SOKNDAL KOMMUNE HAUGE SKOLE

Transkript

1 SOKNDAL KOMMUNE Forprosjekt Prosjektbeskrivelse PG Espen Aursand Arkitektkontor AS Side 1 Sivilarkitekter MNAL NPA Robrygga vestre havn Postboks NAMSOS Tlf: Fax: E-post: post@aursark.no

2 INNHOLDSFORTEGNELSE. A.) BAKGRUNN FOR PROSJEKTET...3 B.) GENERELT OM DEN FORESLÅTTE LØSNINGEN...4 GENERELT UTOMHUS:...4 PLANLØSNINGER:...4 C.) KONSTRUKSJONSTEKNISK BESKRIVELSE BYGGETEKNIKK GENERELT BYGNING PRIMÆRE BYGNINGSDELER SUPPLERENDE BYGNINGSDELER UTENDØRS Utendørs konstruksjoner Utendørs røranlegg Veier og plasser Park og hage...8 D.) BYGGETEKNISK BESKRIVELSE ARKITEKT Yttervegger Innervegger Dekker Yttertak Inventar Trapper og balkonger mm Park og hage Inventar og utstyr...11 E.) BRANNTEKNISK FORPROSJEKT...12 F.) TEKNISK BESKRIVELSE RÅDGIVENDE INGENIØR VVS GENERELT SANITÆRANLEGG Varmeanlegg SLOKKEANLEGG. Sprinkleranlegg Kuldeanlegg Luftbehandlingsanlegg LUFTKJØLEANLEGG Bygningsmessige hjelpearbeider VVS Automatiseringsanlegg UTENDØRS VVS ANLEGG G.) TEKNISK BESKRIVELSE RÅDGIVENDE INGENIØR ELEKTRO...24 Generelt om el-anlegget RIGG OG DRIFT ELKRAFT TELE- OG AUTOMATISERINGSINSTALLASJONER ANDRE INSTALLASJONER UTENDØRS...30 H.) AREALBEREGNINGER...31 I.) SAMLET KOSTNADSOVERSALG FRA PROSJETKERINGSGRUPPEN (PG)...32 KONTOPLAN...32 J.) TEGNINGSLISTE...36 Tegningsliste og tegninger fra arkitekt og konsulenter i egen felles A3-perm. Side 2

3 A.) BAKGRUNN FOR PROSJEKTET. Dette forprosjekt datert mai 2007 er utviklet i løpet av våren og går ut fra politiske vedtak i Målet vårt har vært å tilfredstille nye krav til læring som fremkommer i L97 og R04. Det hittil vært en grundig og dokumentert brukerprosess opp imot skisse og forprosjekt som var endel av tilbudsunderlaget da vi (prosjekteringsgruppen) ga inn tilbud. Det har ellers vært flere prosjektmøter med brukergruppa og styremøter hvor Ove Frøytlog (PL) har ledet møtene og hvor også andre personer og instanser fra skolen og kommunen har deltatt aktivt. Det har generelt blitt benyttet kontrollskjema som dokumentasjon og kvalitetssikring. I tillegg har det vært avholdt flere direkte møter og treff i prosjekteringsgruppen(pg). Man valgt å dele opp bygget med egne innganger på hvert trinn (1-10) og det har vært viktig med Reint bygg hvor man skifter fra utesko til innesko og omvendt. Organiseringen av baser og fellesarenaer er videreutviklet i samsvar med ønske fra brukerne. For alle trinn er det lagt vekt på fleksible løsninger for gruppe og teamarbeider for lærere og elever. Hauge skole har etter vår oppfatning tjent mye på tidligere besøk og studiereiser ikke minst i forbindelse med uteanlegg. Skolen har fått et storstue -preg gjennom den nye kantina. Alle nye innganger til klassetrinn og administrasjonene har fått et åpent og besøksvennlig preg. Renovering av alle dagens bygningsmasse (ikke svømmebasseng) er lagt inn i prosjektet. Egne treningsrom, hvilerom og dusj/bad med tak/-heis for rullestolavhengig elev samt tilrettelegging for generell fremkommelighet er lagt inn i prosjektet. Det blir også tatt hensyn til hørsels og synsvekkede personer i skolen. (Ie. akkustisk behandling av trapper, høreslynger, fargebruk osv) Skolen skal kunne stenges på kveldstid slik at mer publikumsorientert fellesrom med nødv. WC osv. kan fungere avlåst og uavhengig fra resten av skolen. Vi har erfart en kreativ og fra kommunen` s side godt ledet prosess overfor skolens brukere, kommunens øvrige ansatte og oss som planleggere. Side 3

4 B.) GENERELT OM DEN FORESLÅTTE LØSNINGEN GENERELT UTOMHUS: Tomta er i dag helt flat og uten noen synlige høydeforskjeller og vegetasjon. Utenomhusplan innbefatter nytt område for parkeringsplasser til ansatte (nord- vest for skolen) og gjesteparkering i ny parkeringssone med sikker adkomst til skolens område. I tillegg skal det planlegges ny av og påstigningsplass for busser (nord- øst for skolen). Samt at idrettsparken på baksiden (mot øst) omgjøres til mer barnevennlig bruksområde. Ved å ta noe av overskudsmassen kan en forme noe terrenget med overskuddsmasser fra jord/torvmasser som ellers må kjøres bort. Utearealet og lekeområdene bør derfor planlegges og bygges med tanke på gjenbruk av disse overskuddsmassene. Utelek er en viktig aktivitet på skolen, og utformingen av uteområdene betyr derfor mye for elevenes trivsel og muligheter for å utfolde seg. Ettersom klima- eller tomteforhold er endel klimautsatt, er det foreslått at det blir benyttet assistanse fra hagebrukskyndige folk lokalt fra stedet både i den videre planlegginga og den praktiske gjennomføringa av utearealene. For trinn 1-6 og 7-10 (som det bygges for i dette byggetrinnet) kan det være ønskelig med en oppdeling av ute arealene i egne områder på lik linje med at hvert trinn nå har egne overdekte inngangspartier. Det er lagt opp til mulig innkjøring til skoleområdet for nyttetransport og HC parkering. (som ligger like vest for skolens nye adm. inngang) PLANLØSNINGER: Byggene er hovedsak delt opp i følgende bygg og funksjoner: Bygg A Administrasjonsfløy og bibliotek, samt trinn 6 og 7 Bygg B Ungdomsskolefløy, trinn 8-10 Bygg C Kulturskole og idrettsbygg Bygg D Barneskole, SFO og trinn 1 5 Spesialrom er fordelt på bygg A, B og D Bygg A med hovedinngangen fra vest i den nye midtfløya går man inn til ekspedisjon / administrasjonen som ligger mellom barne- og ungdomsskolen. Ved siden av administrasjonen mot sør-øst har skolen fått en ny storstue med tilhørende hovedkjøkken, og med tilleggskjøkken i form av skolekjøkken. I nybyggets østre del vil være forbeholdt 6 og 7 klassetrinn med sine baser og garderober. Videre mot sør etter å ha gått igjennom storstua har vi biblioteket. Biblioteket ligger i eksisterende bygg og som vil få en ny inngang utenifra. I hele andre etasje ligger alle arbeidsrom, møterom og kontor til helsesøster samt personalrom. På loftet vil ventilasjonsaggregatet bli plassert på et eget rom. Resten av arealet vil være disponibelt areal. Alle tre etasjer vil kunne betjenes med romslig trapp og heis. Side 4

