIL HOLMESET VATNE PER KJELL VÅGSHOLM FOSNAVÅG KONTROLLNEMND HENNING T. VEIBUST ÅLESUND KNUT GRØNNEVET VARTDAL

9 9 OLA HELGE HOLMØY STYREMEDLEM SORTLAND PER MAGNE EGGESBØ STYREMEDLEM ÅLESUND KJELL LARSSEN STYREMEDLEM HARSTAD VALTER RASMUSSEN STYREMEDLEM VEDAVÅGEN LEDERE I MEDLEMSLAGENE 2011 NORD-NORGES REDERIFORENING GEIR LUNDBERG AALESUNDS REDERIFORENING PETTER GEIR SMÅDAL SOGN OG FJORDANE REDERIFORENING ARILD AARVIK VESTNORGES REDERIFORENING PER WILLIAM LIE NORSK TRÅLFORENING KNUT ROALD HOLMØY SØR-NORGES TRÅLERLAG VALTER RASMUSSEN MEDLEMMER LANDSSTYRET NORGES FISKARLAG OLAV ØSTERVOLD JR TORANGSVÅG JONNY BERFJORD DØNNA SOLVEIG STRAND ÅLESUND KJELL-GUNNAR HODDEVIK ÅLESUND

10 10

11 Kvar dag året gjennom blir det rundt om i verda servert omlag åtte millionar måltid fiska av den norske havfiskeflåten. 11 STOLT SJØMATLEVERANDØR villfisken frå den norske havfiskeflåten passar inn overalt: Både som sunn og næringsrik kvardagskost og som gourmetmat på topprestaurantane i spanske San Sebastian, byen med flest Michelin-stjerner i forhold til arealet. Og kvar som helst elles. Det fantastiske råstoffet er framifrå med norsk tilbehør, men kler også smaksakkompagnement frå andre land enten det gjeld krydder og grøn saker eller passande vinfølgje. Midt i nødvendige diskusjonar om økonomiske rammevilkår, reguleringar, trålposar, nye farty og mangt anna er det viktig å ha dette i mente: Den norske havfiskeflåten er ein førsteklasses matvareprodusent. Flåten har ei sentral internasjonal rolle blant anna ved at den leverer sunn mat til fiskeelskande menneske i ei rekkje land. Kvar dag året gjennom blir det rundt om i verda servert omlag 8 millionar måltid fiska av den norske havfiskeflåten i dei reine, klare farvatna som flåten opererer i. Ufattelege 3 milliardar måltid blir det i løpet av eit år ein formidabel prestasjon og mykje å vere stolt av! Feit fisk som sild og makrell inneheld blant anna dei velkjente Omega 3-feittsyrene med dokumentert positiv effekt blant anna når det gjeld å førebyggje hjerte- og karsjukdommar. Men sjømat er så mykje meir enn Omega 3 og både feit og mager fisk har ifølgje forskarane ein unik kombinasjon av ulike næringsstoff. Mager fisk inneheld lite feitt og har dermed høg proteinandel. Fisk gir oss alle dei viktige byggesteinane i protein. Noreg er kåra til verdsmeister i god fiskeriforvalting av uavhengige ekspertar. Noreg er også verdsleiande innan miljømerking av fisk, som inneber at eit uavhengig organ går god for at fisken er hausta forsvarleg og berekraftig. Forbrukarar verda over kan difor nyte norsk sjømat med godt samvit. I 2012 skal det satsast på å få norske forbrukarar til å sette meir pris på norsk sjømat. Det er heilt på sin plass, sidan gjennomsnittsnordmannen et 50 kilo kjøt og berre 18 kilo fisk i året trass i at alle kosthaldsråd peikar på helseeffekten av større innslag av sjømat på norske bord. Og trass i at norsk sjømatnæring produserer fire gonger så mykje mat som landbruket. Etterkvart skal nordmenn bli like glade i norsk sjømat som utlendingane. Og alle i havfiskeflåten kan saman med resten av norsk sjømatnæring vere stolt av å levere sunn og næringsrik mat frå reine hav og godt forvalta fiskebestandar. Både til nordmenn og utlendingar.

