Anbefalte, men ikke obligatoriske, statlige regnskapsstandarder. Fastsatt av Finansdepartementet

Transkript

1 Anbefalte, men ikke obligatoriske, statlige regnskapsstandarder Fastsatt av Finansdepartementet

2 Innholdsfortegnelse SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Vedlegg til SRS 1 Grunnkontoramme for statlige virksomheter (kontoplan) SRS 2 Kontantstrømoppstilling SRS 3 Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og estimatendring SRS 9 Regnskapsføring av transaksjonsbaserte inntekter SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger SRS 11 Anleggskontrakter SRS 12 Varebeholdninger SRS 13 Leieavtaler SRS 17 Anleggsmidler SRS 19 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler SRS 25 Personal- og pensjonskostnader

3 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...4 Komponenter i årsregnskapet...4 Sammenligningstall...6 Struktur og innhold...7 Resultatregnskap...7 Balansen...8 Kontantstrømoppstilling...10 Rapport til statsregnskapet...10 Noter...10 Iverksettelse...11 Vedlegg 1 Oppstillingsplan for resultatregnskapet...12 Vedlegg 2 Oppstillingsplan for virksomhetens balanse...14 Vedlegg 3 Oppstillingsplaner for utdrag av rapporteringen til statsregnskapet...17 Vedlegg 4 Grunnkontoramme for statlige virksomheter...18 Appendiks...19 Desember 2009

4 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innledning Statlige virksomheter kan i samråd med overordnet departement velge å føre virksomhetsregnskapet etter andre prinsipper enn kontantprinsippet. Prinsippet som i tilfelle velges, skal være dokumentert og konsistent over tid, jf. punkt i Bestemmelser om økonomistyring i staten. Denne statlige regnskapsstandarden er fastsatt av Finansdepartementet som anbefalt, men ikke obligatorisk standard med hjemmel i punkt i Bestemmelser om økonomistyring i staten. Standarden er én av et sett anbefalte regnskapsstandarder for virksomheter som velger å føre periodisert virksomhetsregnskap. Virkeområdet for de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) er statlige forvaltningsorganer som er en del av staten som juridisk person, heretter betegnet som statlige virksomheter, jf. 2 i Reglement for økonomistyring i staten. Disse standardene gjelder ikke for statsforetak, helseforetak, særlovselskaper og andre statlige selskaper som fører sine regnskaper i henhold til annet lovverk. De statlige regnskapsstandardene (SRS) inneholder regler om hvordan statlige virksomheter som følger disse, skal utarbeide og presentere sitt virksomhetsregnskap. Dersom en virksomhet, i samråd med overordnet departement, velger å føre sitt virksomhetsregnskap i henhold til de statlige regnskapsstandardene, skal som utgangspunkt alle standardene benyttes. Dersom en virksomhet avviker fra de anbefalte standardene på enkelte punkter, må dette opplyses om og begrunnes i regnskapspresentasjonen. Det skal i tillegg sendes en redegjørelse for eventuelle avvik til Senter for statlig økonomistyring via overordnet departement. Det vises også til Rundskriv R-114 om fastsettelse og bruk av anbefalte statlige regnskapsstandarder i virksomhetsregnskapene. Regnskapsreglene i SRS kommer i tillegg til de bestemmelser som er gitt om bokføring og rapportering i Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten av 12. desember 2003 med senere endringer. SRS kan aldri legitimere disposisjoner som ligger utenfor de fullmakter virksomheten er gitt. I denne standarden er halvfete typer benyttet for å fremheve hovedprinsippene, men all tekst har samme autoritet. Mål Målsetningen med denne standarden er å beskrive hvordan statlige virksomheter som fører sine virksomhetsregnskaper i henhold til SRSene, skal presentere og stille opp regnskapene for å sikre en ensartet presentasjon og legge til rette for sammenlignbarhet. Virkeområde 1. Denne standarden skal brukes ved presentasjon av årsregnskapet for statlige virksomheter som fører sine virksomhetsregnskaper i henhold til SRSene. Desember

5 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse 2. Presentasjonen av årsregnskapet skal innrettes slik at det dekker behovene til regnskapsbrukere som ikke kan kreve spesialutviklede rapporter. Disse årsregnskapene inkluderer regnskaper som presenteres separat eller som en del av annet dokument som årsrapporter og lignende. 3. Dersom det oppstår forhold som er av en slik art at de ikke er dekket av bestemmelsene i denne standarden, må spørsmål om den regnskapsmessige behandlingen tas opp med Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Definisjoner 4. Følgende begreper brukes i denne standarden: Med periodiseringsprinsippet skal forstås regnskapsføring etter de grunnleggende prinsippene i regnskapsloven. Det er i første rekke opptjeningsprinsippet og sammenstillingsprinsippet i regnskapsloven som er grunnlaget for periodisering av inntekter og kostnader. Opptjeningsprinsippet innebærer at en inntekt skal resultatføres når den er opptjent, mens sammenstillingsprinsippet fastsetter at utgifter skal kostnadsføres i samme periode som den tilhørende inntekt. I mange tilfeller vil man i statlig bevilgningsfinansiert virksomhet ikke kunne anse inntekten opptjent før den aktivitet som inntekten skal dekke, helt eller delvis er gjennomført. Dette betegnes som motsatt sammenstilling ved at inntekten periodiseres til den perioden aktiviteten er utført, det vil si i den perioden kostnadene påløper. Eiendeler er ressurser som kontrolleres av en virksomhet og som er et resultat av tidligere hendelser som forventes å tilføre virksomheten fremtidige økonomiske fordeler. Kontantstrømmer er tilgang og avgang av kontanter og kontantekvivalenter. En finansiell eiendel er a) kontanter b) en kontraktsfestet rett til å motta kontanter eller andre finansielle eiendeler fra en annen virksomhet c) en kontraktsfestet rett til å utveksle finansielle instrumenter med en annen virksomhet under vilkår som potensielt er gunstige, eller d) et egenkapitalinstrument fra en annen virksomhet Vesentlige feil er feil eller mangler i tall eller annen informasjon som hver for seg eller samlet kan påvirke beslutninger som tas av brukerne av det avlagte regnskapet. Vesentlighet vil avhenge av utelatelsens eller feilens størrelse og art vurdert ut fra de rådende omstendigheter. Vesentlig informasjon er informasjon som hvis den utelates eller fremstilles uriktig, kan påvirke beslutninger eller vurderinger basert på det avlagte regnskapet. Vesentlighet vil avhenge av art, størrelse eller konsekvensene når det foreligger en Desember