5 Bygg B er ungdomsskolefløya trinn Eksisterende bygg vil bli i minst mulig grad endret, men oppgradert til best mulig standard med etterisolering av yttervegger, nye himlinger og nytt gulvbelegg. Bygget vil også få et nytt tilbygg mot nord med gang/korridor, wc er og heis som forbinder aller klasserommene i begge etasjeplanene Base rommene vil få åpenhet ut i mot korridorene og det vil bli tilrettelagt for oversiktlige sittegrupper i gangen. Bygg C Kulturskolen skal ikke endres så mye, men skal oppgraderes innvendig med isolasjon, ny himling og nytt golvbelegg. Gymsal skal tilrettelegges for rømning av mer en 300 personer, og vil få tilknyttet et nytt funksjonelt garderobeanlegg. Ventilasjon for gymsal og garderobe vil bli lagt i 2 etg. over garderoben. Svømmehall berøres minst mulig grad innvendig. Det blir noe mindre flikk i forbindelse med riving av tilknyttet eksisterende bygg mot vest. Og det vil bli rehabilitering av utvendig tak. Bygg D barneskole. SFO og trinn 1 byget vil få to nye tilbygg et med nytt garderobeanlegg med WC og tørkemuligheter, og et nytt tilbygg for multihandikap- tilpasset bygg. Det vil også bli endel omgjøring av eksisterende rom i ganger og korridorer, men stort sett vil basene bli minst mulig berørt. Trinn 2 bygget totalrenoveres med nytt gulv i alle rom. Det er også lagt opp til mer åpenhet mot korridor og intern kjøkkenløsning. Rom størrelser beholdes som i dag. For garderoben er det et nytt inngangsparti med tilhørende toaletter. Trinn 3 bygget totalrenoveres med nytt gulv i alle rom. Det er lagt opp til mer åpenhet, med intern kjøkkenløsning. Rom størrelser beholdes som i dag. For garderoben bygges det et nytt inngangsparti med tilhørende toaletter. Det vil også bli tilpasning av heis og trapp inn mot spesialromsfløya. Bygget vil også få innvendig brannskille i EI 120 som skilles med branndør. Trinn 4 / Spesialromsfløy vil få omfattende rehabilitering med tanke på rehabilitering da en må ta tak i alle rom og oppgradere disse på vegger, gulv, tak og elementer. Det blir også flytting av vegger og funksjoner i hele bygget. Bygget har 3 etg.(inkl. kjeller) og vil derfor få større brannteknisk klassifisering er de andre byggene, og må seksjoneres mot trinn 3 og mot trinn 5. Dette er en viktig del av de endringer og forutsettinger for rehabiliteringen av bygget. Trinn 5 vil i eksisterende plan 2 stort sett være uberørt av ombygginger, da dette bygget er et av de nyeste og har bra standard. De berørte områdene vil stort sett være i tilknytting mot nytt bygg. I plan 1 vil alt bli omgjort med nytt kontor og nye grupperom. Her blir det også ny garderobe inn til trinn 6. Side 5

6 Trønder-plan as 0652 HAUGE- &SOKNDAL SKOLE Rådg.ing. MRIF KONSTRUKSJONSTEKNISK BESKRIVELSE 7800 NAMSOS FORPROSJEKT C.) KONSTRUKSJONSTEKNISK BESKRIVELSE BYGGETEKNIKK 00 GENERELT Dette kapitlet beskriver grunnarbeidene for bygget, betongarbeidene og stålarbeidene. I tillegg skal det medtaes en del utomhusarbeider som også beskrives i dette kapitlet. 2 BYGNING 21 GRUNN OG FUNDAMENTER 211 Byggegrop Under et topplag av asfalt viser prøvegraving at grunnforholdene er gode, og hovedsakelig består av grus- og faste leirmasser. Det er antydet at det lenger ned i grunnen vil være kvikkleire, men fundamenteringen vil ikke nå dette nivået. Gravemassene skal hovedsaklig bortkjøres. Oppfylling under fundament og rundt drenering, utføres med et komprimert, drenerende gruslag. 212 Drenering Det legges 110 mm drensledning rundt nybygg, bygg A, som kobles til egen sandfangkum. For resterende nybygg (utvidelser) legges drensledning, som kobles til eksisterende anlegg. 214 Direkte fundamentering Fundamenter til nybygg utføres i plasstøpt, armert betong. Under vegger benyttes banketter og for søyler benyttes frittstående søylefundamenter. For nybygg, over fundamentene, er det i yttervegg tenkt isolert plasstøpt ringmur opp til uk golv. Grunne fundamenter frostsikres med markisolasjon. Nye heiser i bygg A og B skal ha plasstøpte vanntette gruber med hel bunnplate. 22 PRIMÆRE BYGNINGSDELER 221 Golv på grunn Ved nybygg, der det skal legges golv på grunn, legges over drenssjiktet først 100 mm isolasjon, diffusjonssperre og enda 50 mm isolasjon. Dette som underlag for varmekabler medtatt av VVS. Disse støpes inn i et armert 90 mm tykt plasstøpt golv på grunn. Golvet påføres tynnavretting for golvbelegg. Side 6

7 Trønder-plan as 0652 HAUGE- &SOKNDAL SKOLE Rådg.ing. MRIF KONSTRUKSJONSTEKNISK BESKRIVELSE 7800 NAMSOS FORPROSJEKT Separate søyler, bjelker og rammer For nybygg bygg A og B vil hovedbæring til etasjeskillere i yttervegg utføres med søyler og bjelker av stål. Søylene består av hullprofil, og er generelt plassert skjult i vegger. Stålbjelkene vil fortrinnsvis bestå av valse-profil, og vil generelt bli skjult i vegg eller over himling. I bygg B medtaes riving av eksisterende betongkonstruksjoner i den del av takoverbygg som vil bli nybygg. I bygg B og C er eksisterende bæresystem av betong i svært dårlig forfatning. Liten betongoverdekning, samt karbonatisering, har ført til omfattende korrosjon av armeringen og et tildels betydelig redusert tverrsnittsareal. Vi vil her kun medta en utbedring der hvor sprekker og avskaling av betongen er synlig, samt utbedre bæresystemet der hvor armingen er ute i dagen. Dette vil ikke oppgradere bæresystemet til nytt, med 40 års levetid, noe som ville hatt en helt annen kostnadsramme. Dette vil kun bremse den negative utviklingen noe, men på lengre sikt vil det før eller siden bli bæremessige problem. Dette er også ihht. rapport om betongskader fra mai I bygg D vil deler av eksisterende bærende betongsteinsvegg bli erstattet av søyler og dragere i stål, tilpasset ny romløsning. For nybygg skal alle bærende konstruksjoner brannbeskyttes til klasse R60. For alle stålkonstruksjoner betyr det brannisolering med steinullplater el. tilsv. 224 Frittbærende dekke Bygg A vil få etasjeskiller i prefabrikerte hulldekker over 3 etasjer, inkludert over krypekjeller. Over hulldekker skal det legges isolasjon, før det innstøpes varmerør i en påstøp av betong. For utvidelse av bygg B utføres etasjeskiller i plasstøpt betong. For bygg D2 og D3 er eksisterende dekke over krypekjeller i så dårlig forfatning at utbedring må iforetaes. Eksisterende Siporex-elementer understøttes og benyttes som forskaling til nytt frittbærende betongdekke med innstøpte varmerør. Eksisterende Siporex-element skal henges opp i nytt dekke. Kuldebroer skal utbedres ved at det legges isolasjon i dekkekant mot yttervegg, og mellom nytt og gammelt dekke. Etasjeskiller over garderober (bygg C) utføres med prefabrikerte hulldekkeelement påført tynnavretting. Dette som underlag for teknisk rom. Alle dekker overflatebehandles tilstrekkelig til legging av golvbelegg. 225 Yttervegger Bæring av etasjeskiller i bygg C (garderober) utføres med yttervegger oppført i isolerte lettklinker-element. 226 Bærende innervegger Innvendig bæring i nybygg bygg A vil bli utført med en langsgående vegg av betong oppført gjennomgående i krypekjeller, samt plan 1 og 2. I tillegg vil vegger i trappe- og heissjakt (også heissjakt i bygg B) oppføres i betong. 26 SUPPLERENDE BYGNINGSDELER Side 7