12 12

13 FISKET I Trass i utfordringar i somme delar av havfiskeflåten vil 2011 gå inn i historia som eit godt år for havfiskeflåten samla sett, og for enkelte farty og grupper blei det eit økonomisk rekordår. I 2011 fiska den norske havfiskeflåten for første gong i historia for over 10 milliardar kroner. Høge kvotar på viktige kvitfiskartar og rekordhøge prisar på sild og makrell var hovudårsakene til rekorden i førstehandsomsetninga av villfisk her i landet. Rekordåret ga også fleire toppnoteringar på fartynivå. Den mest verdfulle pelagiske fangsten på ein kjøl nokon gong her i landet kom med høge makrellprisar om hausten, då ein fangst på 850 tonn makrell blei betalt med 11 millionar kroner. I kvitfisksektoren kom det også ny rekord, då kjøparen betalte 19,5 millionar kroner for ein blåkveitefangst på 566 tonn. Alle dei store salslaga noterte seg for ny omsetningsrekord. Norges Sildesalgslag omsette for over 8,5 milliardar kroner, som var ny toppnotering med solid margin. Rekordhøge prisar på sild, makrell og andre pelagiske fiskeslag forklarer framgangen. Havets sølv, silda, er gull verd for flåten, som oppnådde prisar på over 7 kroner kiloet. Makrellfisket skapte endå større verdiar, med ein gjennomsnittspris på over 12 kroner per kilo i Til samanlikning var gjennomsnittsprisen for torsk i Råfisklagets distrikt vel 11 kroner per kilo. I kvitfisksektoren omsette Norges Råfisklag for nesten 7 milliardar kroner og Surofi for vel 2,2 milliardar. I torskesektoren var det stort sett høgare kvantum som førte til omsetningsrekordane, medan prisnivået var betydeleg lågare enn då prisane var på topp i Likevel var gjennomsnittsprisen på både torsk, sei og hyse høgare enn i Kvotemessig var året i kvitfisksektoren prega av høge kvotar på nordaustarktisk torsk og hyse, medan seikvoten var sterkt redusert og den lågaste på mange år. Det blei fiska over tonn meir torsk enn i 2008, og hysefisket i nord er nesten dobla på tre år. I pelagisk sektor var den største kvoteendringa på norsk vårgytande sild og kolmule. Sildekvoten gjekk ned med over tonn i forhold til året før, medan kolmulekvoten blei redusert frå over tonn til eit botnnivå på vel tonn. Makrellkvoten har vore stabil dei tre siste åra på rundt tonn. Det blei også fiska ein del hestmakrell til gode prisar. Loddekvoten i Barentshavet var den høgaste på mange år, og for første gong sidan 2004 var det også eit betydeleg norsk sommarloddefiske på nesten tonn i Grønlandsstretet. Tobiskvoten blei auka med tonn i mai, slik at totalkvoten i norsk økonomisk sone blei på tonn, i tillegg til

14 14 kvoten i EU-sonen på tonn. For augepålfisket var situasjonen derimot negativ, med ein reduksjon i kvoten frå tonn i 2010 til eit tilnærma nullnivå i fjor. Store delar av den norske havfiskeflåten hadde eit godt år i 2011, og for ringnotflåten var året ekstra godt. Også torsketrålarane gjorde det jamnt over godt, med store kvotar å fiske på og stabile prisar. Pelagisk trålgruppe hadde i 2011 det beste året på lang tid, men det var store skilnader, blant anna fordi enkelte ikkje hadde augepål- og seifiske i fjor. driftsresultat. Fire selfangstskuter deltok i Vestisen, og ei skute hadde også ein kort tur i Austisen med magert utbyte. Totalt blei det i år tatt grønlandssel i Vestisen og omlag 200 dyr i Austisen. Trass i utfordringar i somme delar av havfiske flåten vil 2011 gå inn i historia som eit godt år for havfiskeflåten samla sett, og for enkelte farty og grupper blei det eit økonomisk rekordår. L i n e fl å t e n (sjå side 27), rekeflåten (sjå side 28 29) og selfangstnæringa hadde derimot store utfordringar i På kostnadssida slo høge bunkersprisar sterkt ut for alle grupper med stort drivstofforbruk. I selfangsten blei økonomien i fjor forverra etter reduksjon i dei statlege tilskotta. Auka bunkerskostnader gjorde ikkje situasjonen betre for skutene som alle hadde negativt