6 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse utelatelse eller uriktig fremstilling. Gjeld er forpliktelser for virksomheten som følge av tidligere hendelser, som når de innfris, forventes å resultere i en reduksjon av økonomiske fordeler eller inntjeningsmuligheter. Ordinære aktiviteter er alle aktiviteter som foretas som en del av virksomhetens tjenesteproduksjon eller omsetning av varer eller tjenester. Ordinær virksomhet omfatter også aktiviteter som befordres av eller oppstår som følge av virksomhetens tjenesteproduksjon eller omsetning av varer og tjenester. Balansedagen er den siste dagen i regnskapsperioden. Konkrete problemstillinger Komponenter i årsregnskapet 5. Et fullstendig årsregnskap skal inneholde følgende komponenter: a) ledelseskommentarer b) resultatoppstilling c) balanseoppstilling d) kontantstrømoppstilling e) rapport til statsregnskapet f) regnskapsprinsipper g) noter 6. Innholdet i årsregnskapet ovenfor tar utgangspunkt i regnskapslovens kapittel 6, men slik at regnskapsavleggelsen fra virksomhetene også skal omfatte en rapport til statsregnskapet, jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten kapittel 3. Oppstillingsplan for utdrag av rapporteringen til statsregnskapet er tatt inn som vedlegg 3 til denne standarden. 7. Årsregnskapet skal på en korrekt og fullstendig måte presentere virksomhetens resultatregnskap, balanse og kontantstrømmer. Årsregnskapet skal i tillegg til disse elementene vise en sammenstilling av posteringene virksomheten har rapportert til statsregnskapet. Årsregnskapet skal settes opp i samsvar med de statlige regnskapsstandardene og SSØs veiledninger med de nødvendige tilleggsopplysninger. I årsregnskapet skal det også tas inn opplysninger om alle forhold som påvirker regnskapet. Virksomhetens samlede regnskapsavleggelse skal også oppfylle de krav som er stilt til regnskapsføring og rapportering i Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten. 8. Årsregnskapet skal presenteres i norske kroner. Desember

7 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse 9. I omtalen av regnskapsprinsipper skal det angis om årsregnskapet er avlagt i samsvar med de statlige regnskapsstandardene og de krav som er stilt til regnskapsføring og rapportering i Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten. 10. Feilføringer kan ikke korrigeres gjennom opplysninger om hvilket regnskapsprinsipp som er lagt til grunn, omtale i noter eller i annet forklarende materiale. 11. Dersom virksomheten unntaksvis kommer til at regnskapet ikke gir et dekkende bilde ved å følge en bestemmelse i en statlig regnskapsstandard, og derfor finner det riktig å fravike bestemmelsen for å oppnå en korrekt presentasjon av regnskapet, skal virksomheten oppgi følgende: a) at virksomhetens ledelse har konkludert med at årsregnskapet på en korrekt måte viser dens balanse, resultat og kontantstrømmer etter avviket b) hvilken standard virksomheten har fraveket, hvilken bestemmelse som det ikke er tatt hensyn til og hva denne bestemmelsen innebærer, årsaken til at den regnskapsmessige behandlingen i så fall vil bli feilaktig, hvilken regnskapsmessig behandling virksomheten derfor har valgt c) den økonomiske virkning avviket har på virksomhetens inntekter, kostnader, resultat og balanse samt kontantstrømmer i de aktuelle regnskapsperiodene Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten kan ikke fravikes. 12. Når det fremgår klart at viktige opplysningskrav eller viktige regnskapstekniske krav ikke er oppfylt, vil årsregnskapet bli ansett for misvisende. Dette gjelder også når det presenteres med merknader som er basert på eller i det vesentlige tilfredsstiller kravene i de statlige regnskapsstandardene uten at det er gitt ytterligere informasjon om hvilke krav som er fraveket. 13. En korrekt presentasjon av regnskapsmaterialet krever at regnskapsinformasjonen, inkludert regnskapsprinsipper, presenteres på en måte som sikrer relevant, pålitelig, sammenlignbar og forståelig informasjon. 14. Virksomhetene skal legge til grunn slike regnskapsprinsipper at virksomhetens regnskap tilfredsstiller alle krav i de statlige regnskapsstandardene. På områder hvor det ikke er fastsatt særskilte krav, skal virksomheten legge til grunn prinsipper som sikrer at regnskapet gir informasjon som er a) relevant for regnskapsbrukere som skal fatte beslutninger b) pålitelig ved at den i. viser et korrekt bilde av kostnader, inntekter og eventuelt resultat, og balanse for virksomheten ii. reflekterer de økonomiske realitetene ved transaksjoner og hendelser iii. er nøytral og uten skjevheter iv. tilfredsstiller forsiktighetsprinsippet v. er fullstendig Desember

8 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse 15. Dersom en statlig regnskapsstandard inneholder flere alternative regnskapsprinsipper, skal virksomheten velge ett av alternativene og bruke det konsekvent. Dersom standarden krever eller tillater inndeling i separate kategorier, skal virksomheten bruke samme regnskapsprinsipp konsekvent i hver enkelt kategori. 16. Når virksomheten har valgt regnskapsprinsipp, kan en endring av regnskapsprinsipp bare gjennomføres i samsvar med bestemmelsene i SRS 3 Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og estimatendring. 17. Presentasjonsform og klassifisering av elementene i regnskapet skal beholdes uendret fra en periode til den neste, med mindre a) en vesentlig omlegging av virksomhetens driftsform eller en gjennomgang av virksomhetens regnskap viser at en endring av presentasjonsform og klassifisering vil resultere i en mer formålstjenlig presentasjon av hendelser og transaksjoner, eller b) en endring må gjøres som følge av krav i en statlig regnskapsstandard 18. Forhold som er av avgjørende betydning som følge av sin art, skal presenteres separat i regnskapet. Forhold som er av avgjørende betydning i kraft av sin størrelse, men er av samme art, kan presenteres samlet. 19. Eiendeler og forpliktelser kan ikke presenteres netto med mindre en statlig regnskapsstandard krever det eller tillater det. 20. Inntekter og kostnader kan ikke utlignes (nettoføres) med mindre en statlig regnskapsstandard krever det eller tillater det. Sammenligningstall 21. Sammenligningstall for foregående regnskapsperiode skal vises i tilknytning til hver regnskapspost. Sammenligningstall kan utelates når regnskapet avlegges etter denne standarden første gang, eller dersom en statlig regnskapsstandard tillater eller krever at slik informasjon utelates. Sammenligningstall og andre tilleggsopplysninger skal inkluderes i beretninger og tilsvarende informasjon når det er av betydning for å kunne danne seg et bilde av virksomhetens utvikling for inneværende periode. 22. Dersom det skal være mulig å danne seg et bilde av virksomhetens utvikling, må tallene for foregående regnskapsperiode være sammenlignbare med inneværende års tall. Tallene for foregående regnskapsperiode skal derfor som hovedregel omarbeides dersom dette er nødvendig for å oppnå sammenlignbarhet. Dette innebærer at det er de omarbeidede tallene som skal vises som tall for foregående periode, og ikke de regnskapstall som formelt ble fastsatt for foregående regnskapsperiode. Desember

