del I status analyse rapport ENERGY TRAINING FOR BUILDERS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "del I status analyse rapport ENERGY TRAINING FOR BUILDERS"

Transkript

1 del I status analyse rapport 2012 BUILD UP SKILLS ENERGY TRAINING FOR BUILDERS

2 SAMMENDRAG 1. INNLEDNING 2. BAKGRUNN 2.1 Hensikt 2.2 Metode 2.3 Organisering DEN NORSKE BYGGENÆRINGEN Omsetning og verdiskapning 3.2 Næringsstruktur 3.3 Markedsanalyse 3.4 Arbeidsinnvandring 3.5 Innleie 3.6 Svart økonomi STRATEGI OG VIRKEMIDLER RELEVANT FOR EUS 2020 MÅL 4.1 Strategi og virkemidler mht. energibruk i bygninger Målsetninger mht. energieffektivisering og bruk av fornybar energi i bygg Oppfølging av bygningsenergidirektivet og fornybardirektivet Virkemidler mht. energibruk i bygninger 4.2. Strategi og virkemidler mht. utdanning/etterutdanning på energiområdet «Green skills and jobs» Implementering av det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring 5. STATISTIKK 5.1 Den norske bygningsmassen 5.2 Energibruk i bygningsmassen 5.3 Nesten nullenergi bygg, passivhus og lavenergibygg i Norge 5.4 Virksomheter og arbeidstagere i byggenæringen 6. EKSISTERENDE UTDANNING, ETTERUTDANNING OG KOMPETANSEKRAV 6.1 Yrkesfagutdanningen i Norge 6.2 Formell videreutdanning 6.3 Etterutdanning av håndverkere 6.4 Eksempler på kurstilbud og verktøy for håndverkere 6.5 Krav til utdanning og praksis for håndverkere i byggesak 6.6 Yrkeskvalifikasjonsdirektivet og tjenestedirektivet 7. NØDVENDIGE FERDIGHETER OG ARBEIDSKRAFT FOR Å NÅ 2020-MÅLENE 7.1 Utvikling i arbeidsmarkedet, nødvendig arbeidskraft og tilgang på arbeidskraft 7.2 Nødvendig kunnskap og ferdigheter hos utførende 7.3 Kartlegging av dagens kompetanse blant de utførende og behov for opplæring 7.4 Nødvendig omfang av, og foretrukne former for, kompetanseheving 7.5 Nødvendige kvalifikasjonstiltak 7.6 Behov for oppfølging og styringsverktøy 8. BARRIERER 8.1 Generelt om barrierer 8.2 Barrierer som hindrer kompetanseheving 8.3 Barrierer som hindrer energieffektivisering i boliger 8.4 Barrierer som hindrer energieffektivisering i yrkesbygg 8.5 Barrierer som hindrer bruk av fornybar varme 9. KONKLUSJONER 10. FORFATTERE OG BIDRAGSYTERE 11. REFERANSER 12. ORDLISTE 13. LISTE OVER BOKSER, FIGURER OG TABELLER

3 Papirbredden 2. Illustrasjon LPO Arkitekter

4 Build Up Skills Norway er den nasjonale oppfølgingen av Intelligent Energy Europe prosjektet Build Up Skills. Hensikten med prosjektet er å identifisere tiltak for å heve kompetansen på energiområdet blant utførende ledd i byggenæringen. Håndverkere er definert som en sentral yrkesgruppe mht. å få til energieffektivisering og bruk av fornybar energi i bygningsmassen. I denne rapporten beskrives den norske byggenæringen og kompetansen på energiområdet blant ulike utførende yrkesgrupper i byggenæringen. Rapporten skal danne grunnlag for videre arbeid med å identifisere kompetansetiltak på energiområdet mot de utførende i næringen. Hovedfunn i rapporten er oppsummert på starten av hvert kapittel. Noen av hovedfunnene er: s Byggenæringen i Norge fremstår som en relativt attraktiv og solid næring med hensyn til kriterier som lønn til ansatte, driftsmarginer og avkastning. Omsetningen innenfor bygg- og anleggsbransjen har mer en doblet seg de siste 10 årene. s Bygg- og anleggsbransjen bestod av ca sysselsatte i Håndverkere utgjør i underkant av 60 % av totalt antall sysselsatte innen bygg- og anleggsbransjen. Tømrere er den yrkesgruppen med flest sysselsatte (ca ), etterfulgt av elektrikere (ca ) og rørleggere (ca ). s Behovet for arbeidskraft i bygg- og anleggsbransjen vil trolig øke frem mot 2020/2030. For å møte behovet for arbeidskraft er det viktig å få de eldste arbeidstagerne til å bli i næringen frem mot aldersavgang og jobbe med rekruttering i de yngre aldersgruppene. s Energibruk i boliger og yrkesbygg utgjorde 83 TWh i 2009, det vil si ca. 37 % av energibruken i Fastlands-Norge. Energibruken i bygninger har flatet ut de siste årene. s Den norske regjeringen har vedtatt en målsetning om 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 i forhold til i s Det er ikke vedtatt noen fordeling av energimålet på ulike sektorer. Det er ingen offisielle målsetninger for energieffektivisering eller bruk av fornybar energi i bygninger. s Regjeringen vil innføre passivhusnivå som byggestandard i 2015, nesten nullenerginivå som byggestandard i 2020 og komponentkrav for eksisterende bygg. Det er identifisert kompetansemål for hva utførende profesjoner må kunne for å oppføre nybygg på passivhusnivå / nesten nullenerginivå, rehabilitere eksisterende bygningsmasse til meget høy energistandard og installere fornybare varme- og kjølesystemer i både nye og eksisterende bygninger. Byggeprosjekter med høye ambisjoner knyttet til energibruk krever blant annet særlig oppmerksomhet på inneklima og fuktsikkerhet i utførende ledd. 4