15 TABELL 1: Utviklingen i norsk kvote for de viktigste pelagiske ressursene. KVOTE Kvote i tonn 15 NVG-SILD MAKRELL NORDSJØSILD LODDE BARENTS KOLMULE SUM Tallene er inkludert avsetning til forsknings- og skolekvoter, agn, etc TABELL 2: Utviklingen i norsk kvote for de viktigste hvitfiskressursene. Kvote i tonn KVOTE TORSK HYSE SEI I NORD SEI I SØR BLÅKVEITE SUM I tillegg var det fra årets begynnelse avsatt torsk, hyse og sei i nord til ulike formål. For sei i Nordsjøen og blåkveite inngår slike avsetninger i tabellen. TABELL 3: Gjennomsnittspriser , omregnet i rund vekt. Pris i kroner/kg SUROFI RÅFISKLAGET SUROFI RÅFISKLAGET SUROFI RÅFISKLAGET SUROFI RÅFISKLAGET TORSK 16,25 16,64 11,36 11,50 12,34 9,34 13,01 11,10 HYSE 9,78 8,56 8,30 7,07 9,27 7,51 9,35 7,95 SEI 6,23 5,40 6,78 4,63 8,48 5,45 8,94 6,67 TABELL 4: Kvantum og verdi for rekefangster levert gjennom Råfisklaget og Surofi Kvant i tonn. Verdi i millioner kr. KVANT 2010 KVANT 2011 VERDI 2010 VERDI 2011 INDUSTRI SKALLREKER UTENLANDSKE SUROFI SUM TABELL 5: Gjennomsnittspriser for de viktigste pelagiske artene levert gjennom Norges Sildesalgslag MAKRELL 10,93 8,25 8,14 12,04 HESTEMAKRELL 8,13 3,87 5,51 7,98 NVG-SILD 2,71 2,47 2,94 5,29 NORDSJØSILD 3,62 3,55 4,54 5,74 LODDE BARENTSHAV 7,07 1,64 2,00 2,29 KOLMULE 1,04 1,43 1,91 3,45

16 16 VIKTIG MED HØY FORNYINGSTAKT tiltak for å øke fornyingstakten i havfiskeflåten var et viktig arbeidsområde for Fiskebåtredernes Forbund i Gjennomsnittsalderen i flåten nærmer seg 20 år, og for å unngå at snittalderen på fartøyene øker, bør det bygges minst ti nye fartøy hvert år framover. Det er gledelig at det er kontrahert en rekke nybygg det siste året, men det er langt fra mange nok til å holde eller senke gjennomsnittsalderen på flåten. Den manglende for nyingen i fiskeflåten skyldes en kombinasjon av utilstrekkelig lønnsomhet, høye byggekostnader, utgifter til strukturering, og manglende muligheter til å bygge opp egenkapital. Fiskebåt mener at den manglende evnen til flåtefornying er bekymringsfull i lys av den gode ressurssituasjonen og i forhold til ønsket om en mest mulig miljøvennlig drift av fartøyene. Fiskebåts visjon har som et av målene at den norske havfiskeflåten skal være miljøvennlig og lønnsom. Ved etableringen av NOx-fondet hadde Fiskebåt en sentral rolle, og fiske flåten har vært aktiv med å iverksette tiltak for å redusere utslipp med midler fra fondet. Fornying av fiskeflåten gjennom nybygg er nødvendig for å utvikle og ta i bruk ny og mer miljøvennlig fartøy- og redskapstekno logi. De minst lønnsomme rederiene er i mindre grad i stand til å investere i ny teknologi, derfor vil en mer lønnsom fiskeflåte være viktig for å oppnå en mer miljøvennlig drift.

17 Fiskebåts visjon har som et av målene at den norske havfiskeflåten skal være miljøvennlig og lønnsom. 17 En viktig endring som Fiskeri- og kystdepartementet vedtok i 2011 etter initiativ fra Fiskebåt, var nye kvoteutnyttelsesregler. Endringen innebærer blant annet at rederiene kan søke om unntak fra reglene ved midlertidig anskaffelse av et fartøy, dersom rederiet har inngått bindende kontrakt om nybygg for levering innen to år. Fiskebåt ønsker at fiskeflåten skal likestilles med øvrig norsk flåte når det gjelder skattlegging, avskrivningsregler og andre tiltak som påvirker konkurranseevnen og dermed evnen til fornying og utvikling. Situasjonen i dag er at den øvrige flåten har vesentlig bedre skatteordninger enn fiskeflåten. Forskjellsbehandlingen er tatt opp gjennom henvendelser til flere departementer. Sist, men ikke minst, har Fiskebåt bedt Regjeringen om at fiskebåtrederiene skal få benytte seg av de samme offentlige låneordningene som offshoreflåten har ved bygging av nye fartøyer. Offshoreflåten har blant annet tilgang på såkalt CIRR-finansiering, som er offentlig støttede lån med fast rente. Ved å tilby gunstige rentebetingelser også til fiskeflåten vil det stimulere til både økt nybygging og til at fiskebåtrederiene velger å bygge ved norske verft. Det er svært gledelig at det i 2011 ble kontrahert mange nye havfiskefartøy, men i årene framover må fornyingstakten økes.

