Build Up Skills Norge Status Analyse. Build Up Skills Del I Status Analyse

Transkript

1 Build Up Skills Norge Status Analyse Build Up Skills Del I Status Analyse Oslo. 11. mai

2 Sammendrag Build Up Skills Norway er den nasjonale oppfølgingen av Intelligent Energy Europe prosjektet Build Up Skills. Hensikten med prosjektet er å identifisere tiltak for å heve kompetansen på energiområdet blant utførende ledd i byggenæringen. Håndverkere er definert som en sentral yrkesgruppe mht. å få til energieffektivisering og bruk av fornybar energi i bygningsmassen. I denne rapporten beskrives den norske byggenæringen og kompetansen på energiområdet blant ulike utførende yrkesgrupper i byggenæringen. Rapporten skal danne grunnlag for videre arbeid med å identifisere kompetansetiltak på energiområdet mot de utførende i næringen. Hovedfunn i rapporten er oppsummert på starten av hvert kapittel. Noen av hovedfunnene er: Byggenæringen i Norge fremstår som en relativt attraktiv og solid næring med hensyn til kriterier som lønn til ansatte, driftsmarginer og avkastning. Omsetningen innenfor bygg- og anleggsbransjen har mer en doblet seg de siste 10 årene. Bygg- og anleggsbransjen bestod av ca sysselsatte i Håndverkere utgjør i underkant av 60 % av totalt antall sysselsatte innen bygg- og anleggsbransjen. Tømrere er den yrkesgruppen med flest sysselsatte (ca ), etterfulgt av elektrikere (ca ) og rørleggere (ca ). Behovet for arbeidskraft i bygg- og anleggsbransjen vil trolig øke frem mot 2020/2030. For å møte behovet for arbeidskraft er det viktig å få de eldste arbeidstagerne til å bli i næringen frem mot aldersavgang og jobbe med rekruttering i de yngre aldersgruppene. Energibruk i boliger og yrkesbygg utgjorde 83 TWh i 2009, det vil si ca. 37 % av energibruken i Fastlands- Norge. Energibruken i bygninger har flatet ut de siste årene. Den norske regjeringen har vedtatt en målsetning om 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 i forhold til i Det er ikke vedtatt noen fordeling av energimålet på ulike sektorer. Det er ingen offisielle målsetninger for energieffektivisering eller bruk av fornybar energi i bygninger. Regjeringen vil innføre passivhusnivå som byggestandard i 2015, nesten nullenerginivå som byggestandard i 2020 og komponentkrav for eksisterende bygg. Det er identifisert kompetansemål for hva utførende profesjoner må kunne for å oppføre nybygg på passivhusnivå / nesten nullenerginivå, rehabilitere eksisterende bygningsmasse til meget høy energistandard og installere fornybare varme- og kjølesystemer i både nye og eksisterende bygninger. Byggeprosjekter med høye ambisjoner knyttet til energibruk krever blant annet særlig oppmerksomhet på inneklima og fuktsikkerhet i utførende ledd. Undersøkelser som er utført blant håndverkerbedrifter kan tyde på at kunnskapsnivået mht. passivhusbygging er varierende og i noen tilfeller mangelfullt. Mange håndverkere er imidlertid svært interesserte i å tilegne seg mer kunnskap på energiområdet. Foretrukne måter for kompetanseheving er kurs i regi av byggevarehandelen og bransjeorganisasjonene, samt bruk av byggforskserien (fra SINTEF Byggforsk). For håndverkere som ønsker å bli i faget sitt, finnes det ikke noe nasjonalt system eller tilbud om systematisk utdanning etter fag- /svennebrev. En rekke aktører tilbyr kurs, men ingen av kurstilbudene er satt inn i et system for livslang læring. Bygg- og anleggsbransjen ligger lavere mht. deltagelse i alle formene for livslang læring enn mange andre sektorer. Andelen håndverkere som deltar i livslang læring er kraftig redusert de siste tre årene. Den viktigste barrieren mot energieffektivisering i bygninger, sett fra samfunnets side, er en generell lav og delvis fraværende oppmerksomhet omkring energibruk og energirelaterte tiltak. Det reelle potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen er avhengig av om eierne av bygningene og boligene anser tiltakene for å være økonomisk lønnsomme. Imidlertid er det viktigere for å utløse potensialet om eierne er i modus for å rehabilitere eller gjøre oppgraderinger på byggene sine. Det er derfor viktig å nå boligeierne eller eieren av et yrkesbygg som skal i gang med rehabiliterings- /oppgraderingstiltak. 2

3 På overordnet nivå er manglende kompetanse en barriere som kan hindre at gode energitiltak gjennomføres. For eksempel kan det være viktig at håndverkere i møte med husholdningene har kunnskap til å selge inn ambisiøs rehabilitering til lavenergi- eller passivhusnivå, utover enkel rehabilitering, når tiltak i boligen likevel skal gjennomføres. Mangel på tid og for høye kurskostnader fremstår som de viktigste barrierene mot kursdeltagelse blant håndverkere. Andre faktorer som trekkes frem er mangel på motivasjon og at kurstilbudene først og fremst finnes i de store byene, og ikke lokalt. Disclaimer The sole responsibility for the content of this publication etc. lies with the authors. It does not necessarily reflect the opinion of the European Union. Neither the EACI nor the European Commission is responsible for any use that may be made of the information contained therein. Further information More details on Build Up Skills can be found at More details on the IEE programme can be found at 3

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Bakgrunn Hensikt Metode Organisering Den norske byggenæringen Omsetning og verdiskapning Næringsstruktur Markedsanalyse Arbeidsinnvandring Innleie Svart økonomi Strategi og virkemidler relevant for EUs 2020 mål Strategi og virkemidler mht. energibruk i bygninger Målsetninger mht. energieffektivisering og bruk av fornybar energi i bygg Oppfølging av bygningsenergidirektivet og fornybardirektivet Virkemidler mht. energibruk i bygninger Strategi og virkemidler mht. utdanning/etterutdanning på energiområdet Green skills and jobs Implementering av det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring Statistikk Den norske bygningsmassen Energibruk i bygningsmassen Nesten nullenergi bygg, passivhus og lavenergibygg i Norge Virksomheter og arbeidstagere i byggenæringen Eksisterende utdanning, etterutdanning og kompetansekrav Yrkesfagutdanningen i Norge Formell videreutdanning Etterutdanning av håndverkere Krav til utdanning og praksis for håndverkere i byggesak Yrkeskvalifikasjonsdirektivet og tjenestedirektivet Nødvendige ferdigheter og arbeidskraft for å nå målene Utvikling i arbeidsmarkedet, nødvendig arbeidskraft og tilgang på arbeidskraft Nødvendig kunnskap og ferdigheter hos utførende Kartlegging av dagens kompetanse blant de utførende og behov for opplæring Nødvendig omfang av, og foretrukne former for, kompetanseheving Nødvendige kvalifikasjonstiltak Behov for oppfølging og styringsverktøy Barrierer Generelt om barrierer Barrierer som hindrer kompetanseheving Barrierer som hindrer energieffektivisering i boliger Barrierer som hindrer energieffektivisering i yrkesbygg Barrierer som hindrer bruk av fornybar varme Konklusjoner Forfattere og bidragsytere Referanser Ordliste Liste over bokser, figurer og tabeller