5 Papirbredden 2. Foto: Lone Kjærsheim s Undersøkelser som er utført blant håndverkerbedrifter kan tyde på at kunnskapsnivået mht. passivhusbygging er varierende og i noen tilfeller mangelfullt. Mange håndverkere er imidlertid svært interesserte i å tilegne seg mer kunnskap på energiområdet. s Foretrukne måter for kompetanseheving er kurs i regi av byggevarehandelen og bransjeorganisasjonene, samt bruk av byggforskserien (fra SINTEF Byggforsk). s For håndverkere som ønsker å bli i faget sitt, finnes det ikke noe nasjonalt system eller tilbud om systematisk utdanning etter fag-/svennebrev. En rekke aktører tilbyr kurs, men ingen av kurstilbudene er satt inn i et system for livslang læring. Bygg- og anleggsbransjen ligger lavere mht. deltagelse i alle formene for livslang læring enn mange andre sektorer. Andelen håndverkere som deltar i livslang læring er kraftig redusert de siste tre årene. s Den viktigste barrieren mot energieffektivisering i bygninger, sett fra samfunnets side, er en generell lav og delvis fraværende oppmerksomhet omkring energibruk og energirelaterte tiltak. Det reelle potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen er avhengig av om eierne av bygningene og boligene anser tiltakene for å være økonomisk lønnsomme. Imidlertid er det viktigere for å utløse potensialet om eierne er i modus for å rehabilitere eller gjøre oppgraderinger på byggene sine. Det er derfor viktig å nå boligeierne eller eieren av et yrkesbygg som skal i gang med rehabiliterings-/oppgraderingstiltak. s På overordnet nivå er manglende kompetanse en barriere som kan hindre at gode energitiltak gjennomføres. For eksempel kan det være viktig at håndverkere i møte med husholdningene har kunnskap til å selge inn ambisiøs rehabilitering til lavenergi- eller passivhusnivå, utover enkel rehabilitering, når tiltak i boligen likevel skal gjennomføres. s Mangel på tid og for høye kurskostnader fremstår som de viktigste barrierene mot kursdeltagelse blant håndverkere. Andre faktorer som trekkes frem er mangel på motivasjon og at kurstilbudene først og fremst finnes i de store byene, og ikke lokalt. Disclaimer The sole responsibility for the content of this publication etc. lies with the authors. It does not necessarily reflect the opinion of the European Union. Neither the EACI nor the European Commission is responsible for any use that may be made of the information contained therein. Further information More details on Build Up Skills can be found at More details on the IEE programme can be found at 5

6 01 INNLEDNING Byggenæringen er en av Norges største og viktigste næringer. Regnet etter antall bedrifter er byggenæringen landets største næring. Regnet etter verdiskapning er byggenæringen Norges nest største næring, etter oljeindustrien [1]. Omsetningen innen bygg og anlegg har mer enn doblet seg de siste 10 årene [2]. Næringsstrukturen skiller seg fra andre viktige næringer ved at det er en høy andel små og mellomstore bedrifter. 96 % av bedriftene er under 20 ansatte [3]. Energibruk i bygningsmassen utgjorde 82 TWh i 2009, noe som tilsvarer 37 % av den totale energibruken i Fastlands-Norge. Energibruken i bygningsmassen har flatet ut siden slutten av 1990-tallet. Utflatingen kan forklares med blant annet en stadig mer energieffektiv bygningsmasse, varmere klima, høyere energipriser og installasjon av flere varmepumper [4]. Sentrale virkemidler for å redusere energibruken i bygninger og stimulere til bruk av fornybar energi til varmeformål er blant annet energikrav i byggereglene, energimerking av bygninger, Enovas tilskuddsordninger og Husbankens grunnlån. Kompetanse og kunnskap i byggenæringen er én barriere mot å få til raskere energieffektivisering og energiomlegging i bygninger [5, 6, 7]. Build Up Skills Norway er den nasjonale oppfølgingen av Intelligent Energy Europe prosjektet Build Up Skills. Hensikten med prosjektet er å identifisere tiltak for å heve kompetansen på energiområdet blant utførende ledd i byggenæringen. Håndverkere er definert som en sentral yrkesgruppe mht. å få til energieffektivisering og bruk av fornybar energi i bygningsmassen. Satsingen på kompetanseheving er knyttet opp mot EUs klima- og energimål, det vil si 20 % redusert primær energibruk, 20 % økt produksjon av fornybar energi og 20 % lavere klimagassutslipp, innen 2020 [8]. I tillegg er kompetanseheving viktig for å nå EUs mål om styrket konkurranseevne for europeisk næringsliv kombinert med en bærekraftig utvikling [9]. Som en del av Build Up Skills Norway skal det utarbeides: s En status analyse, som beskriver den norske byggenæringen og kompetansenivået på energiområdet blant de utførende i næringen. s En handlingsplan, med forslag til konkrete tiltak for å heve kompetansen på energiområdet blant de utførende i byggenæringen. s En gjennomføringsplan, som angir hvordan forslagene kan implementeres. 6

7 Det skal søkes enighet mellom myndigheter og næring om rolle og ansvar for implementeringen. Status analysen er første del av Build Up Skills, og vil danne grunnlag for videre arbeid med kompetanseheving på energiområdet rettet mot utførende i byggenæringen. Alle deltakerlandene i Build Up Skills skal opprettete et eget nettsted for sine prosjekter. I Norge er nettstedet for Build Up Skills: build-up-skills/ 7