18 18

19 RESSURSFORSKNINGEN MÅ STYRKES 19 Flere statsråder har understreket at norsk ressursforskning skal styrkes, ikke minst i tilknytning til regjeringens nordområdesatsing. Så langt har lite skjedd. fiskebåt har de siste årene argumentert sterkt for å styrke ressursforskningen. Havforskningsinstituttet og Det internasjonale råd for havforskning (ICES) er de viktigste premissleverandørene for norsk fiskerinæring, og det er fiskerinæringen som må betale prisen når forskerne ikke «leverer varene». Fiskebåt mener at økt satsing på ressursforskning er en god investering for fremtiden, både for fiskerinæringen og Norge. Flere statsråder har også understreket at norsk ressursforskning skal styrkes, ikke minst i tilknytning til regjeringens nordområdesatsing. Så langt har lite skjedd. Det er fortsatt et betydelig misforhold mellom regjeringens ambisjoner om en styrket havforskning, og de ressurser Havforskningsinstituttet har til rådighet for å løse stadig flere oppgaver, ikke minst når det gjelder petroleumsaktiviteten, havmiljøet og akvakultur. Fiskebåt er bekymret over at bestandsovervåkningen av mange viktige bestander har vært på et «faretruende» lavt nivå de siste årene, og dette har også ført til at ICES ikke har vært i stand til å gi normale kvoteråd for enkelte bestander. Havforskningsinstituttet har også på grunn av en anstrengt økonomisk situasjon sett seg nødt til å kutte ut viktige forskningstokt, og dette kan skade ressursforskningen i mange år fremover. Fiskebåt frykter at dette vil øke usikkerheten og tilliten til kvoterådgivningen, og føre til at mange fiskeressurser i norske farvann blir feilbeskattet. Fiskebåt har samtidig vært kritisk til enkelte av Havforsknings-instituttets prioriteringer, og gitt uttrykk for at det er nødvendig med omprioriteringer innenfor dagens budsjett, med større fokus på bestandsovervåking og kvoterådgivning. Fiskebåt mener at det er nødvendig å øke bevilgningene over statsbudsjettet til ressursforskning, og har oppfordret regjeringen til å gjøre norsk ressursforskning til et satsingsområde. Fiskerinæringen har de siste årene bidratt sterkt til finansieringen av ressursforskningen gjennom avståelse av forskningskvoter, og bidrar mer enn andre næringer til å finansiere forskningen. Fiskebåt er positiv til Fiskeri- og kystdepartementets nye retningslinjer for tildeling og bruk av forskningskvoter, der det kreves en faglig nær sammenheng mellom prosjekt og forskningskvote/fiskeslag. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg- Hansen har nylig satt ned en strategigruppe (Hav21) som skal utrede hvordan Norge bør innrette den samlede marine forskningsinnsatsen for å fremme både bærekraft og frem tidig verdiskaping med utgangspunkt i ressursene i havet. Dette er et positivt tiltak, men Fiskebåt skulle gjerne sett at fiskersiden var bedre representert i strategigruppen.

20 20

21 MAKRELLSTRIDEN 21 Sannheten er at norske kystsamfunn er like avhengige av fiskeriene som de islandske og færøyske den raske og utholdende makrellen jakter til enhver tid på det beste mattilbudet. Makrellbestanden er nå rekordstor og det har sammen med temperaturendringer ført til at deler av bestanden har vandret lengre vestover og inn i islandske farvann. Dette er bakgrunnen for at Island og Færøyene på egen hånd har bevilget seg enorme makrellkvoter de siste årene. Disse to landene har på hensynsløst og uansvarlig vis økt sin andel av anbefalt totalkvote fra 6% i 2006 til 45% i Framgangsmåten er i strid med den bærekraftige forvaltningen av bestanden som Norge og EU praktiserer, og et brudd på internasjonale retningslinjer for forvaltning av vandrende bestander. Myndigheter og næring i Norge og EU har stått samlet i å avvise urealistiske kvotekrav fra Island og Færøyene. På norsk side har både LO, FHL og Norges Fiskarlag engasjert seg sammen med Fiskebåt, og en samlet norsk fiskerinæring har hatt et tett og konstruktivt samarbeid med næringen i EU. Ut fra historisk sonetilhørighet og dagens situasjon sier fiskerinæringen i Norge at Island har krav på maksimalt 4% av den totale makrellkvoten og Færøyene maks 7%. Fiskebåt har samtidig etterlyst et bredt internasjonalt forskningsarbeid for å få kartlagt makrellens tilhørighet i de ulike lands soner. Det er synd på Island og Færøyene, mener mange. De er små og fiskeriavhengige, heter det. Sannheten er at norske kystsamfunn er like avhengige av fiskeriene. Fiskerinæringen på Island ble ikke påvirket negativt av den økonomiske krisen. Snarere tvert imot. Dessuten sitter fartøyeierne på Island og Færøyene på langt større kvoterettigheter enn norske fiskere. Lønnsomheten er bedre, fartøyene nyere og større. Det er ikke synd på dem. Island har tidligere lykkes med å true til seg kvoteandeler det ikke var grunnlag for. Det må ikke skje denne gangen, verken for Færøyenes eller Islands del. Det vil ikke bli forstått i noen del av fiskerinæringen om Norge og EU skulle gi etter for urimelige kvotekrav. For hver prosent de to landene skulle få uberettiget fra Norge betyr det et årlig tap på 130 millioner kroner for den norske flåten, og enda mer for den totale verdiskapingen. Makrellstriden handler likevel om langt mer enn penger. Den dreier seg om tilliten til den internasjonale fiskeriforvaltningen som er bygget opp, sten for sten de siste tiårene. Norge og EU kan ikke premiere det hensynsløse råkjøret til Island og Færøyene. Det vil være et knefall for en strategi som går ut på fiske seg til store kvoteandeler under mottoet «Vi gir blaffen, andre tar ansvaret». Norsk fiskerinæring må sette sin lit til at de politiske myndighetene i Norge og EU ikke gir etter for press fra land som har tatt seg til rette på en måte som på sikt vil true makrellbestanden i Nordøst-Atlanteren.