5 1. Innledning Byggenæringen er en av Norges største og viktigste næringer. Regnet etter antall bedrifter er byggenæringen landets største næring. Regnet etter verdiskapning er byggenæringen Norges nest største næring, etter oljeindustrien [1]. Omsetningen innen bygg og anlegg har mer enn doblet seg de siste 10 årene [2]. Næringsstrukturen skiller seg fra andre viktige næringer ved at det er en høy andel små og mellomstore bedrifter. 96 % av bedriftene er under 20 ansatte [3]. Energibruk i bygningsmassen utgjorde 82 TWh i 2009, noe som tilsvarer 37 % av den totale energibruken i Fastlands- Norge. Energibruken i bygningsmassen har flatet ut siden slutten av tallet. Utflatingen kan forklares med blant annet en stadig mer energieffektiv bygningsmasse, varmere klima, høyere energipriser og installasjon av flere varmepumper [4]. Sentrale virkemidler for å redusere energibruken i bygninger og stimulere til bruk av fornybar energi til varmeformål er blant annet energikrav i byggereglene, energimerking av bygninger, Enovas tilskuddsordninger og Husbankens grunnlån. Kompetanse og kunnskap i byggenæringen er én barriere mot å få til raskere energieffektivisering og energiomlegging i bygninger [5, 6, 7]. Build Up Skills Norway er den nasjonale oppfølgingen av Intelligent Energy Europe prosjektet Build Up Skills. Hensikten med prosjektet er å identifisere tiltak for å heve kompetansen på energiområdet blant utførende ledd i byggenæringen. Håndverkere er definert som en sentral yrkesgruppe mht. å få til energieffektivisering og bruk av fornybar energi i bygningsmassen. Satsingen på kompetanseheving er knyttet opp mot EUs klima- og energimål, det vil si 20 % redusert primær energibruk, 20 % økt produksjon av fornybar energi og 20 % lavere klimagassutslipp, innen 2020 [8]. I tillegg er kompetanseheving viktig for å nå EUs mål om styrket konkurranseevne for europeisk næringsliv kombinert med en bærekraftig utvikling [9]. Som en del av Build Up Skills Norway skal det utarbeides: En status analyse, som beskriver den norske byggenæringen og kompetansenivået på energiområdet blant de utførende i næringen. En handlingsplan, med forslag til konkrete tiltak for å heve kompetansen på energiområdet blant de utførende i byggenæringen. En gjennomføringsplan, som angir hvordan forslagene kan implementeres. Det skal søkes enighet mellom myndigheter og næring om rolle og ansvar for implementeringen. Status analysen er første del av Build Up Skills, og vil danne grunnlag for videre arbeid med kompetanseheving på energiområdet rettet mot utførende i byggenæringen. Alle deltakerlandene i Build Up Skills skal opprettete et eget nettsted for sine prosjekter. I Norge er nettstedet for Build Up Skills: i- eu/build- up- skills/ 5

6 2. Bakgrunn Oppsummering kapittel 2: Status analysen i Build Up Skills skal danne grunnlag for å kunne identifisere tiltak for å heve kompetansen på energiområdet blant de utførende i byggenæringen. Lavenergiprogrammet er prosjektleder for Build Up Skills i Norge Det er etablert en partnergruppe, en referansegruppe og en styringsgruppe, med sentrale aktører innen byggenæringen, som har gitt innspill til arbeidet underveis. 2.1 Hensikt Hensikten med denne analysen er å gi et grunnlag for å kunne identifisere tiltak for å heve kompetansen i byggenæringen mht. energieffektiv bygging og rehabilitering, samt installasjon av varmesystemer som muliggjør bruk av fornybar energi. Kun utførende ledd omfattes av prosjektet, det vil si profesjoner som for eksempel tømrere, murere, rørleggere, elektrikere, betongfagarbeidere, kuldemontører, blikkenslagere, takentreprenører, glassarbeidere, etc. Rapporten gir en oversikt over næringsstruktur, økonomiske utsikter, nødvendig kompetanse på energiområdet, yrkesfagutdanning, videreutdanning og etterutdanning, tilgang på kvalifisert arbeidskraft, samt barrierer som står i veien for kompetanseheving, energieffektivisering og bruk av fornybar energi. En handlingsplan som beskriver kompetansetiltak på energiområdet, rettet mot den utførende delen av byggenæringen, skal være ferdig i løpet av november Metode Den norske byggenæringen, bygningsmassen, utdannings- og etterutdanningstilbud, virkemidler og barrierer, etc. er beskrevet med utgangspunkt i en litteraturstudie. Der det har vært mulig er offisiell statistikk fra norske myndigheter, som Statistisk Sentralbyrå, Norges Vassdrags- og Energidirektorat, Utdanningsdirektoratet, etc. benyttet som referanser. En del statistikk og tallmateriale som er benyttet i rapporten er beheftet med usikkerhet. I slike tilfeller er det søkt å benytte flere referanser og kilder for å gi et så godt bilde av virkeligheten som mulig. For å beskrive nødvendige ferdigheter og kvalifikasjoner hos utførende yrkesgrupper på energiområdet er det gjort en egen studie [10], samt gjennomført workshops med representanter fra byggenæringen. Selv om Build Up Skills er begrenset til utførende profesjoner er det også beskrevet kompetansemål mht. å kunne gjøre enkle vurderinger av bygningstekniske løsninger. Dette skyldes at håndverksbedrifter, særlig utenfor de store byene, kan bli spurt om å komme med forslag til bygningstekniske løsninger, for eksempel fordi de mangler anvisninger eller fordi det anvisningene viser er vanskelig å gjennomføre i praksis. For å kartlegge dagens kompetansenivå på energiområdet blant utførende i byggenæringen er det gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot bas/byggeplassleder [11]. Yrkesgrupper med mange sysselsatte og stor betydning for bygningers energibehov og energiforsyning er prioritert. Men undersøkelsen gir også et bilde av kompetansenivået på energiområdet for utførende yrkesgrupper i byggenæringen generelt. I tillegg er respondentene spurt om hvilke barrierer de opplever mht. å få til kompetanseheving og kursing på energiområdet. 6

