Høringsnotat om utprøving av periodiserte virksomhetsregnskap

Transkript

1 Høringsnotat om utprøving av periodiserte virksomhetsregnskap i staten INNHOLD 1. Innledning Formålet med utprøvingen Virkeområde Forutsetninger for utprøvingen Formålet med høringen Dagens krav til regnskapsføring i staten Periodisert virksomhetsregnskap - overordnede regnskapsmessige veivalg og tilpasninger Kontoplan for virksomhetsregnskapet Oppstilling av resultatregnskapet Kostnader Finansposter Innkrevningsvirksomhet Tilskuddsforvaltning Inntekter Resultatbegrepet i statlige virksomheter og avregning med statskassen Oppstilling av balansen Balanseoppstilling for eiendeler Balanseoppstilling for virksomhetskapital og gjeld Åpningsbalanse Kontantstrømoppstilling Generelle høringsspørsmål...15 Vedlegg: Vedlegg 1 Oversikt over foreløpige statlige regnskapsstandarder (SRS)...16 Vedlegg 2 Oppstillingsplan for resultatregnskap og balanse...17 Resultatregnskap...17 Balanse...18 Vedlegg 3 Oversikt over pilotvirksomheter i utprøvingsprosjektet...20 November 2008 Side 1 av 20

2 Høringsnotat om utprøving av periodiserte virksomhetsregnskap i staten 1. Innledning Finansdepartementet etablerte i 2004 et prosjekt for utprøving av interne virksomhetsregnskap basert på periodiseringsprinsippet i statlige forvaltningsorganer. Utprøvingsprosjektet er basert på departementets orientering til Stortinget i Gul bok 2004 om hvordan departementet ville følge opp forslagene i NOU 2003:6 Hva koster det? (statsbudsjettutvalget). Etter en erfaringsoppsummering i 2006 ble det besluttet å videreføre utprøvingsprosjektet under ledelse av Senter for statlig økonomistyring (SSØ), med sikte på å foreta en evaluering i 2009, jfr. omtale i St.prp. nr.1 ( ) Statsbudsjettet 2007 (Gul bok). Sentrale deltakere og bidragsytere i utprøvingsprosjektet har vært Senter for statlig økonomistyring, ti (senere elleve) pilotvirksomheter 1, og syv fagdepartementer med etatsstyringsansvar for pilotene. Det er utviklet et sett med regnskapsstandarder som Finansdepartementet har fastsatt som foreløpige statlige regnskapsstandarder til bruk i pilotvirksomhetene. Alle standarder og veiledningsnotater ligger på Finansdepartementets hjemmeside 2. I vedlegg 1 vises en oversikt over de foreløpige statlige regnskapsstandardene. I vedlegg 2 vises en fullstendig mal for resultatog balanseoppstilling. Pilotvirksomhetene har fra 2005 utarbeidet sine virksomhetsregnskaper i henhold til de statlige regnskapsstandardene som et supplement til bevilgningsregnskapet basert på kontantprinsippet (kontantregnskapet). De foreløpige standardene har vært gjennom en omfattende utviklingsprosess i flere trinn og med flere interessenter involvert: Et diskusjonsutkast til en standard eller et veiledningsnotat har vært utarbeidet i dialog med pilotvirksomhetene og deres overordnede departementer, og med eksterne regnskapsfaglige kvalitetssikrere. Et høringsutkast har vært sendt Riksrevisjonen og involverte fagdepartementer for kommentarer. Foreløpig standard er blitt fastsatt av Finansdepartementet (for utprøving i pilotene). De statlige regnskapsstandardene tar utgangspunkt i og samsvarer i stor grad med regnskapslovens prinsipper og god regnskapsskikk i henhold til de norske regnskapsstandardene (NRS 3 ). På flere vesentlige områder er det imidlertid gjort regnskapsmessige veivalg og tilpasninger til statsspesifikke forhold og rammebetingelser, som medfører at de statlige regnskapsstandardene avviker fra NRS på disse områdene. 2. Formålet med utprøvingen Formålet med utprøvingen er å legge til rette for et bedre informasjonsgrunnlag for styring i statlige virksomheter. Informasjonen skal kunne brukes i virksomhetens interne styring, og som tilleggsinformasjon i departementenes styring av underliggende virksomhet og til Stortinget. Hovedmålet for utprøvingen har vært å bidra til: Mer effektiv ressursbruk (kjennskap til alle kostnader for ulike aktiviteter, mål og resultater). 1 Se vedlegg 3 for oversikt over deltakende pilotvirksomheter og overordnede fagdepartementer. 2 Se Finansdepartementets hjemmeside: 3 NRS (Norsk RegnskapsStandard). fastsatt av Norsk regnskapsstiftelse. November 2008 Side 2 av 20

3 Sammenlignbar kostnadsinformasjon (mellom statlige virksomheter, mellom statlige og private virksomheter, mellom norske og tilsvarende utenlandske virksomheter, over tid med seg selv). Bedre oversikt over statens eiendeler. 3. Virkeområde Målgruppen for de statlige regnskapsstandardene er alle statlige forvaltningsorganer 4 som er en del av staten som juridisk person. Ordinære forvaltningsorganer og forvaltningsorganer med særskilte fullmakter har vært piloter i utprøvingen. Statsforetak, helseforetak, særlovsselskaper, andre statlige selskaper og statskontrollerte selskaper som fører sitt regnskap etter annet lovverk, er ikke målgruppe for de statlige regnskapsstandardene. 4. Forutsetninger for utprøvingen Finansdepartementet har orientert Stortinget 5 om de forutsetninger som legges til grunn for utviklingen av statlige regnskapsstandarder og utprøvingen av periodiserte virksomhetsregnskaper i pilotene: Utprøvingen av periodiseringsprinsippet i regnskapene skjer på virksomhetsnivået og medfører ingen endringer i virksomhetenes økonomiske fullmakter. Stortingets bevilgninger skal fortsatt vedtas etter kontantprinsippet. Kontantprinsippet, ettårsprinsippet, fullstendighetsprinsippet og bruttoprinsippet beholdes i statsbudsjettet uten endringer. Virksomhetene skal fortsatt rapportere et regnskap etter kontantprinsippet til statsregnskapet. Forsøkene med periodiserte virksomhetsregnskaper skjer som et supplement til kontantregnskapene. 5. Formålet med høringen I begynnelsen av prosjektperioden ble det utarbeidet et veivalgsnotat der enkelte overordnede problemstillinger ble tatt opp og avklart, og som legger føringer for utformingen av den enkelte regnskapsstandard. Veivalgsnotatet 6 er tilgjengelig på Finansdepartementets hjemmeside. På oppdrag fra Finansdepartementet gjennomførte Statskonsult en erfaringsoppsummering per første halvår Regnskapsstandardene og de regnskapsmessige veivalgene fikk i hovedsak positiv mottakelse. Gjennomgangen konkluderte med at de regnskapsfaglige hovedrammer for periodisering i hovedsak var vel ivaretatt. Både pilotene og departementene var tilfredse med de ulike regnskapstekniske løsninger samlet sett. Det ble likevel konkludert med at utprøvingsperioden hadde vært for kort til at en kunne trekke endelige konklusjoner på det tidspunktet. Formålet med denne høringen er å innhente faglige vurderinger og synspunkter på de regnskapsmessige veivalgene og tilpasningene som er gjort i de foreløpige statlige regnskapsstandardene. Under overskriften Periodisert virksomhetsregnskap - overordnede regnskapsmessige veivalg og tilpasninger beskrives og begrunnes de viktigste veivalgene som er gjort, med henvisning til de 4 Dette gjelder ordinære bruttobudsjetterte forvaltningsorganer, forvaltningsbedriftene og nettobudsjetterte forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. 5 Se Gul bok 2004, kap og Gul bok 2007 kap Se Finansdepartementets hjemmeside: November 2008 Side 3 av 20