9 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse 23. Dersom presentasjon eller klassifisering av poster i regnskapet endres, skal sammenligningstallene så langt det er praktisk mulig også omarbeides. Det skal opplyses om hvorfor og i hvilket omfang, samt grunnlaget for at en regnskapspost er omklassifisert. Dersom det ikke er praktisk mulig å omarbeide sammenligningstall, skal virksomheten begrunne hvorfor sammenligningstallene ikke er omarbeidet og angi hvilke poster som ikke er sammenlignbare. Struktur og innhold Identifikasjon 24. Hva som er en del av regnskapsavleggelsen skal kunne identifiseres og skilles fra annen informasjon som finnes i samme dokument. 25. Hver del av regnskapsavleggelsen skal kunne identifiseres. I tillegg skal følgende opplysninger fremgå på tittelsiden i regnskapet og gjentas ved behov: a) virksomhetens navn og organisasjonsnummer b) om dokumentet er et årsregnskap c) dato eller hvilken periode regnskapet gjelder for d) hvilken enhet som er brukt i tallmaterialet i regnskapet Regnskapsperiode 26. Regnskapsåret er kalenderåret. Virksomheten skal utarbeide et fullstendig regnskap (årsregnskap) minst en gang pr. år. 27. Dersom virksomheten unntaksvis endrer regnskapsår, og regnskapet omfatter en periode som er lenger eller kortere enn ett år, skal virksomheten i tillegg opplyse om a) årsaken til at regnskapsperioden ikke er ett år, og b) det forhold at henholdsvis resultatregnskapet, forandringer i netto eiendeler/virksomhetskapital og kontantstrømmer med tilhørende noter for foregående periode ikke kan sammenlignes med tilsvarende tall i inneværende regnskapsperiode Resultatregnskap 28. Virksomhetens resultatregnskap skal presenteres i samsvar med oppstillingsplanen i vedlegg 1 til denne standarden. Virksomheten kan slå sammen poster dersom forholdene tilsier det og dette fører til at resultatregnskapet blir mer oversiktlig. Regnskapet skal likevel alltid inneholde følgende poster: a) driftsinntekter b) driftskostnader c) driftsresultat d) finansinntekter og finanskostnader e) inntekter fra eierandeler i selskaper mv. Desember

10 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse f) resultat av periodens aktiviteter g) avregninger h) periodens resultat (til virksomhetskapital) i) innkrevningsvirksomhet j) tilskuddsforvaltning Virksomheten skal supplere resultatoppstillingen med flere poster, overskrifter og delsummer dersom en statlig regnskapsstandard eller andre regler og retningslinjer krever det, eller når det er nødvendig for å gi et korrekt bilde av virksomhetens økonomiske resultat. 29. Virksomheten skal supplere resultatregnskapet med flere poster, overskrifter og delsummer dersom en statlig regnskapsstandard eller andre regler og retningslinjer krever det, eller når det er nødvendig for å gi et korrekt bilde av virksomhetens økonomiske stilling. 30. Virksomheten skal, når forholdene tilsier det, vise en mer detaljert spesifikasjon av den enkelte post i note til resultatregnskapet. Balansen 31. Virksomheten skal skille mellom anleggsmidler og omløpsmidler i balanseoppstillingen. Tilsvarende skal det skilles mellom kortsiktig og langsiktig gjeld. Virksomhetens balanse skal presenteres i samsvar med oppstillingsplanen i vedlegg 2 til denne standarden. 32. Uavhengig av hvordan eiendeler og gjeld presenteres i balanseoppstillingen skal virksomheten for hver enkelt post som inneholder både kortsiktige og langsiktige poster opplyse om hvor stor del som forventes å forfalle mer enn 12 måneder etter balansedagen. Vurderingsregler for eiendeler 33. Anleggsmidler er eiendeler som er anskaffet til varig eie eller bruk i virksomheten. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, kan ikke klassifiseres som anleggsmidler. 34. Eiendeler skal klassifiseres som omløpsmidler når a) de forventes å bli omsatt, solgt eller forbrukt i løpet av virksomhetens normale driftssyklus, eller b) de er ervervet primært for omsetning eller andre kortsiktige formål og forventes omsatt innen 12 måneder etter balansedagen, eller c) de er kontanter eller kontantekvivalenter Dersom virksomhetens anvendelse/utnyttelse av en eiendel endres, skal den omklassifiseres. Desember

11 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Vurderingsregler for gjeld 35. Gjeld skal klassifiseres som langsiktig, unntatt når a) den forventes å bli innfridd i løpet av virksomhetens normale driftssyklus, eller b) den forfaller til betaling innen 12 måneder etter balansedagen 36. Virksomheten skal videreføre klassifisering av gjeld som langsiktig selv om den forfaller til betaling innen 12 måneder etter balansedagen når a) den opprinnelig var klassifisert som langsiktig b) virksomheten har til hensikt å foreta en langsiktig refinansiering av gjeldsposten c) denne intensjonen er underbygget av en avtale om refinansiering eller endring av tilbakebetalingsplanen som er inngått før regnskapet er fastsatt Den andel av gjelden som i henhold til denne bestemmelsen ikke er klassifisert som kortsiktig gjeld, skal sammen med eventuell tilleggsinformasjon omtales i note til balanseoppstillingen. Virksomhetskapital 37. Virksomhetskapital kan bare opptjenes etter særskilt fullmakt fra Stortinget. Det skal gis hjemmelshenvisning i note til regnskapet. Innholdet i balanseoppstillingen 38. Virksomhetens balanse skal presenteres i samsvar med oppstillingsplanen i vedlegg 2 til denne standarden. Virksomheten kan slå sammen poster dersom forholdene tilsier det og dette fører til at balanseoppstillingen blir mer oversiktlig. Oppstillingen skal likevel alltid inneholde følgende poster: a) immaterielle eiendeler b) varige driftsmidler c) finansielle anleggsmidler d) varebeholdninger og forskudd til leverandører e) fordringer f) kasse og bank g) innskutt virksomhetskapital h) opptjent virksomhetskapital i) avsetning for langsiktige forpliktelser j) annen langsiktig gjeld k) kortsiktig gjeld l) avregning med statskassen 39. Virksomheten skal supplere balanseoppstillingen med flere poster, overskrifter og delsummer dersom en statlig regnskapsstandard eller andre regler og retningslinjer krever det, eller når det er nødvendig for å gi et korrekt bilde av virksomhetens økonomiske stilling. Desember