8 Trønder-plan as 0652 HAUGE- &SOKNDAL SKOLE Rådg.ing. MRIF KONSTRUKSJONSTEKNISK BESKRIVELSE 7800 NAMSOS FORPROSJEKT Trapper og ramper Bygg A får innvendig betongtrapp over 2 plan (til loft). I bygg B medtaes 2 stk. utvendige ståltrapper til plan 2. 7 UTENDØRS 72 Utendørs konstruksjoner For bygg A vil sprang mellom utvendig terreng og plan 1 taes opp av trapper og ramper i betong. Ved alle "hoved"innganger skal det medtaes ristgruber støpt i betong. Det blir også medtatt fundament til takoverbygg ved flere innganger. Ved bygg E skal det plasstøpes en nedkjøringsrampe i vanntett betong til kjeller, for mulig adkomst for mopeder. 73 Utendørs røranlegg Medtaes av VVS. 76 Veier og plasser Adkomst til innganger opparbeides med asfalt og belegningsstein. Det skal på nordvest siden av skoleområdet opparbeides ett større parkeringsområdet. Området opparbeides med bære- og forstekningslag av sprengstein, med toppdekke av asfalt og kantstein til oppdeling av arealet. Tilsvarende gjøres på nordøst siden, hvor det skal opparbeides en større bussholdeplass. Mot skolen, på vestside, blir adkomstområdet asfaltert. 77 Park og hage På østsiden av skolen vil det opparbeides ett større parkanlegg, opparbeidet som hvor det gjøres plass til bla. fotballbaner. Sørvest for bygget medtaes ballbinge med kunstgressdekke. I tillegg legges grusvoller som kross-sykkel løype på eksisterende asfalt nordvest Rundt parkeringsplassen på nordvestsiden av bygget opparbeides plenareal. Namsos Trønder-plan as Ståle Rygg Side 8

9 Oppdragsnr.: Prosjekt: Hauge- & Sokndal skole Emne: ARKTIKTEKTUR PROSJEKTERING Sak: Forprosjekt Dato: Konstruert: SEL Kontroll: EA Godkjent: EA KS BESKRIVELSE FORPROSJEKT D.) BYGGETEKNISK BESKRIVELSE ARKITEKT 23 Yttervegger Nye yttervegger er oppbygget av følgende materialer fra ytterst til innerst: Forblendet kledning av tegl, luftspalte, murplate, Diffusjonsåpen papp, GU, bindingsverk av tynnplateprofiler, isolert med 150mm A-kvalitet isolasjon diffusjonssperre, Utlekting, isolert med 50mm mineralull og 13mm gipsplate x 2 lag Rehabiliterte vegger blir stort sett uberørte utvendig med unntak av innvendig som vil bli etterisolert Dører og vinduer: I de store glassfeltene benyttes aluminiums glassfasader. Vinduer for øvrig utføres i kunstoff. Alle utvendige dører utføres i aluminium. Glass skal være av type KN 155 Cool Lite el. likeverdig. Alle glasflater i fasaden skal benytte samme type glass. Blindfelt i fasader skal ha bakenforliggende lakkert glass i RAL 7037, dette for å hindre gjennomsyn, og at glassoverflatene skal være så like som mulig. Glass vil få farge i viktige fellesarealer. 24 Innervegger I innervegger vil det i hovedsak bli benyttet stålstendere i så stor utstrekning dette lar seg gjøre. Ved de store høydene kan det bli aktuelt å benytte laminerte trestendere for å oppnå tilfredsstillende stivet i veggkonstruksjonene. Standard oppbygging er som følger: 2x13mm gipsplate - 2 sider, mm Isolert stenderverk (beregnes fra lydkrav, brannkrav og vegghøyde) Som ekstra forsterkning kan det legges inn Robust gipsplate eller MDF/finèrplate som ekstra forsterkning bak gipsplatene isteden for et av lagene av gips. MDF/finèrplate er å foretrekke der det skal henges opp mye tungt utstyr på vegger som man ikke helt vet plasseringen på. Ellers monteres forsterkninger i vegger der innredninger skal henges opp. For gipsplatene skal det sparkles og legges strie av glasfiber/lavstruktur på vegg, inkludert betongvegger. Maling består av (Grunning + to strøk Akryl el. Alkyd - maling) av strie på vegger. For wc, bad og garderober vil det bli beskrevet keramiske fliser. Dette med tanke på renhold og slitasje på sikt. Fliser har en stor motstandsstyrke mot hærverk og protting/nedriving av tapeter etc. som for eksempel i dusjsoner/våtrom som vil medføre vannlekkasjer. Det er også medtatt beskyttelsesbord som enten kan lakkeres eller males. Dette er ment å plasseres på strategiske viktige steder der det kan bli stor slitasje av for eksempel bak rygg på stoler. Side 9

10 Oppdragsnr.: Prosjekt: Hauge- & Sokndal skole Emne: ARKTIKTEKTUR PROSJEKTERING Sak: Forprosjekt Dato: Konstruert: SEL Kontroll: EA Godkjent: EA KS BESKRIVELSE FORPROSJEKT Dører og vinduer: Det skal benyttes laminerte kompakt dører i de fleste innvendige dører. Og vinduene utføres i karmer av tre med lyd-/brannglass. Dører og vinduer følger brann- og lyd tekniske redegjørelse fra RIBR og tegninger. 25 Dekker I nybygg vil første etasje bli støpt med gulv på grunn. Og for andre etasje er det dekker med påstøp. Dette er beskrevet nærmere hos RIB. For overflate gulv benyttes i hovedsak homogent vinylbelegg på avrettede betonggolv for alle rom. Golvbelegget brettes ca 5-8cm opp på vegg for å danne sokkellist For wc, bad og garderober er det beskrevet keramiske fliser. Fliser på gulv har større slitasje egenskaper en gulvbelegg. Jfr. overflatebehandling fliser under innervegger. På utsatte steder med stor slitasje på gulv beregnet overflatebehandling med Epoksymaling. Dette er gjort med tanke på slitasje. Hvis noe faller ned, skrapes malingen opp, og dette kan reppareres med et nytt strøk epoksy. Hvis det benyttes gulvbelegg isteden for, får man sår som vanskelig kan fjernes. Det skal benyttes skifergulv på sterkt utsatte plasser som VF (hovedinnganger)og Hall/Kantine.. Himling og overflate i alle rom skal ha harde akustiske himlinger. Disse skal ha mønster integrert med ventiler og lysarmaturer. Det benyttes i hovedsak harde gipsplatehimlinger med tanke på hærverk. Det ikke er så lett å ødelegge de harde platene som mineralullplater. Det er beregnet ned-senket synlige T-profilhimlinger i korridorer, hjemmebaser og kontordeler. I hallen vil det også bli benyttet materialer med akustisk demping. I auditoriene skal det særskilt beregnes etterklangstid for å oppnå ønsket resultat, og god lydbæring helt til de bakerste plassene. Det er her også medtatt lydplater på vegger for demping av etterklangstiden. 26 Yttertak Yttertaket skal utføres av isolerte tre sperrer i ca 350mm tykkelse. Som tak materialer vil stort sett der det er større takfall en 18 bli benyttet takstein og ved lavere vinkler vil det bli benyttet folie. Alle tak skal bygges luftet! 27 Inventar Dette omfatter inventar som leveres med monteringskostnader. Side 10