7 2.3 Organisering For gjennomføringen av Build Up Skills Norway er det organisert en partnergruppe bestående av Lavenergiprogrammet, Byggenæringens Landsforening, Direktoratet for byggkvalitet, Enova, Norske Rørleggerbedrifters Landsforening, Norges Byggmesterforbund, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg og Norske Murmestres Landsforening. Lavenergiprogrammet har vært prosjektleder og stått for utformingen av rapporten. Partnergruppen har gitt bidrag underveis. Det er et mål at Build Up Skills samler aktørene i byggenæringen og gir en felles forståelse av kompetansenivå, fremtidige utfordringer, barrierer mot kompetanseheving og nødvendige tiltak. Det har derfor vært anledning for alle som ønsker det til å engasjere seg i arbeidet. Det er etablert en referansegruppe som har kunnet gi innspill til arbeidet underveis. Referansegruppen har bestått av Fellesforbundet, NELFO (Foreningen for el og it bedriftene), Foreningen for ventilasjon, kulde, energi og rør, Grønn byggallianse, Takentreprenørenes Forening, Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund, Norsk Varmepumpeforening, Virke byggevarehandel, Solenergiforeningen, Norsk Varmeteknisk Forening, VVS- foreningen, SINTEF Byggforsk, Rådgivende Ingeniørers Forening, Mesterbrevnemda og Utdanningsetaten i Oslo kommune. Vox og Utdanningsdirektoratet har deltatt som observatør i referansegruppen. Lavenergiprogrammets styre har fungert som styringsgruppe for prosjektet. Styringsgruppen har bestått av Direktoratet for byggkvalitet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Enova, Husbanken, Statsbygg, Byggenæringens Landsforening og Arkitektbedriftene i Norge. Boks 2-1: Lavenergiprogrammet for bygg- og anlegg (Lavenergiprogrammet) Lavenergiprogrammet ( er et samarbeid mellom offentlige myndigheter og byggenæringen om å nå felles mål om energieffektivisering og energiomlegging i bygg og anlegg. De som er med i programmet er Byggenæringens Landsforening, Arkitektbedriftene i Norge, Enova, Husbanken, Direktoratet for byggkvalitet, Statsbygg og Norges vassdrags- og energidirektorat. Lavenergiprogrammet skal nå en samlet byggenæring med god og målrettet kunnskap som gjør næringen i stand til å oppføre og rehabilitere svært energieffektive bygninger. Én av hovedmålsettingene er at en stor andel av byggene som oppføres i perioden 2014 til 2017 skal være passivhus. Organiseringen av det norske Build Up Skils prosjektet er vist i figur 2-1. Prosjekteier:+Direktoratet+for+byggkvalitet+ Kontakt!mot!EU+kommisjonen.! Deltagelse!på!EU+aktiviteter.! Styringsgruppe:+Lavenergiprogrammets+styre+ Kvalitetssikring.! Innspill!til!arbeidet.!! Konsortium:+ Utføring!av!arbeidet!i!arbeidspakkene.! Deltagelse!på!EU+aktiviteter.! Rapportering!og!dokumentasjon!av!kostnader.! Prosjektleder!/!sekretær:!Lavenergiprogrammet.! EU+aktiviteter:+ Erfaringsdeling.! Nettverk.! Kontaktpunkter.! Referansegruppe:+ Innspill!til!arbeidet!underveis.! Deltagere!fra!hele!byggenæringen,! fagforeninger,!myndigheter,!etc.! Kommunikasjon:+ Nettside.! Seminarer.! Workshops.! Figur 2-1: Organisering av Build Up Skills i Norge 7

8 3. Den norske byggenæringen Oppsummering kapittel 3: Byggenæringen i Norge fremstår som en relativt attraktiv og solid næring med hensyn til kriterier som lønn til ansatte, driftsmarginer og avkastning. Omsetningen innenfor bygg- og anleggsbransjen har mer en doblet seg de siste 10 årene. Andelen utenlandsk arbeidskraft og bruk av innleid arbeidskraft har økt de siste årene. Andelen svart arbeid er høy for håndverkstjenester, særlig når det gjelder maler-, murer- og snekkertjenester i boligmarkedet, som ofte ikke er søknadspliktige tiltak. 3.1 Omsetning og verdiskapning Byggenæringen er en av Norges største og viktigste næringer. Regnet etter antall bedrifter er byggenæringen landets største næring. Regnet etter verdiskapning er byggenæringen Norges nest største næring, etter oljeindustrien [1]. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at omsetningen innen bygg og anleggsbransjen har mer enn doblet seg de siste 10 årene, fra ca. 130 milliarder kroner i 2000 til ca. 315 milliarder i 2010 (figur 3-1). Omsetningen i 2010 representerte en økning på om lag 2 % i forhold til 2009, men likevel en liten nedgang fra toppåret 2008 da det ble omsatt for over 350 milliarder kroner innen bygg og anleggsvirksomhet [2]. Av omsetningen i bygg- og anlegg i 2010 utgjorde oppføring av bygninger ca. 145 milliarder kroner, mens såkalt spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet utgjorde ca. 142 milliarder kroner. Anleggsvirksomhet omsatte for ca. 27 milliarder kroner, noe som var en nedgang på 4,7 % fra 2009 [12]. Dersom eiendomssektoren regnes med er omsetning og verdiskapning i næringen langt større. Omsetningen i hele byggenæringen i 2007 ble anslått til om lag 600 milliarder [1]. Figur 3-1: Omsetning innen bygg og anlegg Kilde: [2] Mye av omsetningen innen bygg- og anleggsbransjen kan tilskrives offentlig sektor. Myndighetene bestemmer gjennom statsbudsjettet hvilke overføringer som skal gjøres til de ulike kommunene for drift, utbygging og vedlikehold av offentlig sektor. Inntekstutjevningen, 8

9 der de største kommunene mister noe av sine skatteinntekter fra det lokale næringslivet til mindre kommuner, har bidratt til at kommuner i utkantstrøk har kunnet sette i gang økt aktivitet innen bygg og anlegg. Andre midler blir øremerket til å bygge nye skoler, sykehjem eller rehabilitering av offentlige bygninger. Dette medfører at kommunene har økt sin kjøpekraft mot byggenæringen [1]. Boks 3-1: Omsetning og verdiskapning Omsetning: Salgsinntekter av varer og tjenester. Definisjonen på omsetning i merverdiavgiftsloven 1-3 er Levering av varer og tjenester mot vederlag. Verdiskapning: Den verdiøkning eller tilleggsverdi et (uferdig) produkt eller en tjeneste får i hvert ledd av en produksjonsprosessen eller verdikjede. 3.2 Næringsstruktur Næringsstrukturen for bygg og anleggsbransjen skiller seg fra andre viktige næringer ved at det er en høy andel små og mellomstore bedrifter. 90 % av bedriftene har under 10 ansatte, mens 96 % har under 20 ansatte [3]. Mange små- og mellomstore bedrifter innen bygg og anlegg er hjørnesteinsbedrifter som er avgjørende for sysselsettingen i distriktene. Bedrifter innen bygg, anlegg og eiendom utgjorde over 50 % av næringslivet i hele femten kommuner i Ser vi på andel av total omsetning stod bygg, anlegg og eiendom for over 50 % av den totale omsetningen til næringslivet i 53 kommuner og over 70 % av omsetningen i enkelte av disse kommunene [1]. Det finnes en rekke bransjeorganisasjoner for utførende bedrifter i byggenæringen. Byggenæringens landsforening er en paraplyorganisasjon som på utførende side samler blant annet Norges Byggmesterforbund, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, Norsk Rørleggerbedrifters Landsforening, Takentreprenørenes Forening, Norske Murmestres Landsforening og Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund. Norsk Teknologi er en annen paraplyorganisasjon som blant annet samler Foreningen for ventilasjon, kulde, energi og rør, NELFO (Foreningen for el og it bedriftene) og Foreningen for tekniske systemintegratorer. Byggenæringens Landsforening og Norsk Teknologi er medlemmer i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). I følge Byggenæringens Landsforening kan det grovt anslås at 10 % av de utførende bedriftene i byggenæringen er organisert i arbeidsgiverorganisasjoner. De organiserte bedriftene er gjerne noe større virksomheter og sysselsetter derfor ca. halvparten arbeidstagerne i den utførende delen av byggenæringen [13]. På arbeidstakersiden er Fellesforbundet den organisasjonen som organiserer flest bygningsarbeidere. Fellesforbundet er Landsorganisasjonens (LO) største forbund i privat sektor og har ca medlemmer. Norsk Arbeidsmandsforbund, som også er tilsluttet LO, organiserer ca arbeidstagere, blant annet innen entreprenør- og anleggsvirksomhet. 3.3 Markedsanalyse Norsk byggenæring har tro på fremtiden. I en undersøkelse utført av Byggenæringens Landsforening i 2011 svarte halvparten av bedriftene at de har høyere forventninger til inneværende år sammenlignet med forrige år. Dette var en klar endring fra 2009, da kun 15 % av bedriftene svarte det samme [14]. En undersøkelse gjennomført på BI i 2011 viste at bedriftene i bygg- og anleggsbransjen var bevisste på å verne om kjernekompetansen i omstillingsprosessene som fulgte av finanskrisen i Dette kan ha gitt positive langtidseffekter, som mer effektiv drift, større bevissthet rundt kompetanse og økt konkurransedyktighet [15]. Det er imidlertid viktig å være klar over at byggenæringen er følsom overfor konjunktursvingninger og en utsatt næring i økonomiske nedgangstider, også i Norge. Samlet fremstår byggenæringen som en relativt attraktiv og solid næring med hensyn til 9

