Redegjørelse for endringer i de statlige regnskapsstandardene (SRS) per august 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Redegjørelse for endringer i de statlige regnskapsstandardene (SRS) per august 2015"

Transkript

1 Dato August 2015 Referanse Forvaltnings- og analyseavdelingen, Seksjon for statlig regnskapsføring Redegjørelse for endringer i de statlige regnskapsstandardene (SRS) per august 2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse... 2 SRS 2 Kontantstrømoppstilling... 5 SRS 3 Prinsippendring, estimatendring og korrigering av feil... 6 SRS 9 Transaksjonsbaserte inntekter... 6 SRS 10 Inntekt fra bevilgninger... 7 SRS 11 Anleggskontrakter SRS 12 Beholdninger av varer og driftsmateriell SRS 13 Leieavtaler SRS 17 Anleggsmidler SRS 19 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler SRS 25 Ytelser til ansatte Innledning Finansdepartementet har fastsatt oppdaterte statlige regnskapsstandarder (SRS) per august I dette notatet redegjør DFØ for endringene i de oppdaterte standardene. Generelle endringer i standardene Standardene er tilpasset endringene i økonomiregelverket som ble fastsatt 18. september 2013 og rundskriv R-115 Utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap. Videre er det gjort en overordnet vurdering av standardene som følge av endringer i regnskapsloven, de norske regnskapsstandardene (NRS) og de internasjonale regnskapsstandardene for offentlig sektor (IPSAS). Vi har også sett hen til høringsutkastet til ny norsk regnskapsstandard fra Norsk

2 RegnskapsStiftelse av 2. april 2014 og de internasjonale standardene for finansiell rapportering (IFRS). De statlige regnskapsstandardene tar utgangspunkt i regnskapsloven og de norske regnskapsstandardene, men er tilpasset de statlige rammebetingelsene og statlige virksomheters behov for regnskapsinformasjon. Det er gjort betydelige endringer i standardene knyttet til struktur og språklige forbedringer for at standardene skal være mer leservennlige og enklere å ta i bruk. Struktur og språk i SRS er harmonisert med de norske og internasjonale regnskapsstandardene der det er vurdert å være hensiktsmessig. Nedenfor omtales endringene i den enkelte standard. Alle endringene er listet opp innledningsvis under hver standard, og de viktigste endringene er nærmere forklart og begrunnet. Side 2 SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse i standarden Kontantstrømoppstilling er ikke lenger en del av et fullstendig virksomhetsregnskap etter SRS for bruttobudsjetterte virksomheter. Nettobudsjetterte virksomheter skal fortsatt utarbeide kontantstrømoppstillingen som en del av et fullstendig virksomhetsregnskap etter SRS. Det er presisert at nettobudsjetterte virksomheter bare kan opptjene virksomhetskapital fra inntekt fra oppdrag. Det er ikke lengere krav til at bruttobudsjetterte virksomheter skal utarbeide en kontantstrømoppstilling fordi disse virksomhetene nå utarbeider en artskontorapportering som en del av sitt årsregnskap, se omtale under SRS 2 Kontantstrømoppstilling. Det er nå presisert i SRS 1 at nettobudsjetterte virksomheter bare kan opptjene virksomhetskapital fra inntekt fra oppdrag. Dette har vært praksisen også tidligere og vært omtalt i veiledningsnotat til SRS 10. i oppstillingsplan for resultatregnskapet Gevinst ved avgang av anleggsmidler er ikke lenger en egen regnskapslinje. Avsnittet inntekter fra eierandeler i selskaper mv. er tatt ut. Avsnittet avregninger har endret navn til avregninger og disponeringer. Avsnittet periodens resultat (til virksomhetskapital) er slettet og satt inn som en regnskapslinje under avsnittet avregninger og disponeringer med betegnelsen disponering av periodens resultat (til virksomhetskapital).

3 Side 3 Avregninger og disponeringer Avsnittet for avregninger og avsnittet for disponering av periodens resultat mot virksomhetskapital har blitt slått sammen til ett avsnitt som heter avregninger og disponeringer. Dette er en forenkling av oppstillingsplanen som gir bedre oversikt/forståelse å avregne og disponere resultatet av periodens aktiviteter i samme avsnitt. Bruttobudsjetterte virksomheter avregner hele resultatet av periodens aktiviteter med statskassen. Nettobudsjetterte virksomheter har i tillegg anledning til å disponere et eventuelt resultat fra inntekt fra oppdrag til virksomhetskapital. Andre endringer Regnskapslinjen gevinst ved avgang av anleggsmidler er slettet fra oppstillingsplanen. I oppdatert SRS 1 presenteres slike gevinster på regnskapslinjen andre driftsinntekter. Det kan eventuelt opprettes en egen regnskapslinje når gevinsten er vesentlig. Hensikten har vært å oppnå større sammenlignbarhet med resultatoppstillingen i regnskapsloven 6-1. Videre er avsnittet inntekter fra eierandeler i selskaper mv. tatt ut fordi svært få statlige virksomheter har denne type inntekter. Slike inntekter presenteres nå på regnskapslinjen finansinntekter. Det kan eventuelt opprettes en egen regnskapslinje når inntekten er vesentlig. i oppstillingsplan for balansen Det er satt inn en egen regnskapslinje for immaterielle eiendeler under utførelse. Det er satt inn en egen regnskapslinje for infrastruktureiendeler. Regnskapslinjen beredskapsanskaffelser er slettet. Regnskapslinjen forskudd til leverandører er slettet. Regnskapslinjen varebeholdninger er endret til beholdning av varer og driftsmateriell. Det er opprettet et nytt avsnitt i balansen som benevnes statens kapital. I dette avsnittet inngår virksomhetskapital, avregninger og statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler. Avsnittene innskutt virksomhetskapital og opptjent virksomhetskapital er slått sammen til ett avsnitt med betegnelsen virksomhetskapital. Navnet på avsnittet avregning med statskassen endres til avregninger. Regnskapslinjen ikke inntektsført bevilgning, tilskudd og overføringer (nettobudsjetterte) er flyttet til kortsiktig gjeld. Forpliktelsen ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler er flyttet til avsnittet statens kapital og omtales som statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler. Statens kapital Det er opprettet et nytt avsnitt som benevnes statens kapital som består av virksomhetskapital, avregninger og statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler. Avregninger og statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler er i tidligere versjon av SRS 1 klassifisert som henholdsvis kortsiktig og langsiktig gjeld. Vi mener det reelle innholdet i disse regnskapslinjene tilsier at de bør klassifiseres samlet som en del av statens kapital. Fordelen med å