11 Oppdragsnr.: Prosjekt: Hauge- & Sokndal skole Emne: ARKTIKTEKTUR PROSJEKTERING Sak: Forprosjekt Dato: Konstruert: SEL Kontroll: EA Godkjent: EA KS BESKRIVELSE FORPROSJEKT Inventar regnes som kjøkken innredninger med hvitevarer, speil, såpedispensere, persienner/sol avskjerming, Sanitærutstyr for alle rom, inkl garderober. 28 Trapper og balkonger mm. Det er medtatt håndlister og rekkverk til trapp og balkong 77 Park og hage Arbeider utomhus, inkluderer opparbeiding av utearelaer i henhold til utomhus plan. Det er medtatt en del planting av trær på uteområde. Plenarealer belegges med vekstjordlag på min 100mm tykkelse, og sås med sports frø. Foran aktuelle inngangssoner skal betongheller eller likeverdige materialer bygges opp slik at den danner en rampe opp til VF Det skal være asfalt på parkeringsplasser og øvrige adkomster. Jfr. RIB Som utstyr er det medtatt benker, sykkelstativ, trebeskyttere 91 Inventar og utstyr Løst inventar og utstyr blir ikke medtatt på dette prosjektert, men må ordnes av byggere separat av tilbudsdokumentene. Dette omfatter inventar og utstyr som leveres uten monteringskostnader. Side 11

12 Aursand Arkitektkontor as Hauge Skole Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbehandler: Dato: S Espen Aursand Lars Erik Johnsen Vedr.: Vurdering av branntekniske løsninger ved Hauge Skole E.) BRANNTEKNISK FORPROSJEKT Total Brannsikring er blitt kontaktet av Aursand Arkitektkontor for å foreta en vurdering av mulige branntekniske løsninger ved Hauge Skole basert på mottatte tegninger. Prosjektering vil bli gjort i tiltaksklasse 2, ihht. teknisk forskrift (TEK) og preaksepterte løsninger i veiledning til teknisk forskrift (REN 97). Hauge Skole og Sokndal Ungdomsskole er ett risikoklasse 3 bygg i 3 etasjer, største areal for en etasje er ca 5100 m². Krav ihht. TEK og REN 97: Risikoklasse: 3 Etasjer: 2 og 3 i forskjellige seksjoner. Brannklasse (BKL): 1 for 2 etasjer. 2 for 3 etasjer. Brannbelastning: MJ/m² Brannseksjonering: maks 1800 m² pr etasje med brannalarmanlegg. REIM 90 i BKL 1, REIM 120 i BKL 2. Sprinkling: Nei. Røykventilering: For trapperom over 3 etasjer. Ledesystem: Markering av dører og utgangsdører i rømningsvei. Branncelleinndeling: Tekniske rom, sjakter, traforom, hver base, bøttekott, trapperom, fyrrom, etc BKL 1: EI 30 (B30). EI 60 (A60) for fyrrom. EI 60 (B60) for heismaskinrom. BKL 2: EI 60 (B60). A60 for trapperom og sjakter. Dører: BKL 1: EI 30 CSm, korridor trapperom. EI 15 S, branncelle korridor. EI 60 (A60) mot fyrrom og traforom. BKL 2: EI 30 CSm, korridor trapperom EI 30 CSm, branncelle korridor. Hovedkontor: Total Brannsikring as Pb Alta Telefon Telefaks E-post; alta@totbrann.no Foretaksregisteret: NO Side 12

13 Traforom: Dør til taforrom må være EI 60-A2 (A60), og vil fungere som trykkavlastningsflate ved eventuell eksplosjon. Det er derfor viktig at døra ikke vender mot et område hvor det er stor sannsynlighet for at det befinner seg mennesker. Utvendig trappeløp: A2, ubrennbar Rømningsforhold: Det ser ut til at det er tilfredsstillende med rømningsveier fra alle områder i bygget dersom liten balkong i fløy I2 byttes ut med utvendig rømningstrapp. 2. etasje med kontorer (E2) vil være i risikoklasse 2, og det er da tillatt med vindu som alternativ rømningsvei dersom underkant er mindre enn 5 meter over bakken. Klarer ikke å finne to uavhengige utganger fra bassenget? Må rømning foregå gjennom gymnastikksal? Seksjonering: Det virker hensiktsmessig å seksjonere ut den delen av bygget som har 3 etasjer, da vil kun denne delen bli bygget i BKL 2. Mens resten av bygget vil bli i BKL 1. Foreslåtte brannseksjoneringsvegger (REIM 120) for å skille ut område D er veldig fornuftig. Resten av bygget blir fremdeles for stort for én seksjon og må derfor deles opp med REIM 90 vegger. Foreslår en seksjonering i åpningen mellom A og G, og en eller to vegger til for å dele resten av bygget. Maks areal pr seksjon er 1800 m². Åpningen mellom A og G er mindre enn 8 meter, og det vil derfor være krav til vegg med brannmotstand REIM 90. Veggen må være av tunge materialer og må være utformet slik den blir stående selv om bygningen på den ene eller den andre siden av veggen raser sammen. Dør i seksjoneringsvegg må ha samme brannmotstand som veggen for øvrig, eventuelt kan det bygges en sluse slik at samlet brannmotstand for sluse og dør i seksjoneringsvegg samlet holder kravet til brannmotstand. Dersom seksjoneringsveggen går horisontalt må dekket ha brannkrav lik seksjoneringsveggen, samt at bæring for utkraget del av en seksjon står samme brannkrav. Se vedlagte tegninger for forslag på seksjonering og branncelleinndeling. For eventuelle spørsmål til rapporten, vennligst kontakt undertegnede. Med vennlig hilsen Total Brannsikring as Lars Erik Johnsen Med vennlig hilsen Total Brannsikring as Lars Erik Johnsen Rådgiver Hovedkontor: Total Brannsikring as Pb Alta Telefon Telefaks E-post; alta@totbrann.no Foretaksregisteret: NO Side 13