10 kriterier som lønn til ansatte, driftsmarginer og avkastning. I en undersøkelse fra 2011 var det ingen bransjer tilknyttet næringen som så ut til å være spesielt presset på marginer. Lønnsnivået i byggenæringen er også godt. Gjennomsnittslønn per ansatt innenfor bygg, anlegg og eiendom var om lag NOK. De best betalte ansatte var i bransjene rådgivere, eiendom, service og arkitekter. Dette er også bransjene med høyest utdanningsnivå. Undersøkelsen viste at lønnsomhet og eierskapsattraktiviteten for bedrifter innen bygg, anlegg og eiendom var tilfredsstillende, og til dels høy. Forhold som kan trekke i retning av økt aktivitetsnivå kan være forventet demografisk utvikling og befolkningsvekst, særlig fordi befolkningen stadig blir eldre [6]. I tillegg vil etterslep med hensyn til vedlikehold av eksisterende bygningsmasse måtte dekkes inn fremover [16]. Energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse vil også kunne gi en positiv effekt med hensyn til sysselsetting og aktivitetsnivå i bygg- og anleggsbransjen [5]. 3.4 Arbeidsinnvandring Per i dag henter bygg- og anleggsbransjen flere personer fra andre næringer enn det den avgir til de samme næringene. Men tilførsel av arbeidskraft og nyutdannede er ikke tilstrekkelig for å dekke opp for det fremtidige behovet for arbeidskraft, gitt et høyt aktivitetsnivå [17]. Behovet for arbeidskraft er én av årsakene til den kraftige arbeidsinnvandringen som har skjedd de siste årene. I følge Fafo, Institutt for arbeidsliv og velferdsforskning, økte andelen ansatte i bygg- og anleggsbransjen uten norsk landbakgrunn, målt i årsverk, fra 10 til 14 % i perioden I hovedsak er det arbeidskraft fra Øst- Europa som øker. Antallet sysselsatte fra Øst- Europa gikk fra i 2006 til i Det er også relativt stor andel sysselsatte fra Norden og Vest- Europa, mens innslaget av personer med opphav utenfor Europa er lavt [17]. Tall fra Byggenæringens Landsforening tyder på at andelen utenlandsk arbeidskraft er høyere. En rapport fra 2011, som gir en oversikt over antall ID- kort som er utstedt, viser at 25 % av alle ID- kort er til utenlandske arbeidstakere. Dette utgjør ca arbeidstagere. Mer enn 140 land er representert på norske byggeplasser. Polen, Sverige og de baltiske landene utgjør mer enn 75 % av de utenlandske arbeidstagerne [18]. En viktig forskjell mellom tallene fra Fafo og Byggenæringens Landsforening er at Fafos anslag er basert på årsverk, mens ID kort utstedes for enkeltpersoner, uavhengig av hvor mye de jobber per år. I tillegg utstedes ID kort også til yrkesgrupper som sjåfører, leverandører, administrativt ansatte på byggeplass, etc. Andelen utenlandsk arbeidskraft i byggenæringen har altså økt kraftig de siste årene. Da byggeskikk kan variere mellom ulike land i Europa, vil kompetansetiltak rettet mot arbeidsinnvandrere i bygg- og anleggsbransjen være viktig for å sikre god kvalitet i utførelsen. 3.5 Innleie Et annet utviklingstrekk for bygg- og anleggsbransjen er økningen i antallet ansatte i bemanningsbransjen. Antallet utleide arbeidstakere i bygg, anlegg og industri har vokst kraftig etter liberaliseringen av utleieregelverket i 2000, og spesielt etter EU- utvidelsen i 2004 [19]. Mellom 1996 og 2006 mer enn doblet antall ansatte i bemanningsbransjen seg [20]. Bygg var størst i bemanningsbransjen i 2010 og sto for 15 % av alle utfakturerte timer. Fra tredje kvartal 2010 til tredje kvartal 2011 hadde bemanningsbransjen til bygg og anlegg en økning på 53 %. Mange av de utleide arbeidstakerne til bygg, anlegg og industri kommer fra Øst- Europa [19]. I en rapport fra De Facto går det frem at all aktivitetsvekst på østlandsområdet hos de seks største entreprenørene i Norge er dekket opp av innleie fra bemanningsselskaper og utsetting til underleverandører. I rapporten estimeres det at bemanningsselskapenes utleie av arbeidskraft til byggenæringen økte med 40 % fra første kvartal 2010 til første kvartal Høsten 2011 hadde de seks største bemanningsselskapene dobbelt så mange bygningsarbeidere som de seks største entreprenørselskapene i Oslo og Akershus. For rørleggerbedrifter er bildet noe mer 10