22 22 FISK MER TORSK! Grovt regnet spiser torsken 10 kg byttedyr for å vokse 1 kg. Når torsken samtidig blir en stor kannibal med en svak loddebestand, så sier det seg selv at dette kan bære galt av sted.

23 TORSKEFØDE: Fiskeslag spist av torsk i 2010 KILDE: Det internasjonale havforskningsrådet ICES 23 REKER LODDE SILD POLARTORSK TORSK (KANNIBALISME) HYSE RØDFISK BLÅKVEITE ANDRE ARTER TOTALT TONN TONN TONN TONN TONN TONN TONN TONN TONN TONN torskebestanden i barentshavet er i sterk vekst, og gytebestanden er anslått til å bli rekordhøye tonn i For både næring, fiskeri myndigheter og forskningen har for valtningen av torskebestanden fått et litt eksperimentelt skjær over seg, og debatten har gått om hvordan vi best bør forvalte torskebestanden for å sikre størst mulig avkastning. Fisk mer torsk, sier den nå pensjonerte havforskeren Johannes Hamre, og advarer nok en gang om risikoen ved å bygge opp en rekordstor gytebestand av nordøst arktisk torsk i Barentshavet. Hamre frykter at vi vil oppleve en «kollaps» i økosystemet i Barentshavet når det kommer en ny sterk årsklasse av norsk vårgytende sild, som utarmer loddebestanden den viktigste byttebestanden til torsken. Torsken vil da i enda større grad beite på andre bestander, og ikke minst kannibalisme på eget avkom. Vi fiskar passeleg mykje torsk i nord, sier derimot havforskerne Bjarte Bogstad og Harald Gjøsæter, og mener at økosystemet vil tåle en ny sterk sildeårsklasse. De mener at det er god forvaltning å la mest mulig torsk bli stående i havet. Men det koster å opprettholde en stor torskebestand. Grovt regnet spiser torsken 10 kg byttedyr for å vokse 1 kg. Når torsken sam tidig blir en stor kannibal med en svak lodde bestand, så sier det seg selv at dette kan bære galt av sted. Tabellen over viser hvilke kvantum torsken spiste av andre fiskeslag i 2010, i følge Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Torsken spiste altså totalt tonn fisk og byttedyr i 2010, som er to til tre ganger mer enn norske fiskere normalt fisker i løpet av året. Det må være et tankekors for ICES at torsken har økt sitt konsum av en rødlistet («utrydningstruet») bestand som rødfisk fra tonn i 2009 til tonn i Det må også være et tankekors at torsken spiste mer hyse enn fiskerne tok ut av Barentshavet, og at den spiste 10 ganger så mye reker som vi fisket. At den også spiste godt over tonn småtorsk er i seg selv dramatisk nok. I 2010 var det imidlertid fortsatt lodda som var det viktigste byttedyret. Scenarioet som Johannes Hamre frykter er hva som vil skje i Barentshavet dersom loddebestanden kollapser som følge av en ny sterk årsklasse av sild. Når den situasjonen oppstår, er Fiskebåt i likhet med Hamre redd for at utviklingen i Barentshavet ikke blir noe vakkert «syn», og næringen vet hvem som vil måtte bære tapet. Fiskebåt mener i likhet med Hamre at det er mulig å begrense de mest dramatiske svingningene i Barentshavet ved å beskatte torsken hardere enn det vi gjør i dag, og spesielt i en situasjon der bestanden er svært sterk. Det vil være en vinn/vinn-situasjon, både for fiskerinæringen og økosystemet i Barentshavet som helhet.

