PROTOKOLL. Kommunestyret

Transkript

1 Møtested: Rådhuset i Breivikbotn Møtedato: Tid: Kl PROTOKOLL Kommunestyret Tilstede var: Geir A. Iversen Bjørnar Hågensen Harald Isaksen Petter Fagerheim jr. for Hovard Sjursen Elisabeth S. Mikalsen Keth Olsen for Per Magne Jensen Torunn Pettersen Eva D. Husby Målfrid Hansen Mari Gamst for Per Sæther Siv O. Gamst Oddny B. Eilertsen Roy Mienna Roger Hansen Odd Ivar Gladsø Jan S. Olsen møtte som vara for Eva D. Husby i sakene 0095/04, 0096/04, 0097/04 og 0104/04 Fra administrasjonen møtte: Konstituert rådmann Are H. Solvang Økonomisjef Gro M. J. Nilssen Konsulent Odd Michelsen som sekretær Møteleder: Ordfører Geir A. Iversen SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0092/04 04/00300 Unntatt offentlighet SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR SPISERIET ANS SAKEN ER TRUKKET 0093/04 04/00293 BUDSJETTREGULERING 2. TERTIALMELDING FOR /04 04/00237 KOMMUNEDELPLAN HAVN

2 0095/04 04/00390 VALG AV STYRESAMMENSETNING TIL HASVIK I UTVIKLING KF (HUT) 0096/04 04/00114 HANDLINGSPLAN FOR HUT /04 04/00266 BUDSJETT HUT 0098/04 04/00116 KOMMUNENS GODKJENNING OG PRIORITERING AV SØKNADER TIL NÆRMILJØ- ANLEGG 0099/04 04/00018 ÅRSREGNSKAP ENDRING AV INNDEKNING PÅ UNDERSKUDDET 0100/04 04/00273 KOMMUNAL ORGANISERING AV HASVIK BOLIGSELSKAP AS OG SØRVÆR SERVICEBYGG AS 0101/04 04/00346 ÅRSBUDSJETT /04 04/00346 ØKONOMIPLAN FOR TILLEGGSSAK: 0103/04 04/00293 BUDSJETTREGULERING 2004 TILLEGGSSAK: 0104/04 04/00369 DRØFTING OM VANNAVGIFT TIL FISKEINDUSTRIEN TILLEGGSSAK: 0105/04 04/00450 SAMARBEIDSAVTALE MED LOPPA OM SEKRETARIATET FOR KONTROLLUTVALGENE Møtet startet med åpen time. Bjørg Alvestad orienterte ang. deres søknad i sak 0092/04: Søknad om skjenkebevilling for Spiseriet ANS Spiseriet ANS v/bjørg Alvestad trakk til slutt saken. Roy Mienna stilte spørsmål om hva som skal skje med Radio Sørøy.

3 Ordfører svarte at han har vært i kontakt med den største eieren for radioen, Revygruppa i Breivikbotn. Pensjonistforeningen og Sanitetsforeningen ønsker at radioen skal komme i gang igjen. Siv O. Gamst stilte spørsmål om etiske retningslinjer, da det var kommet fram at noen i Kommunestyret har kommet med beskyldninger om henne. Ordføreren svarte at overtramp som dette var helt uakseptabelt. Han kjenner ikke til hva dette gjelder. Keth Olsen stilte spørsmål ang. et spørsmål hun hadde i forrige kommunestyremøte om kulturskolen. Konstituert rådmann har sendt melding til kulturskolelæreren. Han har ikke fått tilbakemelding. Roger Hansen anmodet ordføreren om at det burde prøves å skaffe 10 % av de 75 mill. som skal være avsatt til Finnmark. Ordføreren svarte at han vet lite om dette foreløpig. Det skal opp i Stortinget først. Siv O. Gamst stilte spørsmål om rådmannsstillingen er lyst ut, og om samme firma som sist skal brukes. Ordfører svarte at stilling er lyst ut. Det vil bli samme prosess som sist, men hvilket firma som skal brukes er ikke bestemt. Ordføreren orienterte om Aafjord Seafood. Møteinnkalling og sakslista ble enstemmig godkjent med 3 tilleggssaker.

4 MØTEBOK Saksbehandler: Are Hammervold Solvang Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 04/00300 Unntatt offentlighet 6 Sak 0092/04: SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR SPISERIET ANS

5 MØTEBOK Saksbehandler: Are Hammervold Solvang Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 04/00293 Sak 0093/04: BUDSJETTREGULERING 2. TERTIALMELDING FOR 2004 Faglig tilråding: Hasvik formannskap innstilling til kommunestyret på budsjettregulering: Hasvik kommunestyre vedtar følgende budsjettregulering: Kto.nr. Tekst Bud.f.reg. Bud.e.reg. Utgifter Inntekter Økn. Red. Økn. Red. 1) Egenkap.innskudd KLP Bruk av kapitalfond ) Statstilskudd Vedlikeholdsmateriell SUM Ordfører Geir A. Iversen fremmet faglig tilråding som innstilling til kommunestyret. Vedtak: Formannskapet vedtok ordførerens innstillingsforslag. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtok formannskapets innstilling. Enstemmig vedtatt. Saksutredning: Note: 1) Egenkapitalinnskudd til KLP. Bruk av fond ) Tildeling av midler til ungdomssatsing i distriktene 2004 fra Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen. Dersom det blir nødvendig med flere budsjettreguleringer vil ordføreren framme det direkte i neste kommunestyremøte. Rett utskrift: Odd Michelsen

6 MØTEBOK Saksbehandler: Arild Jenssen Arkiv: P10 Arkivsaksnr.: 04/00237 Sak 0094/04: KOMMUNEDELPLAN HAVN Faglig tilråding: Hasvik kommunestyret vedtar den fremlagte kommunedelplan havn for med følgende merknader: Planens punkt Fiskeflåten. Planens 3. avsnitt utgår og erstattes med: "Sesongfisket på Breivikfjorden er viktig og trekker til seg mange fiskere. En stor fremmedflåte bidrar med å styrke råstoffgrunnlaget for industrien og er en betydelig etterspørrer av varer og tjenester lokalt." Pkt Innseiling og miljøforhold. Planens avsnitt utgår og erstattes med: "Fiskerihavn med stor trafikk hele året. Innseilingen er vanskelig for større båter, nærmest umulig ved sterk eksponering fra nw og sø. Havnene er beskyttet av en lang molo mot vest og en kortere, 50 m lang molo i nordøst. Navigerbar innseilingsbredde mellom moloene er ca. 80 m." Kommunestyret anmoder Hasvik Havnestyre i det videre planarbeide å vurdere de andre merknader som er innkommet. Ordfører Geir A. Iversen fremmet faglig tilråding som forslag til vedtak. Vedtak: Kommunestyret vedtok ordførerens forslag. Enstemmig vedtatt. Dok: Kommunedelplan havn av 28. februar Innspill fra Hasvik Båtforening sendt på e- mail 15. september Innspill fra Breivikbotn Grendelag av Innspill fra Breivikbotn Fiskeindustri AS innkommet Saksutredning: Ovenfornevnte sak ble førstegangsbehandlet i kommunestyret og har tidligere vært lagt ut til offentlig ettersyn 1. gang Saken ble av kommunestyret utsatt til behandling til Planen er bekjentgjort og lagt ut for 2. gang til offentlig ettersyn i tidsrommet til i skriv fra teknisk seksjon av Alle innspill er tatt med, også de som kom inn etter 1. gangs offentlig ettersynsrunde. Det er etter siste utlegging til offentlig ettersyn at planen har fått innspill fra Breivikbotn Fiskeindustri AS. Breivikbotn Grendelag har følgende merknader :