4 endre klassifiseringen er at statens finansiering av virksomheten presenteres samlet under statens kapital. Endringene er nærmere begrunnet nedenfor. Side 4 Virksomhetskapital Tidligere ble det i SRS 1 skilt mellom innskutt og opptjent virksomhetskapital. Avsnittet innskutt virksomhetskapital er nå slettet fordi svært få statlige virksomheter har denne type kapitalinnskudd. De virksomhetene som eventuelt har innskutt virksomhetskapital kan opprette en egen regnskapslinje til formålet. Avregninger Avregningene fungerer teknisk på samme måte som egenkapital i regnskapsloven ved at de finansierer nettosummen av eiendeler og gjeld i balansen. Dette er bakgrunnen for endret klassifisering av avregninger fra gjeld til statens kapital. Avregninger har på grunn av de statlige rammebetingelsene likevel et annet innhold enn egenkapital etter regnskapsloven. Regnskapslinjen ikke inntektsført bevilgning, tilskudd og overføringer (nettobudsjetterte) var i tidligere SRS 1 klassifisert under avregning med statskassen. Ikke inntektsført bevilgning, tilskudd og overføringer er vurdert som kortsiktig gjeld og flyttet til avsnittet kortsiktig gjeld. Statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Immaterielle eiendeler og varige driftsmidler finansieres som hovedregel av en tilsvarende avsetning på gjeldssiden i balansen. Inntekt fra bevilginger benyttet til investeringer i immaterielle eiendeler og varige driftsmidler inntektsføres ikke på investeringstidspunktet, men inntektsføringen utsettes til kostnadene kommer i form av avskrivninger (motsatt sammenstilling). Denne teknikken har tidligere blitt omtalt som «forpliktelsesmodellen». Forpliktelsen på gjeldssiden i balansen ble tidligere vist på regnskapslinjen ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler i avsnittet avsetning for langsiktige forpliktelser. Denne regnskapslinjen har nå endret navn til statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler og er flyttet til det nye avsnittet statens kapital i balansen. Bakgrunnen for dette er å vise statens finansiering av virksomheten samlet under avsnittet statens kapital. Nye regnskapslinjer i balansen Det er opprettet en egen regnskapslinje for immaterielle eiendeler under utførelse. Dette fordi mange statlige virksomheter har immaterielle eiendeler under utførelse av vesentlig verdi (for eksempel programvare). Det er opprettet en egen regnskapslinje for infrastruktureiendeler (for eksempel veier og jernbane). Begrunnelsen for dette er at virksomheter som har infrastruktureiendeler balansefører betydelige verdier på denne regnskapslinjen. Regnskapslinjen varebeholdninger har endret navn til beholdning av varer og driftsmateriell. Dette fordi denne regnskapslinjen kan inneholde både varer for videresalg og beholdninger som statlige virksomheter forbruker internt i virksomhetens drift, uten at eiendelene selges eller inngår i produkter som selges. Regnskapslinjer som er fjernet fra balansen Regnskapslinjen forskuddsbetaling til leverandører er fjernet. Begrunnelsen for dette er at svært få statlige virksomheter har denne type forskudd knyttet til innkjøp av varer for videresalg.

5 Side 5 Regnskapslinjen beredskapsanskaffelser i avsnittet varige driftsmidler er fjernet. Bakgrunnen for dette er at det er vanskelig å definere hvilke eiendeler som inngår i betegnelsen beredskapsanskaffelser. Balansen gir etter vår vurdering bedre informasjon ved at de virksomhetene som har beredskapsanskaffelser presenterer slike eiendeler etter art på de øvrige regnskapslinjene i avsnittet varige driftsmidler. SRS 2 Kontantstrømoppstilling i standarden Kravet om å utarbeide kontantstrømoppstilling for bruttobudsjetterte virksomheter er opphevet. Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter har endret navn til kontantstrømmer fra driftsaktiviteter. i kontantstrømoppstillingen (vedlegg) Det er opprettet et eget avsnitt for kontantstrømmer knyttet til overføringer. Innbetalinger knyttet til renter og utbytte, og utbetalinger knyttet til renter er flyttet fra avsnittet for driftsaktiviteter til avsnittet for investeringsaktiviteter. Alle linjer som kun var aktuelle for bruttobudsjetterte virksomheter er slettet. Kravet om å utarbeide kontantstrømoppstilling som en del av virksomhetsregnskapet for bruttobudsjetterte virksomheter er opphevet. Dette fordi bruttobudsjetterte virksomheter i henhold til krav til årsregnskap må utarbeide en artskontorapportering etter kontantprinsippet som langt på vei gir samme informasjon som kontantstrømoppstillingen, jf. bestemmelser om økonomistyring i staten punkt 3.4. Nettobudsjetterte virksomheter har ingen månedlig rapportering av inntekter og utgifter etter kontantprinsippet til statsregnskapet slik som bruttobudsjetterte virksomheter er pålagt. De nettobudsjetterte virksomhetene skal heller ikke utarbeide en oppstilling av artskontorapportering som en del av det avlagte årsregnskapet. Nettobudsjetterte virksomheter sender kun en månedlig likvidrapport til statsregnskapet som viser beholdning på konsernkontoene i Norges Bank. Derfor er kravet om å utarbeide en kontantstrømoppstilling opprettholdt for nettobudsjetterte virksomheter. Kontantstrømoppstilling etter den direkte metoden for nettobudsjetterte virksomheter Begrepet operasjonelle aktiviteter er erstattet av begrepet driftsaktiviteter. Dette fordi navnet driftsaktiviteter er mer forståelig og gir et bedre uttrykk for hva som ligger i denne type kontantstrømmer enn operasjonelle aktiviteter. Kontantstrømoppstillingen skal fortsatt være en del av virksomhetsregnskapet etter SRS for nettobudsjetterte virksomheter. Oppstillingsplanen for resultatregnskapet har egne avsnitt for henholdsvis innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten, og tilskuddsforvaltning og

6 andre overføringer fra staten. Kontantstrømoppstillingen følger nå samme struktur ved at det er opprettet et eget avsnitt for kontantstrømmer knyttet til overføringer, se vedlegg til SRS 2. Under dette avsnittet har vi satt inn linjene knyttet til tilskuddsforvaltning, som tidligere stod under kontantstrømmer knyttet til driftsaktiviteter. Innkrevingsvirksomhet er lite aktuelt for nettobudsjetterte virksomheter. Side 6 Videre er detaljeringsnivået i kontantstrømoppstillingen forsøkt forenklet ved at kontantstrømmer knyttet til driftsaktiviteter fordeles på færre linjer. Innbetalinger knyttet til renter og utbytte og utbetalinger knyttet til renter er flyttet til avsnittet for investeringsaktiviteter. SRS 3 Prinsippendring, estimatendring og korrigering av feil Begrepet særlige poster som tidligere var definert og omtalt i SRS 3 er tatt ut av standarden. Begrepene feil i tidligere års virksomhetsregnskap og vesentlige feil er nærmere definert under overskriften for definisjoner. Det er presisert at vesentlige endringer i regnskapsestimat i inneværende periode skal omtales i note til virksomhetsregnskapet. Begrepet særlige poster og omtalen av dette er tatt ut av SRS 3. Omtale av uvanlige og/eller uregelmessige inntekter eller kostnader anses å være dekket av SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse, punkt 13. Her fremgår det at for inntekter og kostnader som er uvanlig og/eller uregelmessige og som er av stor betydning for vurdering av virksomhetens økonomiske stilling bør det gis særskilte opplysninger på egen linje i resultatoppstillingen, i tillegg til noter. SRS 9 Transaksjonsbaserte inntekter Transaksjonstidspunkt er definert under punkt 4. Inntekt fra gebyrer, inntekt fra oppdrag og finansinntekter er beskrevet under egne overskrifter. Omtalen av regnskapsføring av innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten er flyttet til SRS 10 Inntekt fra bevilgning. I tidligere utgave av SRS 9, punkt 29, fremgår det at Dersom salget (av et anleggsmiddel) gir en tilgang som ikke kan disponeres av virksomheten selv, men videreformidles til statskassen, skal det ikke regnskapsføres noen gevinst eller tap. Tilgangen avregnes direkte med statskassen uten å påvirke periodens resultat. Denne bestemmelsen er opphevet slik at det alltid skal resultatføres en gevinst- eller tapsberegning.

