del I status analyse rapport ENERGY TRAINING FOR BUILDERS

Transkript

1 del I status analyse rapport 2012 BUILD UP SKILLS ENERGY TRAINING FOR BUILDERS

2 SAMMENDRAG 1. INNLEDNING 2. BAKGRUNN 2.1 Hensikt 2.2 Metode 2.3 Organisering DEN NORSKE BYGGENÆRINGEN Omsetning og verdiskapning 3.2 Næringsstruktur 3.3 Markedsanalyse 3.4 Arbeidsinnvandring 3.5 Innleie 3.6 Svart økonomi STRATEGI OG VIRKEMIDLER RELEVANT FOR EUS 2020 MÅL 4.1 Strategi og virkemidler mht. energibruk i bygninger Målsetninger mht. energieffektivisering og bruk av fornybar energi i bygg Oppfølging av bygningsenergidirektivet og fornybardirektivet Virkemidler mht. energibruk i bygninger 4.2. Strategi og virkemidler mht. utdanning/etterutdanning på energiområdet «Green skills and jobs» Implementering av det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring 5. STATISTIKK 5.1 Den norske bygningsmassen 5.2 Energibruk i bygningsmassen 5.3 Nesten nullenergi bygg, passivhus og lavenergibygg i Norge 5.4 Virksomheter og arbeidstagere i byggenæringen 6. EKSISTERENDE UTDANNING, ETTERUTDANNING OG KOMPETANSEKRAV 6.1 Yrkesfagutdanningen i Norge 6.2 Formell videreutdanning 6.3 Etterutdanning av håndverkere 6.4 Eksempler på kurstilbud og verktøy for håndverkere 6.5 Krav til utdanning og praksis for håndverkere i byggesak 6.6 Yrkeskvalifikasjonsdirektivet og tjenestedirektivet 7. NØDVENDIGE FERDIGHETER OG ARBEIDSKRAFT FOR Å NÅ 2020-MÅLENE 7.1 Utvikling i arbeidsmarkedet, nødvendig arbeidskraft og tilgang på arbeidskraft 7.2 Nødvendig kunnskap og ferdigheter hos utførende 7.3 Kartlegging av dagens kompetanse blant de utførende og behov for opplæring 7.4 Nødvendig omfang av, og foretrukne former for, kompetanseheving 7.5 Nødvendige kvalifikasjonstiltak 7.6 Behov for oppfølging og styringsverktøy 8. BARRIERER 8.1 Generelt om barrierer 8.2 Barrierer som hindrer kompetanseheving 8.3 Barrierer som hindrer energieffektivisering i boliger 8.4 Barrierer som hindrer energieffektivisering i yrkesbygg 8.5 Barrierer som hindrer bruk av fornybar varme 9. KONKLUSJONER 10. FORFATTERE OG BIDRAGSYTERE 11. REFERANSER 12. ORDLISTE 13. LISTE OVER BOKSER, FIGURER OG TABELLER