7 Planens pkt Her mener Grendelaget at Breivikbotn må ha høyeste prioritet blant havner i Hasvik kommune når det gjelder prioriteringer. Her foreslås det tiltak med sprengning og utfylling og et avsatt område (utfylt) til nausttomter for fiskere. Videre flytting av nåværende flytebrygger til "Ringberget". Utreders merknad: Når det gjelder mudring/sprengning og oppfylling må dette sees i sammenheng med kystverkets planer og tiltak og en prioritering av slike midler. Dette er meget kostnadskrevende arbeider. Spørsmål om det nevnte område skal reguleres til nausttomter vil være gjenstand for en bredere diskusjon på et sinere tidspunkt. Når det gjelder forslag om å flytte nåværende flytebrygger til Ringberget, så vil en minne om de hringsrunder som har vært foretatt tidligere hvor forslagene om nye plass for flytebryggene spriket i alle retninger. Utreder mener at det er lite tjenelig at denne debatten tas opp direkte i kommunestyret, men at en heller avventer med å ta standpunkt til saken. Planen kan jo endres og prioriteringer kan også endres etter som tiden går. I Grendelagets merknader til pkt. 7.2 "Prioritering av tiltak" er det ønskelig at dagens molo blir forlenget. Utreders merknad: Dette alternativ har vært utprøvet og vil gi en ca. 30% roligere havn - noe som en tror det ikke er uenighet om, og kommunen bør her presse på for å få dette igjennomført. Dette er da også noe som er satt som pkt. 2 i prioriteringslista. Grendelaget er også av den formening at det er direkte uheldig at kommunen binder seg opp rent økonomisk ved å prioritere privat industrikai fremfor å tilrettelegge og utbedre fiskeindustrihavna i Breivikbotn. Merknader: Når det gjelder endringer på prioriteringer så anser utreder dette for å være en rent politisk sak. Båtforeninga har følgende kommentarer: 1. Forlengelse av 75- metringen på sørsiden av Hasvik havn bør prioriteres høyere. I dag er det ikke liggeplasser for fremmende fiske- og fritidsbåter. 2. Båtopptrekk på Finnroren er et fint tiltak. Dette bør imidlertidig ferdigstilles ved at støyping iverksettes. 3. Finnrorveien bør oppgraderes til en bedre standard. Nærmere begrunnelse burde være unødvendig. 4. I avgiftsregulativet bør det presiseres at avgifta gjelder for bås- bredde og ikke båt- bredde slik at kartet stemmer med terrenget. Utreders kommentar: Punkt 1 stemmer med de faktiske forhold Punkt 2 er det unødvendig å gjøre noe med siden nåværende båtutsettings/båtopptrekksfjæra er godt brukbar til formålet. Selv 2- hjulstrekkere greier oppgaven. Til pkt. 3 angående Finnrorveien, så vil budsjettets midler til vedlikehold og utbedringer være avgjørende for hva en kan få utført hvert år. Merknadene til pkt.4 er rettet opp i dagens avgiftsregulativ. Innspill fra Breivikbotn Fiskeindustri AS: Planens punkt Fiskeflåten. Forslag til nytt 3. avsnitt: "Sesongfisket på Breivikfjorden er viktig og trekker til seg mange fiskere. En stor fremmedflåte bidrar ned å styrke råstoffgrunnlaget for industrien og er en betydelig etterspørrer av varer og tjenester lokalt." Pkt Innseiling og miljøforhold. Forslag til nytt avsnitt.

8 "Fiskerihavn med stor trafikk hele året. Innseilingen er vanskelig for større båter, nærmest umulig ved sterk eksponering fra nw ogsø. Havnene er beskyttet av en lang molo mot vest og en kortere, 50 m lang molo i nordøst. Navigerbar innseilingsbredde mellom moloene er ca. 80 m." Pkt Behov for tiltak. Innspill/merknader. 1. Roligheten i havna må bedres. Nåværende flytebrygger flyttes til Ringberget. 2. Indre havn må utdypes for plassering av flytebrygger og tilrettelegging for båtopptrekk Pkt Havneområde. Innspill/merknader. "Øst for Breivikbotn Fiskeriservice i tilknyting til kaia må det legges til rette for en etablering av et bunkringsanlegg for fiskeflåten. Situasjonsplan over Breivikbotn Havn kai nr.4: Almenningskai bør opprustes og forlenges for å få mer liggeplass spesielt for fremmedflåten." Pkt.7.2 Prioritering av tiltak Innspill/merknader. Breivikbotn Fiskeindustri ser det som særdeles viktig å tilrettelegge for hjemme- og fremmedflåten med tanke på tilførsel av råstoff i vår produksjon. Breivikbotn havn bør føres opp på første plass under prioritering av tiltak. Utreders kommentarer: Når det gjelder Breivikbotn Fiskeindustris merknader/innspill til planens pkt (Behov for tiltak), pkt (Havneområde) og pkt. 7.2 (Prioritering av tiltak) så forslår utreder at havnestyret vurderer disse i sitt videre planarbeide. Prioritering av tiltak bør i utgangspunktet være slik som planen skisserer. Merknadene til planens punkt (Fiskeflåten) og (innseiling og miljøforhold) bør bli tatt til følge og innarbeidet i planen. Rett utskrift: Odd Michelsen

9 Eva D. Husby fratrådte. Jan S. Olsen tiltrådte. MØTEBOK Saksbehandler: Eva Danielsen Husby Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 04/00390 Sak 0095/04: VALG AV STYRESAMMENSETNING TIL HASVIK I UTVIKLING KF (HUT) Faglig tilråding: Vedtektene for HUT vedtatt av kommunestyret endres til følgende: 6 Valgperioden for styremedlemmene Styret i Hasvik i utvikling KF, inkludert styrets leder og nestleder, velges av kommunestyret selv. Styret skal bestå av 6 medlemmer med varamedlemmer. Valgperioden for styremedlemmer er to år. 9 Styremøter Styrets møter sammenkalles og ledes av styrets leder. Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av styrets medlemmer er til stede. Kommunelovens bestemmelser om habilitet skal følges ved behandling av saker i styret. Tilsvarende gjelder offentlighetslovens og forvaltningslovens bestemmelser. Det skal føres protokoll fra styremøtene, som skal undertegnes av samtlige møtende styremedlemmer. Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning, kan kreve å få sin oppfatning innført i protokollen. Det ble først stemt over endringer i vedtektene. Vedtak: Kommunestyret vedtok endringsforslagene i vedtektene for HUT. Enstemmig vedtatt. Som medlemmer og personlige varamedlemmer i HUT-styret velges: Ordfører: Geir A Iversen Personlig vara: Kommunestyremedlem: Personlig vara: Næringslivsrepresentant: Personlig vara: Næringslivsrepresentant: Personlig vara: Fiskernes representant: Personlig vara: Lag/ foreningers repr: Personlig vara: Som observatører og personlige varamedlem til HUT-styret velges: Ungdomsrådets repr: Rådmann i Hasvik: Personlig vara: Personlig vara: Organisasjonssjefen Finnmark fylkeskommune og INNOVASJON Norge velger selv sine representanter.