8 02 BAKGRUNN OPPSUMMERING KAPITTEL 2: Status analysen i Build Up Skills skal danne grunnlag for å kunne identifisere tiltak for å heve kompetansen på energiområdet blant de utførende i byggenæringen. Lavenergiprogrammet er prosjektleder for Build Up Skills i Norge Det er etablert en partnergruppe, en referansegruppe og en styringsgruppe, med sentrale aktører innen byggenæringen, som har gitt innspill til arbeidet underveis. 2.1 Hensikt Hensikten med denne analysen er å gi et grunnlag for å kunne identifisere tiltak for å heve kompetansen i byggenæringen mht. energieffektiv bygging og rehabilitering, samt installasjon av varmesystemer som muliggjør bruk av fornybar energi. Kun utførende ledd omfattes av prosjektet, det vil si profesjoner som for eksempel tømrere, murere, rørleggere, elektrikere, betongfagarbeidere, kuldemontører, blikkenslagere, takentreprenører, glassarbeidere, etc. Rapporten gir en oversikt over næringsstruktur, økonomiske utsikter, nødvendig kompetanse på energiområdet, yrkesfagutdanning, videreutdanning og etterutdanning, tilgang på kvalifisert arbeidskraft, samt barrierer som står i veien for kompetanseheving, energieffektivisering og bruk av fornybar energi. En handlingsplan som beskriver kompetansetiltak på energiområdet, rettet mot den utførende delen av byggenæringen, skal være ferdig i løpet av november Metode Den norske byggenæringen, bygningsmassen, utdannings- og etterutdanningstilbud, virkemidler og barrierer, etc. er beskrevet med utgangspunkt i en litteraturstudie. Der det har vært mulig er offisiell statistikk fra norske myndigheter, som Statistisk Sentralbyrå, Norges Vassdrags- og Energidirektorat, Utdanningsdirektoratet, etc. benyttet som referanser. En del statistikk og tallmateriale som er benyttet i rapporten er beheftet med usikkerhet. I slike tilfeller er det søkt å benytte flere referanser og kilder for å gi et så godt bilde av virkeligheten som mulig. For å beskrive nødvendige ferdigheter og kvalifikasjoner hos utførende yrkesgrupper 8

9 på energiområdet er det gjort en egen studie [10], samt gjennomført workshops med representanter fra byggenæringen. Selv om Build Up Skills er begrenset til utførende profesjoner er det også beskrevet kompetansemål mht. å kunne gjøre enkle vurderinger av bygningstekniske løsninger. Dette skyldes at håndverksbedrifter, særlig utenfor de store byene, kan bli spurt om å komme med forslag til bygningstekniske løsninger, for eksempel fordi de mangler anvisninger eller fordi det anvisningene viser er vanskelig å gjennomføre i praksis. For å kartlegge dagens kompetansenivå på energiområdet blant utførende i byggenæringen er det gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot bas/byggeplassleder [11]. Yrkesgrupper med mange sysselsatte og stor betydning for bygningers energibehov og energiforsyning er prioritert. Men undersøkelsen gir også et bilde av kompetansenivået på energiområdet for utførende yrkesgrupper i byggenæringen generelt. I tillegg er respondentene spurt om hvilke barrierer de opplever mht. å få til kompetanseheving og kursing på energiområdet. 2.3 Organisering For gjennomføringen av Build Up Skills Norway er det organisert en partnergruppe bestående av Lavenergiprogrammet, Byggenæringens Landsforening, Direktoratet for byggkvalitet, Enova, Norske Rørleggerbedrifters Landsforening, Norges Byggmesterforbund, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg og Norske Murmestres Landsforening. Lavenergiprogrammet har vært prosjektleder og stått for utformingen av rapporten. Partnergruppen har gitt bidrag underveis. Det er et mål at Build Up Skills samler aktørene i byggenæringen og gir en felles forståelse av kompetansenivå, fremtidige utfordringer, barrierer mot kompetanseheving og nødvendige tiltak. Det har derfor vært anledning for alle som ønsker det til å engasjere seg i arbeidet. Det er etablert en referansegruppe som har kunnet gi innspill til arbeidet underveis. Referansegruppen har bestått av Fellesforbundet, NELFO (Foreningen for el og it bedriftene), Foreningen for ventilasjon, kulde, energi og rør, Grønn byggallianse, Takentreprenørenes Forening, Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund, Norsk Varmepumpeforening, Virke byggevarehandel, Solenergiforeningen, Norsk Varmeteknisk Forening, VVS-foreningen, SINTEF Byggforsk, Rådgivende Ingeniørers Forening, Mesterbrevnemda og Utdanningsetaten i Oslo kommune. Vox og Utdanningsdirektoratet har deltatt som observatør i referansegruppen. 9

10 Lavenergiprogrammets styre har fungert som styringsgruppe for prosjektet. Styringsgruppen har bestått av Direktoratet for byggkvalitet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Enova, Husbanken, Statsbygg, Byggenæringens Landsforening og Arkitektbedriftene i Norge. Boks 2-1: Lavenergiprogrammet for bygg- og anlegg Lavenergiprogrammet (www.lavenergiprogrammet.no) er et samarbeid mellom offentlige myndigheter og byggenæringen om å nå felles mål om energieffektivisering og energiomlegging i bygg og anlegg. De som er med i programmet er Byggenæringens Landsforening, Arkitektbedriftene i Norge, Enova, Husbanken, Direktoratet for byggkvalitet, Statsbygg og Norges vassdrags- og energidirektorat. Lavenergiprogrammet skal nå en samlet byggenæring med god og målrettet kunnskap som gjør næringen i stand til å oppføre og rehabilitere svært energieffektive bygninger. Én av hovedmålsettingene er at en stor andel av byggene som oppføres i perioden 2014 til 2017 skal være passivhus. Figur 2-1: Organisering av Build Up Skills i Norge Prosjekteier: Direktoratet for byggkvalitet s +ONTAKT MOT %5 KOMMISJONEN s $ELTAGELSE PÌ %5 AKTIVITETER Styringsgruppe: Lavenergiprogrammets styre s +VALITETSSIKRING s )NNSPILL TIL ARBEIDET Konsortium: s 5TF RING AV ARBEIDET I ARBEIDSPAKKENE s $ELTAGELSE PÌ %5 AKTIVITETER s 2APPORTERING OG DOKUMENTASJON AV KOSTNADER s 0ROSJEKTLEDER SEKRET R,AVENERGIPROGRAMMET Eu aktiviteter: s %RFARINGSDELING s.ettverk s +ONTAKTPUNKTER 10 Referansegruppe: s )NNSPILL TIL ARBEIDET UNDERVEIS s $ELTAGERE FRA HELE BYGGEN RINGEN FAGFORENINGER MYNDIGHETER ETC Kommunikasjon: s Nettside s Seminarer s Workshops