14 AS PlanConsult VVS Rådgivende ingeniører MRIF F.) TEKNISK BESKRIVELSE RÅDGIVENDE INGENIØR VVS Prosjektnr./Prosjekt: 0670 FORPROSJEKT-TEKNISK BESKRIVELSE. Oppdragsgiver: SOKNDAL KOMMUNE Dato: Saksbehandler: Torbjørn Landsem, MRIF 30. GENERELT. Forprosjektet for de VVS tekniske anlegg inngår som en naturlig del av det tverrfaglige prosjekt med alle fag, hvor også alle prinsipielle valg med hensyn til bygningsmessige tilpasninger skal være tatt. Det forutsettes at alle utførte anlegg overleveres med komplett dokumentasjon og drift- og vedlikeholdsinstruks Overordnede premisser. I tilknytning til de VVS tekniske anlegg skal disse utføres i h.h.t. en rekke krav fra myndighetene. De viktigste krav, lover og forskrifter er som følgende: Gjeldende byggeforskrift med tilhørende veiledning fra Se også Forskrift om endringer i forskrift nr.33 til Plan og bygningsloven om krav til byggverk og produkter til byggverk. Fastsatt av kommunal- og regionaldepartementet den 26.januar 2007, med hjemmel i plan- og til Plan- og bygningsloven av 14.juni Gjeldende Norske standarder. Konkurransegrunnlaget fra Sokndal kommune. Rett og slett, veiledning til byggeforskriften. Arbeidsmiljøloven av Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. Veiledning til Arbeidsmiljøloven nr.444. Statens Bygningstekniske etat. Melding HO 2/93 Inneklima og energibruk. Normalreglement for sanitæranlegg, 4.utgave av 1998, utgitt av Kommunenes Sentralforbund. Våtromsnormen. 302 Dokumentasjon. Forprosjekt med systemløsninger er basert på følgende: Tilbudsdokumenter mottatt fra Sokndal kommune. Arkitekttegninger datert mai 2007, fra Espen Aursand Arkitektkontor AS. Prosjekteringsmøter med referater. Brukeruttalelser/prosjektmøter. Mottatte opplysninger fra Sokndal kommune, teknisk etat. Befaringer på byggene Forprosjekt Side 14

15 AS PlanConsult VVS Rådgivende ingeniører MRIF 303. Dimensjonerende uteforhold. Som dimensjonerende utetilstand sommer legges til grunn den tilstand som normalt ikke overskrides med mer enn 50 timer i året. Maksimal temperatur: +26 C Relativ fuktighet ved maksimal temperatur, RH: 60 %. Som dimensjonerende utetilstand vinter regnes 3-døgnsmiddeltemperatur: Minimumstemperatur: -20 C. (DUT). 304 VVS-tekniske rom og føringsveier. I nytt bygg A er teknisk rom plassert på loft, for eksisterende bygg B er det plassert to teknisk rom 1.etasje, henholdsvis ett i sør og ett i nord samt at østfløy er forsynt med eget teknisk rom 1.etasje. For eksisterende bygg C er teknisk rom for svømmehallen plassert i kjeller, mens ny gymnastikkfløy med garderober får nytt teknisk rom plassert i 2.etasje over garderober. Barnehage/SFO i bygg D har teknisk rom på loft, midtfløy bygg D har teknisk rom på loft og det samme har sørfløy og østfløy. Ovenstående er tekniske rom først og fremst for eksisterende og nye ventilasjonsaggregater og følgende er installert/skal installeres. - System Bygg A. Nytt anlegg. - System Bygg B. 1. og 2.etasje sørfløy. Eksisterende anlegg. - System Bygg B. 1.etasje østfløy. Eksisterende anlegg. - System Bygg B. 1. og 2.etasje nordfløy samt musikkskole i bygg C. Eksisterende anlegg. - System Bygg C. 1. og 2.etasje svømmehall. Eksisterende anlegg. - System Bygg C. 1. etasje gym.sal og garderobeanlegg. Nytt anlegg. - System Bygg D. 1. etasje barnehage/sfo. Eksisterende anlegg. - System Bygg D. 1.etasje midtfløy. Eksisterende anlegg. - System Bygg D. 1. og 2.etasje sørfløy. Eksisterende anlegg. - System Bygg D. 1. og 2.etasje østfløy. Eksisterende anlegg. I tillegg er eksisterende fyrrom/varmesentral plassert i kjeller bygg D sørfløy. I varmesentralen plasseres nye kjelanlegg for olje og elektro, pumper, shunter, samlestokker, hovedpumper og ekspansjonsanlegg. I tillegg inneholder rommet nytt vanninnlegg, varmtvannsberedere for produksjon av varmtvann, eltavler. 31. SANITÆRANLEGG 311 Generelt. Generelt omfatter sanitæranlegget systemene tappevann, spillvann, overvann, sanitærutstyr samt spesialutstyr inne i bygget. For ledninger fra grunnmur og frem til de ulike tilknytningspunkter er ledningsnettet behandlet under kapittel 31. Det er tatt sikte på å unngå å skifte ut eksisterende bunnledninger i bygg D østfløy, men for øvrig tas det sikte på å skifte ut ledningsnett som er forlagt i krypekjeller og som en har forholdsvis enkel adkomst til. Fra grunnmur og frem til tiilknytningspunkter/kommunale ledninger er dette behandlet i kapittel 73. Det meste av eksisterende sanitæranlegg er forutsatt revet og sjauet bort fra bygget Forprosjekt Side 15

16 AS PlanConsult VVS Rådgivende ingeniører MRIF 312 Spillvann. Avløpsystemet vil bli utført som separatsystem og vil i sin helhet bli søkt utført som et selvfallsanlegg innvendig i bygget. For bunnledninger/ledninger forlagt i krypekjeller benyttes PP- grunnavløpsrør, mens det for rør over gulv benyttes støpejernsrør på grunn av brann- og lydkrav. Ledningene føres ut av bygget og tilknyttes ny spillvannsledning. 313 Overvann. For avvanning av takflatene etableres det separat avløpsnett med i hovedsak utvendige taknedløp, som ledes ut av bygget og tilknyttes nye overvannsledning. For bunnledninger/ledninger i krypekjeller benyttes PP- grunnavløpsrør, mens det for innvendige takvannsledninger over gulv benyttes støpejernsrør som isoleres mot kondens. 314 Vannledninger. Forbruksvann til bygget skjer via egen 63 mm PE ledning som føres opp i varmesentral og forlegges i hovedsak innvendig bort til alle bygg på skolen. Opplegget forsynes med stengeventiler, filter, bypass samt vannmåler som tilkobles byggets SD-anlegg. Behovet for varmt forbruksvann dekkes via ny beredersentral som plasseres i fyrrom. Varmt tappevann produseres i varmesentral via varmeveksling mot det vannbårne varmeanlegget. På beredersentral installeres blandeventil slik at skolding ved tapping unngås. Valgt systemløsning gjør at faren for smitte fra Legionella bakterier kan utelukkes. Fra varmesentral føres varmt- og kaldt vannsledninger over himling, fortrinnsvis i korridorer, og frem til alt sanitærutstyr. Samtlige hovedledninger utføres i stive kobberrør, mens ledninger som blir lagt skjult frem til utstyr utføres som rør i rør anlegg. Både varmt- og kaldtvannsledninger isoleres med neoprencellegummi, og varmtvanns-ledninger forsynes i tillegg med selvregulerende varmekabel. I spesielle tilfeller hvor rørene må legges synlig på grunn av bygningsmessige forhold, vil disse bli utført med forkrommede kobberør. 315 Utstyr. Det er medregnet sanitærutstyr som ivaretar bygget med de romløsninger slik det framgår av arkitektens tegninger. I tillegg er det inkludert håndvasker på baserom i fløy B. Med hensyn til sanitærutstyr vil dette generelt bli installert i hvit porselen med vegghengte klosetter og håndvasker, mens utslagsvasker og vaskekar leveres av rustfritt stål. I vaskesentral installeres moppevaskemaskin m/lofilter for mopper, vaskemaskin, sluk samt skyllekar. For dusjer leveres og monteres trykk- og termostatstyrte blandebatterier. I spesialrom er det inkludert en del vasker for nedfelling i benker som er beskrevet av ARK. Brannskap vil bli installert i nødvendig antall i hht forskriftskrav. I tillegg monteres håndslukkeapparater i tekniske rom i hht krav i utarbeidet brannrapport. Det vil bli installert sanitærskap hvor det vil bli plassert avstengningsventiler til hvert enkelt utstyr. I tillegg vil det for en del spesialrom/funksjoner bli installert spesialutstyr hvor vann- og avløp blir ivaretatt. 32. Varmeanlegg Forprosjekt Side 16

