; Antall sider Antall vedlegg Gradering! Forfatter(e) B22306! ^ Apen I Sverre Holøs. Mads Mysen Håkon l iii,tabland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "; Antall sider Antall vedlegg Gradering! Forfatter(e) B22306! 31.10.2008 ^ 117 + 3 Apen I Sverre Holøs. Mads Mysen Håkon l iii,tabland"

Transkript

1 SINTEF Oppdragsgiver Husbanken Oslo Trondheim Forskningsveien 3b, 0373 Oslo Høgskoleringen 7b Postboks 124 Blindern, 0314 Oslo 7465 Trondheim Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks: E-post: Internettadresse : Foretaksregisteret : NO MVA Oppdragsgivers adresse 7005 TRONDHEIM Oppdragsgivers referanse Gry Kong-,li Prosjektnr arkivnr./ Dato ' Rev dato ; Antall sider Antall vedlegg Gradering! Forfatter(e) B22306! ^ Apen I Sverre Holøs Prosjektleder Sign. I Ansvarlig linjeleder Sign. Kvalitetssikrer n. Sverre Holøs Mads Mysen Håkon l iii,tabland Oppdragsrapport Analyse og dokumentasjon av erfaringer med tetthetslosninger i Jåtten Øst Kort sammendrag har fått i oppdrag av Husbanken å sammenfatte målinger og erfaringer fra arbeidet med lufttetthet i Jåtten Øst I utbyggingen. Undersøkelsen bygger på intervjuer og gjennomgang av dokumenter, fotografier og måleresultater, i tillegg til at det ble foretatt to befaringer på stedet. Dette dokumentet utgjør rapporten for dette oppdraget. Byggverkets adresse Byggeår Austtunsletta, Stavanger Metode Emneord Filnavn Casestudie Luftlekkasje, Småhusbolig, Luftgjennomgang RapportJåtten Utdragsvis eller forkortet gjengivelse av rapporten er ikke tillatt uten s spesielle godkjennelse. Hvis rapporten skal oversettes, forbeholder seg retten til å godkjenne oversettelsen. Kostnader belastes oppdragsgiver.

2 O S INTE F 1 Innhold 1 Innhold Sammendrag Innledning Om prosjektet Energikrav og må linger Metoder Dokument / tegningsgjennomgang Lekkasj emålinger Intervju Befaringer...: Resultater Kravstilling og prosjektering Anbudsmateriale Organisering og bemanning Opplæring Tekniske løsninger med påvirkning på tetthet Gulv på gru.nn Gulv mot det fri Grunnmur Yttervegg Tak Skillevegger mot nabolelighet Overgang grunnmur / vegg Forsøk på beregning av lekkasjetall Tetthetsmålinger Oppnådde lekkasjetall Kostnader knyttet til lufttetthet Diskusjon Interne luftlekkasjer Tettemetoder Beregnede og målte luftlekkasjer Kostnader Konklusjoner Anbefalinger Referanser Vedleggsliste...17 B :17 Oslo,

3 (N SINTEF 2 Sammendrag har fått i oppdrag av Husbanken å sammenfatte målinger og erfaringer fra arbeidet med lufttetthet i Jåtten Øst 1 utbyggingen i Stavanger. Undersøkelsen bygger på intervjuer og gjennomgang av dokumenter, fotografier og måleresultater, i tillegg til at det ble foretatt to befaringer på stedet. Byggeprosjektet er en omarbeiding av prosjektet "Hothouse" fra April Arkitekter som vant en europeisk arkitektkonkurranse. Relativt sent i prosjekteringen ble det bestemt at prosjektet skulle gjennomføres som lavenergibygg, med et krav til maksimalt 1,0 luftomsetninger pr time ved 50 Pa trykkforskjell. Dette er betydelig strengere krav enn det som fremgikk av Teknisk Byggeforskrift (TEK 97) da Jåtten ble byggemeldt (4,0 var gjeldende krav), og også strengere enn kravet på 2,5 som ble vedtatt i revisjonen av TEK i Det ble stilt krav om målinger av lufttetthet i vindtettfasen, etter hvert ble kravet utvidet til måling i vindtettfase og ferdigfase for samtlige 73 leiligheter. Ingen av de involverte i prosjektet hadde tidligere erfaringer med et så strengt tett lufttetthetskrav, og er heller ikke kjent med andre norske prosjekter med så stort omfang av målinger. Det var derfor stor spenning knyttet til hvilke resultater som ville oppnås, og hvor omfattende tiltak som var nødvendige. Analyse av tetthetsmålingene viste at prosjektet som helhet oppnådde tetthetskravet med god margin, og med unntak av en leilighet, ble kravet oppnådd også for leilighetene enkeltvis. Generelt ble det oppnådd meget god lufttetthet allerede i vindtettfasen. Intervjuene viste at det finnes gode produkter og løsninger for god vindtetting av trehus, også hus med ganske komplisert form. En del detaljer var tids- og kostnadskrevende å få utført vindtett, og det ble brukt fugeskum og fugemasse i relativt stort omfang. Spesielt overganger mellom grunnmur og bunnsvill / trevegg og gjennomføringer i gulv og yttervegg var utfordrende. Disse detaljene utgjør også grenseflater mellom ulike aktører, noe som innebærer en ekstra utfordring for samarbeidet når detaljene er mangelfullt beskrevet. Med et større fokus på lufttetthet i prosjekterings- og anbudsfase vil det trolig være mulig å oppnå like gode resultater med lavere kostnader og mindre bruk av kjemiske byggprodukter. Tydeligere beskrivelse av detaljer og ansvar vil virke konfliktforebyggende. Under disse forutsetninger er lufttetthet på nivå med kravene på Jåtten Øst eller bedre trolig svært kostnadseffektive tiltak for å redusere oppvarmingsbehovet i småhus av tre. Vi anbefaler at det arbeides videre for å utvikle dokumenterte løsninger for gjennomføringer og overganger mellom bygningsdeler, spesielt der hvor flere faggrupper er involvert. Videre anbefaler vi å utvikle prosjekteringshjelpemidler for lufttetthet. Dette vil øke kostnadseffektiviteten ytterligere, fordi innsatsen kan konsentreres om de viktigste lekkasjeområdene, og stimulere til utvikling av produkter og løsninger. Hva som er optimalt nivå for lufttetthet i småhus i tre vil avhenge av forhold knyttet til det enkelte prosjekt, men lufttetthet betydelig bedre enn forskriftskravet vil trolig være kostnadseffektivt under de aller fleste forutsetninger. B ,17 Oslo,

4 OO SINTEF 3 Innledning har fått i oppdrag av Husbanken å sammenfatte målinger og erfaringer fra arbeidet med lufttetthet i Jåtten Øst 1 utbyggingen, der det har blitt oppført 73 boliger med lavenergistandard. Prosjektet er gjennomført som et selvbyggerprosjekt, der kjøperne har oppført grunnmurer under ledelse av Stavanger Kommune. Formålet med prosjektet har vært å samle erfaringer slik at disse kan brukes i fremtidige lavenergi- og passivhusprosjekter. 3.1 Om prosjektet Det ble utlyst en arkitektkonkurranse om bebyggelse av område som en del av den felleseuropeiske arkitektkonkurransen "Europan" i Denne ble vunnet av April Arkitekter med prosjektet "Hothouse". Vinnerutkastet ble senere omarbeidet for å passe inn i Stavanger kommunes planer for utbygging. Det ble blant annet bestemt at boligene skulle oppføres som et selvbyggerprosjekt, med særskilte krav til universell utforming og lavt energibehov. 3.2 Energikrav og målinger For å oppnå lavenergi-standard har det blitt satt høye krav til lufttetthet for boligene, og det er gjennomført målinger av luftlekkasje både etter at vindsperresjiktet ble etablert og etter ferdigstillelse. I arbeidet med lufttetting og lufttetthetsmålinger er det høstet mange erfaringer med hvordan rekkehusleiligheter kan oppføres for å nå et mål om et lekkasjetall på 1,0 eller bedre. Disse erfaringene er innsamlet og systematisert, hovedsakelig ved gjennomgang av tegninger, anbudsmateriale og måleprotokoller, intervju med sentrale aktører i prosessen, og befaringer på stedet. En rekke bilder som er tatt av Stavanger kommune er også gjennomgått. 4 Metoder 4.1 Dokument I tegningsgjennomgang Dokumenter fra prosjekterings-, anbuds- og oppstartfasen ble samlet inn og gjennomgått, se oversikt i tabell Lekkasjemålinger Målinger av luftlekkasjer er utført av Trykktesteren v/ Hans Ananiassen og Cornelius IR v/ Steffen C. Nordgård. Målingene er utført etter NS-EN 13829, metode B ved hjelp av Minneapolis Blowerdoor, og beregninger utført med TECTITE Express fra the Energy Conservatory. Målingene er dels gjort etter etablering av vindsperre og innvendige skillevegger, dels etter ferdigstillelse. For de fleste målinger er måleprotokoller stilt til rådighet, slik at det har vært mulig å analysere både undertrykksog overtrykksmålingene, samt variasjon i lekkasjekurvenes form. Dette kan gi antydninger om hva slags typer utetthet som dominerer (sprekker og hull eller transport gjennom porøse materialer.) Det har også gitt muligheter for å kvalitetssikre inndata (volum) for leilighetene mot beregnede volumer. I en del tilfeller inneholdt testfilene også tilleggsinformasjon om de enkelte leilighetene. B :17 Oslo,