11 )LLUSTRASJON (ENNING,ARSEN!RCHITECTS Østensjøveien 27: NCC sitt nye kontorbygg skal kombindere på passivhus, god arktitektur og lave klimagassutslipp 11

12 03 DEN NORSKE BYGGENÆRINGEN OPPSUMMERING KAPITTEL 3: Byggenæringen i Norge fremstår som en relativt attraktiv og solid næring med hensyn til kriterier som lønn til ansatte, driftsmarginer og avkastning. Omsetningen innenfor bygg- og anleggsbransjen har mer en doblet seg de siste 10 årene. Andelen utenlandsk arbeidskraft og bruk av innleid arbeidskraft har økt de siste årene. Andelen svart arbeid er høy for håndverkstjenester, særlig når det gjelder maler-, murer- og snekkertjenester i boligmarkedet, som ofte ikke er søknadspliktige tiltak. 3.1 Omsetning og verdiskapning Byggenæringen er en av Norges største og viktigste næringer. Regnet etter antall bedrifter er byggenæringen landets største næring. Regnet etter verdiskapning er byggenæringen Norges nest største næring, etter oljeindustrien [1]. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at omsetningen innen bygg og anleggsbransjen har mer enn doblet seg de siste 10 årene, fra ca. 130 milliarder kroner i 2000 til ca. 315 milliarder i 2010 (figur 3-1). Omsetningen i 2010 representerte en økning på om lag 2 % i forhold til 2009, men likevel en liten nedgang fra toppåret 2008 da det ble omsatt for over 350 milliarder kroner innen bygg og anleggsvirksomhet [2]. Av omsetningen i bygg- og anlegg i 2010 utgjorde oppføring av bygninger ca. 145 milliarder kroner, mens såkalt spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet utgjorde ca. 142 milliarder kroner. Anleggsvirksomhet omsatte for ca. 27 milliarder kroner, noe som var en nedgang på 4,7 % fra 2009 [12]. Dersom eiendomssektoren regnes med er omsetning og verdiskapning i næringen langt større. Omsetningen i hele byggenæringen i 2007 ble anslått til om lag 600 milliarder [1]. Mye av omsetningen innen bygg- og anleggsbransjen kan tilskrives offentlig sektor. Myndighetene bestemmer gjennom statsbudsjettet hvilke overføringer som skal gjøres til de ulike kommunene for drift, utbygging og vedlikehold av offentlig sektor. Inntekstutjevningen, der de største kommunene mister noe av sine skatteinntekter fra det lokale næringslivet til mindre kommuner, har bidratt til at kommuner i utkantstrøk har kunnet sette i gang økt aktivitet innen bygg og anlegg. Andre midler blir øremerket til å bygge nye skoler, sykehjem eller rehabilitering av offentlige bygninger. Dette medfører at kommunene har økt sin kjøpekraft mot byggenæringen [1]. 12

13 Figur 3-1: Omsetning innen bygg og anlegg Kilde: [2] BOKS 3-1: OMSETNING OG VERDISKAPNING s Omsetning: Salgsinntekter av varer og tjenester. Definisjonen på omsetning i merverdiavgiftsloven 1-3 er «Levering av varer og tjenester mot vederlag». s Verdiskapning: Den verdiøkning eller tilleggsverdi et (uferdig) produkt eller en tjeneste får i hvert ledd av en produksjonsprosessen eller verdikjede. 3.2 Næringsstruktur Næringsstrukturen for bygg og anleggsbransjen skiller seg fra andre viktige næringer ved at det er en høy andel små og mellomstore bedrifter. 90 % av bedriftene har under 10 ansatte, mens 96 % har under 20 ansatte [3]. Mange små- og mellomstore bedrifter innen bygg og anlegg er hjørnesteinsbedrifter som er avgjørende for sysselsettingen i distriktene. Bedrifter innen bygg, anlegg og eiendom utgjorde over 50 % av næringslivet i hele femten kommuner i Ser vi på andel av total omsetning stod bygg, anlegg og eiendom for over 50 % av den totale omsetningen til næringslivet i 53 kommuner og over 70 % av omsetningen i enkelte av disse kommunene [1]. Det finnes en rekke bransjeorganisasjoner for utførende bedrifter i byggenæringen. Byggenæringens landsforening er en paraplyorganisasjon som på utførende side samler blant annet Norges Byggmesterforbund, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, Norsk Rørleggerbedrifters Landsforening, Takentreprenørenes Forening, Norske Murmestres Landsforening og Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund. Norsk Teknologi er en annen paraplyorganisasjon som blant annet samler Foreningen for ventilasjon, kulde, energi og rør, NELFO (Foreningen for el og it bedriftene) og Foreningen for tekniske systemintegratorer. Byggenæringens Landsforening og Norsk Teknologi er medlemmer i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). I følge Byggenæringens Landsforening kan det grovt anslås at 10 % av de utførende bedriftene i byggenæringen er organisert i arbeidsgiverorganisasjoner. De organiserte bedriftene er gjerne noe større virksomheter og sysselsetter derfor ca. halvparten arbeidstagerne i den utførende delen av byggenæringen [13]. 13