10 Som leder i HUT-styret velges: Som nestleder velges: Arbeidsgruppene oppnevnt i KOS-sak 02/048 inndras og erstattes av Referansegrupper for Næring og Stedsutvikling. Referansegruppene inviteres til samarbeid og kan komme med innspill til styret i HUT og daglig leder. Forslag fra Senterpartiet: Styresammensetning HUT. Ordfører Geir A. Iversen Personlig vara: Elisabeth Mikalsen K-styremedlem Harald Isaksen Personlig vara: Keth Olsen Næringslivsrepr. Tor O. Andreassen Personlig vara: Roger Hansen Næringslivsrepr. Mona J. Saab Personlig vara: John Evjen Fiskernes repr. Tore Hansen Personlig vara: Ole K. Olsen Lag/foreningsrepr. Ann Mari Christensen Personlig vara: Anne Grethe Dahl Som observatør: Ungdomsrådet velger selv Rådmann i Hasvik Personlig vara: Organisasjonssjef Leder i HUT-styret: Geir Iversen Nestleder: Harald Isaksen Forslag fra Arbeiderpartiet, Høyre og representant Roger Hansen: 0095/04 VALG AV STYRESAMMENSETNING TIL HASVIK I UTVIKLING KF (HUT) Kommunestyrerepresentant: Personlig vara: Kommunestyrerepresentant: Personlig vara: Næringslivsrepresentant: Personlig vara: Næringslivsrepresentant: Personlig vara: Fiskernes representant: Personlig vara: Representant lag/foreninger: Personlig vara: Odd Ivar Gladsø, Høyre Harald Isaksen, Senterpartiet Roger Hansen Målfrid Hansen, AP Jan-Viggo Hustad Mona Saab Tor Oskar Andreassen John-Torfinn Alvestad Kurt Nilssen Tore Hansen Ann-Mari Christensen Rigmor Einan Observatører: Ordfører. Personlig vararepresentant varaordfører Rådmann eller den han bemyndiger Ungdomsrådets leder. Personlig vara nestleder Finnmark fylkeskommune

11 Innovasjon Norge Som leder velges: Odd-Ivar Gladsø Som nestleder velges: Jan-Viggo Hustad Kommunestyrevedtak av sak 48/02 opphører. Det ble votert mellom forslaget fra Senterpartiet og forslaget fra Arbeiderpartiet, Høyre og representant Roger Hansen. Vedtak: Kommunestyret vedtok forslaget fra Arbeiderpartiet, Høyre og representant Roger Hansen med 8 mot 7 stemmer. Saksutredning: Hasvik i utvikling KF er et kommunalt foretak der styret velges av kommunestyret. Strategisk plan for HUT ble enstemmig godkjent av Hasvik kommunestyre i møte den 28.oktober 2002, sak 02/048. Hasvik kommunestyre valgte i Sak 02/049 VALG AV PROGRAMSTYRE enstemmig følgende programstyre: Odd-Egil Simonsen ordfører Kjell Pedersen KOS-medlem Odd Ivar Gladsø Næringslivet Mona J. Saab Næringlivet Målfrid Rasmussen Lag og foreninger Etter kommunestyrevalget med følgende konstituering den ble Geir A. Iversen valg til ny ordfører i Hasvik kommune. Som en følge av dette ble Geir A.Iversen i KOS-sak 077/03 valgt som ny leder i HUT. Organisering er beskrevet Strategisk plan for HUT, pkt. A.4.5, Programstyre og arbeidsgrupper. Ny organisering av HUT Med utgangspunkt i de erfaringer som er gjort de 2 årene HUT har vært operativ, foreslås det å nedlegge arbeidsgruppene og erstatte disse med referansegrupper som tas i bruk ved behov. Samtidig økes antall medlemmer i HUT slik at styret også er representert med en fisker. Styret i HUT tilrår følgende ny organiseringen av HUT: PROGRAMSTYRE Ordfører KOS-medlem Næringslivet Næringslivet. Lag og foreninger Fisker OBSERVATØRER Finnmark fylkeskommune SND Finnmark

12 Adm.sjef Ungdomsrådet REFERANSEGRUPPE- Næring: Hasvik næringsforening, Fiskerorganisasjonene, Aafjord Seafood as, Breivikbotn fiskeindustri as, andre i enkeltsaker. REFERANSEGRUPPE - Stedsutvikling Hasvik stedsutvalg, Breivikbotn grendelag, Sørvær grendelag, Breivik grendelag, Andre i enkeltsaker REFERANSEGRUPPENE inviteres til samarbeid og kan komme med innspill til styret i HUT og daglig leder. Daglig leder og styret kan benytte referansegruppene til å drøfte problemstillinger med samt få råd og veiledning. Referansegruppene er et rådgivende organ. Hasvik Næringsforening, Fiskerorganisasjonene og Grendelagene er invitert til å komme med navnetilfang på medlemmer i HUT styret. Følgende navn er meldt inn: Næringslivsrepresentant: Fiskernes representant: Lag/ foreningers repr: Odd-Ivar Gladsø, Jan-Wiggo Hustad, Mona Saab, John-T.Alvestad og John Evjen. Tore Hansen, Kurt Nilssen, Ole-K Olsen og Tor Gamst Gerd Bårdsen, Ann-Mari Christensen, Rigmor Einan og Anne-Grete Dahl. Ungdomsrådet er invitert til å komme med navnetilfang på medlem og varamedlem som observatør til HUTstyret. Det er ikke kommet inn forslag på navn fra Ungdomsrådet. Saksutreder finner samtlige foreslåtte personer skikket til å gjøre en god jobb i HUT-styret. Saken oversendes kommunestyret uten tilrådning på hvilke personer som bør velges. Rett utskrift: Odd Michelsen

13 MØTEBOK Saksbehandler: Are Hammervold Solvang Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 04/00114 Sak 0096/04: HANDLINGSPLAN FOR HUT Faglig tilråding: Saksutredning: Handlingsplan for HUT 2005 skal opp til behandling i styret i HUT den 8.desember. HUT-styret innstiller til kommunestyret. Planen ettersendes så snart den er ferdig behandlet.