4 aktuelle statlige regnskapsstandardene. Det stilles konkrete spørsmål i tilknytning til de enkelte veivalg og tilpasninger. 6. Dagens krav til regnskapsføring i staten Det er obligatorisk for bruttobudsjetterte virksomheter og forvaltningsbedrifter å utarbeide og avlegge et regnskap etter kontantprinsippet. Kontantregnskapet er basert på virksomhetens inn- og utbetalinger. Virksomheten skal rapportere utgifter og inntekter etter kontantprinsippet til statsregnskapet, på kapitler og poster, etter samme inndeling som i statsbudsjettet, jf rundskriv R For nettobudsjetterte forvaltningsorganer med særskilte fullmakter gjelder en forenklet rapportering til statsregnskapet. Disse virksomheter skal for øvrig følge statens krav til regnskapsføring og eventuelle standarder som er fastsatt. Virksomhetenes regnskaper revideres av Riksrevisjonen. Det følger av pkt i Bestemmelser om økonomistyring i staten at virksomheten i samråd med overordnet departement kan velge å føre sitt virksomhetsregnskap etter andre prinsipper enn kontantprinsippet, dersom ikke annet følger av standarder for budsjettering og regnskapsføring fastsatt av Finansdepartementet. Det er ikke fastsatt nærmere standarder for virksomhetsregnskapet. Den enkelte virksomhet står relativt fritt til å innrette sin egen interne kontoplan så lenge kravene til rapportering til statsregnskapet er ivaretatt. Mange virksomheter benytter et betydelig antall konti i sine virksomhetsregnskaper på et mer detaljert nivå enn det som rapporteres til statsregnskapet 7. Som følge av at det i dag ikke er gitt detaljerte standardkrav til utforming av virksomhetsregnskapet, er det vanskelig å utnytte slik detaljert regnskapsinformasjon på tvers av virksomheter eller ved sammenstilling av regnskapsinformasjon. Ved utprøving av virksomhetsregnskaper basert på periodiseringsprinsippet er det for første gang utviklet utkast til et felles sett med standarder på tvers av departementer og virksomheter. Dette skal gjøre det mulig systematisk å få frem relevant tilleggsinformasjon, utover det som fremgår av kontantregnskapet, samtidig som kravene til rapportering til statsregnskapet etter kontantprinsippet ivaretas. 1) Høringsspørsmål: Fremtrer det som hensiktsmessig å etablere et felles sett med statlige regnskapsstandarder basert på periodiseringsprinsippet, for virksomheter som velger å føre sitt interne virksomhetsregnskap etter andre prinsipper enn kontantprinsippet, slik at regnskapsrapporteringen etter kontantprinsippet kan suppleres med regnskapsinformasjon etter periodiseringsprinsippet? 7. Periodisert virksomhetsregnskap - overordnede regnskapsmessige veivalg og tilpasninger I arbeidet med å utvikle standarder og regler for periodisert virksomhetsregnskap i pilotprosjektet, er det lagt vekt på å harmonisere regnskapsstandarder for statlige virksomheter i hensiktsmessig grad med norsk regnskapslovgivning og god regnskapsskikk i privat sektor. Det er tatt utgangspunkt i regnskapsloven og norske regnskapsstandarder (NRS), slik disse er utformet før implementering av EU-direktivet om IFRS 8. 7 En kartlegging av kontoplaner og føringsprinsipper i staten, gjennomført av SSØ våren 2008, indikerer at om lag 27 prosent av statlige virksomheter benytter seg av periodiseringsprinsippet, eller elementer av dette, i sine interne virksomhetsregnskaper. 8 IFRS (International Financial Reporting Standards) utgis av IASB (International Accounting Standards Board). November 2008 Side 4 av 20

5 Harmoniseringen mot norsk regnskapslovgivning gjør at nye elementer innføres som standard for virksomhetsregnskapet: Resultatoppstilling som viser inntekter og kostnader. Balanseoppstilling som omfatter alle eiendeler, gjeldsposter og eventuell virksomhetskapital. Kontantstrømoppstilling som viser inn- og utbetalinger. Sammenlignbare tall fra tilsvarende periode året før. Forklarende noter. På en rekke områder er det gjort tilpasninger til regnskapslovens regler. Det gjelder blant annet inntektssiden, resultatbegrepet i resultatoppstillingen og gjeldssiden i balansen. Andre statsspesifikke problemstillinger knytter seg til infrastruktur, kultureiendommer, pensjoner og renter av kapital. For problemstillinger som er spesielle for staten, har det vært vurdert erfaringer fra andre land (særlig Sverige og Danmark) og internasjonale regnskapsstandarder for offentlig sektor (IPSAS 9 ), når det gjøres tilpasninger til norske forhold. Enkelte løsninger er utviklet i prosjektet. I det følgende redegjøres det kort for de veivalgene og tilpasningene som er gjort, og de viktigste forskjellene mellom de statlige regnskapsstandardene (SRS 10 ) og det som følger av regnskapslovens regler og de norske regnskapsstandardene. Det stilles konkrete høringsspørsmål i tilknytning til de veivalgene som er beskrevet Kontoplan for virksomhetsregnskapet Det er i forbindelse med utprøvingsprosjektet utarbeidet en kontoplan (Ramme for kontokoder) som benyttes ved bokføringen i den enkelte virksomhet. Kontoplanen ligger tett opp til Norsk Standard kontoplan. Det er gjort enkelte tilpasninger i kontoplanen for statsspesifikke forhold, slik at kontoplanen støtter opp om de oppstillingsplaner for resultat- og balanse som er etablert i utprøvingen. En begrunnelse for å benytte denne kontoplanen er at den gir en mer detaljert artsinndeling av inntekter og kostnader enn det statens kontoplan i dag gjør. Den legger også til rette for at det kan gis en systematisk oversikt over virksomhetens eiendeler. Bruk av en slik kontoplan i virksomhetsregnskapet vil medføre en betydelig grad av standardisering av kontoplanen mellom statlige virksomheter. Dette vil gjøre det enklere å foreta sammenligninger og være gunstig ved anskaffelse av standard økonomisystemer. Standardisering vil også gjøre det enklere å bygge og opprettholde kompetanse på statlig regnskapsføring, så lenge forskjellene fra privat sektor ikke blir for stor. 2) Høringsspørsmål: Fremtrer det som hensiktsmessige å utarbeide en felles statlig kontoplan for virksomhetsregnskapet, og at denne tar utgangspunkt i og legges tett opp til Norsk Standard kontoplan? 7.2. Oppstilling av resultatregnskapet Resultatregnskapsoppstillingen er i stor grad sammenfallende med regnskapslovens oppstillingsplan. For en fullstendig oppstilling av resultatregnskapet vises det til SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse, samt vedlegg 2 til dette høringsnotatet. 9 IPSAS (International Public Sector Accounting Standards ) 10 SRS (Statlig RegnskapsStandard). Betegnelse på de foreløpige standardene som er til utprøving. November 2008 Side 5 av 20