3 Papirbredden 2. Illustrasjon LPO Arkitekter

4 Build Up Skills Norway er den nasjonale oppfølgingen av Intelligent Energy Europe prosjektet Build Up Skills. Hensikten med prosjektet er å identifisere tiltak for å heve kompetansen på energiområdet blant utførende ledd i byggenæringen. Håndverkere er definert som en sentral yrkesgruppe mht. å få til energieffektivisering og bruk av fornybar energi i bygningsmassen. I denne rapporten beskrives den norske byggenæringen og kompetansen på energiområdet blant ulike utførende yrkesgrupper i byggenæringen. Rapporten skal danne grunnlag for videre arbeid med å identifisere kompetansetiltak på energiområdet mot de utførende i næringen. Hovedfunn i rapporten er oppsummert på starten av hvert kapittel. Noen av hovedfunnene er: s Byggenæringen i Norge fremstår som en relativt attraktiv og solid næring med hensyn til kriterier som lønn til ansatte, driftsmarginer og avkastning. Omsetningen innenfor bygg- og anleggsbransjen har mer en doblet seg de siste 10 årene. s Bygg- og anleggsbransjen bestod av ca sysselsatte i Håndverkere utgjør i underkant av 60 % av totalt antall sysselsatte innen bygg- og anleggsbransjen. Tømrere er den yrkesgruppen med flest sysselsatte (ca ), etterfulgt av elektrikere (ca ) og rørleggere (ca ). s Behovet for arbeidskraft i bygg- og anleggsbransjen vil trolig øke frem mot 2020/2030. For å møte behovet for arbeidskraft er det viktig å få de eldste arbeidstagerne til å bli i næringen frem mot aldersavgang og jobbe med rekruttering i de yngre aldersgruppene. s Energibruk i boliger og yrkesbygg utgjorde 83 TWh i 2009, det vil si ca. 37 % av energibruken i Fastlands-Norge. Energibruken i bygninger har flatet ut de siste årene. s Den norske regjeringen har vedtatt en målsetning om 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 i forhold til i s Det er ikke vedtatt noen fordeling av energimålet på ulike sektorer. Det er ingen offisielle målsetninger for energieffektivisering eller bruk av fornybar energi i bygninger. s Regjeringen vil innføre passivhusnivå som byggestandard i 2015, nesten nullenerginivå som byggestandard i 2020 og komponentkrav for eksisterende bygg. Det er identifisert kompetansemål for hva utførende profesjoner må kunne for å oppføre nybygg på passivhusnivå / nesten nullenerginivå, rehabilitere eksisterende bygningsmasse til meget høy energistandard og installere fornybare varme- og kjølesystemer i både nye og eksisterende bygninger. Byggeprosjekter med høye ambisjoner knyttet til energibruk krever blant annet særlig oppmerksomhet på inneklima og fuktsikkerhet i utførende ledd. 4

5 Papirbredden 2. Foto: Lone Kjærsheim s Undersøkelser som er utført blant håndverkerbedrifter kan tyde på at kunnskapsnivået mht. passivhusbygging er varierende og i noen tilfeller mangelfullt. Mange håndverkere er imidlertid svært interesserte i å tilegne seg mer kunnskap på energiområdet. s Foretrukne måter for kompetanseheving er kurs i regi av byggevarehandelen og bransjeorganisasjonene, samt bruk av byggforskserien (fra SINTEF Byggforsk). s For håndverkere som ønsker å bli i faget sitt, finnes det ikke noe nasjonalt system eller tilbud om systematisk utdanning etter fag-/svennebrev. En rekke aktører tilbyr kurs, men ingen av kurstilbudene er satt inn i et system for livslang læring. Bygg- og anleggsbransjen ligger lavere mht. deltagelse i alle formene for livslang læring enn mange andre sektorer. Andelen håndverkere som deltar i livslang læring er kraftig redusert de siste tre årene. s Den viktigste barrieren mot energieffektivisering i bygninger, sett fra samfunnets side, er en generell lav og delvis fraværende oppmerksomhet omkring energibruk og energirelaterte tiltak. Det reelle potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen er avhengig av om eierne av bygningene og boligene anser tiltakene for å være økonomisk lønnsomme. Imidlertid er det viktigere for å utløse potensialet om eierne er i modus for å rehabilitere eller gjøre oppgraderinger på byggene sine. Det er derfor viktig å nå boligeierne eller eieren av et yrkesbygg som skal i gang med rehabiliterings-/oppgraderingstiltak. s På overordnet nivå er manglende kompetanse en barriere som kan hindre at gode energitiltak gjennomføres. For eksempel kan det være viktig at håndverkere i møte med husholdningene har kunnskap til å selge inn ambisiøs rehabilitering til lavenergi- eller passivhusnivå, utover enkel rehabilitering, når tiltak i boligen likevel skal gjennomføres. s Mangel på tid og for høye kurskostnader fremstår som de viktigste barrierene mot kursdeltagelse blant håndverkere. Andre faktorer som trekkes frem er mangel på motivasjon og at kurstilbudene først og fremst finnes i de store byene, og ikke lokalt. Disclaimer The sole responsibility for the content of this publication etc. lies with the authors. It does not necessarily reflect the opinion of the European Union. Neither the EACI nor the European Commission is responsible for any use that may be made of the information contained therein. Further information More details on Build Up Skills can be found at More details on the IEE programme can be found at 5