7 Side 7 Nettobudsjetterte virksomheter kan tjene opp virksomhetskapital av inntekter fra oppdrag. Som en følge av dette må inntekt fra oppdrag kunne skilles fra inntekter fra bevilgning og inntekter fra tilskudd og overføringer. Tidligere var begrepet inntekt fra oppdrag definert i veiledningsnotat til SRS 10. Omtalen av inntekter fra oppdrag er nå tatt inn i SRS 9 og det er presisert at en salgs- eller leieinntekt kan klassifiseres som inntekt fra oppdrag uavhengig av om oppdragsgiver er et statlig forvaltningsorgan eller et foretak utenfor statsforvaltningen. Inntekt fra oppdrag kjennetegnes ved at det er gjennomført en transaksjon der risiko og kontroll over leveransen (en vare eller en tjeneste) er overført fra en part til en annen. Det foreligger som hovedregel en avtale mellom partene der pris, leveringstidspunkt, kvantum og kvalitet på det som skal leveres er avtalt. Se punktene 4, 10, 11 og 12 i SRS 9 der de aktuelle endringene fremgår. SRS 10 Inntekt fra bevilgninger Innkrevingsvirksomhet og andre overføringer til staten er omtalt i SRS 10 (tidligere var dette omtalt i SRS 9). Kravet om at inntekt fra bevilgninger skal resultatføres i det regnskapsåret (kalenderåret) virksomheten kontrollerer tilgangen, er opphevet. Det er nå lagt til grunn at prinsippet om motsatt sammenstilling skal benyttes gjennom hele året inkludert ved årsslutt. Regnskapslinjen ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler i balanseoppstillingen har endret navn til statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler, jf. SRS 1. For forvaltningsorganer med særskilte fullmakter til bruttoføring utenfor statsbudsjettet (nettobudsjetterte virksomheter) som finansierer immaterielle eiendeler og varige driftsmidler med både inntekt fra bevilgninger og inntekt fra tilskudd og overføringer, er det presisert at hele avsetningen til statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler kan redusere inntekt fra bevilgninger ved etablering av avsetningen og ved senere reversering av avsetningen, ref. punkt 14 i standarden. Nettobudsjetterte virksomheter der regnskapslinjen inntekt fra bevilgninger utgjør mindre enn 50% av sum driftsinntekter i resultatregnskapet kan unnlate å avsette til statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler, ref. punkt 15 i standarden. I de tilfeller der virksomheten faller inn under unntaket i punkt 15 og mottar bevilgninger eller tilskudd til konkrete investeringer i immaterielle eiendeler eller varige driftsmidler, skal inntektsføringen utsettes. Den inntektsarten som finansierer investeringen skal reduseres ved bokføring av forpliktelsen. Virksomheten må opprette en egen regnskapslinje for denne type finansiering av investeringer som betegnes utsatt inntektsføring knyttet til anleggsmidler (nettobudsjetterte med unntak) som presenteres under overskriften avsetning for langsiktige forpliktelser i balansen.

8 Side 8 Motsatt sammenstilling også ved årsslutt Kravet om at inntekt fra bevilgninger skal resultatføres fullt ut i det regnskapsåret (kalenderåret) virksomheten kontrollerer tilgangen er opphevet. Dette innebærer at virksomhetene følger prinsippet om motsatt sammenstilling også ved årsslutt. Ved å ta utgangspunkt i de grunnleggende prinsippene skal bevilgningen inntektsføres når den er opptjent. Bevilgningen anses ikke å være opptjent på det tidspunktet virksomhetene kontrollerer midlene uten at de aktivitetene bevilgningen skal finansiere er utført. Etter prinsippet om motsatt sammenstilling inntektsføres bevilgningen i takt med at aktivitetene utføres. Kostnadene styrer hvor stor del av bevilgningen som skal inntektsføres. Dette gjelder uavhengig av om bevilgningen finansierer drift eller investeringer. Bevilgninger til investeringer følger prinsippet om motsatt sammenstilling også ved årets slutt i tidligere utgave av standarden. Endringen vil gi en mer enhetlig modell. Det skal fortsatt gis opplysninger om størrelsen på årets bevilgning i note 1 til virksomhetsregnskapet, selv om denne informasjonen vil følge av den obligatoriske oppstillingen av bevilgningsrapporteringen. Motsatt sammenstilling nettobudsjetterte virksomheter Nettobudsjetterte virksomheter skal anvende prinsippet om motsatt sammenstilling på samme måte som bruttobudsjetterte virksomheter. Det betyr at inntekt fra bevilgninger skal resultatføres i takt med at aktivitetene som finansieres av bevilgningen utføres det vil si i samme periode som kostnadene påløper. Bevilgning knyttet til aktiviteter som ikke er utført pr i regnskapsåret skal ikke inntektsføres, men vises som ikke inntektsført bevilgning i balanseoppstillingen. Nettobudsjetterte virksomheter kan få bevilgning fra flere enn ett departement eller ha inntekter fra andre kilder enn eget fagdepartement. I slike tilfeller kan det legges til grunn at netto driftsbevilgning fra eget fagdepartement i sin helhet er benyttet til finansiering av løpende driftsoppgaver i regnskapsåret. Hvis det er tilfellet bør hele driftsbevilgningen inntektsføres pr i regnskapsåret. Finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler for nettobudsjetterte virksomheter For mange nettobudsjetterte virksomheter er investeringer i immaterielle eiendeler og varige driftsmidler i utgangspunktet finansiert med både inntekt fra bevilgninger og inntekt fra tilskudd og overføringer. For å unngå at virksomhetene må fordele kjøpesum og fremtidige avskrivninger mellom disse inntektskategoriene, kan virksomhetene velge å legge til grunn at slike investeringer anses for å være finansiert ved inntekt fra bevilgninger, se punkt 14 i SRS 10. Avsetningen til statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler skal i så fall redusere inntekt fra bevilgninger tilsvarende. Begrunnelsen for dette er praktiske hensyn. Det er i utgangspunktet ganske enkelt å fordele kjøpesummen på anskaffelsestidspunktet, men for at modellen skal fungere må også fremtidige avskrivninger fordeles mellom inntekt fra bevilgning og inntekt fra tilskudd og overføringer. Vi har fått tilbakemeldinger fra flere virksomheter om at dette er arbeidskrevende. Virksomhetene gis derfor nå mulighet til å velge den løsningen som anses å være mest hensiktsmessig i den løpende

9 regnskapsføringen. DFØ forutsetter at virksomhetene kan dokumentere hvilke kostnader som knytter seg til det enkelte prosjekt når det er stilt krav om prosjektregnskap. Side 9 Mulighet for unntak fra forpliktelsesmodellen for nettobudsjetterte virksomheter Vi har fått tilbakemeldinger fra flere nettobudsjetterte virksomheter i instituttsektoren som mener at forpliktelsesmodellen har vært mindre egnet for deres virksomhet. De begrunner dette med at de har betydelige inntekter i tillegg til inntekt fra bevilgninger og at finansieringen av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler i hovedsak kommer fra andre kilder enn bevilgning. De mener resultatoppfølgingen påvirkes på en uheldig måte når inntektsføringen reduseres ved avsetning til statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler, og avskrivningene ikke har resultateffekt. Forpliktelsesmodellen er utarbeidet med bakgrunn i hvordan statlige virksomheter som hovedregel blir tilført midler til anskaffelse av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler som balanseføres i virksomhetsregnskapet. For virksomheter der investeringer i immaterielle eiendeler og varige driftsmidler i hovedsak er finansiert med bevilgning, fungerer modellen med avsetning til statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler godt (utsatt inntektsføring). Med bakgrunn i innspillene fra virksomheter i instituttsektoren er det gjort en endring i SRS 10. Nettobudsjetterte virksomheter der regnskapslinjen inntekt fra bevilgninger utgjør mindre enn 50% av sum driftsinntekter i resultatregnskapet kan unnlate å avsette til statens finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler, ref. punkt 15 i standarden. Det vil si at virksomheten legger til grunn at alle investeringer i immaterielle eiendeler og varige driftsmidler er finansiert fra andre kilder enn bevilgning. Dette medfører at kostnadsførte avskrivninger får resultateffekt. Nettobudsjetterte virksomheter som ikke oppfyller kravet om at inntekt fra bevilgninger utgjør mindre enn 50% av sum driftsinntekter, men som likevel har en betydelig andel av sine inntekter fra andre kilder enn bevilgning, kan søke DFØ om unntak via overordnet departement. En relevant begrunnelse for slikt unntak fra forpliktelsesmodellen vil være at en betydelig andel av virksomhetens investeringer i immaterielle eiendeler og varige driftsmidler er finansiert fra andre kilder enn bevilgning. Virksomheter som ikke benytter forpliktelsesmodellen og som i spesielle tilfeller likevel mottar bevilgninger eller tilskudd til konkrete investeringer i immaterielle eiendeler eller varige driftsmidler, skal utsette inntektsføringen av slike midler. Dette er nærmere omtalt i punkt 16 i standarden. Andre endringer Begrepet netto tilgang er erstattet med begrepet inntekt fra bevilgninger. Grunnen til endringen er at vi mener begrepet netto tilgang er vanskeligere å forstå for regnskapsleser. Inntekt fra bevilgninger er mer beskrivende for det faktiske innholdet.