6 For foretak som er regnskapspliktige etter regnskapsloven gir resultatbegrepet uttrykk for om foretakets inntekter er større eller mindre enn foretakets kostnader i den aktuelle perioden. For statlige virksomheter som får sine bevilgninger fra Stortinget, vil resultatbegrepet også ha et annet innhold. Det er i utprøvingen lagt til grunn at tiltak og aktiviteter som finansieres ved bevilgninger fra Stortinget, ikke skal kunne skape regnskapsmessig resultat (overskudd / underskudd). I bevilgningsfinansierte statlige virksomheter vil man normalt ha et fokus på utgiftene ved å drive virksomhetene, med sikte på å nå de fastsatte mål og resultater innenfor de budsjettrammer som er gitt gjennom Stortingets bevilgningsvedtak. Et hovedfokus ved det periodiserte virksomhetsregnskapet vil også være å vise alle kostnader ved de velferds- og samfunnsoppgaver statlige virksomheter er pålagt å utføre. Det er videre lagt til rette for å kunne sammenligne kostnader over tid i egen virksomhet og med andre statlige og eventuelt private virksomheter Kostnader Det er i utprøvingsprosjektet lagt vekt på at prinsippene vedrørende resultatføring av kostnader skal være sammenfallende med det som følger av regnskapsloven og de norske regnskapsstandardene (NRS). Begrunnelsen er at dette regelverket er godt utprøvd og bidrar til at relevant ressursforbruk vises som kostnader i resultatregnskapet. Det er imidlertid foretatt en viktig tilpasning til regnskapslovens grunnleggende regnskapsprinsipper om sammenstilling (sammenstillingsprinsippet). Tilpasningen innebærer at kostnader knyttet til virksomhetens bevilgningsfinansierte aktiviteter skal resultatføres i takt med at aktivitetene gjennomføres 11. Kostnader som er knyttet til aktiviteter som ikke er finansiert av bevilgninger, følger imidlertid regnskapslovens hovedprinsipp om resultatføring i samme periode som den tilhørende inntekt er opptjent. Anvendelse av periodiseringsprinsippet innebærer at forbruk av ressurser skal kostnadsføres i resultatregnskapet på det tidspunkt ressursene forbrukes i virksomheten uavhengig av betalingstidspunktet. Dette til forskjell fra kontantprinsippet. Dette medfører at virksomheten må ha et bevisst forhold til forbruk av ressurser, og må ved hver regnskapsrapportering gjennomgå periodiseringer knyttet til sentrale kostnadsarter som bl.a. lønn, husleie og kjøp av varer og tjenester, for å vurdere om virksomheten har forbrukt større eller mindre ressurser enn den har betalt for i perioden. I balansen gjøres en tilsvarende avsetning, som motpost til kostnadsføringen. Der er i utprøvingsprosjektet gjort vesentlige tilpasninger for pensjonskostnader, avskrivninger og forsikringer Pensjonskostnader Utgifter til pensjonspremie (arbeidsgiverandel) betales som hovedregel ikke av bruttobudsjetterte forvaltningsorganer. Den årlige driftsbevilgningen til slike virksomheter dekker derfor normalt ikke utgifter til tjenestepensjon. I stedet dekkes løpende utbetalinger av pensjon over et sentralt kapittel under Fornyings- og administrasjonsdepartementet i statsbudsjettet. Nettobudsjetterte forvaltningsorganer betaler en gruppebasert premie til Statens Pensjonskasse (SPK) som er fastsatt ut fra aktuarielle prinsipper, og på en slik måte at den antas å være dekkende for de rettigheter som opparbeides i ordningen i løpet av det enkelte forsikringsår, men uten at det skjer noen etterfølgende måling mot et fond. 11 Sammenlign også foreløpig Norsk RegnskapsStandard for ideelle organisasjoner. November 2008 Side 6 av 20