24 24 Kvitblåsa heng framleis på notflåa, stadig meir falma, men så langt utan praktisk innverknad på fisket. OMSTRIDD BLÅSE striden som starta i 2010, prega også 2011, men enda med ei førebels våpenkvile. Det handlar sjølvsagt om kvitblåsa og utøving av notfisket. Det er lenge sidan næringa har opplevd eit slikt engasjement hos skipperar og reiarar som i denne saka. Ringnota er ein unik og effektiv reiskap. Frå notposen kan det, til skilnad frå dei fleste andre reiskapstypane, sleppast ut levande fisk. Dette gir høve til å regulere fangsten for å unngå notsprenging. Fiskeridirektoratet har i fleire år engasjert seg i på kva måte fisk skal sleppast ut av nota, fordi forskarar har hevda at slepping kan føre til fiskedød. Eit prosjekt, der forskarane testa ut over levinga til makrell som blei sleppt ut av merder, sette ny fart i diskusjonen. Fiskeflåten kom med krass kritikk av forsøka, fordi metoden skilde seg sterkt frå forholda under vanleg fiske. Direktoratet brukte likevel forsøka som grunnlag for forslag om nye, skjerpa reglar for not fisket. Reglane innebar at fisk aldri skulle sleppast ut av nota, med unntak av i «ekstreme situasjonar», som ikkje var definert nærare. Etter langvarig tautrekking kom så eit utval med folk frå næringa og forvaltinga med eit forslag om nye reglar for utslepp. Det gjekk ut på at når ¾ av nota var om bord måtte skipperen avgjere om nota skulle vere open eller lukka resten av kastet. Punktet skulle markerast med ei kvit blåse. Framlegget vekte sterkte reaksjonar då det blei kjent sommaren 2010, og på eit stormfullt skippermøte i Trondheim ga fiskeflåten klar melding om at framlegget ikkje var til å leve med. Resultatet blei at dei nye reglane førebels ikkje

25 25 skulle ta til å gjelde, men «kvitblåsa» skulle monterast. Våren 2011 tok Fiskebåt, i samarbeid med FHF, initiativ til eit møte der forskarar og skipperar gjekk gjennom utfordringane i notfisket. Møtet var svært positivt og førte til ei felles forståing av utfordringane og kva som kunne gjerast. Direktoratet kom på si side med eit nytt framlegg, som gjekk ut på at ⅞ av nota kunne vere om bord før skipperen måtte bestemme seg og foreslo også ein rutine for opning av notposen. Skipperutvalets forslag om å prøve ut ein rutine for utslepp frå nota blei etterkvart standpunktet til ei samla næring: Eit referansepunkt så nær slutten av nota at skipperen kunne vurdere kor stort kastet var. Om skipperen valde å sleppe fisk frå dette punktet, blei det streka under at han måtte kunne stenge nota igjen og ta om bord fangsten. Vidare fekk direktoratet råd om notkonstruksjon og rutine ved kontrollerte utslepp. Etter eit skippermøte i august 2011 utsette Fiskeridirektoratet nok ein gong avgjerda i påvente av fleire forsøk. Kvitblåsa heng framleis på notflåa, stadig meir falma, men så langt utan praktisk innverknad på fisket.