10 Side 10 SRS 11 Anleggskontrakter Standardens struktur er endret. Definisjoner og prinsipper for klassifisering og regnskapsføring av anleggskontrakter er videreført fra tidligere utgave av standarden. Det er ingen realitetsendringer i forslag til oppdatert SRS 11. SRS 12 Beholdninger av varer og driftsmateriell Det er tydeliggjort i tittelen på standarden og gjennomgående i teksten at standarden ikke bare gjelder varebeholdninger, men beholdninger av både varer og driftsmateriell. Videre er det spesifisert at på regnskapslinjen for varekostnader i resultatregnskapet presenteres kun kostnader knyttet til varer som selges. Endring i beholdninger som benyttes i virksomhetens offentlige tjenesteyting kostnadsføres som andre driftskostnader. Omtalen av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi er skrevet om slik at de følger hovedlinjene i IAS 2 Beholdninger. Omtalen av varekontrakter er tatt ut. Tittelen på standarden er endret til beholdninger av varer og driftsmateriell for å presisere at den gjelder både beholdning av varer som selges og beholdning av driftsmateriell som benyttes i den offentlige tjenesteytingen. Videre er det presisert at regnskapslinjen varekostnader i resultatregnskapet kun skal vise beholdningsendringer av varer som selges. Det betyr at endring i beholdninger som benyttes i virksomhetens offentlige tjenesteyting skal kostnadsføres som andre driftskostnader. Av praktiske hensyn er det ikke krav om at virksomheten på eiendelssiden i balansen skal skille mellom beholdning av varer og beholdning av driftsmateriell. Omtalen av varekontrakter er tatt ut av standarden. Dette er i tråd med den internasjonale regnskapsstandarden IAS 2 Beholdninger. SRS 13 Leieavtaler Begrepene økonomisk levetid og statens kalkulasjonsrente er definert nærmere i punkt 7 i standarden. Under omtalen av indikatorer på finansielle leieavtaler, er det presisert at kriteriene som nevnes er forhold som hver for seg eller i kombinasjon vanligvis vil føre til at en leieavtale

11 Side 11 blir klassifisert som en finansiell leieavtale. Tidligere var dette punktet formulert slik at det var tilstrekkelig at ett av kriteriene var til stede for at leieforholdet skulle anses som en finansiell leieavtale. Det er presisert at standard leiekontrakter under den statlige husleieordningen som forvaltes av Statsbygg, skal klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Krav til noteopplysninger for operasjonelle leieavtaler (utleier) er tatt inn i standarden. Avsnittet om indikatorer på finansielle leieavtaler er endret slik at kriteriene som omtales er forhold som hver for seg eller i kombinasjon vanligvis vil føre til at en leieavtale blir klassifisert som en finansiell leieavtale. Endringen er i tråd med den internasjonale regnskapsstandarden IAS 17 Leieavtaler. Slik kriteriene for klassifisering av leieavtaler var formulert i tidligere SRS 13 var disse strengere enn det som fremgår av IAS 17. Det er presisert at standard leiekontrakter under den statlige husleieordningen som forvaltes av Statsbygg, skal klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Dette er en praktisk tilnærming som innebærer at alle statlige virksomheter presenterer utgifter til leie av lokaler som en leiekostnad i resultatregnskapet. SRS 17 Anleggsmidler Begrepet økonomisk levetid er byttet ut med utnyttbar levetid. Begrepet gjenanskaffelsesverdi er definert i punkt 4. Det er presisert at anleggsmidler er både varige og betydelige eiendeler. Med varig menes utnyttbar levetid på 3 år eller mer. Med betydelig menes enkeltstående anskaffelser (kjøp) med anskaffelseskost på kr eller mer. Omtalen av finansiering av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler («forpliktelsesmodellen») er tatt ut av SRS 17, og omtales nå i SRS 10 Inntekt fra bevilgninger. Skillet mellom når reservedeler og serviceutstyr skal klassifiseres som henholdsvis omløpsmidler eller anleggsmidler er presisert. Begrepet beredskapsanskaffelser er tatt ut. Slike anskaffelser klassifiseres som den arten det er. Kravet om beregning av renter på statens kapital er tatt ut. Kriterier for når programvare og utvikling av programvare skal regnskapsføres er omtalt nærmere. Det er presisert at dekomponering skal vurderes for store anleggsmidler som består av flere komponenter med ulik utnyttbar levetid. Hver del av driftsmidlet, som har en anskaffelseskost som er vesentlig i forhold til den totale anskaffelseskosten for driftsmidlet, skal balanseføres separat. Omtale av samlet balanseføring av driftsmidler som en gruppe, er tatt inn i standarden. Det er tatt inn et nytt avsnitt om noteopplysninger. Generell veiledningstekst knyttet til åpningsbalansen er tatt ut av standarden.

12 Side 12 Det er presisert at immaterielle eiendeler og varige driftsmidler skal verdsettes til gjenanskaffelsesverdi eller virkelig verdi i åpningsbalansen. Det er presisert at programvare eldre enn fem år som er sentral i virksomhetens drift bør balanseføres. I tidligere SRS 17 kunne verdien av all programvare eldre enn fem år settes til kr null. Det er presisert at åpningsbalansen skal godkjennes av overordnet departement. Videre er det presisert at godkjent åpningsbalanse skal foreligge senest ved avleggelse av årsregnskapet for det første året virksomheten utarbeider virksomhetsregnskapet etter SRS. Vedlegg 1 er redigert slik at matrisen for klassifisering, verdsettelse og avskrivninger av anleggsmidler, følger oppstillingsplanen for balansen etter SRS 1. Begrepet økonomisk levetid er byttet ut med utnyttbar levetid for å harmonere med begrepsbruk i den internasjonale regnskapsstandarden IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr. Anleggsmidler er eiendeler som er varige og betydelige. Med varig menes utnyttbar levetid på 3 år eller mer. Med betydelig menes enkeltstående anskaffelser (kjøp) med anskaffelseskost på kr eller mer. For noen få virksomheter slik som Forsvaret kan beløpsgrensen være uhensiktsmessig lav. Slike virksomheter kan ved behov søke DFØ via overordnet departement, om delvis unntak fra dette punktet i SRS 17. Begrepet beredskapsanskaffelser er tatt ut av standarden. Grunnen er at det er vanskelig å definere hvilke eiendeler som faller inn under betegnelsen beredskapsanskaffelser. Vi mener regnskapet gir leser bedre informasjon dersom beredskapsanskaffelser i stedet klassifiseres under den arten anleggsmiddelet tilhører. Kravet om å beregne og gi noteopplysning om statens kalkulerte rentekostnad for investeringer i anleggsmidler er tatt ut av SRS 17. Så langt vi kjenner til er det svært få regnskapsbrukere som benytter denne informasjonen. Det er presisert at dekomponering skal vurderes for store anleggsmidler som består av flere komponenter med ulik utnyttbar levetid, som for eksempel bygninger. Hver del av et driftsmiddel, som har en anskaffelseskost som er vesentlig i forhold til den totale anskaffelseskosten for driftsmidlet, skal balanseføres separat. Ved bruk av dekomponering får virksomheten riktigere avskrivningssatser for den enkelte komponent, og dermed også et riktigere uttrykk for virksomhetens kostnader. Omtalen av balanseføring av varige driftsmidler som en gruppe er tatt inn i standarden. Tidligere var dette kun omtalt i veiledningsnotat til åpningsbalansen. Varige driftsmidler som enkeltvis har en verdi under kr kan klassifiseres samlet som gruppe i balansen hvis det er mange og ensartede eiendeler, og hvor verdien til sammen er vesentlig. Det er tydeliggjort at kontorinventar og datamaskiner (PCer, servere m.m.) bør balanseføres som egne grupper når kravene til balanseføring ellers er oppfylt. Dette for å få mest mulig sammenlignbar regnskapsinformasjon mellom statlige virksomheter. Det er presisert at immaterielle eiendeler og varige driftsmidler skal verdsettes til gjenanskaffelsesverdi eller virkelig verdi i åpningsbalansen. Gjenanskaffelsesverdi for en eiendel er definert som det beløp det vil koste dersom eiendelen skulle anskaffes i dag, vurdert til samme kvalitet, standard og funksjonalitet som eksisterende eiendel. Dette innebærer i realiteten ingen

13 forskjell fra tidligere i hvordan immaterielle eiendeler og varige driftsmidler skal verdsettes i åpningsbalansen. Side 13 Ved forvaltningen av standardene har vi mottatt flere henvendelser med spørsmål om hvem som skal godkjenne utarbeidet åpningsbalanse. I standarden er det tatt inn et eget punkt om at åpningsbalansen skal godkjennes av overordnet departement, og at godkjent åpningsbalanse skal foreligge senest ved avleggelse av årsregnskapet for det første året virksomheten utarbeider virksomhetsregnskapet etter SRS. Dette er i tråd med det som har vært praksis knyttet til utarbeidelse og godkjenning av åpningsbalanse etter SRS. SRS 19 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler Standardens struktur er endret. Definisjoner og prinsipper for klassifisering og regnskapsføring av usikre forpliktelser og betingede eiendeler er videreført fra tidligere utgave av standarden. Omtale av sluttvederlag er flyttet til SRS 25. Utover at omtalen av sluttvederlag er flyttet til SRS 25 Ytelser til ansatte, er det ingen realitetsendringer i oppdatert SRS 19. SRS 25 Ytelser til ansatte Standarden har skiftet navn fra Personal- og pensjonskostnader til Ytelser til ansatte. Begrepene ytelser til ansatte, sluttvederlag og pensjonsytelser er definert nærmere under overskriften for definisjoner. Det er presisert at det ved årets slutt skal avsettes for opptjent ikke avviklet ferie. Det er presisert at utgifter til sluttvederlag etter ordningene i Statens personalhåndbok skal kostnadsføres på tidspunktet for første utbetaling etter kontrakten. Det er presisert at utgifter til ventelønn etter ordningene i Statens personalhåndbok som hovedregel kostnadsføres på det tidspunktet forpliktelsen oppstår. Generell veiledningstekst som omtaler pensjonsordningen i staten er tatt ut av standarden. Eget avsnitt om krav til noteopplysninger er tatt inn i standarden. Navnet på standarden og sentrale begrep i standarden er endret og presisert for å harmonisere med begrepsbruken i den internasjonale regnskapsstandarden IAS 19 Ytelser til ansatte.

14 Side 14 Formålet med SRS er å vise et dekkende kostnadsbilde av virksomhetens aktiviteter/oppgaver. For mange virksomheter vil forpliktelser knyttet til ikke avviklet ferie ved årets slutt, utgjøre vesentlige beløp. Det er derfor tatt inn et nytt punkt 13 i standarden om at det ved årets slutt skal avsettes for opptjent ikke avviklet ferie. For å sikre lik regnskapsføring av utgifter til sluttvederlag og ventelønn er det tatt inn et avsnitt om dette i standarden, se punkt 28 og 29. Generell veiledningstekst knyttet til pensjonsordningen i staten er tatt ut av standarden. Pensjonsordninger i staten omtales i Statens personalhåndbok.

Regnskapsdagen Oppdaterte statlige regnskapsstandarder (SRS) 4. desember 2015

Regnskapsdagen Oppdaterte statlige regnskapsstandarder (SRS) 4. desember 2015 Regnskapsdagen 2015 Oppdaterte statlige regnskapsstandarder (SRS) 4. desember 2015 Seksjon for statlig regnskapsføring Peter Olgyai Vibeke A. Fladen Grethe H. Fredriksen Regnskapsdagen 2015 Om kurset Vi

Detaljer

De statlige regnskapsstandardene (SRS)

De statlige regnskapsstandardene (SRS) De statlige regnskapsstandardene (SRS) Obligatorisk fra 1. januar 2016 De oppdaterte statlige regnskapsstandardene blir obligatoriske for virksomheter som velger å føre periodisert regnskap. Endringen

Detaljer

Veiledning til virksomhetsregnskap etter de statlige regnskapsstandardene (SRS) av august 2015 for regnskapsår 2015

Veiledning til virksomhetsregnskap etter de statlige regnskapsstandardene (SRS) av august 2015 for regnskapsår 2015 Dato Desember 2015 Referanse Forvaltnings- og analyseavdelingen, seksjon for statlig regnskapsføring Veiledning til virksomhetsregnskap etter de statlige regnskapsstandardene (SRS) av august 2015 for regnskapsår

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 10

Statlig RegnskapsStandard 10 Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt fra bevilgninger...

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 10

Statlig RegnskapsStandard 10 Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt fra bevilgninger...

Detaljer

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger 1 Innledning...1 2 Regnskapsføring av driftsbevilgning gjennom året...1 3 Regnskapsføring av driftsbevilgning ved årsavslutningen...2

Detaljer

Veiledning til virksomhetsregnskap etter de statlige regnskapsstandardene (SRS) for regnskapsår 2016

Veiledning til virksomhetsregnskap etter de statlige regnskapsstandardene (SRS) for regnskapsår 2016 Dato Desember 2016 Referanse Forvaltnings- og analyseavdelingen, seksjon for statlig regnskapsføring Veiledning til virksomhetsregnskap etter de statlige regnskapsstandardene (SRS) for regnskapsår 2016

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 1

Statlig RegnskapsStandard 1 Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Kvalitative egenskaper ved virksomhetsregnskapet...

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Formålet med virksomhetsregnskapet...

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Endring i forhold til tidligere utgave... 2 Innledning... 3 Mål... 3 Virkeområde...

Detaljer

Svar på høringsspørsmål Statens innkrevingssentral

Svar på høringsspørsmål Statens innkrevingssentral Svar på høringsspørsmål Statens innkrevingssentral Innledende kommentar: SI har deltatt i DFØs referansegruppe for revidering av SRSene. Vi deler DFØs synspunkter slik de framkommer i høringsnotatet. Når

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen...

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 2

Statlig RegnskapsStandard 2 Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen... 3 Ikrafttredelse...

Detaljer

Høringssvar om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk bruk innenfor eksisterende ordning.

Høringssvar om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk bruk innenfor eksisterende ordning. Styrings-, analyse- og strategiavdelingen Finansdepartementet Postboks 8008 0030 OSLO Deres referanse Deres dato Vår referanse Vår dato 28.01.2015 15/145-3 26.02.2015 Høringssvar om oppdatering av de anbefalte

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Grunnleggende prinsipper...4 Overordnet

Detaljer

FORBEREDELSER TIL ÅRSREGNSKAPET Vibeke A. Fladen

FORBEREDELSER TIL ÅRSREGNSKAPET Vibeke A. Fladen FORBEREDELSER TIL ÅRSREGNSKAPET 2016 Vibeke A. Fladen Forberedelser til årsregnskapet 2016 Tidspunkt for bokføring av inngående faktura Veiledningsmateriell til årsregnskapet For virksomheter som benytter

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 3

Statlig RegnskapsStandard 3 Statlig RegnskapsStandard 3 Prinsippendring, estimatendring og korrigering av feil Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Regnskapsføring av prinsippendring...

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 9

Statlig RegnskapsStandard 9 Statlig RegnskapsStandard 9 Transaksjonsbaserte inntekter Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Resultatføring av transaksjonsbasert inntekt... 4 Inntekt fra gebyrer...

Detaljer

Høring om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk bruk innenfor eksisterende ordning

Høring om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk bruk innenfor eksisterende ordning Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/6271-13.03.2015 Høring om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk bruk innenfor

Detaljer

14/ /

14/ / Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/5490 14/4895-13.03.2015 Høringsuttalelse om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk

Detaljer

Resultatregnskap pr.:30.04.2007

Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Side 1 av 8 Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 66 306 60 774 187 947 Gebyrer og lisenser

Detaljer

Endringslogg for standard kontoplan for statlige virksomheter

Endringslogg for standard kontoplan for statlige virksomheter Dato Referanse 30. november 2015 Forvaltnings- og analyseavdelingen, seksjon for statlig regnskapsføring Endringslogg for standard kontoplan for statlige virksomheter Innhold Innledning... 2 Følgende endringer

Detaljer

Ordinært driftsresultat

Ordinært driftsresultat Resultatregnskap Virksomhet: Høgskolen i Sør-Trøndelag. Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 187 168 181 832 Tilskudd og overføringer fra andre 1 291 1 349 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 3

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 3 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 3 Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...3 Definisjoner...3

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Tilleggsopplysninger...5

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...4

Detaljer

Vedr. høring om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk bruk innenfor eksisterende ordning.