7 I henhold til SRS 25 Personal- og pensjonskostnader skal det periodiserte virksomhetsregnskapet inkludere kostnader til pensjon. Begrunnelsen for dette er at alle reelle kostnader skal vises i regnskapet for å etablere et godt grunnlag for å vurdere virksomhetens ressursbruk og gi et godt grunnlag for analyser, kalkyler og sammenligning med andre. Når statlige virksomheter ikke betaler pensjonspremie til SPK, innhentes opplysninger fra SPK om nivået på pensjonspremien for den aktuelle virksomheten 12. Det skal ved kostnadsføringen benyttes beste estimat for årets pensjonspremie med tillegg av arbeidsgiveravgift. De nettobudsjetterte virksomhetene kostnadsfører årets premie med tillegg av arbeidsgiveravgift. Det har i utprøvingsperioden ikke vært lagt opp til at pilotvirksomhetene skal balanseføre avsetninger til fremtidige pensjonsforpliktelser (netto pensjonsforpliktelse). Hovedbegrunnelse for dette er at man har vurdert det hensiktsmessig ikke å presentere slike forpliktelser på virksomhetsnivået. Statens samlede pensjonsforpliktelser henføres følgelig til SPK sentralt 13. Dette er et avvik fra NRS 6 Pensjonskostnader 14. For virksomheter som ikke betaler pensjonspremie til SPK oppstår det ved den valgte regnskapsmessige behandling et kostnadselement i regnskapet som ikke er dekket av Stortingets direkte bevilgning til virksomheten. Denne kostnad må regnskapsteknisk finansieres. Det må derfor foretas et kalkulatorisk inntektsføring, slik at effekten blir resultatnøytral. Dette inntektselement presenteres som en bevilgningsinntekt, samtidig som pensjonskostnadene presenteres som en del av virksomhetens driftskostnader. 3) Høringsspørsmål: Fremtrer det som hensiktsmessig at statlige virksomheter resultatfører årets beregnede pensjonspremie til SPK, som en del av sine ordinære driftskostnader? Avskrivninger Avskrivning er en systematisk fordeling av en eiendels kostpris (avskrivbare beløp) over den perioden virksomheten forventer å ha nytte av eiendelen i egen virksomhet. Den totale avskrivningsperiode er normalt sammenfallende med eiendelens økonomisk levetid. Avskrivninger beregnes og kostnadsføres i samsvar med regnskapslovens regler, slik at virksomhetens driftskostnader inneholder avskrivninger av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler. Begrunnelsen for dette er at alle reelle kostnader skal vises i regnskapet, for å synliggjøre virksomhetens ressursbruk og å gi et godt grunnlag for analyser, kalkyler og sammenligning med andre. Kravet om en fornuftig avskrivningsplan er det samme som i regnskapsloven. I SRS 17 Anleggsmidler er det som en praktisk hovedregel lagt opp til å benytte lineære avskrivninger ved kostnadsføringen, noe som også er utbredt i privat sektor. Lineære avskrivninger innebærer at avskrivninger kostnadsføres med samme periodevise beløp over eiendelens økonomisk levetid. Lineære avskrivninger er valgt fordi denne avskrivningsmetoden vurderes å bidra til en enkel og fornuftig periodisering av kostnadene over levetiden. Som vedlegg til SRS 17 Anleggsmidler er det satt opp en matrise som gir veiledning ved fastsettelse av avskrivningstid for hovedgrupper av eiendeler. Dette er gjort for å etablere en mest mulig ensartet praksis ved beregning av avskrivninger i staten. 12 SPK foretar ut fra sitt pensjonssystem premieberegning for alle statlige virksomheter, basert på aktuarielle prinsipper og ut fra hvilken premie-/risikogruppe virksomheten er henført til. 13 Pensjonsforpliktelser overfor statens tjenestemenn balanseføres ikke sentralt i staten (Statens Pensjonskasse). 14 Små foretak er dog i henhold til regnskapsloven gitt mulighet til å velge å unnlate balanseføring av pensjonsforpliktelser. De skal alternativt kostnadsføre årets premie. Unntaksregler for små foretak er imidlertid generelt sett ikke benyttet ved utarbeidelse av de statlige regnskapsstandardene. November 2008 Side 7 av 20

8 Avskrivning representerer en kalkulatorisk kostnad i statlige virksomhetsregnskaper. I utprøvingen er det lagt til grunn en hovedregel om at anleggsmidlene er anskaffet ved kontantmessig bevilgning fra staten ( up front ). Anleggsmidlene anses langsiktig finansiert ved en forpliktelse, som løses opp i takt med at anleggsmidlet avskrives og forbrukes. Metodikken er resultatnøytral og kan betegnes som utsatt inntektsføring av bevilgning. Avskrivningskostnader presenteres samtidig brutto, som del av virksomhetens driftskostnader. For nærmere beskrivelse av dette vises til avsnittet Avsetning for langsiktige forpliktelser ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler, samt SRS 17 Anleggsmidler og SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgning. Systematikken er også i tråd med NRS 4 Offentlige tilskudd. 4) Høringsspørsmål: Fremtrer de regnskapsmessige tilpasningene som er foretatt for beregning og kostnadsføring av avskrivninger som hensiktsmessige? Selvassurandørprinsippet Staten er selvassurandør. Det innebærer at statlige forvaltningsorganer som hovedregel ikke tegner forsikringer, og at eventuelle erstatninger for tap/skade håndteres i den årlige budsjettprosessen. Det er i utprøvingsprosjektet ikke lagt opp til at det skal gjøres avsetninger til kalkulatorisk forsikringspremie. Ved sammenligning med private virksomheter vil statlige virksomhetsregnskaper følgelig ikke vise denne type kostnader. Begrunnelsen for tilpasningen er hovedsaklig praktisk, ettersom det i staten ikke foreligger anslag på hva eventuell forsikringspremie ville utgjøre for den enkelte statlige virksomhet. Det er lagt opp til at selvassurandørordningen skal opplyses om i note til virksomhetsregnskapet. 5) Høringsspørsmål: Fremtrer det som hensiktsmessig at kalkulatorisk forsikringspremie ikke beregnes og føres som kostnad i virksomhetsregnskapet? Finansposter Statlige virksomheter inngår i statens konsernkontoordning og har normalt ingen egen likviditetsbeholdning eller gjeld som er rentebærende. Betalbare finansinntekter og finanskostnader resultatføres i henhold til regnskapslovens regler. Postene vil for de fleste statlige virksomheter være av mindre størrelse. Som noteopplysning til finanspostene skal statlige virksomheter beregne renter av den kapitalen som finansierer virksomhetens driftsmidler, ref. avsnittet Avsetning for langsiktige forpliktelser - ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler nedenfor. En har valgt å legge en forhåndsdefinert statsintern rente til grunn ved denne beregning 15. Den beregnede rentekostnaden skal vises som tilleggsopplysning i note, men føres ikke i regnskapet, jf Notat om renter på kapital. 6) Høringsspørsmål: Fremtrer det som hensiktsmessig at renter på den statlige finansieringen av anleggsmidler ikke kostnadsføres i resultatregnskapet, men vises som tilleggsopplysning i note til regnskapet? 15 Det skal legges samme rente til grunn som forvaltningsbedrifter ved beregning av rente på statens rentebærende kapital, jf Notat om renter på kapital. November 2008 Side 8 av 20