14 HUT HANDLINGSPLAN 2005

15 INNLEDNING Handlingsplanen er basert på forutsetninger og prioriteringer gitt i del A Strategiplanen Det er forutsatt at handlingsplanen skal revideres hver år som grunnlag for søknad om bevilgning til utviklings- og nyskapningsarbeidet. Handlingsplanen inneholder oversikt over konkrete tiltak som er planlagt gjennomført det neste året. Kostnadsplan og finansieringsplan er lagt inn med satsingsområde som detaljeringsgrad. Handlingsplan for 2005 (HP) bygger videre på tiltak i Handlingsplan for En del av tiltakene i HP2004 måtte forseres og revideres i løpet av sommeren som en følge av stillstans på fiskebrukene på Hasvik og Sørvær. Flere av disse tiltakene er tatt med i HP2005. Til grunne for strategivalgene som er gjort i den fremlagte handlingsplanen, ligger innspill som kom fram i Strategimøtet den 9.november hvor både næringslivet, kommunestyret, HUT styret og den administrative ledelsen i kommunen og HUT deltok. Den fremlagte handlingsplanen er ment aktivt brukt som et styringsredskap i arbeidet med å skaffe et robust næringsliv i Hasvik kommune. Eva D. Husby Daglig leder HUT

16 1 OVERORDNEDE TILTAK Hovedmål: Lede utviklingsprogrammet i tråd med Strategiplan for , samt iverksette og følge opp tiltakene godkjent i Handlingsplan for og har ansvaret for tilrettelegging for gjennomføringen av programmet. Hovedsatsingsområder: 1. Administrasjon og gjennomføring av program 2. Evaluering av gjennomføringen av programmet 3. Lederutvikling 4. Mobiliseringskonferanser 5. Interkommunalt samarbeid 1.1 ADMINISTRASJON OG GJENNOMFØRING AV PROGRAM Formål Ressurstildeling for gjennomføring av program og administrasjon av programbevilgning. Innhold Organisering Hasvik i utvikling KF videreføres med formål å gjennomføre utviklings- og nyskapningsprogrammet herunder Foretakets driftsutgifter knyttet til dette forutsettes dekket i sin helhet innefor programbevilgningen. prosjekteier Hasvik kommune prosjektansvarlig Rådmannen prosjektledelse Daglig leder HUT 1.2 EVALUERING AV GJENNOMFØRINGEN AV PROGRAMMET Formål Ekstern evaluering av gjennomføringen av programmet for å styrke den faglige kvaliteten på programeiers beslutningsgrunnlag og styrke programansvarligs gjennomføringsevne. Innhold SND og finnmark fylkeskommune vil samarbeide med omstillings- og utviklingskommunene Vardø, Hasvik og Porsanger gjennom en forenklet gjennomgang/statusvurdering av omstillings- og utviklingsarbeidet. Det leies inn ekstern konsulent til å gjennomføre evalueringen. Organisering prosjekteier INNovasjonNorge prosjektansvarlig INNovasjonNorge prosjektledelse Innleid konsulent 1.3 LEDERUTVIKLING Formål Styrke gjennomføringsevnen og kvaliteten på arbeidet med prosjekter under programmet. Innhold Det skal i løpet av 2005 gjennomføres et for lederutvikling og PLP-program for medlemmer i styret og vararepresentanter. Dette skjer i nært samarbeid med SND. Organisering prosjekteier INNovasjonNorge

17 prosjektansvarlig prosjektledelse INNovasjonNorge Innleid konsulent 1.4 MOBILISERINGSKONFERANSER Formål Bidra til mobilisering for utvikling av Hasvik-samfunnet. Innhold Organisering Erfaringene fra Vi Vil konferansene som ble hold i 2002, 2003 og 2004 er positive. Det er viktig å bygge videre på disse erfaringene, men samtidig endre profilen til å bli mer konkret og målrettet. Målgruppa vil være et bredt spekter av lokalbefolkningen, og med eksterne bidragsytere. Prosjekteier HUT Prosjektansvarlig Daglig leder HUT Prosjektledelse HUT 1.5 INTERKOMMUNALT SAMARBEID Formål Styrke kommunens grunnlag for å løse sine oppgaver og legge til rette for utvikling rettet mot enkeltpersoner, bedrifter og foreninger/lag. Innhold Kommunen har etablert relasjoner til andre kommuner i ulike sammenhenger. En del tiltak skjer via Vest-Finnmark regionråd. HUT prioriterer å arbeide med Næringsrettede samarbeidsprosjekt. Organisering Prosjekteier Hasvik kommune Prosjektansvarlig Rådmannen prosjektledelse HUT

18 2 NÆRINGSUTVIKLING Fiskeri er grunnpilarene innen næringslivet i Hasvik kommune, og det ønsker vi også at det skal være i fremtida. Hasvik er en fiskerikommune!! Men det utelukker ikke kreativitet og nyskapingsarbeid både innen fiskeri, avledede næringer og andre næringer som bygger på de naturgitte fortrinn Sørøya har. Reiseliv er et godt eksempel på en næring i vekst, og som fortsatt har et stort vekspotensiale. Overordnet alt som skjer i regi av HUT ligger målsettingen om å etablere 110 mye varige arbeidsplasser i Hasvik kommune innen utgangen av Samtidig ønsker HUT å bidra til å stabilisere og videreutvikle det allerede etablerte næringslivet. Hovedmål: Sikre et robust næringslivsmiljø i Hasvik som er preget av lønnsomhet, service, kompetanse, samarbeid og utvikling. Gjennom bedret lønnsomhet, utvikling og nyskaping er målet å få økt sysselsetting i 2005 med 40 arbeidsplasser, fordelt slik: Fiskeri : 30 arbeidsplasser Reiseliv: 3 arbeidsplasser Annen næring 7 arbeidsplasser 1. Fiskeri og havbruk 1.1. Nyskaping og stabilisering innen fiskeindustri 1.2 Utvikling av oppdrettsnæringen /nye arter 1.3 Utvikling av fiskeflåten 2. Reiseliv 2.1 produkt og bedriftsutvikling 2.2 markedsføring 2.3 festivaler 2.4 attraksjoner / severdigheter 2.5 turistinformasjon 3. Overordnede tiltak næring 3.1 Tilflytting, rekruttering og stabilisering 3.2 HUTs næringsfond 3.3 Etablering nye næringer

19 2.1 FISKERI OG HAVBRUK NYSKAPING OG STABILISERING INNEN FISKEINDUSTRI Hovedmål Bidra til stabilisering og videreutvikling av allerede etablerte bedrifter innen fiskeri, og være en aktiv pådriver for å få til nyetablering. Arbeidsmål Gjennom bedret lønnsomhet, utvikling og nyskaping øke antall sysselsatte med 25 årsverk. Innhold Organisering For å nå målene vil en prioritere ressursbruken på følgende tiltak: Tradisjonsfisk SKI-prosjekt Logistikk Relasjonsbygging Hasvikanlegget Produktutvikling Markedsutvikling Kvalitetsfisk Biprodukter av fisk Prosjekteier HUT sammen med aktørene Prosjektansvarlig HUT Prosjektledelse Avtales i hvert tilfelle UTVIKLING AV OPPDRETTSNÆRINGEN /NYE ARTER Hovedmål Bidra til etablering/gjenoppretting av arbeidsplasser innen oppdrettsnæring. Arbeidsmål Innhold Ved ny drift og nyanlegg øke antall sysselsatte med 5 årsverk. Samarbeide med FOU-miljøene for å få prøvd ut pilotprosjekt For å nå målene vil en prioritere ressursbruken på følgende tiltak: Sørøyegget Oppdrettsanlegg Kråkeboller Andre arter Fangstbasert oppdrett Organisering Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektledelse HUT sammen med aktørene HUT Avtales i hvert tilfelle