26 26

27 Det er nødvendig å iverksette strakstiltak for å bedre lønnsomheten og optimismen i den konvensjonelle havfiskeflåten 27 LINEFLÅTEN I MOTVIND aldri før i nyere tid har summen av hyse- og torskekvotene vært satt høyere for Totalt tonn nordøstarktisk torsk og tonn nordøstarktisk hyse skal fiskes i Barentshavet neste år. Optimismen er derfor stor i torskesektoren, og 9 nye torsketrålere er kontrahert i løpet av 2011, noe som representerer nær 25% av flåten. For den konvensjonelle havfiskeflåten er imidlertid bildet ikke like rosenrødt, og ingen nye fartøyer ble kontrahert i Den konvensjonelle havfiskeflåten fisker hovedsakelig med line etter lange, brosme, blåkveite, hyse og torsk, i tillegg til at en tredel av fartøyene også fisker sei med garn. I 2011 oppnådde et fullstrukturert linefartøy uten sei fangstinntekter på rundt 40 mill. kroner, mens en fullstrukturert torsketråler til sammenligning hadde fangstinntekter på over 100 mill. kroner. Fangstinntektene til en torsketråler er dermed 150% høyere enn for et linefartøy, mens prisen på et nybygg bare er 50% høyere. Fornyingsevnen til et konvensjonelt havfiskefartøy er vesentlig dårligere enn for andre sammenlignbare torskefartøyer. Hva er årsaken til at den konvensjonelle havfiskeflåten ikke får større uttelling av høye torskekvoter? Det skyldes at fangstinntektene av torsk betyr relativt lite for konvensjonelle havfiskefartøyer i forhold til betydningen torsk har for andre fartøyer i torskesektoren. En fullstrukturert konvensjonell havfiskebåt har 25% av torskekvoten til en fullstrukturert torsketråler. Konvensjonelle havfiskefartøyer har tradisjonelt vært nødt til å hente en større del av fangstinntektene fra andre fiskeslag enn torsk, som hyse, lange og brosme. Økte hysekvoter har vært svært viktige de siste årene, men samtidig har lønnsomheten i fisket etter lange og brosme utviklet seg negativt. Det skyldes ikke minst en svært svak prisutvikling for disse fiskeslagene. Samtidig har flåten opplevd en dramatisk økning i agnprisene og bunkersutgiftene. I tillegg har tradisjonelle fiskefelt etter lange og brosme ved Rockall blitt stengt som følge av vern av bunnhabitat, og fisket på andre viktige fiskefelt i EU-sonen har blitt hindret av breiflabbgarn. På toppen av dette har fisket på tradisjonelle fiskefelt ved Færøyene vært hindret som følge av makrellkonflikten. Fiskebåt mener at det er nødvendig å iverksette strakstiltak for å bedre lønnsomheten og optimismen i den konvensjonelle hav fiskeflåten. Fiskebåt har tatt en rekke initiativ overfor fiskerimyndighetene det siste året. Viktigst av alt er forslaget om å heve kvotetaket i strukturkvoteordningen, men også forslaget om å åpne for at konvensjonelle havfiskefartøy kan benytte snurrevad, eller å fordele frigjort tredjelandskvote av torsk og hyse som følge av ingen eller redusert kvoteavtale med Færøyene til den konvensjonelle havfiskeflåten, er viktige. Det er nå nødvendig at Fiskeri- og kystdepartementet følger opp disse forslagene.

28 28 NÆRVÆR I NORD Fiskebåt har vært positiv til regjeringens nordområdesatsing, men har ment at fiskerinæringen har fått for liten plass i nordområdestrategien for å demme opp for økt internasjonal interesse og tilstedeværelse i nordområdene er det et sterkt politisk ønske om økt norsk nærvær i arktiske farvann, ikke minst for å hevde norsk suverenitet. Det er viktig at Norge som har en grense mot Arktis er synlig til stede slik at alle land ser det. Det ville vært galt om vi ikke var til stede og viste nærvær, myndighets utøvelse og suverenitetshevdelse, sa forsvarsminister Espen Barth Eide til NRK Dagsrevyen i fjor. Forsvarsministeren pekte også på at nordområdene er landets viktigste satsingsområde. Samtidig opplever vi at den næringen som mest av alt har bidratt til norsk nærvær i arktiske farvann, reketrålflåten, er kraftig redusert de siste årene. På grunn av svak lønnsomhet i dette fisket, og stadig strengere miljø- og fiskerireguleringer, har fisket etter reker blitt kraftig redusert. Mens Norge for 15 år siden hadde 20 rene reketrålere og et 50-talls kombinerte torske- og reketrålere, er antallet redusert til 3 rene reketrålere og ca. 25 kombinerte torske-/reketrålere i dag. I praksis driver kun en håndfull fartøyer et aktivt rekefiske i Barentshavet, til tross for at Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler et kvoteuttak som er tre ganger så høyt som de ca tonnene som ble fisket i Fiskebåt er positiv til regjeringens nord - område satsing, men mener at fiskerinæringen har fått for liten plass i nordområdestrategien. Det er den norske fiske- og

29 29 fangstvirksomheten som har vært avgjørende for Norges dominerende posisjon i nordområdene, og som har gitt Norge legitimitet i disse områdene. Fiskerinæringen vil også i fremtiden være en viktig aktør, og har et «evighetens» perspektiv over seg. I dette perspektivet er det viktig at vi i «overflodens» situasjon ikke stiller oss slik at vi bygger ned fiskerivirksomheten i nord, enten det skjer på grunn av verneinteresser, forskningsinteresser, petroleumsinteresser eller ut fra andre motiver. Fiskebåt har tatt en rekke initiativ overfor Fiskeri- og kystdepartementet for å bedre rammebetingelsene for reketrålflåten. Det gjelder ikke minst å få bedre og mer forutsigbare retningslinjer for åpning og stenging av fiskefelt. I dag er mange av de viktigste reke feltene stengt på grunn av for høy innblanding av yngel. Fiskebåt er positiv til vern av yngel og småfisk, men mener at det er nødvendig å sette forholdene i sitt rette perspektiv. Det er mulig å etablere regler som både ivaretar reketrålflåtens behov for fangstfelt, og som sikrer et godt yngelvern. Fiskebåt vil drøfte utfordringene for reketrålflåten med Fiskeri- og kystdeparte mentet. Frykten fra Fiskebåts side er at det vil skje en ytterligere nedbygging av det norske reke fisket dersom det ikke blir enighet om konstruktive tiltak. Det vil i så fall være et stort tilbakeskritt for norske ambisjoner om økt norsk nærvær og suverenitetshevdelse i nordområdene.