17 AS PlanConsult VVS Rådgivende ingeniører MRIF 321 Generelt. På grunn av forskjeller i leveringsvilkårene på energi til oppvarmingsformål, vil systemet som velges påvirke både investeringsbehovet og de årlige driftskostnadene. Sokndal kommune har allerede i sin tilbudsforespørsel vedtatt å installere vannbårent varmeanlegg og med energitilførsel via kjelanlegg installert i fyrrom. I nedenstående tabell over effekt- og energiforbruk er svømmehall med garderober i denne ikke inkludert. (Vil ikke bli berørt i denne utbyggingen) 322 Termisk energiforsyning. Energiforbruket til de VVS tekniske anlegg, som kan forsynes via et vannbårent varmeanlegg vil være i størrelsesorden kwh/år. (El.energi til teknisk drift og lys kommer i tillegg.) Tabell 1 angir foreløpig beregnet effekt- og energiforbruk for varme. Varme Effekt Energiforbruk Oppvarming 400 kw kwh Ventilasjonsvarme 300 kw kwh Varmtvann 50 kw kwh Sum varme 750 kw kwh Følgende U-verdier er lagt til grunn for beregningene: Yttervegg: 0,22 W/m2K Tak: 0,15 W/m2K Gulv: 0,15 W/m2K Vindu: 1,30 W/m2K 323 Fordelingsnett. Ledningsnett i fyrrom samt hovedfordelingsledninger over himlinger i korridorer i 1.etasje legges av stålrør. Gulvvarmerør i nye gulv legges av plastrør. 324 Forsyningsanlegg. Selve oppvarmingen av byggene vil ved vannbårent anlegg bli dekket primært med radiatoranlegg og med gulvvarme på nye arealer. Eksisterende radiatorer med ledningsnett vil i utgangspunktet bli erstattet av nye anlegg. Likedan kan det være aktuelt å plassere radiatorer i underordnede rom som lager m.v. Gulvvarmerør legges av plastrør fra sentrale rørfordelere som også forsynes med avstengningsventiler. I prinsipp vil hvert enkelt rom bli styrt via egen romføler, og med muligheter for individuelle romtemperaturer. Varmebatterier og radiatorer vil i utgangspunktet bli dimensjonert for temperaturer på ca. 80/60 C, mens gulvvarme vil få en maks. turtemperatur på ca.40 C. Det er ikke inkludert noen form for snøsmelteanlegg i tilknytning til utvendige veier og plasser Forprosjekt Side 17

18 AS PlanConsult VVS Rådgivende ingeniører MRIF 325 Kjelsentral. I varmesentralen/fyrrommet installeres 2 stk oljekjeler samt elektrokjel for å dekke nødvendig effektbehov for skolebyggene. For å kunne tilfredsstille vilkårene til tilfeldig kraft på installert elektrokjel, må det være installert brenselfyrt reservedekning, dvs. oljekjel. Med denne oppbygningen oppnås at en kan benytte den energiform av olje og tilfeldig kraft som til enhver tid er rimeligst. Aktuelle kjelstørrelser vil være som følgende: Oljekjel. ca. 500 kw. (ca 10 % i reservedekning). Oljekjel. ca. 300 kw. (ca 5 % i reservedekning). Elektrokjel ca. 450 kw. (ca. 60 % av oljekjelens effekt). Elektrokjelen vil selv med 60 % av installert effekt normalt kunne klare 80 % av energiforbruket i fyringssesongen. NB! I følge signaler fra regjeringen er det mye som tyder på at det vil bli forbudt å benytte oljekjeler i kommunale og statlige bygg. Dette får en vite mer om når klimameldingen kommer fra regjeringen i løpet av forsommeren, men det kan være at det blir et lovforbud allerede i løpet av et par år. Eksisterende oljekjeler vil da også bli lovpålagt utfaset til fordel for mer energivennlige former. Såfremt dette blir vedtatt må kommunen se seg om etter andre energiformer, og dette kan være pelletsanlegg, flisfyringsanlegg, varmepumper etc. (Ikke fossile energiformer). Ved installasjon av vannbårent anlegg som det er lagt opp til på Hauge skole er dette det mest fleksible anlegget for å benytte mange typer energiformer som nevnt. 33. SLOKKEANLEGG. Sprinkleranlegg. 331 Generelt. I følge brannrapporten fra rådgivende ingeniør brann er byggene seksjonert slik at sprinkling ikke er nødvendig. Det er derfor ikke tatt med noen form for sprinkling i noen av byggene. 35. Kuldeanlegg. 351 Generelt. Kjølerom på heimekunnskap, søppelrom og datarom installeres med kjøleanlegg. 352 Kjølesystem. Det installeres egne luftkjølte kjøleanlegg for disse rommene med fordamper innvendig i rommet. Selve kjølemaskinene inklusive kondensator plasseres på tak, arkitektonisk integrert med takkonstruksjonen. 36. Luftbehandlingsanlegg. 361 Generelt For nye anlegg er det valgt nedenstående alternativ for å holde klimakravene i arealer/rom rundt om på skolen. Valget er tatt ut fra at dette er det mest energivennlige anlegget ut fra bruksmønsteret på skolen. De eksisterende aggregater med automatikk vil bli urørt, dette med unntak av kanalnettet som må tilpasses ny lay out for arealer som ombygges Forprosjekt Side 18

19 AS PlanConsult VVS Rådgivende ingeniører MRIF 1. Balansert ventilasjonsanlegg uten mekanisk kjøling, men med behovsstyrte luftmengder via CO2 følere evt bevegelsesfølere samt temperaturfølere. Alternativet benytter vannbåren varme for å opprettholde tilfredsstillende minimumstemperaturer. Gjelder nye anlegg for bygg A og C. 2. Med hensyn til eksisterende ventilasjonsanlegg på skolen ble disse montert for ca.12 år siden, og det tas sikte på fortsatt å benytte disse i stor grad. Imidlertid må til dels store deler av det eksisterende kanalnett legges om og tilpasses de nye romløsningene. Detaljprosjekteringen vil kunne avgjøre i hvor stor grad det eksisterende kanalnett kan benyttes. Termisk klima. Basert på et forventet aktivitetsnivå og normal bekledning for arbeidssituasjon og årstid skal de fleste arealer ha et inneklima som gir tilfredsstillende varmekomfort og trivsel. Tabell 2 angir de foreslåtte krav for en del av de forskjellige arealer/rom. Romtype Operativ temperatur Lufthastighet Friskl.mengde, Anm. Lydnivå Sommer Vinter Maks. v/20 C v/25 C m3/h,m2, min. db(a) Min. C Maks. C Min. C Maks. C m/s m/s Kontor ,15 0,2 12 1) 32 Undervisningsrom ,15 0,2 20 1) 32 Kjøkken ,15 0,2 15 1) 35 Dusjrom/bad ,2 0, ) 35 Garderober ,15 0, ) 35 Tabell 1. Klimakravstabell. 1) Angitte verdier er kun minimumsverdier. Forskrifter og regler skal følges, og aktuell personbelastning skal legges til grunn for dimensjoneringen. 2) Avtrekksventilasjon er tilstrekkelig. 362 Luftbehandlingssystemer. Brukerfunksjonene til de enkelte rom/soner stiller ulike krav til luftbehandlingsanleggenes funksjon og kapasitet. Ingen av anleggene skal ha noen form for oppvarmingsfunskjon, men benyttes kun som friskluftsanlegg. Nye anlegg forsynes med varmegjenvinnere, filterklasse EU7 foran aggregatkomponentene på tilluftssiden og EU7 på avtrekkssiden. Det er viktig at en får riktig trykkforhold ved gjenvinneren slik at lekkasjen skjer til avtrekkssiden. Alle nye viftemotorer skal være frekvensstyrte slik at luftmengden kan reguleres etter behov. Kanalnettet forsynes med inspeksjonsluker, slik at renhold kan foretas når dette er nødvendig. For øvrig skal luftinntak og luftavkast plasseres slik at kortslutning mellom inntak og avkast unngås. Inntaket forsynes i tillegg med snøfelle med sluk og varmekabler i gulv, slik at snø hindres i å bli trekt inn i filter og aggregat. I alt skal det installeres 2 stk nye balanserte ventilasjonsanlegg med tilførsel av filtrert, forvarmet tilluft, med systemoppbygning i hht flytskjemaer. I tillegg skal 8 stk anlegg beholdes inklusive sine aggregater som ble installert for ca år siden. Imidlertid må kanalnettet med luftteknisk utstyr suppleres og justeres i hht nye rom- og arealløsninger slik det fremkommer av arkitektens tegninger. Med hensyn til ventilasjonsanlegg for svømmehall vil disse ikke bli berørt i det hele tatt. Vurderingene så langt i prosjektet har resultert i en anleggsoppdeling som vist i tabell nedenunder, med luftmengder og anbefalte SFP-faktor (specific fan power) Forprosjekt Side 19