11 sammensatt, da det synes som en høyere andel av veksten dekkes opp av lærlinger [21]. Tilsvarende utvikling knyttet til bruk av bemanningsbedrifter finnes også i andre EØS- land. I Tyskland har eksempelvis antallet arbeidstakere knyttet til bemanningsbedrifter økt med 54 % fra 2004 til I Nederland er økningen på 48 % i den samme perioden [22]. 3.6 Svart økonomi Det foreligger ingen pålitelig statistikk eller oversikt over den svarte økonomien i Norge. Skatteverket i Sverige har beregnet et teoretisk skattegap på ca. 133 milliarder SEK i året, tilsvarende om lag 5 % av BNP [23]. Hvis vi antar at situasjonen er noenlunde lik i Norge, med at ca. 5 % av BNP på ca milliarder NOK (2007) unndras beskatning, betyr det at 115 milliarder kroner unndras beskatning årlig [24]. Bygg- og anleggsbransjen nevnes ofte som en sektor med utfordringer knyttet til svart økonomi. En rapport fra 2003 utarbeidet av Stiftelsen Frischsenteret viste at 48 % av et utvalg respondenter innen bygg og anlegg svarte at de hadde jobbet svart de siste 12 månedene i Prosentandelen innen bygg og anlegg var mer enn dobbelt så høy som nærmeste bransje. Totalt for bransjene som var omfattet av undersøkelsen lå prosentandelen for de som oppga å ha jobbet svart de siste 12 månedene på 16 % i 2001 [25]. Det er utført en rekke undersøkelser for å kartlegge befolkningens atferd, holdning og kunnskap i forbindelse med kjøp av svart arbeid. Hovedområdene hvor befolkningen oppgir at de er mest tilbøyelige til å kjøpe svart arbeid er innenfor renhold, barnepass og håndverkertjenester [24, 26]. En undersøkelse Opinion utførte for Skattedirektoratet i 2011 viste at 20 % av informantene hadde kjøpt svart arbeid de to siste årene. Nesten halvparten av alle som sa de har kjøpt svart de to siste årene, hadde kjøpt renholds- og vasketjenester. Men andelen svart arbeid var også høy for håndverkstjenester som maler (28 %), murer (21 %) og snekker (19 %). For elektriker og rørleggerarbeid var andelen svart arbeid 7-8 %. Dette kan tyde på at svart arbeid er mer utbredt blant tjenester som i mindre grad er forbundet med risiko ved feil utførelse [27]. Privat velstand i Norge kombinert med økt tilgang på billig arbeidskraft fra Øst- Europa har skapt et betydelig marked for bruk av svart arbeid innenfor det private husholdsmarkedet, hvor østeuropeiske menn arbeider som håndverkere. Omfanget er usikkert [28]. I en undersøkelse om kjøp av svart arbeid i befolkningen, svarte 22 % av de som hadde kjøpt svart arbeid i løpet av de to siste årene at de hadde kjøpt dette fra en utenlandsk leverandør. Fordelingen kunne tyde på at utlendingers svarte arbeid i hovedsak er konsentrert omkring få, utvalgte bransjer som rengjøring, maling og snekkertjenester [29]. Mange tiltak i eksisterende boliger, som nok vil være mest utsatt mht. svart arbeid, er ikke søknadspliktige og vil dermed ikke være underlagt kompetansekrav til foretak og kommunalt tilsyn etter plan- og bygningsloven (se kapittel 6.5). Det nevnes at det bør utvises forsiktighet i tolkingen av resultater fra spørreundersøkelser om deltakelse i ulovlig aktivitet. I slike undersøkelser vil det alltid være risiko for at respondenten svarer i tråd med normer og regler, framfor å svare ærlig om egne ulovlige handlinger. 11

12 4. Strategi og virkemidler relevant for EUs 2020 mål Oppsummering kapittel 4: Eksempler på virkemidler som skal bidra til energieffektivisering og bruk av fornybar energi i bygningsmassen er energikrav i byggteknisk forskrift, plikt til energimerking av bygninger, Enovas støtteordninger og Husbankens grunnlån og kompetansetilskudd. Regjeringen har vedtatt en målsetning om 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 i forhold til i Regjeringen vil også innføre passivhusnivå som byggestandard i 2015, nesten nullenerginivå som byggestandard i 2020 og komponentkrav for eksisterende bygg. Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring er foreløpig ikke innført i Norge. Kvalifikasjonsrammeverket skal styrke mulighetene for livslang læring i EØS- landene og bidra til etablering av gode ordninger for prøving, dokumentasjon og anerkjennelse av kvalifikasjoner oppnådd utenfor det formelle utdanningssystemet. 4.1 Strategi og virkemidler mht. energibruk i bygninger Målsetninger mht. energieffektivisering og bruk av fornybar energi i bygg Den norske regjeringen har vedtatt en målsetning om 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 i forhold til i 2001 [30]. Det er ikke vedtatt noen fordeling av energimålet på ulike sektorer, og det er ingen offisielle målsetninger for energieffektivisering eller bruk av fornybar energi i bygninger. I Stortingsmelding nr. 21 ( ) heter det at regjeringen vil skjerpe energikravene i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Beslutning om kravnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen. Regjeringen vil også innføre komponentkrav for eksisterende bygg og klargjøre for hvilke byggearbeider og komponenter disse kravene skal gjelde, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter og kostnader [31]. Det er ventet at pågående arbeid med utarbeidelse av Stortingsmelding for bygningspolitikk vil konkretisere regjeringens virkemiddelbruk mht. energieffektivisering i bygninger ytterligere. Et utvalg nedsatt av Olje og Energidepartementet og en arbeidsgruppe nedsatt av Kommunal- og regionaldepartementet har overlevert rapporter med anbefalinger til regjeringen om å fastsette konkrete målsetninger for energieffektivisering i bygninger. Begge rapportene viste til at det er mulig å halvere energibruken i bygninger innen 2040, det vil si en nedgang fra om lag 80 TWh i året til 40 TWh i året. Det ble vurdert som realistisk å redusere energibruken i bygninger med 10 TWh i året innen 2020 [5, 32]. Det er anslått at av besparelsen på 10 TWh per år innen 2020, må om lag 8 TWh hentes ut ved rehabilitering og gjennomføring av energieffektiviseringstiltak i eksisterende bygningsmasse. Fram mot 2040 vil effekten av bedre energistandard i nybygg slå kraftigere ut [5]. Blant tiltakene som ble forslått i rapportene var strengere energikrav i byggeforskriftene (tabell 4-1), forbedring av eksiterende støtteordninger og innføring av kompetansekrav til, eller sertifisering av, rådgivere og utførende bedrifter på energiområdet. 12

13 Tabell 4-1: Forslag til energikrav i byggereglene. Kilde: [5] Forskriftskrav nybygg Lavenerginivå Passivhusnivå Nesten nullenerginivå Offentlige bygg: 2014 Øvrige bygg: 2015 Offentlige bygg: 2018 Øvrige bygg: 2020 Forskriftskrav rehabiliteringer Offentlige bygg: 2014 Øvrige bygg: 2015 Offentlige bygg: 2018 Øvrige bygg: 2020 Energiutvalget ble oppnevnt av Olje- og Energidepartementet i 2011 for å utrede energi- og kraftbalansen mot 2030 og Utvalget skulle vurdere konsekvenser av forslag til tiltak og virkemidler på energiområdet, med særlig vekt på tiltak som kan begrense energibruken. Utvalget foreslo blant annet at insentivene for energieffektivisering i eksisterende bygg må styrkes og at ordninger som hvite sertifikater, direkte støtteordninger, skattefradrag og tiltak som øker kunnskap og kompetanse i byggenæringen ordninger bør utredes. Utvalget mente også at det bør utarbeides en plan for å heve kompetansen i byggenæringen og i offentlig eiendomsforvaltning om bygging og rehabilitering etter energieffektive standarder og at det bør opprettes en tilskuddsordning for energirådgivning/energiplan for boliger [33] Oppfølging av bygningsenergidirektivet og fornybardirektivet Det reviderte direktivet om bygningers energiytelse 2010/91/EC (bygningsenergidirektivet) setter krav til medlemslandene om innføring av nesten nullenergibygg som forskriftsnivå innen 2020 [34]. For offentlige bygninger gjelder 2018 som frist. Iht. direktivet skal EØS- landene revidere energikravene i byggereglene minimum hvert femte år. I Norge ble energikravene i byggteknisk forskrift revidert i 2007 og justert i 2010 [35]. Det skal også gjøres en vurdering av om energikravene i byggeforskriftene er kostnadsoptimale. EU- kommisjonen har utarbeidet en metodikk for slike kostnadsvurderinger. Metodikken er fastsatt som en forordning [36]. Dersom energikravene til bygninger ikke er kostnadsoptimale bør EØS- landene skjerpe inn kravene. Det reviderte bygningsenergidirektivet er foreløpig ikke innlemmet i EØS- avtalen. Det finnes ennå ingen norsk definisjon av nesten nullenergibygg. Men det forventes at en norsk definisjon vil kunne bygge videre på norske standarder til lavenergi- og passivhusbygninger [37, 38]. Bygningsenergidirektivets regler om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg er implementert i Norge gjennom energimerkeforskriften [39]. Fornybardirektivet (2009/28/EC) har til hensikt å øke andelen fornybar energi i EU, fra 8,5 % i 2005 til 20 % innen 2020 [40]. Andelen fornybar energi måles i forhold til EØS- landenes samlede energibruk. For å nå målet har alle EØS- landene fått hvert sitt nasjonale mål som til sammen utgjør målet om 20 % på fellesskapsnivå. For eksempel er målet for Sverige 49,5 %, mens for Storbritannia er målet 15 % innen I tillegg skal medlemslandene ha en andel på 10 % fornybar energi i transportsektoren [41]. Norge har akseptert et mål om en fornybarandel på 67,5 % innen Dette tilsvarer en økning på 9,5 % sammenlignet med fornybarandelen i Fornybardirektivet ble innlemmet i EØS- avtalen 19. desember 2011 [42]. 13