30 TIL KATASTROFEOFRA I JAPAN Innsamlingsaksjonen i mars 2011 blant medlemmene i Fiskebåt resulterte i kroner til ofra etter naturkatastrofen i Japan. Innsamlingsaksjonen blei sett i gang etter initiativ frå eit Fiskebåtmedlem. I tillegg løyvde Eksportutvalet for fisk kroner, slik at 1,1 millionar kroner blei overrekt dåverande Røde Kors-sjef Børge Brende. Dei innsamla summane gjekk deretter direkte til Japans Røde Kors. MILJØPRISEN 2010 TIL NOx-FONDET Havfiskeflåtens Miljøpris for 2010 gjekk til NoX-fondet. Prisen som blei oppretta av Fiskebåt i 2008 har tidlegare gått til Havforskingsinstituttet og Rolls Royce Marine. I grunngjevinga for 2010-prisen heitte det mellom anna: Gjennom visjonen «En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder» er Fiskebåtredernes Forbund sterkt forpliktet på en rekke miljøområder. Havfiskeflåtens Miljøpris for 2010 går til en ny og konstruktiv måte å møte miljøutfordringer på. Til en idé om samarbeid og samvirke framfor tvang. Til en ordning som er til beste både for miljøet og de berørte arbeidsplassene. Til en måte å tenke på som utløser miljøtiltak. KOLLEKTIV AVTALE MED GJENSIDIGE Fiskebåtredernes Forbund har inngått avtale med Gjensidige om kollektiv mannskapsforsikring for medlemsrederiene i For første gang på fem år var ordningen ute på anbud og Gjensidige ble valgt ut fra en totalvurdering av tilbudene. Fiskebåt oppfordrer alle medlemmene til å slutte opp om ordningen, slik at premien kan holdes nede i årene framover. AON, som er forsikrings - megler for Fiskebåt, har en egen nettløsning for pakkeforsikringen, der alle sider av forsikringen kan administreres. ÅRSRAPPORT 2011 FISKEBÅTREDERNES FORBUND Design: Omslagsfoto: Foto: Foto Styret: Foto Administrasjon: Havnevik Shutterstock/ra3rn Rolv Vik (s.2), Tom Haga/Norges sjømatråd (s.10), Jean Gaumy /Norges sjømatråd (s.12), Lauritzen og Westhammer/Norges sjømatråd (s.18), STX OSV (s.16,17), John Oosterhuis (s.14), Trond Refsnes (s.26), Erlend Vartdal (s.28,29) Marius Beck Dahle, Ørjan Berthelsen, Geir Øyvind Gismervik, Ove Aalo Marius Beck Dahle (Ålesund), Ørjan Berthelsen (Tromsø), Geir Øyvind Gismervik (Haugesund)

31 ADMINISTRASJON 31 HOVEDKONTOR ÅLESUND Tlf.: Faks: Post: Postboks 67, 6001 Ålesund Besøk: Røysegata 15, Ålesund E-post: AVDELINGSKONTOR TROMSØ Tlf: Faks: Strandveien 106, 9006 Tromsø E-post: AVDELINGSKONTOR HAUGESUND Tlf: Sørhauggt. 128, 5527 Haugesund E-post: AUDUN MARÅK ADM. DIREKTØR Tlf: RAGNHILD RØSSEVOLD ADMINISTRASJONSSEKRETÆR Tlf: KARI HUSE KONTORSEKRETÆR Tlf: ODDBJØRN SKARBØVIK INFORMASJONSLEIAR Tlf: JAN IVAR MARÅK UTREDNINGSLEDER Tlf: TOR-ARE VASKINN AVDELINGSLEDER Tlf BEATE NØRVÅG AVDELINGSLEDER Tlf: HARALD ØSTENSJØ AVDELINGSLEDER Tlf: PAUL-GUSTAV REMØY AVDELINGSLEDER Tlf:

32 FISKEBÅTREDERNES FORBUND HAVNEVIK