6 01 INNLEDNING Byggenæringen er en av Norges største og viktigste næringer. Regnet etter antall bedrifter er byggenæringen landets største næring. Regnet etter verdiskapning er byggenæringen Norges nest største næring, etter oljeindustrien [1]. Omsetningen innen bygg og anlegg har mer enn doblet seg de siste 10 årene [2]. Næringsstrukturen skiller seg fra andre viktige næringer ved at det er en høy andel små og mellomstore bedrifter. 96 % av bedriftene er under 20 ansatte [3]. Energibruk i bygningsmassen utgjorde 82 TWh i 2009, noe som tilsvarer 37 % av den totale energibruken i Fastlands-Norge. Energibruken i bygningsmassen har flatet ut siden slutten av 1990-tallet. Utflatingen kan forklares med blant annet en stadig mer energieffektiv bygningsmasse, varmere klima, høyere energipriser og installasjon av flere varmepumper [4]. Sentrale virkemidler for å redusere energibruken i bygninger og stimulere til bruk av fornybar energi til varmeformål er blant annet energikrav i byggereglene, energimerking av bygninger, Enovas tilskuddsordninger og Husbankens grunnlån. Kompetanse og kunnskap i byggenæringen er én barriere mot å få til raskere energieffektivisering og energiomlegging i bygninger [5, 6, 7]. Build Up Skills Norway er den nasjonale oppfølgingen av Intelligent Energy Europe prosjektet Build Up Skills. Hensikten med prosjektet er å identifisere tiltak for å heve kompetansen på energiområdet blant utførende ledd i byggenæringen. Håndverkere er definert som en sentral yrkesgruppe mht. å få til energieffektivisering og bruk av fornybar energi i bygningsmassen. Satsingen på kompetanseheving er knyttet opp mot EUs klima- og energimål, det vil si 20 % redusert primær energibruk, 20 % økt produksjon av fornybar energi og 20 % lavere klimagassutslipp, innen 2020 [8]. I tillegg er kompetanseheving viktig for å nå EUs mål om styrket konkurranseevne for europeisk næringsliv kombinert med en bærekraftig utvikling [9]. Som en del av Build Up Skills Norway skal det utarbeides: s En status analyse, som beskriver den norske byggenæringen og kompetansenivået på energiområdet blant de utførende i næringen. s En handlingsplan, med forslag til konkrete tiltak for å heve kompetansen på energiområdet blant de utførende i byggenæringen. s En gjennomføringsplan, som angir hvordan forslagene kan implementeres. 6

7 Det skal søkes enighet mellom myndigheter og næring om rolle og ansvar for implementeringen. Status analysen er første del av Build Up Skills, og vil danne grunnlag for videre arbeid med kompetanseheving på energiområdet rettet mot utførende i byggenæringen. Alle deltakerlandene i Build Up Skills skal opprettete et eget nettsted for sine prosjekter. I Norge er nettstedet for Build Up Skills: build-up-skills/ 7

8 02 BAKGRUNN OPPSUMMERING KAPITTEL 2: Status analysen i Build Up Skills skal danne grunnlag for å kunne identifisere tiltak for å heve kompetansen på energiområdet blant de utførende i byggenæringen. Lavenergiprogrammet er prosjektleder for Build Up Skills i Norge Det er etablert en partnergruppe, en referansegruppe og en styringsgruppe, med sentrale aktører innen byggenæringen, som har gitt innspill til arbeidet underveis. 2.1 Hensikt Hensikten med denne analysen er å gi et grunnlag for å kunne identifisere tiltak for å heve kompetansen i byggenæringen mht. energieffektiv bygging og rehabilitering, samt installasjon av varmesystemer som muliggjør bruk av fornybar energi. Kun utførende ledd omfattes av prosjektet, det vil si profesjoner som for eksempel tømrere, murere, rørleggere, elektrikere, betongfagarbeidere, kuldemontører, blikkenslagere, takentreprenører, glassarbeidere, etc. Rapporten gir en oversikt over næringsstruktur, økonomiske utsikter, nødvendig kompetanse på energiområdet, yrkesfagutdanning, videreutdanning og etterutdanning, tilgang på kvalifisert arbeidskraft, samt barrierer som står i veien for kompetanseheving, energieffektivisering og bruk av fornybar energi. En handlingsplan som beskriver kompetansetiltak på energiområdet, rettet mot den utførende delen av byggenæringen, skal være ferdig i løpet av november Metode Den norske byggenæringen, bygningsmassen, utdannings- og etterutdanningstilbud, virkemidler og barrierer, etc. er beskrevet med utgangspunkt i en litteraturstudie. Der det har vært mulig er offisiell statistikk fra norske myndigheter, som Statistisk Sentralbyrå, Norges Vassdrags- og Energidirektorat, Utdanningsdirektoratet, etc. benyttet som referanser. En del statistikk og tallmateriale som er benyttet i rapporten er beheftet med usikkerhet. I slike tilfeller er det søkt å benytte flere referanser og kilder for å gi et så godt bilde av virkeligheten som mulig. For å beskrive nødvendige ferdigheter og kvalifikasjoner hos utførende yrkesgrupper 8