5 O SINTEF Tabell 1. De vikte ste OOKUmernene sum ute t; au Dato Utsteder Viktig innhold Dokument Møtereferat: Lavenergiboliger på Jåtten April Arkitekter Ambisjonsnivå, energitiltak. bl. a. øst kontinuerlig vindsperre. Notat om prosjektskisse Byggforsk Forslag til oppfølging Notat og epost om lavenergiprosjekter April Ariktekter, K jersti Hembre Notat om energibehov Byggforsk Beregnet energibehov ved ulik tetthet. Møtereferat Lavenergiløsninger og April Arkitekter Avklaring ventilasjonsløsning, ventilasjon gjennomgang Møtereferat Bærekonstruksjon April Arkitekter Anbudstegninger Tømrer/ snekkerarbeider April Arkitekter Snitt-, plan- og Betal "tegninger. Anbud Tømrer Stavanger Beskrivelse av løsninger kommune Dokumentasjon, lavenergiseminar for Stavanger Foredrag fra Trykktesteren / Cornelius IR Mesterhus utførende kommune,, Lavenergiboliger for fremtiden 4.3 Intervju Det er gjennomført intervjuer med informanter, ved hjelp av intervjuguide, se tabell 2. Intervjuobjektene har vært involvert på ulik måte i prosessen, og det er derfor brukt litt ulike spørsmålsstillinger overfor forskjellige informanter, og ikke alle spørsmålene er relevante overfor alle informanter. i adell L. uvsersrkl ov l trnct v ucuc ci av, lcl. Navn Rolle Firma Hans Ananiassen Lufttetthetsmåler Trykktesteren Jon Erik Johnsen Anle sleder, tømrer Tunge AS Jan Henrik Kauf Byggeleder Stavanger Kommune Arna Mathiesen Arkitekt April Arkitekter Bjørn Mikalsen Prosjektleder Stavanger Kommune Lars Myhre Råd iver energikonsept 8 forsk Klaus Tjessheim Elektriker Unison Elektro Ben Tore Tunge Daglig leder, tømrer Tun e AS Peder Voll Bas, tømrer Tunge AS 4.4 Befaringer Befaringer på stedet ble gjennomført av Sverre Holøs fra , sammen med Bjørn Mikalsen og Jan Henrik Kauf fra Stavanger kommune, og sammen med John Ivar Johnsen og Peder Vold fra Byggefirma Tunge. 5 Resultater 5.1 Kravstilling og prosjektering I prosjekteringsfasen ble det fastsatt et økt ambisjonsnivå for energibruk. Byggforsk ved Lars Myhre foreslo hvordan ytterkonstruksjoner, ventilasjon og oppvarming kunne løses for å oppfylle disse ambisjonene. Oppvarmingsbehovet ble kraftig redusert i forhold til minstekravene i TEK97 med veiledning, og "standard Mesterhusleveranse" ved en kombinasjon av flere grep: Balansert ventilasjon med varmegjenvinning Bedre tetthet B :17 Oslo,

6 N SINTEF Bedre vinduer og dører. Mer isolasjon i gulv, tak og yttervegger Reduksjonen i varmetap ved ulike tiltak er vist i figur 1. Utførelsene "TEK" og "Standard" har begge et lekkasjetall på 4,0. "Standard" har balansert ventilasjon med varmegjenvinning, og med denne løsningen øker varmetapet på grunn av infiltrasjon. Som det fremkommer av figuren betyr økt tetthet i kombinasjon med varmegjenvinning svært mye for å redusere beregnet varmetap i sammenligning med bedre isolasjon i tak og vegger. Det ble derfor avtalt å stille krav i anbudsgrunnlaget om et lekkasjetall på 1,0 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell. Det var på det tidspunktet få av de involverte som hadde erfaring med lufttetthet på dette nivået, men Lars Myhre fra Byggforsk hadde kjennskap til eneboliger som var bygget med svært lave lekkasjetall. Beslutningen om å utføre prosjektet som lavenergiboliger kom inn etter at utformingen i stor grad var bestemt. Det ble i svært liten grad gjort omprosjektering eller detaljprosjektering av tetthetsløsninger fra arkitektens side, og det ble antatt at "vanlige preaksepterte løsninger" ville fungere tilstrekkelig. Derimot utløste økt isolasjonsmengde i yttervegger en del ekstra tegnearbeid og omprosjektering. 250,0 150,0-100,0 --{ 'OVentilasjon^ n Infiltrasjon t7 Vinduer og dører a Golv n Tak Yttervegg ,0-0,0 TEK Standard Lavenergi Super-lavenergi Figur 1 Varmetap ved ulike alternative utførelser. 5.2 Anbudsmateriale Anbudsmaterialet har en del formuleringer som angår tetthet: I orienteringen (pkt ) fremgår det at "Rekkehusene på Jåtten Øst skal utføres som lavenergiboliger. Husene skal ha forbedret varmeisolasjon, høyisolerende vinduer, ventilasjonsanlegg med god varmegjenvinning og en lufttett klimaskjerm, slik at luftlekkasjene reduseres til et minimum.....alle utførende på byggeplassen skal delta på et tre-timers introduksjonsseminar om lavenergibygging... Luftlekkasjene gjennom klimaskjermen skal reduseres til et minimum. Det må tettes omhyggelig rundt dører og vinduer, og rundt alle gjennomføringen gjennom klimaskjermen (rør, kanaler, B :17 Oslo,

7 N SINTEF m- m.) Videre er det svært viktig å sikre god klemming av alle skjøter i innvendig dampsperre og utvendig vindsperre. Lekkasjetallet (n50) vil bli målt for et utvalg rekkehusleiligheter i henhold til NS-EN Det målte lekkasjetallet skal ikke være høyere enn 1, 0 luftvekslinger per time. Dersom lekkasjetallet er høyere, plikter utførende å gjennomføre utbedringstiltak slik at kravet om maksimalt 1,0 luftvekslinger pr time ble nådd..." Videre er det stilt mer konkrete krav under enkelte poster: 08 Tømmerarbeid. "Bruk av fugemasse skal minimeres og fugemasser skal ikke benyttes dersom tilfredsstillende løsninger kan sikres på annen måte. Innvendig tetting av fuger skal utføres med akryl/silikon fugemasse som ikke avspalter eddiksyre. Fugemasse basert på polyuretan eller polysulfd skal ikke benyttes. " "08.23 Yttervegger I alle overganger mellom treverk og betong i ytterveggskonstruksjonene der det kan forekomme vann- eller luftinntrengning, skal det legges inn forskriftsmessige rettelister og eventueltfuges. Under bunnsvill skal det legges inn pakning for å sikre tetting. og detal/tegninger... Det vises til plan-, fasade,, snill-, Forhudningspapp trekkes inn på karmer og klemmes inntil karmside med klemlister. Ved karnat jør ner legges det på ekstra pappremser som klemmes/lime.s fast slik at luft og vanninntrenging ikke forekommer. Dersom dei oppstår hull i papplaget skal disse tettes. Det er også beskrevet konstruksjoner med antatt god tetthet: Underkledning av plater som vindsperre på fasade: 9 mm utvendig gipsplate. Spikret. Toleranseklasse 3. Type: GU. Tykkelse 9 mm Vindsperresjikt av folie på vegg. Kvalitet, Type: TYVEK eller tilsvarende. Skal klemmes i skjøter og til vindus-/dørkarmer Dampsperresjikt av plast. Kvalitet, type; diffusjonstett plastfolie. Tykkelse 0,15 mm. Skjøtemetode: Overlapping av folie i tak, klemmes under vindus- /dørlister. Spesielle krav: plasseres mellom 198 Inni stenderver k og 48 mm påforingsvegg Vindsperresjikt av folie på bjelkelag. Vindsperre brettes rundt dokkeforkant i omlegg med dampsperra og klemmes medplater eller lekter. Vidsperra rulles utpå toppsvillen før bjelkelaget legges. Etter at bjelkelaget er montert, brettes vindsperra rundt bjelkelaget og inn over golvplatene. Byggdetaljsblad Snekkerarbeider Generelt Rundt karmer skal det dyttes med strimler av mineralull og.fuges Tømmerarbeider i _forbindelse med VVS-arbeider. Her er det beskrevet hulltakinger, men ingen spesifikke krav til tettetiltak utover i 384,17. Åpninger i platehimling til rør, luker m. m. der fugetetting er angitt. " B :17 Oslo,