20 AS PlanConsult VVS Rådgivende ingeniører MRIF For å ivareta dette er det forutsatt at følgende anlegg benyttes på skolen: Syste Systemnavn Luftmengde SFP-faktor Varm.gjvinner 3601 Bygg A. 1. og 2.etasje ,5 Roterende 3602 Bygg B. 1. og 2.etasje sørfløy ,5 Roterende 3603 Bygg B. 1. etasje østfløy ,5 Roterende 3604 Bygg B. 1. og 2.etasje nordfløy ,5 Roterende 3605 Bygg C. 1. og 2.etasje, sv.hall ,5 Plategjenvinner 3606 Bygg C. Gymsal m/garderober ,5 Roterende 3607 Bygg D. Barnehage 1.etasje ,5 Roterende 3608 Bygg D. 1. og 2.etasje midtfløy ,5 Roterende 3609 Bygg D. 1. og 2.etasje sørfløy ,5 Roterende 3610 Bygg D. 1. og 2.etasje østfløy ,5 Roterende NB! Angitte luftmengder er nettobehov eksklusive påslag for reservekapasitet. Selve aggregatene med tilhørende utstyr er dimensjonert med ca. 20 % påslag for reserve. System 3601 : Bygg A. 1.og 2.etasje nybygg. Det installeres eget ventilasjonsanlegg for bygg A hvor selve ventilasjonsaggregatet plasseres i teknisk rom på loft. Balansert ventilasjonsanlegg med mekanisk tilluft og avtrekk. Aggregatet bestående av spjeld, filtre, varmegjenvinner, varmebatteri, vifter. Kapasitet ca m3/h. Fordelingskanalene sonedeles slik at luftmengden i den enkelte sone/rom tilpasses til enhver tid aktuelt aktivitetsnivå og klimakrav - CO 2 /bevegelsesføler - temperaturregulert VAV. Fordelingskanaler for tilluft og avtrekk søkes lagt i korridorhimlinger. System 3602 : Bygg B. 1. og 2.etasje sørfløy. Eksisterende ventilasjonsaggregat beholdes uforandret i teknisk rom 1.etasje, men kanalnettet med luftteknisk utstyr tilpasses nye romløsninger. Balansert ventilasjonsanlegg med mekanisk tilluft og avtrekk. Aggregatet bestående av spjeld, filtre, varmegjenvinner, varmebatteri, vifter. Kapasitet ca m3/h. Fordelingskanaler for tilluft og avtrekk tilpasses og søkes lagt i/over korridorhimlinger. System 3603 : Bygg B. 1. og 2.etasje østfløy. Eksisterende ventilasjonsaggregat beholdes uforandret i teknisk rom 1.etasje, men kanalnettet med luftteknisk utstyr tilpasses nye romløsninger. Balansert ventilasjonsanlegg med mekanisk tilluft og avtrekk. Aggregatet bestående av spjeld, filtre, varmegjenvinner, varmebatteri, vifter. Kapasitet ca m3/h. Fordelingskanaler for tilluft og avtrekk tilpasses og søkes lagt over himlinger i rommene Forprosjekt Side 20

21 AS PlanConsult VVS Rådgivende ingeniører MRIF System 3604 : Bygg B. 1. og 2.etasje nordfløy samt musikkskolen. Eksisterende ventilasjonsaggregat beholdes uforandret i teknisk rom 1.etasje, men kanalnettet med luftteknisk utstyr tilpasses nye romløsninger. Balansert ventilasjonsanlegg med mekanisk tilluft og avtrekk. Aggregatet bestående av spjeld, filtre, varmegjenvinner, varmebatteri, vifter. Kapasitet ca m3/h. Fordelingskanaler for tilluft og avtrekk tilpasses og søkes lagt over himlinger i rommene. System 3605 : Bygg C. Svømmehall mm. Eksisterende ventilasjonsanlegg blir ikke berørt i utbyggingen. System 3606 : Bygg C. Gymnastikksal med garderobeanlegg. Det installeres eget ventilasjonsanlegg for gymnastikksal hvor selve ventilasjonsaggregatet plasseres i teknisk rom på loft. Balansert ventilasjonsanlegg med mekanisk tilluft og avtrekk. Aggregatet bestående av spjeld, filtre, varmegjenvinner, varmebatteri, vifter. Kapasitet ca m3/h. Fordelingskanaler for tilluft og avtrekk søkes lagt i korridorhimlinger. System 3607 : Bygg D. 1. etasje barnehage/sfo. Eksisterende ventilasjonsaggregat beholdes uforandret i teknisk rom på loft, men kanalnettet med luftteknisk utstyr tilpasses nye romløsninger. Likeså gires aggregatviftene opp for å ivareta liten arealutvidelse. Balansert ventilasjonsanlegg med mekanisk tilluft og avtrekk. Aggregatet bestående av spjeld, filtre, varmegjenvinner, varmebatteri, vifter. Kapasitet ca m3/h. Fordelingskanaler for tilluft og avtrekk tilpasses og søkes lagt over himlinger i rommene. System 3608 : Bygg D. 1. og 2.etasje midtfløy. Eksisterende ventilasjonsaggregat beholdes uforandret i teknisk rom på loft, men kanalnettet med luftteknisk utstyr tilpasses nye romløsninger. Balansert ventilasjonsanlegg med mekanisk tilluft og avtrekk. Aggregatet bestående av spjeld, filtre, varmegjenvinner, varmebatteri, vifter. Kapasitet ca m3/h. Fordelingskanaler for tilluft og avtrekk tilpasses og søkes lagt over himlinger i rommene. System 3609 : Bygg D. 1. og 2.etasje sørfløy. Eksisterende ventilasjonsaggregat beholdes uforandret i teknisk rom på loft, men kanalnettet med luftteknisk utstyr tilpasses nye romløsninger. Balansert ventilasjonsanlegg med mekanisk tilluft og avtrekk. Aggregatet bestående av spjeld, filtre, varmegjenvinner, varmebatteri, vifter. Kapasitet ca m3/h. Fordelingskanaler for tilluft og avtrekk tilpasses og søkes lagt over himlinger i rommene. System 3610 : Bygg D. 1. og 2.etasje østfløy. Eksisterende ventilasjonsaggregat beholdes uforandret i teknisk rom på loft, men kanalnettet med luftteknisk utstyr tilpasses nye romløsninger. Balansert ventilasjonsanlegg med mekanisk tilluft og avtrekk. Aggregatet bestående av spjeld, filtre, varmegjenvinner, varmebatteri, vifter. Kapasitet ca m3/h. Fordelingskanaler for tilluft og avtrekk tilpasses og søkes lagt over himlinger i rommene Forprosjekt Side 21