12 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse 40. Virksomheten skal, når forholdene tilsier det, vise en mer detaljert spesifikasjon av den enkelte post i note til balanseoppstillingen. Kontantstrømoppstilling 41. Virksomheten skal, som en del av regnskapsavleggelsen, presentere en kontantstrømoppstilling i samsvar med SRS 2. Rapport til statsregnskapet 42. Virksomhetens rapport til statsregnskapet skal presenteres i henhold til kapittel 3 i Bestemmelser om økonomistyring i staten. Et utdrag av virksomhetens rapport til statsregnskapet skal presenteres som en del av regnskapsavleggelsen i samsvar med oppstillingsplanen i vedlegg 3 til denne standarden. 43. Bruttobudsjetterte virksomheter skal presentere de vesentligste detaljlinjene i sin S- rapport gruppert etter hovedlinjer I til VII som angitt i vedlegg 3. Bruttobudsjetterte virksomheter skal presentere budsjettall i henhold til tildelingsbrevet fra overordnet myndighet. Det skal opplyses i note til vedlegg 3 om eventuelle endringer i forhold til opprinnelig tildelt budsjett. Nettobudsjetterte virksomheter skal presentere rapporten om beholdningen på oppgjørskontoen i Norges Bank til Senter for statlig økonomistyring i vedlegg 3 til denne standarden. Noter Struktur 44. Notene til regnskapsoppstillingene til en virksomhet skal a) presentere informasjon om forutsetningene som ligger til grunn for regnskapsavleggelsen og de regnskapsprinsipper som er valgt og brukt i behandlingen av vesentlige transaksjoner og andre hendelser b) presentere de noteopplysningene som de statlige regnskapsstandardene krever c) fremlegge opplysninger som ikke er presentert i regnskapsoppstillingene, men som er nødvendige av hensyn til en korrekt og fullstendig presentasjon 45. Notene til regnskapsoppstillingene skal presenteres på en systematisk måte. Hver linje i resultatregnskapet, balansen og i kontantstrømoppstillingen skal inneholde referanser til alle noter med informasjon om den aktuelle linjen. 46. Notene skal gi de opplysninger som er nødvendige for å bedømme virksomhetens finansielle stilling og resultat og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig. Desember

13 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Presentasjon av regnskapsprinsipper 47. Virksomheten skal beskrive hvilke regnskapsprinsipper som er benyttet ved utarbeidelse av regnskapet. 48. Endringer i prinsippanvendelsen skal begrunnes, og det skal opplyses om virkningen av endring av regnskapsprinsipp, jf. SRS 3 Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og estimatendring. Andre opplysninger 49. Virksomheten skal i tillegg gi opplysninger om følgende forhold dersom opplysningene ikke finnes i eller i tilslutning til regnskapet: a) virksomhetens kontoradresse b) virksomhetens tilknytningsform c) en beskrivelse av virksomhetens drift og hovedaktiviteter d) referanse til det lovverk som gjelder for virksomheten, og e) navnet til virksomhetens overordnede myndighet og ansvarlige departement Iverksettelse 50. Denne regnskapsstandarden gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2010 eller senere. Det oppfordres til tidligere anvendelse. Desember

14 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Vedlegg 1 Oppstillingsplan for resultatregnskapet Note 20x2 20x1 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 Gebyrer og lisenser 1 Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer 1 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner 1 Salgs- og leieinntekter 1 Andre driftsinntekter 1 Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader 2 Varekostnader Andre driftskostnader 3 Avskrivninger 4,5 Nedskrivninger 4,5 Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter 6 Finanskostnader 6 Sum finansinntekter og finanskostnader Inntekter fra eierandeler i selskaper mv. Utbytte fra selskaper mv. Sum inntekter fra eierandeler i selskaper mv. Resultat av periodens aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 Avregning bevilgningsfinansiert virksomhet (nettobudsjetterte) 15 Sum avregninger Periodens resultat (til virksomhetskapital) Disponeringer 8 Desember

15 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innkrevningsvirksomhet Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen 9 Overføringer til statskassen 9 Sum innkrevningsvirksomhet Note 20x2 20x1 Tilskuddsforvaltning Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre 10 Utbetalinger av tilskudd til andre 10 Sum tilskuddsforvaltning Desember

16 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Vedlegg 2 Oppstillingsplan for virksomhetens balanse EIENDELER Note 20x2 20x1 A. Anleggsmidler I II III Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling 4 Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler 4 Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom 5 Maskiner og transportmidler 5 Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende 5 Anlegg under utførelse 5 Beredskapsanskaffelser 5 Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap 11 Investeringer i tilknyttet selskap 11 Investeringer i aksjer og andeler 11 Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler I II Varebeholdninger og forskudd til leverandører Varebeholdninger 12 Forskuddsbetalinger til leverandører 12 Sum varebeholdninger og forskudd til leverandører Fordringer Kundefordringer 13 Andre fordringer 14 Opptjente, ikke fakturerte inntekter 16 Sum fordringer Desember

17 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse III Note 20x2 20x1 Kasse og bank Bankinnskudd 17 Andre kontanter og kontantekvivalenter 17 Sum kasse og bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler Desember

18 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD Note 20x2 20x1 C. Virksomhetskapital I II Innskutt virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital 8 Sum innskutt virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital 8 Sum opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital D. Gjeld I II III IV Avsetning for langsiktige forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler 4,5 Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for langsiktige forpliktelser Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter 16 Annen kortsiktig gjeld 18 Sum kortsiktig gjeld Avregning med statskassen Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 Avregning bevilgningsfinansiert virksomhet (nettobudsjetterte) 15 Ikke inntektsført bevilgning (nettobudsjetterte) 15 Sum avregning med statskassen Sum gjeld Sum virksomhetskapital og gjeld Desember