14 På arbeidstakersiden er Fellesforbundet den organisasjonen som organiserer flest bygningsarbeidere. Fellesforbundet er Landsorganisasjonens (LO) største forbund i privat sektor og har ca medlemmer. Norsk Arbeidsmandsforbund, som også er tilsluttet LO, organiserer ca arbeidstagere, blant annet innen entreprenør- og anleggsvirksomhet. 3.3 Markedsanalyse Norsk byggenæring har tro på fremtiden. I en undersøkelse utført av Byggenæringens Landsforening i 2011 svarte halvparten av bedriftene at de har høyere forventninger til inneværende år sammenlignet med forrige år. Dette var en klar endring fra 2009, da kun 15 % av bedriftene svarte det samme [14]. En undersøkelse gjennomført på BI i 2011 viste at bedriftene i bygg- og anleggsbransjen var bevisste på å verne om kjernekompetansen i omstillingsprosessene som fulgte av finanskrisen i Dette kan ha gitt positive langtidseffekter, som mer effektiv drift, større bevissthet rundt kompetanse og økt konkurransedyktighet [15]. Det er imidlertid viktig å være klar over at byggenæringen er følsom overfor konjunktursvingninger og en utsatt næring i økonomiske nedgangstider, også i Norge. Samlet fremstår byggenæringen som en relativt attraktiv og solid næring med hensyn til kriterier som lønn til ansatte, driftsmarginer og avkastning. I en undersøkelse fra 2011 var det ingen bransjer tilknyttet næringen som så ut til å være spesielt presset på marginer. Lønnsnivået i byggenæringen er også godt. Gjennomsnittslønn per ansatt innenfor bygg, anlegg og eiendom var om lag NOK. De best betalte ansatte var i bransjene rådgivere, eiendom, service og arkitekter. Dette er også bransjene med høyest utdanningsnivå. Undersøkelsen viste at lønnsomhet og eierskapsattraktiviteten for bedrifter innen bygg, anlegg og eiendom var tilfredsstillende, og til dels høy. Forhold som kan trekke i retning av økt aktivitetsnivå kan være forventet demografisk utvikling og befolkningsvekst, særlig fordi befolkningen stadig blir eldre [6]. I tillegg vil etterslep med hensyn til vedlikehold av eksisterende bygningsmasse måtte dekkes inn fremover [16]. Energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse vil også kunne gi en positiv effekt med hensyn til sysselsetting og aktivitetsnivå i bygg- og anleggsbransjen [5]. 3.4 Arbeidsinnvandring Per i dag henter bygg- og anleggsbransjen flere personer fra andre næringer enn det den avgir til de samme næringene. Men tilførsel av arbeidskraft og nyutdannede er ikke tilstrekkelig for å dekke opp for det fremtidige behovet for arbeidskraft, gitt et høyt aktivitetsnivå [17]. Behovet for arbeidskraft er én av årsakene til den kraftige arbeidsinnvandringen som har skjedd de siste årene. I følge Fafo, Institutt for arbeidsliv og velferdsforskning, økte andelen ansatte i bygg- og anleggsbransjen uten norsk landbakgrunn, målt i årsverk, 14

15 fra 10 til 14 % i perioden I hovedsak er det arbeidskraft fra Øst-Europa som øker. Antallet sysselsatte fra Øst-Europa gikk fra i 2006 til i Det er også relativt stor andel sysselsatte fra Norden og Vest-Europa, mens innslaget av personer med opphav utenfor Europa er lavt [17]. Tall fra Byggenæringens Landsforening tyder på at andelen utenlandsk arbeidskraft er høyere. En rapport fra 2011, som gir en oversikt over antall ID-kort som er utstedt, viser at 25 % av alle ID-kort er til utenlandske arbeidstakere. Dette utgjør ca arbeidstagere. Mer enn 140 land er representert på norske byggeplasser. Polen, Sverige og de baltiske landene utgjør mer enn 75 % av de utenlandske arbeidstagerne [18]. En viktig forskjell mellom tallene fra Fafo og Byggenæringens Landsforening er at Fafos anslag er basert på årsverk, mens ID kort utstedes for enkeltpersoner, uavhengig av hvor mye de jobber per år. I tillegg utstedes ID kort også til yrkesgrupper som sjåfører, leverandører, administrativt ansatte på byggeplass, etc. Andelen utenlandsk arbeidskraft i byggenæringen har altså økt kraftig de siste årene. Da byggeskikk kan variere mellom ulike land i Europa, vil kompetansetiltak rettet mot arbeidsinnvandrere i bygg- og anleggsbransjen være viktig for å sikre god kvalitet i utførelsen. 3.5 Innleie Et annet utviklingstrekk for bygg- og anleggsbransjen er økningen i antallet ansatte i bemanningsbransjen. Antallet utleide arbeidstakere i bygg, anlegg og industri har vokst kraftig etter liberaliseringen av utleieregelverket i 2000, og spesielt etter EUutvidelsen i 2004 [19]. Mellom 1996 og 2006 mer enn doblet antall ansatte i bemanningsbransjen seg [20]. Bygg var størst i bemanningsbransjen i 2010 og sto for 15 % av alle utfakturerte timer. Fra tredje kvartal 2010 til tredje kvartal 2011 hadde bemanningsbransjen til bygg og anlegg en økning på 53 %. Mange av de utleide arbeidstakerne til bygg, anlegg og industri kommer fra Øst-Europa [19]. I en rapport fra De Facto går det frem at all aktivitetsvekst på østlandsområdet hos de seks største entreprenørene i Norge er dekket opp av innleie fra bemanningsselskaper og utsetting til underleverandører. I rapporten estimeres det at bemanningsselskapenes utleie av arbeidskraft til byggenæringen økte med 40 % fra første kvartal 2010 til første kvartal Høsten 2011 hadde de seks største bemanningsselskapene dobbelt så mange bygningsarbeidere som de seks største entreprenørselskapene i Oslo og Akershus. For rørleggerbedrifter er bildet noe mer sammensatt, da det synes som en høyere andel av veksten dekkes opp av lærlinger [21]. Tilsvarende utvikling knyttet til bruk av bemanningsbedrifter finnes også i andre EØS-land. I Tyskland har eksempelvis antallet arbeidstakere knyttet til bemanningsbedrifter økt med 54 % fra 2004 til I Nederland er økningen på 48 % i den samme perioden [22]. 15