Vedr. høring om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk bruk innenfor eksisterende ordning. Navn på høringsinstans: Høgskolen i Østfold Vedr. høring om oppdatering av de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) og vurdering av obligatorisk bruk innenfor eksisterende ordning. Høringsspørsmål

Detaljer

Resultatregnskap pr.:

Resultatregnskap pr.: Resultatregnskap pr.: 30.04.2007 Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 34 584 35 523 106 593 Gebyrer og lisenser 1 0 0 0 Tilskudd og overføringer fra andre statlige

Detaljer

Resultatregnskap pr.:

Resultatregnskap pr.: Resultatregnskap pr.: Virksomhet: Note 2005 2004 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 Gebyrer og lisenser 1 Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer 1 Gevinst ved salg av eiendom,

Detaljer

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 FORELØPIG STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning 2 Mål 2 Virkeområde 2 Definisjoner 3 Konkrete problemstillinger 3 Overgangsbestemmelser 7 Iverksettelse

Detaljer

Oppstilling av bevilgningsrapportering for regnskapsår 2014

Oppstilling av bevilgningsrapportering for regnskapsår 2014 Oppstilling av bevilgningsrapportering for regnskapsår 2014 Samlet tildeling i henhold til tildelingsbrev Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Samlet tildeling xxxx [Formålet/Virksomheten] xx xxxx

Detaljer

De statlige regnskapsstandardene

De statlige regnskapsstandardene Periodiseringsprosjektet i staten: De statlige regnskapsstandardene Artikkelen omtaler erfaringer fra det statlige periodiseringsprosjektet samtidig som den redegjør for de viktigste forskjellene mellom

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 28.02.08 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Tone Elisabeth Østvedt/John Viflot 2007/1934 FORELØPIG ÅRSREGNSKAP FOR 2007 Saken i korte trekk Høgskolens foreløpige

Detaljer

Anbefalte, men ikke obligatoriske, statlige regnskapsstandarder. Mai 2011. www.sfso.no

Anbefalte, men ikke obligatoriske, statlige regnskapsstandarder. Mai 2011. www.sfso.no Anbefalte, men ikke obligatoriske, statlige regnskapsstandarder Mai 2011 www.sfso.no Innholdsfortegnelse: SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse SRS 2 Kontantstrømoppstilling SRS 3 Spesifikasjon

Detaljer

Veiledning til bruk av standard kontoplan og utarbeidelse av årsregnskap for forvaltningsbedrifter

Veiledning til bruk av standard kontoplan og utarbeidelse av årsregnskap for forvaltningsbedrifter Dato Februar 2016 Referanse Forvaltnings- og analyseavdelingen, seksjon for statlig regnskapsføring Veiledning til bruk av standard kontoplan og utarbeidelse av årsregnskap for forvaltningsbedrifter Innledning

Detaljer

R / Utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap

R / Utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-115 13/3978 02.10.2013 Utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap Rundskrivet er fastsatt av Finansdepartementet

Detaljer

Årsregnskap i praksis. Seniorrådgiver Inger Lise Rekdal Seniorrådgiver Øyvind Gravem Kundeforum 2014

Årsregnskap i praksis. Seniorrådgiver Inger Lise Rekdal Seniorrådgiver Øyvind Gravem Kundeforum 2014 Årsregnskap i praksis Seniorrådgiver Inger Lise Rekdal Seniorrådgiver Øyvind Gravem Kundeforum 2014 Hvilke oppstillinger kreves? Virksomheter Bevilgningsrapportering Artskontorapportering Oppstilling av

Detaljer

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 3

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 3 FORELØPIG STANDARD Statlig RegnskapsStandard 3 Ekstraordinære inntekter og kostnader, korrigering av feil og virkning av Innholdsfortegnelse Innledning 2 Mål 2 Virkeområde 2 Definisjoner 3 Konkrete problemstillinger

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 12

Statlig RegnskapsStandard 12 Statlig RegnskapsStandard 12 Beholdninger av varer og driftsmateriell Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Måling av beholdninger... 3 Anskaffelseskost for beholdninger...

Detaljer

Høringsnotat om utprøving av periodiserte virksomhetsregnskap

Høringsnotat om utprøving av periodiserte virksomhetsregnskap Høringsnotat om utprøving av periodiserte virksomhetsregnskap i staten INNHOLD 1. Innledning...2 2. Formålet med utprøvingen...2 3. Virkeområde...3 4. Forutsetninger for utprøvingen...3 5. Formålet med

Detaljer

Vedlegg 1: Virksomhet: Nasjonalbiblioteket Rapport kjørt: 29.01.2016 09:53 Oppstilling av bevilgningsrapportering, 31.12.2015 Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Note Samlet tildeling* Regnskap

Detaljer

2015. Videre er det i punkt 9.3 tatt inn overgangsbestemmelser på bakgrunn av endringer i de statlige regnskapsstandardene i Rundskrivets inn

2015. Videre er det i punkt 9.3 tatt inn overgangsbestemmelser på bakgrunn av endringer i de statlige regnskapsstandardene i Rundskrivets inn Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-115 15/2391-6 11.11.2015 Utarbeidelse og avleggelse av statlige virksomheters årsregnskap Rundskrivet er fastsatt av Finansdepartementet

Detaljer

Ordinært driftsresultat 2 066-3 914-4 341-5 551 148 469 82-6 039-17 081

Ordinært driftsresultat 2 066-3 914-4 341-5 551 148 469 82-6 039-17 081 AFT AHS ALT TØH AITeL ASP AMMT HA SUM Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 37 009 35 997 34 759 16 929 13 698 30 188 23 213 151 271 343 064 Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer

Detaljer

Tittelen på kapitlet er endret slik at det fremgår at det omhandler budsjettering, regnskapsføring og betalingsformidling.

Tittelen på kapitlet er endret slik at det fremgår at det omhandler budsjettering, regnskapsføring og betalingsformidling. DFØ/FOA 25.9.2013 Kap. 3 i bestemmelser om økonomistyring i staten Felles standarder og systemer for budsjettering, regnskapsføring og betalingsformidling. Oversikt over endringer fastsatt av Finansdepartementet

Detaljer

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2015

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2015 Resultatregnskap Note 2015 2014 Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekt 7 206 763 7 423 275 Annen driftsinntekt 1 638 040 1 402 654 Offentlige tilskudd 8 483 399 8 226 270 Sum driftsinntekter 17

Detaljer

Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter 6 44 163 180 Finanskostnader 6 37 0 11 Sum finansinntekter og finanskostnader 7 163 169

Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter 6 44 163 180 Finanskostnader 6 37 0 11 Sum finansinntekter og finanskostnader 7 163 169 Resultatregnskap Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo. Note 31.08.2008 31.08.2007 31.12.2007 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 132 561 122 417 192 133 Tilskudd og overføringer fra andre statlige

Detaljer

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1 FORELØPIG STANDARD Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse for pilotfasen Innholdsfortegnelse Innledning 2 Mål 2 Virkeområde 2 Definisjoner 3 Konkrete problemstillinger

Detaljer

Utløsende hendelse: Når ordinære periodeavslutningsaktiviteter for desember måned er gjennomført.

Utløsende hendelse: Når ordinære periodeavslutningsaktiviteter for desember måned er gjennomført. 9.1 Årsavslutningsrutine Nettobudsjettert virksomhet med SRS Versjon: 2.0 Ansvarlig: Den som har (løpende) ansvar Godkjent av: Regnskapsprogrammet Gyldig fra: 01.12.2013 Utarbeidet av: Regnskapsprogrammet

Detaljer

Resultatregnskap pr.: 31.08.2006

Resultatregnskap pr.: 31.08.2006 Resultatregnskap pr.: 31.08.2006 Universitetet i Stavanger Note 31.08.2006 2005 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 437 187 625 470 Gebyrer og lisenser 1 0 0 Tilskudd og overføringer fra andre statlige

Detaljer

Endringslogg for standard kontoplan for statlige virksomheter

Endringslogg for standard kontoplan for statlige virksomheter Dato Referanse 5. desember 2014 Faggruppe SRS Endringslogg for standard kontoplan for statlige virksomheter Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Følgende endringer er fastsatt per desember 2014:... 2 Nye

Detaljer

Veiledningsnotat til standard kontoplan for statlige virksomheter som utarbeider virksomhetsregnskapet i henhold til de statlige regnskapsstandardene

Veiledningsnotat til standard kontoplan for statlige virksomheter som utarbeider virksomhetsregnskapet i henhold til de statlige regnskapsstandardene Veiledningsnotat til standard kontoplan for statlige virksomheter som utarbeider virksomhetsregnskapet i henhold til de statlige regnskapsstandardene (SRS) Innhold 1 Innledning... 3 Formål og virkeområde...

Detaljer

Prinsippnote for årsregnskapet

Prinsippnote for årsregnskapet Prinsippnote for årsregnskapet Årsregnskap for Statens senter for sammenligninger er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten ( bestemmelsene

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP Høgskolen i Sør-Trøndelag Org nr. 975 264 750 FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 01.01.2010 31.12.2010 Alle beløp i NOK Alle beløp i hele tusen Regnskapsprinsipper Universiteter og høyskoler Versjon 20100120 RPS Generelle

Detaljer

Regnskap pr. 1. tertial 2008

Regnskap pr. 1. tertial 2008 Høgskolen i Nord-Trøndelag Økonomitjenesten Saksframlegg Dato: Saksnr i 4.6.2008 2008/485 Joar Nybo 74112025 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 2008/37 Styret for Høgskolen i Nord-Trøndelag 19.06.2008 IDF-utvalg

Detaljer

Årsregnskap 2013. Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993)

Årsregnskap 2013. Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993) Årsregnskap 2013 Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993) Naturvernforbundet i Rogaland Organisasjonsnr.: 971 339 993 RESULTATREGNSKAP Note 2013 2012 Salgsinntekt 131 364 133 052 Offentlig

Detaljer

Anbefalte, men ikke obligatoriske, statlige regnskapsstandarder. Fastsatt av Finansdepartementet 1.1.2010. www.sfso.no

Anbefalte, men ikke obligatoriske, statlige regnskapsstandarder. Fastsatt av Finansdepartementet 1.1.2010. www.sfso.no Anbefalte, men ikke obligatoriske, statlige regnskapsstandarder Fastsatt av Finansdepartementet 1.1.2010 www.sfso.no Innholdsfortegnelse SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Vedlegg

Detaljer

Utløsende hendelse: Når ordinære periodeavslutningsaktiviteter for desember måned er gjennomført.

Utløsende hendelse: Når ordinære periodeavslutningsaktiviteter for desember måned er gjennomført. 9.1 Årsavslutningsrutine Bruttobudsjettert virksomhet med SRS Versjon: 2.0 Ansvarlig: Den som har (løpende) ansvar Godkjent av: Regnskapsprogrammet Gyldig fra: 01.12.2014 Utarbeidet av: Regnskapsprogrammet

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 12

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 12 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 12 Varebeholdninger Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Overordnede retningslinjer for

Detaljer

Rapporteringspakken. Rolf Petter Søvik og Joar Nybo. Økonomiseminarene 2015

Rapporteringspakken. Rolf Petter Søvik og Joar Nybo. Økonomiseminarene 2015 Rapporteringspakken Rolf Petter Søvik og Joar Nybo Økonomiseminarene 2015 Målsetting Oppnå perfekt års- og delårsrapportering Diskusjon og forbedring av pakken Forklare hensikten med rapporteringen Lysarkene

Detaljer

Etablering av åpningsbalanse 01.01.2016 ved fusjon hos NTNU - Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet

Etablering av åpningsbalanse 01.01.2016 ved fusjon hos NTNU - Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet Etablering av åpningsbalanse 01.01.2016 ved fusjon hos NTNU - Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet Fusjonsparter Følgende høgskoler er fusjonert med Norges teknisk- naturvitenskapelig universitet

Detaljer

Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen Årsregnskap for 2007 120608 1 Innholdsfortegnelse SIDE 1 LEDELSESKOMMENTARER 3 2 REGNSKAPSPRINSIPPER 4 3 RESULTATREGNSKAPET 7 4 BALANSE 8 5 NOTER 11 6 LIKVIDITET - KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 25

Statlig RegnskapsStandard 25 Statlig RegnskapsStandard 25 Ytelser til ansatte Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Regnskapsføring av lønn... 3 Nettolønn i staten... 3 Fast og variabel lønn...

Detaljer

(org. nr. 971 339 993)

(org. nr. 971 339 993) Årsregnskap 2014 Naturvernforbundet I Rogaland (org. nr. 971 339 993) Organisasjonsnr.: 971 339 993 RESULTATREGNSKAP Note 2014 2013 Salgsinntekt 145 455 131 364 Offentlig støtte 1 194 521 1 008 085 Utleieinntekter

Detaljer

1 Generell informasjon om fond Y

1 Generell informasjon om fond Y Innhold 1 Generell informasjon om fond Y... 22 2 Bokføring av transaksjoner i fondsregnskapet for fond Y... 22 2.1 Dokumentasjon for transaksjoner... 22 2.2 Bokføring på kontoer... 24 3 Årsregnskap for

Detaljer

HØYSKOLEN FOR LEDELSE OG TEOLOGI AS 1368 STABEKK

HØYSKOLEN FOR LEDELSE OG TEOLOGI AS 1368 STABEKK Årsregnskap for 2016 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Resultatregnskap for 2016 Note 2016 2015 Semesteravgifter Offentlig tilskudd Gaveinntekter Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter

Detaljer

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1 FORELØPIG STANDARD Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse for pilotfasen Innholdsfortegnelse Innledning 2 Mål 2 Virkeområde 2 Definisjoner 3 Konkrete problemstillinger

Detaljer

Statens vegvesen. Utprøving av virksomhetsregnskap ført etter periodiseringsprinsippet - HØRING. Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO

Statens vegvesen. Utprøving av virksomhetsregnskap ført etter periodiseringsprinsippet - HØRING. Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Statens vegvesen Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Behandlende enhet: Saksbehandler / innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Anne Hege Kase - 22073569

Detaljer

Årsoppgjør 2013 for. Ibestad Vassverk SA. Foretaksnr. 954225267

Årsoppgjør 2013 for. Ibestad Vassverk SA. Foretaksnr. 954225267 Årsoppgjør 2013 for Ibestad Vassverk SA Foretaksnr. 954225267 Resultatregnskap Note 2013 2012 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 1 988 995 1 707 703 Annen driftsinntekt 51

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009)

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Norsk RegnskapsStandard 12 Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Virkeområde 1. Denne standarden regulerer i hvilke tilfeller det skal gis særskilte opplysninger

Detaljer

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 2. f,rkivnr. Deres ref Vår ref Dato 09/245- BDR 20.01.2009 Utprøving av periodiserte virksomhetsregnskap i staten -

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Eksempler på bokføringer i henhold til Statlige Regnskaps Standarder(SRS) Versjon per 23.08.2013

Eksempler på bokføringer i henhold til Statlige Regnskaps Standarder(SRS) Versjon per 23.08.2013 Eksempler på bokføringer i henhold til Statlige Regnskaps Standarder(SRS) Versjon per 23.08.2013 Distribusjonsliste Organisasjon Navn Funksjon Endringslogg Versjon Dato Endret av Berørte Kort beskrivelse

Detaljer

Utløsende hendelse: Når ordinære periodeavslutningsaktiviteter for desember måned er gjennomført.