19 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Vedlegg 3 Oppstillingsplaner for utdrag av rapporteringen til statsregnskapet 1. Statlige virksomheter som får bruttobevilgning Virksomhetens navn: Periode: Konto* Bevilgning Regnskap I Driftsutgifter II Investeringer III Inntekter IV Overføringer V Innbetalinger Norges Bank VI Utbetalinger Norges Bank VII Bevegelse mellomværende *Bør spesifiseres på kapittel og post. Mellomværende pr x1 Bevegelse i mellomværende Mellomværende pr x2 Regnskap 2. Statlige virksomheter som har unntak fra bruttoprinsippet Virksomhetens navn: Periode: Regnskapsførerkonto: Regnskap I II III Inngående beholdning Endring i perioden Utgående beholdning Desember

20 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Vedlegg 4 Grunnkontoramme for statlige virksomheter Se grunnkontorammen i eget dokument. Desember

21 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Appendiks Status: Anbefalt statlig regnskapsstandard Forholdet til NRS: Det er ikke utarbeidet en norsk standard for oppstillingsplanene for resultatregnskap og balanse. Norsk regnskapspraksis er basert på de obligatoriske oppstillingsplanene i regnskapslovens kapittel 6. Oppstillingsplanene for resultatregnskap og balanse i SRS 1 følger strukturen i regnskapslovens kapittel 6. Kravene til noteopplysninger er forenklet i forhold til regnskapslovens kapittel 7. Forholdet til IPSAS: Innholdsmessig er det stor grad av samsvar mellom IPSAS 1 Presentation of Financial Statement og SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse. Spesielle forhold: Standarden inneholder en særlig bestemmelse i punkt 42 om presentasjon av virksomhetens rapport til statsregnskapet, og en oppstillingsplan (vedlegg 3) for presentasjon av denne rapporten. Desember

22 Vedlegg 4 til SRS 1 om oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Grunnkontoramme for statlige virksomheter Innholdsfortegnelse Innledning...2 Virksomheter med rapportering til statsregnskapet bevilgningsregnskapet...3 Forklaring til kontoklassene...3 Klasse 1 Eiendeler...3 Klasse 2 Virksomhetskapital og gjeld...3 Klasse 3 Salgs- og driftsinntekter...4 Klasse 4 Varekostnad...4 Klasse 5 Lønn og godtgjørelser...5 Klasse 6 og 7 Annen driftskostnad, av- og nedskrivning...5 Klasse 8 Finansposter, overføringer, periodens resultat og avregninger...5 Inndeling i kontoklasser, kontogrupper, kontoer og navn...6 Inndeling i kontoer for balansen...6 Inndeling i kontoer for resultatregnskapet...14 Sammenhengen mellom oppstillingsplan og grunnkontorammen...33 Balanse...33 Resultatregnskap...38 Desember 2009

23 Grunnkontoramme for statlige virksomheter Innledning Statlige virksomheter kan i samråd med overordnet departement velge å føre virksomhetsregnskapet etter andre prinsipper enn kontantprinsippet. Prinsippet som i tilfelle velges, skal være dokumentert og konsistent over tid, jf. punkt i Bestemmelser om økonomistyring i staten. Denne statlige regnskapsstandarden er fastsatt av Finansdepartementet som anbefalt, men ikke obligatorisk standard med hjemmel i punkt i Bestemmelser om økonomistyring i staten. Standarden er én av et sett anbefalte regnskapsstandarder for virksomheter som velger å føre periodisert virksomhetsregnskap. Virkeområdet for de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) er statlige forvaltningsorganer som er en del av staten som juridisk person, heretter betegnet som statlige virksomheter, jf. 2 i Reglement for økonomistyring i staten. Disse standardene gjelder ikke for statsforetak, helseforetak, særlovselskaper og andre statlige selskaper som fører sine regnskaper i henhold til annet lovverk. De statlige regnskapsstandardene (SRS) inneholder regler om hvordan statlige virksomheter som følger disse, skal utarbeide og presentere sitt virksomhetsregnskap. Dersom en virksomhet, i samråd med overordnet departement, velger å føre sitt virksomhetsregnskap i henhold til de statlige regnskapsstandardene, skal som utgangspunkt alle standardene benyttes. Dersom en virksomhet avviker fra de anbefalte standardene på enkelte punkter, må dette opplyses om og begrunnes i regnskapspresentasjonen. Det skal i tillegg sendes en redegjørelse for eventuelle avvik til Senter for statlig økonomistyring via overordnet departement. Det vises også til Rundskriv R-114 om fastsettelse og bruk av anbefalte statlige regnskapsstandarder i virksomhetsregnskapene. Regnskapsreglene i SRS kommer i tillegg til de bestemmelser som er gitt om bokføring og rapportering i Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten av 12. desember 2003 med senere endringer. SRS kan aldri legitimere disposisjoner som ligger utenfor de fullmakter virksomheten er gitt. I de statlige regnskapsstandardene er halvfete typer benyttet for å fremheve hovedprinsippene, men all tekst har samme autoritet. Grunnkontorammen inngår som vedlegg 4 til SRS 1 om oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse, og skal benyttes av alle statlige virksomheter som fører sine virksomhetsregnskaper i henhold til SRS. Formålet med grunnkontorammen er at statlige virksomheter skal ha en felles ramme som de skal benytte ved utarbeidelse av virksomhetsregnskapet. Denne grunnkontorammen bygger på NS 4102 Grunnkontoramme og regnskapsoppstilling. Følgende bestemmelser gjelder for bruk av grunnkontorammen: Kontoklasse 1, 2 og 8 skal følge en standard inndeling på 3-siffernivå (konto). Kontoklassene 3 til og med 7 skal følge en standard inndeling på 2-siffernivå (kontogruppe) med nærmere angitte unntak hvor det er foreslått at det benyttes kontoer på Desember