9 Innkrevningsvirksomhet Innkrevningsvirksomhet omfatter primært avgifter og gebyrer til fordel for statskassen 16. Virksomhetene kan ikke benytte noen del av det innkrevde beløp til å finansiere egen drift. Innkrevningsvirksomhet skal også i det periodisert virksomhetsregnskapet føres i henhold til kontantprinsippet, og påvirker ikke virksomhetens resultat i perioden. Innkrevingsvirksomhet inkluderes i resultatoppstillingen som en gjennomstrømningspost, for å vise omfanget av slike aktiviteter i den enkelte virksomhet. 7) Høringsspørsmål: Fremtrer det som hensiktsmessig å presentere innkrevingsvirksomhet som en gjennomstrømningspost etter kontantprinsippet i resultatoppstillingen? Tilskuddsforvaltning Utbetalinger som skal klassifiseres som tilskuddsforvaltning kjennetegnes ved at de er tildelt virksomheten med et klart pålegg om å videreformidle midlene til andre. Virksomheten kan ikke benytte slike tildelinger til finansiering av egen drift. Tilskuddsforvaltning skal også i det periodiserte virksomhetsregnskapet føres i henhold til kontantprinsippet, og påvirker ikke virksomhetens resultat i perioden. Tilskuddsforvaltning inkluderes i resultatoppstillingen som en gjennomstrømningspost, for å vise omfanget av slike aktiviteter i den enkelte virksomhet. 8) Høringsspørsmål: Fremtrer det som hensiktsmessig å presentere tilskuddsforvaltning som en gjennomstrømningspost etter kontantprinsippet i resultatoppstillingen? Inntekter Driftsinntekter i statlige virksomheter kan deles inn i to hovedkategorier, transaksjonsbaserte inntekter og inntekter fra bevilgninger. Det er lagt til grunn at alle inntekter skal vises som en del av virksomhetens driftsinntekter 17, da dette gir en mer fullstendig resultatoppstilling. Det er også lagt til grunn at utgiftsbevilgning til drift og investering betraktes som en inntekt. Denne løsningen ligger nær opptil den løsningen som er valgt i de internasjonale regnskapsstandardene for offentlig sektor (IPSAS), samt til de løsninger som er valgt bl.a. i Sverige og Danmark. Transaksjonsbaserte inntekter er inntekter fra salg av varer og tjenester. Reglene for inntektsføring av transaksjonsbaserte inntekter er sammenfallende med regnskapslovens regler. Inntektene resultatføres når de er opptjent. Regnskapsføring av transaksjonsbaserte inntekter reguleres i SRS 9 Transaksjonsbaserte inntekter. Der er i utprøvingsprosjektet gjort vesentlige tilpasninger knyttet til inntekter fra bevilgning Inntekt fra bevilgninger Inntektsføring av bevilgning gjøres i den perioden da oppgavene knyttet til bevilgningen utføres, dvs. i takt med at kostnadene påløper. Det er virksomhetens årlige utgiftsbevilgning, i henhold til Stortingets bevilgningsvedtak, som er utgangspunktet og rammen for inntektsføringen. Det er ressursbruken knyttet til gjennomføring av pålagte oppgaver som styrer inntektsføringen, og ikke 16 Regnskapsføring ved innkreving av skatter er ikke utredet særskilt. Ingen av pilotvirksomhetene som har deltatt i prosjektet, har til oppgave å kreve inn skatter. 17 Innbetalinger som knytter seg til innkrevingsvirksomhet og tilskuddsforvalting anses ikke som driftsinntekter i denne sammenheng, ref. også avsnittene om innkrevingsvirksomhet og tilskuddsforvaltning ovenfor. November 2008 Side 9 av 20

10 omvendt. Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger reguleres i SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger, og ligger nært opp til den løsningen som er valgt i NRS 4 Offentlige tilskudd. Regnskapslinjen inntekt fra bevilgning i resultatregnskapet vil også omfatte den inntektsføringen fra bevilgning som følger av at anleggsmidler avskrives (se avsnittene om Avskrivninger og om Avsetning for langsiktige forpliktelser ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler), samt inntektsføring av kalkulatorisk bevilgning til pensjonspremie (se avnittet om Pensjonskostnader). Disse inntektselementene fremstår med resultatnøytral nettoeffekt i resultatregnskapet, og er som veivalg fremstilt med egne høringsspørsmål knyttet til den relaterte kostnaden, jfr spørsmål nr 3 og 4 ovenfor. Inntekt fra bevilgning skal spesifiseres på kapittel og post i note. 9) Høringsspørsmål: Fremtrer det som hensiktsmessig å presentere statlige bevilgninger til drift som driftsinntekter i resultatregnskapet? Resultatbegrepet i statlige virksomheter og avregning med statskassen Regnskapslinjene ordinært driftsresultat og resultat av ordinære aktiviteter i statlige virksomhetsregnskaper vil normalt variere rundt null. Dette skyldes forutsetningen om at utgiftsbevilgninger skal benyttes i den perioden de er tildelt for, samt at bevilgningen normalt vil være dimensjonert med henblikk på å finansiere et gitt aktivitets- og utgiftsnivå i perioden. Videre vil kalkulatoriske kostnader til pensjonspremie og avskrivninger motsvares av en tilsvarende kalkulatorisk inntekt, slik at effekten blir resultatnøytral, jf redegjørelsen ovenfor. Statlige forvaltningsorganer har i utgangspunktet ikke anledning til å operere med resultat fra bevilgningsfinansiert virksomhet eller virksomhetskapital. 18 Det er ikke anledning til å overføre et regnskapsmessig resultat til oppbygging av virksomhetskapital (egenkapital). For bruttobudsjetterte virksomheter avregnes resultat av ordinære aktiviteter direkte mot statskassen som et mellomværende. Nettobudsjetterte virksomheter avsetter resultat av ordinære aktiviteter som en forpliktelse til å fullføre utsatte oppgaver i en senere periode. 19 For nærmere omtale av begrepene virksomhetskapital og mellomværende, vises til egne avnitt under omtalen av balansen, (ref. avsnittene Virksomhetskapital og Avregning med statskassen). 10) Høringsspørsmål: Fremtrer resultatregnskapsoppstillingen, totalt sett, som hensiktsmessig for statlige virksomheter? 7.3. Oppstilling av balansen Formålet med balanseoppstillingen er å fremskaffe en strukturert oversikt over eiendeler og forpliktelser i statlige virksomheter. Ordinære driftsmidler vises ikke i statsregnskapet (kapitalregnskapet), men utgiftsføres i bevilgningsregnskapet ved betaling Enkelte statlige virksomheter kan ha særskilt fullmakt til å kunne opptjene virksomhetskapital fra eksternt finansierte aktiviteter. Dette gjelder særlig for nettobudsjetterte virksomheter. Dersom slik fullmakt foreligger, skal virksomheten vise og disponere resultatet av slik aktivitet. 19 Nettobudsjetterte virksomheter har utvidede fullmakter og adgang til å overføre mottatt bevilgning til en senere periode. 20 Det er likevel stilt krav om at driftsmidler som enkeltvis har en anskaffelsesverdi over kr skal registreres, jf Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt Det er ikke gitt nærmere retningslinjer for hvordan registreringen skal gjennomføres og dokumenteres. November 2008 Side 10 av 20

11 Balanseoppstillingen er todelt. Den ene siden i balansen viser virksomhetens eiendeler (eiendelssiden). Den andre siden viser finansieringen av eiendelene i form av gjeld / forpliktelser og eventuelt virksomhetskapital (betegnet som gjeldssiden i dette notatet) Balanseoppstilling for eiendeler Eiendelssiden i balansen er i stor grad sammenfallende med regnskapslovens oppstillingsplan. For en fullstendig balanseoppstilling vises det til SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse, og vedlegg 2 som viser balanseoppstillingen. Reglene for hvilke anleggsmidler som skal balanseføres er også i det vesentlige sammenfallende med regnskapslovens regler, men med enkelte tilpasninger. Regnskapsføring av anleggsmidler reguleres i SRS 17 Anleggsmidler Anleggsmidler Anleggsmidler er eiendeler som er anskaffet til varig eie eller bruk. Varig eie og bruk innebærer at anleggsmidlet har en økonomisk levetid på tre år eller mer. Immaterielle eiendeler og varige driftsmidler balanseføres til anskaffelseskostnaden på anskaffelsestidspunktet (historisk kost). Driftsmidler som har en kostpris som er lavere enn kr , skal som hovedregel kostnadsføres direkte 21. Direkte kostnadsføring betyr at driftsmidlet ikke føres i balansen, men at hele driftsmidlets anskaffelseskostnad føres i resultatregnskapet. Hovedregelen er at hvert enkelt innkjøp skal vurderes separat. Immaterielle eiendeler og varige driftsmidler avskrives planmessig over forventet økonomisk levetid, ref. også avsnittet om avskrivninger. Som hovedregel vurderes behovet for nedskrivninger bare i de tilfeller virksomhetens anvendelse eller utnyttelse av et anleggsmiddel endres. Tilpasninger for statlige virksomheter: Nasjonal infrastruktur skal balanseføres og avskrives. 22 I utprøvingsprosjektet omfatter dette bl.a. jernbane. Bakgrunnen er at staten bruker betydelige ressurser på denne type eiendeler, og at verdsettelse av disse vil gi bedre oversikt over statens eiendeler og verdier, samtidig som innføring av avskrivningskostnader vil gi bedre kostnadsinformasjon. Videre vil bruk av forpliktelsesmodellen 23 innebære at avskrivningskostnader fremkommer fullt ut, samtidig som en oppnår resultatnøytral presentasjon ved bruk av infrastruktur. Nasjonaleiendom og kulturminner balanseføres bare hvis det foreligger en reell bruksverdi for virksomheten. Nasjonaleiendom og kulturminner 24 verdsettes til bruksverdi i slike tilfeller. For nærmere begrunnelse av verdsettelsesprinsipp vises til avsnittet om åpningsbalansen nedenfor. Bøker og tidsskrifter skal ikke balanseføres. Dette gjelder også bøker og tidsskrifter ordnet i biblioteks form. Avgrensingen er praktisk begrunnet, og posten vurderes som uvesentlig for de fleste statlige virksomheter. 21 Beløpsgrense kr er av praktiske grunner valgt sammenfallende med grensen for registrering av eiendeler i Bestemmelser om økonomistyring i staten punkt I offentlig sammenheng (IPSAS og andre land som har innført periodiseringsprinsippet) skilles det gjerne mellom varige driftsmidler som skal inngå som produksjonsfaktorer i virksomhetens alminnelige oppgaveutførelse og driftsmidler som ikke inngår som produksjonsfaktorer, herunder infrastruktur og kulturminner. 23 Ref. beskrivelse i avsnitt nedenfor om ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler. 24 Når det gjelder kunstverk er det lagt til grunn at slike eventuelle verdier ikke skal inkluderes i åpningsbalansen, med mindre kunsten har en kvantifiserbar bruksverdi for virksomheten. November 2008 Side 11 av 20

12 11) Høringsspørsmål: Fremtrer de regnskapsmessige tilpasningene som er foretatt for anleggsmidler og infrastruktur mv. som hensiktsmessige for statlige virksomheter? Omløpsmidler Alle eiendeler som ikke kan klassifiseres som anleggsmidler, er omløpsmidler. Omløpsmidler kjennetegnes ved at de forventes å bli realisert eller forbrukt i virksomhetens normale driftssyklus i løpet av en 12 måneders periode. Oppføring og vurdering av omløpsmidler vil i det vesentligste være sammenfallende med det som følger av regnskapsloven og de norske regnskapsstandardene (NRS) Balanseoppstilling for virksomhetskapital og gjeld Reglene vedrørende verdsettelse og balanseføring av kortsiktige gjeldsposter er i stor grad sammenfallende med regnskapsloven. For øvrige poster på gjeldssiden i balansen er det gjort betydelige tilpasninger til statlige rammebetingelser Gjeld Avsetning for langsiktige forpliktelser ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler Ved anskaffelse av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler balanseføres anskaffelseskostnaden. Normalt fullfinansieres anskaffelsen gjennom en bevilgning fra staten. Bevilgninger som benyttes til å finansiere anleggsmidler, inntektsføres ikke på anskaffelsestidspunktet, men avsettes som en langsiktig forpliktelse på gjeldssiden i balansen med betegnelsen Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler. Dette gjelder uavhengig av om anleggsmidlene er finansiert med driftsbevilgning eller investeringsbevilgning. Avskrivninger av anleggsmidler kostnadsføres i resultatregnskapet med motpost i anleggsmidler i balansen. Den balanseførte verdien av anleggsmidlene reduseres derved med samme beløp som avskrivningene. I takt med kostnadsføringen av avskrivningene inntektsføres et tilsvarende beløp fra Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler. Inntektsføringen inngår i regnskapslinjen Inntekt fra bevilgninger i resultatregnskapet. Dette medfører at avskrivningene vises som en driftskostnad i resultatregnskapet, samtidig som inntektsføringen fra Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler gir en resultatnøytral effekt, se også redegjørelse under avskrivninger i tilknytning til resultatoppstillingen 25. Denne sammenhengen betegnes forpliktelsesmodellen. En konsekvens av modellen er at summen av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler til enhver tid tilsvarer avsetningen. For en nærmere beskrivelse vises det til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger og SRS 17 Anleggsmidler. 12) Høringsspørsmål: Fremtrer de regnskapsmessige tilpasningene som er foretatt for finansiering av anleggsmidlene, som hensiktsmessige for statlige virksomheter? 25 Det er i utprøvingsprosjektet også vurdert og forkastet en modell der man unnlater å inntektsføre et beløp som tilsvarer periodens avskrivninger (egenkapitalmodell). En slik løsning vil føre til at statlige virksomheter konsekvent vil få et regnskapsmessig underskudd som skyldes periodens avskrivninger. November 2008 Side 12 av 20

