De statlige regnskapsstandardene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "De statlige regnskapsstandardene"

Transkript

1 Periodiseringsprosjektet i staten: De statlige regnskapsstandardene Artikkelen omtaler erfaringer fra det statlige periodiseringsprosjektet samtidig som den redegjør for de viktigste forskjellene mellom de ni statlige regnskapsstandardene som er utviklet og det som følger av regnskapsloven og NRS. Seniorrådgiver Peter Olgyai Senter for statlig økonomistyring Våren gjennomførte Statskonsult en erfaringsoppsummering av prosjektets arbeid så langt på oppdrag fra Finansdepartementet. Erfaringsoppsummeringen ble gjennomført ved intervjuer av de ti pilotvirksomhetene og de overordnede fagdepartementene. Det ble fokusert på regnskapsmessige veivalg, kostnader ved å utarbeide virksomhetsregnskaper i henhold til de statlige regnskapsstandardene og nytteverdien av periodisert regnskapsinformasjon i den interne virksomhetsstyring og i etatsstyringen. Erfaringsoppsummeringen konkluderer med at de ti pilotvirksomhetene og tilhørende fagdepartementer er tilfreds med de regnskapsmessige løsningene som er valgt i de foreløpige standardene. Det har vært varierende oppstartskostnader knyttet til opplæring og etablering av åpningsbalanse. For de virksomhetene som tidligere ikke har utarbeidet periodiserte virksomhetsregnskaper, har oppstartskostnadene vært relativt store. Virksomhetene rapporterer at de ikke bruker vesentlig mer ressurser enn tidligere på å utarbeide et periodisert regnskap og samtidig rapportere til statsregnskapet etter kontantprinsippet, når den nye regnskapsrutinen først er etablert. De ti pilotvirksomhetene mener at regnskaper som er utarbeidet i henhold til periodiseringsprinsippet gir nyttig tilleggsinformasjon i den interne virksomhetsstyringen. Departementene har i liten grad hatt tid til å analysere og anvende periodisert regnskapsinformasjon fra de underliggende pilotvirksomhetene. På dette punktet viser erfaringsoppsummeringen at det har gått for kort tid til at det kan trekkes noen konklusjon. Det har vært stort fokus på teknikk og sammenhenger ved utarbeidelse av regnskaper i henhold til de statlige regnskapsstandardene. Det har så langt ikke vært tilstrekkelig tid til å fokusere på hvordan periodisert regnskapsinformasjon skal benyttes i den interne virksomhetsstyringen og i departementenes etatsstyring av underliggende virksomheter. EFFEKTIV RESSURSBRUK: Siktemålet med periodiseringsprosjektet i staten er å fremskaffe styringsinformasjon som bedre kan understøtte effektiv ressursbruk i staten. Statlige regnskapsstandarder (SRS) Det er utviklet ni statlige regnskapsstandarder (SRS) og tre veiledningsnotater som er fastsatt som foreløpige standarder av Finansdepartementet. Disse er lagt ut på Finansdepartementets hjemmeside. Det er tatt utgangspunkt i regnskapsloven og de norske regnskapsstandardene (NRS). Prosjektet vil vente med en vurdering og eventuell tilpasning av de statlige regnskapsstandardene til IFRS/IAS, til et større antall norske virksomheter følger disse regnskapsstandardene. Det er lagt vekt på at de regnskapsmessige løsningene som er valgt i SRS ligger nærmest mulig de løsningene som er lagt til grunn i regnskapsloven og NRS. På mange områder er det imidlertid vesentlige forskjeller mellom de rammebetingelser som gjelder for ordinære statlige forvaltningsorganer og de rammebetingelser som gjelder for private virksomheter som operer i et konkurranseutsatt marked. Statlige virksomheter har velferds- og samfunnsoppgaver som primære målsettinger, ikke høyest mulig overskudd. Der vesentlige forskjeller oppstår, er SRSene tilpasset til de statlige rammebetingelsene. Ved tilpasninger til statsspesifikke forhold er det sett hen til hvilke løsninger som er valgt i internasjonale regnskapsstandarder for offentlig sektor (IPSAS) og hvilke løsninger som er valgt i land som Danmark og Sverige. Enkelte av løsningene er utviklet av prosjektet. Av praktiske grunner har de statlige regnskapsstandardene samme nummerering som IPSAS-standardene. I det etterfølgende redegjøres for de viktigste forskjellene mellom SRSene og det som følger av regnskapsloven og NRS. SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Oppstillingsplanen er innrettet slik at den kan benyttes av både ordinære statlige forvaltningsorganer (bruttobudsjetterte virksomheter) og forvaltningsorganer med særskilte fullmakter (nettobudsjetterte virksomheter). Resultatoppstillingen frem til «avregning med statskassen» og aktivasiden i balansen, har i det vesentlige samme inndeling som regnskapslovens oppstillingsplan. På passivasiden er egenkapitalbegrepet og enkelte avsetninger tilpasset statlige virksomheter. Revisjon og Regnskap

2 Bakgrunn og fortsettelse av arbeidet Staten fører budsjett og regnskap etter et kontantprinsipp. Dette innebærer at det i staten ikke er systematisk informasjon om kostnadene ved ressursforbruket. Periodiseringsprosjektet i staten foretar utprøving av regnskapsstandarder som frembringer kostnadsinformasjon. Siktemålet er å fremskaffe styringsinformasjon som bedre kan understøtte effektiv ressursbruk i staten. Som en del av oppfølgingen av NOU 2003: 6 «Hva koster det?» la regjeringen i statsbudsjettet for 2004 opp til å utvikle regnskapsstandarder og prøve ut regnskapsføring etter periodiseringsprinsippet i et utvalg av statlige virksomheter. Våren 2004 etablerte Finansdepartementet et prosjekt som hadde som mål å utvikle foreløpige statlige regnskapsstandarder basert på periodiseringsprinsippet. Prosjektet gjennomførte utviklingsarbeidet i samarbeid med ti statlige pilotvirksomheter og deres overordnede fagdepartementer. Følgende statlige virksomheter deltok som piloter i prosjektet: Fiskeridirektoratet, Forsvarsbygg, Husbanken, Jernbaneverket, Kystverket, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norges geologiske undersøkelse, Norsk utenrikspolitisk institutt, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Bergen. Formålet med utprøvingen var å legge til rette for et bedre informasjonsgrunnlag for styringen i statlige virksomheter slik at ressursbruken blir mer effektiv. Informasjon om kostnader er viktig for å kunne vurdere ressursforbruk i forhold til aktiviteter, tjenester og mål i staten. Et periodiseringsprinsipp vil også gi mer fullstendig informasjon om statens eiendeler enn det vi har i dag. Informasjonen skal kunne benyttes i virksomhetenes interne styring, i departementenes etatsstyring og som tilleggsinformasjon til Stortinget. Finansdepartementet har lagt følgende forutsetninger til grunn for forsøket: Utprøvingen av periodiseringsprinsippet i regnskapene på virksomhetsnivå skal ikke medføre noen endringer i virksomhetenes økonomiske fullmakter Kontantprinsippet, ettårsprinsippet, fullstendighetsprinsippet og bruttoprinsippet beholdes i statsbudsjettet uten endringer. Stortingets bevilgninger vedtas fortsatt etter kontantprinsippet Virksomhetene skal fortsatt rapportere et regnskap etter kontantprinsippet til statsregnskapet Forsøkene med periodiserte virksomhetsregnskaper skjer som et supplement til kontantregnskapene De ti pilotvirksomhetene har fra og med sommeren 2005 benyttet de foreløpige statlige regnskapsstandardene ved utarbeidelse av sitt interne virksomhetsregnskap. Alle de ti pilotvirksomhetene har etablert åpningsbalanse og utarbeidet et virksomhetsregnskap for året 2005 i henhold til de statlige regnskapsstandardene. Det er i løpet av utarbeidet to delårsrapporteringer. Forlengelse av forsøksperioden Stortinget har sluttet seg til Regjeringens forslag om å forlenge forsøksperioden. Ansvaret for å videreføre prosjektet frem til neste evaluering er fra juni delegert fra Finansdepartementet til Senter for statlig økonomistyring. Finansdepartementet skal fortsatt fastsette eventuelle nye statlige regnskapsstandarder og godkjenne endringer i eksisterende standarder. Den utvidede forsøksperioden vil omfatte både utprøving av de foreløpige standardene med sikte på å fastsette endelige standarder, videre utprøving og dokumentering av hvordan periodisert regnskapsinformasjon kan benyttes i virksomhetenes interne styring og i etatsstyringen. Prosjektet vil utvides til å omfatte periodiserte virksomhetsbudsjetter (internbudsjetter) for dagens pilotvirksomheter. Virksomheter som allerede har innført periodisering i sine virksomhetsregnskaper, inviteres til å knytte seg til forsøket. Flere virksomheter har benyttet seg av muligheten i det statlige økonomiregelverket til å føre sine virksomhetsregnskaper etter andre prinsipper enn kontantprinsippet. Finansdepartementet tar sikte på å foreta en ny evaluering av prosjektet i Evalueringen vil gi et grunnlag for å vurdere om alle eller utvalgte grupper av statlige virksomheter som en obligatorisk ordning bør føre sitt virksomhetsregnskap etter periodiseringsprinsippet. 34 Revisjon og Regnskap

3 RESULTATREGNSKAP Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 Gebyrer og lisenser 1 Tilskudd og overføringer fra 1 andre statlige forvaltningsorganer Gevinst ved salg av eiendom, 1 anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter 1 Andre driftsinntekter 1 Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader 2 Varekostnader Andre driftskostnader 3 Avskrivninger 4,5 Nedskrivninger 4,5 Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter 6 Finanskostnader 6 Sum finansinntekter og finanskostnader Inntekter fra eierandeler i selskaper mv. Utbytte fra selskaper mv. Sum inntekter fra eierandeler i selskaper mv. Resultat av ordinære aktiviteter Ekstraordinære inntekter og kostnader Ekstraordinære inntekter 7 Ekstraordinære kostnader 7 Avregninger Avregning med statskassen 8 (bruttobudsjetterte) Avregning bevilgningsfinansiert 15 virksomhet (nettobudsjetterte) Sum avregninger Innkrevningsvirksomhet Inntekter av avgifter og gebyrer 10 direkte til statskassen Andre inntekter fra innkrevningsvirksomhet 10 Overføringer til statskassen 10 Sum innkrevningsvirksomhet Tilskuddsforvaltning Overføringer fra statskassen til 11 tilskudd til andre Utbetalinger av tilskudd til andre 11 Sum tilskuddsforvaltning Periodens resultat Disponeringer 12 BALANSE Note EIENDELER A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling 4 Rettigheter og lignende immaterielle 4 eiendeler Sum immaterielle eiendeler II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast 5 eiendom Maskiner og transportmidler 5 Driftsløsøre, inventar, verktøy 5 og lignende Anlegg under utførelse 5 Beredskapsanskaffelser 5 Sum varige driftsmidler III Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper 13 Investeringer i tilknyttet selskap 13 Investeringer i aksjer og andeler 13 Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler I Varebeholdninger og forskudd til leverandører Varebeholdninger 14 Forskuddsbetalinger til leverandører 14 Sum II Fordringer Kundefordringer 16 Andre fordringer 17 Opptjente, ikke fakturerte inntekter 18 Sum fordringer III Kasse og bank Bankinnskudd 19 Andre kontanter og kontantekvivalenter 19 Sum kasse og bank Sum omløpsmidler Sum eiendeler VIRKSOMHETSKAPITAL OG Note GJELD C. Virksomhetskapital I Innskutt virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital 13 Sum innskutt virksomhetskapital II Opptjent virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital 12 Sum opptjent virksomhetskapital Sum virksomhetskapital D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Forpliktelser knyttet til anleggsmidler 4, 5 Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for langsiktige forpliktelser II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter 18 Annen kortsiktig gjeld 20 Sum kortsiktig gjeld IV Avregning med statskassen Avregning med statskassen 8 (bruttobudsjetterte) Avregning bevilgningsfinansiert 15 virksomhet (nettobudsjetterte) Ikke inntektsført bevilgning (nettobudsjetterte) 15 Sum Sum gjeld Sum virksomhetskapital og gjeld Resultatoppstillingen Frem til «avregninger» har resultatoppstillingen i det vesentlige samme inndeling som regnskapslovens resultatoppstilling, jf. regnskapsloven 6-1. Under «avregninger» disponeres periodens resultat av ordinære aktiviteter inklusive eventuelle ekstraordinære poster. Det er to avregningslinjer, en for ordinære bruttobudsjetterte virksomheter og en for nettobudsjetterte virksomheter. Netto avregninger vises under «avregning med statskassen» på passivasiden i balansen. Etter at avregningene er foretatt, vises «innkrevingsvirksomhet» som en gjennomstrømningspost. Her presenteres avgifter, gebyrer og lignende som virksomheten krever inn på vegne av staten. Dette vil være inntekter som ikke kan benyttes i egen virksomhet, men som går uavkortet til statskassen. «Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen» skal vise samme beløp som «overføringer til statskassen«slik at «sum innkrevingsvirksomhet» alltid viser kr 0. Den samme tankegangen ligger til grunn for «tilskuddsforvaltning». Her vises beløp som virksomheten har fått tildelt med det formål å videreformidle til andre. «Tilskuddsforvaltning» er også en gjennomstrømningspost der «sum tilskuddsforvaltning» alltid viser kr 0. «Innkrevingsvirksomhet» og «tilskuddsforvaltning» er tatt med i resultatoppstilling for å synliggjøre omfanget av den aktivitet virksomhetene utfører på disse områdene. Det skal gis detaljerte opplysninger om dette i note. Det siste avsnittet i resultatoppstillingen, «periodens resultat», er primært forbeholdt nettobudsjetterte virksomheter som har fullmakt til å opptjene egne midler fra eksternt finansiert virksomhet. Et eventuelt resultat av eksternt finansiert virksomhet disponeres under «periodens resultat». Summen av «resultat av ordinære aktiviteter» og eventuelle «ekstraordinære poster» skal være lik summen av «avregninger» og «disponeringer». Balanseoppstilling eiendeler Frem til regnskapslinjen «bankinnskudd» har aktivasiden i balansen i det vesentlige samme inndeling som regnskapslovens oppstillingsplan. Bruttobudsjetterte virksomheter skal bare presentere eventuelle bankkonti som ligger utenfor konsernkontoordningen. Konsernkonto for inn- og utbetalinger vil for de fleste bruttobudsjetterte virksomheter vise en økende (netto) negativ saldo gjennom året i takt med trek- Revisjon og Regnskap

4 ket på kontoen. Konsernkontoen presenteres som en del av «avregning med statskassen» på passivasiden i balansen. Nettobudsjetterte virksomheter presenterer konsernkontoen under bankinnskudd i balansen da de får tilført likviditet gjennom året i stedet for å få tildelt en trekkrettighet slik som bruttobudsjetterte virksomheter. Balanseoppstilling virksomhetskapital og gjeld På passivasiden er det tre avsnitt som innholdsmessig representerer en form for egenkapital/eiers kapital. De benevnes som «virksomhetskapital», «avsetning for langsiktige forpliktelser» og «avregning med statskassen». Virksomhetskapital Avsnittet «virksomhetskapital» er primært forbeholdt nettobudsjetterte virksomheter. Bruttobudsjetterte virksomheter vil normalt ikke vise virksomhetskapital i balansen. Nettobudsjetterte virksomheter forvalter i enkelte tilfeller aksjer som staten har skutt inn i virksomheten. Motposten til disse aksjene klassifiseres som «innskutt virksomhetskapital». Nettobudsjetterte virksomheter har i enkelte tilfeller fullmakt til å opptjene egne midler fra eksternt finansiert virksomhet. De virksomhetene som har slik fullmakt skal disponere overskudd ved utførelse av eksternt finansierte aktiviteter under «periodens resultat» i resultatoppstillingen med motpost «opptjent virksomhetskapital» i balansen. Opptjent virksomhetskapital kan likevel bare anvendes til å finansiere aktiviteter som ligger innenfor virksomhetens formål. Avsetning for langsiktige forpliktelser forpliktelser knyttet til anleggsmidler I statlige virksomheter skal summen av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler ha en eksakt motpost i regnskapslinjen «forpliktelser knyttet til anleggsmidler». Når anleggsmidlene er bevilgningsfinansiert, vil «forpliktelser knyttet til anleggsmidler» representere statens finansiering av virksomhetens anleggsmidler. Denne løsningen betegnes «forpliktelsesmodellen» og vil bli nærmere drøftet i et senere avsnitt. Avregning med statskassen Avregning med statskassen i balansen viser virksomhetens samlede mellomværende med statskassen med unntak av finansieringen av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler. For bruttobudsjetterte virksomheter vil det ikke være en synlig sammenheng mellom det som avregnes under «avregning med statskassen» i resultatoppstillingen og endringen i «avregning med statskassen» i balansen. Dette skyldes at denne regnskapslinjen viser statens finansiering av alle kortsiktige poster samt eventuelle finansielle anleggsmidler. «Avregning med statskassen» i balansen kan sammenlignes med eiers kapital i et enkeltmannsforetak. I tilegg til årets resultat vil eiers kapital være påvirket av øvrige innbetalinger og utbetalinger fra/til eier i løpet av regnskapsperioden. Alle bruttobudsjetterte virksomheter er tilknyttet statens konsernkontoordning. Dette medfører at de ikke får tilført likvider som tilsvarer bevilgningen. De har en trekkrettighet på konsernkontoen som tilsvarer endelig bevilgning. Alle bankbeholdninger nullstilles ved årsskiftet. Dette må fremgå av regnskapsrapporteringen. Kontantmellomværende, periodisert mellomværende samt periodens endring vises i note. Avregningen av periodens resultat inngår som en del av denne avstemmingen. For nettobudsjetterte virksomheter vil det være kongruens mellom det som avregnes som «avregning bevilgningsfinansiert virksomhet» i resultatregnskapet og endringen i «avregning bevilgningsfinansiert virksomhet» i balansen. Nettobudsjetterte virksomheter er også tilknyttet statens konsernkontoordning, men det foretas ingen nulling av saldo ved årsskiftet. Nettobudsjetterte virksomheter får overført bevilgningen til sin konsernkonto, i motsetning til bruttobudsjetterte virksomheter som har en tilsvarende trekkrettighet. Følgelig vil det være en direkte sammenheng mellom avregning av periodens ordinære aktiviteter i resultatoppstillingen og endringen i mellomværende med statskassen i balansen. Dette er også begrunnelsen for å benytte to avregningslinjer i resultatoppstillingen. Ved overføring av bevilgning til nettobudsjetterte virksomheter vil utbetalingen i enkelte tilfeller fremstå som et forskudd. Den delen av bevilgningen som er ment for anvendelse i en senere periode, skal ikke inntektsføres. Motposten til forskuddsbetalingen presenteres som «ikke inntektsført bevilgning» under «avregning med statskassen» i balansen. Nettobudsjetterte virksomheter får tilført likviditet som tilsvarer årets bevilgning. Saldo på konsernkonto videreføres i neste regnskapsår. Følgelig vil regnskapslinjen «avregning bevilgningsfinansiert virksomhet» være et uttrykk for ikke anvendte midler avregnet over periodens resultat, dvs. et overskudd/underskudd av bevilgningsfinansiert virksomhet. Forskuddsbetalt bevilgning presenteres på regnskapslinjen «ikke inntektsført bevilgning» i balansen. Inntektsføring av bevilgning Inntektsføring av bevilgninger reguleres av SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger. Hovedregelen er at bevilgningen inntektsføres samtidig som den aktiviteten bevilgningen er ment å finansiere utføres. Dette er en form for motsatt sammenstilling der utført aktivitet er kriteriet for når bevilgningen skal inntektsføres. Dette medfører at bevilgningen inntektsføres i takt med at kostnadene påløper. Det er utarbeidet et veiledningsnotat i tilknytning til SRS-10 der det er gitt eksempler på praktiske tilnærmingsmetoder til hovedregelen. For virksomheter som ikke har betydelige sesongvariasjoner, tillates det at bevilgning til personalkostnader inntektsføres med 1/11-del pr. måned med unntak av den måneden feriepengene utbetales. Bevilgning til dekning av øvrige kostnader inntektsføres med 1/12-del pr. måned. Ved årsavslutningen vil det ofte være forskjell mellom årets kostnader og anvendt (trukket) bevilgning. Forskjellene skyldes at tildelt bevilgning (statsbudsjettet) og statsregnskapet følger et kontantprinsipp. I virksomhetsregnskapet er periodiseringsprinsippet lagt til grunn. Ved regnskapsårets utgang skal virksomhetens endelige driftsbevilgning for det aktuelle år inntektsføres. Endelig bevilgning tilsvarer tildelt bevilgning og eventuelle belastningsfullmakter på kapittel og post. Det skal tas hensyn til alle endringer i bevilgningen frem til årets slutt. Endelig bevilgning for det aktuelle inntektsåret skal inntektsføres i virksomhetsregnskapet selv om hele bevilgningen ikke er benyttet i henhold til utgiftsrammen i kontantregnskapet. Inntektsføringen skal imidlertid korrigeres for eventuelle begrensninger i adgangen til å overføre ubenyttet bevilgning til neste budsjettår. Den delen av bevilgningen som virksomheten regner med å få overført til neste budsjettår, skal inntektsføres. Ubenyttet bevilgning som virksomheten ikke regner med å få overført til neste budsjettår, skal ikke inntektsføres. Vurderingen skal være beste estimat for overført bevilgning på tidspunktet for endelig fastsettelse av årsregnskapet. Dersom faktisk overført bevilgning til neste budsjettår avviker fra det som virksomheten la til grunn ved endelig fastsettelse 36 Revisjon og Regnskap

5 av årsregnskapet, skal inntekt fra bevilgning korrigeres i påfølgende regnskapsår. Korreksjonen utføres ved å redusere/øke inntektsføringen av neste års endelige bevilgning med et beløp som tilsvarer estimatavviket. Inntektsføring av bevilgning skal spesifiseres nærmere i note. Bevilgning til investeringer inntektsføres når de benyttes, se beskrivelse av forpliktelsesmodellen nedenfor. Statlige virksomheter kan også ha ordinære transaksjonsbaserte inntekter. Transaksjonsbaserte inntekter defineres som inntekter der virksomhetens krav på vederlag er direkte knyttet til den vare eller de tjenester som leveres. Inntektsføring av slike inntekter reguleres i SRS 9 Transaksjonsbaserte inntekter. De løsningene som er lagt til grunn i SRS 9 harmonerer med de løsninger som er lagt til grunn i regnskapsloven. Forpliktelsesmodellen regnskapsføring av avskrivninger Ved fastsettelse av åpningsbalanse verdsettes immaterielle eiendeler og varige driftsmidler til bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi. Ved balanseføring av anleggsmidler debiteres de aktuelle eiendelskontoene med motpost «forpliktelser knyttet til anleggsmidler» under overskriften «avsetning for langsiktige forpliktelser». Ved senere anskaffelser av anleggsmidler legges kostprisen til grunn for aktiveringen. Summen av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler skal til enhver tid være i overensstemmelse med «forpliktelser knyttet til anleggsmidler». Ved regnskapsføring av inntekt fra bevilgning krediteres en resultatkonto med motpost i en balansekonto som inngår i regnskapslinjen «avregning med statskassen». Ved anskaffelse av et nytt anleggsmiddel føres selve anskaffelsen på vanlig måte, debet eiendel og kredit leverandørgjeld/ bank. For å balansere sum anleggsmidler og sum forpliktelse debiteres nå inntekten med investeringsbeløpet med motpost i «forpliktelser knyttet til anleggsmidler». Konsekvensen av dette er at inntekt fra bevilgninger blir redusert med investert beløp. «Forpliktelser knyttet til anleggsmidler» stemmer eksakt med summen av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler. (Finansielle anleggsmidler dekkes ikke av forpliktelsen). Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan, jf. tilsvarende bestemmelse i regnskapsloven 5 3. Ved kostnadsføring av avskrivninger debiteres kostnadskontoen for avskrivninger med motpost i kontogruppen til den aktuelle eiendelen. For å balansere forpliktelsesmodellen debiteres «forpliktelser knyttet til anleggsmidler» med motpost i en inntektskonto som styres mot regnskapslinjen «inntekt fra bevilgninger». Forpliktelsesmodellen medfører at avskrivningene ikke får resultateffekt. Avskrivningene er på vanlig måte en del av virksomhetens driftskostnader, men inntektsføring av et tilsvarende beløp under «inntekt fra bevilgning» medfører at avskrivningskostnaden ikke påvirker «resultat av ordinære aktiviteter». Begrunnelsen for å velge en regnskapsmodell der avskrivningene er resultatnøytrale, er blant annet at ordinære bevilgninger til statlige forvaltningsorganer ikke er ment å dekke avskrivningskostnader. Større investeringer dekkes ved særskilte investeringsbevilgninger etter behov. Bevilgningsinntektene i den perioden driftsmidlet forbrukes i virksomheten dekker ikke virksomhetens avskrivningskostnader. Avskrivningskostnadene kompenseres ved inntektsføring av et tilsvarende beløp fra den tilhørende forpliktelse. Regnskapspost EIENDELER GJELD Referanse Anleggsmidler Omløpsmidler/ Kortsiktig gjeld Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Varebeholdninger Forskuddsbetalinger til leverandør Kundefordringer Andre fordringer Opptjente, ikke fakturerte inntekter Bankinnskudd Andre kontanter og kontantekvivalenter Forpliktelse - statens «kapital» ved finansiering av anleggsmidler (Cr). Virksomhetskapital Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Annen kortsiktig gjeld Note 1, 4 og 5 Periodisert regnskap Periodisert regnskap Mellomværende med staten Note 8 (15) (Periodisert og kontant) (Dr/Cr) Pensjonskostnader Ordinære statlige forvaltningsorganer belastes ikke med pensjonskostnader i bevilgningsregnskapet. Pensjonskostnadene bevilges og belastes sentralt for disse virksomhetene (kapittel 1542). Fra et regnskapsmessig ståsted er det viktig at virksomhetens reelle kostnader synliggjøres. Den årlige pensjonskostnaden for de ti pilotvirksomhetene er beregnet av Statens Pensjonskasse. Den årlige pensjonskostnaden er kostnadsført i virksomhetsregnskapet som en del av de ordinære lønnskostnadene med motpost i «inntekt fra bevilgning». Dette medfører at den årlige pensjonskostnaden inngår i virksomhetens ordinære driftskostnader, men inntektsføring av et tilsvarende beløp medfører at pensjonskostnaden ikke får resultateffekt. Denne tilnærmingen er valgt fordi bevilgningene til bruttobudsjetterte virksomheter ikke er ment å skulle dekke pensjonskostnader. Nettobudsjetterte virksomheter innbetaler pensjonspremie til Statens Pensjonskasse. For disse virksomhetene kostnadsføres det årlige premiebeløpet. Statlige virksomheter balansefører ikke fremtidig pensjonsforpliktelse. Selvassurandørprinsippet Staten er selvassurandør. Det medfører at ingen statlige forvaltningsorganer tegner forsikringer. Den valgte regnskapsmodell har foreløpig ikke innarbeidet denne kostnaden. Det skal gis opplysninger om dette i note. Sammenlignet med private virksomheter vil statlige virksomheter ikke ha resultatført forsikringskostnader. Kontantstrømoppstiling Det er utarbeidet en SRS 2 Kontantstrømoppstilling, med utgangspunkt i NRS(F) Kontantstrømoppstilling. Det er utarbeidet en mal for både en direkte og en indirekte modell. Den direkte modellen anbefales. Sum innbetalinger og sum utbetalinger i den direkte modellen kan avstemmes mot den kontantrapporteringen statlige virksomheter sender til statsregnskapet hver måned. Avslutning De statlige regnskapsstandardene reflekterer at statlige virksomheter ikke har overskudd eller egenkapitaloppbygging som mål. Tvert i mot er driftsmidler og kapital virkemidler for å oppnå velferds- og samfunnsmål. For å drive effektivt er det likevel like viktig som i privat sektor å kjenne sine kostnader. På kostnadssiden vil det være stor grad av sammenlignbarhet med privat sektor. Over tid bør den bevilgningsfinansierte virksomheten til statlige forvaltningsorganer gi et nullresultat. Det forventes relativt små resultatvariasjoner fra et regnskapsår til et annet. Dette harmonerer med Stortingets forutsetning om at bevilgninger skal benyttes i den perioden de er tildelt. Resultatbegrepet vil derfor ha et rent teknisk innhold for virksomheter som ikke har inntekter utover statlige bevilgninger. Revisjon og Regnskap

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger 1 Innledning...1 2 Regnskapsføring av driftsbevilgning gjennom året...1 3 Regnskapsføring av driftsbevilgning ved årsavslutningen...2

Detaljer

Resultatregnskap pr.:30.04.2007

Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Side 1 av 8 Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 66 306 60 774 187 947 Gebyrer og lisenser

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 28.02.08 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Tone Elisabeth Østvedt/John Viflot 2007/1934 FORELØPIG ÅRSREGNSKAP FOR 2007 Saken i korte trekk Høgskolens foreløpige

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 10

Statlig RegnskapsStandard 10 Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt fra bevilgninger...

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Grunnleggende prinsipper...4 Overordnet

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 1

Statlig RegnskapsStandard 1 Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Kvalitative egenskaper ved virksomhetsregnskapet...

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Formålet med virksomhetsregnskapet...

Detaljer

Resultatregnskap pr.:

Resultatregnskap pr.: Resultatregnskap pr.: Virksomhet: Note 2005 2004 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 Gebyrer og lisenser 1 Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer 1 Gevinst ved salg av eiendom,

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Endring i forhold til tidligere utgave... 2 Innledning... 3 Mål... 3 Virkeområde...

Detaljer

Ordinært driftsresultat 2 066-3 914-4 341-5 551 148 469 82-6 039-17 081

Ordinært driftsresultat 2 066-3 914-4 341-5 551 148 469 82-6 039-17 081 AFT AHS ALT TØH AITeL ASP AMMT HA SUM Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 37 009 35 997 34 759 16 929 13 698 30 188 23 213 151 271 343 064 Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer

Detaljer

Periodisert regnskap godt egnet for statlige virksomheter. Rena 25. september 2009 Peter Olgyai, seniorrådgiver / statsautorisert revisor

Periodisert regnskap godt egnet for statlige virksomheter. Rena 25. september 2009 Peter Olgyai, seniorrådgiver / statsautorisert revisor Periodisert regnskap godt egnet for statlige virksomheter Rena 25. september 2009 Peter Olgyai, seniorrådgiver / statsautorisert revisor 25.09.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Disposisjon

Detaljer

Høringsnotat om utprøving av periodiserte virksomhetsregnskap

Høringsnotat om utprøving av periodiserte virksomhetsregnskap Høringsnotat om utprøving av periodiserte virksomhetsregnskap i staten INNHOLD 1. Innledning...2 2. Formålet med utprøvingen...2 3. Virkeområde...3 4. Forutsetninger for utprøvingen...3 5. Formålet med

Detaljer

Redegjørelse for endringer i de statlige regnskapsstandardene (SRS) per august 2015

Redegjørelse for endringer i de statlige regnskapsstandardene (SRS) per august 2015 Dato August 2015 Referanse Forvaltnings- og analyseavdelingen, Seksjon for statlig regnskapsføring Redegjørelse for endringer i de statlige regnskapsstandardene (SRS) per august 2015 Innholdsfortegnelse

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen...

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Tilleggsopplysninger...5

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 2

Statlig RegnskapsStandard 2 Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen... 3 Ikrafttredelse...

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...4

Detaljer

Regnskap pr. 1. tertial 2008

Regnskap pr. 1. tertial 2008 Høgskolen i Nord-Trøndelag Økonomitjenesten Saksframlegg Dato: Saksnr i 4.6.2008 2008/485 Joar Nybo 74112025 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 2008/37 Styret for Høgskolen i Nord-Trøndelag 19.06.2008 IDF-utvalg

Detaljer

Ordinært driftsresultat -571-85 -4 176. Finansinntekter og finanskostnader Finanskostnader -27-2 -9 Sum finansinntekter og finanskostnader -27-2 -9

Ordinært driftsresultat -571-85 -4 176. Finansinntekter og finanskostnader Finanskostnader -27-2 -9 Sum finansinntekter og finanskostnader -27-2 -9 Resultatregnskap pr.: 1. tertial 2007 Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger KD - rammetildeling 1 68 438 67 950 204 589 Tilskudd og overføringer fra andre statlige

Detaljer

Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter 6 44 163 180 Finanskostnader 6 37 0 11 Sum finansinntekter og finanskostnader 7 163 169

Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter 6 44 163 180 Finanskostnader 6 37 0 11 Sum finansinntekter og finanskostnader 7 163 169 Resultatregnskap Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo. Note 31.08.2008 31.08.2007 31.12.2007 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 132 561 122 417 192 133 Tilskudd og overføringer fra andre statlige

Detaljer

1. Styret godkjenner foreløpig årsregnskap for 2006. 2. Styret vedtar at resultatet på kr 148 610,60 tilføres virksomhetskapitalen.

1. Styret godkjenner foreløpig årsregnskap for 2006. 2. Styret vedtar at resultatet på kr 148 610,60 tilføres virksomhetskapitalen. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 22.02.07 Saksnummer: 06/07 Saksbehandler: Mette Fjulsrud 2006/2177 Journalnummer: FORELØPIG ÅRSREGNSKAP FOR 2006 Saken i korte trekk Høgskolens foreløpige årsregnskap

Detaljer

Resultatregnskap pr.: 31.08.2006

Resultatregnskap pr.: 31.08.2006 Resultatregnskap pr.: 31.08.2006 Universitetet i Stavanger Note 31.08.2006 2005 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 437 187 625 470 Gebyrer og lisenser 1 0 0 Tilskudd og overføringer fra andre statlige

Detaljer

Sluttrapport fra periodiseringsprosjektet. Senter for statlig økonomistyring, 30. april 2009

Sluttrapport fra periodiseringsprosjektet. Senter for statlig økonomistyring, 30. april 2009 Sluttrapport fra periodiseringsprosjektet Senter for statlig økonomistyring, 30. april 2009 RAPPORT 6/2009 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Formålet med utprøvingen... 5 1.3

Detaljer

Eksempler på bokføringer i henhold til Statlige Regnskaps Standarder(SRS) Versjon per 23.08.2013

Eksempler på bokføringer i henhold til Statlige Regnskaps Standarder(SRS) Versjon per 23.08.2013 Eksempler på bokføringer i henhold til Statlige Regnskaps Standarder(SRS) Versjon per 23.08.2013 Distribusjonsliste Organisasjon Navn Funksjon Endringslogg Versjon Dato Endret av Berørte Kort beskrivelse

Detaljer

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP Høgskolen i Sør-Trøndelag Org nr. 975 264 750 FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 01.01.2010 31.12.2010 Alle beløp i NOK Alle beløp i hele tusen Regnskapsprinsipper Universiteter og høyskoler Versjon 20100120 RPS Generelle

Detaljer

Endringslogg for standard kontoplan for statlige virksomheter

Endringslogg for standard kontoplan for statlige virksomheter Dato Referanse 30. november 2015 Forvaltnings- og analyseavdelingen, seksjon for statlig regnskapsføring Endringslogg for standard kontoplan for statlige virksomheter Innhold Innledning... 2 Følgende endringer

Detaljer

Regnskapsprogrammet i praksis

Regnskapsprogrammet i praksis Regnskapsprogrammet i praksis Hva betyr regnskapsprogrammet for dere i det daglige arbeidet? 07.06.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Gjennomgang Ny kontoplan Ny økonomimodell Oppsett kontantregnskap

Detaljer

NOTER TIL RESULTATREGNSKAP OG BALANSE 2004 - HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

NOTER TIL RESULTATREGNSKAP OG BALANSE 2004 - HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG NOTER TIL RESULTATREGNSKAP OG BALANSE 2004 - HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Årets tilskudd fra UFD 494 955 464 845 Årets tilskudd fra andre departement og statlige etater

Detaljer

Anbefalte, men ikke obligatoriske, statlige regnskapsstandarder. Mai 2011. www.sfso.no

Anbefalte, men ikke obligatoriske, statlige regnskapsstandarder. Mai 2011. www.sfso.no Anbefalte, men ikke obligatoriske, statlige regnskapsstandarder Mai 2011 www.sfso.no Innholdsfortegnelse: SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse SRS 2 Kontantstrømoppstilling SRS 3 Spesifikasjon

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

1 Generell informasjon om fond Y

1 Generell informasjon om fond Y Innhold 1 Generell informasjon om fond Y... 22 2 Bokføring av transaksjoner i fondsregnskapet for fond Y... 22 2.1 Dokumentasjon for transaksjoner... 22 2.2 Bokføring på kontoer... 24 3 Årsregnskap for

Detaljer

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Salgsinntekter 31.899 30.145 Gaveinntekter 2.831.948 2.182.463 Tilskudd IM 300.000 350.000 Husleieinntekter 446.440 500.104 Andre driftsinntekter

Detaljer

1 Generell informasjon om fond Y

1 Generell informasjon om fond Y Innhold 1 Generell informasjon om fond Y... 22 2 Bokføring av transaksjoner i fondsregnskapet for fond Y... 22 2.1 Dokumentasjon for transaksjoner... 22 2.2 Bokføring på kontoer... 24 3 Årsregnskap for

Detaljer

Veiledning til bruk av standard kontoplan og utarbeidelse av årsregnskap for forvaltningsbedrifter

Veiledning til bruk av standard kontoplan og utarbeidelse av årsregnskap for forvaltningsbedrifter Dato Februar 2016 Referanse Forvaltnings- og analyseavdelingen, seksjon for statlig regnskapsføring Veiledning til bruk av standard kontoplan og utarbeidelse av årsregnskap for forvaltningsbedrifter Innledning

Detaljer

Ordinært driftsresultat 135 163 143 569 37 640

Ordinært driftsresultat 135 163 143 569 37 640 Resultatregnskap Virksomhet: NTNU. Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 1 994 997 1 994 320 3 053 824 Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer 1 388 897 329 281 479 498

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

Anbefalte, men ikke obligatoriske, statlige regnskapsstandarder. Fastsatt av Finansdepartementet 1.1.2010. www.sfso.no

Anbefalte, men ikke obligatoriske, statlige regnskapsstandarder. Fastsatt av Finansdepartementet 1.1.2010. www.sfso.no Anbefalte, men ikke obligatoriske, statlige regnskapsstandarder Fastsatt av Finansdepartementet 1.1.2010 www.sfso.no Innholdsfortegnelse SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse Vedlegg

Detaljer

Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen Årsregnskap for 2007 120608 1 Innholdsfortegnelse SIDE 1 LEDELSESKOMMENTARER 3 2 REGNSKAPSPRINSIPPER 4 3 RESULTATREGNSKAPET 7 4 BALANSE 8 5 NOTER 11 6 LIKVIDITET - KONTANTSTRØMOPPSTILLING

Detaljer

Veiledningsnotat til standard kontoplan for statlige virksomheter som utarbeider virksomhetsregnskapet i henhold til de statlige regnskapsstandardene

Veiledningsnotat til standard kontoplan for statlige virksomheter som utarbeider virksomhetsregnskapet i henhold til de statlige regnskapsstandardene Veiledningsnotat til standard kontoplan for statlige virksomheter som utarbeider virksomhetsregnskapet i henhold til de statlige regnskapsstandardene (SRS) Innhold 1 Innledning... 3 Formål og virkeområde...

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsregnskap. Rana Næringsforening. Org.nr.:975 746 828. Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS

Årsregnskap. Rana Næringsforening. Org.nr.:975 746 828. Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS Årsregnskap 2013 Rana Næringsforening Org.nr.:975 746 828 Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS Resultatregnskap Rana Næringsforening Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Salgsinntekt 0 2

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 953 323 141 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: FRØSETH AS Forretningsadresse: Ravlovegen 144 7657 VERDAL

Detaljer

Årsregnskap for 2013

Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Skjeberg Golfklubb Hevingen 1740 Borgenhaugen Org. nr. 863 937 922 mva. Innhold: - Resultatregnskap - Balanse - Noter - Årsberetning - Revisjonsberetning Produsent: Medlemsinntekter

Detaljer

Prinsippnote for årsregnskapet

Prinsippnote for årsregnskapet Prinsippnote for årsregnskapet Årsregnskap for Statens senter for sammenligninger er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten ( bestemmelsene

Detaljer

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1

FORELØPIG STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 1 FORELØPIG STANDARD Statlig RegnskapsStandard 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse for pilotfasen Innholdsfortegnelse Innledning 2 Mål 2 Virkeområde 2 Definisjoner 3 Konkrete problemstillinger

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

A2. Bare tall eller markedsorientering i ny innpakning Velferdskonferansen 2009, 2. februar 2009

A2. Bare tall eller markedsorientering i ny innpakning Velferdskonferansen 2009, 2. februar 2009 A2. Bare tall eller markedsorientering i ny innpakning Velferdskonferansen 2009, 2. februar 2009 Direktør Marianne Andreassen Krav i omgivelsene økt forventingsgap Økte forventinger fra brukere, skattebetalere

Detaljer

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsberetning 2010 Byen Vår Gjøvik Adresse: Postboks 25, 2801 GJØVIK MVA Virksomhetens art Byen Vår Gjøvik er

Detaljer

Standard kontoplan - hovedinndeling

Standard kontoplan - hovedinndeling Standard kontoplan - hovedinndeling Balansen Kontokode klasse 1 Eiendeler og gjeld Kontokode klasse 2 Kontokode klasse: 4 Varekostnad 5 Lønnskostnad 6 og 7 Annen driftskostnad 8 Finanskostnad Resultatregnskap

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL Årsregnskap for 2014 5237 RÅDAL Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Utarbeidet av: Paradis Regnskap AS Sandbrekkeveien 18 5231 PARADIS Utarbeidet med: Org.nr. 999054463 Total Arsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Tertialrapportering RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 30.04.2006 30.04.2005 2005

Tertialrapportering RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 30.04.2006 30.04.2005 2005 Tertialrapportering RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Note 30.04.2006 30.04.2005 2005 Tilskudd fra UFD, andre departement og statlig etater 1 54 309 53 556 142 429 Tilskudd fra NFR 1 751 602 1 035 Inntekt fra

Detaljer

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Årsregnskap for 2014 for Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Organisasjonsnr. 979 965 311 Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: A Fossan Regnskap AS Lundhøgda 17 7089 HEIMDAL

Detaljer

Etablering av åpningsbalanse 01.01.2016 ved fusjon hos NTNU - Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet

Etablering av åpningsbalanse 01.01.2016 ved fusjon hos NTNU - Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet Etablering av åpningsbalanse 01.01.2016 ved fusjon hos NTNU - Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet Fusjonsparter Følgende høgskoler er fusjonert med Norges teknisk- naturvitenskapelig universitet

Detaljer

Årsrapport 2012 2 3 4 5 6 Sparebankstiftelsen Gran RESULTATREGNSKAP FOR 2012 DRIFTSINNTEKTER OG KOSTNADER Note 2012 2011 Lønnskostnad 6 673 811 415 330 Annen driftskostnad 6 926 793 756 924 Sum driftskostnader

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 974 526 441 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: NORDIC HALIBUT AS Forretningsadresse: Strandgaten 223

Detaljer

Redegjørelse for endringer i standard kontoplan for statlige virksomheter per desember 2012

Redegjørelse for endringer i standard kontoplan for statlige virksomheter per desember 2012 Dato Referanse 13.12.2012 Faggruppe SRS Redegjørelse for endringer i standard for statlige virksomheter per desember 2012 Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Oppbygging av notatet... 2 1.2 Oppsummering av endringer...

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 9

Statlig RegnskapsStandard 9 Statlig RegnskapsStandard 9 Transaksjonsbaserte inntekter Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Resultatføring av transaksjonsbasert inntekt... 4 Inntekt fra gebyrer...

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Resultatregnskap. BSK Freeski. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK Freeski. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekter 376 920 466 137 Annen driftsinntekt 0 1 500 Offentlig tilskudd 5 50 525 37 663 Sum driftsinntekter 427 445 505 300

Detaljer

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Årsrapport for 2014 Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 6 3 727 442 3 511 056 Annen driftsinntekt 398 595 489 225 Sum driftsinntekter

Detaljer

Statens institutt for forbruksforskning. Noter til regnskapet 2004

Statens institutt for forbruksforskning. Noter til regnskapet 2004 Statens institutt for forbruksforskning Generelt Noter til regnskapet 2004 SIFO ble fra 1. januar 1998 etablert som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, underlagt Barne- og familiedepartementet

Detaljer

Overordnet om standard kontoplan. Inndeling og oppbygging av standard kontoplan

Overordnet om standard kontoplan. Inndeling og oppbygging av standard kontoplan Veiledningsnotat til standard kontoplan for statlige virksomheter som fører virksomhetsregnskapet i henhold til de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS) Innhold 1 Innledning...2 Formål...2 Målgruppe...2

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2012 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2012 2011 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 11 543 745 9 367 350 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsregnskap 2004 for Levanger Fritidspark AS Utarbeidet av:

Årsregnskap 2004 for Levanger Fritidspark AS Utarbeidet av: Årsregnskap 2004 for Levanger Fritidspark AS Utarbeidet av: Økonomiservice AS Autorisert regnskapsførerselskap Åsvn 13 7620 Skogn Registreringsnummer i Regnskapsførerregisteret: 31077 Resultatregnskap

Detaljer

Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen. Regnskapslovens oppstillingsplan. Spesifikasjon og opplysningsplikt.

Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen. Regnskapslovens oppstillingsplan. Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen Årsregnskap Presentasjon av resultatregnskap og balanse Spesifikasjon og opplysningsplikt Generelt Lovgiver har pålagt de regnskapspliktige Plikt til å bokføre og dokumentere regnskapsopplysninger

Detaljer

2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002. 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1 081 Inntekter fra kraftoverføring - - -

2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002. 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1 081 Inntekter fra kraftoverføring - - - Resultatregnskap Page 1 of 2 Utskrift av BKK årsrapport 2004 Resultatregnskap BKK-konsern BKK AS 2002 2003 2004 (Beløp i mill. kr) noter 2004 2003 2002 1 225 1 196 1 447 Energisalg - - - 1 064 1 194 1

Detaljer

Fargen tilpasses designet Resultatregnskap 01.01 31.12 Resultatregnskap 01.01 31.12 Resultatregnskap 01.01 31.12 Resultatregnskap Driftsinntekter 01.01 31.12 Tilskudd fra Jordbruksavtalen 52 940 000

Detaljer

Regnskapsmal for universitet og høyskoler RESULTAT (Beløp i NOK 1000)

Regnskapsmal for universitet og høyskoler RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Regnskapsmal for universitet og høyskoler RESULTAT (Beløp i NOK 1000) Høgskolen i Nesna Note Tilskudd fra UFD, andre departement og statlig etater 1 79 065 107 437 Tilskudd fra NFR 1 1 225 1 413 Inntekt

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 992 709 952 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: REGINA FISK AS Forretningsadresse: 9450 HAMNVIK Regnskapsår

Detaljer

Årsoppgjør 2013 for. Ibestad Vassverk SA. Foretaksnr. 954225267

Årsoppgjør 2013 for. Ibestad Vassverk SA. Foretaksnr. 954225267 Årsoppgjør 2013 for Ibestad Vassverk SA Foretaksnr. 954225267 Resultatregnskap Note 2013 2012 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 1 988 995 1 707 703 Annen driftsinntekt 51

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG Resultatregnskap for 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad Sum finanskostnader

Detaljer

Veiledningsnotat til standard kontoplan for statlige virksomheter som utarbeider virksomhetsregnskapet i henhold til de statlige regnskapsstandardene

Veiledningsnotat til standard kontoplan for statlige virksomheter som utarbeider virksomhetsregnskapet i henhold til de statlige regnskapsstandardene Veiledningsnotat til standard kontoplan for statlige virksomheter som utarbeider virksomhetsregnskapet i henhold til de statlige regnskapsstandardene (SRS) Innhold 1 Innledning... 2 Formål og virkeområde...

Detaljer

Endringslogg for standard kontoplan for statlige virksomheter

Endringslogg for standard kontoplan for statlige virksomheter Dato Referanse 5. desember 2014 Faggruppe SRS Endringslogg for standard kontoplan for statlige virksomheter Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Følgende endringer er fastsatt per desember 2014:... 2 Nye

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912 Årsregnskap 2013 for Sparebankstiftelsen SMN Foretaksnr. 897153912 Årsberetning 2013 Styrets årsberetning 2013 Virksomhetens art Stiftelsens hovedformål er å forvalte de egenkapitalbevis som stiftelsen

Detaljer

Nesodden Tennisklubb

Nesodden Tennisklubb Årsregnskap for 2014 Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: OpusCapita Regnskap AS Rosenkrantzgt. 16-18, Postboks 1095 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 879906792 Utarbeidet med: Total

Detaljer

NY STANDARD KONTOPLAN. Kontoplanseminar Gardermoen 17. oktober 2012

NY STANDARD KONTOPLAN. Kontoplanseminar Gardermoen 17. oktober 2012 NY STANDARD KONTOPLAN Kontoplanseminar Gardermoen 17. oktober 2012 Bakgrunn Ny felles standard kontoplan (grunnkontoramme) for hele staten (Findep) Ikke så veldig annerledes enn det som allerede er i bruk

Detaljer

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl.

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl. Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen Egenkapital

Detaljer

Utvikling av regnskapsfunksjonene i staten status og erfaringer så langt

Utvikling av regnskapsfunksjonene i staten status og erfaringer så langt Utvikling av regnskapsfunksjonene i staten status og erfaringer så langt SRS regnskapsdagen 2011 30. november 2011 Direktør Marianne Andreassen 05.12.2011 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Nytt navn

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO 0581 OSLO Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2010 Årets basistilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekjøp Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

Årsregnskap Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) 2013

Årsregnskap Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) 2013 Årsregnskap Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) 2013 Ledelseskommentarer Side 1 Resultatregnskap Side 2 Balanse eiendeler Side 3 Balanse virksomhetskapital og gjeld Side 4 Statsregnskapsrapportering

Detaljer

Midt Regnskapslag BA. Resultatregnskap

Midt Regnskapslag BA. Resultatregnskap Resultatregnskap Note 2010 2009 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 3 117 753 3 308 288 Annen driftsinntekt 50 0 Sum driftsinntekter 3 117 804 3 308 288 Driftskostnader Varekostnad

Detaljer

Åroppgjør for 2011 TROMS ORIENTERINGSKRETS 9310 SØRREISA

Åroppgjør for 2011 TROMS ORIENTERINGSKRETS 9310 SØRREISA Åroppgjør for 2011 9310 SØRREISA Resultatregnskap for 2011 Note Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen

Detaljer

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 1 INNKALLING TIL ÅRSMØTE DEL 2 Medlemmene i Skjeberg Golfklubb innkalles herved til årsmøte del 2 Torsdag 29 mars 2012 kl. 19:00 på klubbhuset,

Detaljer

Resultatregnskap. BSK Langrenn. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK Langrenn. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekter 398 354 496 174 Annen driftsinntekt 105 152 129 372 Offentlig tilskudd 4 66 378 46 499 Sum driftsinntekter 569 884

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 994 080 563 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: MARKEVEIEN 4A AS Forretningsadresse: Skuteviksbodene 22

Detaljer

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Aktivitetsregnskap 2014 Resultatregnskap for perioden 01.01.-31.12. (NOK 1.000) Note 2014 2013 2012 Anskaffede midler Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Inntekter fra aktiviteter som oppfyller foreningens

Detaljer

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY Årsregnskap for 2014 2008 FJERDINGBY Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Aconte Økonomi Sundgata 1 2080 Eidsvoll Org.nr. 986998055 Utarbeidet med: Total

Detaljer

I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene

I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene Fortegnsregler i oppgjørspakken I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene skal derfor alle tall være positive. 17.12.2013

Detaljer

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK)

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 2936 MNOK Totalt 1876 1 Totalt 3939 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekt 343 694 293 969 Offentlig tilskudd 5 65 089 55 577 Sum driftsinntekter 408 783 349 546 Aktivitetskostnad 243 902 148

Detaljer

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode Årsregnskapet består ifølge regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Små

Detaljer

Arsregnskap. Beboerforeningen Bassengtomten. " kjeldsberg. Eiendomsforvaltninq AS

Arsregnskap. Beboerforeningen Bassengtomten.  kjeldsberg. Eiendomsforvaltninq AS o Arsregnskap Beboerforeningen Bassengtomten 2014 " kjeldsberg Eiendomsforvaltninq AS Beboerforeningen ------------------~~ ResultatregnskaQ Bassengtomten Budsjett Regnskap Regnskap Note Innteker og kostnader

Detaljer

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal Årsregnskap 2011 Landbrukstjenester Solør Odal Resultatregnskap Landbrukstjenester Solør Odal Driftsinntekter og driftskostnader Note 2011 2010 Salgsinntekter 1 728 285 1 351 005 Lønn og påslag 15 293

Detaljer