20 2.1.3 UTVIKLING AV FISKEFLÅTEN Hovedmål Bidra til å stabilisere og skaffe til veie nye fartøy, samt legge til rette for fremmedflåten. Arbeidsmål Sikre dagens flåte/bemanningsstruktur og bidra med tilveksten med minst 3 båter i størrelsen, fot. Innhold HUT vil bistå aktørene for å få : endret regelverket mht. tilskudd til kjøp av brukte båter opprettet flåtefond etablert lærlingeplasser utvidet kvotetilgang Linegnesentral Boenheter og service for fremmedfiskere Organisering prosjekteier prosjektansvarlig Prosjektledelse HUT / fiskerorganisasjonene Daglig leder HUT Utpekes 2.2 REISELIV PRODUKT OG BEDRIFTSUTVIKLING Hovedmål Utvikle reiselivsbedriftene i Hasvik til gode opplevelsesbedrifter Innhold Organisering For at den bransjerettede satsing skal gi resultater, må den enkelte bedrift utvikle opplevelsespakker som markedsførene vil markedsføre, selgerne vil selge og kundene vil kjøpe. Bedriftene må utvikle eierskap og kompetanse for å kunne takle disse utfordringene. prosjekteier Riselivsforum prosjektansvarlig Reiselivsforum prosjektledelse Reiselivsforum MARKEDSFØRING Formål Markedsføre Sørøya som Storfiskens rike. Innhold Det tilsettes en prosjektleder i 100% stilling som får i oppdrag å utarbeide en markedsføringsstrategi for Sørøya som storfiskens rike med turister som målgruppe. Parallellt jobbes det med positiv markedsføring av Hasvik kommune som en attraktiv kommune å bo og leve i. Organisering prosjekteier Reiselivsforum prosjektansvarlig Reiselivsforum prosjektledelse Innleid

21 2.2.3 FESTIVALER Formål Få til et mer formalisert og forpliktende samarbeid med det lokale næringsliv om festivaler. Innhold Sørøydagene er et årlig foretak og er et positivt løft for Hasviksamfunnet. Det arbeides for å videreutvikle konseptet til også å få til flere festivaler fordelt utover året. Næringslivet bør få en mer sentral rolle i disse festivalene. Organisering Prosjekteier HUT/ Reiselivsforum Prosjektansvarlig HUT/ Reiselivsforum Prosjektledelse Innleid ATTRAKSJONER / SEVERDIGHETER Formål Kartlegge og legge til rette attraksjoner og severdigheter Innhold Velge ut egnede områder Inngå samarbeid med skole og lag/foreninger Registrere Bearbeide og merke opp Lage infomateriell Organisering Prosjekteier HUT/Reiselivsforum Prosjektansvarlig HUT/Reiselivsforum Prosjektledelse Avklares i hvert tilfelle TURISTINFORMASJON Formål Få etablert turistinformasjon/destinasjonsenhet Innhold Med den stadig økende turisttilstrømningen ser man at det er behov for en tilstedeværende turistinformasjon med oppdatert info. Det skal også arbeide for å få til en felles destinasjonsenhet for reiselivsbedriftene i kommunen. Organisering Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektledelse Hasvik kommune/hut Hasvik kommune HUT 2.4 OVERORDNEDE TILTAK NÆRING TILFLYTTING, REKRUTTERING OG STABILISERING Formål Være forberedt på å tilfredsstille nytilflyttedes behov mht: bolig, barnehageplass, sfo, trivselstiltak med mer. Innhold Det er mange ting på gang i Hasviksamfunnet, og det vil i løpet av kort tid sansynligvis bli behov for å rekruttere ny arbeidskraft. Før man målrettet kan gå ut og rekruttere, er det visse forberedelser som må gjøres: Kartlegge hva som fins av ledige boliger, barnehageplasser, sfo m.m. Påvirke at infrastrukturen er på plass for å kunne ta imot nye arbeidstakere til kommunen. Utarbeide informasjonsmateriell Påvirke at det evt. bygges nye boliger ved behov Påvirke at det er et system som er oppgradert til enhver tid.

22 Organisering Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektledelse HUT Daglig leder HUT Innleid HUTS NÆRINGSFOND Formål Stimulere til nyskaping, nyetablering, knoppskyting, kompetanseheving og utviklingstiltak både innenfor nyetablering og blant etablerte bedrifter. Innhold Styret i HUT kan tildele midler jfr. Vedtekter godkjent av HUT-styret 12.mars Organisering prosjekteier prosjektansvarlig Prosjektledelse HUT Daglig leder HUT HUT ETABLERING NYE NÆRINGER Formål Bidra til etablering av nye næringer Innhold For å få flere bein å stå på bør det utarbeides en skrytebrosjyre som viser hvilke fortrinn som fins ved å etablere seg i Hasvik. Det bør arbeides offensivt mot ulike miljø også ved oppsøkende virksomhet. Ut fra signaler fra våre samarbeidspartnere både lokal og ekstern synes det pr i dag som om følgene områder er mest aktuelle(uten dermed å utelukke andre): Mineraler og bergverk Servicenæringer Kulturbasert næring Organisering prosjekteier prosjektansvarlig prosjektledelse HUT Daglig leder HUT Avklares i hvert tilfelle 3 KOMPETANSEUTVIKLING Hovedmål: Hovedmålet er å bedre konkurranseevnen i næringslivet ved å styrke kompetansen for den voksne delen av befolkningen. Samarbeide tett med næringsaktørene slik at det utvikles og gis tilbud om opplæring basert på nærings- og arbeidslivets behov. Gjennomføre LOSA-prosjektet. Hovedsatsingsområder: 1. kompetansekartlegging 2. kompetanseheving ledelse 3. fagrettet kompetanseheving 3.1 KOMPETANSEKARTLEGGING Formål Gjennomføre en analyse av næringslivets og kommunens kompetansebehov

23 Innhold Organisering Foreta en undersøkelse av hvilket kompetansebehov det lokale næringslivet har. Dette skal danne grunnlag for den videre satsing innen kompetanseutvikling i HUTs regi. Det er inngått samarbeid med Hif som skal forestå dette arbeidet. Kompetansekartleggingen samkjøres med tilsvarende prosjekt i regi av Hasvik kommune og Vest-Finnmark Regionråd der dette er naturlig. Samarbeide med LOSA og Ungdomsprosjektet i kartleggingsarbeidet for å sikre at ungdom og industriens behov/ønsker matcher hverandre. Prosjekteier HUT Prosjektansvarlig Daglig leder HUT Prosjektledelse Innleid 3.2 KOMPETANSEHEVING LEDELSE Formål Styrke den allmenne ledelseskompetansen når det gjelder næringsutvikling. Innhold Ut fra de innspill som kommer frem fra kompetansekartlegging og i samråd med næringslivet og Hasvik kommune, vil det bli igangsatt tiltak /kurs innen ulike felt. Her nevnes kun det som allerede er meldt interesse for: Styreledelse, Bedriftsledelse, Service og Økonomi Organisering Prosjekteier HUT Prosjektansvarlig Daglig leder HUT Prosjektledelse Innleid konsulent 3.3 FAGRETTET KOMPETANSEHEVING Formål Oppgradere og videreutvikle den fagspesifike kompetansen innenfor ny og etablert næring i Hasvik kommune. Innhold Ut fra de innspill som kommer frem fra kompetansekartlegging og i samråd med næringslivet, samt ved evt etablering av ny næring kan det gis fagrettet kompetanseheving innen ulike områder. Her nevnes kun det som allerede er meldt interesse for: Fiskeri Aqua Språk Guiding Organisering Prosjekteier Fiskeindustrien/HUT Prosjektansvarlig Daglig leder HUT Prosjektledelse Innleid 4 STEDSUTVIKLING OG INFRASTRUKTUR Hovedmål: Tettstedene i kommunen skal videreutvikles til attraktive bo og oppvekstområder med servicetilbud tilpasset befolkningen og næringslivet. Arbeidsmål: Gjennom et tett samarbeid med stedsutvalgene, næringslivet og kommunene skal det foretas en generell forskjønning i bygdene, samt etablere konkrete installasjoner som beskrevet under pkt. 4.2 og 4.3. Tiltak:

24 o o o Stedsanalyser Tettstedsutvikling Trivselstiltak 4.1 STEDSANALYSER Formål Utvikle planer over en tverrsektoriell og samlet utvikling av tettstedene i kommunen. Innhold Videreføre arbeidet som er igangsatt i Ses sammen med kommuneplanarbeidet. Organisering Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektledelse Hasvik kommune/hut Rådmannen Innleid 4.2 TETTSTEDSUTVIKLING Formål Utvikle de tre tettstedene til attraktive områder både for fastboende, turister og næringsliv. Innhold Arbeide målrettet med innspillene fra Stedsutvalgene og næringslivet, og bidra til å få igangsatt følgende tiltak i 2005: Generell forskjønning på alle stedene Utbedre havneområdet i Hasvik, Breivikbotn og Sørvær Lage natursti/park v/stranden i Hasvik Lage sjetè/grøntområde v/indre havn i Breivikbotn Gang og sykkelstier jfr. trafikksikkerhetsplanen Organisering Prosjekteier Hasvik kommune/hut Prosjektansvarlig Daglig leder HUT Prosjektledelse Innleid 4.3 TRIVSELSTILTAK Formål Bidra til muligheter for rekreasjon og fritidsaktiviteter både for fastboende og tilreisende. Innhold Arbeide målrettet med innspillene fra Stedsutvalgene og næringslivet, og bidra til å få igangsatt følgende tiltak i 2005: Drift av Radio Sørøy Etablere felles møteplasser og fysiske samlingsplasser på alle stedene Kultivering av fiskevann Oppgradering av samfunnshusene Kinodrift Organisering Prosjekteier HUT Prosjektansvarlig Daglig leder HUT Prosjektledelse Innleid 5 ØKONOMI 5.1 KOSTNADSPLAN Tabellen nedenfor viser kostnadene fordelt på overgripende tiltak og

25 satsingsområder og gjelder tiltak som starter opp i Enkelte tiltak som startes opp i 2005er videreføring av tiltak startet i 2005, og tiltak som kan strekke seg inn i Tiltak Kostnader %-andel Overgripende tiltak % Næringsutvikling % Kompetanseutvikling % Stedsutvikling og % infrastruktur Sum kostnader ,0 % 5.2 FINANSIERINGSPLAN Hasvik kommunestyre sender søknad om tilskudd på kr ,- (75%) til Finnmark fylkeskommune. Fylkeskommunens bevilgninger tilføres kommunen i kvartalsvis. Hasvik kommune finansierer 25 % av de totale kostnadene i tråd med tildelingen fra FFK. Hasvik kommunen tilfører sin andel i to halvårlige overføringer. Finansiering År1 %-andel FFK % Hasvik kommune % Sum finansiering % Rett utskrift: Odd Michelsen

26 MØTEBOK Saksbehandler: Eva D. Husby Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 04/00266 Sak 0097/04: BUDSJETT HUT Faglig tilråding: Styret i HUTs innstilling til kommunestyret: Hasvik kommunestyre vedtar følgende budsjett 2005 for Hasvik i utvikling KF : Overgripende tiltak Administrasjon Styret Mobiliseringskonferanser Næringsutvikling Nyskaping og stabilisering Utvikling oppdrett/nye arter Utvikling av fiskeflåten Festivaler Produkt og bedriftsutvikling- reiseliv Markedsføring Attraksjoner og severdigheter Turistinformasjon Etablering ny næring Tilflytting, rekruttering og stabilisering HUT-tiltak, disp.fond Kompetanseutvikling Kompetansekartlegging Kompetanseheving Stedsutvikling Stedsanalyser Tettstedsutvikling Trivselstiltak totalt Det vedtatte budsjettet forutsetter tilskudd fra Finnmark Fylkeskommune på kr ,-. Ordfører Geir A. Iversen fremmet faglig tilråding som forslag til vedtak. Vedtak: Kommunestyret vedtok ordførerens forslag. Enstemmig vedtatt. Saksutredning:

27 Styret i HUT behandlet budsjett for HUT 2005 i møte den 8.desember. Ut fra gitte signaler legges det opp til en total ramme på 4 millioner kr i form av 3 mill. i tilskudd fra Finnmark fylkeskommune og 1 mill. fra Hasvik kommune. Dette er samme beløp som i I 2003 ble det gitt tilskudd på totalt kr ,-. Budsjettet gjenspeiler tiltak prioritert i Handlingsplan for HUT Tabellen nedenfor viser kostnadene fordelt på overgripende tiltak og satsingsområder : Tiltak Kostnader %-andel Overgripende tiltak % Næringsutvikling % Kompetanseutvikling % Stedsutvikling og infrastruktur % Sum kostnader ,0 % Styret i HUTs innstilling til kommunestyret: Hasvik kommunestyre vedtar følgende budsjett 2005 for Hasvik i utvikling KF : Overgripende tiltak Administrasjon Styret Mobiliseringskonferanser Næringsutvikling Nyskaping og stabilisering Utvikling oppdrett/nye arter Utvikling av fiskeflåten Festivaler Produkt og bedriftsutvikling- reiseliv Markedsføring Attraksjoner og severdigheter Turistinformasjon Etablering ny næring Tilflytting, rekruttering og stabilisering HUT-tiltak, disp.fond Kompetanseutvikling Kompetansekartlegging Kompetanseheving Stedsutvikling Stedsanalyser Tettstedsutvikling Trivselstiltak totalt Det vedtatte budsjettet forutsetter tilskudd fra Finnmark Fylkeskommune på kr ,-. Rett utskrift: Odd Michelsen

28 MØTEBOK Saksbehandler: Are Hammervold Solvang Arkiv: L05 Arkivsaksnr.: 04/00116 Sak 0098/04: KOMMUNENS GODKJENNING OG PRIORITERING AV SØKNADER TIL NÆRMILJØANLEGG Faglig tilråding: Kommunestyret i Hasvik prioriterer følgende nærmiljøanlegg iht. kommunens egen plan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv sist revidert i sak 0053/04, jfr. pkt. 6.1 og 6.2: 1. Ballbinge i nærområde Breivikbotn skole. 2. Ballbinge på Sørvær skole. Ordfører Geir A. Iversen fremmet faglig tilråding som forslag til vedtak. Vedtak: Kommunestyret vedtok ordførerens forslag. Enstemmig vedtatt. Saksutredning: I forbindelse om søknad på eksterne midler må kommunen prioritere nærmiljøanlegg. I kommunens siste rullering av kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv ble følgende prioritert: 6.2 Nærmiljøanlegg Behovsdokumentasjon for nærmiljøanlegg med prioritering: Pri. Aktivitetstype Sted Eier Beskrivelse 1 Ballbinge m/ kunstgress, lekeplass, friidrettsfasiliteter. Skøytebane på vinterstid Breivikbotn BIL/ HK? 2 Ballbinge m/ kunstgress, lekeplass Tilknyttet Breivikbotn fotballbane og estertomta Sørvær HK Lokalisert hos Sørvær skole Følgende muntlige søknader er innkommet på nærmiljøanlegg ballbinger: Breivikbotn skole i samarbeid med Breivikbotn Idrettslag. Kostnadskalkyle kr ,-

29 Finansiering: Spillemidler kr ,- Dugnad/egen innsats kr ,- Sørvær skole: Kostnadskalkyle kr ,- Finansiering: Spillemidler kr ,- Dugnad/egen innsats kr ,- Rett utskrift: Odd Michelsen

30 Jan S. Olsen fratrådte. Eva D. Husby tiltrådte. MØTEBOK Saksbehandler: Are Hammervold Solvang Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 04/00018 Sak 0099/04: ÅRSREGNSKAP ENDRING AV INNDEKNING PÅ UNDERSKUDDET Faglig tilråding: Formannskapets innstilling til kommunestyret: Uinndekket merforbruk på driftsregnskapet (driftsunderskudd) for 2003 på kr ,16 skal dekkes inn med kr ,72 i hver av budsjettene for 2005, 2006 og I økonomiplanen for innarbeides inndekningen av underskuddet. Kommunestyret vedtar samtidig å oppheve følgende punkt i sak 27/04: 3. Uinndekket merforbruk på driftsregnskapet (driftsunderskudd) for 2003 på kr ,16 skal i sin helhet dekkes inn i budsjettet for Ordfører Geir A. Iversen fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Vedtak: Formannskapet vedtok ordførerens utsettelsesforslag. Enstemmig vedtatt. Ordfører Geir A. Iversen fremmet faglig tilråding som innstilling til Kommunestyret. Vedtak: Formannskapet vedtok ordførerens innstillingsforslag mot 1 stemme. Vedtak: Kommunestyret vedtok formannskapets innstilling med 9 mot 6 stemmer. Saksutredning: innstilte formannskapet til kommunestyremøte om regnskapet for Det ble vedtatt at regnskapsmessig underskudd for 2003 skulle dekkes inn i budsjettet for På grunn av dårlig kommuneøkonomi vil det være særlig vanskelig å dekke inn underskuddet på ett år. Kommuneloven 48 nr. 5: Underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres til dekning i det følgende års budsjett. Under særlige forhold kan kommunestyret, etter å ha foretatt de nødvendige endringer i økonomiplanen, vedta at underskuddet skal dekkes over inntil ytterligere to år. Å inndekke underskudd over flere å betyr at Hasvik kommune blir innmeldt i ROBEK og kommunens handlefrihet blir redusert, da fylkesmannen må godkjenne en del økonomiske disponeringer.. jfr. Kommuneloven 60 nr. 1. (ROBEK = Register om betinget godkjenning og kontroll).

31 60. Statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser. 1. Vedtak om opptak av lån eller vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre kommunen eller fylkeskommunen utgifter ut over de fire neste budsjettår, er ikke gyldig før det er godkjent av departementet, dersom: a. kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet, b. kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen, c. kommunestyret eller fylkestinget etter 48 nr. 4 annet punktum har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt, eller d. kommunen eller fylkeskommunen ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd. 2. Dersom et av vilkårene i første ledd bokstav a-d er oppfylt, skal departementet føre kontroll med lovligheten av kommunestyrets eller fylkestingets budsjettvedtak. 3. Departementet skal opprette et register over alle kommuner og fylkeskommuner som er underlagt godkjenning. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med det som er registrert i registeret, og få utskrift av dette. 4. Inntil den enkelte kommune eller fylkeskommune er registrert i registeret, kan departementet ikke iverksette godkjenning etter nr. 1. I forhold til rettsregler som lar det være avgjørende for tredjepersons rettsstilling om denne kjente til eller ikke kjente til et forhold, anses det som er registrert etter denne bestemmelse for å ha kommet til tredjepersons kunnskap. 5. Kommuner og fylkeskommuner som inngår kontrakter som krever godkjenning, må orientere sine medkontrahenter om at de er satt under betinget kontroll og godkjenning. Tilføyd ved lov 7 juli 2000 nr. 71 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr. 730), endret ved lov 12 des 2003 nr. 113 (i kraft 1 juli 2004 iflg. res. 18 juni 2004 nr. 915), endret paragraftallet fra 59a, samtidig ble tidligere 60 opphevet. Rett utskrift: Odd Michelsen

32 MØTEBOK Saksbehandler: Are Hammervold Solvang Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 04/00273 Sak 0100/04: KOMMUNAL ORGANISERING AV HASVIK BOLIGSELSKAP AS OG SØRVÆR SERVICEBYGG AS Faglig tilråding: Formannskapet innstilling til kommunestyret: Havik Boligselskap AS og Sørvær Servicebygg AS kjøpes av Hasvik kommune og selskapene slettes. Kjøpesummen settes til henholdsvis kr ,- og kr ,-. Kommunen overtar langsiktig gjeld til Hasvik Boligselskap AS hos Husbanken med kr ,- og beløpet kan refinansieres over 20 år. Øvrig langsiktig gjeld til Hasvik Boligselskap slettes, da kommunen har viderelånt Husbankmidler som kommunen er ansvarlig for. Om mulig refinansieres kommunens gjeld over 20 år. Gjelden til Sørvær Servicebygg AS overtas. Lånet til DNB refinansieres med 20 nye års løpetid. Salg av kommunale boliger som har nedbetalt gjeld går til dekning av dokumentavgift, tinglysningsgebyr og nedbetaling av lån som overtas fra selskapene. Boliger som overføres fra Hasvik Boligselskap organiseres i budsjettets overordnet ansvarsnivå kommunale utleieboliger Eiendommen Sørvær servicebygg overføres til overordnet ansvarsnivå kommunale utleiebygg Hasvik Eiendom KF slettes. Ordfører Geir A. Iversen fremmet faglig tilråding som innstilling til kommunestyret. Vedtak: Formannskapet vedtok ordførerens innstillingsforslag. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret vedtok formannskapets innstilling. Enstemmig vedtatt. Saksutredning: Opplysninger oppført etter formannskapets møte : En kommunal overtakelse av selskapene bør skje første halvdel av Låneopptaket må oppføres i årsbudsjettet for Refinansieringen bør være lenger enn 20 år for en del bygg. Prisen på Sørvær Servicebygg AS må justeres til restgjeld pr overtakelsestidspunkt i Boliger kan det tas opp lån på 40 år. Boligene er oppført i 1985/1986/1987.

33 Gjeld kr ,- er tilknyttet boliger oppført i Forretningsbygg kan det tas opp lån på 50 år. Servicebygget er 16 år (1989). Det betyr at gjenværende lånetid på bygget er potensielt 34 år. Det vil bli laget en oversikt over driften, herunder hvor mye økonomiske midler kan det bli igjen til framtidig behov for vedlikehold utarbeidet Hasvik Regnskapskontor AS mulig organisasjonsformer for kommunal eiendomsdrift. Skrivet inneholder beskrivelse av ulike typer organisasjonsformer og økonomiske innvirkninger. Skattemessig og avgiftsmessig er det mest gunstig at eiendommene overføres til Hasvik kommune. Følgende økonomiske forhold har selskapene: Hasvik Boligselskap AS eier kommunen 100%. Selskapet har til sammen 13 bygg med 45 leiligheter. Fordelt slik: 5 bygg med 18 leiligheter på Hasvik. 1 garasjebygg med 2 garasjer. 2 bygg med 6 leiligheter på Hasvåg. 2 bygg med 7 leiligheter på Breivikbotn. 1 garasjebygg med 2 garasjer. 4 bygg med 14 leiligheter på Sørvær. Kommunen er gjennom videreformidlingslån garantist for selskapets gjeld. Hasvik Boligselskap AS har en administrasjons- og vedlikeholdsavtale på kr ,- for 2005 mot at Hasvik kommune yter tjenester, jfr. Kommunens budsjett overordnet ansvarsnivå Etter dagens husleiesatser utgjør maksimal husleie årlig kr ,-. I tillegg kommer garasjeleie med kr ,-. Bokført leieinntektene i regnskapet for 2003 var kr ,-. Selskapets kostnader for regnskap, revisjon og styrehonorar utgjør årlig ca. kr ,- Selskapet har store betalingsproblemer på grunn av store årlig avdrag på lån. Selskapet har økonomisk overlevd ved at kommunen ikke har mottatt renter og avdrag siden Selskapets nettoresultat for 2003 eksk. Vedlikeholdsavtale kommunen, styrehonorar, revisjon og regnskap er: Ca ,- i pluss. Dette skal dekke renter og avdrag! Langsiktig gjeld utgjør 8,2 millioner kroner. Dersom lånene refinansieres over 20 år (kr i årlig avdrag) vil det med dagens leieinndekning dekke årlige renter og avdrag på lån. Før var det en faktor hvor mye en kan låne for å dekke alle kostnadene på utleiebygg: Nettodriftsresultat eksk. renter/avdrag x faktor på 7 = Verdivurdering på eiendom.

34 Med dagens lave renteutgifter er faktoren sikkert 8 eller 9. Dersom en ser på økonomi skulle Hasvik Boligselskap aldri ha kjøpt eiendommene for 7 millioner kroner og bygget 3 mannsboligene med kr. 1,7 millioner i gjeld. Objektivt kunne ikke selskapet overleve med høy renteutgifter og lavere leieinntekter den gang, i tillegg med en administrasjons- og vedlikeholdsavtale mot kommunen med kr ,- i året. Sørvær Servicebygg AS eier kommunen 100%. Selskapet har 1 bebygd tomt på stedet Sørvær. Kommunen har garantert for lånet til DNB. Lånets løpetid utløper Saldo pr utgjør kr ,-. Årlig avdrag ,-. Innovasjon Norge med lån som utløper. Saldo pr utgjør kr ,-. Årlig avdrag ,-. Lånets løpetid utløper Samlet leieinntekter årlig leieinntekter utgjør kr ,-. Av leieinntekter betaler kommunen: Kr ,- for ungdomsklubben Kr ,- for utekontor lege I tillegg er det en leiekontrakt til en årlig verdi til kr ,- som er usikker. Selskapets kostnader for regnskap og revisjon utgjør årlig ca. kr ,- utenom styrehonorar. Selskapet er godt økonomisk stillet, da gjelden utgjør kun ,-. Selskapet har fått dårlig likviditet på grunn av manglende leiebetaling kr ,- i året for en av leietakerne. Rett utskrift: Odd Michelsen

35 MØTEBOK Saksbehandler: Are Hammervold Solvang Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 04/00346 Sak 0101/04: ÅRSBUDSJETT 2005 Faglig tilråding: Formannskapets innstilling til kommunestyret: Budsjettforutsetninger: Hasvik kommune har som effekt av omfordeling i inntektssystemet ikke klart å tilpasse seg de økonomiske rammer. Kommunen har faste bunnkostnader for terskeltjenester, hvor små driftsenheter gir høye enhetspriser. Kommunen driver dyrere enn staten beregner utgiftsbehovet. Regionalpolitiske begrunnet tilskudd er ikke tilstrekkelig til å opprettholde dagens drift. Årsaken til avviket mellom faktiske utgifter og det som er normert kan være følgende forhold: - Kommunen kan har høyere kvalitet på tjenesten enn det som er normert - Kommunen kan ha høyere tjenestevolum enn det som er normert - Kommunen kan ha mindre effektiv drift enn det som er normert - Utgiftsnormene reflekterer ikke tjenesteproduksjonsbetingelsene for tjenesteproduksjonen - Utgiftsnormene reflekterer ikke merutgifter til å holde tjenesteproduksjonen på et nivå som samsvarer med fastsatt regelverk og standard I budsjettet for 2005 er regnskapsmessigunderskudd for 2003 fordelt over 3 år. Kommunen vil bli underlagt departementet økonomisk betinget kontroll for perioden Det legges fram et underskudd i budsjettet for 2005 som utgjør kr ,-. Budsjettet skal være i økonomisk balanse dvs kr. 0,-. Det er et absolutt krav at budsjettet skal være i økonomisk balanse uavhengig om kommunen blir under økonomisk betinget kontroll. Dersom kommunen legger ned Sørvær Servicebygg AS og Hasvik Boligselskap AS og kjøper eiendommene mot overtakelse av aktiva og gjeld kan kommunens underskuddet reduseres, jfr. egen utredning. Kommunen må da overta selskapets gjeld og refinansiere gjeld pr , og følgende overordnet ansvarsnivå vil bli endret: ungdomstiltak reduseres, legestasjon utgifter reduseres, kommunale utleieboliger nettoinntekter styrkes, kommunale utleiebygg nettoinntekter styrkes, tilrettelegginger inntekter reduseres, renteutgifter på lån økes og renteinntekter av utlån reduseres, avdrag på utlån økes og overføring til kapitalregnskapet reduseres med avdrag på videreformidlingslån. Det arbeides videre med å få årsbudsjettet 2005 og økonomiplanen i økonomisk balanse. Prioriteringer og tiltak skal beskrives i økonomiplanen, iht. kommuneloven 60 nr. 1 bokstav b. Det søkes til fylkesmannen for 2005 om tilskudd til modernisering og utvikling for å komme i økonomisk balanse for 2006 og for senere år. Alle prosjektene skal være politisk forankret.