8 Q SINTEF Under tømmerarbeider i forbindelse med elektriske installasjoner var det derimot ikke angitt krav til tetting. Hulltaking ikke angitt, kun festearrangementer for bokser og utsparinger for bokser i plater og paneler, samt tilpasning til gulvlister. 5.3 Organisering og bemanning Byggeprosjektet ble gjennomført som en delt, byggeherrestyrt entreprise. Byggherren sto samtidig for oppføring av grunnmurer ved å organisere selvbyggere. Utførende tømrerentreprenør er en godt etablert bedrift med om lag 30 ansatte. Byggeplassen ble ledet av to tømrere, hver med tjue års erfaring i bedriften. Ingen av dem kjente til at det var stilt spesielle krav til lufttetthet i noen av de prosjektene de hadde jobbet med tidligere, eller at lekkasjetallet var blitt målt. Det var samme tømrerlag som reiste bærekonstruksjonen og vindtettet alle boligene, og en mann hadde spesielt ansvar for tettetiltak. Arbeidsstyrken var til tider noe større enn firmaets samlede kapasitet, slik at det måtte leies inn noe personell utenfra. Intervjuene tyder på at samarbeidet mellom aktørene stort sett gikk smidig, men at det oppsto noen uenigheter og kryssende interesser i forbindelse med punkter som var uklart spesifisert. Spesielt ble det trukket fram at det viste seg å være behov for mer omfattende forberedelser av gjennomføringer, særlig for ventilasjonskanaler, enn det var blitt gitt pris på. Dette førte til at det oppsto behov for mer tømrerarbeider (kasse rundt ventilasjonsgjennomføring) enn det som var forutsett under anbudsregningen. 5.4 Opplæring Det ble gjennomført et tretimers seminar om lavenergi og tetthet for alle involverte. Dette la bl.a. vekt på å forklare viktigheten av lufttetting. Tømrerne og byggelederen uttrykte at det kunne vært mer vekt på konkrete løsninger, mens daglig leder for tømrerentreprenør var fornøyd med at det ble lagt stor vekt på konsekvensene. Intervjuet elektriker uttrykte at mye av innholdet var lite relevant for dem, og at det hadde vært tilstrekkelig med en kortere innføring for de tekniske fagene. I tillegg til kurset har det blitt gjennomført opplæring i form av diskusjoner og gjennomgang av ulike detaljer ute på byggeplassen. 5.5 Tekniske løsninger med påvirkning på tetthet Gulv på grunn Gulv på grunn er utført med radonsperre og støpt såle. Radonsperra skal være brettet opp mot grunnmur og limt mot denne med fugemasse. Det er også forsøkt fuget i overgangen mellom gulv og grunnmur (foto 3). Inntak for strøm og vann samt avløp er ført gjennom gulv på grunn. I prinsippet ble gjennomføringer utført ved at det ble grovskåret et hull i radonsperre. Deretter ble det skåret ut et trangt hull for gjennomføringen i en ca 50x50 mm bit av radonduk som ble trædd over røret, og limt til radonduken i gulvet. Enkelte steder ligger flere trekkerør i en "bunt", og det må antas at en tetting som beskrevet over ikke er utført (foto 4). Trykktester oppga at det var lekkasjer ved rør / kabeloppstikk og i overgang gulv / grunnmur i mange leiligheter Gulv mot det fri I hovedsak utført som yttervegg, med dobbel vindsperre med klemte skjøter, men med gjennomgående dragere (foto 6) B :17 Oslo,

9 OO SINTEF Grunnmur Grunnmurene er utført i plasstøpt betong i to sjikt med ekspandert polystyrenisolasjon i midten (foto 2). Plasstøpt betong regnes for praktiske formål som lufttett. Høydeforskjell mellom betongvanger en rekke steder på grunn av ulike gulvnivå mellom leiligheter Yttervegg Tolags vindsperre av utvendig gipsplate(gu) og vindsperreduk (Tyvek) med klemte skjøter (foto 5) Tilslutning til tilstøtende betongvange, der denne går over bunnsvill, er forsøkt tettet med fugeskum (foto 6). Polyetylenfolie er lagt som inntrukket dampsperre. Gjennomføringer for elkabler i yttervegg er i prinsippet utført ved at trekkerør er boret gjennom stender. Fuget mellom trekkerør og stender på indre del av bindingsverket. Midlertidig tettet før første lufttetthetsmåling. Fuget utvendig mellom trekkerør og kabel Tak Divorol undertak er lagt som kombinert undertak og vindsperre. Undertaket er klemt til vindsperre på vegg Skillevegger mot naboleilighet Utført som to separate bindingsverksverksvegger, kledt innvendig med dobbel gipsplate. Disse veggene er føn helt opp til undertaket (foto 13) Overgang grunnmur / vegg. Det er angitt grunnmurmembran i anbudsmaterialet. I praksis viste det seg at det var en del avvik både i høyde og side på grunnmurskroner. Murkroner ble slipt for å få bedre jevnhet, og det ble valgt en løsning med dobbel svill (foto 1 1). Dermed fikk man god klem på grunnmursmembran med nedre svill, og kunne rette opp retningsavvik ved å skole opp øvre bunnsvill. Det ble så skummet mellom de to svillene. Det er også skummet eller fuget mellom gipsplate og betong på utsatte steder (foto 10 og 12) 5.6 Forsøk på beregning av lekkasjetall Lekkasjetall fra litteraturen for de ulike stedene der luft kan finne vei gjennom vindsperresjiktet er satt inn i tabell 3. Det er gjort en rekke antagelser, disse er forsøkt kommentert i tabellen. B :17 Oslo,

10 O SINTEF Tabell 3. Beregnet luftlekkasje i endeleilighet type A -v rn c c ^ o ^td 0 C CD t^d ^D p1 ^ ^. Materiallekkasjer Nabovegg betong 40, 2 m2 Plasstøyt sstøpt betong Antar at betong er lufttett 0, 0 Doble gipsvegger på Håndbok (tall for utvendig Nabovegg tre 108, 3 m2 begge sider 0,750 gipsplate/2) 81, 3 NDVK-regler, oppdatert 19. juli Vinduer 28,1 m2 1, , 2 Yttervegg betong u/vindu 36, 2 m2 Plasstøyt betong - Antar at betong er lufttett 0, 0 Yttervegg tre u/vindu 92, 9 m2 GU + Tyvek 0,286 Reff & al , 6 Yttertak* 51, 6 m2 Divorol 0,150 TG (Divorel TOP) 7, 7 Gulv på grunnen 43, 5 m2 Støpt betong Antar at betong er lufttett 0, 0 Overheng* 7,7 m2 0, 286 satt lik yttervegg 2, 2 Sum materiallekkasjer 171, 0 Horisontale overganger yttervegg/guly mot grunnen - utover 3, 9 m Støpt gulv etter vegg. Krympesprekk,196 Antagelser. Registrert sprekk forsøkt tettet med fugemasse. Tall for 0,4 mm spalte etter Geving ( fig ), 7 Antagelser. Registrert sprekk forsøkt tettet med fugemasse. Tall for 0,4 mm spalte etter Geving ( fig ), 9 nabovegg/gulv mot Støpt gulv etter vegg. grunnen - utover 4, 9 m Krympesprekk,196 yttervegg/yttertak - Klemt skjøt Divorol / utover 11,5 m Tyvek Antatt minimal 0, 0 yttervegg/terrassetak Tilsynelatende ikke - utover 2, 7 m kontinuerlig 0, 500 Mulig lekkasjepunkt 1,4 yttervegg/terrassetak -innover 5, 4 m Antar klemt skjøt Inngår i skjøtandel 0, 0 nabo vegg/terrassetak Antar at gulvbelegg - utover 2,7 m ligger kontinuerlig Inngår i skjøtandel 0, 0 yttervegg/overheng - Antar kontinuerlig utover 6,1 m Tyvek Inngår i skjøtandel 0, 0 Antar uproblematisk, men yttervegg/overheng - Antar uproblematisk - vanskelig punkt mot innover 8,1 m kontinuerlig Tyvek. naboskillevegg 0, 0 nabovegg/overhengutover 3,1 m Vanskelig detalj 2, 000 Antatt lekkasjepunkt 6, 2 ytter mellombjelkelag Beskrevet: svinelist Sandberg &Sikander 2004 Verdi tre-betong 13,9 m Reell; avvik 4,223 for Svillelist mot grov betong 58, 9 nabo mellombjelkelag i tre-betong 14, 9 Ikke beskrevet tetting 4,223 sum horisontale 68,5 Sandberg & Sikander 2004 Verdi for Svillelist mot grov betong 62, 9 134,9 Gjennomføringer 0, 0 B :17 Oslo,