13 Kortsiktig gjeld Reglene vedrørende regnskapsføring av kortsiktig gjeld er i det vesentlige sammenfallende med regnskapsloven. Når ressursene forbrukes på et annet tidspunkt enn utbetalingstidspunktet, oppstår det avsetningsposter i balansen, ref. også avnitt om Kostnader ovenfor Virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital forekommer i hovedsak ikke i statlige virksomheter, og drøftes ikke nærmere i dette notatet. Statlige virksomheter har heller ikke anledning til å opptjene virksomhetskapital fra bevilgningsfinansierte aktiviteter. 26 Statens finansiering av virksomhetenes eiendeler vil i det periodiserte virksomhetsregnskapet i stedet fremkomme av to regnskapslinjer på gjeldssiden i balansen. Anleggsmidlene vil være finansiert ved en langsiktig forpliktelse, ref omtalen i avsnittet ovenfor. Øvrige netto eiendeler vil være finansiert ved et mellomværende (avregning) med statskassen. En slik sammenheng er vurdert å reflektere virksomhetens forhold til statskassen på en mest mulig riktig måte. Avregningen med statskassen er beskrevet i etterfølgende avsnitt Avregning med statskassen Avregning med statskassen viser virksomhetens mellomværende med statskassen. Avregning med statskassen viser nettofinansieringen av virksomhetens omløpsmidler og kortsiktige gjeld (arbeidskapital), samt eventuelle finansielle anleggsmidler. Avregningen presenteres på gjeldssiden av balansen, men kan fremstå både som en fordring mot eller en gjeld til statskassen. Mellomværende består av det kontantmellomværende som inngår i kapitalregnskapet (kontantregnskapet), og de øvrige tilleggsposter som oppstår som følge av at periodiseringsprinsippet benyttes i virksomhetsregnskapet. I note til regnskapet skal det gis en nærmere spesifikasjon av kontantmellomværende og mellomværende som skyldes periodiseringsposter. Bruttobudsjetterte virksomheter er tilknyttet statens konsernkontoordning. Ordningen innebærer at virksomhetene ikke får tilført likviditet tilsvarende årets bevilgning, men tildeles en trekkrettighet som tilsvarer endelig utgiftsbevilgning 27. Dette medfører at virksomhetenes bankkonto under konsernkontoordningen belastes gjennom året når tildelt bevilgning benyttes. Alle bankbeholdninger tilknyttet konsernkontoen nullstilles ved årsskiftet. Ved periodeavslutning avregnes netto trekk på konsernkonto mot inntektsførte bevilgninger sammen med periodens resultat av ordinære aktiviteter. Netto trekk på konsernkonto presenteres som en del av Avregning med statskassen på gjeldssiden i balansen. Nettobudsjetterte virksomheter er også tilknyttet statens konsernkontoordning. I motsetning til bruttobudsjetterte virksomheter får de tilført likviditet tilsvarende endelig bevilgning. Det foretas ingen nullstilling av konsernkontoen ved årsskiftet. Det vil være en direkte sammenheng (kongruens) mellom resultatet av bevilgningsfinansierte aktiviteter og endringen i avregning med 26 Enkelte statlige virksomheter innenfor universitets- og høyskolesektoren har imidlertid fullmakt til å kunne opptjene virksomhetskapital fra eksternt finansierte aktiviteter. Dersom slik fullmakt foreligger, overføres periodens resultat til opptjent virksomhetskapital. 27 Tilsvarende vil virksomhetene ha en plasseringsplikt på oppgjørskonto for innbetalinger til virksomheten. November 2008 Side 13 av 20

14 statskassen. Avregningen vises som en forpliktelse til å fullføre utsatte oppgaver i en senere periode. 13) Høringsspørsmål: Fremtrer de regnskapsmessige tilpasningene som er foretatt vedrørende avregning med statskassen, som hensiktsmessige for statlige virksomheter? 14) Høringsspørsmål: Synes det hensiktsmessige å vise en fullstendig balanse med eiendeler, gjeldsposter og eventuell virksomhetskapital for statlige virksomheter? 7.4. Åpningsbalanse Når de statlige regnskapsstandardene tas i bruk for første gang må det utarbeides en fullstendig åpningsbalanse. Dette medfører at det fremskaffes en systematisk oversikt over alle eiendeler og forpliktelser på tidspunktet for etablering av åpningsbalanse. Videre må alle eiendeler og gjeldsforpliktelser verdsettes og grupperes i balansen i henhold til oppstillingsplanen i SRS 1. Omløpsmidler og gjeld verdsettes normalt til det laveste av pålydende (nominell verdi) og virkelig verdi. Anleggsmidler verdsettes til bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi redusert for slit og elde på tidspunktet for etablering av åpningsbalansen. En alternativ verdsettelsesmetode kunne vært historisk kost. Begrunnelsen for å velge bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi er at denne metode vil gi et riktigere og mer oppdatert grunnlag for fastsettelse av balanseverdier for betydelige anleggsmidler, herunder bygg og anlegg. Balanseverdiene gir igjen grunnlag for å fastsette årlige avskrivningskostnader, og verdsettelse basert på nevnte metode vurderes derfor å gi et mer relevant kostnadsbilde. 15) Høringsspørsmål: Fremtrer de verdsettelsesprinsipper som er valgt for etablering av åpningsbalansen, som hensiktsmessige? 7.5. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen viser virksomhetens kontante inn- og utbetalinger i rapporteringsperioden. Kontantstrømoppstillingen i henhold til SRS 2 tar utgangspunkt i den foreløpige norske regnskapsstandarden for utarbeidelse av kontantstrømanalyse 28. Kontantstrømmene fordeles på tre hovedaktiviteter: A. Operasjonelle aktiviteter (inn- og utbetalinger i tilknytning til ordinær drift) B. Investeringsaktiviteter (salg og kjøp av anleggsmidler, eventuelt andre investeringer) C. Finansieringsaktiviteter (låneopptak og endringer i virksomhetskapitalen). De færreste statlige virksomheter vil ha denne typen aktiviteter. Kontantstrømoppstillingen viser informasjon som er sammenlignbar med regnskapsrapporten til statsregnskapet (S-rapporten). Kontantstrømanalysen viser blant annet inn- og utbetalinger vedrørende lønn, kjøp og salg av varer og tjenester, kjøp og salg av varige driftsmidler med tilsvarende tall for forrige regnskapsperiode. Kontantstrømoppstilling etter den direkte modellen viser brutto kontantstrømmer for alle aktiviteter og er en systematisert oppstilling av dagens kontantregnskap. Kontantstrømoppstilling 28 NRS(F) Kontantsrømoppstillingen (oktober 1995) November 2008 Side 14 av 20

15 etter den indirekte modellen viser netto kontantstrømmer for operasjonelle aktiviteter og brutto kontantstrømmer for investerings- og finansieringsaktiviteter Utprøvingsprosjektet anbefaler den direkte modellen fordi den gir regnskapsbrukeren mer detaljert informasjon om virksomhetens brutto kontantstrømmer, og samsvarer mest med virksomhetens rapportering til statsregnskapet (S-rapporten) 29. Inndelingen gir også informasjon om hvilke type utgifter som er belastet (kontant)bevilgningen. For alle ordinære statlige forvaltningsorganer vil virksomhetens månedlige regnskapsrapport (Srapport) til statsregnskapet vise brutto inn- og utbetalinger i perioden, fordelt på post og underpost i henhold til statens kontoplan. 16) Høringsspørsmål: Fremtrer det som hensiktsmessig at statlige virksomheter som utarbeider virksomhetsregnskap etter periodiseringsprinsippet, anbefales å utarbeide kontantstrømoppstilling etter den direkte modellen? 8. Generelle høringsspørsmål 17) Fremtrer de regnskapsmessige veivalgene og tilpasningene som er foretatt, samlet sett, som hensiktsmessige i forhold til formålet og de forutsetningene som er lagt til grunn for utprøvingen? 18) Erfaringene fra de elleve pilotvirksomhetene viser at kompetansen i økonomiavdelingene har vært tilstrekkelig til å kunne ta i bruk de foreløpige statlige regnskapsstandardene og utarbeide periodiserte virksomhetsregnskaper. Har den/de virksomheter som dere svarer for tilstrekkelig regnskapskompetanse til å håndtere en eventuell innføring av de foreløpig statlige regnskapsstandardene? (Spørsmålet besvares kun av departementer og statlige virksomheter). 29 I utprøvingsprosjektet har 10 av 11 pilotvirksomheter utarbeidet kontantstrømoppstilling etter den direkte modellen. November 2008 Side 15 av 20

16 Vedlegg 1 Oversikt over foreløpige statlige regnskapsstandarder (SRS) Det er utviklet elleve statlige regnskapsstandarder (SRS) og to veiledningsnotater med status som regnskapsstandard som er fastsatt som foreløpige standarder av Finansdepartementet. Disse er: Ramme for kontokode (kontoplan) SRS 1 Oppstillingsplaner for resultatregnskap og balanse SRS 2 Kontantstrømoppstilling SRS 3 Ekstraordinære inntekter og kostnader, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og estimatendring SRS 9 Transaksjonsbaserte inntekter SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger SRS 11 Anleggskontrakter SRS 12 Varebeholdninger SRS 13 Leieavtaler SRS 17 Anleggsmidler SRS 19 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler SRS 25 Personal- og pensjonskostnader Notat om renter på kapital November 2008 Side 16 av 20

17 Vedlegg 2 Oppstillingsplan for resultatregnskap og balanse Resultatregnskap Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 Gebyrer og lisenser 1 Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer 1 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner 1 Salgs- og leieinntekter 1 Andre driftsinntekter 1 Sum driftsinntekter 0 0 Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader 2 Varekostnader Andre driftskostnader 3 Avskrivninger 4,5 Nedskrivninger 4,5 Sum driftskostnader 0 0 Ordinært driftsresultat 0 0 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter 6 Finanskostnader 6 Sum finansinntekter og finanskostnader 0 0 Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v. Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. 0 0 Resultat av ordinære aktiviteter 0 0 Ekstraordinære inntekter og kostnader Ekstraordinære inntekter 7 Ekstraordinære kostnader 7 Sum ekstraordinære inntekter og kostnader 0 0 Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 8 Avregning bevilgningsfinansiert virksomhet (nettobudsjetterte) 15 Sum avregninger 0 0 Innkrevningsvirksomhet Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen 10 Andre inntekter fra innkrevningsvirksomhet 10 Overføringer til statskassen 10 Sum innkrevningsvirksomhet 0 0 Tilskuddsforvaltning Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre 11 Utbetalinger av tilskudd til andre 11 Sum tilskuddsforvaltning 0 0 Periodens resultat 0 0 Disponeringer November 2008 Side 17 av 20

18 Balanse EIENDELER Note A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling 4 Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler 4 Sum immaterielle eiendeler 0 0 II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom 5 Maskiner og transportmidler 5 Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende 5 Anlegg under utførelse 5 Beredskapsanskaffelser 5 Sum varige driftsmidler 0 0 III Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper 13 Investeringer i tilknyttet selskap 13 Investeringer i aksjer og andeler 13 Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler 0 0 Sum anleggsmidler 0 0 B. Omløpsmidler I Varebeholdninger og forskudd til leverandører Varebeholdninger 14 Forskuddsbetalinger til leverandører 14 Sum varebeholdninger og forskudd til leverandører 0 0 II Fordringer Kundefordringer 16 Andre fordringer 17 Opptjente, ikke fakturerte inntekter 18 Sum fordringer 0 0 III Kasse og bank Bankinnskudd 19 Andre kontanter og kontantekvivalenter 19 Sum kasse og bank 0 0 Sum omløpsmidler 0 0 Sum eiendeler 0 0 November 2008 Side 18 av 20

19 Note VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD C. Virksomhetskapital I Innskutt virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital 13 Sum innskutt virksomhetskapital 0 0 II Opptjent virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital 12 Sum opptjent virksomhetskapital 0 0 Sum virksomhetskapital 0 0 D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler 4, 5 Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for langsiktige forpliktelser 0 0 II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld 0 0 III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Avsatte feriepenger Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter 18 Annen kortsiktig gjeld 20 Sum kortsiktig gjeld 0 0 IV Avregning med statskassen Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 8 Avregning bevilgningsfinansiert virksomhet (nettobudsjetterte) 15 Ikke inntektsført bevilgning (nettobudsjetterte) 15 Sum 0 0 Sum gjeld 0 0 Sum virksomhetskapital og gjeld 0 0 November 2008 Side 19 av 20

20 Vedlegg 3 Oversikt over pilotvirksomheter i utprøvingsprosjektet Følgende virksomheter har deltatt i utprøvingsprosjektet. Opplysning i parentes angir departementstilhørighet. Bruttobudsjetterte virksomheter: Fiskeridirektoratet (FKD) Kystverket (FKD) Jernbaneverket (SD) Husbanken (KRD) Nasjonalt folkehelseinstitutt (HOD) Norges geologiske undersøkelse (NHD) Justervesenet fra (NHD) Forsvarsbygg 30 (FD) Nettobudsjetterte virksomheter: Universitetet i Bergen (KD) Universitetet i Stavanger (KD) Norsk Utenrikspolitisk Institutt (KD) 30 Forsvarsbygg mottar sin driftsbevilgning på 24-post i statsbudsjettet. Dette innebærer at bevilgningen i sin form er netto. Virksomheten opererer dog ikke med en egen bankkonto, og har ordinær trekkrettighet på konsernkonto. November 2008 Side 20 av 20