22 AS PlanConsult VVS Rådgivende ingeniører MRIF I tillegg til ovennevnte hovedanlegg vil bygget få en del mindre separate anlegg som følgende: Tekniske rom, heis. Lakk-/malingsrom. Naturfagrom (kjemikalieskap). Sløyd (sentralavsug fra maskiner) Skolekjøkken (separatavsug over kjøkkenhetter) 363 Ventilasjonsprinsipp. For hele bygget gjelder at det vil bli benyttet omrøringsventilasjon, med tilførsel fra tak/vegg og avtrekk i tak/vegg. 37. LUFTKJØLEANLEGG. 371 Generelt. Det er ikke medregnet noen form for mekaniske luftkjøleinstallasjoner i bygget. Via automatiseringsanleggene vil imidlertid uteluftens kjølekapasitet bli utnyttet. Imidlertid er de nye aggregatene forberedt for senere installasjon av kjøleanlegg om det skulle vise seg å være nødvendig for enkelte deler av skolen. 38. Bygningsmessige hjelpearbeider VVS. 381 Generelt. Her inngår nødvendige arbeider i forbindelse med utsparinger i vegger, gulv, tak, fundamenter, innvendige grøftearbeider m.m. som er nødvendig for installasjon av de VVS tekniske anlegg. 56 Automatiseringsanlegg. 561 Generelt. Med hensyn til automatiseringsanlegg vil alle nye varme- og ventilasjonsanlegg bli installert med automatikkanlegg og med styretavler. Eksisterende ventilasjonsanlegg vil bli bibeholdt sine anlegg. I utgangspunktet for de nye VVS tekniske anlegg vil disse bli styrt i prinsipp som følgende: Varmeanlegg: Hvert enkelt rom styres av individuelle romfølere. Ventilasjonsanlegg: Luftmengder som fortrinnsvis behovsstyres til hvert enkelt rom. Eksisterende automatikkanlegg for de eksisterende aggregater vil bli søkt lagt inn på det nye SD-anlegget. 73. UTENDØRS VVS ANLEGG. 731 Generelt. Det finnes ikke tegninger over de eksisterende utvendige vann- og avløpsanlegg og dette gjør det meget vanskelig å vite eksakt hvor disse er forlagt. Imidlertid er det inkludert nye vann- og avløpsledninger fra alle bygg på skoleområdet og disse føres til kommunale ledninger og tilkobles disse. I følge vaktmester er det også sannsynligvis fortsatt noen septiktanker på området, men det er uviss om disse er fortsatt i bruk. Vi forutsetter at disse settes ut av drift om en finner at noen er fortsatt i bruk, da alt avløp skal gå til kommunale ledninger som igjen går til kommunalt renseanlegg. I tillegg er det for utendørs VVS anlegg inkludert følgende anlegg: 732 Spillvannsavløp. Det er inkludert nye spillvannsledninger fra alle bygg som føres til kommunal ledning i veg Forprosjekt Side 22

23 AS PlanConsult VVS Rådgivende ingeniører MRIF Rørkvalitet: PP rør. 733 Overvannsavløp. Det er inkludert nye overvannsledninger fra alle bygg som føres til kommunal ledning i veg. Takvann samt overvann fra nye slukkummer tilknyttes ny overvannsledning. Det er også inkludert avvanning av ny parkeringsplass vest for skolen. Rørkvalitet: PP rør. 734 Vannforsyning. Det er forutsatt at eksisterende vannledning for forbruksvann til skolen settes ut av drift og at det legges inn ny vannledning. Vannledningen tilkobles kommunal vannledning i ny kum og føres inn i eksisterende fyrrom. Det vil bli installert ny hydrant vest for bygget. Rørkvalitet: PVC trykkrør, NT 10 og PEH trykkrør, NT Grøftearbeider. Nødvendige grøftearbeider for alle utvendige ledninger er inkludert. AS PlanConsult VVS Torbjørn Landsem/sign Prosjektansvarlig MRIF Forprosjekt Side 23

24 RÅDGIVENDE INGENIØR ELEKTRO Stokkamyrveien 13,4313 Sandnes Tlf: , Faks: E-post: G.) TEKNISK BESKRIVELSE RÅDGIVENDE INGENIØR ELEKTRO Generelt om el-anlegget I den etterfølgende tekst er det beskrevet de el-arbeider som vi mener må være med for å få et godt og funksjonelt anlegg. Det er tatt utgangspunkt i foreliggende tegninger fra Espen Aursand arkitektkontor datert All gammel installasjon fjernes i bygg med unntak av Svømmehall. Driftsspenningen for bygningsmassen er i dag 230V, så denne vil ikke bli berørt i forbindelse med prosjektet. Det vil legges nye 5-leder stigerkabler. Dagens trafoer er på 500kVA og 315kVA og har en driftsspenning på 230V. I forbindelse med at en nå går over til oppvarming som ikke er elektrisk vurderes dagens inntak til å være stort nok. Det opprettes kontakt med Dalane Energi for å se om de ønsker å skifte trafo til 400V. Eventuelt anleggsbidrag fra Dalane Energi i denne forbindelse er ikke medtatt, men gitt som anslått tilleggspris da det fremdeles er usikkert om dette blir utført. 1.0 RIGG OG DRIFT I kostnadskalkylen er tatt med kostnader for drift av el-entreprenørens arbeider på byggeplass. Det er også tatt med et midlertidig anlegg for provisorisk ganglys med uttak for håndverktøy og byggoppvarming til 10 C0. Det er ikke medtatt kostnader for den provisoriske driften av skolen under ombyggingsfasen. Provisorisk hovedtavle forutsettes at ligger under betongentreprenør. Provisoriske underfordelinger ligger under el.entreprenør. 121 HJELPEARBEIDER Hjelpearbeider for elektro er fordelt på den enkelte entreprise. (Se kalkyle). 4.0 ELKRAFT 411 FØRINGSVEIER (kabelbaner og kanaler) For fremføring av kabler skal det enkelte steder legges kabelstige og el-kanaler. Det er medregnet stiger i noe av korridorene, bakrom, kulvert under bygg og teknisk rom. I arbeidsrom/grupperom, samt undervisningsrommene installeres plastkanaler på vegg for fremføring av kabler for sterkstrøm, data og telefonanlegg. Når rommøblering er fastlagt vil det tas en ny vurdering på om man skal bruke nedføring i hjørner eller kanaler under vindu. Ved felles føringer for elkraft og tele skal krav i NEK-EN følges. Installasjonene skal ha prefabrikerte skjøter, hjørner, endeavslutninger etc. Side 24