Utløsende hendelse: Når ordinære periodeavslutningsaktiviteter for desember måned er gjennomført. 9.1 Årsavslutningsrutine Bruttobudsjettert virksomhet med SRS Versjon: 2.0 Ansvarlig: Den som har (løpende) ansvar Godkjent av: Regnskapsprogrammet Gyldig fra: 01.12.2013 Utarbeidet av: Regnskapsprogrammet

Detaljer

1 Generell informasjon om fond Y

1 Generell informasjon om fond Y Innhold 1 Generell informasjon om fond Y... 22 2 Bokføring av transaksjoner i fondsregnskapet for fond Y... 22 2.1 Dokumentasjon for transaksjoner... 22 2.2 Bokføring på kontoer... 24 3 Årsregnskap for

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2015 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2015 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2015 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2015 2014 Inntekter Leieinntekter 17 088 451 12 893 864 Andre driftsinntekter 12 411 274 634 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler

Detaljer

Årsoppgjør 2006 for. NHF Region Nord-Norge. Foretaksnr

Årsoppgjør 2006 for. NHF Region Nord-Norge. Foretaksnr Årsoppgjør 2006 for NHF Region Nord-Norge Foretaksnr. 973078380 Resultatregnskap Note 2006 2005 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 2 542 976 2 443 645 Annen driftsinntekt 760

Detaljer

Årsoppgjør 2007 for. NHF Region Nord. Foretaksnr

Årsoppgjør 2007 for. NHF Region Nord. Foretaksnr Årsoppgjør 2007 for NHF Region Nord Foretaksnr. 973078380 Resultatregnskap Note 2007 2006 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 2 860 113 2 542 976 Annen driftsinntekt 833 728

Detaljer

Arsregnskapfor2016 ARKIVFORBUNDET AZETS. Org.nr Innhold: Arsberetning Resultatregnskap Balanse Noter. Revisjonsberetning

Arsregnskapfor2016 ARKIVFORBUNDET AZETS. Org.nr Innhold: Arsberetning Resultatregnskap Balanse Noter. Revisjonsberetning Arsregnskapfor2016 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Arsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Azets Insight AS AZETS Resultatregnskap for 2016 Note 2016 2015 Salgsinntekt

Detaljer

Ordinært driftsresultat 135 163 143 569 37 640

Ordinært driftsresultat 135 163 143 569 37 640 Resultatregnskap Virksomhet: NTNU. Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 1 994 997 1 994 320 3 053 824 Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer 1 388 897 329 281 479 498

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 25

Statlig RegnskapsStandard 25 Statlig RegnskapsStandard 25 Ytelser til ansatte Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Regnskapsføring av lønn... 3 Fast og variabel lønn... 3 Feriepenger... 4

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 13

Statlig RegnskapsStandard 13 Statlig RegnskapsStandard 13 Leieavtaler Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Klassifisering av leieavtaler... 4 Overføring av økonomisk risiko og kontroll...

Detaljer

ÅRSREGNSKAP. Stiftelsen YES Kilimanjaro Organisasjonsnummer:

ÅRSREGNSKAP. Stiftelsen YES Kilimanjaro Organisasjonsnummer: ÅRSREGNSKAP 2013 Organisasjonsnummer: 997 147 170 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Annen driftsinntekt 1 206 901 198 643 Sum driftsinntekter 206 901 198 643 Lønnskostnad

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 4. Offentlige tilskudd

Norsk RegnskapsStandard 4. Offentlige tilskudd Norsk RegnskapsStandard 4 (Oktober 1996, revidert juni 2008 1 ) 1. Innledning Denne standard omhandler regnskapsmessig behandling av offentlige tilskudd. Begrepet offentlig omfatter alle typer offentlige

Detaljer

Regionale forskningsfond. Årsregnskap 2014

Regionale forskningsfond. Årsregnskap 2014 Regionale forskningsfond Årsregnskap 2014 1 Regionale forskningsfond Oppstilling av bevilgningsrapportering for 2014 Beholdninger rapportert i likvidrapport Note Regnskap 2014 Inngående saldo på oppgjørskonto

Detaljer

Årsregnskap. Høysand Vann- og Avløpslag Sa. Org.nr.:

Årsregnskap. Høysand Vann- og Avløpslag Sa. Org.nr.: Årsregnskap 2015 Høysand Vann- og Avløpslag Sa Org.nr.:992 506 032 RESULTATREGNSKAP HØYSAND VANN- OG AVLØPSLAG SA DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note 2015 2014 Salgsinntekt 217 000 301 500 Sum driftsinntekter

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912 Årsregnskap 2013 for Sparebankstiftelsen SMN Foretaksnr. 897153912 Årsberetning 2013 Styrets årsberetning 2013 Virksomhetens art Stiftelsens hovedformål er å forvalte de egenkapitalbevis som stiftelsen

Detaljer

Hva er nytt i økonomiregelverket? Seniorrådgiver Martin Hartmann Aasness Kundeforum 2014

Hva er nytt i økonomiregelverket? Seniorrådgiver Martin Hartmann Aasness Kundeforum 2014 Hva er nytt i økonomiregelverket? Seniorrådgiver Martin Hartmann Aasness Kundeforum 2014 Økonomiregelverket og DFØs rolle Reglement om økonomistyring fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon (kgl res).

Detaljer

Vi viser til departementets brev av 18. desember 2014 om årsregnskap for 2014 og delårsrapportering i 2015.

Vi viser til departementets brev av 18. desember 2014 om årsregnskap for 2014 og delårsrapportering i 2015. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/2261-26.08.2015 Delårsrapportering 2. tertial 2015 Vi viser til departementets brev av 18. desember 2014 om årsregnskap for 2014 og delårsrapportering i 2015. Institusjonene

Detaljer

Årsoppgjør 2014 for. Ibestad Vassverk SA. Foretaksnr

Årsoppgjør 2014 for. Ibestad Vassverk SA. Foretaksnr Årsoppgjør 2014 for Ibestad Vassverk SA Foretaksnr. 954225267 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 2 373 563 1 988 995 Annen driftsinntekt 42

Detaljer

ÅRSREGNSKAP. Stiftelsen YES Kilimanjaro Organisasjonsnummer:

ÅRSREGNSKAP. Stiftelsen YES Kilimanjaro Organisasjonsnummer: ÅRSREGNSKAP 2012 Organisasjonsnummer:997 147 170 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Annen driftsinntekt 1 198 643 33 700 Sum driftsinntekter 198 643 33 700 Lønnskostnader

Detaljer

Årsregnskap Skjeberg Golfklubb. Hevingen 1740 Borgenhaugen Org.nr Innhold:

Årsregnskap Skjeberg Golfklubb. Hevingen 1740 Borgenhaugen Org.nr Innhold: Årsregnskap 2016 Hevingen 1740 Borgenhaugen Org.nr. 863 937 922 Innhold: o Resultatregnskap o Balanse o Noter o Styreberetning o Revisjonsberetning Regnskapsfører Resultatregnskap for 2016 Note 2016 2015

Detaljer

Beholdninger rapportert til kapitalregnskapet (31.12) Konto Tekst Endring Mellomværende med statskassen

Beholdninger rapportert til kapitalregnskapet (31.12) Konto Tekst Endring Mellomværende med statskassen Oppstilling av bevilgningsrapportering for regnskapsåret 2015 Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Note Samlet tildeling * Regnskap 2015 Merutgift (-) og mindreutgift 002001 Statsministerens kontor

Detaljer

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Årsrapport for 2014 Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 6 3 727 442 3 511 056 Annen driftsinntekt 398 595 489 225 Sum driftsinntekter

Detaljer

2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002. 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1 081 Inntekter fra kraftoverføring - - -

2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002. 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1 081 Inntekter fra kraftoverføring - - - Resultatregnskap Page 1 of 2 Utskrift av BKK årsrapport 2004 Resultatregnskap BKK-konsern BKK AS 2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1

Detaljer

Driftsinntekter og -kostnader Note

Driftsinntekter og -kostnader Note Resultatregnskap Driftsinntekter og -kostnader Note 2015 2014 Driftsinntekter Sponsorinntekter 1 415 096 2 125 200 Kiosk og automater 2 314 618 2 222 851 Driftstilskudd Fjell Kommune 81 400 86 985 Grasrotmidler

Detaljer

Netto rapportert til bevilgningsregnskapet

Netto rapportert til bevilgningsregnskapet Oppstilling av bevilgningsrapportering for 2016 Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Note Samlet tildeling* Regnskap 2016 Merutgift (-) og mindreutgift 0020 Driftsutgifter kap.20 01 Driftsutgifter

Detaljer