24 Grunnkontoramme for statlige virksomheter 3- og 4 siffernivå. Grunnkontorammen har følgende innhold: En generell omtale av de ulike kontoklassene. En detaljert inndeling i kontoklasser, kontogrupper, kontoer og navn. Omtale av utvalgte motpost konti er gitt der dette er vurdert som relevant. Det gis en spesifikasjon av alle balansekontoer og en spesifikasjon av alle resultatkontoer. Det er også avsatt en egen kolonne for å vise aktuell kobling mellom postspesifikasjonen i statens kontoplan og grunnkontorammen. En tabell som viser sammenhengen mellom oppstillingsplanene i SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse og denne grunnkontorammen. Virksomheter med rapportering til statsregnskapet bevilgningsregnskapet Virksomheter som har pliktig regnskapsrapportering til statsregnskapet må også lage en kobling mellom statens kontoplan (jf. Finansdepartementets rundskriv R-101 Statens kontoplan) og denne grunnkontorammen. Koblingen må sikre korrekt og pliktig regnskapsrapportering, jf. kapittel 3 i Bestemmelsene om økonomistyring i staten. Forklaring til kontoklassene Klasse 1 Eiendeler Kontoklasse 1 omfatter balansekonti for registrering av den statlige virksomhets langsiktige og kortsiktige eiendeler. Kontoklassen dekker de eiendelskonti som i oppstillingsplanen (SRS 1) omtales som anleggsmidler og omløpsmidler. Kontoklasse 1 følger som hovedregel en standard obligatorisk inndeling på 3-siffernivå og i enkelte tilfeller en inndeling på 4- siffernivå. Virksomhetene må fortløpende vurdere om en anskaffelse av en eiendel skal balanseføres eller resultatføres som en kostnad, etter de prinsipper som er angitt i SRS 17 Anleggsmidler. Vurderingen må gjøres uavhengig av om eiendelen er anskaffet med basis i bevilgning over statsbudsjettet på postene 30 49, eller postene Eiendelene skal føres på de kontoer som er angitt i grunnkontorammen. For finansiering (motpost) knyttet til varige driftsmidler vises til omtale av konto 215 nedenfor. Klasse 2 Virksomhetskapital og gjeld Kontoklasse 2 omfatter balansekonti for registrering av den statlige virksomhets virksomhetskapital, forpliktelser samt langsiktig- og kortsiktig gjeld. Konti for virksomhetskapital skal bare benyttes i den grad virksomheten har særskilte fullmakter til dette. Det vises til nærmere Desember

25 Grunnkontoramme for statlige virksomheter omtale under kontogruppe 20 nedenfor. Kontoklasse 2 følger en standard obligatorisk inndeling på 3-siffernivå. Statlige virksomheter skal på konto 215 gjøre avsetninger for fremtidige forpliktelser til avog nedskrivninger knyttet til anleggsmidler. Avsetningen på konto 215 representerer i prinsippet finansieringen av virksomhetens varige driftsmidler og immaterielle eiendeler (forpliktelsesmodellen). Det vises til nærmere omtale og referanse i tilknytning til konto 215 nedenfor. Klasse 3 Salgs- og driftsinntekter Virksomhetene kan ha ulike typer inntekter. Klassifisering av inntektene fremgår av standardene SRS 9 Regnskapsføring av transaksjonsbaserte inntekter og SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger. Kontoklasse 3 følger en standard obligatorisk inndeling på 2-siffernivå, med nærmere angitte unntak og spesifiseringer på 3-siffernivå. Kontogruppene 30, 31 og 32 omfatter i hovedsak ordinært salg av varer og tjenester. Riktig kontogruppe bestemmes blant annet av hvordan omsetningen fordeler seg i henhold til merverdiavgiftsbestemmelsene. Kontogruppe 33 dekker offentlige særavgifter knyttet til produksjon av varer og tjenester, mens kontogruppe 34 dekker tilskudd og refusjoner. I kontogruppe 35 bokføres uopptjente inntekter. Kontogruppe 36 omfatter leieinntekter, mens kontogruppe 37 dekker gebyrer mv. som inngår i virksomhetens driftsinntekter. Eventuelle gevinster ved avgang anleggsmidler bokføres i kontogruppe 38. Inntekter fra bevilgninger skal inntektsføres i kontogruppe 39. Dette er inntekter som følger av en utgiftsbevilgning virksomheten har fått til drift og/eller investering. Det vises til nærmere spesifikasjoner under kontogruppe 39. Denne kontogruppen følger som hovedregel en standard obligatorisk inndeling på 3-siffernivå og i enkelte tilfeller en inndeling på 4- siffernivå. Dersom virksomheten forvalter tilskudd, som skal videreformidles til andre aktører, skal tilskuddene behandles som gjennomstrømningsmidler og bokføres som en inntekt og en utgift i kontoklasse 8. Dersom virksomheten driver innkrevingsvirksomhet på vegne av staten, og hvor innkrevd beløp tilfaller staten, skal innkrevde beløp behandles som gjennomstrømningsmidler og bokføres som en inntekt og en utgift i kontoklasse 8. Klasse 4 Varekostnad Varekostnad omfatter forbruk av innkjøpte varer, egentilvirkede varer og innkjøpte varer for videresalg. Kostnader som toll, frakt og liknende, samt nedskrivning av varelageret inngår i varekostnad. Varer knyttet til salg og administrasjon hører ikke med her. Denne gruppen kan for noen virksomheter også være aktuell å knytte opp til vedlikehold av bygg som leies ut. Desember

26 Grunnkontoramme for statlige virksomheter Klasse 5 Lønn og godtgjørelser Kontoklasse 5 omfatter enhver form for lønnsgodtgjørelse til personale som er ansatt i faste eller midlertidige stillinger. I tillegg til ordinær lønn inkluderes for eksempel overtid, feriepenger, arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader, styrehonorar, naturalytelser og andre personalkostnader med mer. Kontogruppe 54 inkluderer arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader. I kontogruppe 57 føres offentlige tilskudd og i kontogruppe 58 føres offentlige refusjoner vedrørende arbeidskraft. Avstemming mellom lønnssystemet og regnskapet blir enklere ved å opprette egne underkontoer (4. siffer) som skiller mellom innberetningspliktige ytelser og ikke-innberetningspliktige ytelser, og egne kontoer med avsetning for feriepenger, arbeidsgiveravgift, pensjoner med mer. Klasse 6 og 7 Annen driftskostnad, av- og nedskrivning Kontoklassene 6 og 7 omfatter alle driftskostnader samt av- og nedskrivninger knyttet til driften av virksomheten. Avskrivninger knyttet til varige driftsmidler og immaterielle eiendeler bokføres i kontogruppe 60 på obligatoriske angitt 3-siffernivå. Det vises til nærmere spesifikasjon gitt nedenfor. For øvrige kontogrupper fra 61 til 79 vises til detaljert arts- og innholdsbeskrivelse nedenfor. Klasse 8 Finansposter, overføringer, periodens resultat og avregninger Kontoklasse 8 inneholder konti for flere typer resultatføringer samt avslutningsposteringer og disponeringer. Kontogruppe 80 og 81 dekker bokføring av finansinntekter og finanskostnader, som relaterer seg til den enkelte statlige virksomhet. Kontoklasse 8 inneholder også inntekter og kostnader som virksomheten ikke kan beholde til egen drift. Kontogruppene 84 til 87 skal benyttes for overføringer fra og til andre utenfor staten. Dette gjelder inntekter i form av skatter og avgifter og utgifter i form av overføringer til kommuner, fylkeskommuner, tilskudd og stønader. I kontogruppe 88 disponeres periodens resultat (nettobudsjetterte virksomheter). I kontogruppe 89 avregnes resultat av periodens aktiviteter. For nettobudsjetterte virksomheter er avregning forutsatt å skje på konto 890, mens for bruttobudsjetterte virksomheter benyttes konto 895 til avregningsformålet. Desember

27 Grunnkontoramme for statlige virksomheter Inndeling i kontoklasser, kontogrupper, kontoer og navn Inndeling i kontoer for balansen Statens kontoplan Post/upost Standard kontoplan Kontonavn Beskrivelse/kommentar felt 1 Eiendeler 10 Immaterielle eiendeler og lignende Ved bokføring av investeringer som skal balanseføres i kontogruppe 10, 11 eller 12 anbefales det at bevilgning anvendt til investering bokføres som inntekt før eller samtidig med at investeringen gjennomføres. 01.xx 100 Forskning og utvikling Denne gruppen skal foreløpig ikke benyttes, og alle utgifter til forskning og utvikling skal føres i resultatet. 101 Reservert til senere bruk 01.xx 102 Konsesjoner 01.xx 103 Patenter 01.xx 104 Lisenser 01.xx 105 Varemerker 01.xx 106 Andre rettigheter 107 Reservert til senere bruk 108 Reservert til senere bruk 109 Reservert til senere bruk 11 Tomter, bygninger, annen fast eiendom herunder nasjonaleiendom, kulturminner og infrastruktur 45, Bygninger Beredskapsanskaffelser Reservert til senere bruk 01.28, 45, 112 Bygningsmessige anlegg Anlegg under utførelse Gjelder blant annet pågående anskaffelser av anleggsmidler Jord- og skogbrukseiendommer Tomter og andre grunnarealer Boliger inkl. tomter Infrastruktur Nasjonaleiendom og kulturminner Andre anleggsmidler Varige driftsmidler 12 Transportmidler, inventar og maskiner mv. I gruppe 12 føres kun maskiner og anlegg med mer som har en verdi Desember

28 Grunnkontoramme for statlige virksomheter Statens kontoplan Post/upost Standard kontoplan Kontonavn Beskrivelse/kommentar felt over ,- enkeltvis eller i grupper Maskiner og anlegg / 45 (30-44) Maskiner og anlegg under utførelse /45(30-44) 45(30-44) 122 Skip (45) 123 Biler For eksempel: biler, lastebiler, minibuss Andre transportmidler For eksempel: traktorer, truck, minitraktor Inventar For eksempel: kontorinventar, innredninger Fast bygningsinventar med annen It-struktur, bad, toaletter. avskrivningstid enn bygningen Verktøy Maskiner Kontormaskiner og øvrig kontorutstyr For eksempel: kopimaskiner, pc, servere og annet IKT utstyr som skal bokføres (aktiveres) i balansen Andre driftsmidler Finansielle anleggsmidler 13 Finansielle anleggsmidler Eiendeler som skal rapporteres til statsregnskapet (kapitalregnskapet) utgiftsføres på en 90-post i bevilgningsregnskapet, og aktiveres på en konto i kapitalregnskapet. Virksomhetene kan ikke investere i finansielle anleggsmidler uten et vedtak i Stortinget. 130 Investeringer i datterselskap Gjelder når eierskapet er større enn 50% 131 Investeringer i annet foretak i samme Reservert til senere bruk konsern 132 Lån til foretak i samme konsern Reservert til senere bruk 133 Investeringer i tilknyttede selskap 134 Lån til tilknyttet selskap og felles Reservert til senere bruk kontrollert virksomhet 90-97/ kl Investeringer i aksjer og andeler 90-97/ kl Obligasjoner Langsiktige fordringer Omløpsmidler Desember

29 Grunnkontoramme for statlige virksomheter Statens kontoplan Post/upost Standard kontoplan Kontonavn Beskrivelse/kommentar felt 14 Varebeholdninger og forskudd til leverandører 140 Varelager Varer under tilvirkning Ferdig egentilvirkede varer Innkjøp varer for videresalg Forskuddsbetaling til leverandør Kortsiktige fordringer 150 Kundefordringer Fakturerte, men ikke betalte fordringer føres over denne kontoen. Ytterligere inndeling etter avgiftspliktig og avgiftsfri kan gjøres på 4-siffernivå Opptjente tilskudd Reservert til senere bruk. Denne skal ikke brukes av statlige virksomheter, da mottatte tilskudd fra f.eks. post 70 skal føres som en bevilgning. For refusjoner eller tilskudd som skyldes kostnadsreduksjoner brukes gruppe 57 og 58. Se også 157. Eksempler er sykepenger eller foreldrepenger. 153 Opptjent, ikke fakturert driftsinntekt Andre kortsiktige fordringer For eksempel fordringer på ansatte som forskudd på lønn, lønnslån og reiseforskudd. Benyttes også dersom virksomheten bokfører refusjon for sykepenger, foreldrepenger i balansen som motpost til Avsetning tap på fordringer Må ses i sammenheng med konto Merverdiavgift, opptjente offentlige tilskudd o.l. Virksomheter som normalt skylder merverdiavgift skal benytte kontogruppe 27. Virksomheter som normalt har til gode merverdiavgift Desember