16 3.6 Svart økonomi Det foreligger ingen pålitelig statistikk eller oversikt over den svarte økonomien i Norge. Skatteverket i Sverige har beregnet et teoretisk skattegap på ca. 133 milliarder SEK i året, tilsvarende om lag 5 % av BNP [23]. Hvis vi antar at situasjonen er noenlunde lik i Norge, med at ca. 5 % av BNP på ca milliarder NOK (2007) unndras beskatning, betyr det at 115 milliarder kroner unndras beskatning årlig [24]. Bygg- og anleggsbransjen nevnes ofte som en sektor med utfordringer knyttet til svart økonomi. En rapport fra 2003 utarbeidet av Stiftelsen Frischsenteret viste at 48 % av et utvalg respondenter innen bygg og anlegg svarte at de hadde jobbet svart de siste 12 månedene i Prosentandelen innen bygg og anlegg var mer enn dobbelt så høy som nærmeste bransje. Totalt for bransjene som var omfattet av undersøkelsen lå prosentandelen for de som oppga å ha jobbet svart de siste 12 månedene på 16 % i 2001 [25]. Det er utført en rekke undersøkelser for å kartlegge befolkningens atferd, holdning og kunnskap i forbindelse med kjøp av svart arbeid. Hovedområdene hvor befolkningen oppgir at de er mest tilbøyelige til å kjøpe svart arbeid er innenfor renhold, barnepass og håndverkertjenester [24, 26]. En undersøkelse Opinion utførte for Skattedirektoratet i 2011 viste at 20 % av informantene hadde kjøpt svart arbeid de to siste årene. Nesten halvparten av alle som sa de har kjøpt svart de to siste årene, hadde kjøpt renholds- og vasketjenester. Men andelen svart arbeid var også høy for håndverkstjenester som maler (28 %), murer (21 %) og snekker (19 %). For elektriker og rørleggerarbeid var andelen svart arbeid 7-8 %. Dette kan tyde på at svart arbeid er mer utbredt blant tjenester som i mindre grad er forbundet med risiko ved feil utførelse [27]. Privat velstand i Norge kombinert med økt tilgang på billig arbeidskraft fra Øst-Europa har skapt et betydelig marked for bruk av svart arbeid innenfor det private husholdsmarkedet, hvor østeuropeiske menn arbeider som håndverkere. Omfanget er usikkert [28]. I en undersøkelse om kjøp av svart arbeid i befolkningen, svarte 22 % av de som hadde kjøpt svart arbeid i løpet av de to siste årene at de hadde kjøpt dette fra en utenlandsk leverandør. Fordelingen kunne tyde på at utlendingers svarte arbeid i hovedsak er konsentrert omkring få, utvalgte bransjer som rengjøring, maling og snekkertjenester [29]. Mange tiltak i eksisterende boliger, som nok vil være mest utsatt mht. svart arbeid, er ikke søknadspliktige og vil dermed ikke være underlagt kompetansekrav til foretak og kommunalt tilsyn etter plan- og bygningsloven (se kapittel 6.5). Det nevnes at det bør utvises forsiktighet i tolkingen av resultater fra spørreundersøkelser om deltakelse i ulovlig aktivitet. I slike undersøkelser vil det alltid være risiko for at respondenten svarer i tråd med normer og regler, framfor å svare ærlig om egne ulovlige handlinger. 16

17 04 STRATEGI OG VIRKEMIDLER relevant for EUs 2020 mål OPPSUMMERING KAPITTEL 4: Eksempler på virkemidler som skal bidra til energieffektivisering og bruk av fornybar energi i bygningsmassen er energikrav i byggteknisk forskrift, plikt til energimerking av bygninger, Enovas støtteordninger og Husbankens grunnlån og kompetansetilskudd. Regjeringen har vedtatt en målsetning om 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 i forhold til i Regjeringen vil også innføre passivhusnivå som byggestandard i 2015, nesten nullenerginivå som byggestandard i 2020 og komponentkrav for eksisterende bygg. Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring er foreløpig ikke innført i Norge. Kvalifikasjonsrammeverket skal styrke mulighetene for livslang læring i EØS-landene og bidra til etablering av gode ordninger for prøving, dokumentasjon og anerkjennelse av kvalifikasjoner oppnådd utenfor det formelle utdanningssystemet. 4.1 Strategi og virkemidler mht. energibruk i bygninger Målsetninger mht. energieffektivisering og bruk av fornybar energi i bygg Den norske regjeringen har vedtatt en målsetning om 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 i forhold til i 2001 [30]. Det er ikke vedtatt noen fordeling av energimålet på ulike sektorer, og det er ingen offisielle målsetninger for energieffektivisering eller bruk av fornybar energi i bygninger. I Stortingsmelding nr. 21 ( ) heter det at regjeringen vil skjerpe energikravene i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Beslutning om kravnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen. Regjeringen vil også innføre komponentkrav for eksisterende bygg og klargjøre for hvilke byggearbeider og komponenter disse kravene skal gjelde, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter og kostnader [31]. Det er ventet at pågående arbeid med utarbeidelse 17

Build Up Skills. Up Skills - Organisering i Norge. Den norske byggenæringen (I) Build Up Skills Norge Status analyse

Build Up Skills. Up Skills - Organisering i Norge. Den norske byggenæringen (I) Build Up Skills Norge Status analyse 2.3)Organisering) For gjennomføringen av Build Up Skills Norway er det organisert en partnergruppe bestående avlavenergiprogrammet,byggenæringenslandsforening,direktoratetforbyggkvalitet,enova, NorskeRørleggerbedriftersLandsforening,NorgesByggmesterforbund,Entreprenørforeningen

Detaljer

Build Up Skills Norge Status Analyse. Build Up Skills Del I Status Analyse

Build Up Skills Norge Status Analyse. Build Up Skills Del I Status Analyse Build Up Skills Norge Status Analyse Build Up Skills Del I Status Analyse Oslo. 11. mai 2012 1 Sammendrag Build Up Skills Norway er den nasjonale oppfølgingen av Intelligent Energy Europe prosjektet Build

Detaljer

Build Up Skills Norge. Guro Hauge Lavenergiprogrammet

Build Up Skills Norge. Guro Hauge Lavenergiprogrammet Build Up Skills Norge Guro Hauge Lavenergiprogrammet BuildUp Skills prosjekt Status quo analysis Handlingsplan Gjennomføringsplan INorge Koordinator: Direktoratet for byggkvalitet Prosjektleder: Lavenergiprogrammet

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Organisering av Build Up Skills i Norge