9 på energiområdet er det gjort en egen studie [10], samt gjennomført workshops med representanter fra byggenæringen. Selv om Build Up Skills er begrenset til utførende profesjoner er det også beskrevet kompetansemål mht. å kunne gjøre enkle vurderinger av bygningstekniske løsninger. Dette skyldes at håndverksbedrifter, særlig utenfor de store byene, kan bli spurt om å komme med forslag til bygningstekniske løsninger, for eksempel fordi de mangler anvisninger eller fordi det anvisningene viser er vanskelig å gjennomføre i praksis. For å kartlegge dagens kompetansenivå på energiområdet blant utførende i byggenæringen er det gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot bas/byggeplassleder [11]. Yrkesgrupper med mange sysselsatte og stor betydning for bygningers energibehov og energiforsyning er prioritert. Men undersøkelsen gir også et bilde av kompetansenivået på energiområdet for utførende yrkesgrupper i byggenæringen generelt. I tillegg er respondentene spurt om hvilke barrierer de opplever mht. å få til kompetanseheving og kursing på energiområdet. 2.3 Organisering For gjennomføringen av Build Up Skills Norway er det organisert en partnergruppe bestående av Lavenergiprogrammet, Byggenæringens Landsforening, Direktoratet for byggkvalitet, Enova, Norske Rørleggerbedrifters Landsforening, Norges Byggmesterforbund, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg og Norske Murmestres Landsforening. Lavenergiprogrammet har vært prosjektleder og stått for utformingen av rapporten. Partnergruppen har gitt bidrag underveis. Det er et mål at Build Up Skills samler aktørene i byggenæringen og gir en felles forståelse av kompetansenivå, fremtidige utfordringer, barrierer mot kompetanseheving og nødvendige tiltak. Det har derfor vært anledning for alle som ønsker det til å engasjere seg i arbeidet. Det er etablert en referansegruppe som har kunnet gi innspill til arbeidet underveis. Referansegruppen har bestått av Fellesforbundet, NELFO (Foreningen for el og it bedriftene), Foreningen for ventilasjon, kulde, energi og rør, Grønn byggallianse, Takentreprenørenes Forening, Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund, Norsk Varmepumpeforening, Virke byggevarehandel, Solenergiforeningen, Norsk Varmeteknisk Forening, VVS-foreningen, SINTEF Byggforsk, Rådgivende Ingeniørers Forening, Mesterbrevnemda og Utdanningsetaten i Oslo kommune. Vox og Utdanningsdirektoratet har deltatt som observatør i referansegruppen. 9

10 Lavenergiprogrammets styre har fungert som styringsgruppe for prosjektet. Styringsgruppen har bestått av Direktoratet for byggkvalitet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Enova, Husbanken, Statsbygg, Byggenæringens Landsforening og Arkitektbedriftene i Norge. Boks 2-1: Lavenergiprogrammet for bygg- og anlegg Lavenergiprogrammet ( er et samarbeid mellom offentlige myndigheter og byggenæringen om å nå felles mål om energieffektivisering og energiomlegging i bygg og anlegg. De som er med i programmet er Byggenæringens Landsforening, Arkitektbedriftene i Norge, Enova, Husbanken, Direktoratet for byggkvalitet, Statsbygg og Norges vassdrags- og energidirektorat. Lavenergiprogrammet skal nå en samlet byggenæring med god og målrettet kunnskap som gjør næringen i stand til å oppføre og rehabilitere svært energieffektive bygninger. Én av hovedmålsettingene er at en stor andel av byggene som oppføres i perioden 2014 til 2017 skal være passivhus. Figur 2-1: Organisering av Build Up Skills i Norge Prosjekteier: Direktoratet for byggkvalitet s +ONTAKT MOT %5 KOMMISJONEN s $ELTAGELSE PÌ %5 AKTIVITETER Styringsgruppe: Lavenergiprogrammets styre s +VALITETSSIKRING s )NNSPILL TIL ARBEIDET Konsortium: s 5TF RING AV ARBEIDET I ARBEIDSPAKKENE s $ELTAGELSE PÌ %5 AKTIVITETER s 2APPORTERING OG DOKUMENTASJON AV KOSTNADER s 0ROSJEKTLEDER SEKRET R,AVENERGIPROGRAMMET Eu aktiviteter: s %RFARINGSDELING s.ettverk s +ONTAKTPUNKTER 10 Referansegruppe: s )NNSPILL TIL ARBEIDET UNDERVEIS s $ELTAGERE FRA HELE BYGGEN RINGEN FAGFORENINGER MYNDIGHETER ETC Kommunikasjon: s Nettside s Seminarer s Workshops

11 )LLUSTRASJON (ENNING,ARSEN!RCHITECTS Østensjøveien 27: NCC sitt nye kontorbygg skal kombindere på passivhus, god arktitektur og lave klimagassutslipp 11

12 03 DEN NORSKE BYGGENÆRINGEN OPPSUMMERING KAPITTEL 3: Byggenæringen i Norge fremstår som en relativt attraktiv og solid næring med hensyn til kriterier som lønn til ansatte, driftsmarginer og avkastning. Omsetningen innenfor bygg- og anleggsbransjen har mer en doblet seg de siste 10 årene. Andelen utenlandsk arbeidskraft og bruk av innleid arbeidskraft har økt de siste årene. Andelen svart arbeid er høy for håndverkstjenester, særlig når det gjelder maler-, murer- og snekkertjenester i boligmarkedet, som ofte ikke er søknadspliktige tiltak. 3.1 Omsetning og verdiskapning Byggenæringen er en av Norges største og viktigste næringer. Regnet etter antall bedrifter er byggenæringen landets største næring. Regnet etter verdiskapning er byggenæringen Norges nest største næring, etter oljeindustrien [1]. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at omsetningen innen bygg og anleggsbransjen har mer enn doblet seg de siste 10 årene, fra ca. 130 milliarder kroner i 2000 til ca. 315 milliarder i 2010 (figur 3-1). Omsetningen i 2010 representerte en økning på om lag 2 % i forhold til 2009, men likevel en liten nedgang fra toppåret 2008 da det ble omsatt for over 350 milliarder kroner innen bygg og anleggsvirksomhet [2]. Av omsetningen i bygg- og anlegg i 2010 utgjorde oppføring av bygninger ca. 145 milliarder kroner, mens såkalt spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet utgjorde ca. 142 milliarder kroner. Anleggsvirksomhet omsatte for ca. 27 milliarder kroner, noe som var en nedgang på 4,7 % fra 2009 [12]. Dersom eiendomssektoren regnes med er omsetning og verdiskapning i næringen langt større. Omsetningen i hele byggenæringen i 2007 ble anslått til om lag 600 milliarder [1]. Mye av omsetningen innen bygg- og anleggsbransjen kan tilskrives offentlig sektor. Myndighetene bestemmer gjennom statsbudsjettet hvilke overføringer som skal gjøres til de ulike kommunene for drift, utbygging og vedlikehold av offentlig sektor. Inntekstutjevningen, der de største kommunene mister noe av sine skatteinntekter fra det lokale næringslivet til mindre kommuner, har bidratt til at kommuner i utkantstrøk har kunnet sette i gang økt aktivitet innen bygg og anlegg. Andre midler blir øremerket til å bygge nye skoler, sykehjem eller rehabilitering av offentlige bygninger. Dette medfører at kommunene har økt sin kjøpekraft mot byggenæringen [1]. 12

13 Figur 3-1: Omsetning innen bygg og anlegg Kilde: [2] BOKS 3-1: OMSETNING OG VERDISKAPNING s Omsetning: Salgsinntekter av varer og tjenester. Definisjonen på omsetning i merverdiavgiftsloven 1-3 er «Levering av varer og tjenester mot vederlag». s Verdiskapning: Den verdiøkning eller tilleggsverdi et (uferdig) produkt eller en tjeneste får i hvert ledd av en produksjonsprosessen eller verdikjede. 3.2 Næringsstruktur Næringsstrukturen for bygg og anleggsbransjen skiller seg fra andre viktige næringer ved at det er en høy andel små og mellomstore bedrifter. 90 % av bedriftene har under 10 ansatte, mens 96 % har under 20 ansatte [3]. Mange små- og mellomstore bedrifter innen bygg og anlegg er hjørnesteinsbedrifter som er avgjørende for sysselsettingen i distriktene. Bedrifter innen bygg, anlegg og eiendom utgjorde over 50 % av næringslivet i hele femten kommuner i Ser vi på andel av total omsetning stod bygg, anlegg og eiendom for over 50 % av den totale omsetningen til næringslivet i 53 kommuner og over 70 % av omsetningen i enkelte av disse kommunene [1]. Det finnes en rekke bransjeorganisasjoner for utførende bedrifter i byggenæringen. Byggenæringens landsforening er en paraplyorganisasjon som på utførende side samler blant annet Norges Byggmesterforbund, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, Norsk Rørleggerbedrifters Landsforening, Takentreprenørenes Forening, Norske Murmestres Landsforening og Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund. Norsk Teknologi er en annen paraplyorganisasjon som blant annet samler Foreningen for ventilasjon, kulde, energi og rør, NELFO (Foreningen for el og it bedriftene) og Foreningen for tekniske systemintegratorer. Byggenæringens Landsforening og Norsk Teknologi er medlemmer i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). I følge Byggenæringens Landsforening kan det grovt anslås at 10 % av de utførende bedriftene i byggenæringen er organisert i arbeidsgiverorganisasjoner. De organiserte bedriftene er gjerne noe større virksomheter og sysselsetter derfor ca. halvparten arbeidstagerne i den utførende delen av byggenæringen [13]. 13

14 På arbeidstakersiden er Fellesforbundet den organisasjonen som organiserer flest bygningsarbeidere. Fellesforbundet er Landsorganisasjonens (LO) største forbund i privat sektor og har ca medlemmer. Norsk Arbeidsmandsforbund, som også er tilsluttet LO, organiserer ca arbeidstagere, blant annet innen entreprenør- og anleggsvirksomhet. 3.3 Markedsanalyse Norsk byggenæring har tro på fremtiden. I en undersøkelse utført av Byggenæringens Landsforening i 2011 svarte halvparten av bedriftene at de har høyere forventninger til inneværende år sammenlignet med forrige år. Dette var en klar endring fra 2009, da kun 15 % av bedriftene svarte det samme [14]. En undersøkelse gjennomført på BI i 2011 viste at bedriftene i bygg- og anleggsbransjen var bevisste på å verne om kjernekompetansen i omstillingsprosessene som fulgte av finanskrisen i Dette kan ha gitt positive langtidseffekter, som mer effektiv drift, større bevissthet rundt kompetanse og økt konkurransedyktighet [15]. Det er imidlertid viktig å være klar over at byggenæringen er følsom overfor konjunktursvingninger og en utsatt næring i økonomiske nedgangstider, også i Norge. Samlet fremstår byggenæringen som en relativt attraktiv og solid næring med hensyn til kriterier som lønn til ansatte, driftsmarginer og avkastning. I en undersøkelse fra 2011 var det ingen bransjer tilknyttet næringen som så ut til å være spesielt presset på marginer. Lønnsnivået i byggenæringen er også godt. Gjennomsnittslønn per ansatt innenfor bygg, anlegg og eiendom var om lag NOK. De best betalte ansatte var i bransjene rådgivere, eiendom, service og arkitekter. Dette er også bransjene med høyest utdanningsnivå. Undersøkelsen viste at lønnsomhet og eierskapsattraktiviteten for bedrifter innen bygg, anlegg og eiendom var tilfredsstillende, og til dels høy. Forhold som kan trekke i retning av økt aktivitetsnivå kan være forventet demografisk utvikling og befolkningsvekst, særlig fordi befolkningen stadig blir eldre [6]. I tillegg vil etterslep med hensyn til vedlikehold av eksisterende bygningsmasse måtte dekkes inn fremover [16]. Energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse vil også kunne gi en positiv effekt med hensyn til sysselsetting og aktivitetsnivå i bygg- og anleggsbransjen [5]. 3.4 Arbeidsinnvandring Per i dag henter bygg- og anleggsbransjen flere personer fra andre næringer enn det den avgir til de samme næringene. Men tilførsel av arbeidskraft og nyutdannede er ikke tilstrekkelig for å dekke opp for det fremtidige behovet for arbeidskraft, gitt et høyt aktivitetsnivå [17]. Behovet for arbeidskraft er én av årsakene til den kraftige arbeidsinnvandringen som har skjedd de siste årene. I følge Fafo, Institutt for arbeidsliv og velferdsforskning, økte andelen ansatte i bygg- og anleggsbransjen uten norsk landbakgrunn, målt i årsverk, 14

15 fra 10 til 14 % i perioden I hovedsak er det arbeidskraft fra Øst-Europa som øker. Antallet sysselsatte fra Øst-Europa gikk fra i 2006 til i Det er også relativt stor andel sysselsatte fra Norden og Vest-Europa, mens innslaget av personer med opphav utenfor Europa er lavt [17]. Tall fra Byggenæringens Landsforening tyder på at andelen utenlandsk arbeidskraft er høyere. En rapport fra 2011, som gir en oversikt over antall ID-kort som er utstedt, viser at 25 % av alle ID-kort er til utenlandske arbeidstakere. Dette utgjør ca arbeidstagere. Mer enn 140 land er representert på norske byggeplasser. Polen, Sverige og de baltiske landene utgjør mer enn 75 % av de utenlandske arbeidstagerne [18]. En viktig forskjell mellom tallene fra Fafo og Byggenæringens Landsforening er at Fafos anslag er basert på årsverk, mens ID kort utstedes for enkeltpersoner, uavhengig av hvor mye de jobber per år. I tillegg utstedes ID kort også til yrkesgrupper som sjåfører, leverandører, administrativt ansatte på byggeplass, etc. Andelen utenlandsk arbeidskraft i byggenæringen har altså økt kraftig de siste årene. Da byggeskikk kan variere mellom ulike land i Europa, vil kompetansetiltak rettet mot arbeidsinnvandrere i bygg- og anleggsbransjen være viktig for å sikre god kvalitet i utførelsen. 3.5 Innleie Et annet utviklingstrekk for bygg- og anleggsbransjen er økningen i antallet ansatte i bemanningsbransjen. Antallet utleide arbeidstakere i bygg, anlegg og industri har vokst kraftig etter liberaliseringen av utleieregelverket i 2000, og spesielt etter EUutvidelsen i 2004 [19]. Mellom 1996 og 2006 mer enn doblet antall ansatte i bemanningsbransjen seg [20]. Bygg var størst i bemanningsbransjen i 2010 og sto for 15 % av alle utfakturerte timer. Fra tredje kvartal 2010 til tredje kvartal 2011 hadde bemanningsbransjen til bygg og anlegg en økning på 53 %. Mange av de utleide arbeidstakerne til bygg, anlegg og industri kommer fra Øst-Europa [19]. I en rapport fra De Facto går det frem at all aktivitetsvekst på østlandsområdet hos de seks største entreprenørene i Norge er dekket opp av innleie fra bemanningsselskaper og utsetting til underleverandører. I rapporten estimeres det at bemanningsselskapenes utleie av arbeidskraft til byggenæringen økte med 40 % fra første kvartal 2010 til første kvartal Høsten 2011 hadde de seks største bemanningsselskapene dobbelt så mange bygningsarbeidere som de seks største entreprenørselskapene i Oslo og Akershus. For rørleggerbedrifter er bildet noe mer sammensatt, da det synes som en høyere andel av veksten dekkes opp av lærlinger [21]. Tilsvarende utvikling knyttet til bruk av bemanningsbedrifter finnes også i andre EØS-land. I Tyskland har eksempelvis antallet arbeidstakere knyttet til bemanningsbedrifter økt med 54 % fra 2004 til I Nederland er økningen på 48 % i den samme perioden [22]. 15

16 3.6 Svart økonomi Det foreligger ingen pålitelig statistikk eller oversikt over den svarte økonomien i Norge. Skatteverket i Sverige har beregnet et teoretisk skattegap på ca. 133 milliarder SEK i året, tilsvarende om lag 5 % av BNP [23]. Hvis vi antar at situasjonen er noenlunde lik i Norge, med at ca. 5 % av BNP på ca milliarder NOK (2007) unndras beskatning, betyr det at 115 milliarder kroner unndras beskatning årlig [24]. Bygg- og anleggsbransjen nevnes ofte som en sektor med utfordringer knyttet til svart økonomi. En rapport fra 2003 utarbeidet av Stiftelsen Frischsenteret viste at 48 % av et utvalg respondenter innen bygg og anlegg svarte at de hadde jobbet svart de siste 12 månedene i Prosentandelen innen bygg og anlegg var mer enn dobbelt så høy som nærmeste bransje. Totalt for bransjene som var omfattet av undersøkelsen lå prosentandelen for de som oppga å ha jobbet svart de siste 12 månedene på 16 % i 2001 [25]. Det er utført en rekke undersøkelser for å kartlegge befolkningens atferd, holdning og kunnskap i forbindelse med kjøp av svart arbeid. Hovedområdene hvor befolkningen oppgir at de er mest tilbøyelige til å kjøpe svart arbeid er innenfor renhold, barnepass og håndverkertjenester [24, 26]. En undersøkelse Opinion utførte for Skattedirektoratet i 2011 viste at 20 % av informantene hadde kjøpt svart arbeid de to siste årene. Nesten halvparten av alle som sa de har kjøpt svart de to siste årene, hadde kjøpt renholds- og vasketjenester. Men andelen svart arbeid var også høy for håndverkstjenester som maler (28 %), murer (21 %) og snekker (19 %). For elektriker og rørleggerarbeid var andelen svart arbeid 7-8 %. Dette kan tyde på at svart arbeid er mer utbredt blant tjenester som i mindre grad er forbundet med risiko ved feil utførelse [27]. Privat velstand i Norge kombinert med økt tilgang på billig arbeidskraft fra Øst-Europa har skapt et betydelig marked for bruk av svart arbeid innenfor det private husholdsmarkedet, hvor østeuropeiske menn arbeider som håndverkere. Omfanget er usikkert [28]. I en undersøkelse om kjøp av svart arbeid i befolkningen, svarte 22 % av de som hadde kjøpt svart arbeid i løpet av de to siste årene at de hadde kjøpt dette fra en utenlandsk leverandør. Fordelingen kunne tyde på at utlendingers svarte arbeid i hovedsak er konsentrert omkring få, utvalgte bransjer som rengjøring, maling og snekkertjenester [29]. Mange tiltak i eksisterende boliger, som nok vil være mest utsatt mht. svart arbeid, er ikke søknadspliktige og vil dermed ikke være underlagt kompetansekrav til foretak og kommunalt tilsyn etter plan- og bygningsloven (se kapittel 6.5). Det nevnes at det bør utvises forsiktighet i tolkingen av resultater fra spørreundersøkelser om deltakelse i ulovlig aktivitet. I slike undersøkelser vil det alltid være risiko for at respondenten svarer i tråd med normer og regler, framfor å svare ærlig om egne ulovlige handlinger. 16

17 04 STRATEGI OG VIRKEMIDLER relevant for EUs 2020 mål OPPSUMMERING KAPITTEL 4: Eksempler på virkemidler som skal bidra til energieffektivisering og bruk av fornybar energi i bygningsmassen er energikrav i byggteknisk forskrift, plikt til energimerking av bygninger, Enovas støtteordninger og Husbankens grunnlån og kompetansetilskudd. Regjeringen har vedtatt en målsetning om 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 i forhold til i Regjeringen vil også innføre passivhusnivå som byggestandard i 2015, nesten nullenerginivå som byggestandard i 2020 og komponentkrav for eksisterende bygg. Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring er foreløpig ikke innført i Norge. Kvalifikasjonsrammeverket skal styrke mulighetene for livslang læring i EØS-landene og bidra til etablering av gode ordninger for prøving, dokumentasjon og anerkjennelse av kvalifikasjoner oppnådd utenfor det formelle utdanningssystemet. 4.1 Strategi og virkemidler mht. energibruk i bygninger Målsetninger mht. energieffektivisering og bruk av fornybar energi i bygg Den norske regjeringen har vedtatt en målsetning om 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 i forhold til i 2001 [30]. Det er ikke vedtatt noen fordeling av energimålet på ulike sektorer, og det er ingen offisielle målsetninger for energieffektivisering eller bruk av fornybar energi i bygninger. I Stortingsmelding nr. 21 ( ) heter det at regjeringen vil skjerpe energikravene i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Beslutning om kravnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen. Regjeringen vil også innføre komponentkrav for eksisterende bygg og klargjøre for hvilke byggearbeider og komponenter disse kravene skal gjelde, blant annet ut fra en vurdering av energieffekter og kostnader [31]. Det er ventet at pågående arbeid med utarbeidelse 17