30 Grunnkontoramme for statlige virksomheter Statens kontoplan Post/upost Standard kontoplan Kontonavn Beskrivelse/kommentar felt skal benytte kontogruppe Utgående merverdiavgift 161 Inngående merverdiavgift Oppgjørskonto merverdiavgift Reservert til senere bruk 17 Forskuddsbetalt kostnad, påløpte inntekter o.l Forskuddsbetalt leie Forskuddsbetalt rente Påløpt leieinntekt Påløpt renteinntekt Kortsiktige finansinvesteringer Reservert til senere bruk Bankinnskudd, kontanter og lignende Kontanter Bankinnskudd - for oppgjørskonto og arbeidskonto inn Bankinnskudd - for oppgjørskonto og arbeidskonto ut Arbeidskonto fordeles på underkonto. Arbeidskonto fordeles på underkonto. (Selv om kontoen kan tenkes klassifisert som gjeld/lån, velges det å plassere den til Desember

31 Grunnkontoramme for statlige virksomheter Statens kontoplan Post/upost Standard kontoplan Kontonavn Beskrivelse/kommentar felt reduksjon på eiendeler.) Andre bankinnskudd (utenfor statens konsernkonto) Oppgjørskonto i Norges Bank Gjelder kun for post 50 virksomheter Avregning mellomværende med statskassen - kontant Skal være lik mellomværende med statskassen i henhold til S-rapport / Kasserapport. Denne kontoen benyttes uavhengig av om det er en netto debet eller kredit saldo Gruppelivsforsikring Motposten (kostnadsføringen) vil være i kontoklasse 5. For gruppelivsforsikring som belastes bankkonto, se konto Arbeidsgiveravgift Motposten (kostnadsføringen) vil være i kontoklasse 5. For arbeidsgiveravgift som skal belastes bankkonto, se konto Mellomværende med statskassen - periodisert 1998 Tilbakeføring av gjenværende forpliktelse ved avgang anleggsmidler 1999 Avregning - resultat av periodens aktiviteter Kontoen er motpost for alle poster som ikke er klassifisert som anleggsmiddel eller som inngår kontantmellomværende (konto 198). Den delen av den resterende forpliktelsen som virksomheten kan disponere skal inntektsføres på konto 394. Motpost ved korrigering av forpliktelse vedrørende avhendede driftsmidler, konto 215. (Nettobudsjetterte virksomheter benytter konto 217 i stedet for konto 1998). Underkontoen skal benyttes av bruttobudsjetterte virksomheter til bokføring av resultat av periodens aktiviteter ved periodeavslutning. Motposten til denne underkontoen vil være konto 895. Disponering resultat av periodens aktiviteter. 2 Virksomhetskapital og gjeld 20 Virksomhetskapital 200 Innskutt virksomhetskapital Gjelder kun for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter etter bestemmelsene gitt i Finansdepartementets rundskriv R-106 om Desember

32 Grunnkontoramme for statlige virksomheter Statens kontoplan Post/upost Standard kontoplan Kontonavn Beskrivelse/kommentar felt årsresultat. 201 Bundet virksomhetskapital Reservert til senere bruk Annen opptjent virksomhetskapital Gjelder kun for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter etter bestemmelsene gitt i Finansdepartementets rundskriv R-106 om årsresultat. Motpost konto Avsetning for forpliktelser 210 Pensjonsforpliktelser Reservert statlige virksomheter balansefører ikke netto pensjonsforpliktelser. 211 Miljøforpliktelser Reservert til senere bruk 214 Reservert til senere bruk 215 Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler Bevilgning til investering skal følge SRS 10. Anskaffelser som balanseføres skal ha en tilsvarende forpliktelse som bokføres på denne kontoen, se kontogruppe 39. Forpliktelsen reguleres også for avskrivninger, nedskrivninger og avgang anleggsmidler. Gjelder kun nettobudsjetterte virksomheter. Motpost konto Avregning bevilgningsfinansiert virksomhet 217 Ikke inntektsført bevilgning Gjelder kun nettobudsjetterte virksomheter 218 Andre avsetninger for forpliktelser 219 Avsetninger av EU midler eller andre tilskudd En virksomhet som er prosjektkoordinator for et EU- prosjekt skal plassere innbetalinger her midlertidig. Dersom virksomheten også er deltaker og skal ha inntekter, skal inntektene føres på gruppe Annen langsiktig gjeld Reservert til senere bruk Desember

33 Grunnkontoramme for statlige virksomheter Statens kontoplan Post/upost Standard kontoplan Kontonavn Beskrivelse/kommentar felt Kortsiktig gjeld til staten m.m. Reservert til senere bruk 230 Konvertible lån Sertifikatlån Andre valutalån Leverandørgjeld 240 Leverandørgjeld Fakturerte men ikke betalt leverandørgjeld føres over denne kontoen. 246 Leverandørgjeld til selskap i samme Reservert til senere bruk konsern Skattetrekk og andre trekk Forskuddstrekk Skattetrekk som utføres for ansatte og skal overføres skatteoppkrever. Kontering styres av lønnssystemet, og ved bokføring på lønnskostnader skal det føres til kredit Påleggstrekk Bidragstrekk Trygdetrekk/pensjonstrekk Virksomhetens andel og 2 % trekk på arbeidstaker dersom beløpet skal belastes bankkonto Forsikringstrekk Her føres gruppelivsforsikring som skal belastes bankkonto. For gruppelivsforsikring som ikke belastes bankkonto, men i stedet belastes kap , skal underkonto 1985 benyttes Trukket fagforeningskontingent Andre trekk 27 Skyldige offentlige avgifter Virksomheter som normalt skylder Desember

34 Grunnkontoramme for statlige virksomheter Statens kontoplan Post/upost Standard kontoplan Kontonavn Beskrivelse/kommentar felt merverdiavgift skal benytte kontogruppe 27. Ellers benyttes gruppe Utgående merverdiavgift Inngående merverdiavgift Oppgjørskonto merverdiavgift Skyldig arbeidsgiveravgift Denne kontoen benyttes av virksomheter som må innbetale arbeidsgiveravgiften til skatteoppkreveren. Virksomhetene som ikke skal betale arbeidsgiveravgiften, men i stedet belaste kap , skal benytte underkonto Påløpt arbeidsgiveravgift Periodiseringspost. Gjelder diverse lønnsrelaterte avsetninger som ikke er betalte, for eksempel feriepenger Andre offentlige utgifter 28 Reservert til senere bruk Annen kortsiktig gjeld Forskudd fra kunder 291 Gjeld til ansatte 292 Gjeld til staten og statlig virksomheter Inntekter fra bevilgninger som ikke er levert (driften) Lønn Diverse påløpte lønnsforpliktelser, skyldig variabel lønn. Brukes til: 1)avregne lønn for eksempel midlertidig bokføring av lønn til Desember