14 Boks 4-1: Beregning av fornybarandel iht. fornybardirektivet. Kilde: [41, 43] Fornybarandelen iht. Fornybardirektivet beregnes som følgende: (Fornybar energi for varme og kjøling+ Fornybar strømproduksjon med normalisert vann- og vindkraft + Biodrivstoff) / (Totalt sluttforbruk av energi + Overføringstap av strøm og fjernvarme+ Forbruk av strøm og fjernvarme i kraft/varme- sektor + Fornybar energi fra varmepumper) Telleren i fornybarandelen beregnes som en kombinasjon av tall for både forbruk og produksjon av energi. Nevneren omfatter totalt energiforbruk. Sluttforbruk av energi omfatter det totale forbruket i industri, husholdninger, tjenesteyting, landbruk/fiske og transport innenlands. For å oppfylle fornybardirektivet er det altså avgjørende å holde energibruken nede samtidig som produksjonen av fornybar energi øker. Dersom energibruken øker like mye som produksjonen vil det være vanskeligere å nå målet om å øke andelen fornybar energi. Et hovedelement i oppfølgingen av fornybardirektivet i Norge er etableringen av et felles norsk- svensk elsertfikatmarkedet. Totalt skal det nye sertifikatsystemet bidra til 26,4 TWh fornybar energiproduksjon i Norge og Sverige samlet fra 2012 til Hvor stor økning av fornybar produksjon det blir i hvert land avhenger av produksjonskostnader, konsesjonskrav, etc. Strømkundene finansierer ordningen gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. Elsertifikater ble innført i Norge fra 1. januar 2012 gjennom lov om energisertifikater [44]. Andre virkemidler som vil kunne bidra til oppfyllelse av nasjonale forpliktelser etter fornybardirektivet kan for eksempel være støtte til energieffektivisering og fornybar varme fra statsforetaket Enova, skjerping av energikrav i byggereglene, energimerking av bygninger, transportpolitikk, avgiftspolitikk, etc. [45]. Til sist nevnes energieffektiviseringsdirektivet, som for tiden er til behandling i EU- parlamentet. I følge direktivforslaget skal EØS- landene fastsette nasjonale energieffektiviseringsmål for Det skal utarbeides handlingsplaner med tiltak slik at målene kan nås. EU- kommisjonen vil vurdere om handlingsplanene er tilstrekkelig ambisiøse mht. å nå målet om 20 % energieffektivisering i EØS- området innen 2020, og kan om nødvendig foreslå bindende nasjonale mål. I henhold til EU- kommisjonens direktivforslag får EØS- landenes en forpliktelse til å rehabilitere 3 % av offentlig bygningsmasse årlig til det til enhver tids gjeldende forskriftsnivå. Energileverandører plikter til å spare 1,5 % av sin årlige totale energileveranse [46] Virkemidler mht. energibruk i bygninger Det eksisterer flere virkemidler i Norge som skal bidra til energieffektivisering og bruk av fornybar energi i bygningsmassen. Det går et grovt skille mellom direkte reguleringer, for eksempel energikrav i byggteknisk forskrift og plikt til energimerking av bygninger, og markedsbaserte og frivillige ordninger, for eksempel støtte fra Enova og Husbanken. Energimerkeordningen, Enovas tilskuddordninger og Husbankens grunnlån og kompetansetilskudd gir incentiv til oppføring av bygninger utover forskriftsnivå. Dette bereder grunnen for strengere forskriftskrav, ved at erfaringer fra prosjektene spres i byggenæringen, og at det utarbeides standarder, anvisninger og verktøy med bakgrunn i erfaringene (figur 4-1). 14

15 Samspillet mellom virkemidlene er viktig Build Up Skills Norge Status Analyse! Krav i byggteknisk forskrift Bransjestandard! SINTEF Byggforsk! Standard Norge Verktøy, anvisninger, standarder. Forbildeprosjekter! Energimerking! Enovastøtte! Husbanklån Kompetansespredning! Lavenergiprogrammet! Bransjeorganisasjonene! BE, NVE, Husbanken, Enova etc. Figur 4-1: Samspill mellom ulike virkemidler Byggteknisk forskrift Byggteknisk forskrift (TEK 10) forvaltes av Direktoratet for byggkvalitet. Forskriften gir blant annet krav til bygningers energibehov og energiforsyning. Reglene gjelder både for nybygg og ved tiltak i eksisterende bygninger. Men plan- og bygningsloven åpner for unntak ved mindre omfattende tiltak i eksisterende bygninger, for eksempel dersom energikravene er urimelige sett i forhold til energibesparelsen tiltaket vil gi. Ved hovedombygning eller bruksendring gjelder samme forskriftskrav som for nye bygninger. Forskriften gir regler mht. bygningers energieffektivitet, herunder rammer for netto energibehov. Energirammene er utledet av konkrete energitiltak (boks 4-2). Videre stilles det krav om at energi til varmeformål i utgangspunktet skal kunne baseres på annen energiforsyning enn fossile brensler eller direktevirkende elektrisitet. Det er unntak fra energiforsyningskravet i tilfeller der naturforhold gjør reglene praktisk umulig å oppfylle. For boliger gjelder også unntak dersom netto varmebehov er under kwh i året eller dersom kravet gir merkostnader over boligens livsløp. For bygninger som oppføres innenfor konsesjonsområder for fjernvarme skal bygningenes varmesystemer tilrettelegges slik at fjernvarmen kan nyttes [35]. 15

16 Boks 4-2: Energikrav i byggereglene. Kilde: [35]. Transmisjonsvarmetap:. Andel vindus- og dørareal 20 % av oppvarmet BRA. U- verdi yttervegg 0,18 W/(m 2 K). U- verdi tak 0,13 W/(m 2 K). U- verdi gulv 0,15 W/(m 2 K). U- verdi glass/vindu/dør inkludert karm/ramme 1,2 W/(m 2 K). Normalisert kuldebroverdi, der m 2 angis i oppvarmet BRA:. småhus 0,03 W/(m 2 K). øvrige bygninger 0,06 W/(m 2 K).. Infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap:. Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell:. småhus 2,5 luftvekslinger pr. time. øvrige bygninger 1,5 luftvekslinger pr. time.. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg:. boligbygning, samt arealer der varmegjenvinning medfører risiko for spredning av forurensning/smitte 70 %. øvrige bygninger og arealer 80 %.. Øvrige tiltak:. Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP):. boligbygning 2,5 kw/(m 3 /s). øvrige bygninger 2,0 kw/(m 3 /s). Mulighet for natt- og helgesenking av innetemperatur. Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling. Husbankens virkemidler Husbankens hovedinnsatsområder mht. boligkvalitet er temaene universell utforming, energi og miljø og byggeskikk/områdeløft/levekår. Husbanken gir kompetansetilskudd til kunnskaps- og kompetanseutvikling, forsøksprosjekter og formidling av informasjon om energi-, miljø- og klimavennlige løsninger i bygninger. Videre gir Husbanken tilskudd til tilstandsvurdering og helhetlig planlegging ved bolig- og miljøfornyelse, som kan bidra til redusert energibehov i eksisterende bebyggelse. Hovedmålgruppe for ordningen er borettslag, sameier, etc. Kriteriene angir ikke spesifikke krav eller ambisjonsnivå. Husbankens grunnlån kan gis til oppføring og rehabilitering av boliger med energikvaliteter utover forskriftsnivå. Husbankens grunnlån gis med forholdsvis lav rente sammenlignet med markedsrente. Hovedmålgruppe for Husbankens grunnlån er kommuner og utbyggere, inkludert boligbyggelag og lignende. Enovas tilskuddsordninger Enova er et statsforetak som eies av Olje- og Energidepartementet. Gjennom forvaltning av Energifondet gir Enova tilskudd til blant annet energieffektivisering, omlegging til fornybar varme, og produksjon av energi basert på bioenergi og fjernvarme. Støtten fra Enova skal være utløsende for at tiltakene gjennomføres. Totale inntekter til Energifondet i 2012 ble anslått til 1926 millioner kroner, fordelt på 780 millioner fra påslaget på nettariffen for uttak av kraft i distribusjonsnettet (1 øre/kwh), 130 millioner fra renteinntekter, 996 millioner fra avkastning på Grunnfondet og 20 millioner fra overføringer over statsbudsjettet [47]. Enova ble etablert i 2001, og har i løpet av de første 10 årene støttet energiprosjekter tilsvarende ca. 16,6 TWh. På byggområdet gis investeringsstøtte til oppføring av nye passivhus, omfattende rehabilitering på lavenergi- og passivhusnivå og energieffektivisering i eksisterende bygg og anlegg med årlig resultatmål på minst kwh. I 2011 kontraktsfestet Enova 541 GWh spart energi innenfor disse programmene, som omfatter yrkesbygg, offentlige bygg og boliger [48]. Energimerking av bygninger Norges vassdrags- og energidirektorat forvalter energimerkeordningen for bygninger og reglene om regelmessig energivurdering av tekniske anlegg i bygninger. Hensikten med energimerkeordningen er å synliggjøre byggenes energikvaliteter, slik at energieffektive bygg 16

17 skal bli mer attraktive ved kjøp/salg/utleie, og at det utføres tiltak for å øke byggenes energikvaliteter. Kravet til energiattest ved salg eller utleie gjelder for alle boliger, fritidseiendommer og næringseiendom over 100 m 2. For næringseiendom over 1000 m 2 skal det alltid foreligge oppdatert energiattest, og denne skal være lett synlig for alle brukere og besøkende i bygget. Attesten har en gyldighet på 10 år, men kan fornyes når som helst. Energiattesten inneholder en bokstavkarakter som beskriver beregnet levert energibehov for bygget. Karakterskalaen går fra A til G hvor A er beste karakter. I tillegg får bokstavkarakteren en farge som går fra grønt via gult til rødt. Grønt angir at en høy andel av varmebehovet kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet eller fossile brensler, mens rødt angir utelukkende bruk av elektrisitet eller fossile brensler til varmeformål (figur 4-2) [39]. Figur 4-2: Eksempel på energiattest ved energimerking av bygninger Bygninger med oppvarmet areal over 400 m 2 som har fyranlegg med fossile brensler og alle bygg med klimaanlegg over 500 m 2 skal ha gyldig energivurdering av de tekniske anleggene. Ventilasjonsanlegg, kjøleanlegg og oppvarmingsanlegg, med kjeler og fordeling omfattes av ordningen. Energivurderingen skal fremvises ved salg og utleie. Energivurderingen er gyldig i fire år, men dersom kjelene dekker ett areal over 2000 m 2 og fyres med fossile brensler skal vurderingen gjennomføres hvert andre år. Vurderingen skal inneholde informasjon om målt energiforbruk siste år, samt en rapport med nøkkelinformasjon om anlegget og bygget [39]. Virkemidlene beskrevet ovenfor er rettet inn mot ulike målgrupper i byggenæringen. Tabell 4-2 viser hvilke virkemidler som er relevante mht. å stimulere til at nye og eksisterende boliger og yrkesbygg oppføres med energikvaliteter utover forskriftskravene i byggteknisk forskrift. 17

18 Tabell 4-2: Virkemidler på energiområdet utover byggteknisk forskrift Bolig Småhus Sameier / boligbyggelag Nybygg Energimerking Energimerking Husbankens grunnlån Husbankens grunnlån Enova støtte: Enova støtte: - Passivhus og - Passivhus og lavenergibygg lavenergibygg Eksisterende bygg - Utredning passivhus Energimerking Husbankens grunnlån Enova støtte: Passivhus og lavenergibygg Utredning passivhus Tilskudd husholdninger (varmeløsninger) - Utredning passivhus Energimerking Husbankens grunnlån Husbankens tilskudd til tilstandsvurdering Enova støtte: Eksisterende bygg og anlegg. Passivhus og lavenergibygg Utredning passivhus Yrkesbygg Energimerking Enova støtte: - Passivhus og lavenergibygg - Utredning passivhus. Energimerking Enova støtte: - Eksisterende bygg og anlegg - Passivhus og lavenergibygg - Utredning passivhus 4.2. Strategi og virkemidler mht. utdanning/etterutdanning på energiområdet Green skills and jobs Green skills and jobs er et viktig begrep i EU- kommisjonens strategi, som skal bidra til å styrke konkurranseevnen for europeisk næringsliv, innenfor rammene av en bærekraftig utvikling [9]. I en rapport fra det europeiske senteret for utvikling av yrkesfagutdanning (European Centre for the Development of Vocational Training - CEDEFOP) beskrives begrepet som nødvendige ferdigheter hos arbeidstakere, samt nye eller endrete yrkesmessige profiler, som bidrar til strukturelle endringer som fremmer en grønn økonomi, dvs. vekst kombinert med en bærekraftig utvikling [49]. I denne rapporten er begrepet green skills and jobs tolket slik at arbeidstakere skal heve sitt ferdighetsnivå for at en byggenæringen som helhet kan utvikles i en bærekraftig retning, fremfor at noen yrkesgrupper skal være grønnere enn andre. Innovasjon Norge er et særlovselskap som er eid av Nærings- og handelsdepartementet (51 %) og fylkeskommunene (49 %). I tillegg forvalter selskapet midler fra Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og fylkesmennene. Innovasjon Norge skal bidra til nyskaping i næringslivet, utvikling i distriktene og konkurransedyktige norske bedrifter. I 2009 fordelte Innovasjon Norge ca. 9,8 milliarder kroner til norske bedrifter og ga råd til en verdi av 235 millioner kroner [50]. Utvikling av miljøteknologi er ett av Innovasjon Norges satsingsområder. Hensikten er å bidra til et mer konkurransedyktig, effektivt og bærekraftig næringsliv. Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for ca. 330 milliarder kroner årlig [51]. Lov om offentlige anskaffelser pålegger offentlige virksomheter å ta miljø- og samfunnsansvar ved anskaffelser, og ta hensyn til livsløpskostnader og miljøpåvirkning [52]. Hensikten er at offentlig sektor skal bidra til økt markedsandel for miljøvennlige varer, tjenester og teknologi. Byggprodukter og eiendomsforvaltning er ett av fokusområdene. Den norske regjeringen la frem en tre årlig handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser i 2007 [53]. Lavenergiprogrammet ( er et samarbeid mellom offentlige myndigheter og byggenæringen om å nå felles mål om energieffektivisering og energiomlegging i bygg og anlegg [54]. Lavenergiprogrammet skal nå en samlet byggenæring med god og målrettet kunnskap som gjør næringen i stand til å oppføre og rehabilitere svært energieffektive 18

19 bygninger, samt ta i bruk fornybar energi i bygningsmassen. Programmet har en rekke prosjekter for å heve ferdighetsnivået på energiområdet blant de utførende i byggenæringen. Boks 4-3: Passivhuskurs og kurs i energirehabilitering for håndverkere Lavenergiprogrammet har igangsatt et arbeid for å utvikle kurs i passivhusbygging (nybygg). Utviklingsarbeidet gjennomføres i løpet våren Prosjektet skal resultere i et modulbasert fritt tilgjengelig kursopplegg for oppføring av passivhus, som kan settes sammen og tilrettelegges for alle yrkesgrupper i byggenæringen, for eksempel byggherrer, rådgivende ingeniører, prosjekterende arkitekter og utførende yrkesgrupper innen byggfag. Norges Byggmesterforbund, Norske Murmestres Landsforening og Lavenergiprogrammet har utviklet et etterutdanningskurs om energirehabilitering for håndverkere. Kurset har hovedvekt på bygningskonstruksjoner som var vanlige mellom 1910 og 1997 og angir detaljer for byggeløsninger for rehabilitering til dagens forskriftsnivå. Målgruppen for kurset er alle som jobber med etterisolering og rehabilitering av mur- og trekonstruksjoner Implementering av det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF) ble vedtatt i februar 2008 [55], og ble innlemmet i EØS- avtalen 17. mars Kunnskapsdepartementet sendte forslaget til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) på høring 26. januar EQF beskriver kvalifikasjonsnivåer på europeisk nivå i form av læringsutbytte og er et verktøy for å kunne sammenligne ulike lands utdanningssystemer. Målet er ikke å harmonisere landenes utdanningssystemer, men å gjøre det lettere å lese, forstå og sammenligne systemene. Rammeverket skal gjøre utdanningssystemene mer forståelige nasjonalt og internasjonalt, øke mobiliteten i EØS- området, samt bidra til mer fleksible læringsveier og dermed styrke motivasjonen for livslang læring blant arbeidstakere. EØS- landene skal opprette nasjonale kontaktpunkt for kvalifikasjonsrammeverkene. Kontaktpunktene vil ha oppgaven med å informere internasjonalt om rammeverkene, og om forbindelsen til EQF. I Norge er oppgaven lagt til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) [56]. Det grunnleggende elementet i kvalifikasjonsrammeverket er at kvalifikasjonene beskrives gjennom læringsutbytte og ikke innsatsfaktorer. Målet er at læringsutbyttet for de enkelte kvalifikasjonene er beskrevet på en slik måte at det er enkelt å se sammenhengen mellom de ulike kvalifikasjonene, og dermed også de faktiske forskjellene i læringsutbytte mellom de ulike nivåene, og de ulike veiene gjennom utdanningssystemet. Det er hva kandidaten kan ved endt utdanning som beskrives, og ikke hva vedkommende har måttet gjøre for å komme dit. Mens det europeiske kvalifikasjonsrammeverket har åtte nivåer, har det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket kun sju nivåer (det laveste nivået er utelatt). Rammeverket inkluderer de kvalifikasjonene som finnes i det formelle norske utdanningssystemet (tabell 4-3). 19

20 Tabell 4-3: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Kilde: [56] Nivå Læringsutbyttebeskrivelse Eksamener, prøver og grader for kvalifikasjoner 1 Fullført grunnskole Vitnemål fra 10- årig grunnskole. 2 Grunnkompetanse i videregående opplæring. Kompetansebevis for grunnkompetanse i videregående opplæring. 3 Fullført videregående opplæring Fag og yrkeskompetanse (3A) Generell studiekompetanse (3B). 4 Fullført fagskole utdanning Fagskole 1 (kortere fagskoleutdanning) Fagskole 2 (toårig fagskoleutdanning) 5 Første syklus i høyere utdanning (bachelorgrad) Eksamen fra videregående opplæring. Fagbrev. Svennebrev. Vitnemål fra fagskole. Bachelorgrad. Almennlærerutdanning/Grunnkolelærerutdanning. Delnivå: Høgskolekandidat. Mastergrad eller tilsvarende 6 Annen syklus i høyere utdanning (Mastergrad) 7 Doktorgrad (ph.d.) Ph.d. Dr. Philos. Diplom, kunstnerisk utviklingsprogram. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket omfatter kvalifikasjoner i det formelle utdanningssystemet. Rammeverket har ikke en slik detaljeringsgrad eller er så fagspesifikt at det vil la seg gjøre å relatere kompetanse ervervet i arbeidslivet eller frivillig sektor direkte inn mot rammeverket. Realkompetanse må vurderes og relateres til læreplaner, fag- og studieplaner for de enkelte utdanningene. I følge Kunnskapsdepartementets høringsnotat har frivillig sektor og arbeidslivet liten tradisjon for å beskrive sine aktiviteter i læringsutbyttetermer. Dette kommer derfor heller ikke til uttrykk i kursbevis eller i annen form for dokumentasjon [56]. Ett av målene med innføring av kvalifikasjonsrammeverk er å styrke mulighetene for livslang læring i EØS- landene og bidra til etablering av gode ordninger for prøving, dokumentasjon og anerkjennelse av kvalifikasjoner oppnådd utenfor det formelle utdanningssystemet. Bedre verktøy for å beskrive og vurdere læringsutbytte på denne måten, blir derfor et viktig utviklingsfelt for å kunne vurdere om realkompetanse er likeverdig med læringsutbytte i det formelle utdanningssystemet, som er beskrevet i læreplaner, studieplaner, etc. [56]. 20