11 Q SINTEF m 3 rn C m ^ ^QCD rt <D H A x ^'o ^ Ø m ^^ ^W ^ N W Å Ø 3 CD Q> ^ Vindu/dør fuge mot Bunnfylling og vegg 89,4 Im silikonfuge 0,040 Bøhlerengen & Almenning ,6 Eika bel i grunn 1,0 10,377 3 mm fuge rundt 20 mm kabel 10,4 Røroppstikk i grunn 4,0 2,114 1 mm fuge rundt l l0 mm rør 8,5 Kabelgjennomføringer Trekkerør, 1 mm i ytterveggg 4,0 stk åpning fuge/rør 0,269 11,5 mm kabel i 16 mm trekkerør 1,1 Polyuretanskum i Inntak ventilasjon 1,0 stk innkassing 3,843 0, 5 mm fuge rundt 160 mm kanal 3,8 Polyuretanskum i Avkast ventilasjon 1,0 stk innkassing 3,843 0, 5 mm fuge rundt 160 mm kanal 3,8 Avkast Polyuretanskum i kjøkkenventilator 1,0 stk innkassing 3,843 0, 5 mm fuge rundt 160 mm kanal 3,8 Rørgjennomføring Polyuretanskum i utekran Z O stk innkassing 0, mm fuge rundt 20 mm rør 1,0 Sum. 36,0 gjennomføringer Sum beregnet lekkasjeluftmengde 341,9 5.7 Tetthetsmålinger Tetthetsmålingene ble utført med Minneapolis Blower-Door i henhold til Norsk Standard- I en del tilfeller ble det utført lekkasjesøk og tetting med vifta i "cruise-mode" (konstant undertrykk på 50 Pa) før selve målingen ble utført. Det var generelt behov for å foreta en del midlertidige tettinger av trekkerør og avløpsrør før målingene, da disse ellers vil gi feil ved målingen. Spesielt i starten så det ut til å være brukt en del tid på dette, mens trykktestingen etter hvert ble utført i et raskt tempo, til tross for at måleutstyret er nokså omfattende og krever en del tilrigging. Det ser ut til å være bred enighet om at tetthetsmålingene var helt nødvendige for å oppnå de gode resultatene, og at målingene ga en del overraskelser i forhold til lekkasjepunkter. 5.8 Oppnådde lekkasjetall Lekkasjetall målt ved overtrykk og undertrykk i vindtettfase og ferdigfase er gjengitt i figur 2. Figuren illustrerer at målsetningen om et lekkasjetall på 1,0 er oppnådd med god margin for prosjektet som helhet, med et par enkeltleiligheter som er mindre lufttette enn kravet. Utviklingen i tetthet fra vindtettfase til ferdigfase er mindre entydig, noen leiligheter blir tettere, men relativt mange blir mer utette. Videre kan man se at det er noe større luftlekkasjer i midtleilighetene enn i endeleilighetene. B :17 Oslo,

12 N SINTEF 1,40 n Lekkasjetall (vindtettfase q Lekkasjetall (ferdigfase) 1,20 1 1,00 0,80 - I IL I 0, ,40 0,20. ^^ 4^ ø 4' 4^ ^ ø^ ø'^ 4-ti øry ery ø'^ E 4.ti 4ti Øti Ery 4^ ^^ ^ti 4r 44' 4r 4? 4f 4t er 41' 4t 4r 41' 4A 4Z 4^' 4r Figur 2 Lekkasjetall i vindtettfase og ferdigfase for de enkelte leilighetene (E= ende, M midtleililghet) 4 Ved å bryte opp leilighetene i midtleiligheter og endeleiligheter med forskjellig planløsning, ser det fremdeles ut til at lekkasjetallet i midtlelighetene er minst 0,1 luftvekslinger pr time høyere enn i endeleiligheten. Dette er fremstilt i figur 3. 1,20 1,00 0,80 0,60 f snitt+sd snitt-sd n snitt 0,40 0,20 Type B Ende Type B Ende Type B Midt Type A Ende Type A Ende Type A Midt Figur 3 Lekkasjetall i vindtettfase (gjennomsnitt +/- et standardavvik) for ulike typer leiligheter. Midtleilighetene ser ut til å ha større luftlekkasjer. B :17 Oslo,

13 N SINTEF Det ble ikke funnet noen entydig sammenheng mellom lekkasjetallet og lekkasjekurvens form. 5.9 Kostnader knyttet til lufttetthet Det lot ikke til at lufttetthet påvirket grunnleggende utforming eller materialvalg. De viktigste kostnadspostene knyttet til å oppnå beskrevet lufttetthet er listet oppi tabell 4: Tabell 4. Kostnader ved skjerpet Krav ri iunneunei. Vurdering Kommentar Post Prosjektering før anbud Noen få timer Kravsetting i forprosjekt. Minimal detaljprosjektering knyttet til tetthet før anbud. Informasjonsmøte Ca 2 timer x 40 mann 3 timers infomøte om lavenergi, hvor tetthet utgjorde ca halv arten. Detaljløsninger i utførelsesfase En god del mer enn normalt Vanskeli kille ut merarbeidet som har medg t å skten andre å gjøre detaljer. Lufttetting mot grunn 1-2 dager pr leilighet Utført som radonsikring. Kan vurderes som ekstrakostnad hvis radonsikring er unødvendig Ekstra avretting / sliping av grunnmur 1-2 dager pr hus (utført av selvbyggere) - Utsparing i utvendig støttemur Ukjent tidsbruk Ble ivaretatt under støpingen i de siste husene. Liten kostnad for disse. Dobbel vindsperre med klemte skjøter Ingen tilleggskostnad Foretrukket løsning uavhengig av spesielle lufttetthetskrav Innkassinger før gjennomføringer 1 time pr leilighet Kabelgjennomføringer 1-2 timer pr leilighet Elektrikers anslag. Lekkasjemålinger Fast pris: pr leilighet Fullstendig trykktesting utført 2 ganger pr leilighet. Ettertetting / skumming 1-3 timer pr leilighet Tømrernes byggeplassj cf anslo at merkostnadene til lufttetting for tømrernes side utgjorde "noen få" timer til ekstra tetting pr, leilighet, samt en del fugeskum og fugemasse. Elektriker anslo "et par timer'' som merforbruk til gjennomføringen (boring gjennom stendere, midlertidig tetting, fuging mellom rør og stender og mellom rør og kabel.). Byggeleder anslo at det samlet kunne dreie seg om kanskje 3 ekstra dagsverk pr leilighet hvis radonduk og sliping av grunnmurer hadde blitt utført av øvede. Reell tidsbruk for selvbyggerne er større. Lekkasjemålingene er tildelt som ett oppdrag, til en pris av pr måling. I tillegg er det fakturert 0,5-1,5 timer ekstra arbeid med lekkasjepåvisning i en del leiligheter der kravet ikke ble oppfylt. 6 Diskusjon 6.1 Interne luftlekkasjer Målingene tyder på at innvendige brann- og lydskillende vegger mellom boenheter lekker forholdsvis mer luft per areal enn yttervegger. Det er ikke brukt lufttettende materialer utover gipskledning i disse veggene, og av lydmessige årsaker har veggene liten avstiving. Der det er brukt I-bjelke som forkantbord har det vært en transportvei mellom leiligheter mellom forkantbord og vindtetting. Rent energimessig er konsekvensene av luftlekkasj er mellom ulike boenheter mindre enn tilsvarende lekkasjer i yttervegg. Dermed kan beregnet infiltrasjonsvarmetap basert på de målte lekkasjetallene være større enn det reelle. I Jåtten kan reelt infiltrasjonsvarmetap kanskje være % lavere enn beregnet på grunn av denne målefeilen. Måleteknisk er det krevende å måle luftlekkasjer gjennom klimaskallet i bygninger som er delt opp i separate enheter, uten at interne luftlekkasjer påvirker målingene. Trykksetting av tilstøtende leiligheter under måling er mulig, men svært lite praktisk. B :17 Oslo,

14 SINTEF Av hensyn til spredning av lyd, lukt og brann, bør skillevegger mellom ulike boenheter uansett være tette. Det synes dermed fornuftig å stille krav til lufttetthet for hver enkelt boenhet, og akseptere den lille feilen i beregnet energiforbruk. Infiltrasjonsvarmetapet er uansett svært avhengig av lokalt klima. 6.2 Tettemetoder Det er benyttet fugeskum i relativt stor utstrekning for å oppnå god lufttetthet, spesielt i forbindelse med overgang grunnmur / trevegg og skillevegger mellom leiligheter, men også ved gjennomføringer og ved etasjeskillere. Av miljømessige hensyn var det egentlig stilt krav om at polyuretanskum ikke skulle brukes i prosjektet. Fugeskum er en lite arbeidskrevende måte å tette uregelmessige hulrom, og det er derfor naturlig å ty til dette ved ettertetting av detaljer som ikke er lufttette. Flere av stedene der fugetetting med skum er brukt, kunne tettingen vært løst på alternative måter: Strengere krav til murkroner kunne redusert behovet, for avretting og tetting under svill. Svillemembran i kombinasjon med godt avrettet murkrone bør gi tilfredsstillende tetthet uten skumming. Eventuelt kunne man tenke seg utviklet et system for å støpe en duk inn i grunnmuren, som så kunne trekkes opp og overlappe vindsperre. Gjennomføring i gulv, tak og vegg kan gjøres lufttette uten skum, ved hjelp av tilpassede mansjetter som klemmes mot vindsperre, radonsperre eller plastfolie, i praksis ved at det settes inn en hard, plan plate som mansjetten og vindtettingen klemmes mot. Et ekstra tettesjikt i skilleveggene (plastfolie, vindsperre) ville lettet tettingen av disse. 6.3 Beregnede og målte luftlekkasjer Beregninger for en midtleilighet og en endeleilighet er sammenlignet med målte luftlekkasjer i figur ,0 m'/h, E 0 450,0 m'/h 400,0 m'/h 350,0 m'/h 300,0 m'/h ^ 250,0 m'/h E J 200,0 m'/h ; 150,0 m'/h [0 Målt (males) Målt (snitt) n Målt (min) 0 Sum gjennomføringer nabo mellombjelkelag i tre-betong M ytter mellombjelkelag tre-betong nabovegg/overheng - utover yttervegg/terrassetak - utover 0 nabovegg/gulv mot grunnen - utover Cl yttervegg/gulv mot grunnen - utover n Overheng" s Yttertak' 0 Yttervegg tre u/vindu Vinduer r Nabovegg tre 100,0 m'/h 50,0 m'/h 0,0 m'/h A-ende 2 Beregnet A-ende 2 Målt A-midt beregnet A-midt målt Figur 4 Beregnede og måtte luftlekkasjer for to typer leilighet. Som det fremgår av figuren, er alle målte lekkasjeluftmengder en del høyere enn beregnede luftlekkasjer gjennom materialer og dører / vinduer (grønne felter på søylen). Når antatte verdier for luftlekkasjer i forbindelse med overganger (røde og oransje) og gjennomføringer (gule) legges til, ser vi at beregnet lekkasj eluftmengde ligger høyere enn de tetteste leilighetene, og om lag 10 % lavere enn B :17 Oslo,

15 O SINTEF gj ennomsnittet. Det kan tyde på at forutsetningene for antagelsene ikke er helt urealistiske, men at det forekommer en del variasjon i lekkasje på grunn av varierende utførelse, slik at beste utførelse på Jåtten Øst er en del bedre enn det som er forutsatt i beregningene. Det er ikke urimelig å tenke seg at lekkasjen for eksempel mellom grunnmur og svill er mindre enn beregnet på mange steder i prosjektet. Prosjektet inneholder ikke nok variasjon til å kunne analysere ulike faktorers påvirkning på lufttettheten i noen særlig detalj. 6.4 Kostnader Tømrerentreprisen ble av flere grunner ulønnsom for utførende. Tetthetskravene var en av grunnene til dette. Intervjuene tyder på at mye av tidsbruken oppsto i forbindelse med lufttetting av detaljer det ikke var mulig å bruke standardløsninger for god tetthet. Tidsbruken omfatter da både å søke seg fram til de svake punktene, finne fungerende løsninger og utføre løsningen. Tømrernes anslag på "noen få" ekstra arbeidstimer pr. leilighet, tar utgangspunkt i en løsning med dobbel vindtetting, som entreprenør for tømrerarbeidene oppfatter som bortimot en standard løsning for tilfredsstilende fuktsikring i et område med mye slagregn, og uten behov for å løse de spesielle detaljene. Hvordan dette ville ha slått ut for firmaer som har sine erfaringer fra et mindre utsatt klima og dermed kanskje har enklere løsninger for tetthet, kan vanskelig besvares ut fra erfaringene fra Jåtten Øst, men det er klart at dobbel vindtetting har både en material- og arbeidskostnad i forhold til enkel vindsperre. "Gjennomgang av tetthet i lavenergiprosjekter"(holøs 2008) tyder på at gode lekkasjetall kan oppnås med flere alternative løsninger for vindsperre, også enkel vindsperre. Også i det prosjektet var det en overvekt av eksempler fra værharde strøk. Scenarier for klimaendringer (Iversen, 2005) antyder at slagregnmengden i Norge vil øke, slik at hensynet til fuktsikring tilsier at robuste vindsperreløsninger vil bli nødvendig i større deler av landet for å oppfylle byggeforskriften krav om Tuktsikkerhet. Det er å bemerke at boligene på Jåtten er oppført uten pipe. Gjennomføring av lettklinkerpipe er påpekt som kostnadsdrivende å utføre med god lufttetthet (Holøs 2008). 7 Konklusjoner En hovedkonklusjon fra prosjektet er at et lekkasjetall på 1,0 eller bedre er oppnåelig for en tømrerbedrift uten erfaring fra tidligere prosjekter med spesiell krav til lufttetthet, og uten at bygningsform, materialer eller løsninger er valgt med tanke på enklest og best mulig lufttetting. Yttervegg-, tak- og gulvkonstruksjonene har tilstrekkelig lufttetthet med de (vanlige) oppbygningsprinsippene og materialene som er benyttet i prosjektet, når utførelsen er god. I forhold til andre energitiltak (økt isolasjonstykkelse, mer isolerende vinduer, mer varmegjenvinning) synes det som bedret lufttetthet kan være et kostnadseffektivt tiltak for å redusere oppvarmingsbehovet, men at det kan medføre relativt mye tidsbruk å oppnå god lufttetthet i detaljer der lufttett utførelse ikke er prosjektert. En lufttetthet tilsvarende et lekkasjetall på 1,0 eller bedre synes derfor som et hensiktsmessig krav, selv om det viste seg krevende å oppnå dette med så vidt sammensatt bygnings- og grunnmursform :17 Oslo,

16 ON SINTEF Entreprenørene klarte ikke å prise de nødvendige ytelsene for å oppnå god lufttetthet riktig. En riktigere prising kan trolig oppnås dersom flere av de detaljløsningene som er nødvendig for bedre tetthet er beskrevet. Dette vil også gjøre kost / nyttevurderingene sikrere. Skillevegger mellom boenheter bør planlegges slik at disse oppnår tilsvarende lufttetthet som yttervegger. Variasjonen i lekkasjetall mellom leiligheter var relativt liten, noe som tyder på at prosjekteringshjelpemidler for lufttetthet kan utvikles. Slikt verktøy vil gjøre det mulig å gjennomføre analyse av kostnad og nytte av ulike tettetiltak, og dermed optimalisere kravnivået for lufttetthet i forhold til andre energitiltak. Det vil dermed kunne ha en nytteverdi, selv om det vil være behov for å dokumentere lekkasjene knyttet til enkelte detaljsløsninger nærmere ved laboratorieundersøkelser. 8 Anbefalinger Bedret lufttetthet i forhold til forskriftens minimumskrav anbefales generelt som en kostnadseffektiv måte å redusere oppvarmingsbehovet for boliger. Vi anbefaler at man søker å oppnå god lufttetthet i vindsperresjiktet, og kontrollerer og eventuelt ettertetter dette allerede i vindtettfasen, etter at flest mulig gjennomføringer er utført eller forberedt. Dette gir større sikkerhet for varmetap på grunn av anblåsing, og gode muligheter for korreksjon. En tett vindsperre reduserer også konsekvensene av tilfeldige skader på dampsperresjiktet. Eksakt hvilket tetthetsnivå man bør legge seg på, vil avhenge av flere faktorer ved det enkelte prosjekt, og de data vi er kjent med gir ikke grunnlag for å angi spesifikt hva som er optimalt under ulike forhold. Erfaringer fra Jåtten og fra undersøkte småhusboliger kan tyde på at (økonomisk) optimal tetthet i boligprosjekter vil ligge i størrelsesorden 0,5-1,5 luftomsetninger pr time v 50 Pa. Det anbefales å utføre grundig prosjektering og god detaljering for å unngå høyt tidsforbruk med tetting av dårlige detaljer. Dette er i tråd med generelle anbefalinger for lavenergihus og passivhus, ikke bare for å oppnå god lufttetthet, men også med tanke på å unngå kuldebroer og fuktskader. Det anbefales å benytte produkter og løsninger der tetthet er dokumentert. Tetthet for vindsperreprodukter er for eksempel dokumentert i godkjenningsdokumentene for produkter med Teknisk Godkjenning. Holøs (2008) inneholder en rekke eksempler på målte detaljer og produkter. Flere blad i Byggforsk Kunnskapssystemer inneholder løsninger med god lufttetthet for mange konstruksjonsdetaljer, for eksempel , og Vi anbefaler at det arbeides videre med systematisk erfaringsinnhenting og utvikling av prosjekteringshjelpemidler, parallelt med utvikling og dokumentasjon av detaljløsninger, slik at riktige tetthetsmål kan defineres og oppnås for ulike prosjekter. Spesielt bør det arbeides med gode løsninger for gjennomføringer i gulv, vegg og tak, og overganger mellom gulv / grunnmur og grunnmur / vegg. Videre anbefaler vi at prosjekter der det foreligger tetthetsmålinger, slik som Jåtten Øst, følges opp over tid, slik at man får et riktigere bilde på varigheten av ulike løsninger, og hvordan tetthetskrav i byggeprosessen påvirker oppvarmingsbehovet over tid. B :17 Oslo,

17 N SINTEF 9 Referanser Byggforsk Kunnskapssystemer: Etasjeskiller med trebjelkelag. Varmeisolering og tetting Yttervegger mot terreng. Varmeisolering og tetting Bindingsverk av tre. Varmeisolering og tetting Skrå tretak med oppholdsrom på deler av loftet Materialer til luft- og damptetting Holøs, Sverre Lufttetthet i praksis. Erfaring fra lavenergiboliger. Oppdragsrapport B21018., Oslo. Iversen, Trond, Rasmus Benestad, Jan Erik Haugen, Alf Kirkevåg, Asgeir Sorteberg, Jens Debernard, Sigbjørn Grønås,Inger Hanssen-Bauer, Nils Gunnar Kvamstø, Eivind A. Martinsen, Torill Engen- Skaugen Klimaet i Norge om 100 år. Besøkt på http /'re-c,lim met no/presse/download/rerclim brosiyre2005.pdf Vedleggsliste Vedlegg A: Fotodokumentasjon. Vedlegg B: Intervjuguide. Vedlegg C: Måleresultater fra de enkelte leiligheter. B :17 Oslo,

18 Q SINTEF Erfaringer med lufttetthet fra Jåtten Øst. VEDLEGG A Fotodokumentasjon Erfaringer fra Jåtten Øst 1:9 Vedlegg A

19 N SINTEF Foto I Husene er bygget med sprang i både høyde og dybde. Foto 2. Grunnmurer er utført i plasstøpt betong med innstøpt isolasjon. Legg merke til høydeforskjell mellom vanger og støttemur foran inngangsparti i flukt med grunnmur Erfaringer fra Jåtten Øst 2:9 Vedlegg A

20 O SINTEF Foto 3. Forsøk på tetting av svinnsprekk mellom grunnmur og kjellergulv. Foto 4. Noen steder var flere gjennomføringer plassert i en "bunt" Erfaringer fra Jåtten Øst 3:9 Vedlegg A

Erfaringer med lufttetthet - Jåtten Øst

Erfaringer med lufttetthet - Jåtten Øst Erfaringer med lufttetthet - Jåtten Øst Sverre Holøs Jåtten Øst konkurransevinneren Hothouse, April Arkitekter vinner Europan 7, 2003 73 boliger i rekke, totalt ca 11.000 m² www.aprilarkitekter.no Jåtten

Detaljer

Lekkasjepunkter fra en bygning

Lekkasjepunkter fra en bygning 1 Vindusfugemetodenes betydning for luftlekkasjene Thor-Oskar Relander thor.oskar.relander@ntnu.no PhD Stipendiat Bygg, Anlegg og Transport, NTNU Bygningsfysikkdagen 28.november 2007 2 Lekkasjepunkter

Detaljer

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema Utfordringer knyttet til nye energikrav Dr.ing. Lars Myhre Fagansvarlig Mesterhus Norge Tema Fuktsikre takkonstruksjoner Yttervegger Ringmur med trinnfri atkomst (universell utforming) Yttervegger mot

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul

Detaljer

Skifte av vinduer ga tettere hus

Skifte av vinduer ga tettere hus Sverre Holøs, Skifte av vinduer ga tettere hus 1 Disposisjon Starrmyra, en representant for rehabiliteringspotensialet Oppgraderingstiltak: vindusskifte Oppfølging og forskerspørsmål Målinger og observasjoner

Detaljer

MONTERINGSANVISNING ASFALT VINDTETT

MONTERINGSANVISNING ASFALT VINDTETT MONTERINGSANVISNING Asfalt vindtett Oppbevaring/lagring Vindtett-platene skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene eventuelt kondisjoneres slik at fuktigheten omtrent tilsvarer

Detaljer

MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT

MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT TG 2002 HUNTON VINDTETT Oppbevaring/lagring Hunton Vindtettplatene skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene eventuelt kondisjoneres slik

Detaljer

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Hans Olav Vestlie Fagsjef Bygg Agenda Seminar Energilekkasjer misbruk av energi! Byggtermografering Trykktesting Termografering

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk

Detaljer

MONTERINGSRÅD HALOTEX VINDSPERRE W25 HALOTEX VINDTETT W5 VEGG

MONTERINGSRÅD HALOTEX VINDSPERRE W25 HALOTEX VINDTETT W5 VEGG MONTERINGSRÅD HALOTEX VINDSPERRE W25 HALOTEX VINDTETT W5 TAK VEGG VEGG NOVEMBER 2014 GENERELL INFORMASJON GENERELT Vindsperre benyttes på utsiden av veggen for å hindre at vinden blåser gjennom isolasjonen,

Detaljer

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus Peter Blom SINTEF Byggforsk Nasjonalt fuktseminar 21.4.2010 SINTEF Byggforsk 1 Krav til lufttetthet - småhus Lekkasjetall oms./h Byggeforskrift

Detaljer

Snekker. vedlegg og sjekkliste

Snekker. vedlegg og sjekkliste vedlegg og sjekkliste Fukt og energisikring av Kompaktmur tek10 med inntrukket bjelkelag VEDLEGG 1 198 100 5048 Permanent svill 198 mm monteres før sprøyting Sponplate VEGGPLATE 13 mm DAMPSPERRE SOM FESTES

Detaljer

WINDPROOF DALTEX FNS 125

WINDPROOF DALTEX FNS 125 presenterer WINDPROOF DALTEX FNS 125 dampåpen kombinert undertak / vindsperre. www.filtex.no TG 2375 LEGGEANVISNING FOR DALTEX FNS 125 VINDSPERRE PÅ VEGG OG DAMPÅPENT UNDERTAK 1. Generelt 1.1 Krav i TEK

Detaljer

Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus?

Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus? Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus? - varmeisolering - vinduer - lufttetting - fukt - detaljløsninger Siv.ing Sivert Uvsløkk, Bygningsmaterialer og konstruksjoner, Trondheim Foredrag

Detaljer

Mur puss og betongarbeider [Konferer også original byggebeskrivelse kapittel 3, Gaia Lista 2009]

Mur puss og betongarbeider [Konferer også original byggebeskrivelse kapittel 3, Gaia Lista 2009] 1 Mur puss og betongarbeider [Konferer også original byggebeskrivelse kapittel 3, Gaia Lista 2009] INNEKLIMA BRANN Behovet for påstøpte murkroner skal minimaliseres for å unngå kuldebroer. Samtidig skal

Detaljer

2011/ 2012. IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon. Ormtunga 1 Visningshuset. Johan H. Grønvik AL. Kristiansund Boligbyggelag

2011/ 2012. IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon. Ormtunga 1 Visningshuset. Johan H. Grønvik AL. Kristiansund Boligbyggelag Ormtunga 1 Visningshuset 2011/ 2012 IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon Johan H. Grønvik AL. Kristiansund Boligbyggelag 2011/ 2012 : KBBL / Fosna Bygg AS : KBBL 2 Passivhus- ringmur fra Nordic

Detaljer

Nye krav Fuktsikre løsninger

Nye krav Fuktsikre løsninger Dagens og fremtidens bygninger Sesjon 1: Klima, Energi og Miljø Nye krav Fuktsikre løsninger Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene NTNU, Trondheim 8. januar 2010 Sintef 1 Energibruk

Detaljer

Lufttetthet og lekkasjepunkter i norske trehus

Lufttetthet og lekkasjepunkter i norske trehus 1 Lufttetthet og lekkasjepunkter i norske trehus Thor-Oskar Relander thor.oskar.relander@ntnu.no PhD Student Institutt for Bygg, Anlegg og Transport Bygningsfysikkdagen 25.november 2008 2 Introduksjon

Detaljer

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Norsk bygningsfysikkdag 25.november 2008, Oslo Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Hva er Mesterhus Mesterhus Lavenergi (2004) Bygd ca. 600 lavenergiboliger

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk - Fortrolig Rapport Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2015-01-07 SINTEF Byggforsk

Detaljer

Måling av lufttetthet til to eneboliger på Jektholtet - Harstad

Måling av lufttetthet til to eneboliger på Jektholtet - Harstad Oppdragsgiver SINTEF Arkitektur og Byggeteknikk Hovedkontor Avdelingskontor Forskningsveien 3b Høgskoleringen 7b Postboks 124 Blindern 7491 TRONDHEIM 0314 OSLO Telefon 22 96 55 55 Telefon 73 59 33 90 Telefaks

Detaljer

Nye energikrav praktisk utførelse 10 anbefalinger for god vindtetting og fuktsikring

Nye energikrav praktisk utførelse 10 anbefalinger for god vindtetting og fuktsikring Nye energikrav praktisk utførelse 10 anbefalinger for god vindtetting og fuktsikring Innledning nye energikrav i Teknisk forskrift (TEK) Fra 1. februar 2007 fikk vi skjerpede energikrav i TEK. Det ble

Detaljer

* trademark of The Dow Chemical Company. Glava Tettesystem

* trademark of The Dow Chemical Company. Glava Tettesystem * trademark of The Dow Chemical Company Glava Tettesystem Stiv kuling? Kanskje lett bris eller bare litt trekk? Utette hus er iallefall dårlig økonomi, svært energikrevende, forurensende og gir dårlig

Detaljer

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO STATENS VEGVESEN VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO Offentlig kontorbygg OMBYGGING/RENOVERING Totalentreprise Oslo 21-05-12 Side 1 av 15 R a p p o r t T e r m o g r a f e r i n g o g t e t t h e t s p r ø v i

Detaljer

Trekonstruksjoner egnet for passivhus

Trekonstruksjoner egnet for passivhus Trekonstruksjoner egnet for passivhus Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Michael Klinski, Trond Bøhlerengen, Tor Helge Dokka 1 Utredning i samarbeid med Trefokus Støtte: Innovasjon Norge

Detaljer

Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive. Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS

Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive. Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS Fuktsikring og lufttetting i et av Norges mest energieffektive kontorbygg erfaringer fra Bellonahuset. Heine Skogseid, Veidekke Entreprenør AS 1 Bellonahuset Byggherre: Aspelin Ramm Eiendom Arkitekt: LPO

Detaljer

Protokoll i sak 773/2014. for. Boligtvistnemnda 16.12.14. Krav om utbedringer etter utførte termografimålinger ------------------------------------

Protokoll i sak 773/2014. for. Boligtvistnemnda 16.12.14. Krav om utbedringer etter utførte termografimålinger ------------------------------------ Protokoll i sak 773/2014 for Boligtvistnemnda 16.12.14 Saken gjelder: Krav om utbedringer etter utførte termografimålinger ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår 16.

Detaljer

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Fagkonferansen: SvømmehallKompetanse 2012 Prosjektering av nye svømmeanlegg (3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Firs Hotel Ambassadeur, Drammen, 6. mars

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Fuktmåling i kjellerlokale Bygg 5461 Nygårdsgata 55, Fredrikstad

Fuktmåling i kjellerlokale Bygg 5461 Nygårdsgata 55, Fredrikstad Oppdragsgiver Vital eiendom Hovedkontor Avdelingskontor Forskningsveien 3b Høgskoleringen 7 Postboks 123 Blindern 7491 Trondheim 0314 Oslo Telefon 22 96 55 55 Telefon 73 59 33 90 Telefaks 22 69 94 38 Telefaks

Detaljer

Isola Lufteprofil System

Isola Lufteprofil System Isola Lufteprofil System Sikrer effektiv ventilering og vindtetting av isolerte skråtak! Tørre og sunne hus! Isola Lufteprofil System Komplett, fleksibelt og energieffektivt! Isola Lufteprofil System er

Detaljer

2011-2012. IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon. Passivhushet Ormtunga 1. Visningshuset - Moelvenhuset. Utarbeidet av:

2011-2012. IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon. Passivhushet Ormtunga 1. Visningshuset - Moelvenhuset. Utarbeidet av: Passivhushet Ormtunga 1. Visningshuset - Moelvenhuset 2011-2012 IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon Utarbeidet av: Bilder: KBBL / Fosna Bygg AS : KBBL Johan H. Grønvik AL. Kristiansund Boligbyggelag

Detaljer

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger Etterisolering av bygninger Oppgradering til lavenergistandard Løsninger - Anbefalinger Trond Bøhlerengen, Byggmakker fagdag januar mars 2009 1 Byggforskserien Papir CD Internett bare må ha det. Fortløpende

Detaljer

Varmelekkasjer-termografi

Varmelekkasjer-termografi Vedlikeholdplanlegging 10 11. november 2008 Foredraget er delt inn i 2 deler; Hva vi ser etter ved byggtermografering Hvilke prioriteringer som må til i tiden som kommer, både på nybygg og i forbindelse

Detaljer

Rapport ved. Grindhaugveien 65, Gnr.106 Bnr.618 5259 Hjellestad. 24.02.2016. Eriksen Byggkontroll AS

Rapport ved. Grindhaugveien 65, Gnr.106 Bnr.618 5259 Hjellestad. 24.02.2016. Eriksen Byggkontroll AS Rapport ved Grindhaugveien 65, Gnr.106 Bnr.618 5259 Hjellestad. 24.02.2016 Eriksen Byggkontroll AS Rapport for tetthetskontroll m/termografering ved Grindhaugveien 65, Gnr.106 Bnr.618 5259 Hjellestad.

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

Energibudsjett for boliger

Energibudsjett for boliger Kursdagene i Trondheim 6. januar 2009 Energibudsjett for boliger Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Tema Nye energikrav : Hvilke løsninger velger vi for småhus Spesielle utfordringer med nye energikrav?

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Praktisk TØMRERARBEID

Praktisk TØMRERARBEID F R A N K B E R G Praktisk TØMRERARBEID Kapittel 1 Legging av bjelkelag 1.2 Dimensjonering av bjelker Dimensjonering av bjelkelaget og valg av materiale er viktig for et vellykket resultat med et stabilt

Detaljer

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Tysk definisjon: Komfortabelt inneklima kan oppnås uten spesielt oppvarmingssystem

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010 Catherine Grini, 1 Forord Det finnes ikke dårlig vær, det finnes bare dårlig klær. Gjelder også i Bergen? Gjelder også for hus? 2 Tilstandsanalyse

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Termografi og tetthetskontroll

Termografi og tetthetskontroll Presentasjon 3. november 2009 Først litt om NHS og meg selv; NHS ble startet opp i 1995 Vi har spesialisert oss på det navnet tilsier, Husinspeksjoner og Skadetakster Jeg har jobbet som takstmann i ca

Detaljer

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre løsninger Mer isolasjon og tettere bygninger konsekvenser? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Faggruppen for Bygg og Anlegg, FBA Ingeniørenes

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Det anbefales å foreta en utbedring rundt vinduer og tilslutninger mellom Snapp panel og beslag. Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.

Det anbefales å foreta en utbedring rundt vinduer og tilslutninger mellom Snapp panel og beslag. Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj. Rapport Oppdrag: PUNKTVEIEN 1 Emne: Rapport: Oppdragsgiver: TILSTANDSRAPPORT PUNKTVEIEN BORETTSLAG Dato: 25.august 2003 Oppdrag / Rapportnr. 410 007 / 01 Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Leif H.

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

KOMPLETT SYSTEM FOR TETTE BYGG

KOMPLETT SYSTEM FOR TETTE BYGG KOMPLETT SYSTEM FOR TETTE BYGG B. SØRBØ kan tilby et komplett tettesystem for alle typer bygg og benyttes på hele byggets veggog takflater. Våre detaljløsninger er blitt benyttet i mange år av proffmarkedet.

Detaljer

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013 Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak Mai 2013 Nye energikrav til bygninger Gjeldende fra 1. jan 2007, overgangsperiode til 1. aug 2009 (TEK 07). Formål: 25 % lavere

Detaljer

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap

Detaljer

2011-2012. IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon. Passivhuset Ormtunga 1. Visningshuset - Moelvenhuset. Utarbeidet av:

2011-2012. IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon. Passivhuset Ormtunga 1. Visningshuset - Moelvenhuset. Utarbeidet av: Passivhuset Ormtunga 1. Visningshuset - Moelvenhuset 2011-2012 IQUS Draget Kristiansund Bildedokumentasjon Utarbeidet av: Bilder: KBBL / Fosna Bygg AS : KBBL Johan H. Grønvik AL. Kristiansund Boligbyggelag

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt 1 Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, professor Institutt for bygg, anlegg og transport Klimax frokostmøte, 15.feb 2011 Dokkhuset, Trondheim 2

Detaljer

Bygningsfysisk prosjektering

Bygningsfysisk prosjektering Norsk Bygningsfysikkdag - 24 nov. 2009 Bygningsfysisk prosjektering Fred Solvik Rambøll Norge AS Bygningsfysisk prosjektering Hvorfor, hva og hvordan Eksempler Nye krav til saksbehandling og kontroll BYGNINGSFYSISK

Detaljer

MONTERINGSRÅD FORENKLET UNDERTAK VENTI-TAK VENTI-TAK PLUSS FOXX PLUS VITAXX PLUS HALOTEX RS10 TAK

MONTERINGSRÅD FORENKLET UNDERTAK VENTI-TAK VENTI-TAK PLUSS FOXX PLUS VITAXX PLUS HALOTEX RS10 TAK MONTERINGSRÅD FORENKLET UNDERTAK VENTI-TAK VENTI-TAK PLUSS FOXX PLUS VITAXX PLUS HALOTEX RS10 TAK OKTOBER 2014 Kombinert undertak og vindsperre monteres slik at undertaket både danner et lufttett og vanntett

Detaljer

Notat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012. Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.: 122982

Notat MULTICONSULT. Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012. Emne: Varmeisolering og tetthet Oppdr.nr.: 122982 Notat Oppdrag: Bjørndalen Panorama Dato: 27. januar 2012 Emne: Oppdr.nr.: 122982 Til: Bjørndalen Panorama sameie Arne Chr. Knutshaug Kopi: Utarbeidet av: Trond S. Ulriksen Kontrollert av: Erik Algaard

Detaljer

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Peter Blom, SINTEF Byggforsk Peter.blom@sintef.no www.sintef.no Innledning Stadig bedre varmeisolerte bygningsdeler er viktige

Detaljer

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Tilstandsanalyse av utvendige overflater Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, i

Detaljer

Opprustning mot passivhusstandard

Opprustning mot passivhusstandard Opprustning mot passivhusstandard Bergensk bærekraft tre og nye utfordringer til byggebransjen Konferanse i Bergen, 4. juni 2010 Arkitekt Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Leveransebeskrivelse Bolig nr. 1-10

Leveransebeskrivelse Bolig nr. 1-10 1 Leveransebeskrivelse Bolig nr. 1-10 Basert på TEK10, og toleranseklasser ihht. Norsk Standard 3420 normalutførelse. Revidert 09/2010 Byggherre: Fjogstad-hus Eiendom A/S Byggeadresse: Litlaberget B-10

Detaljer

Flexit TM 250. - tetthetsmåler for bolig. Bruksanvisning og funksjonsbeskrivelse FOR ET SUNT INNEMILJØ

Flexit TM 250. - tetthetsmåler for bolig. Bruksanvisning og funksjonsbeskrivelse FOR ET SUNT INNEMILJØ Flexit TM 250 - tetthetsmåler for bolig Bruksanvisning og funksjonsbeskrivelse FOR ET SUNT INNEMILJØ 2 Flexit TM 250 1. Bruksområde Flexit TM 250 er beregnet for å måle tetthet i boliger under oppføring

Detaljer

Resultat Det ble målt et gjennomsnittlig luftvekslingstall på n50 = 1,4 luftvekslinger per time.

Resultat Det ble målt et gjennomsnittlig luftvekslingstall på n50 = 1,4 luftvekslinger per time. Att.: XXX prosjektleder Oppdragsbeskrivelse Denne rapporten gjelder X barnehage Bygningen er oppført i 09, og byggemeldt som Andre bygninger etter TEK07 i følge oppdragsgiver. Trykktesting ble utført for

Detaljer

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Marius Kvalvik, Siv.Ing. 1 Litt om SINTEF og SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern ble til i 2007 som en fusjon mellom NBI (Norges Byggforskningsinstitutt)

Detaljer

Undersøkelse av boligen. ing. Vidar Aarnes (www.aarnes-eiendoms.no)

Undersøkelse av boligen. ing. Vidar Aarnes (www.aarnes-eiendoms.no) Undersøkelse av boligen Undersøkelse Grunn og fundamenter visuell vurdering av grunn opplysning om fundamenter fra eier eller byggeskikk ingen grunnundersøkelser OBS! Ikke påstå ting du ikke har sett.

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Varmelekkasjer-termografi

Varmelekkasjer-termografi Presentasjon 10. mars 2009 Presentasjonen er delt inn i 2 deler; Hva vi ser etter ved tetthetsmålinger og byggtermografering Hva vi kan bruke termografi til som et godt verktøy ved drift / vedlikehold

Detaljer

D16 FUGER. Figur D 16.3.a. Ventilering av horisontal- eller vertikalfuge. Figur D 16.3.b. Ventilering mot underliggende konstruksjon.

D16 FUGER. Figur D 16.3.a. Ventilering av horisontal- eller vertikalfuge. Figur D 16.3.b. Ventilering mot underliggende konstruksjon. Lydgjennomgang En funksjonsriktig fuge uten luftlekkasjer vil i alminnelighet være tilstrekkelig lydisolerende Det vises til bind E for mer utfyllende opplysninger 163 FUGETYPER I betongelementbygg forekommer

Detaljer

Jackon Radonsperre system

Jackon Radonsperre system Monteringsanvisning Jackon Radonsperre system G R U N N Tilfredsstiller byggeforskriftenes krav til tiltak mot radon Sunt og trygt inneklima Gjennomtestet og godkjent system Ingen krav til sertifisering

Detaljer

SKJØTER MONTERING AV OLDROYD RADONTETT OG RADONBRØNN PLASSERING I BYGGEGROPEN

SKJØTER MONTERING AV OLDROYD RADONTETT OG RADONBRØNN PLASSERING I BYGGEGROPEN MONTERING AV OLDROYD RADONTETT OG RADONBRØNN Oldroyd membraner produsert av myk PP (TPO) gir en optimal løsning for radonsikring. Vi har tilpassede membraner for både bruksgruppe A og B. Oldroyd RMA Radontett

Detaljer

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner? Dagens og fremtidens bygninger Arkitektur, Energi og Miljø Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene

Detaljer

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Tilstandsanalyse av utvendige overflater Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, Kompetanse,

Detaljer

Leveransebeskrivelse for Fjellveien 9, Sandnes.

Leveransebeskrivelse for Fjellveien 9, Sandnes. Leveransebeskrivelse for Fjellveien 9, Sandnes. Dato: Leveransebeskrivelse Pollestadhagen 1-4 Tiltakshaver: Fjellveien 9 AS Bostedsadresse: Telefon arbeid: E-post: Telefon privat: Byggeadresse: Gnr.: 38

Detaljer

Hvorfor må energibruken ned?

Hvorfor må energibruken ned? Bedre enn TEK hva er fremtidens laveergihus Lavenergibygg Passivhus - Konstruksjonsløsninger- Dr.ing og Byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk AS Illustrasjon: B. Kaufmann, Passivhaus inst. 1 Hvorfor

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk

Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Erfaringer med passivhus et systematisk overblikk Michael Klinski, Åshild Lappegard Hauge, Tor Helge Dokka, Sidsel Jerkø 1 Prosjektanalyser 4 dybdeanalyser

Detaljer

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo Lavenergiløsninger Tema boliger Oslo, 9. oktober 2009 Arkitekt Michael Klinski 1 Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Komfortabelt

Detaljer

Prøving av Roth MultiPex rør i rør system.

Prøving av Roth MultiPex rør i rør system. Oppdragsgiver Roth Scandinavia AS Hovedkontor Avdelingskontor Forskningsveien 3b Høgskoleringen 7 Postboks 123 Blindern 7491 TRONDHEIM 0314 OSLO Telefon 22 96 55 55 Telefon 73 59 33 90 Telefaks 22 69 94

Detaljer

3.3. 258 Gyproc Håndbok Gyproc Prosjektering. Yttervegger. Innledning. 3.3.11 Gyproc THERMOnomic

3.3. 258 Gyproc Håndbok Gyproc Prosjektering. Yttervegger. Innledning. 3.3.11 Gyproc THERMOnomic .11 Gyproc THERMOnomic Innledning Gyproc Thermonomic er betegnelsen for en rekke stålprofiler og tilbehør for yttervegger. Stendere og skinner er slisset i livet for å minimere varmeledning. Lettbyggeteknikken

Detaljer

Mengdebeskrivelse. Saksbehandler: Per Tinnesand. Norsk Byggprosjektering AS. Kapittel: 01 RIGG

Mengdebeskrivelse. Saksbehandler: Per Tinnesand. Norsk Byggprosjektering AS. Kapittel: 01 RIGG 0 RIGG Side: 0 0 RIGG 0.000.00.00.0 B20.2 RS,00 68 200,00 68 200,00 RIGGING, DRIFT OG NEDRIGGING AV BYGGEPLASS. ALLE ARBEIDER Sum 0 RIGG 68 200,00 HolteProsjekt Anbud versjon.0.0 02 PROSJEKT PROSJEKTERING

Detaljer

Icopal Ventex Supra Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering

Icopal Ventex Supra Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering Leggeveiledning Icopal Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering Blå katalog: Nr.: 1024 Mai 2016 Produktinformasjon Icopal er et diffusjonsåpent undertak for vertikal montering. Leveres i bredde

Detaljer

MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK

MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK 18 / 25 UTNO - 06/16 TG 2190 HUNTON UNDERTAK TM Oppbevaring/lagring Hunton Undertak TM skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene evt. kondisjoneres

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

Monteringsråd. radonkomplett50. Alt du trenger til 50 m 2 radontett hus. I én og samme pakke. 001 Grunn. For å redusere radoneksponering

Monteringsråd. radonkomplett50. Alt du trenger til 50 m 2 radontett hus. I én og samme pakke. 001 Grunn. For å redusere radoneksponering 001 Grunn Monteringsråd radonkomplett50 Alt du trenger til 50 m 2 radontett hus. I én og samme pakke. radonsperre 4 x 12,5 m 111 352 lim delta Than 310 ml 110 489 klebebånd Butyl 25 x 2 mm x 22,5 m 111

Detaljer

Garantert radonsikkert bygg!

Garantert radonsikkert bygg! Garantert radonsikkert bygg! Siden oppstarten i 2009 har Radonmannen AS utviklet seg til å bli ledende i Norge innenfor leveranse av forebyggende tiltak mot radon i nye bygg. Kundegruppen består hovedsakelig

Detaljer

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway PEP Norway Introduksjon Hva er PEP? PEP, som står for Promotion of European Passive Houses er et Europeisk samarbeidsprosjekt støttet av EU-kommisjonen - Directorate General for Energy and Transport. Hvorfor

Detaljer

Haugvold sykehjem Brannsikring baderomskabiner Dato: 2010-06-18

Haugvold sykehjem Brannsikring baderomskabiner Dato: 2010-06-18 HaugvoldSykehjem 2010 06 18REV01 2010 04 30 BrannsikringBaderomskabiner Haugvoldsykehjem Brannsikring baderomskabiner Dato: 2010-06-18 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Dokument utarbeidet av: Kontrollør av

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi

Detaljer

Bygningsfysikk badeanlegg

Bygningsfysikk badeanlegg Badeteknisk messe 04.03.2009 Fred Solvik Avdeling Spesialfag Bygg, Oslo Utfordringer mht klimaskiller: Høy temperatur og luftfuktighet Glassarealer Stort varmetap Luftlekkasjer/kondens Kuldebroer / overflatetemperaturer

Detaljer

1: 20 YTTERVEGG I TRE ETASJESKILLER I TRE FIBERPUSS 13 MM GIPS FINPLATE RADONSPERRE

1: 20 YTTERVEGG I TRE ETASJESKILLER I TRE FIBERPUSS 13 MM GIPS FINPLATE RADONSPERRE 285 600 600 600 600 300 150 2 400 YTTERVEGG I TRE ETASJESKILLER I TRE FIBERPUSS 13 MM GIPS FINPLATE 1 STK SOLEBLOKK 4 STK STD.BLOKK H= 600 MM 1 STK STD.BLOKK H= 300 MM RADONSPERRE ISOLASJON I FLG. VARMETAPSBEREGNING

Detaljer