Organisering av Build Up Skills i Norge Organisering av Build Up Skills i Norge 1) Mål med prosjektet Prosjektet skal etablere en plan og foreslå tiltak for systematisk kompetanseheving blant håndverkere, for å nå ambisjonene om å innføre nesten

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Framtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets. Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet

Framtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets. Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet Framtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet Evaluering av Boliger med Lavt Energibehov - EBLE Det er ikke foretatt større systematiske undersøkelser av hvordan

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat

TEK Energikrav og tilsyn. Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat TEK Energikrav og tilsyn Senioringeniør Hilde Sæle Statens bygningstekniske etat DISPOSISJON Om BE Bakgrunn for energiregler Energikrav - Energieffektivitet - Energiforsyning - Minstekrav - Fremtidige

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Energibruk i yrkesbygg

Energibruk i yrkesbygg Energibruk i yrkesbygg Endringer Enovas støtteprogram Nytt støtteprogram for eksisterende bygg 19.06.2013 Magni Fossbakken/Ole Aksel Sivertsen Nybygg/rehabilitering Energimerkeordningen BREEAM Nor/BREEAM

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Byggenæringen er en del av klimaløsningen!

Byggenæringen er en del av klimaløsningen! Byggenæringen er en del av klimaløsningen! Anslått energieffektiviseringspotensial på 8-12 TWh i byggsektoren innen 2020 ved bruk av eksisterende teknologi (for eksempel i rapport fra Energi 21) Mange

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

TEK 10 og fremtiden. Med fokus på energi og produktdokumentasjon. Gunnar Grini. Statens bygningstekniske etat

TEK 10 og fremtiden. Med fokus på energi og produktdokumentasjon. Gunnar Grini. Statens bygningstekniske etat TEK 10 og fremtiden Med fokus på energi og produktdokumentasjon Gunnar Grini. Statens bygningstekniske etat Energi TEK 10 krav til energieffektivitet Transmisjonsvarmetap: 1.Andel vindus- og dørareal

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Enova SF. Strategi og virkemiddel. "Et energieffektivt og fornybart Hordaland" Bergen Næringsråd, Klimauka 16. oktober 2012

Enova SF. Strategi og virkemiddel. Et energieffektivt og fornybart Hordaland Bergen Næringsråd, Klimauka 16. oktober 2012 Enova SF Strategi og virkemiddel "Et energieffektivt og fornybart Hordaland" Bergen Næringsråd, Klimauka 16. oktober 2012 Christian R. Hemmingsen, Områdeleder Næringsbygg og Offentlige bygg Enova SF Vårt

Detaljer

Energikrav i TEK. Strategi for lavenergi og passivbygg. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Strategi for lavenergi og passivbygg. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Strategi for lavenergi og passivbygg Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere

Detaljer

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen Enovas støtte til nye bygg Ole Aksel Sivertsen Energirådgivere og entreprenører Bruk: Energimerkeordningen BREEAM Enovas støtteordninger Få: Forbildeprosjekter (Referanser) Økt oppdragsmengde Kompetanseutvikling

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Møte mellom byggenæringen og Ringsaker kommune 3. september 2013 Byggenæringen og dens viktigste utfordringer i dag

Møte mellom byggenæringen og Ringsaker kommune 3. september 2013 Byggenæringen og dens viktigste utfordringer i dag Møte mellom byggenæringen og Ringsaker kommune 3. september 2013 Byggenæringen og dens viktigste utfordringer i dag Ved Rannveig Ravnanger Landet Dir. for miljø- og energipolitikk Byggenæringens Landsforening,

Detaljer

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

Ny teknisk forskrift 2010 nye byggesaksregler

Ny teknisk forskrift 2010 nye byggesaksregler Ny teknisk forskrift 2010 nye byggesaksregler Avdelingsdirektør Lisbet Landfald STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggkonferansen 2. november 2010 Lov om offentlige anskaffelser 6: "Statlige, kommunale, fylkeskommunale

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk The Research Centre of Zero Emission Buildings Byggforsk Disposisjon Hvorfor må vi ha endring i byggebransjen Potensiale

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen)

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Oslo, 30.9.2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Norges Naturvernforbund vil

Detaljer

Endringer og innstramminger i lovverket

Endringer og innstramminger i lovverket Endringer og innstramminger i lovverket Grønn Byggallianse, 22.09.2011 Senioringeniør Hilde Sæle STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Den mest miljøvennlige energien er den man slipper å produsere SEKTORANSVAR

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

OPPFØLGING AV ARBEIDET MED ENERGIEFFEKTIVISERING OG FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE

OPPFØLGING AV ARBEIDET MED ENERGIEFFEKTIVISERING OG FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE 21. september 2012 Til Miljøverndepartementet Olje- og energidepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Enova SF OPPFØLGING AV ARBEIDET MED ENERGIEFFEKTIVISERING OG FORBUD MOT FYRING MED FOSSIL OLJE

Detaljer

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA

KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA NOKUT NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Nybygg og ambisiøs rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Bergen 01.10.2013

Nybygg og ambisiøs rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Bergen 01.10.2013 Nybygg og ambisiøs rehabilitering Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Bergen 01.10.2013 Hvorfor? Enovas tilbud til nye bygg og rehabilitering 1. Støtte til utredning av passivhus 2. Rådgiverteam 3. Investeringsstøtte

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk status og veien videre Seminar om jobb og utdanning i Europa (SIU) 23.10.2014 Tove Lain Knudsen, rådgiver, tove.knudsen@nokut.no Hva ligger i navnet Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Detaljer

Kompetansekartlegging innen byggenæringen Prosjekterende ledd

Kompetansekartlegging innen byggenæringen Prosjekterende ledd Kompetansekartlegging innen byggenæringen Prosjekterende ledd Undersøkelse i byggenæringen 12. november 7. desember 2015 Oppdragsgiver: Lavenergiprogrammet Prosjektinformasjon Formål: Å kartlegge kjennskap

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Brrrettslaget 2011. Rehabilitering av. boligselskap? Oversikt over finaniseringsordninger fra. Husbanken og Enova. Drrrømmer du om et varmt

Brrrettslaget 2011. Rehabilitering av. boligselskap? Oversikt over finaniseringsordninger fra. Husbanken og Enova. Drrrømmer du om et varmt Brrrettslaget 2011 Rehabilitering av Oversikt over finaniseringsordninger fra Husbanken og Enova Drrrømmer du om et varmt og inkluderende? Rehabilitering er nøkkelen til et godt Lån og tilskudd fra Husbanken

Detaljer

ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson

ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ. Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON KLIMA ENERGI OG MILJØ Fremtidens byggenæring Onsdag 8. januar 2014 VKE www.vke.no v/ Mats Eriksson 1 NYE ENERGIKRAV TEK10 Nye energikrav 2015 Passivhusnivå Nye energikrav

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse?

TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Skog & Tre 2011, Gardermoen 1. juni TEK 2007 til 2020 mer enn en reise i tykkelse? Marit Thyholt Seniorrådgiver energi, Skanska Norge, Avdeling for Miljøriktig bygging 1 Innhold i presentasjonen Hvordan

Detaljer

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/10 2012

Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme. Bergen 16/10 2012 Rådgiverseminar: Hvordan søke støtte til energieffektiviseringstiltak i bygg og omlegging til fornybar varme Bergen 16/10 2012 Ole Aksel Sivertsen og Trond Bratsberg Agenda for dagen 12:45-12:55: Velkommen

Detaljer

Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge

Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge Krav og muligheter til framtidens bygg Guro Hauge Hva har skjedd til nå? 2000-2005: Lavenergiboliger som forbildeprosjekter 2005: Soria Moria lavenergiboliger som forskriftsstandard 2007: TEK 2007 2008:

Detaljer

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Olav K. Isachsen NVE Fortsatt mye uavklart - men vi ser konturene av hvordan de nye ordningene

Detaljer

Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011

Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011 Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011 Klimaforum: Smart og effektiv energibruk Bergen Næringsråd Ole Aksel Sivertsen Vår visjon Drivkraften for fremtidsrettede energiløsninger Vårt ansvar Fremme

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Forhåndskonferansen med Energi som tema

Forhåndskonferansen med Energi som tema Forhåndskonferansen med Energi som tema 1 Hvem skal spørre om hva? Hva skal kommunen informere om? Hva skal kommunen spørre om? Kommunen skal føre referatet, og det skal være ferdig i møtet? NYTT? Hva

Detaljer

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 29. juni 2015 Deres ref. Vår ref. 1519-14028/KA Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden Det vises til Olje- og energidepartementets invitasjon til å komme med

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Enovas tilbud til byggsektoren. Jan Peter Amundal 6. februar 2014

Enovas tilbud til byggsektoren. Jan Peter Amundal 6. februar 2014 Enovas tilbud til byggsektoren Jan Peter Amundal 6. februar 2014 Enova SF Vår visjon Et energieffektivt og fornybart Norge Vårt ansvar Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger (både Norge og EU) På tross

Detaljer

HVORFOR ER ENERGIEFFEKTIVISERING VIKTIG FOR NORSK NÆRINGSLIV?

HVORFOR ER ENERGIEFFEKTIVISERING VIKTIG FOR NORSK NÆRINGSLIV? Foto: FutureBuilt/Flashpoint Studio Foto: TU HVORFOR ER ENERGIEFFEKTIVISERING VIKTIG FOR NORSK NÆRINGSLIV? Politisk bakteppe; Krav som kommer og støtteordninger Innhold Muligheter for ulike deler av næringen

Detaljer

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Slik møter vi utfordringen i Skanska Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen? Slik møter vi utfordringen i Skanska Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS SINTEF seminar 3. juni 2010, Oslo Slik møter vi utfordringen i Skanska Etablerer intern

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as

Detaljer

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED:

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED: Your proposal is innovative. Unfortunately We won t be able to use it because we ve never Tried something like that before. DAGENS

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Enova SF - Livskraftig forandring

Enova SF - Livskraftig forandring Enova SF - Livskraftig forandring Enova SF Intensiver for nye (tekniske) løsninger - Energieffektivisering og fornybar energi. Seminar GBA - 15.12.2015 Middelthuns gate 27, Oslo Christian R. Hemmingsen,

Detaljer

Enova - støtteordninger

Enova - støtteordninger Enova - støtteordninger Kommunene og det grønne skiftet. Arendalskonferansens fordypningsseminar, 14-15. september 2014 Christian Hemmingsen, Markedssjef Yrkesbygg - Enova SF Et energieffektivt og fornybart

Detaljer

Energiledelse i byggsektoren gir resultater

Energiledelse i byggsektoren gir resultater Energiledelse i byggsektoren gir resultater Fakta om Enova SF Stiftet i 2001 Drift fra 1. jan 2002 Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad 53 ansatte Trondheim Oppgaver: forvalte Energifondet, rådgiver

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Energieffektivitet og energiforsyning STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Energieffektivisering med sosial profil

Energieffektivisering med sosial profil Energieffektivisering med sosial profil Seminar om energieffektivisering i eksisterende bygg Stortinget, 18. november 2011 Tore Strandskog, Norsk Teknologi Valg av tilnærming Klima- og energimål i EU (20-20-20

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Forståelse og tillit

Forståelse og tillit Forståelse og tillit Kvalifikasjoner over landegrensene Oppstartkonferansen for henvisning av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk til EQF NOKUT 1. februar 2011 Ekspedisjonssjef Jan S. Levy Oversikt over

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Energibruk i bygg Norske bygg står for omtrent 40 prosent av den stasjonære energibruken i Norge. Dette tilsvarer om lag 80 TWh

Detaljer

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Ny teknisk energiforskrift for bygg Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

Et energieffektivt og fornybart Norge

Et energieffektivt og fornybart Norge Energieffektivisering, potensial og barrierer Hvilke støtteordninger kan gjøre ditt prosjekt mer bærekraftig? Oppgradering og rehabilitering av eksisterende bygninger, den 6. og 7. mai 2014, Oslo Frode

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer